NO319921B1 - Forbindelseselement for a forbinde minst to trekonstruksjonsdeler og skjotplate - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et forbindelseselement med en i det vesentlige stavformet stamme for å forbinde minst to trekonstruksjonsdeler og minst en skjøtplate som spesielt kan settes inn i en eller flere slisser i trekonstruksjonsdelene og som foretrukket består av metall.

Ved fagverk- eller rammekonstruksjoner forbindes de anvendte trekonstruksjonsdeler som regel ved hjelp av skjøtplater fremstilt av metall. Skjøtplatene settes inn i slisser på midten av endene av trekonstruksjonsdelene. I trekonstruksjonsdelene og skjøtplatene er det i overensstemmende anordning anbrakt boringer hvori det vanligvis innsettes stavtapper. Disse stavtapper av metall fikserer skjøtplaten i den angjeldende trekonstruksjonsdel. Dermed er det sikret at stavtappen kan overføre de normert foreskrevne krefter mellom trekonstruksjonsdelene og skjøt-platen og for at det kan tilveiebringes en så stiv forbindelse som mulig og som kan hindre gjensidig forskyvning må boringene både i trekonstruksjonsdelene og i skjøt-platen være utført forholdsvis nøyaktig avstemt r forhold til hverandre og passe til hverandre.

Da det her anvendes to forskjellige materialer, nemlig på den ene side trevirke og på den annen side skjøtplaten av metall, resulterer ved fremstilling av boringene spesielle problemer. Som regel ble det tidligere vanligvis først boret hullene i trekonstruksjonsdelene for å overholde bortoleransene. Deretter innsettes skjøtplaten i slissen i trekonstruksjonsdelene hvoretter boringene i skjøtplaten fremstilles, slik at de da dannede boringer i trekonstruksjonsdelene på en måte danner en slags borlære. Deretter fremstilles med et tilsvarende bor boringene i skjøtplaten og stavtappene slås inn for gjensidig forbindelse av trekonstruksjonsdelene og skjøtplaten. Denne arbeidsmåte er på den ene side meget omstendelig og på den annen side kan det dermed ikke oppnås noen stiv og bæredyktig forbindelse, da pasningsnøyaktigheten ikke er optimal.

Det er også kjent en arbeidsmåte hvor først boringene i skjøtplaten fremstilles. Denne skjøtplate anvendes så som sjablon for boring av hullene i trekonstruksjonsdelene. Da i et slikt tilfelle den endelige stilling av skjøtplaten i forhold til boreprosessen er aksialt forskjøvet kan det også her komme til tilsvarende unøyaktigheter, slik at måletoleransene ikke ubetinget kan overholdes. Videre er også denne arbeidsmåte meget omstendelig og tidkrevende.

Etter en ytterligere kjent metode (DE-C 43 15 101) innsettes først skjøtplaten i den tilsvarende sliss i trekonstruksjonsdelen. I denne i den riktige stilling innsatte tilstand fremstilles ved hjelp av en boranordning boringene tvers gjennom trekonstruksjonsdelene og skjøtplaten. For dette anvendes et slags trinnborfor å kunne ta hensyn til de forskjellige forhold ved boring i tre og i metall. Etter at boringen er dannet kan tilsvarende stavtappen slås inn.

Også ved en slik kjent utforming er det nødvendig med en spesiell holder for boranordningen, da det her også må påses at skjøtplaten som er innført i en tilsvarende sliss i trekonstruksjonsdelen ikke kan forskyve seg.

Nettopp ved et arbeid på selve byggeplassen resulterer ved en slik anordning problemer på grunn av at anvendelsen er forbundet med særlig store og uhåndterlige innretninger på bygget med omstendelig håndtering. Dertil kommer at det ikke over alt forekommer en tilgjengelighet til en slik borinnretning.

Videre er det blitt kjent et forbindelseselement for dekkede bjelketilslutninger (DE-A-41 24 553), hvormed nøyaktige måle- og borarbeider skal unngås. For forbindelse mellom trekonstruksjonsdelen og skjøtplaten innslåes spikre uten at det på forhånd fremstilles boringer. For dette behøves imidlertid en helt spesiell konstruksjon av skjøtplaten for overhodet å muliggjøre at skjøtplaten gjennomtrenges av spikerne. Det må altså sørges for at det område av skjøtplaten hvor spikerne drives gjennom derfor består av tynnplateblikk. For å ta hensyn til dette spesielle område kommer i tillegg faren for at spikerne bøyer seg, eller at det kommer til en oppsprekking og derfor anvendes slike skjøtplater som regel på frontsiden av trekonstruksjonsdelen

DE-A1-3828 446 omtaler en fremgangsmåte for å forbinde trekonstruksjoner. Det er blant annet fra DE-A1-38 28 446 kjent en rekke borskruer som fremviser en

borspiss og en stamme med gjenge. Ved slike borskruer er det alltid tilstede en tilsvarende lang gjenge og alltid anordnet at bordiameteren er større enn kjernediameteren av stammen i gjengeområdet. Borskruer er imidlertid helt generelt uegnet da det allerede ved boreprosessen ville foreligge en mating tilsvarende gjengestigningen. Net-

topp dette er imidlertid ikke tenkelig ved gjennomboring av forholdsvis tykke skjøte-plater.

