NO319906B1 - Stoppkile med ledningsgjennomforing - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt forankringsinnretninger som benyttes i underjordiske brønner, og, i en her beskrevet utførelsesform, mer særskilt en stoppkile med ledningsgjennomføring, og en forankringsinnretning med en slik stoppkile.

Forankringsinnretninger benyttes generelt i underjordiske brønner for permanent eller temporær fiksering av et utstyr i brønnboringen, og kan innbefatte tetningselementer, så som gummipakninger, for tilveiebringelse av fluidumtett avstengning mot brønnboringen eller andre rørkonfigurasjoner, så som f6ring, segmenterte rør, kveilrør, forlengelsesrør eller andre brønnverktøy som har et indre rørløp hvor forankringsinnretningen plasseres. Her skal uttrykket "brønnboring" definere en aksialt forløpende boring gjennom en jordformasjon som krysses av en brønn, så vel som andre rørkonfigurasjoner hvor det kan være aktuelt å plassere en forankringsinnretning, herunder foringer, segmenterte rør, kveilrør, forlengelsesrør, et brønnverktøy med en aksialt forløpende innvendig boring etc.

Typiske forankringsinnretninger innbefatter plugger, pakninger, foringsrørhengere, rørhengere, låser og annet. For å gripe tak i brønnboringen, som eventuelt kan være utforet med en beskyttende foring, er en typisk forankringsinnretning forsynt med et eller flere elementer som vanligvis betegnes som stoppkile og som rager radielt ut fra forankringsinnretningen for å ta tak i brønnboringen når forankringsinnretningen skal settes fast. Dreier det seg om en temporær installering av forankringsinnretningen, eller er hensikten at den senere skal kunne tas opp fra brønnen, kan forankringsinnretningen også ha en mekanisme som trekker stoppkilen ut av samvirke med brønnboringen.

En vanlig stoppkile er i form av et individuelt kilesegment. Tre eller fire slike kilesegmenter vil vanligvis være fordelt rundt omkretsen til forankringsinnretningen. Fangkilene er vanligvis utført med en aksial utstrekning og med serraterte kanter på de ytre flater. Hver fangkile kan i utgangspunktet beveges uavhengig av de andre i forankringsinnretningen, men en og samme mekanisme kan benyttes for bevegelse av samtlige kiler samtidig.

Når det benyttes individuelle stoppkilesegmenter i en forankringsinnretning som skal kunne tåle meget store belastninger og/eller fluidumtrykk, støter man imidlertid på flere problemer. Det vil eksempelvis være vanskelig å sikre at samtlige stoppkilesegmenter går til jevnt grep med brønnboringen for sentrering og ideell plassering av forankringsinnretningen i brønnboringen med hensyn til motstand mot den last forankringsinnretningen vil utsettes for. For at stoppkilene skal gripe skikkelig tak i en brønnboring som har en foring, må hver stoppkile typisk utsettes for et stort kontakttrykk på et diskret sted på innerflaten i foringen, noe som ofte vil medføre deformering av foringen på dette sted og hindre en avtetting.

En annen type stoppkile som benyttes i forankringsinnretninger er en tønne-stoppkile. Denne typen stoppkile er vanligvis utformet som et rørformet materialstykke med en serratert flate eller en annen gripeflate på utsiden. For at tønne-stoppkilen skal være radielt fleksibel, er det i rørmaterialet tatt ut et antall langsgående slisser som går delvis aksialt gjennom rørmaterialet i fra de to endene. Slissene fra hver ende veksler rundt omkretsen til røret og kan overlappe hverandre sideveis. På denne måten vil tønne-stoppkilen muliggjøre en relativt jevn gripekraftfordeling i brønnboringen, slik at skader på féringen hindres eller reduseres, og slik at forankringsinnretningen sentreres i brønnboringen.

Dessverre tillater typiske tønne-stoppkiler, som er kontinuerlige rundt omkretsen, ingen gjennomføring av ledninger, så som hydrauliske, elektriske, fiberoptiske og andre kontrolledninger, instrumentledninger etc. når en forankringsinnretning er satt i en brønnboring. Slike ledninger kan imidlertid føres gjennom en kjent stoppkiletype som betegnes som en C-ring-stoppkile. C-ring-stoppkilen er en i hovedsaken rørformet stoppkile med en langsgående spalte som strekker seg fullstendig aksialt gjennom stoppkilen, slik at altså stoppkilen er brutt over omkretsen og har et i hovedsaken C-formet tverrsnitt. Det vil ved en slik utførelse være mulig å strekke eksterne ledninger aksialt gjennom den langsgående sliss.

