NO319363B1 - System for spenningsstabilisering av kraftforsyningslinjer - Google Patents

System for spenningsstabilisering av kraftforsyningslinjer Download PDF

Info

Publication number
NO319363B1
NO319363B1 NO20025990A NO20025990A NO319363B1 NO 319363 B1 NO319363 B1 NO 319363B1 NO 20025990 A NO20025990 A NO 20025990A NO 20025990 A NO20025990 A NO 20025990A NO 319363 B1 NO319363 B1 NO 319363B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
voltage
winding
series
phase
inductance
Prior art date
Application number
NO20025990A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20025990L (no
NO20025990D0 (no
Inventor
Espen Haugs
Frank Strand
Reidar Tjeldhorn
Original Assignee
Magtech As
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Magtech As filed Critical Magtech As
Priority to NO20025990A priority Critical patent/NO319363B1/no
Publication of NO20025990D0 publication Critical patent/NO20025990D0/no
Priority to BR0316600-7A priority patent/BR0316600A/pt
Priority to US10/734,646 priority patent/US7180206B2/en
Priority to JP2004558573A priority patent/JP2006510088A/ja
Priority to CNB2003801095884A priority patent/CN100437411C/zh
Priority to KR1020057010740A priority patent/KR101059739B1/ko
Priority to CA2509490A priority patent/CA2509490C/en
Priority to AU2003288800A priority patent/AU2003288800A1/en
Priority to DE60326274T priority patent/DE60326274D1/de
Priority to EA200500916A priority patent/EA007309B1/ru
Priority to AT03781106T priority patent/ATE423342T1/de
Priority to PCT/NO2003/000417 priority patent/WO2004053615A1/en
Priority to EP03781106A priority patent/EP1576437B1/en
Publication of NO20025990L publication Critical patent/NO20025990L/no
Publication of NO319363B1 publication Critical patent/NO319363B1/no

Links

Classifications

    • GPHYSICS
    • G05CONTROLLING; REGULATING
    • G05FSYSTEMS FOR REGULATING ELECTRIC OR MAGNETIC VARIABLES
    • G05F1/00Automatic systems in which deviations of an electric quantity from one or more predetermined values are detected at the output of the system and fed back to a device within the system to restore the detected quantity to its predetermined value or values, i.e. retroactive systems
    • G05F1/10Regulating voltage or current
    • G05F1/12Regulating voltage or current wherein the variable actually regulated by the final control device is ac
    • G05F1/32Regulating voltage or current wherein the variable actually regulated by the final control device is ac using magnetic devices having a controllable degree of saturation as final control devices
    • G05F1/34Regulating voltage or current wherein the variable actually regulated by the final control device is ac using magnetic devices having a controllable degree of saturation as final control devices combined with discharge tubes or semiconductor devices
    • G05F1/38Regulating voltage or current wherein the variable actually regulated by the final control device is ac using magnetic devices having a controllable degree of saturation as final control devices combined with discharge tubes or semiconductor devices semiconductor devices only