Den foreliggende oppfinnelse har derfor til oppgave å tilveiebringe et forbindelseselement av den til å begynne med nevnte type hvormed det er mulig med en pasningsnøyaktig forbindelse med trekonstruksjonsdeler og skjøtplater og da med en enkel håndtering ved enhver type av trekonstruksjonsdeler og skjøtplater.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at den stavformede stamme i det minste ved sin ene ende fremviser en bordel og ved sin andre ende et verktøyangrepssted, idet diameteren av stammen i det minste over et eller flere delområder av sin lengde i det minste tilnærmet tilsvarer bordiameteren av bordelen, og at det på stammen på den ende som ligger motsatt bordelen er tildannet midler for aksial forskyvningssikring i innsatt tilstand.

Ved hjelp av oppfinnelsen kan boringen i det minste i skjøtplaten og eventuelt i skjøtplaten såvel som i trekonstruksjonsdelen fremstilles i et arbeidstrinn, og da ved hjelp av det stavformede forbindelseselement som til slutt bevirker den endelige forbindelse av skjøtplate og trekonstruksjonsdel i denne boring. Da forbindelseselementet dermed fremstilles i et arbeidstrinn fremstiller boringen i skjøtplaten og samtidig danner forbindelsen mellom disse to deler er det alltid gitt en pasningsnøyaktig over-ensstemmelse mellom boringene i skjøtplaten og i trekonstruksjonsdelen. Derved resulterer en nøyaktig og forskyvningsfri forbindelse mellom skjøtplaten og trekonstruksjonsdelen. Derved er det i og for seg likegyldig om det ved anordning av flere parallelt til hverandre innsettbare forbindesleselementer at disse nå er nøyaktig rettet parallelt til hverandre eller inneslutter en spiss vinkel med hverandre. Hvert forbindelseselement for seg danner i nøyaktig pasning og anordning en optimal fastset-telse mellom trekonstruksjonsdelene og skjøtplaten.

Forbindelseselementet holdes sikkert i boringen i skjøtplaten og/eller i trekonstruksjonsdelen formtilpassét og riktig dimensjonstilpasset mot aksial forskyvning. Nettopp ved hjelp av de spon som dannes ved borprosessen frembringes en ytterligere kompakt forbindelse mellom forbindelseselementet og skjøtplaten henholdsvis trekonstruksjonsdelen, slik at det alene ved innskruingen av forbindelseselementet kan frembringes en formtilpassét og/eller riktig dimensjonstilpasset sikring mot en aksial forskyvning av dette. For å bevirke en formtilpassét og/eller riktig dimensjonstilpasset og bestandig fastholding er imidlertid selvfølgelig også andre midler i tillegg anvendbare.

Ved anvendelse av forbindelseselementet ifølge oppfinnelsen er det også mulig å skyve en trekonstruksjonsdel med på forhånd fremstilte boringer og en skjøtplate inn i hverandre henholdsvis å feste disse til hverandre, idet et forbindelseselementet innføres i den forhåndsfremstilte boring i trekonstruksjonsdelen og deretter selv fremstiller boringen i skjøtplaten. På denne måte er det mulig å anvende allerede fabrikk-fremstilte boringer som en slags lære for den senere gjennomførte gjennomboring av skjøtplaten. Også ved en slik prosedyre fremstilles boringen i selve skjøtplaten av forbindelseselementet, som da også bevirker den gjensidige forbindelse mellom trekonstruksjonsdelen og skjøtplaten. Likeledes er det i dette tilfelle gitt en nøyaktig pasning mellom boringene i trekonstruksjonsdelen og i skjøtplaten, slik at forbindelseselementet forbinder trekonstruksjonsdelen og skjøtplaten med hverandre i en fast forbindelse.

Forbindelseselementet må heller ikke fullstendig gjennomtrenge trekonstruksjonsdelen. Innskruingsprosessen for forbindelseselementet kan altså avsluttes før det er fremstilt en gjennomgående boring. Derved blir typen av den gjensidige forbindelse ikke synlig på den ene side av trekonstruksjonsdelen. Dermed kan forbindelsen av estetiske grunner holdes skjult henholdsvis usynlig på en side av trekonstruksjonsdelen. Av styrkegrunner er det ikke nødvendig med en gjennomgående boring for forbindelsen, da det ville være tilstrekkelig at forbindelseselementet på begge sider av skjøtplaten rager en viss strekning inn i trekonstruksjonsdelen.

