NO319467B1 - System og fremgangsmate for forbedret subjektiv stereolyd - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelse relaterer seg til et audiokommunikasjonssystem og en fremgangsmåte for forbedret akustisk karakteristikk. Den foreliggende oppfinnelse utnytter Haas-effekten for å simulere et lydbilde som gir en bedre subjektiv følelse av stereolyd sammenlignet med det objektive stereobilde. Det tilveiebringer et system og en fremgangsmåte for å presentere stereobildet på en optimal måte for en assosiert ekkokansellator uten å gå på kompromiss med den subjektive opplevelsen av stereo.

Description

<->ppfH Tinnl can 3 område

Den foreliggende oppfinnelse relaterer seg til audi©kommu-nikasjonssystemer og fremgangsmåter for forbedret akustiske karakteristikker, og spesielt til et konferansesystem som har en forbedret audioekkokanselleringsytelse.

Oppfinnelsene bakgrunn

I et konvensjonelt konferansesystemoppsett som anvender høyttalere vil to eller flere kommunikasjonsenheter være plassert på separate steder. Et signal som sendes fra et sted til et annet sted ved bruk av konferansesystemer opp-lever flere forsinkelser, disse forsinkelsene vil inkludere en transmisjonsforsinkelse og prosesseringsforsinkelse. For et videokonferansesystem vil prosesseringsforsinkelsen for videosignaler være vesentlig større enn prosesseringsforsinkelsen for lydsignaler. Fordi video- og lydsignaler må presenteres samtidig i fase, introduseres en leppesyn-kroniseringsforsinkelse på audiosignalet i både den trans-mitterende og mottatte signalbane for å kompensere for den lengre videosignalforsinkelsen.

I et konvensjonelt konferansesystem vil én eller flere mikrofoner innhente lydbølger ved et sted A, og omforme lydbølgen til et første lydsignal. Det første lydsignalet blir sendt til sted B der et fjernsynsoppsett og en forsterker og høyttaler reproduserer originallyden ved å kon-vertere det første lydsignal generert ved sted A inn til en lydbølge. Den produserte lydbølge ved sted B blir inn-hentet delvis av lydinnfangningssystemet ved sted B, kon-vertert til et andre lydsignal og sendt tilbake til systemet ved sted A. Problemet ved å ha en lydbølge innfanget ved et sted og sendt til et annet sted og så bli sendt tilbake til opprinnelsesstedet blir referert til som akustisk ekko. I sin mest alvorlige manifestering vil det akustiske ekko kunne medføre tilbakekoplingslyder (feed-back sound) når løkkeforsterkningen overgår enhet. Det akustiske ekko medfører også at deltakerne både ved sted A og sted B hører seg selv, noe som gjør en konversasjon over konferansesystemet vanskelig, spesielt om det er forsinkelser i systemoppsettet, noe som er vanlig i videokonferansesysterner, spesielt som følge av de ovenfor nevnte leppesynkroniseringsforsinkelser (lip syne delay). Det akustiske ekkoproblemet blir vanligvis løst ved en akustisk ekkokansellator som beskrevet under.

Figur 1 viser et helhetsbilde av et videokonferansesystem. Dette systemet er distribuert ved to steder, A og B. Som for konferansesystemoppsettet kan videokonferansemoduler bli distribuert ved mer enn to steder, og systemoppsettet kan være funksjonelt når kun ett sted har en høyttaler. Videomodulen har ved sted A et videoinnfangingssystem 1141 som innfanger et videobilde og et videoundersystem 1150 som koder videobilder. I parallell innfanges en lydbølge av et audioinnfangingssystem lill, og et audioundersystem 1130 koder lydbølgen til det akustiske signalet. Som føl-ge av prosesseringsforsinkelser i videokodingssystemet, introduserer kontrollsystemet 1160 tilleggsforsinkelser på lydsignaler ved bruk av leppesynkroniseringsforsinkelser

1163 for å oppnå synkronisering mellom video- og audiosignaler. Video- og audiosignalene blir blandet (mixed) sammen i en multiplexer 1161, og det resulterende signal, au-diovideosignalet blir sendt over transmisjonskanalen 1300 til sted B. Tilleggsleppesynkroniseringsforsinkelse 1262 blir satt inn ved sted B. Videre vil audiosignalet presentert ved audiopresentasjonsanordningen 1221 bli materiali-sert som en lydbølge ved sted B. Deler av lydbølgen som presentert ved sted B ankommer lydinnfangingsanordningen 1211 enten som direkte lydbølge eller som reflekterte lyd-bølger. Innfanging av lyd ved sted B og transmisjon av denne lydbølgen til sted A sammen med de assosierte forsinkelser fører til ekko. Alle forsinkelser beskrevet summerer seg opp til å bli av vesentlig betydning, og derfor vil kvalitetskravene for en ekkokansellator i video-konf er ansesys terne r være spesielt høy.