Description

Oppfinnelsen vedrører et system for spenningsstabilisering av kraftforsyningslinjer, omfattende en regulerbar induktans, en autotransformator og et system for styring av den regulerbare induktansen i den hensikt å automatisk kompensere for spenningsvariasjoner som kan oppstå i kraftforsyningslinjer.
Systemet er en videreutvikling av systemet beskrevet i søkerens norske søknad nr. 20015690 som herved tas inn som referanse i sin helhet.
Overføringslinjer for elektrisk kraft med for lave tverrsnitt i forhold til lastbehovet (såkalte "svake" linjer) vil gi spenningsfall og således tap på linjen, som igjen kan føre til et for lavt spenningsnivå for abonnenten. Det lave spenningsnivået kan kompenseres med å øke spenningen i trinn ut fra transformatoren som spenningssetter linjen. I dag utføres dette ved hjelp av en trinnkobler på transformatoren anordnet fysisk på den enkelte fase, i det stedet hvor spenningen når et uakseptabelt lavt nivå.
En transformator er en statisk enhet som gir en fast spenning i forhold til det antallet viklinger man har valgt på primær- og sekundærsiden.
Den faste spenningen kan gi en uheldig effekt ettersom spenningen ut fra transformatoren vil være for lav ved en høy last og tilsvarende for høy ved en lav last. Lasten er til enhver tid avhengig av den enkelte abonnents behov og bruk og vil være en svært dynamisk parameter.
Problemet med for "svake" linjer løses i dag med å erstatte eksisterende linjer med nye linjer med et oppgradert tverrsnitt i henhold til det økte behovet. Det finnes flere metoder som benyttes for å oppgradere selve linjen i dag.
Man kan dersom det er plass på mastene trekke en ny linje på den andre siden av masten i parallell med den "svake". Når den nye er montert kappes den gamle og abonnenten er oppgradert uten spenningsavbrudd av nevneverdig grad. Metode nummer to er på den "svake" linjen, å klargjøre festene for de nye linjene på den eksisterende masten, kappe de "svake" linjene og raskt trekke nye linjer. Dette gir et lengre spenningsbortfall. Den tredje metoden omfatter å legge en ny trasé der hvor den gamle ikke kan benyttes av forskjellige årsaker. Dette medfører nye master, linjemateriell, men ikke minst godkjenninger fra departement og diverse grunneiere.
Tidligere eksisterte en alternativ løsning til den statiske oppgraderingen, anvendelse av en mekanisk styrt variac (dvs. en transformator med variabelt transformasjonsforhold) i forbindelse med en transformator. Denne løsningen er ikke lenger i bruk da de mekaniske komponentene ga store driftsproblemer. Slike enheter er derfor i dag faset ut.
En siste metode som er benyttet er både kostbar og omfattende. Den består av å flytte selve den høyspente linjen (20 kV) nærmere brukerne og montere en ny fordelingstransformator der. Dette er også en metode man søker å unngå grunnet omfang og kostnader.
En dynamisk spenningbooster, (dvs. en dynamisk enhet som kan øke linjens spenning etter behov og som ellers regulerer spenningen i linjen til en ønsket verdi) vil være et mer effektivt alternativ sett i forhold til alle de ovennevnte metoder for utbedring av "svake" linjer. Her vil man kunne sette inn en enhet i den linjen som er svak og dynamisk kompensere for det lastavhengige spenningsfallet.
Metoden for å oppnå en dynamisk booster er å benytte en elektronisk styrt induktans. Sammen med en transformator vil man oppnå en variabel utgangspenning som kompenserer for uønskede spenningsfall.
US-A-3,409,822 beskriver en spenningsregulator med en variabel induktans som danner en serieimpedans og en tilbakekoblingskrets for styring av impedansen til induktansen. Tilbakekoblingskretsen omfatter transdusere hvor senderne er koblet til jord via Zener dioder, for å tilveiebringe høy og stabil forsterkning. Denne publikasjonen beskriver imidlertid ikke en autotransformato for regulering av spenningen hos kraftforsyningslinjer, og heller ikke publikasjonen en applikasjon for trefasesystemer. Anordningen i denne publikasjon baserer seg på drift med unngåelse av metning hos det ferromagnetiske materiale.
Oppfinnelsen består derimot av et system for kraftforsyningslinjer, kjennetegnet ved at det omfatter en autotransformator med en serievikling og en parallellvikling, en regulerbar induktans koblet til autotransformatoren, og et kontrollsystem for styring av den regulerbare induktansen i den hensikt å automatisk kompensere for spenningsvariasjoner i kraftforsyningslinjen.
I en foretrukket utførelse omfatter den regulerbare induktansen en magnetisk kjerne med en arbeidsvikling og en styrevikling, idet viklingene er viklet rundt kjernen om to ortogonale akser. 1 en variant av denne utførelsen er autotransformatorens serievikling innrettet for kobling i serie med kiaftforsyningsHnjen, parallellviklingen er dessuten innrettet for seriekobling med induktansens arbeidsvikling og med'den andre fasen via en regulerbar induktans.
I en annen variant er den regulerbare induktansen og serieviklingen koblet i serie med kraftforsyningslinjen og den regulerbare induktansen er koblet på innkommende linjens siden, mens parallellviklingen er koblet direkte til neste fase.
I en tredje variant er den regulerbare induktansen og serieviklingen koblet i serie med kraftforsyningslinjen og den regulerbare induktansen er koblet på den utgående linjens side, mens parallellviklingen er koblet direkte til neste fase.
Oppfinnelsen omfatter dessuten et trefasesystem for spenningsstabilisering, kjennetegnet ved at det omfatter et spenningsstabiliseringssystem ifølge oppfinnelsen som tidligere beskrevet. I en utførelse er trefasesystemet kjennetegnet ved at styringsviklingene til de tre fasene er koblet i serie og reguleres sammen, mens i en annen utførelse styres styringsviklingene til de tre fasene uavhengig av hverandre.
