NO319537B1 - Plastflaske med kork - Google Patents

Abstract

En pakning (10) innbefatter en plastflaske (20), en. propp (40) uttakbart innsatt i munningen til flasken og en plastnette (50). Hetten har et dekningselement (52). som ligger over proppen og har et løsbart område (66). som kan fjernes for å la den øvre overflaten av. proppen ligge åpen slik at den kan gjennomstikkes med en nål eller liknende. Det løsbare området er forsynt med en trekkring (68) som er beskyttet mot betjening ved et uhell av en ringformet vegg (60) som strekker seg oppover fra kanten av dekningselementet (52).

Description

Plastflaske med kork

Den foreliggende oppfinnelsen dreier seg om en pakning, og spesielt om en pakning for sterile væsker.

I medisinen er det ofte nødvendig å bruke sterile væsker, som for eksempel medikamenter, sterile saltløsninger o.s.v. i behandlingen av pasienter. Slike sterile væsker kommer normalt på flasker av glass, som er et kjemisk inert materiale og har en svært liten sannsynlighet for å forurense eller på annen måte korrumpere den sterile væsken.

Glassflaskene er normalt lukket med en gummipropp som er satt inn i flaskemunningen. Denne proppen er laget slik at man kan stikke gjennom den med en hypodermisk sprøytenål, en infusjonsnål på et infusjonssett eller liknende for å ta ut innholdet av flasken. Proppen kan også fjernes slik at innholdet av flasken kan helles ut.

For å holde proppen på plass klemmer man en hette av aluminium eller et liknende tynt foliemetall sammen over proppen og den øvre delen av flasken. Hvis man skal ha tilgang til proppen, enten for å stikke gjennom den eller ta den ut, må hetten enten helt eller delvis avrives.

Til tross for slike pakninger er i utstrakt bruk er det forbundet et antall ulemper med dem. For eksempel er glassflasker gjerne forholdsvis tunge. Dessuten er glass et forholdsvis skjørt materiale og glassflasker er lette å knuse, spesielt hvis volumet av flasken er større enn 100 ml. For å redusere risikoen for brekkasje under transport må slike glassflasker pakkes med omhu, og det må brukes innlegg som hindrer at flaskene kommer i kontakt med hverandre. Siden slike innlegg opptar et visst volum, blir antall flasker som får plass i et gitt volum lavere og dermed øker utgiftene ved transporten av flaskene.

Dessuten kan avrivingen av aluminiumhettene føre til problemer, ettersom det danner seg skarpe kanter når hettene rives opp. Disse kantene er skarpe nok til å punktere kirurgiske hansker og menneskelig hud, noe som åpenbart er en ulempe spesielt på det medisinske området, hvor risikoen for infeksjon må holdes på et minimum.

I mange europeiske land må også avfall sorteres etter type før det kan kasseres. Når en glassflaske er utstyrt med en metallhette og en gummipropp betyr det at pakningen inneholder tre forskjellige typer materialer (glass, metall og plast), som må kasseres hver for seg.

Det er også prøvd ut andre alternativer for beholdere for sterile væsker, med vekslende hell. For et kjent produkt brukes plastflasker med skrukorker som har propper i korkene. Når skrukorken fjernes blir også proppen fjernet fra flasken. Dette gjør at man unngår problemet med å bruke glassflasker, men pakningen er ikke kompatibel med infusjonsprosedyrene, og kan ikke brukes med hypodermiske nåler slik som standardpakningene.

I et annet forslag beskrevet i DE 19500460 tilbys en plastflaske med en sprøytestøpt hette som dekkes av en plastfolie. I dette forslaget foreligger det ikke noen propp i flaskemunningen og den primære lukningen av flasken gjøres med en helstøpt vegg som kan gjennomstikkes med en kanyle eller nål, men ikke åpnes på annen måte. Hetten passer over lukningsveggen. Hvis man ønsker tilgang til innholdet av flasken fjernes folien og både hetten og lukningsveggen må gjennomstikkes med tilstrekkelig kraft til å trenge gjennom begge disse delene og med en mulig risiko for at sprøytenålen eller infusjonsnålen tettes av utskåret materiale fra lukningsveggen og for at partikler fra dette materialet kommer ned i flaskeinnholdet.