Ved disse forhåndsregler ifølge oppfinnelsen frembringes et forbindelseselement som på spesiell måte er egnete for dette helt spesielle anvendelsesformål. For fastsetting av forbindelsesblikk e.l., som er anordnet på overflaten av trekonstruksjonsdeler, anvendes allerede tidligere skruer. Ved trekonstruksjoner i seg selv og spesielt ved den gjensidige fastsetting av trekonstruksjonsdeler og skjøtplater ble det hittil ikke anvendt selvborende forbindelseselementer. Nettopp ved den her konkret anførte løsning betyr imidlertid tildannelsen av et forbindelseselement som en type stavformet stamme med en tilsvarende bordel et vesentlig fremskritt. Med et slikt forbindelseselement kan den nødvendige boring fremstilles i et arbeidstrinn. Ytterligere står da også samtidig forbindelseselementet til disposisjon, som da i denne boring tjener til forbindelse mellom skjøtplaten og trekonstruksjonsdelen. Ytterligere mulig-gjøres med et slikt forbindelseselement en nøyaktig og tverrforskyvningsfri gjensidig fiksering. Med en tilsvarende utformet bordel kan det på optimal måte både i trekonstruksjonsdelen som også i metallskjøtplaten fremstilles en forskriftsmessig boring.

Det er kjent en rekke borskruer (blant annet fra DE-A-38 28 446), som fremviser en borspiss og en stamme med gjenge. Ved slike borskruer foreligger alltid en tilsvarende lang gjenge og det er alltid anordnet at bordiameteren er større enn kjernediameteren på stammen i gjengeområdet. Borskruer er imidlertid for dette her fo-rekommende formål helt generelt uegnet, da det allerede ved borprosessen ville foreligge en matehastighet tilsvarende gjengestigningen. Nettopp dette er imidlertid ikke tenkelig ved gjennomboring av forholdsvis tykke skjøtplater.

Videre foreslås det at det på bordelen og eventuelt på et avsnitt av den stavformede stamme som slutter seg til bordelen tildannes en eller flere sponspor. Ved hjelp av slike sponspor tilveiebringes den mulighet at løsnet materialet som dannes ved borprosessen transporteres og opptas. Derved gis ikke noe behov for at sponene bringes ut i det fri, idet det er tilstrekkelig når de fremstilte spon opptas i sponsporene i fortettet form. Det er ved dette også likegyldig om en eller annen metallspon graver seg inn i boringsveggen i trekonstruksjonsdelen, da dette ikke har noen innvirkning på den endelige pasning. Forbindelseselementet som selv frembringer boringen forblir jo til slutt i denne fremstilte boring.

Ved en utførelsesvariant foreslås det at det i tilslutning til bordelen ansluttes et avsnitt med i forhold til bordelen redusert diameter. Derved tilveiebringes i det område som umiddelbart slutter seg til bordelen en større opptagningsmulighet for bor-sponene.

Ved en spesiell utførelsesform for oppfinnelsen anordnes at det på den stavformede stamme tildannes et ytterligere boravsnitt forskjøvet til bordelen i forhold til den første bordel forstørret bordiameter. Derved kan fremstillingen av boringen og mengden av resulterende spon oppdeles i to i det samme arbeidstrinn på hverandre følgende borprosesser. Allerede ved tilsvarende tykkere forbindelseselementer er dette fordelaktig.

For å frembringe en særlig stor opptakskapasitet for de resulterende borspon foreslås det at ett eller flere borspon føres langs en større del av lengden eller over hele lengden av den stavformede stamme.

En ytterligere utførelsesvariant går ut på at det i det minste på et delområde av lengden av den stavformede stamme anordnes en gjenge eller en gjengelignende tildannelse. Ved dette oppnås en ytterligere spesiell sikring mot en aksial forskyvning av forbindelseselementet, slik at forbindelseselementet etter den endelige fastskruing også ved en eventuell krymping i området for trekonstruksjonsdelen ikke kan løsne.

Ved andre mulige utførelsesformer i denne sammenheng foreslås det at det i det minste på et delområde av lengden av den stavformede stamme anbringes en oppruet overflate, en rifling e.l. eller at det tildannes forhøyelser henholdsvis fordypninger. Også på denne måte og vis kan det tilveiebringes en dreiningsforskyvnings-sikring for forbindelseselementet som hindrer en uttreden av forbindelseselementet fra den fremstilte boring etter den endelige fastskruing.

For en optimal avslutning av den begynnende boring og en tilsvarende fortet-ting av trevirket i dette området foreslås det at den ende av den stavformede stamme som vender bort fra bordelen er utført stumpkjegleformet utvidet. En slik stumpkjegleformet utvidelse kan selvfølgelig også anvendes for tilsvarende forhøyelse av dreiemomentet. På denne måte kan det også skje en dreiemomentavhengig utkopling av den videre innskruingsprosess.

En ytterligere utførelsesform tilsikter at det på det avsnitt av den stavformede stamme som følger etter avsnittet med redusert diameter med i det minste tilnærmet tilpasset bordiameter er tildannet ett eller flere sponspor. Dermed er det ikke bare direkte etter bordelen tilveiebrakt et forstørret ringrom for opptak av spon, men det er også i tilslutning dertil ytterligere tilstede sponspor, som kan oppta bormateriale uten at sponsporene allerede utgår umiddelbart fra selve bordelen. Derved er det også på særlig måte tilveiebrakt at dreiemomentet på forbindelseselementet som skal skrues inn ikke forhøyes for sterkt ved en tilsvarende stor opptreden av borspon.