Figur 2 viser et eksempel på et akustisk ekkokansellato-rundersystem som kan være en del av audiosystemet i video-konf eransesystemet for figur 1. I det minste én av delta-kernes steder har det akustiske ekkokanselleringsundersystemet for å redusere ekkoet i kommunikasjonssystemet. Det akustiske ekkokanselleringsundersystemet 2100 er en fullbåndsmodell av en digital akustisk ekkokansellator. En

fullbåndsmodell prosesserer et fullstendig audiobånd (for eksempel opp til 20 kHz; for videokonferanse vil båndbred-den typisk være opp til 7 kHz; i audiokonferanse vil bånd-bredde være opp til 3,4 kHz) for audiosignaler direkte.

Som allerede nevnt blir kompensasjon av akustisk ekko nor-malt oppnådd ved en akustisk ekkokansellator. Den akustiske ekkokansellator er en frittstående anordning eller en integrert del i tilfelle av kommunikasjonssystem. Den akustiske ekkokansellator transformerer de akustiske sig-nalene sendt fra sted A til sted B, for eksempel ved å bruke lineær/ikke-lineære matematiske modeller og så subtrahere det matematiske modulerte akustiske signalet fra det akustiske signalet sendt fra sted B til sted A. Mer detaljert, med referanse for eksempel til det akustiske ekkokansellatorundersystemet 2100 ved sted B vil den akustiske ekkokansellatoren la det første akustiske signal 2131 passere fra sted A gjennom den matematiske modulator for det akustiske system 2121, og beregne et estimat 2133 for ekkosignalet, og trekke det estimerte ekkosignalet fra det andre audiosignalet 2132 innfanget ved sted B, og sen-de tilbake det andre audiosignal 2135 minus det estimerte ekko til sted A. Ekkokansellatorundersystemet for figur 2 inkluderer også en estimeringsfeil, dvs. en forskjell mellom det estimerte ekko og det virkelige ekko for å oppda-tere eller tilpasse den matematiske modell i henhold til endringer i omgivelser ved en posisjon hvor lyden blir innfanget av lydinnfangingsanordningen.

Modellen for det akustiske system 2121 som brukt i de fleste ekkokansellatorer er en FIR (Finite Impuls Respon-se) filter som tilnærmer transferfunksjonen for den direkte lyd og mesteparten av refleksjonene i et rom. En fullbåndsmodell av det akustiske system 2121 er relativ komp-leks og prosesskraftkrevende, og alternativene til full-bånd vil vanligvis være foretrukket.

En måte å redusere prosesseringseffektbehovet på for en ekkokansellator er å introdusere underbåndsprosessering, dvs. at signalet blir delt inn i bånd med smalere bånd-bredde som kan representeres ved bruk av en lavere samp-lingsfrekvens. Et eksempel på et slikt system er illust-rert i figur 3. Høyttaler- og mikrofonsignalene blir delt av analysefiltret i underbånd der hvert bånd representerer henholdsvis et mindre område av frekvenser i forhold til de originale høyttalere og mikrofoner. Tilsvarende ekko-kansellering og annen prosessering blir utført for hvert underbånd før alle bånd for den modifiserte mikrofonen blir smeltet sammen for å danne det fulle båndbreddesigna-let ved et syntetiseringsfilter.

I noen tilfeller vil det kunne være gunstig å kombinere underbånd og fullbåndsprosessering. Noen underalgoritmer kan bli utført både i full bånd og i underbånd, eller i kombinasjon.

Kjemekomponenten i et ekkokansellator system er den allerede nevnte akustiske modell (vanligvis implementert ved et FIR-filter). Den akustiske modell forsøker å imitere overføringsfunksjonen for fjeraendesignalet fra høyttaler til mikrofon. Denne adaptive modellen blir oppdatert ved en gradient søkealgoritme. Algoritmen forsøker å minima-lisere feilfunksjonen som er en potens av signalet etter at ekkoestimatet er trukket ifra. For en monoekkokansellator vil denne løsningen fungere da det er en uniform og unik løsning.