Det er også en kjent praksis å bruke plastflasker med tradisjonelle propper som holdes på plass med aluminiumshetter. Disse er fortsatt forbundet med det samme problemet at de forskjellige delene av pakningen må sorteres før de kan kasseres som avfall, og at det oppstår skarpe kanter når aluminiumshetten rives av.

Andre lukningsvarianter som fremstilles av Stelmi i Frankrike markedsføres under navnene "Monobloc" og "Duobloc". "Monobloc" har en plasthette som passer over halsen og proppen på en tradisjonell glassflaske. En del som kan rives av gir tilgang til proppen, og hele hetten kan fjernes hvis det er nødvendig. "Duobloc" er lignende, men har et skruegjenget innlegg som kan smekkes på plass over glassflasken, og resten av hetten er gjenget slik at den kan skrus fast på innlegget. Begge bruker imidlertid glassflasker med de problemer som er forbundet med dem, og de forskjellige delene av pakningen må sorteres før de kan kasseres.

I henhold til et første aspekt av oppfinnelsen tilbys en pakning (10) som innbefatter en beholder (20) med en munning, en propp (40) uttakbart innsatt i den nevnte munningen og en hette (50) over den nevnte proppen, hvor den nevnte hetten omfatter en løsbar del (66) som kan fjernes for å få tilgang til den nevnte proppen, og et gripbart element (68) som kan betjenes av en bruker for å fjerne den løsbare delen karakterisert ved en vegg (60) som strekker seg generelt rundt omkretsen av det gripbare elementet for å hindre at det betjenes ved et uhell eller hekter seg inn i noe og hvor det er minst en åpning (62) gjennom den nevnte veggen, som angitt i krav 1.

Ved å lage beholderen og hetten til pakningen av plastmateriale unngår man problemene med vekt og brekkasje som er forbundet med glassbeholdere. Dessuten er det ikke noe behov for å sortere beholder- og hettedelene av pakningen i glass, metall og plast før de kasseres.

Generelt lages proppen av et elastisk materiale, fortrinnsvis også av plast. Proppen kan lages av gummi.

I en foretrukket realisering er beholderen en flaske. Dette foretrekkes fordi sterile væsker tilbys rutinemessig i glassflasker, og siden det er ønskelig å unngå forvirring for sluttbrukeren tilbys materialet på stort sett samme format, selv om pakningen er laget av andre materialer.

Det foretrekkes at beholderen og hetten har skruegjenger som passer til hverandre. Dette gir en enkel og effektiv måte å feste hetten på beholderen på.

Det foretrekkes også at hetten forsynes med en innretning som viser om den har vært åpnet, for å redusere risikoen for at man bruker væske fra en pakning som har vært åpnet og deretter lukket igjen. Slik åpning og lukning kan resultere i at væsken mister steriliteten, eller i at den korrumperes eller forurenses på en annen måte. En egnet form for en slik åpningsindikator er et element som er løsbart festet til hetten, og som må fjernes fra hetten før hetten kan fjernes. Hvis dette elementet mangler er det en indikasjon på at pakningen har vært åpnet og ikke bør brukes.

Hetten har en løsbar del som kan fjernes for å gi tilgang til proppen. Men en slik hette kan lukningen åpnes på en rekke måter. Den løsbare delen kan fjernes for å gi tilgang til proppen, mens proppen selv forblir på plass. Proppen kan da gjennomstikkes med en hypodermisk nål eller liknende. Alternativt kan hele hetten fjernes (noe som vil medføre at åpningsindikatoren også fjernes), og man får da tilgang til hele proppen. Dette kan være nyttig hvis man for eksempel skal bruke en infusjonsnål som er bredere enn den løsbare delen. Som et ytterligere alternativ kan hele hetten og proppen fjernes, slik at man kan helle ut innholdet eller føre inn innsugningsrør for å fylle en autoinjektor.