Ved at en rørformet stoppkile deles på denne måten for å tilveiebringe en C-ring, gjeninnfører man mange av de ulemper som hefter ved de individuelle segmenterte kiler, og i tillegg kommer også visse andre ulemper. Eksempelvis vil en C-ring-stoppkile ikke vide seg ut eller trekke seg sammen jevnt. Stoppkilen vil bare ha sirkulært tverrsnitt i en hviletilstand og vil ha en tendens til å gå over i en elliptisk, oval, avlang eller annen ujevn form når den utvides. Dette medfører ujevnt grep i brønnboringen, med tilhørende reduksjon av forankringsinnretningens lastbæreevne. Det tilveiebringes også store lokale spenninger i brønnboringen.

En C-ring-stoppkile vil også belastes mest i et i lengderetningen forløpende areal som er diametralt motliggende den langsgående sliss, dvs. i et område som ligger 180 grader fra den aksiale sliss gjennom kilen. Denne største spenningspåkjenning forekommer ofte når stoppkilen ekspanderes og monteres over et eller flere kilelegemer som benyttes for utvidelse av stoppkilen, og ofte overskrides stoppkilematerialets flytegrense, slik at stoppkilen "setter seg". Slik spenningspåkjenning av stoppkilematerialet vil kunne føre til spenningskorrosjonssprekker og øket korrosjon ved tilstedeværelsen av vanlige brønnborefluider, så som eksempelvis hydrogensulfider.

For å bøte på disse negative trekk i forbindelse med plasseringen av en C-ring-stoppkile over kilelegemer på forankringsinnretningen, har det vært fremstilt forankringsinnretninger med skruelinjeformede kilelegemer. Stoppkilen er likeledes forsynt med en komplementær skrueformet innerprofil, og stoppkilen skrues i realiteten på forankringsinnretningen. En slik utførelse øker imidlertid fremstillingsomkostningene og kompliserer også oppbyggingen av forankringsinnretningen, uten at man derved løser problemene med for sterk spenningspåkjenning på stoppkilen og ujevn utvidelse og sammentrekking av stoppkilen.

Av det som her er fremført, vil man forstå at det er meget ønskelig å kunne ha en stoppkile som kan gi jevn gripekraft mot en omgivende foring i en brønnboring, med redusert fare for ødeleggelse av foringen og med mulighet for ledningsgjennomføring, samtidig som stoppkilen skal kunne monteres på en forankringsinnretning uten for store spenningspåkjenninger og uten bruk av kompliserte monterings- og fremstillingsmetoder. Det er således en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en slik stoppkile og en tilordnet forankringsinnretning.

I samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen er det således tilveiebrakt en stoppkile for bruk med en forankringsinnretning som er operativt plasserbar i en underjordisk brønn, innbefattende en første serie av rundt omkretsen avstandsplasserte segmenter, kjennetegnet ved et legeme med et i hovedsaken C-formet tverrsnitt, idet hvert av de første segmenter er tilknyttet legemet.

I en utførelsesform er hvert av de første segmenter tilknyttet en aksial ende av legemet.

I en utførelsesform innbefatter stoppkilen en andre serie rundt omkretsen avstandsplasserte segmenter, idet hvert segment i den første serie er tilknyttet legemets ene aksiale ende og hvert av segmentene i den andre serie er tilknyttet legemets andre aksiale ende.

Det er videre tilveiebragt en forankringsinnretning som er operativt plasserbar i en brønnboring i en underjordisk brønn, kjennetegnet ved at den innbefatter en dor, en første kile som er aksialt glidbart montert på doren, og en stoppkile som er plassert relativt den første kile, hvilken stoppkile har en første rekke av rundt omkretsen avstandsplasserte segmenter, idet hvert av disse første segmenter har en indre sideflate som er komplementært utformet relativt den første kile, og et legeme med et i hovedsaken C-formet tverrsnitt, idet hvert av de første segmenter er tilknyttet legemet.