I høykvalitetskommunikasjoner vil det derimot ofte være ønskelig å overføre og presentere høykvalitets multikanal-saudio, for eksempel stereoaudio. Stereoaudio inkluderer lydsignaler fra to separate kanaler som representerer forskjellige rommelige audio fra en bestemt lydkomposisjon. Lasting av kanalene for hver enkelt høyttaler skaper en mer troverdig audioreproduksjon idet lytterne vil fornemme en rommelig forskjell mellom lydkildene som danner grunn-lag for lydkomposisjonen.

Signalet som avspilles på en høyttaler skiller seg fra signalet som blir presentert på den/de andre høyttalerne. Således, for en stereo (eller multikanal) ekkokansellator vil overfunksjonen for hver enkelt høyttaler til mikrofonen måtte kompenseres for. Dette er en noe forskjellig situasjon sammenlignet med mono-audioekkokansellering, idet det er to forskjellige, men korrelerte signaler som det skal kompenseres for.

I tillegg har korrelasjonen i de forskjellige kanalene en tendens til å være signifikante. Dette vil de normale gradienssøkealgoritmene lide under. Matematisk uttrykt vil sammenhengen introdusere forskjellige falske minimums-løsninger til feilfunksjonen. Dette blir i.e. beskrevet i Steven L. Gat and Jacob Benesty "Acoustic signal process-ing for telecommunication", Boston: Kluwer Academic Pub-lishers, 200. Det fundamentale problemet er at når et flertall kanaler bærer lineære relaterte signaler, vil løsningen for normalfunksjonen korrespondere til feilfunksjonen som løses av den adaptive algoritmen være singulær. Dette medfører at det ikke foreligger noen unik løsning på ligningen, men et uendelig antall av løsninger, og det kan vises at alle svarene bortsett fra det korrekte avhenger av impulsresponsene for transmisjonsrommet (i denne sam-menheng vil transmisjonsrommet også inkludere et synteti-sert transmisjonsrom som for eksempel innspilt eller pro-grammert materiale tilbakespilt ved fjernenden). Gra-dienssøkalgoritmen vil så bli fanget i et minimum som ikke nødvendigvis er den sanne minimumsløsning.

En annen normal måte å uttrykke dette stereoekkokansella-tor-tilpasningsproblemet på er at det er vanskelig å skil-le mellom en romresponsendring og en lyd "bevegelse" i stereobildet. For eksempel vil den akustiske modellen måtte tilbakestilles om en taler starter å tale ved en forskjellig lokasjon ved fjernendesiden. Det er ingen adaptiv algoritme som kan spore slike endringer tilstrek-kelig raskt, dessuten vil en monoekkokansellator i et mul-tikanaltilfelle vil ikke resultere i tilfredsstillende ytelse.

En allminnelig tilnærming for å løse de unike problemene er å tillegge en dekorelasjonsanordning i nøyttalerausiosignalbanen. idet dette løser problemet med unikhet, introduserer det samtidig uønsket forvrengning på audioen.

En annen tilnærming er å løse ekkokansellatorproblemet med en hydrid mono/stereo-ekkokansellator som er basert på det faktum at selv stereosignaler eller materiale har tilsvarende signaler, dvs. er mono i store deler av tiden.

En variant av en hybrid mono/stereoekkokansellatortil-nærmingen for dette problemet blir vist i fig. 3. Systemet modellerer summen av L og R, dvs. monoresponsen. Videre er systemet forsynt med en stereodetektor, som for eksempel medfører at modellen for akustisk signal stopper konverge-ring når stereo blir detektert. Stereobidraget for ekko vil så ikke konvergere modellen til en falsk løsning og en tilfredsstillende undertrykkelse av monoekko blir opprett-holdt selv når stereo er til stede. Den ikke-linjære pro-sesseringsenheten til stede i de fleste akustiske ekkokansellatorer blir modifisert for å fjerne/dempe stereoekkeo-signalet så vel som restmonoekkosignalet. Når en løser stereoekkosituasjonen med en hybrid stereo/monoekkokansellator som beskrevet over, vil ytelsen forbedres når en reduserer det objektive stereonivået for fjernende-signaler. Men det er ikke ønskelig å redusere den subjektive følelsen av stereo. Om en kansellator er fullstendig basert på en monokompensator, vil stereobildeekko måtte tas i betraktning som et restekko og håndteres av den ikke-linjære prosesseringsenhet.

Det er derfor en hensikt ved den foreliggende oppfinnelse å redusere den objektive stereo-opplevelBen uten å redusere den subjektive følelsen for å oppnå en bedre effekt av hybridmono/stereoekkokanse11atorsystemer.