Oppfinnelsen tillater således å tilpasse eksisterende "svake" linjer ved større energibehov på enkel og rimelig måte. Tilpasningen foregår ved at spenningsstabiliseringssystemet kobles til anlegget mellom
fordelingstranformatoren og brukerne.
Autotransformatorens funksjon er å legge til en spenning i serie med forsyningsspenningen slik at linjespenningen kan stabiliseres. Den regulerbare induktansens funksjon er å regulere spenningen over induktansen (ved å endre permeabiliteten til induktansens kjerne) eller tidsspenningsintegralet over den slik at spenningen over serieviklingen i autotransformatoren er regulerbar.
Denne spenningsstabilisering må foregå raskt for å unngå skader på utstyr på brukersiden, idet slike skader vil kunne oppstå hvis en rask endring av last fører til en høyere spenning enn tillatt. Endringene i spenningen vil ved systemet ifølge oppfinnelsen styres ved hjelp av strømmen i styreviklingen, og systemet har således lav treghet og vil kunne ta opp spenningstopper og -bunner på tilfredsstillende måte.
Reguleringssystemet gir pådrag til styreviklingen i den regulerbare induktansen ut fra målinger og ønskede verdier slik at utgangsspenningen holder seg til ønsket verdi.
Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives i detalj ved hjelp av de vedlagte tegningene, hvor:
figur 1 viser en autotransformator,
figur 1 viser en første utførelse av oppfinnelsen,
figur 3 viser en andre utførelse av oppfinnelsen,
figur 4 viser en tredje utførelse av oppfinnelsen,
figur 5 viser et generelt blokkskjema av oppfinnelsen,
figur 6 viser utførelsen i figur 2 i større detalj,
figur 7 viser styringen av utførelsen i figur 6 og 8,
figur 8 viser utførelsen i figur 4 i større detalj,
figur 9 viser utførelsen i figur 3 i detalj,
figur 10 viser styringen av utførelsen i figur 9,
figur 11 viser en trefaseutførelse av oppfinnelsen,
figur 12 viser styringen av utførelsen i figur 11,
figur 13 viser en annen trefaseutførelse av oppfinnelsen,
figur 14 viser styringen av utførelsen i figur 13,
figur 15 viser en tredje trefaseutførelse av oppfinnelsen,
figur 16-18 viser styringen av utførelsen i figur 15.
Figur 1 viser en autotransformator (dvs. en transformator hvor primærviklingen og sekundærviklingen har en felles dei) Tl med en serievikling S og en parallell vikling P. Serieviklingen S har få tørn (omtrent 20 tørn) mens parallellviklingen P har mange tørn (omtrent 230 tørn).
I en første utførelse av oppfinnelsen (figur 2) er serieviklingen S koblet direkte i serie med kraftforsyningslinjen (LI: linje inn - LU: linje ut ). Parallellviklingen er i denne utførelsen koblet til den andre fasen (L: linjen) via en regulerbar induktans LR. Spenningen i serieviklingen S vil her kunne endres ved at spenningen i parallellviklingen endres vha den regulerbare induktansen.
I en andre utførelse av oppfinnelsen (figur 3) er den regulerbare induktansen LR og serieviklingen S koblet i serie med kraftforsyningslinjen (LI - LU), med den regulerbare induktansen på LI- siden. Parallellviklingen er koblet direkte til neste fase (L: linje).
I en tredje utførelse av oppfinnelsen (figur 4) er den regulerbare induktansen LR og serieviklingen S koblet i serie med kraftforsyningslinjen (LI - LU), med den regulerbare induktansen på LU- siden. Parallellviklingen er koblet direkte til neste fase (L: linje).
I den andre og den tredje utførelsen av oppfinnelsen vil spenningen i kraftforsyningslinjen Ll-LU endres ved at den regulerbare induktansen LR tar opp et tidspenningsintegral som blir liggende i serie med spenningen fra autotransformatorens serievikling S.
Det skal nå gies en mer detaljert beskrivelse av reguleringssystemet.
Figur 5 viser et blokkskjema av spenningsstabilisatoren med kontrollsystem (reguleringssystem) og spenningsstabilisator som egne blokker. Kraftforsyningslinjen går gjennom spenningsstabilisatoren som styres av et kontrollsystem. Kl, K2 og K.3 er brytere som vil koble spenningsstabilisatoren inn og ut av systemet. I bildet vises Kl i lukket tilstand mens K2 og K3 er åpnet, dette tilsvarer tilstanden hvor spenningsstabilisatoren ikke er i bruk. Når spenningsstabilisatoren skal tas i bruk åpnes Kl, K2 og K3 lukkes. Figurene 6 og 7 viser mer detaljert en enfase spenningsstabilisator. Tl er autotransformatoren med serievikling S mellom klemme 1-2 og 3. og med parallellvikling P mellom klemme 1 -2 og 4. Denne utførelsen tilsvarer det som er vist skjematisk i figur 2..
T4 er den regulerbare induktansen LR med arbeidsvikling eller hovedvikling H mellom terminal 1 og 2, og styrevikling ST mellom terminal 3 og 4. Her er den styrbare induktansen LR koblet til parallellviklingen P med klemme 2 på T4 koblet til klemme 4 på Tl (utførelsen tilsvarer den som vises i figur 2). Styrestrømmen mates fra en styrt Hkeretterkobling U9 i figur 7 over klemme + /- til klemme 3 og 4 på styreviklingen ST i figur 6. Tilbakekoblingen av utgangsspenningen fra spenningsstabilisatorens klemme R og S (figur 6) er koblet til transformator T7 (figur 7) klemme 2 og 1 som gir tilbakekoblingssignal til likeretterregulatoren U8 (figur 7). Settpunktsinnstilling, dvs. den ønskede spenningsverdi settes fra potensiometer R8 (figur 7). Forsyningsspenningen til likeretteren U9 taes fra klemme X4 (figur 6).
Denne spenningsregulatorkoblingen med induktans LR i serie med parallellviklingen P på autotransformatoren Tl virker ved at en spenning over parallellviklingen P i Tl regulert ved induktansen T4 vil transformatorisk kobles i serie med linjespenningen LI- LU mellom inngangsklemme XI :1 (figur 6) og utgangsklemme XI :7 (figur 6) og derved øke linjespenningen til lasten som vil kobles til R og S på XI :7 og Xl:10 (figur 6). Hvis forskjellen mellom tilbakekoblet signal og settpunkt er stor vil regulatoren øke styrestrømmen til induktansen T4 og dermed øke den tilleggsspenningen som kompenserer spenningsfallet. Og omvent hvis tilleggsspenningen er for høy vil pådraget minske og regulere ned den spenningen som legges til linjespenningen og slik holde utgangsspenningen til lasten tilnærmet lik settpunktspenningen.