Ved en spesiell anvendelsestype av forbindelseselementet ifølge oppfinnelsen er det av spesiell fordel når verktøyangrepsstedet tildannes som indre angrepssted. Som en type indre angrepssted kan det derved ikke bare betraktes et spesielt tildannet indre angrepssted, men også en type skruespor. Det er derved på enkel måte mulig at også den ende av forbindelseselementet som drives kan skrues inn under overflaten av trekonstruksjonsdelen.

Innenfor rammen av oppfinnelsen er det imidlertid også mulig at verktøyan-grepsstedet tildannes som utvendig angrepssted, idet det i et slikt tilfelle kunne anordnes f.eks. en utvendig sekskant. Da dette utvendige angrepssted spesielt ved en forsenkning av forbindelseselementet må utformes med tilsvarende mindre tverrsnitt avhenger muligheten for anvendelse av utvendige angrepssteder av det dreiemo-ment som skal overføres.

Ved en spesiell utførelsesform av forbindelseselementet, og da særlig når det er nødvendig med en tilsvarende større diameter av forbindelseselementet, foreslås det at det på det videre boravsnitt med i forhold til den første bordel forstørret bordiameter på den stavformede stamme følger et i det vesentlige sylindrisk avsnitt med i forhold til det videre boravsnitt litt mindre diameter. Selv om dette videre boravsnitt frembringer en litt større boring blir den derpå følgende stavformede stamme både i skjøtplaten som også i trekonstruksjonsdelen holdt fast i en utmerket pasning. Det kan likevel garanteres at dreiemomentet ved en eventuell nullklaring forhøyes for sterkt. Dermed garanteres en tilsvarende utligning mellom det nødvendige dreiemo-ment for gjennomføring av boringen og for fremmatingen av forbindelseselementet og den nødvendige pasning mellom boringene.

Ved en utførelsesform av forbindelseselementet blir ett eller flere sponspor anordnet med skruelinjeformet forløp. I dette tilfelle blir de dannede borspon praktisk som ved et spiralbor transportert i de skruelinjeformet forløpende sponspor i retning mot drivenden av forbindelseselementet. Derved sikres at sponsporene til endelig fastskruing av forbindelseselementet praktisk fylles med borspon, slik at et i det vesentlige gjennomgående sylindrisk forbindelseselement med totalt overflateanlegg mot veggen i borehullet frembringes.

innenfor oppfinnelsens ramme er det imidlertid også tenkelig at ett eller flere sponspor anordnes akseparallelt forløpende. Transportvirkningen for sponene i slike sponspor er til tross for inndreiningsprosessen av forbindelseselementet praktisk ikke lenger tilstede, slik at sponspor ved en slik anordning alene oppfylles ved hjelp av de i aksial retning etterpressende borspon.

Ytterligere trekk og fordeler ifølge oppfinnelsen beskrives nærmere i det føl-gende ved hjelp av tegningene hvori: Fig. 1 viser en forbindelse mellom to trekonstruksjonsdeler ved hjelp av en skjøtplate med delene rykket fra hverandre, idet også de forbindelseselementer som anvendes er vist; Fig. 2 viser en utførelsesform av en forbindelse mellom trekonstruksjonsdeler med en spesiell type skjøtplate; Fig. 3 viser et oppriss av et spesielt forbindelseselement ifølge det som er vist i fig. 1; Fig. 4 til fig. 9 viser forskjellige utførelsesvarianter av forbindelser mellom trekonstruksjonsdeler og en skjøtplate, idet det delvis også er anvendt forskjellige konst-ruksjoner av forbindelseselementer; og Fig. 10 og 11 viser to utførelsesformer for forbindelse mellom to trekonstruksjonsdeler som slutter seg til hverandre ved sine buttender, med tilsvarende utformede skjøtplater.

Ved den foreliggende oppfinnelse dreier det seg altså om en fremgangsmåte og et tilsvarende forbindelseselement 1 for forbindelse mellom minst to trekonstruksjonsdeler 2 og 3. Ved illustrasjonen i fig. 1 anvendes for dette formål en skjøtplate 4 som er forsynt med en på tvers dertil liggende fotdel 5. Fotdelen 5 er ut-styrt med tilsvarende boringer 6, hvori det kan innsettes skruer 7. Skjøtplaten 4 skrues derved ved hjelp av fotdelen 5 til butt anlegg på trekonstruksjonsdelen 2. Nå støter trekonstruksjonsdelen 3 med sin buttende, d.v.s. med sin fri ende mot trekonstruksjonsdelen 2.1 trekonstruksjonsdelen 3 er det tildannet en spiss 8 hvori skjøtplaten 4 kan skyves inn. I prinsippet ville det også kunne tenkes at skjøtplaten 4 ble tilordnet liggende utenpå enden av trekonstruksjonsdelen 3, men på grunn av den bedre kraftoverføring og kraftfordeling er det fordelaktig med en omtrent sentrisk anordning av skjøtplaten 4 i en sliss 8 på trekonstruksjonsdelen 3. Etter innskyving av skjøtplaten 4 i slissen 8 er trekonstruksjonsdelene 2 og 3 anordnet innrettet i forhold til hverandre i deres bestemte stilling, slik at den gjensidige fastsetting mellom skjøt-platen 4 og trekonstruksjonsdelen 3 nå kan skje. For dette formål blir det anvendt forbindelseselement 1 som innsettes i det fulle materiale av trekonstruksjonsdelen 3 og skjøtplaten 4. Forbindelseselementet fremstilles selv den angjeldende boring 9 i skjøtplaten 4 og eventuelt også i selve trekonstruksjonsdelen 3 og tjener deretter umiddelbart som forbindelseselement som forblir i den selv fremstilte boring 9.

