NO319032B1 - Manoveranordning for en elektrisk omkoplingsanordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en motordrevet manøveranordning av den type som er beskrevet i innledningen til krav. 1, og en fremgangsmåte for betjening av en elektrisk omkoplingsanordning som er beskrevet i innledningen til krav 10. Manøveranordningen er ment for tilkopling til en elektrisk omkoplingsanordning, og spesielt til en elektrisk omkoplingsanordning med roterende manøveraksel med forskjellige retninger for luknings-og åpningsoperasjoner

Visse brytere, f.eks. ABB Kraft AS's skillebryter av typen NAL/NALF som er konstruert for mellomspenning, har en manøverfjær i form av en torsjonsfjær, som gir kontaktene i bryteren en rask bevegelse ved åpning og lukning av bryteren. Manøverfjæren er mekanisk forbundet med en aksel for spenning av fjæren, og med kontaktene i bryteren. I én utførelse av bryteren spennes fjæren ved hjelp av en manøveranordning som er forbundet med manøverakselen til et dødpunkt er passert, hvorved henholdsvis åpning og lukning finner sted. I en annen utførelse blir manøverfjæren spent, men bevegelsen stoppes etter passering av dødpunktet. Den relevante operasjon kan da utløses ved hjelp av f.eks. en utløsningsmagnet.

Motordrevne anordninger ifølge tidligere kjent teknikk har en skrue som drives av en elektrisk drivmotor ved hjelp av en utveksling som omfatter et snekkedrev. En mutter beveger seg aksialt langs skruen ved rotasjon av denne, og mutteren er forbundet med manøverfjæren i bryteren via en vektstangmekanisme. Det har vist seg at skruen blir utsatt for store aksiale krefter og at store friksjonskrefter oppstår i mekanismen. Dette nødvendiggjør en kraftig konstruksjon av manøveranordningen og en drivmotor med så høy effekt at - av økonomiske grunner - en vekselstrømsmotor er nødvendig. Mekanismen er også relativt komplisert. Disse faktorer resulterer i en høy fremstillingskostnad. Den høye motoreffekt øker også kostnadene for styre- og koplingsanordningen for drivmotoren i manøveranordningen, og gjør det vanskelig eller umulig å anordne reservebatteridrift for manøveranordningen på en økonomisk rimelig måte.

Fra DE 311 47 27, som representerer den nærmeste kjente teknikk,er det tidligere kjent en fjærdrevet manøveranordning, hvis oppgave er å utgjøre en enkel og plassbesparende anordning hvor en drivfjær som er felles for begge retninger, skal utføre manøverbevegelsen raskt. Manøveranordningen omfatter en motordrevet trinse som, via en pinne, driver en første kamskive i hvilken manøverfjæren er anordnet. Den første kamskive driver, via en pinne, en andre kamskive som er forbundet med den elektriske omkoplingsanordning. Drivtrinsen går i inngrep med den første kamskive etter en rotasjon på omkring 90°, hvoretter drivtrinsen roterer den første kamskive med drivfjæren på denne, til en øvre dødpunktsposisjon ved omkring 180°, i hvilken den første kamskive går i inngrep med den andre kamskive. Når dødpunktsposisjonen er passert, fortsetter kamskiven bevegelsen av kraften fra drivfjæren, hvorved omkopling finner sted. Under hver operasjon vil drivtrinsen og den første kamskive bevege seg en full omdreining, hvilket betyr at en manuell drift av en elektrisk omkoplingsanordning med en én lukkeretning og én åpningsretning ikke kan utføres. En ulempe med den kjente anordning er at tre skiver er nødvendig for å muliggjøre én operasjon. En ytterligere ulempe med anordningen er at en manøverfjær benyttes, og at denne må forspennes av en motor. Fjæren må da være overdimensjonert med ca. 20 % for å gi tilstrekkelig sikkerhet og for å overvinne friksjonstap. Motoren må i sin tur være overdimensjonert med ca. 20 % for å være i stand til å forspenne fjæren på en pålitelig måte.

En ytterligere ulempe med disse manøveranordninger ifølge den kjente teknikk er at de har utilstrekkelig fleksibilitet under montering, dvs. de kan ikke monteres på vilkårlig måte i forhold til bryteren, f.eks. på en valgfri side av bryteren.