I en utførelsesform av forankringsinnretningen ifølge oppfinnelsen innbefatter den en aksialt forløpende ekstern ledning, hvilken ledning er plassert mellom et hosliggende par av de første segmenter.

Disse og andre trekk, fordeler og hensikter med oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av utførelseseksempler av oppfinnelsen under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et enderiss av en stoppkile ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et snitt gjennom stoppkilen, etter linjen 2-2 på fig. 1,

fig. 3 viser et sideutsnitt av stoppkilen i fig. 1,

fig. 4A-4C viser respektive halvsnitt av suksessive aksiale deler av en forankringsinnretning ifølge oppfinnelsen, og

fig. 5 viser et sideutsnitt av nok en stoppkile ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1-3 viser en innretning 10 ifølge oppfinnelsen. I den etterfølgende beskrivelse av innretningen 10 og andre trekk og metodikker er det benyttet uttrykk så som "over", "under", "øvre", "nedre" etc, med henvisning til tegningne. Det skal naturligvis være underforstått her at oppfinnelsen også kan utnyttes i ulike orienteringer, så som skråstillinger, omvendt stilling, horisontal stilling, vertikal stilling etc, uten at man derved går utenfor oppfinnelsen.

Innretningen 10 er en stoppkile som har tenner 12 på utsiden. Tennene 12 er i form av en rekke rundt omkretsen forløpende serrateringer utformet i en øvre og en nedre del av stoppkilen 10 og beregnet for grepsamvirke med en brønnboring hvor det er anordnet en beskyttende foring. Det skal bemerkes at innretningen 10 kan utformes for samvirke med andre typer utstyr i en brønnboring, så som landingsnipler, forlengelsesrør, rør, innvendige løp i brønnverktøy etc. uten at man derved går utenfor oppfinnelsen. Eksempelvis kan innretningen 10 være utformet for samvirke med en innvendig profil eksempelvis i en landingsnippel, i sikkerhetsventilhusetc, i hvilke tilfeller innretningen fortrinnsvis ikke vil ha tenner 12 på yttersiden, men vil være i det minste delvis komplementært utformet relativt den interne profil. En innretning ifølge foreliggende oppfinnelse kan således benyttes for mange ulike formål, hvor det er ønskelig med samvirke med forskjellige typer utstyr.

I den viste og beskrevne utførelsesform av innretningen 10 dreier det seg om en innretning som er utformet for jevnt grepsamvirke med en brønnboring, med minimalisering av spenningspåkjenninger på innretningen og brønnboringen, og med mulighet for gjennomføring av ledninger. Jevnt grepssamvirke tilveiebringes ved hjelp av en øvre rekke av avlange, aksialt forløpende segmenter 14 som er tilknyttet den ene aksiale enden til et i hovedsaken rørformet legeme 16. Legemet 16 har en sliss 18 som går aksialt helt gjennom sideveggen, slik at legemet således har et i hovedsaken C-formet tverrsnitt. Ytterligere jevnt grepsamvirke tilveiebringes med en nedre rekke av avlange, aksialt forløpende segmenter 20 som er tilknyttet legemets 16 andre aksiale ende. I fig. 2 er omkretsoppdelingen i segmenter 14, 20 ikke vist.

Det skal bemerkes at tennene 12 på de øvre segmenter 14 skrår motsatt tennene på de nedre segmenter 20.1 innretningen 10 er de øvre segmenter 14 utformet for å kunne tåle en større aksialbelastning enn de nedre segmenter 20, og til å kunne tåle denne større belastning i en motsatt retning. Innretningen 10 er derfor særlig godt egnet for å kunne tåle en større belastning i en aksial retning og kunne tåle en mindre belastning i den andre aksiale retningen. Det skal imidlertid her nevnes at det ikke er nødvendig at en innretning ifølge oppfinnelsen har mer enn en serie segmenter, og det er heller ikke nødvendig at en segmentserie er utformet for å kunne motstå en større eller mindre belastning enn en annen segmentserie. Likeledes er det heller ikke noen forutsetning at segmentene skal utformes slik at de kan ta en belastning i en bestemt retning.