Samaendraq av oppfinnelsen

Spesielt angir den foreliggende oppfinnelse et audioekkokanselleringssystem justert for å skaffe til veie et ekkodempet utgangssignal fra et ekkotillagt inngangssignal inkludert nærendeaudio i tillegg til et ekkobidrag med opprinnelse fra en fjernendeaudiopresentasjonsenhet som mottar et venstre og et høyre audiosignal, der fjernendeaudiopresen-tasjonsenheten inkluderer en første adderer konfigurert for å addere L og R for å skape et ikke-forsinket monosignal, en forsinkerenhet konfigurert for å forsinke nevnte ikke-forsinkede monosignal med en forhåndsdefinert tid som skaper et forsinket monosignal som blir lastet inn til én eller flere hovedhøyttalere og én eller flere venstre og én eller flere høyre høyrehøyttalere inntil hvilke et første og andre venstre og høyre avledet signal henholdsvis blir lastet inn, der det første utledede venstre og/eller høyre-signal blir dannet ved en andre adderer konfigurert for å addere det høyre audiosignalet filtrert av et andre filter (Hc) med det venstre audiosignalet filtrert av et tredje filter (Hd) og det andre venstre og/eller høyreavledede signal blir dannet ved en tredje adderer konfigurert til å addere det venstre audiosignal filtrert av nevnte andre filter (Hc) med det høyre audiosignalet filtrert av nevnte tredje filter (Hd) .

Kort beskrivelse av te<g>nin<g>ene.

For å gjøre oppfinnelsen enklere forståelig vil diskusjo-nen som følger referere seg til vedlagte tegninger. Figur 1 viser et detaljert blokkdiagram for et konvensjonelt konferansesystemoppsett, Figur 2 er et nærmere bilde av et akustisk ekkokansellato-rundersystem, Figur 3 er et blokkdiagram for et eksempel av en stereo audio ekkokansellatorsystem, Figure 4 er en f jemendeaudiopresentasjonsenhet i henhold til en første utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse . Figure 5 er en f jemendeaudiopresentasjonsenhet i henhold til en andre utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse.

Beste modus for utførelse av opp f i titipI unn

I det etterfølgende vil den foreliggende oppfinnelse bli diskutert ved å beskrive en foretrukket utførelsesform, og ved å referere seg til de vedlagte tegninger. Derimot, selv om en spesifikk utførelsesform er beskrevet i forbin-delse med videokonferanse, vil en fagmann på området finne andre applikasjoner og modifikasjoner innenfor omfanget av oppfinnelsen som definert i de vedlagte selvstendige kra-vene.

Den foreliggende oppfinnelse er basert på den såkalte Haas-effekt som er velkjent innenfor det akustiske området. Haas-effekten ble også kjent som forrangseffekten (precedence effect) og beskriver den menneskelige psykoa-kustiske fenomen av å korrekt identifisere retningen av lydkilder hørt i begge ører, men som ankommer ved forskjellige tidspunkter. Som følge av hodets geometri (to ører med avstand seg imellom separert av en barriere) vil den direkte lyden fra en kilde først ankomme øret som er nærmest kilden, og deretter øret lengst unna. Haas-effekten beskriver hvorden mennesket lokaliserer en lyd-kilde basert på den først ankomne lyd om de derpå ankommende blir forsinket mindre enn 25-35 millisekunder av-hengig av audionivå. Om de senere ankommende er lengre enn dette, så vil to distinkte lyder bli hørt. Haas-effekten gjelder selv når den andre ankomne lyden er høyere enn den første (selv ved nivåer så store som 10 dB).

Den foreliggende oppfinnelse utnytter denne effekten for å simulere et lydbilde som gir bedre subjektiv følelse av stereolyd sammenlignet med det objektive stereobilde. Den tilveiebringer et system og en fremgangsmåte for å presentere stereobildet på en optimal måte for en assosiert ek-kokansellering uten å gå på kompromiss med den subjektive følelsen av stereo.

Figur 4 viser et audiopresentasjonssystem i henhold til en utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse. De venstre og høyre signaler blir summert og multiplisert med X (for å oppnå korrekt nivå) og som skaper et monosignal. Monosignalet blir forsinket og deretter spilt på en sen-terhøyttaler. Monosignalet blir multiplisert med en stereoforbedringsforsterkning ge og subtrahert fra de høyre og venstre signaler, henholdsvis. De subtraherte signaler blir undertrykt ved å multiplisere med stereobilde-forsterkningen gi og deretter avspilt på en høyre- og venstre- (satellitt)høyttaler.