Oppfinnelsen tar sikte på å frembringe en motordrevet anordning av den type som er beskrevet i innledningsdelen av beskrivelsen, som

• har færre komponenter og kan gis en enklere og mer kompakt konstruksjon,

• kan bli fremstilt med lavere kostnader,

• krever lavere drivmotoreffekt,

• har større fleksibilitet når det gjelder montering, og som tillater manuell drift av den elektriske omkoplingsanordning ved hjelp av et håndtak e.l. uten å være hindret av manøveranordningen.

Det som karakteriserer en manøveranordning ifølge oppfinnelsen vil bli klart iit fra den karakteriserende del av krav 1. Fremgangsmåten for betjening av en elektrisk omkoplingsanordning ifølge oppfinnelsen oppviser de karakteristiske trekk som er beskrevet i den karakteriserende del av krav 10. Ytterligere fordeler vil fremgå fra de karakteriserende deler av de uselvstendige krav.

Ved å anordne manøveranordningen med én drivende del og én drevet del, mellom hvilke det er anordnet en klaring som tilsvarer bevegelsen av en full operasjon, er behovet for en tilleggskomponent for å fullføre operasjonen eliminert. I anordningen ifølge oppfinnelsen er skruemekanismen fullstendig eliminert og erstattet med roterende komponenter i form av en roterende bæreranordning. På denne måte er de store aksiale krefter i anordninger ifølge tidligere teknikk fullstendig eliminert. De store friksjonstap som de kjente anordninger lider under er også betydelig redusert. Dette tillater i sin tur at mekanismen kan lages enklere og mer kompakt og med færre komponenter, og at drivmotoren kan konstrueres for betydelig lavere effekt, og tillater således at de nødvendige komponenter for omkopling og styring av drivmotoren kan lages enklere og mindre kostbare. Alt i alt betyr dette at en manøveranordning ifølge oppfinnelsen kan fremstilles med en kostnad som er betydelig redusert sammenliknet med det som tidligere har vært mulig.

Videre er en manøveranordning ifølge oppfinnelsen gitt maksimum fleksibilitet under monteringen, om nødvendig etter en enkel omkopling av drivmotorens rotasjonsretning. Den kan monteres på en valgfri side av en skillebryter eller annen elektrisk omkoplingsanordning, den kan monteres opp/ned osv.

Den lave drivkraft som er nødvendig gjør det mulig å tillate drivmotoren å bestå av en likestrømsmotor for lav effekt. Det har vist seg at i en typisk manøveranordning ifølge oppfinnelsen er den nødvendige drivmotoreffekt redusert til bare 10 til 15 % av effekten av tilsvarende anordninger ifølge tidligere teknikk. I tillegg til den positive virkning dette har på kostnader, vekt og plassbehov for anordningen, har det den positive virkning at motoren, etter tap av spenning under driftsforstyrrelser, ganske enkelt kan drives av et reservebatteri.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er den ene av de to deler av bæreranordningen laget som et manøverhjul med en bærer, og den andre del som en kamskive som roterer koaksialt med manøverhjulet. Manøverhjulet utgjør da passende den drivende del av bæreranordningen, og er konstruert som et tannhjul, drevet av drivmotoren via en utveksling, med en bærer anbrakt på tannhjulet, hvilket gir en enkel konstruksjon av manøveranordningen.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er et sylindrisk tannhjul med parallelle inngangs- og utgangsaksler anordnet mellom drivmotoren og bæreranordningen, hvilket resulterer i lave fremstillingskostnader og lave friksjonstap.

Manøveranordningen er fortrinnsvis konstruert slik at den drivende del av bæreranordningen etter en operasjon alltid returneres til den opprinnelige stilling av drivmotoren. På denne måte oppnår man den fordel at den elektriske omkoplingsanordning på en enkel måte alltid kan opereres manuelt uten å bli blokkert av manøveranordningen.

De fordelaktige egenskaper ved en manøveranordning ifølge oppfinnelsen har vist seg å muliggjøre bruken av fjernmanøvrering av brytere i betydelig større utstrekning enn hva som tidligere har vært praktisk og økonomisk mulig, hvilket medfører betydelige fordeler for betjening av en stillverksinstallasjon.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til de medfølgende tegninger, der figur la viser manøveranordningen sett i en retning som er perpendikulær på anordningens akser, figur lb viser anordningen sett i retning av aksene fra den side som er beregnet for montering på en elektrisk koplingsanordning, og figur 2 viser et elektrisk kretsskjema for manøveranordningen.