Stoppkilen 10 er utformet for montering på en tilsvarende utformet forankringsinnretning (ikke vist i fig. 1-3, se fig. 4A-4C). Derfor er segmentenes 14, 20 indre sideflater utformet slik at de er komplementære med forskyvningsanordninger på forankringsinnretningen som virker til radiell utoverforskyvning av segmentene til kontakt med brønnboringen. De øvre segmenter 14 har innvendige skråfiater 22, og de nedre segmenter har innvendige skråflater 24. Disse skråflater 22,24 er orientert motsatt hverandre, fordi forankringsinnretningen, som beskrives nærmere nedenfor, har tilsvarende motsatt rettede forskyvningsanordninger. Det skal imidlertid her fremheves at det ikke er nødvendig å ha slike skråflater 22,24 på de indre sideflatene av segmentene 14, 20. Det er heller ikke nødvendig at skråflatene er motsatt orientert, og det er heller ikke nødvendig at det forefinnes et større eller mindre antall slike flater. I stedet for de skrå flater 22,24 kan segmentene 14,20 eksempelvis forskyves radielt direkte ved hjelp av forankringsinnretningen, eller det kan eksempelvis benyttes en med større diameter utformet dor for forskyvning av segmentene etc.

De øvre segmenter 14 har innbyrdes omkretsavstand tilveiebrakt av de aksialt forløpende rom 26, og de nedre segmenter 20 er innbyrdes avstandsplassert som følge av de aksialt forløpende rom 28. De øvre rom 26 strekker seg til legemets 16 øvre aksiale ende, og de nedre rom 28 slutter ved legemets nedre aksiale ende. Et av rommene 26 flukter med slissen 18, og et av rommene 28 flukter også med slissen 18, slik at det dannes en kontinuerlig aksial passasje gjennom en sideveggdel av stoppkilen 10. På en måte som skal beskrives nærmere nedenfor muliggjør denne passasje 30 en installering av ledninger gjennom stoppkilen 10 uten behov for skjøting av ledningene.

Rommene 26, 28 bidrar også til et unikt trekk ved oppfinnelsen som muliggjør at segmentene 14,20 kan flekse relativt legemet 16 under samvirke med brønnboringen. Denne fleksingen av segmentene 14,20 muliggjør en jevn kreftefordeling under grepsamvirket med brønnboringen, og muliggjør en tilpassing av segmentene til brønnboringens form. Derved spenningspåkjennes segmentene 14,20 og legemet 16 i mindre grad, den nødvendige fastgjøringskraft reduseres, segmentenes evne til å tåle belastninger økes, og lokale spenninger i brønnboringen reduseres.

Slik fleksibilitet oppnås ved å forlenge de øvre rom 26 aksialt i fra de øvre segmenter 14 slik at det dannes flere rundt omkretsen avstandsplasserte overgangselementer 32. Tilsvarende er de nedre rom 28 forlenget aksialt innover fra de nedre segmenter 20 slik at det dannes flere rundt omkretsen avstandsplasserte overgangselementer 34. Da segmentene 14,20, legemet 16 og overgangselementene 32,34 er integrert i den viste stoppkile 10, er det i fig. 3 med stiplede linjer antydet hvor grensene går mellom legemet 16 og overgangselementene 32, 34, og mellom overgangselementene og segmentene 14, 20. Det skal imidlertid her nevnes at det ikke er nødvendig at stoppkilen 10 er en integrert materialstruktur. Det kan benyttes separate fleksible elementer som forbinder segmentene 14,20 med legemet 16, uten at man derved går utenfor oppfinnelsen.

Hvert av de øvre og nedre overgangselementer 32,34 har en fleksibilitet som er større enn den til legemet 16. På den måten vil hvert overgangselement 32,34 muliggjøre at de tilordnede segmenter 14,20 kan bevege seg i hovedsaken uavhengig av legemet 16. Det skal imidlertid her nevnes at det ikke er nødvendig at en innretning ifølge oppfinnelsen har slike overgangselementer 32,34, eller at overgangselementene har de nevnte fleksible egenskaper. Eksempelvis kan overgangselementene 32, 34 være mer fleksible enn segmentene 14, men mindre fleksible enn legemet 16, selv om dette ikke er en foretrukket utførelsesform.