Hetten har også et gripbart element som kan betjenes av en bruker for å fjerne den løsbare delen. Dette gjør det lettere å fjerne den løsbare delen.

I foretrukne arrangementer innbefatter det gripbare elementet en ring som er anbrakt på en avstand oppover fra den løsbare delen. Dette fører til at brukeren av pakningen kan huke en finger under det gripbare elementet, slik at det blir lettere å betjene.

Det foretrekkes også at hetten har minst en utstående del som fungerer som dreieaksel for det gripbare elementet. Hvis det ikke brukes noen dreieaksel blir kraften som brukeren utøver på det gripbare elementet ganske enkelt overført til den løsbare delen. Men ved hjelp av et dreiepunkt kan den kraften som utøves på det gripbare elementet forsterkes med en hevarmeffekt, slik at det blir lettere å fjerne den løsbare delen.

I foretrukne realiseringer stikker det gripbare elementet ut fra hetten, og det er derfor en risiko for at elementet kan hekte seg borti noe og betjenes ved et uhell slik at den løsbare delen fjernes. Hetten er derfor også forsynt med en vegg som strekker seg generelt rundt omkretsen av det gripbare elementet for å beskytte det mot at det betjenes ved et uhell eller hekter seg inn f.eks. i andre pakninger. Dermed er det gripbare elementet "tildekket", og det er mindre sjanser for at elementet kan betjenes ved et uhell. Hvis det gripbare elementet er en trekkring er det en fordel at en slik trekkring er beskyttet i hele sin omkrets.

Det er også minst en åpning i veggen. De fleste pakninger av steril væske for medisinsk bruk steriliseres ved autoklavering i dampatmosfære, og dampen kan kondensere til vann på pakningen når man avkjøler atmosfæren i autoklaven. Hvis veggen er ubrutt kan den utgjøre en forsenkning hvor det samler seg vann. En åpning i veggen gjør det mulig for vannet å slippe ut.

Fortrinnsvis er hetten forsynt med et element som er forbundet med proppen når pakningen er lukket for å beskytte et definert område av proppen mot forurensning. Elementet er fortrinnsvis et ringformet element som strekker seg nedover fra hetten og forbinder seg med den øvre overflaten av proppen. Det ringformede elementet utgjør da en fysisk barriere mot forurensninger og hjelper til med å holde det definerte området sterilt. Det foretrekkes at tettheten av lukningen som dannes av elementet oppnås ved at elementet elastisk deformerer den delen av proppen som den er i kontakt med.

Ideen om å bruke en vegg til å beskytte det gripbare elementet mot tilfeldig utløsning betraktes som ny, og i henhold til et andre aspekt av oppfinnelsen tilbys derfor en pakning som innbefatter en beholder med en munning, en propp som er innsatt uttakbart i den nevnte munningen og en hette som ligger over den nevnte proppen, hvor den nevnte hetten har en løsbar del som kan fjernes for å gi tilgang til den nevnte proppen, et element som kan gripes av en bruker for å fjerne den løsbare delen, og en vegg som strekker seg generelt rundt omkretsen av elementet som kan gripes for å hindre at det betjenes ved et uhell eller hekter seg borti noe.

Det foretrekkes også at det er minst en åpning i veggen, av grunner som er diskutert ovenfor.

I enda en foretrukket realisering har munningen en indre diameter og beholderen har et område under munningen med en indre diameter som er mindre enn den indre diameteren av munningen. Innsnevringen som dannes på denne måten bidrar til å hindre at proppen skyves inn i beholderen når den blir utsatt for en kraft, for eksempel med en hypodermisk nål eller liknende. Når proppen trykkes nedover støter den mot innsnevringen og dette hindrer at den beveger seg videre nedover.