Som man kan se på figur 1, har manøveranordningen et chassis med parallelle endedeler 1 og 2, og er laget av sinkplettert stålplate. På endedelen 1 er det anordnet et første glidelager 3 av et passende plastmateriale. Manøveranordningen er ment å monteres på en elektrisk koplingsanordning (ikke vist) på en slik måte at den frie ende av manøverakselen 4 i den elektriske koplingsanordning er i stand til å rotere i lageret. Et manøverhjul i form av et tannhjul 5 er lagret i den nedre del av lageret 3 på figur la, og kan rotere om en akse som faller sammen med rotasjonsaksen for akselen 4. I endedelen 2 er det anordnet et annet glidelager 6 i hvilket en kamskive 7 er lagret. Også dette lager er fortrinnsvis laget av et passende plastmateriale. Kamskivens rotasjonsakse faller sammen med rotasjonsaksen for akselen 4 og manøverhjulet 5.

Profilen av kamskiven har det utseende som er vist på figur lb, med en første sirkelrund sektor 71 med mindre radius, og en andre sirkelrund sektor 72 med større radius. Den første sektor opptar en sentervinkel på ca. 150° og den andre sektor resten av omkretsen av kamskiven. Grensene mellom de to sektorer består av skuldrene 73 og 74. Kamskiven har et sentralt hull for akselen 4, og kamskiven og akselen er utstyrt med kilespor som forbinder kamskiven med akselen i rotasjonsretningen.

Mellom manøverhjulet 5 og kamskiven 7 er det anordnet en foring 8, f.eks. i form av et belegg på eller en innsats i manøverhjulet, av et plastmateriale med lav friksjon. Foringen er ment å sikre at kamskiven og manøverhjulet under alle forhold, selv etter en lang stillstandstid utendørs, er i stand til å bevege seg i forhold til hverandre med lav friksjon.

På manøverhjulet 5 er det anordnet en bærer eller medbringer 9 i form av en ståltapp. Bæreren er anordnet slik at den, under en bevegelse av manøverhjulet med urviseren på figur lb, kan bringes i kontakt med kamskivens skulder 73, og deretter bringe kamskiven med seg under fortsatt bevegelse med urviseren. Kamskiven er vist på figuren i en posisjon forskjøvet med urviseren for å være i stand til å vise formen på skulderen 73. Normalt er tappen 9 i kontakt med skulderen 73. På samme måte, under en bevegelse mot urviseren av manøverhjulet på figur lb, kan bæreren bringes i kontakt med kamskivens skulder 74, og deretter bringe kamskiven med seg under fortsatt bevegelse mot urviseren.

Manøverhjulet 5 er i kontakt med og drives av et mellomliggende sylindrisk tannhjul 10 som er lagret i endedelene 1 og 2. Mellomtannhjulet 10 drives via en girboks 11 fra en likestrømsmotor 12. Girboksen er tilpasset til å gi stor reduksjon, f.eks. fra en motorhastighet på ca. 3000 omdreininger per minutt til en rotasjonshastighet av manøverhjulet på 10 sekunder per omdreining. Fordi alle rotasjonsaksene i manøveranordningen er parallelle, kan alle tannhjul i anordningen, inkludert tannhjulene i girboksen, være konstruert som rettskårne sylindriske tannhjul, hvilket gir lav friksjon og lave fremstillingskostnader.

Et trykt kretskort 13 er montert inne i endedelen 1 og understøtter en tilkoplingsblokk 14, tre mikrobrytere Sl, S2 og S3 såvel som de nødvendige elektriske forbindelser mellom disse enheter. Mikrobryterne er plassert slik at de påvirkes av bæreren 9, og en mikrobryter blir aktivert når bæreren er beliggende foran bryteren. Som man vil se nedenfor, definerer bryteren Sl en utgangsstilling av manøverhjulet 5, og bryterne S2 og S3 definerer endeposisjoner for bevegelse av manøverhjulet henholdsvis med og mot urviseren.