Overgangselementene 32, 34 muliggjør at segmentene 14,20 kan vri seg og/eller flekse for full tilpassing til brønnboringens form, uten at nødvendigvis legemet 16 må tilpasse seg. Det oppnås derfor en større og mer jevn kontakt mellom segmentene 14, 20 og brønnboringen, med tilhørende jevn lastfordeling og større belastningsevne. Som nevnt, vil et typisk, i tverrsnittet C-formet legeme innta en elliptisk, oval eller annen form ved den radielle defleksjon. Overgangselementene 32, 34 muliggjør at legemet 16 kan ha en annen form enn den brønnboringen har, uten at dette medfører at segmentene 14,20 inntar slik form. På denne måten vil overgangselementene 32,34 ta opp spenninger i legemet 16 og hindre at de overføres til segmentene 14, 20.

Her er uttrykket "fleksibel" brukt for å betegne et elements bøyeevne. En fagmann vil vite at de øvre segmenter 14 lettere kan avbøyes radielt som følge av tilstedeværelsen av overgangselementene 32 mellom segmentene og legemet 16. Overgangselementene 32 vil også muliggjøre øket defleksjon av segmentene 14 sideveis. Lengden til overgangselementene 32 muliggjør at segmentene 14, 20 kan tilpasse seg fbringsløpet, samtidig som den del av hvert overgangselement som er hosliggende legemet 16 vil tilpasse seg legemets form.

I fig. 4A-4C er det vist en forankringsinnretning 40 ifølge oppfinnelsen. Forankringsinnretningen 40 er her vist som en rørhenger, men det er underforstått at andre typer forankringsinnretninger kan utformes i samsvar med oppfinnelsen. Eksempelvis kan en pakning, en plugg, en foringsrørhenger, en låsedor for en sikkerhetsventil etc. utføres på tilsvarende måte i samsvar med oppfinnelsen. Rørhengeren 40 innbefatter en indre, i hovedsaken rørformet dor 42, en øvre forskyvningsinnretning eller kile 44, en nedre forskyvningsinnretning eller kile 46, et stempel 48 og et stempelhus 50. Som vist og beskrevet, er rørhengeren 40 av den typen som kan settes ved hjelp av et fluidumtrykk via en settingskontrolledning 52 som er forbundet med hengeren og går opp til overflaten. Det skal nevnes at rørhengeren 40 selvfølgelig kan settes på andre måter, eksempelvis ved hjelp av en aksial kraft, uten at man derved går utenfor oppfinnelsen.

Stoppkilen 10 er montert på rørhengeren 40 med kilene 44,46 plassert for samvirke med de skrå flater 22,24. Den øvre kile 44 har flere skrå flater 54, og den nedre kile 46 har en enkelt ekstern skråflate 56. Bemerk at skråflatene 54 kan være progressivt aksialt avstandsplassert, som nærmere beskrevet i US-patentesøknad nr. 08/611.867.

Den øvre kile 44 er skrudd på doren 42, og stempelhuset 50 er tett tilknyttet doren. For setting av rørhengeren 40 utøves det et fluidumtrykk i kontrolledningen 52 ved overflaten. Derved forskyves stempelet 48 aksialt oppover og bevirker en oppadrettet aksialbevegelse av den nedre kile 46. De øvre og nedre kiler 44, 46 bringes således nærmere hverandre og stoppkilen 10 presses radielt utover som følge av samvirket med med skrå flater 54, 56. En etterfølgende nedoverrettet bevegelse av den nedre kile 46 hindres av en intern stoppmekanisme 74 som muliggjør oppadrettet bevegelse av den nedre kile 46, men griper tak i dorens 42 ytre flate når den nedre kile begynner å bevege seg nedover.

Stempelet 48 er anordnet glidbart og avtettet mellom doren 42 og stempelhuset 50. Kontrolledningen 52 har fluidumforbindelse med et indre kammer 58 mellom stempelet 48, stempelhuset 50 og doren 42, slik det er antydet med stiplede linjer i fig. 4C.

Settingskontrolledningen 52 strekker seg aksialt ned under stoppkilen 10, dvs. radielt innenfor segmentene 14, 20, overgangselementene 32, 34 og legemet 16. Det forefinnes derfor et behov for en terminal i kontrolledningen 52 for forbindelse av kontrolledningen mens rørhengeren 40 installeres i brønnen. For dette formål er det anordnet en kobling 60 i en fordypning eller utsparing 62 på utsiden av den øvre kile 44. En annen utsparing 64 er utformet på den nedre kile 46, og nok en utsparing 53 er utformet i stempelhuset 50 for opptak av kontrolledningen 52.

