NO319705B1 - Laseanordning for vapen - Google Patents

Abstract

Låseanordning for feste i et våpen, omfattende et første låsorgan som kan manøvreres av en låsesylinder (56), hvilket låsorgan oppviser et friskjonslegeme (10) arrangert forskyvbart i forhold til låshuset (3-5) og innskyvbart i våpenets kammer eller løp, og sperreelement (23) arrangert for å skyves i inngrep med den innvendige veggen av kammeret/løpet i tilfelle gjensidig forskyvning mellom friksjonslegemet (10) og låshuset (3-5).Låseorganet omfatter videre et andre låseorgan (73),. som ved hjelp av låsesylinderen (56) er bevegbart til inngrep med et rom i våpenet lokalisert inntil kammert/løpet for å feste låseorganet i våpenet.Oppfinnelsen er også relatert til en låseanordning med et ringformet låseelement (73), en låseanordning omfattende en låsaksel (9) med en sperreanordning (41) for å hindre forskyvning av låseakselen, en låseanordning omfattende et sperreelement og en nøkkel (2) for manøvrering av en låseanordning.

Description

Låseanordning for våpen

Oppfinnelsen angår en låseanordning, fortrinnsvis for feste i kammeret eller sluttstykkekammeret i et våpen, og en nøkkel for samvirke med en låseanordning.

Bakgrunn

Siden våpen ofte er utsatt for tyveri eksisterer det et stort behov for en låseanordning som hindrer en uautorisert person å bruke et stjålet våpen. En låseanordning av denne typen kan utformes til å blokkere kammeret, løpet eller en annen vital del av våpenet ved at et låseorgan, hos en låseanordning, ved rotasjon av en låsesylinder bringes i en posisjon der låseanordningen er festet til våpenet (denne funksjonen er i det etterfølgende betegnet som "fastlåsing"). Låseanordningen kan også utformes til å skade en vital del av våpenet og på denne måten gjøre våpenet ubrukelig ved at låseelementet i form av kuttekanter, kuler eller liknende presses inn i materialet i den aktuelle våpendelen under forsøk på å fjerne låseanordningen (denne funksjonen er i det etterfølgende betegnet som "ødeleggende"). Det eksisterer også låseanordn inger med kombinert fastlåsende og ødeleggende effekt.

En låseanordning med en fastlåsende funksjon er foreksempel beskrevet i US patentskrift 3 765 115. Denne låseanordningen har et låseelement roterbart festet ved den fremre enden av låseanordningen, hvilket låseelement er forbundet med en låsesylinder via en tapp festet til låsesylinderen, og låseelementet er bevegbart til et låsende inngrep i et spor i våpenets sluttstykkekammer ved rotasjon av låsesylinderen. Denne låseanordningen er svært lett å manipulere siden låseelementet er lett tilgjengelig ved oppboring av låsesylinderen.

En låseanordning med en ødeleggende effekt er for eksempel beskrevet i SE patentskrift 510096. Denne låseanordningen omfatter et friksjonslegeme arrangert forskyvbart i forhold til et låshus og er innførbart i et våpenløp, og friksjonslegemet er utformet for å gripe inn med en innvendig vegg av løpet med friksjonseffekt ved innføring i løpet. Et antall kuttekanter er arrangert for å bringes i inngrep med den innvendige veggen av løpet i tilfelle gjensidig forskyvning mellom friksjonslegemet og låshuset. Låseanordningen omfatter videre to sperrekuler som er bevegbare mellom en sperrende posisjon der de griper inn med friksjonslegemet og hindrer langsgående forskyvning av friksjonslegemet i forhold til låshuset, og en fri posisjon der de ikke griper inn med friksjonslegemet og tillater langsgående forskyvning av friksjonslegemet i forhold til låshuset. Låseanordningen kan føres inn i våpenkammeret inntil friksjonslegemet griper inn med løpet, hvorved sperrekulene kan bringes inn i den frie posisjonen ved rotasjon av en låsesylinder utført av en nøkkel. Grunnet friksjonsinngrepet mellom friksjonslegemet og løpet, vil enhver forskyvning av låshuset forårsaket av utvendig påvirkning nå føre til en relativ bevegelse mellom friksjonslegemet og låshuset, som igjen fører til at kuttekantene presses utover mot løpet. En ytterligere forskyvning av låshuset i løpet vil føre til at kuttekantene vil presses inn i løpet og vil gjøre våpenet ubrukelig. Denne låseanordningen mangler en festefunksjon.

Låseanordningen beskrevet i SE patentskrift 510096 har videre en låseaksel festet roterbart og forskyvbart i låshuset, og låseakselen er forbundet roterbart med låsesylinderen i låseanordningen og er arrangert for å bevirke at sperrekulene plasseres i den ønskete posisjonen, dvs. låsende posisjon eller fri posisjon, i forbindelse med en rotasjon av låsesylinderen. Låseakselen er forspent mot låsesylinderen ved hjelp av ei fjær for å hindre et mellomrom mellom dem. Låseakselen er tilgjengelig og lett manipulerbar i tilfelle noen ulovlig ved boring eller på annen måte prøver å fjerne låsesylinderen fra en låseanordning av denne typen, som er festet i et våpen. Når låsesylinderen er fjernet kan sperrekulene føres i sperrende posisjon ved manipulasjon av låseakselen, hvorved hele låseanordningen kan fjernes uten å skade våpenet.

Kuttekantene ved låseanordningen beskrevet i SE patentskrift 510096 er forsynt med en kant med sin hovedutstrekning i låseanordningens aksialretning, og følgelig vil kanten danne et kutt som strekker seg i løpets aksialretning. Disse kantene virker tilfredsstillende i våpen med løp som har ei glatt innvendig overflate og en forholdsvis liten materialtykkelse. I slike våpen vil kantene presses inn i materialet i løpet, hvorved de fester låseanordningen i løpet slik at løpet til slutt vil bøyes og deformeres når krafta som utøves på låseanordningen blir tilstrekkelig stor. Noen våpen har et kammer ved den bakre enden av løpet. Ved dette kammeret er materialtykkelsen normalt større enn i resten av løpet. Det er riktig at en låseanordning med aksialrettede kanter kan forårsake en viss skade på innerveggen av kammeret, men det forholdsvis tykke materialet i kammeret er i stand til å motstå kreftene overført via låseanordningen såpass bra at kammeret og løpet ikke vil deformeres ved bøyning. De aksiale kuttene som oppnås i kammeret når låseanordningen fjernes med makt vil ikke garantere at våpenet vil bli ubrukelig.

Formål

Et formål med oppfinnelsen er å skape en låseanordning for feste i et våpen, hvorved låseanordningen har en tilfredsstillende ødeleggende funksjon samt en tilfredsstillende låsefunksjon.