Endedelene har fire monteringshull 18, 19, 20, 21, som alle er plassert symmetrisk i respektive hjørner. På denne måte er fire forskjellige, omvendte monteringsposisjoner av manøveranordningen gjort mulig, dreid 180° i forhold til hverandre. Manøverenheten er utstyrt med et hus eller innelukke (ikke vist for klarhets skyld), i hvilket også ytterligere komponenter, f.eks. releer RI og R2, som vist på figur 2, kan monteres.

Figur 2 viser et elektrisk kretsskjema for manøveranordningen. Anordningen er forsynt med +24 volt likespenning, hvilket muliggjør drift fra et reservebatteri under avbrudd i den normale spenningsforsyning. Motoren styres ved hjelp av to likestrøms-releer RI og R2. Releet RI aktiverer motoren for rotasjon i en første retning for å lukke den elektriske omkoplingsanordning, og releet R2 aktiverer motoren for rotasjon i den motsatte retning for å åpne den elektriske omkoplingsanordning.

Ved hjelp av trykknappen T kan en lukkeoperasjon av omkoplengs-anordningen initieres, og ved hjelp av trykknappen F kan en åpnings-operasjon av omkoplingsanordningen initieres.

Alle omkoplingsanordninger er på figur 2 vist i ikke-aktiverte posisjoner. Siden de to releer RI og R2 er ikke-aktivert, er ankeret for motoren kortsluttet av to relekontakter, som man kan se på figuren, slik at motoren så snart ett av releene trekker til, umiddelbart bremser og stopper.

I utgangsstillingen inntar manøverhjulet 5 den posisjon som er vist på figur lb, hvor bæreren 9 ligger rett foran og aktiverer mikrobryteren Sl. Dennes kontakt blir da åpnet. De andre kontakter inntar de posisjoner som er vist på figur 2. Kamskiven 7 er vist på figuren i den posisjon den inntar når den elektriske omkoplingsanordning er åpnet

For lukkeoperasjonen aktiveres trykknappen T, hvorved releet RI trekker til og motoren begynner å rotere, og manøverhjulet 5 roterer med urviseren på figur lb. Så snart bæreren eller medbringeren 9 har forlatt bryteren Sl, blir releet RI selvaktivert via kontaktene S1-S2-R1, og trykknappen kan frigjøres. Bæreren bringes til å danne kontakt med skulderen 73 og kamskiven, og under fortsatt rotasjon bringer den kamskiven med seg og derfor også akselen 4 av den elektriske omkoplingsanordning. Under denne bevegelse spennes manøverfjæren i den elektriske omkoplingsanordning gradvis. Når en dødpunktsposisjon av den elektriske omkoplingsanordning passeres under denne bevegelse, blir lukkeoperasjonen utløst, og akselen 4 og kamskiven beveger seg med urviseren. Ved fullført lukkebevegelse har kamskiven beveget seg så langt at skulderen 73 har beveget seg frem til eller forbi den posisjonen som er definert ved bryteren S2. Motoren og manøverhjulet fortsetter å rotere til bæreren når frem til bryteren S2. Denne blir aktivert, og dens kontakt inntar den nedre posisjon på figur 2. Releet RI mister da sin selvaktivering og faller ut, slik at releet R2 mottar spenning via kontaktene S1-S2-R1 og trekker til. Releet blir umiddelbart selvaktivert via kontaktene S1-S2-R2. Motoren roterer nå i motsatt retning, dvs. manøverhjulet 5 roterer mot urviseren på figur lb. Rotasjonen fortsetter til bæreren når frem til bryteren Sl, hvorved releet R2 mister sin selvaktivering, releet faller ut, og motoren blir bremset og stopper. Manøverhjulet og bæreren inntar igjen utgangsstillingen som vist på figur lb. Kamskiven 7 er i en slik posisjon at skulderen 74 befinner seg ved eller litt til venstre for bæreren på figuren, og manøveranordningen og den elektriske omkoplingsanordning er klar for en åpningsoperasjon.