Figur 8 viser mer detaljert en annen enfase spenningsstabilisator. Tl er autotransformatoren med serievikling mellom klemme--l-2 og 3, og med parallellvikling mellom klemme 1-2 og 4. Denne spenningsstabilisatoren tilsvarer den utførelsen av oppfinnelsen som i store trekk ble beskrevet i forbindelse med figur 4.
T4 er den regulerbare induktansen med arbeidsvikling mellom terminal 1 og 2S og styrevikling mellom terminal 3 og 4. Den styrbare induktansens arbeidsvikling T4:l er koblet til serieviklingens utgangsklemme Tl:3. Styrestrømmen mates fra en styrt likeretterkobling U9 i figur 7 over klemme + /- til klemme 3 og 4 på styreviklingen ST (figur 8). Tilbakekoblingen av utgangsspenningen fra spenningsstabilisatorens klemme R og S (figur 8) er koblet til transformator T7 klemme 2 og 1 (figur 7) som gir tilbakekoblingssignal til likeretterregulatoren U8 (figur 7). Settpunktsinnstilling settes fra potensiometer R8. Forsyningsspenningen til likeretteren U9 (figur 8) taes fra klemme X4 (figur 7).
Denne spenningsregulatorkoblingén med induktans LR i serie med serieviklingens S utgang på autotransformatoren Tl virker ved at den opptransformerte utgangsspenning fra Tl (utgående linjespenning) reguleres ved hjelp av et styrbart induktivt spenningsfall over induktansen T4 som ligger i serie i linjen.
Hvis forskjellen mellom tilbakekoblet signal og settpunkt er stor vil regulatoren øke styrestrømmen til induktansen T4 og dermed minke spenningsfallet over induktansen og kompensere spenningsfallet. Og omvent hvis tilleggsspenningen er for høy vil pådraget minske og øke spenningsfallet over induktansen til linjespenningen og slik holde utgangsspenningen til lasten tilnærmet lik settpunkt spenningen.
Figur 9 viser mer detaljert en tredje enfase spenningsstabilisator. Tl er autotransformatoren med serievikling mellom klemme 1-2 og 3, og med parallellvikling mellom klemme 1-2 og 4. Denne utførelsen tilsvarer den som vises skjematisk i figur 3.
T4 er den regulerbare induktansen med arbeidsvikling H mellom terminal 1 og 2, og styrevikling ST mellom terminal 3 og 4. Den styrbare induktansen T4:l er koblet til serieviklingen S og parallellviklingens inngangs klemme Tl: 1-2. Styrestrømmen mates fra en styrt likeretterkobling U9 i figur 10 over klemme + /- til klemme 3 og 4 på styreviklingen ST. Tilbakekoblingen av utgangsspenningen fra spenningsstabilisatorens klemme R og S er koblet til transformator T7 klemme 2 og 1 (figur 10) som gir tilbakekoblingssignal til likeretterregulatoren U8 (figur 10). Settpunktsinnstilling settes fra potensiometer R8 (figur 10). Forsyningsspenningen til likeretteren U9 (figur 10) taes fra klemme X4 (figur 9).
Denne spenningsregulatorkoblingén med induktans i serie med serieviklingens inngang og parallellviklingens inngang på autotransformatoren virker ved at inngående linjespenning til autotransformatoren reguleres ved hjelp av et styrbart induktivt spenningsfall over induktansen T4 som ligger i serie i linjen.
Hvis forskjellen mellom tilbakekoblet signal og settpunkt er stor vil regulatoren øke styrestrømmen til induktansen T4 og dermed minke spenningsfallet over induktansen og kompensere spenningsfallet. Og omvent hvis tilleggsspenningen er for høy vil pådraget minske og øke spenningsfallet over induktansen til linjespenningen og slik holde utgangsspenningen til lasten tilnærmet lik settpunkt spenningen.
En trefaseutførelse for enfaseløsningene som er beskrevet hittil vil bygge på den samme reguleringstekniske metoden med måling av utgangsspenning og sammenligning med en referanse. Figurene 11 og 12 viser en trefaseutførelse av enfaseløsningen figur 9, hvor induktansenes T4, T5 og T6 styreviklinger ST (figur 11) er koblet i serie og dermed reguleres likt (figur 12). En regulering for hver fase i denne koblingen vil selvfølgelig også være mulig. Figurene 13 og 14 viser en trefase utførelse av enfaseløsningen i figur 8, hvor induktansenes T4, T5 og T6 (figur 13) styreviklinger er koblet i serie og dermed reguleres likt. Igjen vil man om ønskelig kunne lage en regulering for hver fase i denne koblingen. Figurene 15-18 viser en trefaseutførelse av enfaseløsningen i figur 6, hvor hver av induktansene T4, T5 og T7 (figur 15) har en separat reguleringskrets. I denne trefaseutførelsen er faserekkefølgen viktig fordi spenningene i serieviklingen S adderes vektorielt til fasespenningen fra matetransformatorene til linjen (ikke vist). Autotransformatorene for hver fase Tl, T2 og T3 er tegnet noe annerledes enn for de tidligere tegningene. Den regulerbare induktans T4 regulerer spenningen til Tl med tilbakekoblingssignal fra fase R-S (XI :10 og XI :12 på figur 15). Regulerbar induktans T5 regulerer spenningen til T2 med tilbakekoblingssignal fra fase S-T (XI: 12 og XI :14 på figur 15). Regulerbar induktans T6 regulerer spenningen til T3 med tilbakekoblingssignal fra fase T-R (Xl:14 og Xl:10 på figur 15). På denne måten blir linjespenningen for hver fase regulert uavhengig av hverandre. Figur 16 viser regulering av spenningen i Tl ved hjelp av T4 og med ønsket verdi eller setpunktsinnstilling R8. Utgangssignalet (se figur 16 nederst til høyre) påføres punktene 3 og 4 på T4 (figur 15). En tilsvarende regulering av T2 ved hjelp av T5 vises i figur 17 med setpunktsinnstillingen RI 0, og regulering av spenningen i T3 ved hjelp av T6 illustreres i figur 18.