I tillegg er det på rørhengeren 40 installert andre ledninger 66. Disse ledninger kan være dataoverføringsledninger eller kraftledninger, fiberoptiske ledninger, hydrauliske styre-eller overvåkingsledninger, eller andre typer ledninger som det måtte være behov for i forbindelse med rørhengeren 40. Ifølge et viktig inventivt aspekt kan en eller flere av ledningene 66 være installert på rørhengeren 40 og gå gjennom stoppkilen 10, uten behov for ledningsskjøter.

Som man vil forstå, kan ledningene 66 gå i passasjen 30 gjennom stoppkilen 10 under nedsenkingen av rørhengeren 40 i brønnboringen. Fig. 4A-4C viser hvordan ledninger 66 går i passasjen 30, idet de strekker seg aksialt opp gjennom en sliss 68 på utsiden av den øvre kile 44, og aksialt ned gjennom en sliss 70 på utsiden av den nedre kile 46 og en sliss 72 på utsiden av stempelhuset 50. Disse ledninger 66 kan være festet til rørhengeren 40 ved hjelp av konvensjonelle metoder, eksempelvis ved hjelp av bånd som binder dem til rørhengeren, og de kan være festet på konvensjonell måte til resten av en rørstreng som er innkoblet over og under rørhengeren.

For å holde passasjen 30 innrettet relativt slissene 68, 70, er den nedre kile 46 hindret i å dreie seg relativt den øvre kile 44 ved at et plungerstempel 76 er skrudd fast på den øvre kile og er aksialt glidbart opptatt i et aksialt forløpende hull 78 i den nedre kile. Stoppkilen 10 hindres i å dreie seg relativt den nedre kile 46 ved at en pinne 80 er ført gjennom et av rommene 28 og inn i den nedre kile. I tillegg er den nedre kile 46 løsbart festet med hensyn til aksial forskyvning i forhold til doren 42 ved hjelp av en skjærpinne 82. Stempelhuset 50 kan dreies for innretting av slissen 72 relativt slissen 68, 70 og passasjen 30 under oppbyggingen av rørhengeren 40.

I fig. 5 er det vist et annet eksempel på en stoppkile 90 ifølge oppfinnelsen. Stoppkilen 90 har i hovedsaken rørform. For oversiktens skyld er bare et delutsnitt av stoppkilen 90 vist i fig. 5. Det er underforstått at stoppkilen strekker seg rundt sin lengdeakse på lignende måte som stoppkilen 10 i fig. 1-3. Elementer i stoppkilen 90 som tilsvarer de allerede beskrevne elementer i stoppkilen 10, er i fig. 5 gitt samme henvisningstall, med tillegg av "a".

I hovedsaken adskiller stoppkilen 90 seg fra stoppkilen 10 ved at den innbefatter flere aksiale segmenter 92 (utformet omtrent som de øvre segmenter 14 i stoppkilen 10) mellom et øvre legeme 94 og et nedre legeme 96. Hvert av legemene 94,96 er i hovedsaken C-formet, med en aksial sliss (ikke vist i fig. 5, se slisse 18 i fig, 1) gjennom en sideveggdel. Slissene i legemene 94,96 er innrettet relativt et av flere rom 26a som er anordnet rundt omkretsen og som skiller segmentene 92, slik at det derved dannes en passasje (ikke vist i fig. 5, se passasjen 30 i fig. 1) for ledninger.

En rekke overgangselementer 32a danner fleksibel forbindelse mellom hvert segment 92 og det øvre legemet 94. En annen rekke av overgangselementer 34a danner fleksibel forbindelse mellom hvert av segmentene 92 og det nedre legemet 96. På denne måten er hvert segment 92 fleksibelt anordnet mellom legemene 94,96 ved hjelp av et respektivt overgangselement 32a henholdsvis 34a.

Segmentene 92, legemene 94, 96 og overgangselementene 32a, 34a er integrert utformet i den som eksempel viste stoppkile 90, og i fig. 5 er det med stiplede linjer vist hvor skillene eller grensene går mellom legemene og overgangselementene, henholdsvis mellom overgangselementene og segmentene. Det skal være underforstått at stoppkilen 90 ikke nødvendigvis behøver å være en integrert eller enhetlig struktur, og at separate fleksible elementer kan forbinde segmentene 92 med legemene 94,96, uten at man derved går utenfor oppfinnelsen.