Det er i denne sammenheng også mulig at et slikt forbindelseselement 1 ikke gjennomtrenger trekonstruksjonsdelen 3 fullstendig, altså at det ikke, fullstendig med sin ene ende støter gjennom trekonstruksjonsdelen 3. Dette kan av estetiske grunner være av fordel, men er imidlertid også da fordelaktig når man f.eks. ved anvendelse av forbindelseselementene og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i våtrom ikke vil frilegge en f.eks. av karbonstål bestående bordel 11 av forbindelseselementet 1.

Ifølge en litt annen metode er det også mulig at trekonstruksjonsdelen 3 allerede i fabrikken forsynes med boringer, idet da den enda ikke med boringer forsynte skjøtplate 4 innskyves i slissen 8. De på forhånd dannede boringer 9 danner i dette tilfelle praktisk en type borlære hvori forbindelseselementene 1 skyves inn. Forbindelseselementene 1 ville da bare måtte danne boringen i skjøtplaten 4 og deretter straks settes inn som tilsvarende forbindelseselementer mellom skjøtplaten 4 og trekonstruksjonsdelen 3.

Nettopp ved anvendelsen av et selvborende forbindelseselement kan det ved forbindelse mellom minst to trekonstruksjonsdeler ved hjelp av en skjøtplate oppnås et vesentlig fremskritt, som ikke bare resulterer i en enklere og hurtigere håndtering, men også virker til at hvert anvendt forbindelseselement innsettes nøyaktig passende og dermed tilveiebringes en optimal kraftoverføring uten tverrforskyvningsmulighet. Ved spesiell utforming av forbindelseselementet kan diameteren av den boring som skal fremstilles avstemmes nøyaktig til diameteren av forbindelseselementet, slik at det fremstilles en så optimal pasning som mulig.

Forbindelseselementet 1 som anvendes ifølge oppfinnelsen består ved utfø-relsene ifølge fig. 1 og 3 i det vesentlig av en stavformet stamme 10 som ved sin ene ende fremviser en bordel 11 og ved sin andre ende et verktøyangrepssted 12 i form av et indre angrepssted. Diameteren D2 på stammen 10 er over minst ett eller flere delområder av sin lengde utført i det minste tilnærmet bordiameteren D1 av bordelen 11 og må ved den endelige stilling av forbindelseselementet 1 foreligge i området for skjøtplaten 4 og i de så nær som mulig derpå følgende områder av trekonstruksjonsdelen 3.1 det minste der hvor det ved forbindelsen mellom skjøtplaten 4 og trekonstruksjonsdelen 3 opptrer de største skjærkrefter må det foreligge en tilsvarende pasning mellom den fremstilte boring 9 og stammen 10.

På selve bordelen 11 er det selvfølgelig anordnet tilsvarende sponspor. Ved forbindelseselementet 1 ifølge oppfinnelsen er det imidlertid i det minste ved utførel-sen ifølge fig. 1 og 3, på det område av stammen 10 som slutter seg til bordelen 1 tildannet et eller flere sponspor 13. Disse sponspor 13 forløper ved den viste utførel-se skruelinjeformet noe som spesielt imøtekommer materialtransporten for de løsrev-ne borspon. Det løsrevne materiale skal jo ikke ubetinget føres ut i det fri, men skal etter forholdene i tilsvarende fortettet form opptas i selve boringen, henholdsvis i tilsvarende utsparinger av forbindelseselementet 1. Det er i denne sammenheng også mulig at ett eller flere sponspor anordnes akseparallelt forløpende. Disse sponspor fylles da ikke ved dreiningen ved boringen stadig med det materiale som etterskyves, men opptar de spon som hefter til boringsveggen henholdsvis fylles med de spon som deretter aksialt ettertrykkes.