Ideen om å bruke en slik innsnevring betraktes som ny, og i henhold til et tredje aspekt av oppfinnelsen tilbys dermed en pakning som innbefatter en beholder med en munning hvor det kan settes inn en propp, hvor munningen har en indre diameter og beholderen har et område under den nevnte munningen som har en indre diameter som er mindre enn den indre diameteren til den nevnte munningen, slik at proppen hindres i å bevege seg fra den nevnte munningen til det nevnte området.

De følgende beskrivelsens av foretrukne realiseringer av oppfinnelsen er bare ment som eksempler. Beskrivelsene henviser til de vedlagte illustrasjonene, hvor: figur 1 er et delvis gjennombrutt sidebilde av en pakning i henhold til en første realisering av oppfinnelsen,

figur 2 er et tverrsnitt av proppen,

figur 3 er et tverrsnitt langs linjen m-IQ i figur 1,

figur 4 er et tverrsnitt langs linjen IV-IV i figur 1,

figur 5 er et sidebilde av en hette for bruk i en pakning i henhold til en andre realisering av oppfinnelsen,

figur 6 er et planbilde av hetten i figur 5 og

figur 7 er et tverrsnitt langs linjen VII-VII i figur 6,

figur 8 er et sidebilde av en alternativ hette,

figur 9 er et tverrsnitt av en alternativ flaske og

figur 10 er et bilde i forstørret skala av en del av figur 9.

Figur 1 viser en pakning 10 i henhold til en første realisering av oppfinnelsen. Pakningen 10 innbefatter en plastflaske 20, en propp 40 og en lukningshette i plast 50. Proppen er fortrinnsvis laget av et termoplastisk polymermateriale, men den kan også lages av andre syntetiske polymermaterialer eller syntetisk gummi (f.eks. klorbutylgummi) eller naturlig gummi.

Flasken 20 har en kropp 22, en skulderdel 24 og en innsnevret halsdel 26 som stikker ut fra skulderdelen. På den ytre overflaten av halsen er det laget eksterne skruegjenger 28. En rand 30 stikker radialt ut fra halsen 26 nedenfor de eksterne gjengene 28.

Den indre overflaten av halsen er stort sett sylindrisk. Men den indre overflaten har også en del 32 med redusert diameter. Hensikten med denne delen er å hindre at proppen 40 skyves inn i halsen 26 når det utøves en kraft på proppen, for eksempel av en hypodermisk nål eller liknende. Delen kan ha en diameter som bare er litt mindre enn diameteren til resten av halsen, som vist på figur 1, eller diameteren kan være vesentlig mindre, som vist på figur 9 og 10.

Proppen 40 har en generelt sylindrisk hoveddel 42, og radien av denne er litt større enn radien til den indre overflaten av flaskehalsen. Dette betyr at hoveddelen 42 av proppen 40 kan danne en interferenssammenføyning med flaskehalsen 26. Proppen vil dermed gi en tett tillukning av flasken. Den nedre enden av hoveddelen 42 av proppen har en skråkant 44, for å gjøre det lettere å sette den inn i halsen 26 til flasken 20.

På den øvre enden av hoveddelen 42 av proppen er det en krave 46. Kraven 46 hviler på toppen av flaskehalsen når proppen 40 er helt trykket inn i denne.

Dessuten er den nedre overflaten av proppen 40 utformet med en hulning 48. Hulningen 48 går inn fra den nedre overflaten mot toppen av proppen 40, og dermed er tykkelsen av den midtre delen av proppen 40 betydelig mindre enn lengden av proppen. Dette gjør det lettere å stikke en hypodermisk nål, en infusjonsnål eller liknende gjennom proppen.