Valget av forsterkning gt og senterforsinkelse er kritisk i forhold til resultatet. For best ekkokanselleringsytelse skal g± velges så lav som mulig. Erfaringer har vist at en stereoforbedringsforsterkning ge på 0 for tidsforsinkelser i områder av 5-10 millisekunder og gt på -12 dB ivaretar stereo-opplevelsen.

Stereoforbedringsforsterkningen ge forsterker stereobildet ved å fjerne deler av mono/summeringssignalet fra satel-litthøyttalerne. Denne teknikken, selv om den er noe forskjellig presentert, er kjent fra tredimensjonal audiopre-sentasjonsteknikker. De modifiserte signaler på den venstre og høyre satellittspikeren er henholdsvis:

Forbedringsforsterkning kan velges i området 0 til 1. 0 er ingen forbedring og det originale venstre- og høyresigna-let blir avspilt umodifisert på henholdsvis den venstre-og høyre satellitthøyttaler. 1 er full forbedring, resulterende i at et monosignal vil medføre at ingen audio blir avspilt på satellitthøyttalerne.

Som det kan ses fra uttrykkene over er de to forsterk-ningene ge og gi ikke uavhengige. Om forbedringsforsterkningen blir økt over 0, vil bildeforsterkningen måtte økes for å opprettholde samme objektive audionivå på satellitt-høyttalerne. Men idet stereobildet blir utvidet, vil ikke dette nødvendigvis være sant for opprettholdelse av den subjektive opplevelsen av stereo. Således vil det objektive stereobildenivået videre kunne reduseres ved bruk av forbedringsforsterkningen.

Figur 5 viser en generalisert versjon av systemet.

Den venstre og høyre kanalen blir summert og filtrert med filteret H,,. Sammenlignet med figur 4 vil dette filteret inkorporere både multiplikasjon med Jé og forsinkelsen.

Den venstre og høyre kanalen er begge filtrert med det direkte filteret Hd og summert med det motsatte signalet filtrert med kryss (crossover) filteret H„. Sammenlignet med figur 7 vil kombinasjonen av Hd og Hc utgjøre forbedringsforsterkning og bildeforsterkning.

Ved å bruke mer generelle filtere vil videre forbedring-er/stereoekkoreduksjoner kunne oppnås. Forbedringsfor-sterkningen, bildeforsterkningen og forsinkelsen kan indi-viduelt optimaliseres for forskjellige frekvenser. I tillegg er det mulig å med hensikt fjerne all stereoinformasjon i sekvensbånd som bidrar lite til menneskelig stereo-oppfatning mens en opprettholder stereoinformasjon i andre frekvensbånd.

Den foreliggende oppfinnelse reduserer det samlede objektive stereobildenivået mens det opprettholder den subjektive opplevelsen av stereo. Den reduserer derfor ulempen introdusert ved bruk av hybrid mono/stereoekkokansellator-algoritmene for stereoekkokontroll. Stereobildeekkoet kan bli behandlet som restekko ved bruk av kjente ikke-linjære prosesseringsalgoritmer som er til stede i nesten alle høykvalitetsakustiske ekkokansellatorer, idet stereobildeekko blir objektivt senket til et nivå som er sammenlign-bart med restekko.

Oppfinnelsen reduserer videre det nødvendige audionivå på satellitthøyttalerne, og derfor vil mindre, billigere høyttalere som er lettere å passe inn i systemet kunne an-vendes .

Claims (12)

1. Et audioekkokanselleringssystem justert for å skaffe til veie et ekkodempet utgangssignal fra et ekkotillagt inngangssignal inkludert nærendeaudio i tillegg til et ekkobidrag med opprinnelse fra en f jemendeaudiopresentasjonsenhet som mottar et venstre (L) og et høyre (R) audiosignal, karakterisert ved at fjernendeaudiopresen-tasjonsenheten inkluderer en første adderer konfigurert for å addere L og R for å skape et ikke-forsinket monosignal, en forsinkerenhet konfigurert for å forsinke nevnte ikke-forsinkede monosignal med en forhåndsdefinert tid som skaper et forsinket monosignal som blir lastet inn til én eller flere hovedhøyttalere, og én eller flere venstre og én eller flere høyrehøyttalere inntil hvilke et første og andre L og/eller R-utledet signal henholdsvis blir lastet inn, der den første utledede venstre og/eller høyresignal blir dannet ved en andre adderer konfigurert for å addere det høyre audiosignalet filtrert av et andre filter (Hc) med det venstre audiosignalet filtrert av et tredje filter (Hd) og det andre venstre og/eller høyreavledede signal blir dannet ved en tredje adderer konfigurert til å addere det venstre audiosignal filtrert av nevnte andre filter (Hc) med det høyre audiosignalet filtrert av nevnte tredje filter (Hd) .