På tilsvarende måte blir en åpningsoperasjon startet ved aktivering av trykknappen F, og funksjonen tilsvarer funksjonen under lukning. Releet R2 opererer og blir selvaktivert, manøverhjulet 5 roterer mot urviseren på figur lb, og bæreren 9 kommer i kontakt med skulderen 74 og bringer kamskiven med seg mens den spenner manøverfjæren i den elektriske omkoplingsanordning. Når dødpunktsposisjonen til den elektriske omkoplingsanordning er passert, blir åpningsoperasjonen utløst, og kamskiven beveger seg i retning mot urviseren til den posisjon som er vist på figuren. Manøverhjulet fortsetter sin rotasjon til bæreren i sin endeposisjon aktiverer bryteren S3, hvoretter manøverhjulet og bæreren returnerer til utgangsposisjonen på den måte som er beskrevet ovenfor. Manøveranordningen tillater således den elektriske omkoplingsanordning, mens manøver-bevegelsen er i gang, å fullføre manøverbevegelsen uten å bli blokkert av manøveranordningen.

Ved den utførelse av kamskiven som er beskrevet ovenfor, og siden bæreren er tilpasset til å returnere til utgangsstillingen etter hver operasjon, kan den elektriske omkoplingsanordning betjenes manuelt ved hjelp av et håndtak e.l., både i åpen posisjon for å lukke den elektriske omkoplingsanordning og i lukket posisjon for å åpne den elektriske omkoplingsanordning, uten at manøveranordningen blokkerer bevegelsen.

Fordi rotasjonsretningen av manøveranordningens drivmotor kan endres på en enkel måte, f.eks. ved å skifte lukke- og åpnesignalering, kan en manøveranordning ifølge oppfinnelsen brukes for montering på en valgfri side av en elektrisk omkoplingsanordning.

Den lave drivkraft som er nødvendig for motoren i en manøveranordning ifølge oppfinnelsen, gjør det mulig å bruke enkle og billige releer for å styre motoren, istedenfor de betydelig mer kostbare kontakter som er nødvendige ved høyere motoreffekt.

Enkelhet, lave kostnader og monteringsfleksibilitet for manøveranordningen muliggjør anordning av fjernoperasjon av f.eks. skillebrytere, i betydelig større utstrekning enn det som tidligere har vært mulig. Under fjernoperasjon blir releene i manøver-anordningen tilført henholdsvis lukke- og åpnesignaler via en signaleringsslinje istedenfor (eller parallelt med) trykknappene T og F på figur 2.

Manøveranordningen ifølge oppfinnelsen er beskrevet ovenfor med henvisning til en skillebryter, men kan alternativt benyttes for andre typer av elektriske ompkoplingsanordninger, f.eks. effektbrytere og frakoplingsbrytere.

Manøveranordningen og dens funksjon er blitt beskrevet med henvisning til en slik elektrisk omkoplingsanordning hvor operasjonen, mens manøverfjæren i den elektriske omkoplingsanordning spennes, automatisk utløses når en dødpunktsposisjon for omkoplingsanordningens mekanisme er passert. Manøveranordningen kan imidlertid benyttes for å spenne en manøverfjær også i andre typer av elektriske omkoplingsanordninger, f.eks. slike hvor operasjonen utløses av en utløsningsmagnet eller liknende som utløser en spent manøverfjær. En manøveranordning ifølge oppfinnelsen kan også, som et alternativ, benyttes for å betjene en elektrisk omkoplingsanordning som ikke har en manøverfjær, og hvor det ikke stilles noen krav om hurtig operasjon, f.eks. vanlige frakoplingsbrytere. I denne forbindelse gir anordningen de samme fordeler som de som er nevnt ovenfor.

I den fordelaktige utførelse som er beskrevet ovenfor, er den drivende del av bæreranordningen i form av et tannhjul med en bærer, og den drevne del er i form av en kamskive. Alternativt kan selvfølgelig kamskiven være forbundet med drivmotoren, og dermed utgjøre den drivende del, i hvilket tilfelle bæreren er anordnet på den drevne del.