Lukningshetten 50 sitter på den øvre delen av flaskehalsen 26. Hetten har et dekningselement 52 som ligger over proppen 40, og et sylinderformet stykke 54 som strekker seg ned fra kanten av dekningselementet 52.

Det sylinderformede stykket 54 har skruegjenger 56 på den indre overflaten, og de innvendige gjengene 56 skrus fast i de ytre gjengene 28 på flaskehalsen 26 for å holde lukningshetten på plass.

Ringen 57 er løsbart festet til den nedre enden av det sylinderformede stykket 54. Ringen 57 er festet under randen 30 på flaskehalsen 26. Den løsbare ringen 57 tjener dermed som en åpningsindikator. For å fjerne hetten 50 fra flasken 20 må man først løsne ringen 57 fra hetten 50 og når ringen er løsnet er det åpenbart for brukeren at pakningen har vært åpnet.

Undersiden av dekningselementet 52 har et ringformet element 58 som strekker seg nedover fra dette. Den nedre enden av det ringformede elementet er i kontakt med den øvre overflaten av proppen 40 og bidrar til å sikre at pakningen 10 er intakt. I tillegg omgir det ringformede elementet 58 et midtre område av den øvre overflaten av proppen, og bidrar til å hindre at den blir forurenset. Siden det er det midtre området av den øvre overflaten av proppen som en nål eller liknende kommer i kontakt med når proppen punkteres, bidrar det ringformede elementet 58 til å sikre den generelle steriliteten av pakningen.

En generelt ringformet vegg 60 stikker opp fra kanten av dekningselementet 52, med

en omkrets som passer til omkretsen av dekningselementet 52. Den ringformede veggen 60 er formet med et antall åpninger 62 (fire i den illustrerte realiseringen), og man kan dermed også tenke på dem som fire atskilte bueformede vegger. Hensikten med åpningene 62 er å gjøre det mulig for en eventuell væske som har samlet seg øverst på dekningselementet 52 å renne ut.

Pakninger av steril væske blir ofte autoklavert for å sikre steriliteten, og det er fullt mulig for damp fra autoklaven å kondensere på pakningene under avkjølingsfasen. Hvis den ringformede veggen 60 ikke hadde noen åpninger 62 ville den danne et kar hvor eventuelt kondensert vann ville samle seg. Det ville da være nødvendig å snu pakningen opp ned for å fjerne vannet eller å stole på at det ville fordampe. Når den ringformede veggen 60 er formet med åpninger 62 vil vannet ganske enkelt renne ut. Tappingen av vann kan begunstiges ytterligere ved å forme elementet 52 slik at det ikke er plant, for eksempel ved å la den midtre delen av elementet heve seg opp over den perifere delen.

Den øvre overflaten av dekningselementet 52 er formet med en svakhetssone 64 rundt en region 66. Svakhetssonen gjør det lettere å fjerne regionen 66. Når denne regionen 66 fjernes vil den øvre overflaten av proppen 40 ligge åpen, og den kan da punkteres med en hypodermisk nål eller liknende.

For å gjøre det mulig å fjerne regionen 66 er det festet en trekkring 68 til den med bein 70 som trekker seg fra den regionen 66 av dekningselementet 52 som er avgrenset av svakhetssonen 64 til en side av trekkringen 68. Beina, trekkringen og den ringformede veggen er arrangert slik at den øvre overflaten av trekkringen 68 befinner seg under den øverste overflaten av den ringformede veggen 60. Dette gir beskyttelse for trekkringen 68, og forhindrer at den betjenes ved et uhell og lukningen dermed skades.