Oppfinnelsen

Dette formål oppnås med en låseanordning ifølge patentkrav 1. I denne låseanordningen er et låseorgan manøvrerbart ved hjelp av en låsesylinder opptatt i låseanordningen til et låsende inngrep i et rom lokalisert inntil våpenets løp eller kammer. I denne låseanordningen er et låseorgan med en ødeleggende funksjon også manøvrerbar med hjelp av samme låsesylinder. I låseanordningen ifølge oppfinnelsen, er et låseorgan med en ødeleggende funksjon på en konstruksjonsmessig effektiv måte kombinert med et låseorgan med en låsende funksjon, samtidig som at det oppnås en rasjonell og kostnadseffektiv framstilling av samme.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen overføres en rotasjonsbevegelse av låsesylinderen til en bevegelse av det andre låseorganet via manteloverflata hos en sylinderformet vegg hos låsesylinderen. På denne måten kan låseorganet arrangeres ved den delen av låshuset som omgir låsesylinderen, hvorved låshuset kan oppvise en forholdsvis kort aksial utstrekning, som kan være passende fra et sikkerhetssynspunkt, siden den mindre delen av låseanordningen stikker fram fra rommet i våpenet der låseanordningen skal festes, og på denne måten vil det være vanskeligere å foreta utilbørlig manipulering av låseanordningen.

Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen overføres rotasjonsbevegelsen via et uttak i mantelflata hos den sylinderformete veggen. På denne måten oppnås en god overføring av bevegelse på en enkel måte samtidig som at låsesylinderen opptatt i låseanordningen kan framstilles på en enkel og kostnadseffektiv måte og lettvint monteres i låshuset.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen framgår av den etterfølgende beskrivelse og av de øvrige patentkravene.

Figurer

Oppfinnelsen er i det etterfølgende beskrevet i nærmere detalj med hjelp av figurer, der

figur 1 viser i perspektiv en låseanordning ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

figur 2 viser låseanordningen i figur 1 i tverrsnitt,

figur 3 viser et vertikalsnitt gjennom den fremre enden av låseanordningen i figur 1,

figur 4 viser et horisontalsnitt gjennom låseanordningen i figur 3,

figur 5 viser i perspektiv låseanordningen i figur 4,

figur 6 viser i perspektiv et fremre låshus ved låseanordningen i figur 1,

figur 7 viser et vertikalsnitt gjennom låshuset i figur 6,

figur 8 viser i perspektiv en låseaksel opptatt i låseanordningen i figur 1,

figur 9 viser i perspektiv en sperreanordning opptatt i låseanordningen i figur 1,

figur 10 viser i perspektiv en sperreanordning ved låseanordningen i figur 1,

figur 1! viser i perspektiv et fjærelement ved låseanordningen i figur 1,

figur 12 viser et snitt gjennom den sentrale delen av låseanordningen i figur 1,

figur 13 viser et snitt gjennom den sentrale del ifølge figur 12 med et nøkkelemne innført i samme, figur 14 viser i perspektiv en låsesylinder ved låseanordningen i figur 1,

figur 15 viser i perspektiv en sentral låshus-del ved låseanordningen i figur 1,

figur 16 viser et vertikalsnitt gjennom det sentrale låshuset ifølge figur 15 og et bakre låshus og et låseelement forbundet med samme,

figur 17 viser et horisontalsnitt gjennom delene i figur 16,

figur 18 viser i perspektiv låseelementet i figur 16 og 17,

figur 19 viser i perspektiv nøkkelenheten ved låseanordningen i figur 1,

figur 20 viser et vertikalsnitt gjennom nøkkelenheten i figur 19, og

figur 21 viser i perspektiv en nøkkelaksel ved nøkkelenheten i figur 19 og 20.

Låseanordningen i figur 1 og 2 omfatter en låseenhet 1 og en nøkkelenhet 2. Låseenheten 1 ifølge den illustrerte utførelsen er tilpasset for feste i et våpen av typen HK G3, men den kan innenfor oppfinnelsens rammer tilpasses for bruk også med andre våpentyper. Låseenheten 1 er tiltenkt innføring og feste i et rom i våpenet som er konstruert for å motta den fremre enden av sluttstykkeblokka eller sluttstykkehodet, og dette rommet er i det etterfølgende betegnet som sluttstykkekammer. I et våpen av typen HK G3 har sluttstykkekammeret et sete for mottak av låseruller, og låserullene kan beveges inn og ut av inngrep med dette setet for henholdsvis å feste og frigjøre sluttstykkehodet og sluttstykkeblokka forbundet med sluttstykkehodet. Låseenheten 1 omfatter et låshus med en fremre hus-del 3, et sentralt hus 4 og et bakre hus 5. Den fremre delen av huset 3 er utformet for innføring i våpenkammeret og den sentrale delen av huset 4 er utformet for innføring i sluttstykkekammeret. Når låseanordningen er ført på plass i våpenet er følgelig den fremre delen av låshuset 3 lokalisert i kammeret mens den sentrale delen av huset 4 er lokalisert i sluttstykkekammeret, mens den fremre enden 6 av den sentrale låshus-delen 4 ligger an mot den fremre delen av sluttstykkekammeret. I denne posisjonen ligger den fremre enden 7 av den bakre låshus-delen S an mot en seksjon av våpenet som omgir en åpning som fører til sluttstykkekammeret. Når låseenheten 1 er i denne stillingen kan den manøvreres til et festende inngrep med våpenet med hjelp av nøkkelenheten 2, som er beskrevet i nærmere detalj nedenfor.

Som det går fram av figur 3 har den fremre delen av låshuset 3 et innvendig hulrom 8 i hvilket en låseaksel 9 er arrangert forskyvbart og roterbart. Låshus-delen 3 er ved sin midtre seksjon omgitt av et hylseformet friksjonslegeme 10 som er festet til låshus-delen 3. Utformingen av dette friksjonslegemet går klart fram av figur 5. Ved sin bakre ende ligger friksjonslegemet 10 an mot ei skulder 18 ved låshus-delen 3. Friksjonslegemet 10 er utformet for å føres inn i kammeret med friksjonstilpasning og har ved sin bakre seksjon et antall hylsedeler 12 atskilt i sideretning av aksialrettede spor 11. Når disse hylsedelene 12 er i en upåvirket tilstand, dvs. når den fremre låshus-delen 3 ikke er ført inn i kammeret, finnes det et fritt rom 13 i radialretningen mellom hylsedelene 12 og låshus-delen 3.1 denne upåvirkete tilstanden har den bakre utsnittete seksjonen av friksjonslegemet 10 en utvendig diameter som er større enn den innvendige diameter av kammeret, mens den fremre seksjonen 14 av friksjonslegemet 10 har en utvendig diameter som er litt mindre enn den innvendige diameter av kammeret. Når den fremre låshus-delen 3 skyves inn i kammeret vil følgelig hylsedelene 12 presses innover av den innvendige veggen av kammeret, hvorved de grunnet sin egen fjæreffekt vil utøve en radialrettet presskraft mot denne veggen. For å lette innføring av friksjonslegemet 10 i kammeret er hylsedelene 12 utformet med en avfasning 15. Som et alternativ til de fjærende hylsedelene 12 kan friksjonslegemet 10 også være forsynt med en eller flere O-ringer for å oppnå den ønskete friksjons-holdeeffekten mellom friksjonslegemet 10 og kammerveggen.