2. Audioekkokansellatorsystem i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte forsinkelses-enhet blir integrert i et første filter (Hm) etterfulgt av nevnte første adderer.

3. Audioekkokansellatorsystem i henhold til krav 1, karakterisert ved et dempeledd som etterfølger nevnte første adderer konfigurert for å multiplisere første addererutgang med Jé for å skape nevnte ikke-forsinkede monosignal.

4. Audioekkokansellatorsystem i henhold til krav 1 eller 3, karakterisert ved at det første og andre venstre og/eller høyre-avledede signal blir multiplisert med en første forsterkning Gi, henholdsvis, før det blir lastet inn til nevnte ene eller flere venstre og én eller flere høyre høyttalere.

5. Audioekkokansellatorsystem i henhold til krav 4, karakterisert ved at det første venstre og/eller høyre-avledede signal er det venstre audiosignal og det andre venstre og/eller høyre-avledede signal er det høyre audiosignal.

6. Audioekkokansellatorsystem i henhold til krav 4, karakterisert ved at et første subtraktofilter skaper den første venstre og/eller høyre-avledede signal konfigurert for å subtrahere nevnte ikke-forsinkede monosignal multiplisert med en andre forsterkning Ge fra det venstre audiosignal, et andre subtraktorfilter som skaper det andre venstre og/eller høyre-avledede signal konfigurert for å subtrahere nevnte ikke-forsinkede monosignal multiplisert med den andre forsterkning Ge fra det høyre audiosignal .

7. En fremgangsmåte i et audioekkokansellatorsystem som skaffer til veie et ekkodempet utgangssignal fra et ekkotillagt inngangssignal inkludert nærendeaudio i tillegg til et ekkobidrag med opprinnelse fra en fjernendeausiopresen-tasjonsenhet som mottar et venstre og et høyre audiosignal, karakterisert ved at fjernendeaudiopresen-tasjonsenheten: tillegger venstre og høyre audiosignaler for å skape et ikke-forsinket monosignal, forsinker nevnte ikke-forsinkede monosignal med en forhåndsdefinert tid for å skape et forsinket monosignal som blir lastet inn til én eller flere hovedhøyt-talere, henholdsvis laster et første og et andre venstre og høyre-avledede signal inn til én eller flere venstre og én eller flere høyrehøyttalere, der det første utledede venstre og/eller høyresignal blir dannet ved en andre adderer konfigurert for å addere det høyre audiosignalet filtrert av et andre filter (Hc) med det venstre audiosignalet filtrert av et tredje filter (Hd) og det andre venstre og/eller høyreavledede signal blir dannet ved en tredje adderer konfigurert til å addere det venstre audiosignal filtrert av nevnte andre filter (Hc) med det høyre audiosignalet filtrert av nevnte tredje filter (Hd) .

8. En fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at nevnte trinn av å forsinke blir utført i et første filter (Hm) .

9. En fremgangsmåte i henhold til krav 8, karakterisert ved at trinnet av å legge til venstre og høyre audiosignaler for å skape et ikke-forsinket monosignal videre inkluderer demping av resultatet med % for å skape nevnte ikke-forsinkede monosignal.

10. En fremgangsmåte i henhold til krav 7 eller 9, karakterisert ved henholdsvis å multiplisere det første og andre venstre og/eller høyre-utledede signal med en første forsterkning Gi før det blir lastet inn i nevnte ene eller flere venstre og én eller flere høyre høyttalere.

11. En fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert ved at det første venstre og/eller høyre-utledede signal er det venstre audiosignal og det andre venstre og/eller høyre-utledede signal er det høyre audiosignal.

12. En fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert ved å subtrahere nevnte ikke-forsinkede monosignal multiplisert med en andre forsterkning Ge fra det venstre audiosignal for å skape den første venstre og/eller høyre-utledede signal, å subtrahere nevnte ikke-forsinkede monosignal multiplisert med den andre forsterkning Ge fra høyre for å skape det andre venstre og/eller høyre-utledede signal .