Den øvre overflaten av dekningselementet 52 er også forsynt med to oppstående elementer 72, 74, anbrakt på diametralt motsatte sider av ringen. Den ene (72) befinner seg inntil der hvor beina 70 er festet til trekkringen 68 og den andre (74) rett overfor denne. De oppstående elementene 72, 74 er dimensjonert slik at de øverste endene av dem befinner seg like under trekkringen 68. Det oppstående elementet 74 holder den delen av trekkringen 68 som er fjernt fra beina på en avstand opp fra dekningselementet 52, slik at det blir lettere å komme til når man skal løfte trekkringen. Trekkringen 68 og det oppstående elementet 74 er formet i ett stykke og er altså forbundet med en brytbar bro. Det at ringen og det oppstående elementet er forbundet med hverandre innebærer at det må brukes ekstra kraft for å skille dem fra hverandre før ringen kan løftes for å åpne beholderen, og det at denne ekstra kraften er nødvendig reduserer sannsynligheten for at den åpnes ved et uhell.

Det oppstående elementet 72 som er nærmest det punktet hvor beina 70 er festet til trekkringen 68 fungerer som en dreieaksel for trekkringen 68, slik at det blir lettere å fjerne regionen 66. Når den frie siden av ringen (d.v.s. den siden som er lengst fra der hvor beina er festet) løftes, som vist med pilen 76 på figur 4, kommer den nedre overflaten av ringen 68 i kontakt med den øvre overflaten av det oppstående elementet 72 og dreier seg rundt det. Siden kraften som brukeren utøver på ringen 68 dreier den rundt et punkt i utkanten av den blir hele ringen 68 løftet av kraften, og spesielt beveger den delen av ringen hvor beina 70 er festet seg bort fra dekningselementet 52. Beina trekker altså på regionen 66 av dekningselementet 52 som er avgrenset av svakhetssonen 64, og vil ha en tendens til å trekke den bort fra resten av hetten 50. Dessuten vil hevarmeffekten av dreieakselen øke den kraften som utøves på dekningselementet 52 av beina 70, og ytterligere bidra til å fjerne region 66 fra dekningselementet.

Når regionen 66 av dekningselementet 52 er fjernet, etterlater den seg en åpning i dekningselementet som lar proppen 40 ligge åpen. Kantene av denne åpningen og kantene av den delen som er revet bort er laget av opprevne plastmaterialer, og er langt mindre skarpe enn liknende kanter som er dannet av opprevet metall. Risikoen for at en bruker skjærer seg på kanten, og risikoen for infeksjon på grunn av slike kutt er dermed betraktelig redusert.

Pakningen 10 kan åpnes på forskjellige måter. For det første kan trekkringen 68 som beskrevet ovenfor brukes til å fjerne den regionen 66 av dekningselementet 52 som avgrenses av svakhetssonen 64, ved at man løfter og trekker i ringen 68. Dette lar en del av overflaten av proppen 40 ligge åpen, slik at den dermed kan punkteres med en hypodermisk nål eller en infusjonsnål eller liknende for at man skal få tilgang til innholdet av pakningen 10. Når man fjernet så mye som det er nødvendig av innholdet er kan hele pakningen (som innbefatter flasken 20, proppen 40 og resten av hetten 50) kasseres. Siden hele pakningen er laget av plastmaterialer er det ikke noe behov for å sortere de forskjellige delene for resirkulering eller avfallsbehandling.

For det andre kan hetten 50 selv fjernes og deretter proppen 40. Dette krever at den løsbare ringen 57 fjernes fra underkanten av det sylinderformede stykket 54 av hetten 50, som så kan skrus av og kasseres. Proppen fjernes og dette gjør det mulig å helle ut innholdet av flasken eller å putte inn et innsugningsrør fra f.eks. en autoinjektor. Igjen kan pakningen kasseres uten sortering så snart innholdet av pakningen 10 er fjernet.