Claims (8)

1. System for spenningsstabilisering av kraftforsyningslinjer,karakterisert vedat det omfatter en autotransformator med en serievikling og en parallellvikling, en regulerbar induktans koblet til autotransformatoren, og et kontrollsystem for styring av den regulerbare induktansen i den hensikt å automatisk kompensere for spenningsvariasjoner i kraftforsyningslinjen.
2. System ifølge krav 1, karakterisert vedat den regulerbare induktansen omfatter en magnetisk kjerne med en arbeidsvikling og en styrevikling, idet viklingene er viklet rundt kjernen om to ortogonale akser.
3. System ifølge krav 2, karakterisert vedat autotransformatorens serievikling (S) er innrettet for kobling i serie med kraftforsyningslinjen (LI-R), at parallellviklingen (P) er innrettet for seriekobling med induktansens arbeidsvikling (H) og med den andre fasen (L2) via en regulerbar induktans (figur 2, figur 6).
4. System ifølge krav 2, karakterisert vedat den regulerbare induktansen (LR, T4) og serieviklingen (S) er koblet i serie med kraftforsyningslinjen (LI - LU, Ll-R) og at den regulerbare induktansen er koblet på innkommende linjens siden, og at parallellviklingen (P) er koblet direkte til neste fase (L, S) (figur 3 hhv. figur 9).
5. System ifølge krav 2, karakterisert vedat den regulerbare induktansen (LR, T4) og serieviklingen (S) er koblet i serie med kraftforsyningslinjen (LI - LU, LI-R ), og at den regulerbare induktansen er koblet på den utgående linjens side, og at parallellviklingen (P) er koblet direkte til neste fase (L, S) (figur 4 hhv. figur 8).
6. Trefasesystem for spenningsstabilisering,karakterisert vedat det omfatter et system ifølge krav 3 eller et system ifølge krav 4 eller et system ifølge krav 5 for spenningsstabilisering av hver fase (figurer 11-18).
7. Trefasesystem ifølge krav 6,karakterisert vedat styringsviklingene til de tre fasene er koblet i serie og reguleres sammen (figurer 11-14).
8. Trefasesystem ifølge krav 6,karakterisert vedat styringsviklingene til de tre fasene styres uavhengig av hverandre (figurer 15-18).
NO20025990A 2002-12-12 2002-12-12 System for spenningsstabilisering av kraftforsyningslinjer NO319363B1 (no)