Hensiktsmessig fører sponsporene 13 over en stor del av lengden eller over hele lengden av den stavformede stamme 10, men i det minste så langt som stammen fremviser diameteren D2. Alt etter de spon som dannes fra boreprosessen kan sponsporene naturlig også utføres tilsvarende kortere.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 1 og 3 er det i tillegg anordnet at det umiddelbart til bordelen 11 slutter seg til et avsnitt 14 med de i forhold til bordelen 11 redusert diameter D3. Ved hjelp av denne konstruksjon frembringes umiddelbart etter bordelen 11 et tilleggs-ringrom for opptakning av borspon. Avsnittet 14 må bare fremvise en slik diameter D3 for å kunne overføre dreiemomentet for boreprosessen. For over-føringen av krefter mellom skjøtplaten 4 og trekonstruksjonsdelen 3 har dette avsnitt 14 imidlertid ikke lenger noen innvirkning, da dette avsnitt ligger langt utenfor den i slissen 8 innsatte skjøtplate 4.

På grunn av avsnittet 14 med redusert diameter og som følger etter bordelen 11 er det med diameteren D2 utstyrte avsnitt av den stavformede stamme 10 utført begynnende med tilsvarende avstand fra bordelen 11. Spesielt for fremstilling av en optimal passing er bordiameteren D1 av bordelen 11 omtrent tilpasset diameteren D2 av stammen 10. Avsnittet på stammen 10 med diameteren D2 er ved den viste utfø-relse over sin hele lengde forsynt med de skruelinjeformede forløpende sponspor 13. Nettopp ved en slik utførelse kan det ved det i området for avsnittet 14 frembrakte ringrom og ved hjelp av de dertil tilsluttende sponspor 13 tilveiebringes et forholdsvis stort rom for opptakning av borspon.

På den enden av forbindelseselementet 1 som ligger motsatt bordelen 11 er det tildannet en gjenge 15 som ved boreprosessen praktisk griper inn i den fremstilte boring 9 i de siste dreiebevegelser. Denne gjenge 15 bevirker en aksial sikring av forbindelseselementet 1, slik at dette også når det ikke direkte er utsatt for tilsvarende skjærkrefter eller når det kommer til krympinger i området for trekonstruksjonsdelen 3 ikke av seg selv kan tre ut av den fremstilte boring 9.1 stedet for en gjenge 15 kan det også anordnes andre gjengelignende tildannelser idet det også kan tenkes å anordne flere, rundtomkringløpende og parallelt med hverandre forløpende ribber, som f.eks. er tildannet sagtannformet i tverrsnitt. Det dreier seg her enkelt om å tilveiebringe en ytterligere mulighet for sikkert å holde forbindelseselementet 1 fast i sin akseretning mot forskyvning.

En ytterligere utførelsesvariant i denne sammenheng kunne være at det ble anordnet en oppruet overflate, en rifling e.l. eller også at det ble tildannet slike for-høyelser henholdsvis fordypninger. Ved alle disse utførelser hindres en selvstendig utdreining henholdsvis en selvstendig aksial forskyvning av forbindelseselementet.

Ved utførelsen ifølge fig. 1 og andre viste utførelsesformer er det illustrert en tilsvarende sliss 8 over den totale høyde henholdsvis tykkelse av trekonstruksjonsdelen 3 med gjennomgående utførelse. Selvfølgelig er det også tenkelig med en utfø-relse hvor denne sliss 8 sett i sitt plan ikke er utført gjennomgående, men praktisk er utarbeidet som i tverrsnitt firkantet hull på buttenden av trekonstruksjonsdelen 3, hvori skjøtplaten 4 skyves inn. I dette tilfelle kan bare det innsatte forbindelseselement 1 ses på trekonstruksjonsdelen 3, ved at det her skjedde en forbindelse med en skjøtplate og da på grunn av at slissen 8 og dermed anordningen av skjøtplaten 4 ikke lenger kan ses fra utsiden.

Ved den i fig. 2 viste konstruksjon forbindes trekonstruksjonsdeler 17, 18 og 19 med hverandre ved hjelp av skjøtplater 4 i vesentlig V-form. På denne måte kan det fremstilles et slags fagverk av tre, idet det for gjensidig forbindelse anvendes skjøtplater 4 og forbindelseselementer 1. Også her er det på endene av trekonstruksjonsdelene 18 og 19 tildannet slisser 8 hvori skjøtplatene 4 kan innskyves. I trekonstruksjonsdelen 17 er det likeledes tildannet slisser 8, hvori et slags mellom-stykke for de to i en spiss vinkel til hverandre rettede skjøtplater 4 innføyes. Ved direkte anvendelse av forbindelseselementene 1 frembringes både i trekonstruksjonsdelene 17,18 og 19 såvel som også i skjøtplatene 4 boringer 9 og dermed fremskaf-fes samtidig den pasningsnøyaktige forbindelse. Selvfølgelig kan det også ved en slik anordning sørges for at boringene 9 allerede på fabrikken fremstilles i trekonstruksjonsdelene 17,18 og 19, idet da ytterligere bare boringene i skjøtplatene 4 må frembringes ved hjelp av forbindelseselementene ifølge oppfinnelsen. Ved en slik utførelse må bordelen 11 på forbindelseselementet 1 ifølge oppfinnelsen da gjennomtrenge to med avstand fra hverandre anordnede skjøtplater 4. Derfor er det av spesiell betydning at forbindelseselementene og boringene avstemmes nøyaktig til hverandre, noe som da bare kan skje ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse, d.v.s. nå forbindelseselementet selv borer det hull hvori det passende skal besørge kraftoverføringen.