Hvert av de øvre og nedre overgangselementer 32a, 34a har en fleksibilitet som er større enn den til de respektive legemer 94,96 som de er tilknyttet. På denne måten muliggjør hvert respektive overgangselementpar 32a, 34a en bevegelse av det tilhørende segment 92 i hovedsaken uavhengig av legemene 94,96. Det skal imidlertid her fremheves at det ikke er nødvendig at en innretning ifølge oppfinnelsen innbefatter overgangselementer 32a, 34a eller overgangselementer som har de nevnte fleksibiliteter. Eksempelvis kan overgangselementene 32a, 34a være mer fleksible enn segmentene 92, men mindre fleksible enn det ene eller andre av legemene 94, 96, selv om dette ikke er en foretrukken utførelsesform.

Overgangselementene 32a, 34a muliggjør at segmentene 92 kan vri seg og/eller flekse for tilpassing til brønnboringens form, uten at det er nødvendig at legmene 94, 96 tilpasser seg på en slik måte. Det oppnåes derved en større og mer jevn kontakt mellom segmentene 92 og brønnboringen, resulterende i en jevn lastfordeling og større lastbæreevne. Som nevnt vil et legeme med et typisk C-tverrsnitt innta en elliptisk, oval eller lignende form når det utsettes for en radiell defleksjon. Overgangselementene 32a, 34a muliggjør at legemene 94,96 kan ha en form som skiller seg fra brønnboringens, uten å betinge at segmentene 92 også har denne form. Overgangselementene 32a, 34a fordeler spenningen i legemene 94,96 og hindrer dem i å forplante seg til segmentene 92. Som man vil forstå, vil segmentene 92 deflekteres lettere radielt som følge av tilstedeværelsen av overgangselementene 32a, 34a, som knytter segmentene til legemene 94,96. Overgangselementene 32a, 34a vil også kunne muliggjøre en øket defleksjon av segmentene 92 sideveis. Lengdene til overgangselementene 32a, 34a muliggjør at segmentene 92 kan tilpasse seg foringens indre løp samtidig som deler av hvert overgangselement nær legemene 94,96 inntar en form tilnærmet lik det respektive legemets form.

En fagmann vil forstå at endringer, modifikasjoner, tillegg, substitusjoner, utelatelser etc. i stoppkilene 10,90 og i den beskrevne rørhenger 40 kan tenkes uten at man går utenfor oppfinnelsens ramme. Disse endringer, som ansees å være av selvfølgelig art, innbefattes derfor av oppfinnelsen. Stoppkilene 10,90 og rørhengeren 40 er bare utførelseseksempler av henholdsvis stoppinnretningen og forankringsinnretningen.

Claims (5)

1. Stoppkile (10) for bruk med en forankringsinnretning som er operativt plasserbar i en underjordisk brønn, innbefattende en første serie av rundt omkretsen avstandsplasserte segmenter (14), karakterisert ved et legeme (16) med et i hovedsaken C-formet tverrsnitt, idet hvert av de første segmenter (14) er tilknyttet legemet (16).

2. Stoppkile (10) ifølge krav I, karakterisert ved at hvert av de første segmenter (14) er tilknyttet en aksial ende av legemet (16).

3. Stoppkile ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter en andre serie rundt omkretsen avstandsplasserte segmenter, idet hvert segment i den første serie (14) er tilknyttet legemets ene aksiale ende og hvert av segmentene i den andre serie (20) er tilknyttet legemets andre aksiale ende.

4. Forankringsinnretning (40) som er operativt plasserbar i en brønnboring i en underjordisk brønn, karakterisert ved at den innbefatter: en dor (42), en første kile (44) som er aksialt glidbart montert på doren (42), og en stoppkile (10) som er plassert relativt den første kile (44), hvilken stoppkile har en første rekke av rundt omkretsen avstandsplasserte segmenter, idet hvert av disse første segmenter har en indre sideflate som er komplementært utformet relativt den første kile, og et legeme med et i hovedsaken C-formet tverrsnitt, idet hvert av de første segmenter er tilknyttet legemet.

5. Forankringsinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at den videre innbefatter en aksialt forløpende ekstern ledning, hvilken ledning er plassert mellom et hosliggende par av de første segmenter.