I den viste utførelse er kanten av kamskiven 7 formet som to sirkelbuer med forskjellige radier. Siden det er bare skuldrene 73 og 74 på skiven som blir brakt i kontakt med bæreren som har noen virkelig funksjon, er det i prinsippet uten betydning hvordan de øvrige deler av skiven er utformet. Partiet 71 av skiven mellom skuldrene bør imidlertid være utformet slik at manøverhjulets bærer er i stand til å bevege seg fritt mellom skuldrene uten å komme i kontakt med skiven. Av samme grunn trenger ikke den ene del av bæreranordningen å være i form av en kamskive, eller den andre av denne å være i form av et hjul med en bærer anordnet på dette, men begge deler av bæreren kan være utformet på en vilkårlig måte som tillater en definert klaring av passende størrelse mellom de to deler.

Selv om det er fordelaktig, er manøveranordningen ifølge oppfinnelsen ikke begrenset til å omfatte bare en roterende bevegelse. Anordningen kan vilkårlig omfatte en lineær bevegelse eller en kombinasjon av en lineær bevegelse og en roterende bevegelse. Den avgjørende faktor er at det mellom den drivende del og den drevne del er et spillrom eller en klaring som tilsvarer en manøverbevegelse.

Claims (10)

1. Manøveranordning for betjening av en elektrisk omkoplingsanordning, omfattende en drivanordning og en bærer som omfatter en drivende del (5, 9) og en drevet del (7), hvor drivanordningen via den drivende del overfører en bevegelse til den drevne del som er i mekanisk forbindelse med den elektriske omkoplingsanordning, karakterisert ved at den drivende del omfatter en utgangsstilling fra hvilken den drivende del er bevegelig i en første retning og i en andre retning, og at manøveranordningen mellom den drivende del og den drevne del omfatter en klaring som setter den drivende del i stand til å returnere til utgangsstillingen etter en fullført operasjon, og således muliggjør en manuell betjening av manøveranordningen.

2. Manøveranordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den drivende del (5) omfatter en bæretapp (9), og den drevne del (7) omfatter en første skulder (73) som setter bæretappen i stand til å bevege den drevne del i den første retning, og en andre skulder (74) som setter bæretappen i stand til å bevege den drevne del i den andre retning, mellom hvilke skuldre det er anordnet et klaringsparti i hvilket bæretappen er fritt forskyvbar svarende til betjeningsbevegelsen.

3. Manøveranordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den videre omfatter en korrosjonshindrende foring (8) som er anordnet mellom den drivende del (5) og den drevne del (7).

4. Manøveranordning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den drivende del omfatter et manøverhjul (5) og den drevne del omfatter en kamskive (7) som er forbundet med en roterende manøveraksel (4) i den elektriske omkoplingsanordning.

5. Manøveranordning ifølge krav 4, karakterisert ved at manøverhjulet omfatter et tannhjul som drives av en drivmotor (12) via en tannhjulsboks (10,11).

6. Manøveranordning ifølge ett av kravene 2-5, karakterisert ved at klaringspartiet mellom den første skulder (73) og den andre skulder (74) på den drevne del er anordnet langs en sirkulær sektor (71) med en tangential utstrekning som er mindre enn Vi omdreining.

7. Manøveranordning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at drivmotorens (12) rotasjonsakse og manøverhjulets (5) og kamskivens (7) rotasjonsakse er parallelle, og at motoren driver manøverhjulet via et sylindrisk tannhjul (10).

8. Manøveranordning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at drivanordningen omfatter en likestrømsmotor (12) og en tannhjulsboks (10, 11), og en elektrisk krets (13) som omfatter et første relé (RI) og et andre relé (R2) for omkopling av motorens bevegelse.

9. Drivanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den elektriske krets (13) omfatter en første føler (Sl) som er innrettet til å definere utgangsstillingen av den drivende del.

10. Fremgangsmåte for betjening av en elektrisk omkoplingsanordning, karakterisert ved at det i en bærer som omfatter en drivende del (5) som er forbundet med en drivanordning (11, 12) og en drevet del (7) som er forbundet med omkoplingsanordningen, anordnes en klaring som svarer til en fullstendig betjeningsmanøver, at den drivende del (5) med drivanordningen (11, 12) beveges fra en utgangsstilling i en første retning som er rettet motsatt av en andre retning, at bevegelsen av den drivende del (5) overføres til den drevne del (7) for å utføre en fullstendig operasjon, og at den drivende del (5), idet den drevne del etterlates i stillingen for fullstendig operasjon, returneres i den andre retning til utgangsstillingen, slik at klaringen tillater en manuell betjening av omkoplingsanordningen.