Friksjonslegemet 10 har et ringformet spor 16 ved sin innvendige overflate, og sporene er forbundet med to hull 17 arrangert på motsatte sider av låshus-delen 3, og hullene 17 strekker seg fra utsiden av låshus-delen og inn i hulrommet 8. Hvert hull 17 er utformet for å motta et sperreorgan i form av ei sperrekule 19. Disse sperrekulene 19 er forskyvbare i hullene 17 ved hjelp av låseakselen 9, hvorved de kan beveges inn og ut av inngrep med sporet 16 i friksjonslegemet 10. Ved sin fremre ende er låseakselen 9 forsynt med to uttak 20 for mottak av sperrekulene 19, og uttakene er arrangert på motsatte sider av låseakselen 9. Når låseakselen 9 er i den roterende posisjonen vist i figur 3, er sperrekulene 19 opptatt i uttakene 20 i låseakselen, hvorved sperrekulene 19 ikke er i inngrep i sporet 16 i friksjonslegemet. Følgelig kan det i denne posisjonen finne sted en gjensidig aksial forskyvning mellom friksjonslegemet 10 og låshus-delen 3. Når låseakselen 9 roteres 90 grader fra posisjonen vist i figur 3, vil låseakselen 9 via låseaksel-seksjonen 21 lokalisert mellom uttakene 20 presse sperrekulene 19 radielt utover slik at de vil komme i inngrep med sporet 16 i friksjonslegemet. I denne posisjonen hindrer sperrekulene 19 en gjensidig aksial forskyvning mellom friksjonslegemet 10 og låshus-delen 3.

Låshus-delen 3 har en kon-formet seksjon 22 ved sin fremre ende som utvider seg i retning fremover. Et antall sperreelement 23 er arrangert for å omgi denne kon-formete seksjonen 22. Utformingen av sperreelementene går klart fram av figur 9. Sperreelementene 23 har en underside 24, via hvilken sperreelementene 23 ligger glidbart an mot den kon-formete seksjonen 22 av låshus-delen. Sperreelementene 23 har i tillegg en bakre vegg 25, via hvilken sperreelementene 23 ligger an mot ei skulder 26 hos låshus-delen 3, og skuldra er arrangert i forbindelse med den kon-formete seksjonen 22 og mot de fremoverrettede kantene 27 ved uttakene 28 arrangert i den fremre delen av friksjonslegemet 10, som det går fram av figur 4 og 5. Hvert av uttakene 28 i friksjonslegemet er utformet for å motta den bakre delen av et sperreelement 23 på en slik måte at sperreelementet 23 holdes på plass sideveis, men kan forskyves i radialretning i forhold til friksjonslegemet 10.

Sperreelementene 23 har ved sine øvre bakkant en kuttekant 29 som strekker seg i tverretning av sperreelementet. Et uttak 29a som strekker seg under og langs kuttekanten 29 er arrangert i den bakre veggen 25 av sperreelementet. Dette uttaket 29a er utformet for å tillate fjerning av materiale kuttet av kuttekanten 29 når kuttekanten kommer i inngrep med og forskyves langs den innvendige kammerveggen. Sperreelementet 23 har ved sin fremre ende et uttak 30 som også strekker seg i tverretning. Ved hjelp av minst en gummiring (ikke vist) som omgir låshus-delen 3 og er mottatt i sporet 30 hos sperreelementet, holdes sperreelementet 23 mot den kon-formete seksjonen 22 av låshus-delen. Låshus-delen 3 er ved sin fremre ende forsynt med en gjengetapp 31 som er påskrudd en kon 33 med et hull med innvendige gjenger. Mantelflata av konen danner en forlengelse av den kon-formete overflata 22 hos låshus-delen. Et uttak for mottak av ei kule 35 av hardt metall er arrangert ved den fremre enden

av konen 33.

I det illustrerte eksemplet har kuttekantene 29 hos sperrelementene sin hovedutstrekning i en retning hovedsakelig vinkelrett på aksialretningen av låseanordningen, og de er følgelig arrangert for å komme i inngrep med den innvendige overflata av kammerveggen langs en seksjon av veggoverflata som har en hovedutstrekning i en retning hovedsakelig vinkelrett på aksialretningen av låseanordningen. Kuttekanten 29 kan imidlertid også arrangeres i en annen vinkel i forhold til aksialretningen av låseanordningen. Det sentrale aspekt er at kuttekanten 29 har sin hovedutstrekning i en retning som danner en vinkel med aksialretningen av låseanordningen og er arrangert for å komme i inngrep med overflata av veggen langs en seksjon av veggflata som har en hovedutstrekning i en retning som danner en vinkel med aksialretningen av låseanordningen. På denne måten unngår en at sperreelementene kun forårsaker enkle og utilstrekkelige ødeleggende aksiale kutt i kammerveggen. Den omtalte vinkelen med aksialretningen av låseanordningen er i området 45-90 grader, fortrinnsvis 60-90 grader, og aller helst 75-90 grader.

Låseakselen 9 har en bakre endeseksjon 36 via hvilken låseakselen 9 under påvirkning av et fjærelement 39 forspent ligger an mot en låsesylinder 40 arrangert i den midtre låshusdelen 4, som er beskrevet i nærmere detalj nedenfor. I det illustrerte eksemplet består fjærelementet av ei spiralfjær 39 arrangert mellom ei skulder 37 på låsakselen 9 og ei skulder 38 i hulrommet 8 i låshus-delen. Skuldra 37 hos låsakselen er formet av en låsaksel-seksjon 68 med en større utvendig diameter enn delen av låsakselen 9 i front. Den bakre endeseksjonen 36 er forbundet med denne låsaksel-seksjonen 68, og den bakre endeseksjonen 36 har igjen en større utvendig diameter enn låsakselseksjonen 68 i front. Den bakre endeseksjonen 36 ligger via ei frontflate 69 hos samme an mot ei bakre endeflate 70 hos låshus-delen 3. Den bakre endeseksjonen 36 har videre en utsparing 47 for mottak av ei kule 48 av et hardt metallmateriale.