Siden beholder- og hettedelene av pakningen 10 i sin helhet er laget av plastmateriale, har den en rekke fordeler fremfor tidligere pakninger. For eksempel er plastflasken både lettere og mindre utsatt for brekkasje enn en tilsvarende glassflaske. Derfor trengs det færre forholdsregler når pakningen transporteres, og som nevnt også mindre sekundært pakningsmateriale, og et gitt antall pakninger vil derfor kreve mindre plass. I tillegg er det ikke nødvendig å sortere beholder- og hettedelene av pakningen hver for seg før den kasseres. Det er også mindre risiko for skade påført av de avrevne områdene av hetten, siden de er avrevne plastmaterialer i stedet for avrevet metall.

Figur 5 til 7 viser en hette for bruk i en andre realisering av oppfinnelsen. Hetten likner generelt den som brukes i den første realiseringen av pakningen, og de tilsvarende elementene er merket med de samme tallene.

Som i den første realiseringen har hetten en trekkring festet til en løsbar region. Men i motsetning til den første realiseringen er trekkringen festet med et enkelt bein 78.1 tillegg er de oppstående elementene 72,74 utelatt. Fordi det oppstående elementet 72 mangler må den løsbare regionen fjernes uten hevarmeffekten som beskrevet ovenfor. Men fordi det oppstående elementet 74 mangler kan det bli lettere for en bruker å huke en finger under trekkringen, siden det ikke er nødvendig å unngå det oppstående elementet eller å brekke ringen vekk fra det.

Dessuten er svakhetssonen 64 formet som en fure i undersiden av dekningselementet 52 av hetten, og ikke i den øvre overflaten av dekningselementet 52, som i den første realiseringen. Dette gjør utseendet av hetten bedre, og kan også bidra til å forbedre den totale steriliteten av pakningen, siden det fjerner risikoen for at det samler seg forurensninger i den oppvendte furen. Man bør også merke seg at dekningselementet til hetten er formet slik at den midtre regionen er høyere enn periferien, for at eventuelt vann lettere skal renne bort. Dette vises best på figur 7.

Figur 8 viser en alternativ hette. Denne hetten er forsynt med smekkfester 80 som gjør det mulig å koble den til en injektor.

Claims (7)

1. Pakning (10) som innbefatter en beholder (20) med en munning, en propp (40) uttakbart innsatt i den nevnte munningen og en hette (50) over den nevnte proppen, hvor den nevnte hetten omfatter en løsbar del (66) som kan fjernes for å få tilgang til den nevnte proppen, og et gripbart element (68) som kan betjenes av en bruker for å fjerne den løsbare delen karakterisert ved en vegg (60) som strekker seg generelt rundt omkretsen av det gripbare elementet for å hindre at det betjenes ved et uhell eller hekter seg inn i noe og hvor det er minst en åpning (62) gjennom den nevnte veggen.

2. Pakning (10) i henhold til krav 1 hvor beholderen (20) og den nevnte hetten (50) er laget av plastmaterialer.

3. Pakning (10) i henhold til kravene 1 eller 2 hvor det nevnte gripbare elementet (68) innbefatter en ring som er anbrakt på en avstand oppover fra den løsbare delen (66).

4. Pakning (10) i henhold til kravene 1, 2 eller 3 hvor den nevnte hetten (50) har minst et utstående element (72) som fungerer som dreieaksel for det nevnte gripbare elementet (68).

5. Pakning i henhold til hvilket som helst av de foregående kravene hvor den nevnte hetten (50) er forsynt med et element (58) som kommer i kontakt med den nevnte proppen når den nevnte pakningen er lukket for å beskytte et definert område av den nevnte proppen mot forurensning.

6. Pakning (10) i henhold til hvilket som helst av de foregående kravene hvor den nevnte munningen har en indre diameter og hvor den nevnte beholderen (20) har et område (32) nedenfor den nevnte munningen med en indre diameter som er mindre enn den indre diameteren av munningen.

7. Pakning (10) i henhold til hvilket som helst av de foregående kravene hvor den nevnte hetten (50) er forsynt med en ring (57) som er løsbart og festet til hetten. (30) til beholde™ (20). ^ mgen <57> " ™der en rand