Priority Applications (13)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20025990A NO319363B1 (no) 2002-12-12 2002-12-12 System for spenningsstabilisering av kraftforsyningslinjer
EP03781106A EP1576437B1 (en) 2002-12-12 2003-12-12 System for voltage stabilization of power supply lines
CA2509490A CA2509490C (en) 2002-12-12 2003-12-12 System for voltage stabilization of power supply lines
DE60326274T DE60326274D1 (de) 2002-12-12 2003-12-12 System zur spannungsstabilisierung von stromleitungen
JP2004558573A JP2006510088A (ja) 2002-12-12 2003-12-12 電源線の電圧安定化システム
CNB2003801095884A CN100437411C (zh) 2002-12-12 2003-12-12 用于电源线的电压稳定的系统
KR1020057010740A KR101059739B1 (ko) 2002-12-12 2003-12-12 전원선의 전압 안정화 시스템
BR0316600-7A BR0316600A (pt) 2002-12-12 2003-12-12 Sistema para estabilização de voltagem de linhas de suprimento de energia
AU2003288800A AU2003288800A1 (en) 2002-12-12 2003-12-12 System for voltage stabilization of power supply lines
US10/734,646 US7180206B2 (en) 2002-12-12 2003-12-12 System for voltage stabilization of power supply lines
EA200500916A EA007309B1 (ru) 2002-12-12 2003-12-12 Система стабилизации напряжения линий электроснабжения
AT03781106T ATE423342T1 (de) 2002-12-12 2003-12-12 System zur spannungsstabilisierung von stromleitungen
PCT/NO2003/000417 WO2004053615A1 (en) 2002-12-12 2003-12-12 System for voltage stabilization of power supply lines