I fig. 4 er praktisk vist et snitt gjennom en utforming som ville foreligge ved den ferdige forbindelse av utførelsen ifølge fig. 1. Her ses også at lengden av det totale forbindelseselement 1 må være utformet lik eller kortere enn tykkelsen av trekonstruksjonsdelen 3 målt i akseretningen av forbindelseselementet 1. Det kan også ses at ved hjelp av den reduserte diameter av avsnittet 14 og de i stammen 10 i tillegg tildannede sponspor 13 tilveiebringes forholdsvis mye rom for opptakning av borspon ene. Hvis forbindelseselementet 1 skulle utformes kortere må det påses at bordelen 11 allerede har gjennomboret skjøtplaten 4 før gjengen 15 anordnet på den bakre ende av forbindelseselementet 1 trenger inn i boringen. Ved den meget lille fremmating ved boring i skjøtplaten 4 ville inngrepet som besørger tilbakeholdingen i gjengeområdet ødelegges, da trevirket i området for boringsveggen ville bli fullstendig utrevet.

Utformingen ifølge fig. 5 viser at det med aksial avstand forskjøvet fra bordelen 11 er anordnet et ytterligere boravsnitt 20 som i forhold til den første bordel 11 fremviser forstørret bordiameter. Derved kan boringen som skal fremstilles bores opp trinnvis, idet en slik utforming nettopp da er fornuftig når et forbindelseselement med større diameter D4 skal innsettes. Etter boravsnittet 20 følger også her en stavformet stamme 10 med diameter D4, idet diameteren D4 av stammen 10 da kan være tildannet bare noe mindre enn bordiameteren a<y> boravsnittet 20. En slik foranstaltning bevirker at hullfriksjonen mellom forbindelseselementet 1 og boringen 9 ikke blir for stor, slik at boreprosessen kan avsluttes til endelig fastskruing av forbindelseselementet uten for sterk forhøyelse av dreiemomentet. Innenfor rammen av oppfinnelsen er det tenkelig at det anordnes mer enn to trinn med forskjellig diameter på bo-ravsnittene, noe som kan gjøres avhengig av den tilsvarende diameter D4 på stammen 10.

Fra fig. 6 til 8.kan det ses at helt forskjellige utførelsesvarianter av forbindelseselementer kan settes inn og at i diameter reduserte avsnitt 14, sponspor 13 og andre utførelsesformer kan kombineres på tilsvarende måte med hverandre. Ved ut-førelsene ifølge fig. 6 til 8 er det i tillegg anordnet at på den ende av stammen 10 som vender bort fra bordelen 11 er det tildannet en stumpkjegleformet utvidelse 21. Her blir i endeområdet boringsveggen ytterligere tilsvarende fortettet hvorved en ut-frynsing av tilsvarende spon på overflaten av trekonstruksjonsdelen 3 hindres. Også ved disse anordninger er det anordnet et verktøyangrepssted 12 i form av et indre angrepssted, idet et slikt indre angrepssted også kan utformes som en slags sliss for en skrutrekker.

Ved utførelsen ifølge fig. 9 er det anordnet et verktøyangrepssted 16 i form av et utvendig angrepssted, idet det her selvfølgelig må påaktes at et tilsvarende dreie-moment må overføres, og at også den fri ende med verktøyangrepsstedet 16 skal bringes forsenket ned i trekonstruksjonsdelen 3. Derfor må det da skje en tilsvarende tilpasning til et verktøy.

Fig. 9 viser videre en utførelse av et forbindelseselement 1 som på overflaten fremviser en eller flere forhøyninger 22. Det er for dette tenkelig at disse forhøyninger 22 etter den endelige fastskruing av forbindelseselementet 1 kommer til å ligge i området for trekonstruksjonsdelen, men også i området for skjøtplaten 4. Også med en slik anordning er det sikret en dreinings- og forskyvningssikring.

Utformingene ifølge fig. 10 og 11 viser at det med en skjøtplate 4 ikke bare kan forbindes i rett vinkel til hverandre tilstøtende trekonstruksjonsdeler eller fagverk-aktig til hverandre støtende trekonstruksjonsdeler med hverandre, men også butt til-støtende trekonstruksjonsdeler 23, 24, som støter butt mot hverandre med sine en-desider. I dette tilfelle er det anordnet skjøtplater 4 som står ut fra en tverrplate 25 i to motsatte retninger og som rager inn i tilsvarende slisser på endene av trekonstruksjonsdelene 23, 24. Derved er det også mulig at de to trekonstruksjonsdeler 23, 24 som det kan ses fra fig. 11, støter mot hverandre i en stump vinkel, idet også den mulighet forekommer at skjøtplatene 4 er anordnet i en tilsvarende vinkel til hverandre henholdsvis til tverrplaten 25. Også her skjer forbindelsen ved hjelp av forbindelseselementer 1 ifølge oppfinnelsen som gjennomborer trekonstruksjonsdelen 23, 24 og skjøtplatene 4 og da selv danner forbindelsen.