En sperreanordning 41 i form av en tapp er arrangert bevegbart i et radialrettet hull 42 i den fremre låshus-delen 3. Sperretappen 41 er vist i detalj i figur 10.1 en første sperretapp- posisjon (fig. 3) ligger sperretappen 41 under påvirkning av et fjærelement 43 forspent med sin underside an mot låseakselen 9 på en slik måte at sperretappen 41 ikke vil hindre en aksial bevegelse av låseakselen 9 i forhold til låshus-delen 3. I det illustrerte eksemplet består fjærelementet av en fjærring 43, som er vist i detalj i figur 11. Fjærringen 43 er opptatt i et ringformet spor 44 i låshus-delen 3 og holdes på plass mot sperretappen 41 ved hjelp av et uttak 43a arrangert i fjærringen 43. Dette uttaket mottar en hann-formet seksjon 45 arrangert ved oversiden av sperretappen. Låseakselen 9 har et ringformet spor 46 for mottak av sperretappen 41 i en andre låseaksel-posisjon.

Dersom den bakre endeseksjonen 36 av låseakselen 9 frigjøres ved utilbørlig betjening av låseanordningen vil låseakselen 9 under påvirkning av spiralfjæra 39 beveges i retning bakover fra posisjonen vist i figur 3 inntil sporet 46 i låseakselen ender opp rett før hullet 42 i låshus-delen, hvorved sperretappen under påvirkning av fjærelementet 43 presses inn i sporet 46 og fester låseakselen 9.1 den sistnevnte blokkerte posisjonen er låseakselen 9 forhindret fra aksial bevegelse framover og bakover i forhold til låshus-delen 3.1 denne posisjonen har låseakselen 9 blitt skjøvet så langt bakover fra den opprinnelige posisjonen vist i figur 3 at de fremre uttakene 20 i låseakselen 9 ikke lenger er på linje med hullene 17 i låshus-delen 3, hvilke hull mottar sperrekulene 19. Sperrekulene 19 vil derfor falle mot sentrum av hulrommet 8 og kan ikke lenger bringes i inngrep med friksjonslegemet 10 ved rotasjon av låseakselen 9.

Den fremre låshus-delen 3 har ved sin bakre ende et ringformet spor 49 for mottak av en låsering 50, som ved inngrep med sporet 49 og et ringformet spor 51 arrangert i den midtre låshus-delen 4 fester den fremre låshus-delen 3 til den midtre låshus-delen 4, som det går frem av figur 12. Den bakre enden av den fremre låshus-delen 3 har videre et hull 52 der en låsetapp 53 er anbrakt. Låsetappen 53 griper inn med et uttak 54 arrangert i den midtre låshus-delen 4 for på denne måten å hindre rotasjon av den fremre låshus-delen 3 i forhold til den midtre låshus-delen 4.

Den midtre låshus-delen 4 har et hulrom 55, i hvilket en låsesylinder 56 er arrangert roterbart. Låsesylinderen 56 har en sylinderformet vegg 57 og en endevegg 58 arrangert ved den fremre enden av den sylinderformete veggen 57.1 et hulrom i låsesylinderen 56 avgrenset av den sylindeiformete veggen 57 og endeveggen 58 er det arrangert roterbart et antall låseplater. Den fremre låseplata 59 ligger an mot endeveggen 58 og den bakre låseplata 60 ligger sammen med den bakre enden av den sylinderformete veggen 57 an mot ei skulder 61 i hulrommet 55 av låshus-delen. Endeveggen 58 har, som det framgår av figur 14, en åpning 62 som strekker seg gjennom endeveggen 58. Åpningen 62 har et sirkulært tverrsnitt 63 som er konstruert for mottak av den fremre halvsirkulære enden av et nøkkelemne 96 hos nøkkelenheten 2, og to "ører" 65 arrangert mot hverandre, som er konstruert for å motta to ben 66 arrangert ved den bakre seksjonen 36 av låseakselen og strekker seg i en aksialretning. Bena 66 strekker seg gjennom åpningen 62 og ligger med sine respektive bakre ender an mot den fremre låseplata 59, som det framgår av figur 12. Via disse bena 36, som strekker seg gjennom åpningen 62 av endeveggen, ligger følgelig låseakselen 9 an mot den fremre låseplata 59. Låseakselen 9 utøver herved en presskraft mot låseplata 59 under påvirkning av det forannevnte fjærelementet 39.1 figur 13 er nøkkelemnet 96 illustrert fullstendig innført i låsesylinderen 56, i hvilken posisjon den fremre enden av nøkkelemnet er mottatt i et rom 67 mellom de to bena 66.

Dersom låseplatene 59 og 60 grunnet utilbørlig betjening av låseanordningen ikke lenger er i stand til å motstå presskrafta fra låseakselen 9, vil låseakselen 9 under påvirkning av fjærelementet 39 skyve låseplatene bakover, dvs. mot venstre i figur 12. Følgelig vil låseakselen 9 være forskjøvet en distanse inn gjennom åpningen 62 i endeveggen 58 av låsesylinderen inntil låseakselen 9 ender opp i den forskjøvne posisjonen der sperretappen 41 beskrevet foran griper inn med sporet 46 i låseakselen og hindrer ytterligere forskyvning av låseakselen 9 i forhold til låshuset.

I figur 15 er den midtre låshus-delen 4 vist i detalj i perspektiv, og i figur 16 er den midtre låshus-delen 4 og den bakre låshus-delen 5 forbundet med samme vist i aksialsnitt. Den midtre låshus-delen 4 har en bakre sylinderformet seksjon 71 forsynt med utvendige gjenger med hvilken seksjon den midtre låshus-delen 4 er skrudd inn i et hulrom 72 i den bakre låshus-delen 5, hvorved hulrommet er forsynt med innvendige gjenger. Et ringformet låseelement 73 er festet roterbart på en slik måte at det omgir en sylinderformet sentral seksjon 80 av den midtre låshus-delen 4. Den fremre enden av låseelementet ligger an mot ei skulder 74 hos den midtre låshus-delen 4 og dets bakre ende ligger an mot ei skulder 75 ved den bakre låshus-delen 5. Følgelig hindrer disse skuldrene 74 og 75 aksial bevegelse av låseelementet 73. Utformingen av låseelementet framgår i nærmere detalj i figur 16. Låseelementet 73 har låsehoder 76, 77 som i en første rotasjonsstilling av låseelementet 73 i forhold til låshuset tillater innføring av den midtre låshus-delen 4 i sluttstykkekammeret og fjerning fra samme, og i en andre rotasjonsstilling, når den midtre låshus-delen 4 er lokalisert inne i sluttstykkekammeret, kommer i inngrep med den innvendige overflata av sluttstykkekammeret. I denne andre rotasjonsstillingen er den midtre låshus-delen 4 grunnet inngrep med låsehodene i sluttstykkekammeret forhindret fra å fjernes, og låseenheten 1 er på denne måten festet i våpenet.