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20025990A NO319363B1 (no) 2002-12-12 2002-12-12 System for spenningsstabilisering av kraftforsyningslinjer

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20025990D0 NO20025990D0 (no) 2002-12-12
NO20025990L NO20025990L (no) 2004-06-14
NO319363B1 true NO319363B1 (no) 2005-07-18

Family

ID=19914284

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20025990A NO319363B1 (no) 2002-12-12 2002-12-12 System for spenningsstabilisering av kraftforsyningslinjer

Country Status (4)

Country Link
US (1) US7180206B2 (no)
CN (1) CN100437411C (no)
EA (1) EA007309B1 (no)
NO (1) NO319363B1 (no)

Families Citing this family (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP4575272B2 (ja) * 2005-10-27 2010-11-04 株式会社日立製作所 分散型電源システム及び系統安定化方法
NO339867B1 (no) * 2008-04-11 2017-02-13 Magtech As Energioverføringssystem
US8558416B2 (en) * 2008-04-11 2013-10-15 Magtech As Power transmission system
WO2009136640A1 (ja) * 2008-05-09 2009-11-12 株式会社 明電舎 系統安定化装置
US8988907B2 (en) * 2011-11-14 2015-03-24 Siemens Aktiengesellschaft Compensating element connected to a power line through an autotransformer
US8957649B2 (en) 2012-03-01 2015-02-17 Cooper Technologies Company Manual multi-phase voltage control
ES2690350T3 (es) * 2014-06-13 2018-11-20 Nordex Energy Gmbh Procedimiento para la regulación de un aerogenerador durante un error de red asimétrica

Family Cites Families (40)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2333015A (en) 1939-11-28 1943-10-26 Gen Electric Variable reactance device
US2284406A (en) 1940-03-01 1942-05-26 Gen Electric Transformer
US2716736A (en) 1949-12-08 1955-08-30 Harold B Rex Saturable reactor
US2825869A (en) 1955-04-07 1958-03-04 Sperry Rand Corp Bi-toroidal transverse magnetic amplifier with core structure providing highest symmetry and a closed magnetic path
US2883604A (en) 1957-02-08 1959-04-21 Harry T Mortimer Magnetic frequency changer
US3409822A (en) 1965-12-14 1968-11-05 Wanlass Electric Company Voltage regulator
GB1209253A (en) 1968-01-31 1970-10-21 Ross & Catherall Ltd Improvements in or relating to transformer cores
US3612988A (en) 1969-09-15 1971-10-12 Wanlass Cravens Lamar Flux-gated voltage regulator
SU441601A1 (ru) 1971-09-23 1974-08-30 Государственный Научно-Исследовательский Энергетический Институт Им.Г.М.Кржижановского Электрический реактор
US3757201A (en) 1972-05-19 1973-09-04 L Cornwell Electric power controlling or regulating system
US3936727A (en) 1973-10-12 1976-02-03 General Electric Company High speed control of reactive power for voltage stabilization in electric power systems
US4002999A (en) 1975-11-03 1977-01-11 General Electric Company Static inverter with controlled core saturation
US4004251A (en) 1975-11-03 1977-01-18 General Electric Company Inverter transformer
US4020440A (en) 1975-11-25 1977-04-26 Moerman Nathan A Conversion and control of electrical energy by electromagnetic induction
US4028614A (en) 1976-05-03 1977-06-07 General Electric Company High speed control of reactive power for voltage stabilization in electric power systems
DE2625354C3 (de) 1976-06-04 1981-06-04 Siemens AG, 1000 Berlin und 8000 München Übertrager für Gleich- und Wechselstromsignale mit einem ferromagnetischen Kern, der mindestens zwei voneinander unabhängige Magnetflüsse zuläßt
US4210859A (en) 1978-04-18 1980-07-01 Technion Research & Development Foundation Ltd. Inductive device having orthogonal windings
CA1118509A (fr) * 1978-10-20 1982-02-16 Gerald Roberge Variable inductance
US4202031A (en) 1978-11-01 1980-05-06 General Electric Company Static inverter employing an assymetrically energized inductor
FR2452167A1 (fr) 1979-03-20 1980-10-17 Aerospatiale Procede pour la realisation d'une armature magnetique a structure divisee et armature ainsi obtenue
JPS6013288B2 (ja) * 1979-04-20 1985-04-06 ソニー株式会社 トランス
US4288737A (en) * 1979-05-21 1981-09-08 Esco Manufacturing Company Regulator-compensator control
SU877631A1 (ru) 1980-02-29 1981-10-30 Предприятие П/Я М-5075 Управл емый трансформатор
US5404101A (en) 1992-02-27 1995-04-04 Logue; Delmar L. Rotary sensing device utilizing a rotating magnetic field within a hollow toroid core
SE9203331L (sv) 1992-11-09 1994-05-10 Asea Brown Boveri Styrbar induktor samt användning av en sådan
US5672967A (en) 1995-09-19 1997-09-30 Southwest Research Institute Compact tri-axial fluxgate magnetometer and housing with unitary orthogonal sensor substrate
SE515458C2 (sv) 1996-03-15 2001-08-06 Abb Research Ltd Styrbar reaktor med återkopplad styrlindning
SE506893C2 (sv) 1996-05-23 1998-02-23 Asea Brown Boveri Styrbar induktor
SE511406C2 (sv) 1997-01-08 1999-09-27 Abb Ab Styrbar induktor
US5936503A (en) 1997-02-14 1999-08-10 Asea Brown Boveri Ab Controllable inductor
WO1998043257A1 (en) 1997-03-26 1998-10-01 Abb Ab A core for a controllable inductor and a method for producing thereof
US5895979A (en) 1997-09-23 1999-04-20 Kojovic; Ljubomir A. Power distribution network incorporating a voltage support transformer and process of use
US6307468B1 (en) 1999-07-20 2001-10-23 Avid Identification Systems, Inc. Impedance matching network and multidimensional electromagnetic field coil for a transponder interrogator
NO317045B1 (no) 2000-05-24 2004-07-26 Magtech As Magnetisk pavirkbar strom- eller spenningsregulerende anordning
US7049925B2 (en) 2000-09-26 2006-05-23 Matsushita Electric Industrial Co., Ltd. Linear actuator
DE10062091C1 (de) 2000-12-13 2002-07-11 Urs Graubner Induktives Bauelement
CN2466695Y (zh) * 2001-01-22 2001-12-19 孙龙宝 大功率交流净化稳压电源
US6573691B2 (en) 2001-10-17 2003-06-03 Hatch Associates Ltd. Control system and method for voltage stabilization in electric power system
CA2504176A1 (en) 2002-11-01 2004-05-13 Magtech As Coupling device
SE0400301D0 (sv) 2004-02-11 2004-02-11 Stefan Solyom Power system