I den foregående beskrivelse ble det omtalt et verktøyangrepssted 12 henholdsvis 16 i form av et innvendig henholdsvis et utvendig angrepssted. Det ville innenfor oppfinnelsens ramme fullt ut være tenkelig at forbindelseselementet 1 ifølge oppfinnelsen på samme måte som ved en skrue ble forsynt med et hode som da skulle forsynes med et tilsvarende innvendig eller utvendig angrepssted. Med en slik konstruksjon må det da imidlertid tas hensyn til at forbindelseselementet på inndriv-ningssiden da neppe fullstendig kan være forsenkbart da jo hodet tilsvarende står ut over diameteren av stammen 10.

Forbindelseselementet 1 kan fremstilles for eksempel av rustfritt materiale, idet boravsnittet i dette tilfelle gjøres herdbar for den nødvendige boreprosess. Det er og-så mulig å anvende en bordel som påsveises eller et tilsvarende borblad, for eksempel av karbonstål.

Likeledes ble det i den foregående beskrivelse gått ut fra at det anvendes en skjøtplate av metall, for eksempel av stål eller av aluminium. Ved tilsvarende styrke av materialet ville det også være tenkelig å anvende en skjøtplate bestående av plastmateriale, idet fremgangsmåten og forbindelseselementet ifølge oppfinnelsen naturligvis også ville kunne anvendes ved en slik konstruksjon.

Claims (14)

1. Forbindelseselement med en i det vesentlige stavformet stamme for forbindelse av minst to trekonstruksjonsdeler og minst en foretrukket av metall bestående skjøtplate som spesielt kan settes inn i en eller flere slisser i trekonstruksjonsdelene, karakterisert ved at den stavformede stamme (10) i det minste på sin ene ende fremviser en bordel (11) som utfører en boring i skjøteplaten og i trekomponen-tene og ved sin andre ende et verktøyangrepssted (12,16) for et dreiedrev, idet diameteren (D2) av stammen (10) i det minste over et eller flere delområder av sin lengde i det minste tilnærmet tilsvarer bordiameteren (D1) av bordelen (11), og at det på enden av skaftet (10) motsatt bordelen (11) er tildannet midler for aksial forskyvningssikring i innsatt tilstand.

2. Forbindelseselement ifølge krav 1, karakterisert ved at det på bordelen (11) og eventuelt på et avsnitt av den stavformede stamme (10) som slutter seg til bordelen (11) er tildannet ett eller flere sponspor (13).

3. Forbindelseselement ifølge krav 1, karakterisert ved at det i direkte tilslutning til bordelen (11) slutter seg et avsnitt (14) med de i forhold til bordelen (11) redusert diameter (D3).

4. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det på den stavformede stamme (10) med aksial avstand forskjøvet i forhold til bordelen (11) er tildannet et ytterligere boravsnitt (20) med i forhold til den første bordel (11) forstørret bordiameter.

5. Forbindelseselement ifølge krav 2, karakterisert ved at en eller flere sponspor (13) er ført over en større del av lengden eller over hele lengden av den stavformede stamme (10).

6. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1 til 5, karakterisert ved at en gjenge (15) eller en gjengelignende tildannelse er anordnet i det minste på et delområde av lengden av den stavformede stamme (10).

7. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1 til 5, karakterisert ved aten oppruet overflate, en rifling e.l. er anordnet eller forhøyelser henholdsvis fordypninger er tildannet i det minste på et delområde av lengden av den stavformede stamme (10).

8. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1 til 7, karakterisert ved at den ende av den stavformede stamme (10) som vender bort fra bordelen (11) er utført stumpkjegleformet utvidet.

9. Forbindelseselement ifølge krav 3, karakterisert ved at det på det avsnitt av den stavformede stamme (10) som følger avsnittet (14) med redusert diameter (D3) og som i det minste tilnærmet er tilpasset bordiameteren (D1) er tildannet ett eller flere sponspor (13).

10. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1 til 9, karakterisert ved at verktøyangrepsstedet er tildannet som innvendig verk-tøyangrep (12).

11. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1 til 9, karakterisert ved at verktøyangrepsstedet er tildannet som utvendig angrepssted (16).

12. Forbindelseselement ifølge krav 4, karakterisert ved at det etter det videre boravsnitt (20) med de i forhold til den første bordel (11) forstørrede bordiameter på den stavformede stamme (10) føl-ger et i det vesentlige sylindrisk avsnitt med i forhold til det videre boravsnitt (20) bare litt mindre diameter (D4).

13. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1 til 12, karakterisert ved at ett eller flere sponspor (13) er anordnet skruelinjeformet forløpende.

14. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1 til 12, karakterisert ved at ett eller flere sponspor (13) er anordnet akseparallelt forløpende.