Et bæreelement 78 er festet til låseelementet 73.1 det illustrerte eksemplet består bæreelementet av en gjengetapp 78, som er skrudd inn i et gjenget hull i låseelementet 73 (fig. 16). Bæretappen 78 strekker seg inn i et hulrom 55 i låsesylinderen 56 via et renneformet uttak 79 i veggen av den midtre låshus-delen 4. Uttaket 79 har en forlengelse langs omkretsen av den sylinderformete delen 80 som tilsvarer omlag en åttendedel av omkretsen av delen pluss diameteren av bæretappen. Den nedre del av bæretappen 78 strekker seg inn i et uttak 81 i mantelflata av den sylinderformete veggen 57 hos låsesylinderen. Utformingen av uttaket framgår av figur 14. Dette uttaket 81 har en forlengelse langs mantelflata hos den sylinderformete veggen 57 som tilsvarer om lag en åttendedel av omkretsen av låsesylinderen pluss diameteren av bæretappen, og er avgrenset i rotasjonsretningen av låsesylinderen av to kanter 82, 83 ved den sylinderformete veggen. Når låsesylinderen 56 roteres vil en av kantene 82, 83, avhengig av rotasjonsretningen, gripe inn med bæretappen 78, som derved under fortsatt rotasjon av låsesylinderen 56 vil forskyves i uttaket 79 i den midtre låshus-delen inntil bæretappen 78 trefferen kant av den midtre låshus-delen 4, hvilken kant avgrenser uttaket 79. På denne måten overføres følgelig en rotasjonsbevegelse av låsesylinderen 56 til en rotasjonsbevegelse av låseelementet 73 via uttaket 81 hos låsesylinderen og bæretappen 78. Den sylinderformete veggen 57 ved låsesylinderen 56 har et aksialrettet uttak 84 for mottak av ei låsestang (ikke vist). Hulrommet 55 i den midtre låshus-delen 4, som mottar låsesylinderen 56, har et tilsvarende spor 85 for mottak av låsestanga. Låseskivene 59,60 er også forsynt med uttak (ikke illustrert) for mottak av låsestanga. Låsestanga er arrangert for fl gripe inn med låsesylinderen 56 og den midtre låshus-delen 4 via det aksiale uttaket 84 og sporet 85 i en første posisjon, for på denne måten å hindre innbyrdes rotasjon. I en andre posisjon der låseskivene 59,60 har blitt rotert slik at deres uttak er lokalisert rett foran sporet 85, vil låsestanga falle ned i uttakene i låseskivene og unnslippe fra sporet 85, hvorved en rotasjon av låsesylinderen 56 i forhold til den midtre låshus-delen 4 muliggjøres.

En låsetapp (ikke vist) er arrangert bevegbart i et hull 105 i den midtre låshus-delen 4. Hullet 105 er forbundet med sporet 85 i hulrommet 55 og med låseelementet 73. Når låsestanga er inne i sporet 85 vil den presse låsetappen radielt utover slik at den ytre enden av låsetappen strekker seg inn i et uttak 86 arrangert i den innvendige overflata av låseelementet (se figur 18). I denne posisjonen hindrer følgelig låsetappen en rotasjon av låseelementet 73 i forhold til den midtre låshus-delen 4.

Den bakre låshus-delen 5 har et antall hull 87 (fig. 16). Staver 88 av hardt metall (fig. 1) er ført inn i disse hullene 87 for å gjøre det vanskelig å bore opp låseenheten 1. Den bakre låshus-delen 5 har også et antall hull 89 som er forbundet med tilsvarende hull 90 i den midtre låshus-delen 4. Staver av hardt metall (ikke vist) er også ført inn i disse hullene 89,90 for å gjøre det vanskelig å bore opp låseenheten 1.

Nøkkelenheten 2 vist i figur 19 og 20 omfatter et nøkkelhus 91 bestående av to halvdeler 92,93 forent med hverandre. I nøkkelhuset 91 er det roterbart montert en første nøkkelaksel 94, hvor det i framenden av samme er arrangert et nøkkelemne 96 som rager ut fra en fremre sidevegg 97 av nøkkelhuset 91. En andre nøkkelaksel 95 er montert roterbart i nøkkelhuset 91 i en rett vinkel i forhold til den første nøkkelaksel 94. Ved en øvre del av den andre nøkkelakselen 95, som delvis strekker seg ut fra en øvre vegg 98 av nøkkelhuset 91, er det arrangert et rotasjonsorgan i form av et håndtak med hjelp av hvilket den andre nøkkelakselen 95 kan roteres om sin sentrale akse. Nøkkelenheten omfatter videre en koplingsanordning i form av et konisk drev 100 for overføring av rotasjonsbevegelse fra den andre nøkkelaksel 95 til den første nøkkelaksel 94. Det koniske drevet 100 omfatter en kon-formet utvekslingsdel 101a, roterbart forbundet med den første nøkkelakselen 94, via hvilken den første nøkkelaksel 94 er montert ved den fremre sideveggen 97 av nøkkelhuset 91, og en andre kon-formet utvekslingsdel 101 b er forbundet roterbart med den andre nøkkelaksel 95, og utvekslingsdelen er arrangert ved den nedre enden av den andre nøkkelaksel 95.

Nøkkelenheten 2 omfatter videre et organ 102 tilgjengelig fra utsiden av nøkkelhuset. Via dette organet kan det overføres trekkraft eller skyvekraft til nøkkelenheten 1 for henholdsvis uttrekking av nøkkelenheten 1 bakover og skyving av nøkkelenheten 1 framover, i en retning hovedsakelig parallell med senteraksen for den første nøkkelakselen. I det illustrerte eksemplet består organet av en tapp 102 som strekker seg ut fra den bakre sideveggen 103 av nøkkelhuset 91. Denne tappen 102 er konsentrisk med den første nøkkelakselen 94 og er roterbart forbundet med samme. Tappen 102 har en radielt utragende flens 104 som har en form som tilsvarer patronflensen hos patroner som er tiltenkt bruk i det aktuelle våpenet. Følgelig er våpenets patronutkaster i stand til å gripe tak i denne tappen 102 via flensen 104, hvorved en trekk- eller skyvekraft utøvd av patronutkasteren kan overføres til tappen 102 for

henholdsvis uttrekking av nøkkelenheten 1 bakover og skyving av nøkkelenheten 1 framover.

I figur 21 er den første nøkkelakselen 94 vist i detalj med tappen 102 arrangert ved den bakre enden av nøkkelakselen. Som det går fram av figur 21 strekker flensen 104 hos tappen seg kun langs en del av tappens omkrets slik at flensen 104 ved rotasjon av tappen 102 kan plasseres i en frigjørende posisjon eller gripende posisjon i forhold til utkasteren.

Låseanordningen vist i figur 1 og figur 2 er konstruert på en slik måte at nøkkelenheten 2 bare kan frigjøres fra låseenheten 1 når låseelementet 73 ved hjelp av låseenheten 2 er rotert til sin låsende posisjon. Følgelig er nøkkelenheten 2, med hjelp av inngrepet mellom nøkkelemnet 96 og låseskivene 59, 60 i låsesylinderen 56, festet til låseenheten I når låseenheten føres på plass i våpenets sluttstykkekammer. På denne måten kan nøkkelenheten 2 brukes som et håndtak for å lette handtering av låseenheten 1. Den bakre låshus-delen 5 har en U-formet flens 106, som er utformet for å motta den nedre del av nøkkelhuset 91 når nøkkelemnet 96 er ført inn i låsesylinderen 56. På denne måten hindres rotasjon av nøkkelhuset 91 i forhold til låseenheten 1. Når den nedre delen av låseenheten er ført inn en viss distanse inn i sluttstykkekammeret, skyves våpenets patronutkaster framover og utkasteren griper tak i tappen 102 som rager ut fra nøkkelhuset 91. Ved hjelp av utkasteren kan nå låseenheten 1 skyves framover til den forannevnte posisjonen der den fremre låshus-delen 3 er lokalisert i kammeret, mens den midtre låshus-delen 4 er lokalisert inne i sluttstykkekammeret og den fremre enden 6 av den midtre låshus-delen 4 ligger an mot en fremre seksjon av sluttstykkekammeret. I denne posisjonen ligger den fremre enden 7 av den bakre låshus-delen 5 an mot en seksjon av våpenet som omgir en åpning som fører til sluttstykkekammeret. På dette trinnet under innføringen griper sperrekulene 19 inn med sporet 16 i friksjonslegemet og hindrer følgelig en bevegelse av friksjonslegemet i forhold til den fremre låshus-delen 3. Når låseenheten 1 på denne måten er ført på plass i våpenet, roteres nøkkelemnet 96 ved hjelp av rotasjonen av håndtaket 99 slik at låsesylinderen 56 vil roteres. Rotasjonen av låsesylinderen 56 overføres til låseakselen 9 ved at den seksjonen av endeveggen 58 hos låsesylinderen som avgrenser "ørene" 65 i åpningen 62 rager gjennom endeveggen 58, i forbindelse med rotasjon av låsesylinderen 56 etablerer inngrep med og bærer bena 66 hos låseakselen med seg. Ved rotasjon av låsesylinderen en kvart omdreining vil låseakselen plasseres i posisjonen vist i figur 3, der sperrekulene 19 er opptatt i uttaket 20 i låseakselen, og friksjonslegemet 10 er ikke lenger blokkert mot forflytning i forhold til den fremre låshus-delen 3. Friksjonslegemet 10 griper dermed med friksjonseffekt inn med den innvendige veggen av våpenets kammer, som beskrevet foran.

Det ringformete låseelementet 73 påvirkes også av rotasjonen av låsesylinderen 56. Uttakene 79,81 i den midtre låshus-delen og låsesylinderen 56 er arrangert på en slik måte at en av kantene 82, 83, som avgrenser uttaket 81 i låsesylinderen, vil komme i inngrep med bæretappen 78 kun etter at låsesylinderen 56 har rotert en åttendedels omdreining fra sin opprinnelige posisjon. Under rotasjon av låsesylinderen 56 nok en åttendedels omdreining vil låseelementet 73 bli med i rotasjonsbevegelsen. Når låsesylinderen 56 på denne måten har rotert en fjerdedels omdreining fra den opprinnelige posisjon, vil bæretappen 78 treffe en av kantene på uttaket 79 i den midtre låshus-delen, og låsehodene 76, 77 i låseelementet er plassert i posisjonen der de kommer i inngrep med den innvendige overflata av sluttstykkekammeret. I denne rotasjonsstillingen av låsesylinderen 56 har låsestanga blitt plassert i sin sperreposisjon i uttaket 84 i låsesylinderen og i sporet 85 i den midtre låshus- delen, og låsetappen rager inn i det indre uttaket 86 i låseelementet som beskrevet foran. Følgelig hindres rotasjon av låseelementet 73 av låsetappen samt låsestanga, og ved å hindre rotasjon av låsesylinderen 56 hindres også rotasjon av låseelementet 73.

Når låsesylinderen 56 roteres en fjerdedels omdreining roteres følgelig låseakselen 9 en fjerdedels omdreining samtidig som at låseelementet 73 roteres en åttendedels omdreining.

Når låseenheten 1 er festet i våpenet kan nøkkelemnet 96 i denne posisjonen frigjøres fra låsesylinderen 56 og nøkkelenheten 2 kan følgelig fjernes. Dette utføres ved at utkasteren beveges bakover og, via sitt inngrep med tappen 102 hos nøkkelenheten, trekker nøkkelenheten 2 bakover og ut av låseenheten 1. Når nøkkelenheten 2 på denne måten er flyttet ut av inngrep med låseenheten 1, frigjøres den fra utkasteren på samme måte som en patron trekkes ut og frigjøres med patronutkasteren.

I denne låsende posisjonen hindrer følgelig låsehodene 76,77 en utilbørlig fjerning av låseenheten 1 fra våpenet. På grunn av det ringformete låseelementet er det svært vanskelig å oppnå grep om låseelementet 73 for eksempel med oppborings-forsøk fra baksiden via den bakre låshus-delen 5. En oppboring av låseenheten 1 hindres av de harde metallstavene 88 arrangert i de midtre og bakre låshus-delene 4,5. Som beskrevet foran, griper nå friksjonslegemet 10 med friksjonseffekt inn medden innvendige veggen av våpenets kammer. Siden friksjonslegemet 10 i tillegg er bevegbart i forhold til den fremre låshus-delen 3, vil ethvert forsøk på å trekke ut låseenheten fra baksiden eller trekke ut låseenheten fra forsiden føre til at den fremre låshus-delen 3 vil forskyves i forhold til friksjonslegemet 10. Sperreelementene 23 vil dermed presses framover langs den kon-formete overflata 22,33 og de vil presses radielt utover mot den indre overflata av kammeret ved denne kon-formete overflata. I tilfelle ytterligere forskyvning bakover av den fremre låshus-delen 3, vil kuttekantene 29 ved sperreelementene kutte seg inn i kammerets innervegg og hindre fjerning av låseenheten 1. Siden hver kuttekant 29 vil komme i inngrep med overflata av veggen langs en seksjon av veggoverflata, som har en hovedutstrekning i en retning hovedsakelig vinkelrett på låseenhetens aksialretning, vil sperreelementene 23 oppnå et svært godt grep i veggen slik at det vil bli ekstremt vanskelig å fjerne låseenheten 1. Dersom låseenheten utsettes for en særdeles sterk trekk-/skyvkraft, vil kuttekantene 29 ødelegge den innvendige veggen av kammeret ved høvling og vil gjøre våpenet ubrukbart. Friksjonslegemet 10 og sperreelementene 23 utgjør følgelig en ødeleggende sekundær låsefunksjon som kommer i drift i tilfelle noen klarer å manipulere låseenheten 1 slik at festeeffekten av låseelementet 73 svikter.

Dersom noen klarer å bore opp låsesylinderen 56 kommer den forannevnte sperrefunksjonen hos låseakselen 9 i drift. Metallkulene 35,48 ved konen og låseakselen bidrar hver til å hindre oppboring av

laseenheten 1.

Når låseenheten 1 skal fjernes plasseres nøkkelenheten 2 i front av låseenheten 1 med nøkkelhuset 91 liggende an mot den U-formete flensen 106, og nøkkelemnet 96 er ført inn i nøkkelhullet. Utkasteren beveges deretter framover mot tappen 102 hos nøkkelenheten 2. Låsesylinderen 56 kan nå roteres tilbake en fjerdedels omdreining til den opprinnelige posisjonen. Låseakselen 9 vil dermed roteres en fjerdedels omdreining, og sperrekulene 19 vil presses utover slik at de kommer i inngrep med sporet 16 i friksjonslegemet. Sperrekulene 19 hindrer nå en forskyvning av friksjonslegemet 10 i forhold til den fremre låshus-delen 3, og derfor kan låseenheten I trekkes bakover uten at sperreelementene 23 blir påvirket. På samme tid vit det ringformete låseelementet 73 på det vis som er beskrevet foran roteres en åttendedels omdreining og ende opp i den opprinnelige posisjonen der låseenheten 1 er fri til å trekkes ut fra sluttstykkekammeret. Utkasteren beveges nå bakover og trekker låseenheten 1 ut fra sluttstykkekammeret ved inngrepet med tappen 102. Ved rotasjon av rotasjonshåndtaket 99 ved nøkkelenheten roteres nå tappen 102 en viss distanse slik at flensen 104 ved tappene beveges til posisjonen i forhold til utkasteren der flensen 104 frigjøres fra utkasteren. Deretter frigjøres låseanordningen og kan løftes ut.

Som et alternativ tit det illustrerte eksemplet, kan en sperreanordning for å hindre bevegelse av låseakselen være arrangert i et rom i låseakselen og ved hjelp av et fjæreelement arrangert forspent i rommet mot den innvendige veggen av det låseaksel- mottakende rommet i låseanordningen. Når låseakselen har blitt forskjøvet en viss distanse, kan sperreanordningen i dette tilfellet være arrangert slik at den kommer i inngrep med et spor eller uttak arrangert i det låseakset-mottakende rommet for på denne måten å hindre en ytterligere forskyvning av låseakselen.

Det ringformete låseelementet 73 kan også være inkludert i en låseanordning uten lås-delene beskrevet i tilknytning til figur 3-11. En slik låseanordning kan naturligvis også utformes for feste til en annen gjenstand enn et våpen. Videre kan nøkkelenheten 2 beskrevet foran tilpasses for bruk med andre typer låseanordn inger enn det som er beskrevet i henhold til det illustrerte eksemplet.

Claims (22)

1. Låseanordning for feste i et våpen, omfattende et låshus (3-5), en låsesylinder (56) arrangert roterbart i låshuset (3-5), og et låseorgan, hvilket låseorgan er forsynt med et friksjonslegeme (10) arrangert bevegbart i forhold til låshuset (3-5) og innførbart i våpenets kammer eller løp, hvilket friksjonslegeme er utformet for å gripe inn med en innvendig vegg av kammeret/løpet med friksjonseffekt ved innføring i kammeret/løpet, og at minst ett sperreelement (23) arrangert for å beveges i inngrep med den innvendige veggen av kammeret/løpet i tilfelle innbyrdes bevegelse mellom friksjonslegemet (10) og låshuset (3-5), og låseanordningen omfatter videre et sperreorgan (19) med hjelp av hvilket låsesylinderen (56) er bevegbar mellom en sperrende posisjon, der sperreorganet (19) griper inn med friksjonslegemet (10) og hindrer langsgående forskyvning av friksjonslegemet (10) i forhold til låshuset (3-5), og en fri posisjon der sperreorganet (19) ikke griper inn med friksjonslegemet (10) og tillater langsgående bevegelse av friksjonslegemet (10) i forhold til låshuset (3-5), karakterisert ved at låseanordningen i tillegg til det første låseorganet omfatter et andre låseorgan (73), som ved hjelp av låsesylinderen (56) er bevegbar mellom en første posisjon, tilsvarende den sperrende posisjon av sperreorganet, hvorved det andre låseorganet (73) tillater innføring av låseanordningen og fjerning av samme ut fra et rom i våpenet lokalisert inntil kammeret/løpet, og en andre posisjon, tilsvarende den frie posisjon av sperreorganet, der det andre låseorganet, når låseanordningen er ført på plass i våpenet med låshuset (3-5) ragende inn i kammeret/løpet, er arrangert for å gripe inn med rommet for å sikre låseanordningen i våpenet.

2. Låseanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at låsesylinderen (56) omfatter en sylinderformet vegg (57) og at et organ er arrangert for å overføre en rotasjonsbevegelse av låsesylinderen (56) til en bevegelse av det andre låseorganet (73) via mantelflata av den sylinderformete veggen.

3. Låseanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at organet omfatter et uttak (81) arrangert i mantelflata av den sylinderformete veggen (57).

4. Låseanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at det andre låseorganet (73) er forbundet med et bæreelement (78) som rager ned og inn i uttaket (81) i den sylinderformete veggen (57), og bæreelementet (78) er arrangert for å beveges i forbindelse med rotasjon av låsesylinderen (56), av en kant (82, 83) på den sylinderformete veggen (57) som avgrenser uttaket (81).

5. Låseanordning ifølge krav 4, karakterisert ved at bæreelementet består av en tapp (78) som er festet til det andre låseorganet.

6. Låseanordning ifølge et av kravene 1 til S, karakterisert ved at det andre låseorganet omfatter et ringformet låseelement (73) festet roterbart til låshuset (3-5), hvilket låseelement oppviser minst en seksjon (76,77) som ved rotasjon av låseelementet (73) kan bringes inn eller ut av inngrep med en seksjon av nevnte rom.

7. Låseanordning ifølge krav 6, karakterisert ved at låseelementet (73) er konsentrisk med låsesylinderen (56) og er festet ved en seksjon (80) av låshuset (3-5) som omgir låsesylinderen (56).

8. Låseanordning ifølge krav 7, karakterisert ved at låsesylinderen (56) har en sylinderformet vegg (57) og at en rotasjonsbevegelse av låsesylinderen (56) overføres til en rotasjonsbevegelse av låseelementet (73) via et uttak (81) arrangert i mantelflata av den sylinderformete veggen (57).

9. Låseanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at låseelementet (73) er forbundet med et bæreelement (78) som rager ned i uttaket (81) i den sylinderformete veggen (57), og bæreelementet (78) er arrangert for i forbindelse med rotasjon av låsesylinderen (56) å beveges av en kant (82,83) hos den sylinderformete veggen (57), hvorved kanten avgrenser uttaket (81).

10. Låseanordning ifølge krav 9, karakterisert ved at bæreelementet består av en tapp (78) som er festet til låseelementet (73).

11. Låseanordning ifølge et av kravene 6-10, karakterisert ved at et hulrom (55), som mottar låsesylinderen (56), har et spor (85) for mottak av ei låsestang, hvilket spor rager i en aksialretning, og at en låsetapp er arrangert bevegbart inne i et rom (105) i låseanordningen, hvilket rom (105) er forbundet med sporet (85) ved låshuset og med låseelementet (73), og låsetappen er bevegbar av låsestanga tit inngrep med et uttak (86) arrangert i låseelementet (73) for på denne måten å hindre rotasjon av låseelementet (73) når låsestanga er lokalisert inne i sporet (85).

12. Låseanordning ifølge et av patentkravene 1-11, hvorved låsesylinderen (56) omfatter en sylinderformet vegg (57), en endevegg (58) arrangert ved en ende av låsesylinderen (56) og låseskiver (59,60) arrangert roterbart på innsiden av den sylinderformete veggen (57), hvorved låseanordningen i tillegg omfatter en låseaksel (9) arrangert i låshuset (3-5), hvilken låseaksel (9) er roterbar om sin senterakse i forhold til låshuset (3-5) ved hjelp av låsesylinderen (56), karakterisert ved at låseakselen (9) er arrangert for, under påvirkning av et første fjærelement (39), å ligge an mot en av låseskivene (59) via en åpning (62) forsynt i endeveggen (58) av låsesylinderen (56) for på denne måten å være bevegbar mot låsesylinderen i tilfelle støttevirkningen fra låseskiva (59) forsvinner, og at låseanordningen videre omfatter minst en bevegbart arrangert sperreanordning (41), som under påvirkning av et andre fjærelement (43) og under bevegelse av låseakselen (9) mot låsesylinderen (56) er arrangert for å beveges til en posisjon der sperreanordningen (41) hindrer ytterligere bevegelse av låseakselen (9) mot eller vekk fra låsesylinderen (56).

13. Låseanordning ifølge krav 12, karakterisert ved at sperreanordningen består av en tapp (41).

14. Låseanordning ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at sperreanordningen (41) i sin sperrestilling hvor den sperrer bevegelse av låseakselen (9) griper inn med et spor (46) eller uttak arrangert i låseakselen (9).

15. Låseanordning ifølge krav 14, karakterisert ved at sperreanordningen (41) er forspent mot låseakselen (9) ved hjelp av det andre fjærelementet (43).

16. Låseanordning ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at sperreanordningen (41) er arrangert i låseakselen (9) og i den andre posisjonen griper inn med et spor eller uttak arrangert i et rom i låseanordningen, hvilket rom mottar låseakselen (9).

17. Låseanordning ifølge krav 16, karakterisert ved at sperreanordningen (41) er forspent mot den innvendige veggen av rommet ved hjelp av det andre fjærelementet.

18. Låseanordning ifølge et av kravene 12 til 17, karakterisert ved at friksjonslegemet (10) er bevegbart i lengderetningen av låseakselen, og at sperreorganet (19) er aktiverbart av låseakselen (9), hvorved sperreorganet (19) ved rotasjon av låseakselen (9) er manøvrerbart mellom en første rotasjonsstilling, der sperreorganet (19) griper inn med friksjonslegemet (10) og hindrer en bevegelse av friksjonslegemet (10) i låseakselens lengderetning, og en andre rotasjonsstilling, der friksjonslegemet (10) er bevegbart i låseakselens lengderetning, og låseakselen (9) hindres i denne andre stillingen i påvirkning av sperreorganet (19).

19. Låseanordning ifølge et av patentkravene 1-18, hvorved sperreelementet (23) er forsynt med en kuttekant (29), hvorved sperreelementet (23) er arrangert for å beveges, under gjensidig bevegelse mellom låsedelene (3,10), fra en første posisjon der kuttekantene (29) ved sperreelementet ikke griper inn med en innervegg i rommet, til en andre posisjon der kuttekanten (29) ved sperreelementet griper inn med veggen, karakterisert ved at kuttekanten (29) har en hovedutstrekning i en retning som danner en vinkel med låseanordningens aksialretning og er arrangert slik at den kommer i inngrep med overflata av veggen langs en seksjon av veggoverflata som har en hovedutstrekning i en retning som danner en vinkel med låseanordningens aksialretning.

20. Låseanordning ifølge krav 19, karakterisert ved at sperreelementet (23) har ei overflate (29a) lokalisert under kuttekanten (29), fra hvilken overflate kuttekanten (29) rager i aksialretningen av låseanordningen, og overflata (29a) er utformet for å motta materiale kuttet av kuttekanten (29).

21. Låseanordning ifølge krav 20, karakterisert ved at overflata lokalisert under kuttekanten (29) består av et uttak (29a) i sperreelementet (23), hvorved uttaket (29a) rager langs og under kuttekanten (29).

22. Låseanordning ifølge et av kravene 19 til 21, karakterisert ved at sperreelementet (23) har et uttak (30) for mottak av minst ett ringformet låseelement, med hjelp av hvilket sperreelementet (23) er festet til låseanordningen.