Also Published As

Publication number Publication date
CN100437411C (zh) 2008-11-26
NO20025990L (no) 2004-06-14
NO20025990D0 (no) 2002-12-12
US20040184212A1 (en) 2004-09-23
EA007309B1 (ru) 2006-08-25
US7180206B2 (en) 2007-02-20
EA200500916A1 (ru) 2005-12-29
CN1745353A (zh) 2006-03-08

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO319363B1 (no) System for spenningsstabilisering av kraftforsyningslinjer
KR20030088132A (ko) 저압간선을 자동조절하는 장치 및 그 장치용 모터구동장치
CA2509490C (en) System for voltage stabilization of power supply lines
CN101807087B (zh) 一种补偿变压器交流稳压节能装置
US3684948A (en) Potential device with input reactance adjustment
US2313950A (en) Potential device
EP2736140B1 (en) Adjustable reactive power compensator for power networks
US3729673A (en) Constant voltage in varied length cables
US2992379A (en) Power supply having an extended regulation range
US2830256A (en) Voltage regulator
WO2009134016A2 (ko) 자동전압조정기
KR20130066923A (ko) 자동 전압 조절 장치
SU146398A1 (ru) Устройство дл автоматической настройки индуктивности катушки
US3014173A (en) Electrical control systems
US1926689A (en) Transformer system
US2960646A (en) Voltage control device
US2147490A (en) Line drop compensator
US1972696A (en) Control system
NO20111594A1 (no) Trefase spenningsstyringssystem
US1710256A (en) Electrical distribution system
EP3937198A1 (en) Power transformer assembly
US2989685A (en) Regulating transformer
US2714172A (en) Cross current compensated alternating generators
US2323427A (en) Regulator
US2182650A (en) Regulator control equipment

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired