NO318438B1 - Kompleksforbindelser for diagnose av karsykdommer - Google Patents

Kompleksforbindelser for diagnose av karsykdommer Download PDF

Info

Publication number
NO318438B1
NO318438B1 NO970109A NO970109A NO318438B1 NO 318438 B1 NO318438 B1 NO 318438B1 NO 970109 A NO970109 A NO 970109A NO 970109 A NO970109 A NO 970109A NO 318438 B1 NO318438 B1 NO 318438B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
ile
trp
gly
asp
cys
Prior art date
Application number
NO970109A
Other languages
English (en)
Other versions
NO970109L (no
NO970109D0 (no
Inventor
Ulrich Speck
Christoph-Stephan Hilger
Ludger Dinkelborg
Wolfhard Semmler
Peter Henklein
Original Assignee
Institut Fuer Diagnostikforschung Gmbh An Der Freien Univ Berlin
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Institut Fuer Diagnostikforschung Gmbh An Der Freien Univ Berlin filed Critical Institut Fuer Diagnostikforschung Gmbh An Der Freien Univ Berlin
Publication of NO970109D0 publication Critical patent/NO970109D0/no
Publication of NO970109L publication Critical patent/NO970109L/no
Publication of NO318438B1 publication Critical patent/NO318438B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/575Hormones
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/575Hormones
    • C07K14/57536Endothelin, vasoactive intestinal contractor [VIC]
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K51/00Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo
    • A61K51/02Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo characterised by the carrier, i.e. characterised by the agent or material covalently linked or complexing the radioactive nucleus
    • A61K51/04Organic compounds
    • A61K51/08Peptides, e.g. proteins, carriers being peptides, polyamino acids, proteins
    • A61K51/088Peptides, e.g. proteins, carriers being peptides, polyamino acids, proteins conjugates with carriers being peptides, polyamino acids or proteins

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Toxicology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Endocrinology (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Vascular Medicine (AREA)
  • Optics & Photonics (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)

Description

Oppfinnelsen vedrører slike nye kompleksforbindelser som er angitt i krav 1 og som er egnet for diagnose av karsykdommer, samt diagnostiske midler inneholdende disse forbindelser.
Aterosklerose er en kronisk, fremskridende blodkarsykdom som hittil har kunnet bli klinisk diagnostisert først i
sitt senstadium. Aterosklerotiske karforandringer fremstilles i dag konvensjonelt ved arteriografi. Herved appliseres et kontrastmiddel via et kateter i det aktuelle kar, og ved hjelp av røntgenstråler påvises sådanne karområder som oppviser en innsnevring. En ulempe med denne metode ligger i
at bare delområder av karsystemet kan betraktes. Da arteriografien er en invasiv metode, kan det ved dens anvendelse opptre komplikasjoner, så som f.eks. smerter, per-forasjoner av arteriene, arytmier, hjerte- eller hjernein-farkt som under ugunstige omstendigheter til og med kan føre til pasientens død.
Videre anvendes fremgangsmåter som beror på anvendelse av ultralyd, samt MR-tomografi for diagnose av aterosklerose.
Alle tidligere anvendte fremgangsmåter innbefatter dog den store ulempe at de påviser aterosklerotiske karforandringer ved det reduserte blodtrykk på disse steder eller grove ar-ter ieveggf orandringer , og derfor kan de bare påvise sene stadier av aterogenese.
En tidlig påvisning av aterosklerose ville være av stor be-tydning f.eks. for kontroll av terapiresultatet av diett, kalsiumantagonister, lipid- og blodtrykkssenkende midler, kontroll av restenose etter angioplasti og diagnose av koronare hjertesykdommer samt påvisning av trombotiske kar-avleiringer.
Ikke-invasive teknikker for diagnose av aterosklerose ble beskrevet. Således ble det beskrevet antistoffer merket med radioisotoper og også merkede "Low Density Lipoproteins" (LDL) som bindes til det aterosklerotiske veggområdet (Lees et al-, 1993, J. Nucl. Med., 24, 154-156; Kaliman et al.,
1985, Circulation, 72, 300; Virgolini et al., 1991, Eur. J. Nucl. Med., 18, 944-947). Disse metoder omfatter dog avgjø-rende ulemper, så som f.eks. den antigene virkning av anti-stoffene på organismen og den lange tid (flere dager) som
er nødvendig for å isolere, rense og markere LDL-et i pasientens blod. Men fremfor alt oppviser disse store molekyler en lang halveringstid i blodet, som sammen med en høy bakgrunnsstråling i hele kroppen gjør det vanskelig, om enn ikke helt umulig, å lokalisere de aterosklerotiske lesjoner.
Shih et al. (1990, Proe. Nati. Acad. Sei., 87, 1436-1440) syntetiserte delsekvenser av LDL-proteinandelen (apo-B-100) som riktignok bindes til de aterosklerotiske plakker, men fremhever seg ved en meget kortere halveringstid i blodet og et forbedret signal-støyforhold. På grunn av en altfor liten affinitet til plakket og/eller den dårlige tettheten på bindingsstedene av disse peptider i plakket, kunne man heller ikke med disse apo-B-peptider etablere vellykket in vivo-diagnose for aterosklerose.
I Journal of Nuclear Medicine, C. Kurata et al., vol. 33 no.5 1992, s. 845 er det beskrevet bruk av endotelin i kaniner med aterosklerotiske lesjoner. Det er vist at dette merkede endotelin akkumulerer i relativt stor grad i nevnte lesjoner.
I WO 9422497 er det vist at endotelinderivater og antago-nister kan bli brukt for endotelinreseptorbinding.
I NO 961744 og WO 9015818 er det beskrevet peptider merket med radioaktive metaller.
Til grunn for oppfinnelsen ligger oppgaven å tilveiebringe nye endotelinforbindelser og tilsvarende midler som er egnet for en ikke-invasiv fremgangsmåte for diagnosen, spesielt diagnose av tidlige ennå ikke stenotiske karsykdommer.
Endoteliner er fysiologisk aktive peptider som utøver både hormonelle og nevroregulatoriske funksjoner i organismen (MacCumber et al., 1989, Proe. Nati. Acad. Sei., 7285-7289; Yanagisawa et al., 1989, Trends Pharmacol. Sei., 10, 374-378; LeMonier de Gouville et al., 1989, Life Sei., 45, 1499-1513; Yanagisawa et al., 1988, Nature, 332, 411-415). Fire forskjellige isotyper er hittil blitt påvist i mennes-ker (Inoue et al., 1989, Proe. Nati. Acad. Sei., 86, 2863-2867). Endotelin 1 er et polypeptid med følgende sekvens av 21 aminosyrer: Cys-Ser-Cys-Ser-Ser-Leu-Met-Asp-Lys-Glu-Cys-Val-Tyr-Phe-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
(Yanagisawa et al., 1988, Nature, 332, 411-415).
Av karendotelet dannes et inaktivt forstadium for endote-let, det såkalte Big Endothelin. Etter avspaltning av et heptadekapeptid ved det endotelinomdannende enzym (ECE) oppstår endotelin som bindes til spesifikke reseptorer i den glatte karmuskulatur. Der fører det til en Ca<++->formid-let kontraksjon av de glatte muskelceller (Yanagisawa et al., Nature, 332, 411-415; Takuwa et al., 1991, Contrib. Nephrol., 90, 99-104).
En av de tidligere irreversible forandringer under atero-genesen er den blant annet ved vekstfaktorer (f.eks. PDGF) fremkalte proliferasjon av glatte muskelceller i karveggen (Desmouliére og Gabbiani, 1992, Cerebrovasc. Dis., 2, 63-71). Ved in vi tro-inkubasjon av humane ateromatøse koronar-arterier med <125>I-endotelin 1 kunne det påvises at det opp-trer en forstørret binding av <125>l-endotelin 1 i tunica me-dia-området samt i vasa vasora-områdene (Dashwood et al., 1991, J. Cardiovasc. Pharmacol., 17, 458-462). Ved anvendelse av 12<5>1-endotelin 1 i kaniner, hvis abdominale aorta først ble deendotelisert ved hjelp av et ballongkateter, kunne det påvises et økt opptak av 12<5>I-endotelin 1 i de deendoteliserte aortaområder, og av dette kunne man slutte seg til en høyere tetthet i bindingsstedene for endotelin 1 i disse skadede karregioner {Kurata et al., 1992, J. Nucl. Med., 33, 845). Disse undersøkelser tyder på at de prolife-rerende glatte muskelceller også i fortsettelsen uttrykker endotelinreseptoren.
Endotelin 1 utøver en sterk vasokonstriktorisk virkning på den glatte karmuskulatur (A.M. Doherty, 1992, Medical Che-mistry, 35, 1493-1508). Derfor kan bare relativt lave kon-sentrasjoner appliseres i organismen i.v. Høyere konsentra-sjoner kan bare appliseres av delsekvenser av endoteliner, endotelinderivater, endotelinanaloger henholdsvis endoteli-nantagonister, hvilke riktignok bindes til endotelinreseptoren, men den fører ikke til en så utpreget kontraksjon av de glatte muskelceller.
Da endoteliner utskilles meget raskt via nyrene, er den forstyrrende bakgrunnsstråling som skyldes opptak av endoteliner i andre organer eller vev ytterst liten.
I den tyske patentsøknad P 43 01 871.8 ble det allerede beskrevet forbindelser som inneholder endoteliner, delsekvenser av endoteliner, endotelinderivater, endotelinantagonis-ter eller endotelinanaloger, hvilke bindes til endotelinre-septorer.
Forbindelser ifølge oppfinnelsen som har de ønskede nye og forbedrede egenskaper er Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-D-Trp-Leu-Asp-lle-Ile-Trp, Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-He-lle -Trp, N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-1-yl)-Cys-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, N-(4-hydroksykarboksy-1-okso-3-tia-but-1-yl)-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp og N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp.
Spesielt foretrukne oppfinnelsesmessige kompleksforbindelser er Tc-99m-komplekser av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, Tc-99m-komplekser av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-D-Trp-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, Tc-99m-komplekser av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, Tc-99m-komplekser av N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, Tc-99m-komplekser av N-(4-hydroksykarboksy-1-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, Tc-99m-komplekser av N-(4-hyd-rok sykarbok sy-1-okso-3-1 ia-but-1-y1)-Cys-Hi s-Leu-Asp-11e-Ile-Trp, Tc-99m-komplekser av N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp og Tc-99m-komplekser av N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp.
Det ble funnet at de oppfinnelsesmessige, radioaktivt merkede metallkomplekser av de angitte forbindelser anriker seg i aterosklerotiske kariesjoner overraskende sterkt, og dermed oppnår de en, for fremstilling med et scintilla-sjonskamera eller annen egnet apparatur som anvendes i nuk-leærmedisinen, tilstrekkelig konsentrasjon. Overraskende var også det funn at substansene ifølge oppfinnelsen oppnår denne konsentrasjon in vivo så raskt, og at bindingen er så stabil at etter vekkføring og utskillelse av de overflødige substanser som bindes til reseptoren, er det tilbake tilstrekkelig konsentrasjon for diagnostikk. Videre var det overraskende at anrikningen skjer helt foretrukket på de forandrede arterieveggområder som skal diagnostiseres på de forskjelligste måter, skjønt endotelin selv virker på alle karkretser.
Substansene ifølge oppfinnelsen, har den ytterligere fordel at de i motsetning til mange andre utprøvde substansklasser og substanser ikke anriker seg i tillegg og uspesifikt til andre vev og organer, hvilket er avgjørende for egnetheten som diagnostikum. Figurene 1 og 2 viser anrikningen av de oppfinnelsesmessige forbindelser in vivo. Figur 1 angir et venstrelateralt scintigram av en WHHL-kanin (A) henholdsvis en New Zealand-kontrollkanin (B) 0,5 t etter i.v.-applikasjon av 74 MBg Tc-99m-komplekser av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp (jf. eksempel 3 c). Aktivitetsanrikninger i området for aortabuen, den venstre a. carotis samt i området for den abdominale aorta er i WHHL-kaninen (A) synlig in vivo i motsetning til kontrollkaninen (B). Figur 2 viser et anteriort scintigram av en New Zealand-kanin, hvis høyre a. carotis 4 uker tidligere ble denudert ved hjelp av et Fogarty-kateter (A), 0,5 t etter i.v.-applikasjon av 74 MBq Tc-99m-komplekser av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp (jf. eksempel 2 c),
samt et autoradiogram (Bl) og Sudan-III-farging (B2) av den 5 t etter i.v.-applikasjon preparerte torakale aorta av den denuderte og ubehandlede a. carotis. Rekkefølgen av de preparerte kar vedrørende Bl og B2 er alltid fra venstre mot
høyre: torakal aorta, høyre denuderte a. carotis og venstre ubehandlede a. carotis. Den sterkt aterosklerotiske høyre a. carotis kunne påvises in vivo (A). In vitro-undersøkel-sene (Bl og B2) bekrefter den gode korrelasjon mellom høy og selektiv akkumulering av de oppfinnelsesmessige forbindelser i den denuderte høyre a. carotis sammenlignet med ubehandlet venstre a. carotis.
De oppfinnelsesmessige forbindelser og de derav fremstilte løsninger oppfyller de nevnte fordringer i overraskende høy grad. De har både høy anrikning i patologiske karområder og en bedre kontrastegenskap på grunn av den gunstigere farma-kokinetikk enn de hittil beskrevne diagnostika for forstå-elsen av karsykdommer. Den praktiske anvendelse av de nye oppfinnelsesmessige substanser underlettes også ved deres høye kjemiske stabilitet.
I tabell l er anrikningen (cpm/mm<2>) av de oppfinnelsesmessige forbindelser i plakk samt i ikke-forplakkede områder i aorta samt anrikningsfaktoren (kvotienten av anrikningen i plakk og anrikning i ikke-forplakket aortavev) angitt. 74 MBq {2 mCi) av hver oppfinnelsesmessige forbindelse ble administrert til en WHHL-kanin via ørevenen. 5 t p.i. ble kaninen avlivet, og både en kvantitativ autoradiografi og en Sudan-II-farging av den uttatte aorta ble utført. Den således beregnede akkumulering av hver oppfinnelsesmessige forbindelse i de forskjellige vev er angitt i tabell 1.
Kompleksdannerrestene K, som likeledes foreligger i de oppfinnelsesmessige komplekser, må være i stand til å binde de enkelte metallioner i form av koordinative og/eller kova-lente bindinger.
Alt etter arten av metallionet som skal bindes, i avheng-ighet av dets ladning, oksidasjonstall og atom- henholdsvis ioneradius, må kompleksdannerresten K velges således at det oppnås en effektiv binding som er tilstrekkelig for de oppfinnelsesmessige komplekser.
Foretrukne kompleksdannerrester K er 4-karboksyetylfenyl-glyoksal-bis-(N-metyltiosemikarbazon)-N-hydroksysuccinimid-ester, 6-(4<1->isotiocyanatobenzyl)-3,3,9,9-tetrametyl-4,8-diazaundekan-2,10-dion-dioksim, 2-metyl-2-(4-isotiocyanato-benzyl) -N,N1-propy1en-bis-salisylidenamin, 2-metyl-2-(4-isotiocyanatobenzyl)-N,N"-propylen-bis-[5-(sulfo)salisyl-idenamin, N,N'-bis-(2-merkaptopyridyl)metyl]-2-metyl-2-(4-isotiocyanatobenzyl)-1,3-propandiamin, s-benzoyltioacetyl-glysylglysylglysin, N,N'-bis(benzoyltioacetyl)-2,3-diami-nopropionsyre, N,N'-bis(benzoyltioacetyl)-3,4-diaminosmør-syre, N,N'-bis(benzoyltioacetyl)-4,5-diaminopentansyre, N,N'-1,2-etylen-di-yl-bis-(2-merkapto-l-karboksyetylamin), Cys (Acm) GlyCys (Acm) GlyGlyArgGlyAspSer.
Fremstillingen av de oppfinnelsesmessige komplekser med metallioner skjer ifølge fremgangsmåter som er kjent for fagmannen, hvorved på kjent måte et radioaktivt metallion i form av dets per-metallat, i nærvær av et reduksjonsmiddel og eventuelt en hjelpeligand, omsettes med en forbindelse med den generelle formel (I).
Foretrukne metallioner er ""Tc eller Re i form av pertekne-tat eller perrhenat.
Reaksjonen utføres fortrinnsvis i vandig medium ved værel-se s temperatur . Avspaltningen av SH-beskyttelsesgruppene skjer in situ eller ifølge litteraturmetoden som er kjent for fagmannen, f.eks. ved basisk hydrolyse, reduktiv spalt-ning etc. (se f.eks. "Protective Groups in Organic Synthesis", T.W. Greene, J. Wiley & Sons, 1981).
Fremstillingen av de oppfinnelsesmessige komplekser med metallioner skjer videre også ved at man på i og for seg kjent måte omsetter et egnet salt eller oksid av et egnet radioaktivt kation med den aktuelle forbindelse.
Foretrukne radioaktive metallioner er f.eks. isotoper av Tc og Re.
Fremstillingen av de oppfinnelsesmessige radiofarmasøytiske midler skjer på i og for seg kjent måte ved at man oppløser eller suspenderer de oppfinnelsesmessige forbindelser - eventuelt under tilsetning av tilsetningsstoffer som er vanlige i galenikken - i vandig medium og deretter eventuelt lyofiliserer eller steriliserer løsningen. Egnede tilsetninger er f.eks. fysiologisk akseptable buffere (så som f.eks. trometamin), tilsetninger av hjelpeligander (så som f.eks. natriumsitrat eller natriumtartrat), reduksjonsmid-ler (så som f.eks. tinn(II)-klorid) eller - hvis nødvendig
- elektrolytter, så som f.eks. natriumklorid, eller, hvis nødvendig, (et) i galenikken vanlig(e) hjelpestoff(er)
(f.eks. laktose, metylcellulose, manitt) og/eller ten-sid(er) (f.eks. lecitin, Tween<®>, Myrj<®>). De anvendte tilsetninger må i sin sammensetning tillate en fremstilling av de oppfinnelsesmessige forbindelser.
Ved den nukleærmedisinske in vivo-anvendelse doseres de oppf innelsesmessige midler i mengder på 1 x IO"<5> til 5 x IO4 nmol/kg kroppsvekt, fortrinnsvis i mengder mellom 1 x IO<*3> og 5 x IO<2> nmol/kg kroppsvekt. Utgående fra en gjennom-snittlig kroppsvekt på 70 kg vil radioaktivitetsmengden for diagnostiske anvendelser ligge mellom 0,05 og 50 mCi, fortrinnsvis 5-30 mCi pr. applikasjon. Applikasjonen skjer vanligvis ved intravenøs, intraarteriell eller peritoneal injeksjon av 0,1-5 ml av en løsning av de oppfinnelsesmessige midler. Foretrukket er den intravenøse applikasjon. Detaljer for dens anvendelse og dosering beskrives f.eks. i "Radiotracers for Medical Applications", CRC-Press, Boca Raton, Florida. De oppfinnelsesmessige forbindelser anvendes for radiodiagnostikk og radioterapi i form av deres komplekser med radioisotopene av elementene med ordenstal-lene 27, 29, 30-32, 37-39, 42-51, 62, 64, 70, 75 og 77.
De radiofarmasøytiske midler oppfyller de mange forutset-ninger for egnethet som radiofarmaka for radiodiagnostikk og radioterapi. Således er de fremragende egnet for å an-rike seg etter i.v.-applikasjon i målvevene og muliggjør således en ikke-invasiv diagnose av tilsvarende vev. Vann-oppløseligheten av de radiofarmasøytiske midler sikres - hvis nødvendig - ved de i galenikken vanlige hjelpestoffer som beskrevet ovenfor.
Videre oppviser de radiofarmasøytiske midler ikke bare en høy stabilitet in vitro, men også en overraskende høy stabilitet in vivo, så at frigivelse eller utbytting av det kompieksbundne radionuklid ikke skjer eller skjer klinisk ikke relevant.
Fremstillingen av de farmasøytiske midler skjer videre på i og for seg kjent måte, idet man oppløser de oppfinnelsesmessige forbindelser under tilsetning av et reduksjonsmiddel, fortrinnsvis tinn(II)-salter, så som -klorid eller - tartrat, og - eventuelt under tilsetning av vanlige tilsetninger i galenikken - i vandig medium og deretter steril-filtrerer. Egnede tilsetninger er f.eks. fysiologisk akseptable buffere (f.eks. trometamin), små mengder av elektrolytter (f.eks. natriumklorid), stabilisatorer (f.eks. glu-konat, fosfat eller fosfonat). Det farmasøytiske middel foreligger i form av en løsning eller i lyofilisert form og tilsettes kort før anvendelsen f.eks. en løsning, Tc-99m-perteknetat, eluert fra kommersielt tilgjengelige generato-rer, eller en perrhenatløsning.
For fremstilling av radiofarmaka tilveiebringes et "Cold Kit". Dette "Cold Kit" inneholder en oppfinnelsesmessig forbindelse, et reduksjonsmiddel og eventuelt én eller flere hjelpeligander i løsning, i tørr tilstand eller i lyofilisert form. "Cold Kit"-et omfatter videre en bruksan-visning med en reaksjonsforskrift for omsetning av de oppfinnelse smes sige forbindelser med et permetallat av et radioaktivt metallion under dannelse av et oppfinnelsesmessig kompleks av en forbindelse med metallionet.
"Cold Kit"-et, som består av en lukkbar beholder, som oppviser en forutbestemt mengde av endoteliner, endotelinderivater, endotelindelsekvenser, endotelinanaloger og endote-linantagonister bundet til et peptid, et derivat eller en chelatdanner, som er i stand til å binde metallatomer, og dessuten inneholder en tilstrekkelig mengde av et reduk-
sjonsmiddel for å merke forbindelsen med 99mTc, tjener til fremstilling av en radiofarmasøytisk tilberedning.
Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan videre anvendes ved billedlig fremstilling av patologiske karforandringer som utmerker seg ved at som kontrastmiddel anvendes et kompleks av forbindelsen med de aktuelle metallioner .
I en metode for gjennomføring av en radiodiagnostisk under-søkelse administreres den radiofarmasøytiske sammensetning i en mengde på 0,1-30 mCi, fortrinnsvis 0,5-10 mCi, pr. 70 kg kroppsvekt til en pasient, og strålingen avgitt fra pasienten nedtegnes.
Følgende eksempler belyser oppfinnelsen:
Eksempel 1
a) Syntese av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp ble fremstilt i analogi med Barany og Merrifield, The Peptides: Analysis, Biology, Academic Press, New York, 1980; Stewart og Young, Solid-Phase Peptide Synthesis, 2. utg., Pierce Chemical Co., Rockford, IL, 1984.
b)99<m>Tc-kompleks av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
Til 0,5 mg av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i 300 pl fosfatbuffer (Na2HP04, 0,5 mol/l, pH 8,5) tilsettes 50 pl av en 0,15 molar trinatriumsitratdihydratløs-ning og 2,5 pl av en 0,2 molar tinn(II)-kloriddihydratløs-ning. Til reaksjonsblandingen tilsettes en perteknetatløs-ning (0,4-0,9mCi) fra en Mo-99/Tc-99m-generator, det inkuberes i 10 minutter ved væreIsestemperatur. Analytikken for merkingen skjer via HPLC.
c) In vivo- og in vitro-anrikning av ""Tc-komplekset av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i WHHL-kaniner
2 mCi (1 ml) av det analogt med b) merkede Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp ble administrert til en be-døvet WHHL-kanin (Rompun/Ketavet 1:2) via en ørevene. WHHL-kaniner oppviser på grunn av en manglende eller defekt LDL-reseptor et høyt LDL-speil i blodet og danner derfor spon-tane aterosklerotiske karforandringer. I løpet av for-søks tids rommet på 5 timer etter administrasjonen ble stat-iske opptak av forskjellige belysningstider og fra forskjellige posisjoner fremstilt med et gammakamera (Elcint SP4 HR). 5 timer etter administrasjonen ble kaninen avlivet, og det ble utført både autoradiografi av aorta og en Sudan-III-farging. De aterosklerotiske plakker i området for aortabuen i WHHL-kaninen kunne fremstilles 10 minutter p.i. in vivo. Den påfølgende utførte autoradiografi viste
en merking av den totale aortavegg samt de aterosklerotiske plakker. Anrikningsfaktoren mellom de normale og aterosklerotiske veggområder lå alt etter dannelsen av plakkene (Sudan- III -farging) mellom 6 og 9. Resultatene er sammenfattet i tabell 1.
Eksempel 2
a) Syntese av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-D-Trp-Leu-Asp-He-lle -Trp
Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-D-Trp-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp ble fremstilt i analogi med Barany og Merrifield, The Peptides: Analysis, Biology, Academic Press, New York, 1980; Stewart og Young, Solid-Phase Peptide Synthesis, 2. utg., Pierce Chemical Co., Rockford, IL, 1984.
b)99<m>Tc-kompleks av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-D-Trp-Leu-Asp-Ile-lle-Trp
Til 0,5 mg av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-D-Trp-Leu-Asp-He-lle-Trp-løsningen i 300 pl fosfatbuffer (Na2HP04, 0,5 mol/l, pH 8,5) tilsettes 50 pl av en 0,15 molar trinatri-umsitratdihydratløsning og 2,5 pl av en 0,2 molar tinn(II)-kloriddihydratløsning. Til reaksjonsblandingen tilsettes en perteknetatløsning (0,4-0,9 mCi) fra en Mo-99/Tc-99m-gene-rator, det inkuberes i 10 minutter ved væreIsestemperatur. Analytikken for merkingen skjer via HPLC.
c) In vivo- og in vi tro-anrikning av 99mTc- komplekset av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-D-Trp-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i WHHL-kaniner
In vivo- og in vi tro-anrikningen av 99inTc-komplekset av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-D-Trp-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i WHHL-kaniner ble utført som beskrevet i eksempel 1 c). Resultatene er sammenfattet i tabell l.
Eksempel 3
a) Syntese av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp ble fremstilt i analogi med Barany og Merrifield, The Peptides: Analysis, Biology, Academic Press, New York, 1980; Stewart og Young, Solid-Phase Peptide Synthesis, 2. utg., Pierce Chemical Co., Rockford, IL, 1984.
b) 99mTc-kompi eks av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-Phe- (D-Trp) - Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
Til 0,5 mg av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i 300 pl fosfatbuffer (Na2HP04, 0,5 mol/l, pH 8,5) tilsettes 50 pl av en 0,15 molar trinatriumsitratdi-hydratløsning og 2,5 pl av en 0,2 molar tinn(II)-kloriddi-hydratløsning. Til reaksjonsblandingen tilsettes en pertek-netatløsning (0,4-0,9 mCi) fra en Mo-99/Tc-99m-generator, inkubert i 10 minutter ved værelsestemperatur. Merkingsana-lytikken skjer via HPLC.
c) In vivo- og in vitro-anrikning av Tc-99m-komplekset av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i
WHHL-kaniner
In vivo- og in vitro-anrikningen av Tc-99m-komplekset av Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i WHHL-kaniner ble utført som beskrevet i eksempel l c). Resultatene er sammenfattet i tabell l.
Eksempel 4
a) Syntese av N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
109,5 mg (0,1 mmol) NH2-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp (fremstilt i analogi med: E. Atherton, R.C. Sheppard, Solid Phase Peptide Synthesis, Oxford University Press, Oxford, New York, Tokyo) ble oppløst under argonatmosfaere i 3 ml vannfritt dimetylformamid under tilsetning av 30,36 mg (0,3 mmol) trietylamin. Ved 0 °C tilsetter man 13,21 mg (0,1 mmol) tiodiglykolsyreanhydrid. Deretter omrøres i 2 timer ved 0 °C og til slutt over natten ved væreIsestemperatur. Råpeptidet utfelles ved tilsetning av 10 ml vannfri dietyleter og renses ved kromatografi på kiselgel RP-18 (eluent: vann/0,1 % trifluoreddiksyre, acetonitril/0,1 % trifluoreddiksyre, lineær gradient). Etter lyofilisering erholder man et hvitt pulver.
Utbytte: 48,5 mg (39,5 % av det teoretiske) hvitt pulver.
b) Tc-99m-kompleks av N-{4-hydroksykarboksy-1-okso-3-tia-but- 1 -yl) -Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp 1 mg av det i eksempel 4 a) beskrevne peptidkonjugat HOOC-CH2-S-CH2-CONH-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, opplø-ses i 500 pl dinatriumhydrogenfosfatbuffer (0,01 mol/l, pH 8,5) og tilsettes 50 pl av en 0,15 molar trinatriumsitrat-dihydratløsning. Etter tilsetning av perteknetatløsning (0,4-0,9 mCi) fra en Mo-99/Tc-99m-generator tilsetter man 5 pl av en 0,2 molar tinn(II)-kloriddihydratløsning og inkuberer i 10 minutter ved værelsestemperatur. Merkingsutbyttet bestemmes ved hjelp av analytisk HPLC, og det er større enn 95 %.
c) In vivo- og in vi tro-anrikning av Tc-99m-komplekset av N-(4-hydroksykarboksy-1-okso-3-tia-but-1-yl)-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i WHHL-kaniner
ln vivo- og in vi tro-anrikningen av Tc-99m-komplekset av N-(4-hydroksykarboksy-1-okso-3-tia-but-1-yl)-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i WHHL-kaniner ble utført som beskrevet i eksempel l c). Resultatene er sammenfattet i tabell 1.
Eksempel 5
a) Syntese av N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
94,8 mg (0,1 mmol) NH2-Cys-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp (fremstilt i analogi med: E. Atherton, R.C. Sheppard, Solid Phase Peptide Synthesis, Oxford University Press, Oxford, New York, Tokyo) oppløses under argonatmosfære i 3 ml vannfritt dimetylformamid under tilsetning av 30,36 mg (0,3 mmol) trietylamin. Ved 0 °C tilsetter man 13,21 mg (0,1
mmol) tiodiglykolsyreanhydrid. Deretter rører man i 2 timer ved 0 "C og til slutt over natten ved værelsestemperatur. Råpeptidet utfelles ved tilsetning av 10 ml vannfri dietyleter og renses ved kromatografi på kiselgel RP-18 {eluent: vann/0,1 % trifluoreddiksyre, acetonitril/0,1 % trifluoreddiksyre, lineær gradient). Etter lyofilisering erholder man et hvitt pulver.
Utbytte: 39,3 mg (36,4 % av det teoretiske) hvitt pulver.
b) Tc-99m-kompleks av N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp 1 mg av det i eksempel 5 a) beskrevne peptidkonjugat HOOC-CH2-S-CH2-CONH-Cys-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp oppløses i 500 pl dinatriumhydrogenfosfatbuffer (0,01 mol/l, pH 8,5) og tilsettes 50 pl av en 0,15 molar trinatriumsitratdihyd-ratløsning. Etter tilsetning av perteknetatløsning (0,4-0,9 mCi) fra en Mo-99/Tc-99m-generator tilsetter man 5 pl av en 0,2 molar tinn(II)-kloriddihydratløsning og inkuberer i 10 minutter ved værelsestemperatur. Merkingsutbyttet bestemmes ved hjelp av analytisk HPLC, og det er større enn 95 %.
c) ln vivo- og in vitro-anrikning av Tc-99m-komplekset av N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i WHHL-kaniner
In vivo- og in vitro-anrikningen av Tc-99m-komplekset av N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-(D-Trp)-Leu-Asp- Ile- Ile-Trp i WHHL-kaniner ble utført som beskrevet i eksempel 1 c). Resultatene er sammenfattet i tabell 1.
Eksempel 6
a) Syntese av N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
89,9 mg (0,1 mmol) NH2-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp (fremstilt i analogi med: E. Atherton, R.C. Sheppard, Solid Phase Peptide Synthesis, Oxford University Press, Oxford, New York, Tokyo) oppløses under argonatmosfære i 3 ml vannfritt dimetylformamid under tilsetning av 30,36 mg (0,3 mmol) trietylamin. Ved 0 °C tilsetter man 13,21 mg (0,1 mmol) tiodiglykolsyreanhydrid. Deretter omrøres i 2 timer ved 0 °C og til slutt over natten ved væreIsestemperåtur. Råpeptidet utfelles ved tilsetning av 10 ml vannfri dietyleter og renses ved kromatografi på kiselgel RP-18 (eluent: vann/0,1 % trifluoreddiksyre, acetonitril/0,1 % trifluoreddiksyre, lineær gradient). Etter lyofilisering erholder man et hvitt pulver.
Utbytte: 26,9 mg (26,1 % av det teoretiske) hvitt pulver.
b) Tc-99m-kompleks av N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-1-y1)-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
1 mg av det i eksempel 6 a) beskrevne peptidkonjugat HOOC-CH2-S-CH2-CONH-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp oppløses i 500 pl dinatriumhydrogenfosfatbuffer (0,01 mol/l, pH 8,5) og tilsettes 50 pl av en 0,15 molar trinatriumsitratdihydrat-løsning. Etter tilsetning av perteknetatløsning (0,4-
0,9 mCi) fra en Mo-99/Tc-99m-generator tilsetter man 5 pl av en 0,2 molar tinn(II)-kloriddihydratløsning og inkuberer i 10 minutter ved værelsestemperatur. Merkingsutbyttet bestemmes ved hjelp av analytisk HPLC, og det er større enn 95 %.
c) In vivo- og in vitro-anrikning av Tc-99m-komplekset av N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i WHHL-kaniner
In vivo- og in vi tro-anrikningen av Tc-99m-komplekset av N-(4-hydroksykarboksy-1-okso-3-tia-but-1-yl)-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i WHHL-kaniner ble utført som beskrevet i eksempel l c). Resultatene er sammenfattet i tabell 1.
Eksempel 7
a) Syntese av N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
122,1 mg (0,1 mmol) NHa-Gly-Gly-Asp-Phe- (D-Trp) -Leu-Asp-Ile-Ile-Trp (fremstilt i analogi med: E. Atherton, R.C. Sheppard, Solid Phase Peptide Synthesis, Oxford University Press, Oxford, New York, Tokyo) oppløses under argonatmosfære i 3 ml vannfritt dimetylformamid under tilsetning av 40,48 mg (0,4 mmol) trietylamin. Ved 0 °C tilsetter man en løsning av S-tritylmerkaptoeddiksyre-N-hydroksysuccinimid-ester i 3 ml vannfritt dimetylformamid [fremstilling: 36,79 mg (0,11 mmol) S-tritylmerkaptoeddiksyre fremstilles under tilsetning av 12,66 mg (0,11 mmol) N-hydroksysuccinimid i 2 ml vannfritt dimetylformamid. Man tilsetter en løsning av 22,70 mg (0,11 mmol) dicykloheksylkarbodiimid i 1 ml vannfritt dimetylformamid og inkuberer i 30 minutter. Etter filtrering kan den således in situ fremstilte S-tritylmerkaptoeddiksyre-N-hydroksysuccinimidesterløsning anvendes for kobling]. Deretter røres i 2 timer ved 0 °C og til slutt over natten ved værelsestemperatur. Råpeptidet utfelles ved tilsetning av 20 ml vannfri dietyleter og omrøres i 10 minutter i 5 ml trifluoreddiksyre/5 % vann/22 mg tribu-tylsilan under argonatmosfære. Det beskyttelsesgruppe-frie råpeptid utvinnes ved felling med 25 ml vannfri dietyleter og renses ved kromatografi på kiselgel RP-18 (eluent: vann/0,1 % trifluoreddiksyre, acetonitril/0,1 % trifluoreddiksyre, lineær gradient). Etter lyofilisering erholder man et hvitt pulver.
Utbytte: 56,3 mg (43,4 % av det teoretiske) hvitt pulver.
b) Tc-99m-kompleks av N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
l mg av det i eksempel 7 a) beskrevne peptidkonjugat HS-CH2-CONH-Gly-Gly-Asp-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp opp-løses i 500 pl dinatriumhydrogenfosfatbuffer (0,01 mol/l, pH 8,5) og tilsettes 50 pl av en 0,15 molar trinatriumsit-ratdihydratløsning. Etter tilsetning av perteknetatløsning (0,4-0,9 mCi) fra en Mo-99/Tc-99m-generator tilsetter man 5 pl av en 0,2 molar tinn(II)-kloriddihydratløsning og inkuberer i 10 minutter ved værelsestemperatur. Merkingsutbyttet bestemmes ved hjelp av analytisk HPLC, og det er større enn 95 %.
c) In vivo- og in vi tro-anrikning av Tc-99m-komplekset av N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i WHHL-kaniner
In vivo- og in vi tro-anrikningen av Tc-99m-komplekset av N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-lle-Trp i WHHL-kaniner ble utført som beskrevet i eksempel 1
c). Resultatene er sammenfattet i tabell 1.
Eksempel 8
a) Syntese av N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
107,4 mg (0,1 mmol) NH2-Gly-Gly-Asp-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp (fremstilt i analogi med: E. Atherton, R.C. Sheppard, Solid Phase Peptide Synthesis, Oxford University Press, Oxford, New York, Tokyo) oppløses under argonatmosfære i 3 ml vannfritt dimetylformamid under tilsetning av 40,48 mg (0,4 mmol) trietylamin. Ved 0 °C tilsetter man en
løsning av S-tritylmerkaptoeddiksyre-N-hydroksysuccinimid-ester i 3 ml vannfritt dimetylformamid [fremstilling: 36,79 mg (0,11 mmol) S-tritylmerkaptoeddiksyre fremstilles under tilsetning av 12,66 mg (0,11 mmol) N-hydroksysuccinimid i 2 ml vannfritt dimetylformamid. Man tilsetter en løsning av 22,70 mg (0,11 mmol) dicykloheksylkarbodiimid i 1 ml vannfritt dimetylformamid og inkuberer i 30 minutter. Etter filtrering kan den således in situ preparerte S-tritylmerkaptoeddiksyre-N-hydroksysuccinimidesterløsning anvendes for koblingj. Deretter røres i 2 timer ved 0 °C og til slutt over natten ved værelsestemperatur. Råpeptidet utfelles ved tilsetning av 20 ml vannfri dietyleter og omrøres i 10 minutter i 5 ml trifluoreddiksyre/5 % vann/22 mg tribu-tylsilan under argonatmosfære. Det beskyttelsesgruppefrie råpeptid utvinnes ved felling med 25 ml vannfri dietyleter og renses ved kromatografi på kiselgel RP-18 (eluent: vann/0,1 % trifluoreddiksyre, acetonitril/0,1 % trifluoreddiksyre, lineær gradient). Etter lyofilisering erholder man et hvitt pulver.
Utbytte: 46,3 mg (40,3 % av det teoretiske) hvitt pulver.
b) Tc-99m-kompleks av N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp 1 mg av det i eksempel 8 a) beskrevne peptidkonjugat HS-CH2-CONH-Gly-Gly-Asp-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp oppløses i 500 pl dinatriumhydrogenfosfatbuffer (0,01 mol/l, pH 8,5) og tilsettes 50 pl av en 0,15 molar trinatriumsitratdihyd-ratløsning. Etter tilsetning av perteknetatløsning (0,4-0,9 mCi) fra en Mo-99/Tc-99m-generator tilsetter man 5 pl av en 0,2 molar tinn(H)-kloriddihydratløsning og inkuberer i 10 minutter ved værelsestemperatur. Merkingsutbyttet bestemmes ved hjelp av analytisk HPLC, og det er større enn 97 %.
c) In vivo- og in vitro-anrikning av Tc-99m-komplekset av N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp
i WHHL-kaniner
In vivo- og in vi tro-anrikningen av Tc-99m-komplekset av N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp i WHHL-kaniner ble utført som beskrevet i eksempel 1 c). Resultatene er sammenfattet i tabell 1. Figur 1 viser et venstrelateralt scintigram av en WHHL-kanin (A) henholdsvis en New Zealand-kontrollkanin (B) 0,5 t etter i.v.-applikasjon av 74 MBq Tc-99m-Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp (jf. eksempel 3 c). Aktivitetsanrikningen i området for aortabuen, den venstre a. carotis samt i områdene for den abdominale aorta er synlig i WHHL-kaninen (A) i motsetning til kontroilkaninen (B) in vivo. Figur 2 viser et fremre scintigram av en New Zealand-kanin, hvis høyre a. carotis ble denudert 4 uker tidligere ved hjelp av et Fogarty-kateter (A), 0,5 t etter i.v.-applikasjon av 74 MBq Tc-99m-Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, samt et autoradiogram (Bl) og Sudan-III-farging (B2) av den 5 t etter i.v.-applikasjon preparerte torakale aorta av den denuderte og ubehandlede a. carotis (jf. eksempel 3 c). Rekkefølgen av de preparerte kar vedrø-rende Bl og B2 er fra venstre mot høyre: torakal aorta, høyre denuderte a. carotis og venstre ubehandlede a. carotis .
Den sterkt aterosklerotiske høyre a. carotis kunne påvises in vivo (A). In vitro-undersøkelsene (B) bekrefter den gode korrelasjon mellom høy og selektiv akkumulering av radio-farmakoene i den denuderte høyre a. carotis sammenlignet med den ubehandlede venstre a. carotis.

Claims (4)

1. Forbindelse karakterisert ved at den er Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-His-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp-Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-D-Trp-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp-Asp-Gly-Gly-Cys-Gly-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp, N-(4-hydroksykarboksy-l-okso-3-tia-but-l-yl)-Cys-His Leu-Asp -Ile-Ile-Trp, N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-Phe-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp og N-(merkaptoacetyl)-Gly-Gly-Asp-(D-Trp)-Leu-Asp-Ile-Ile-Trp.
2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er et Tc-99m-kompleks derav.
3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er et Re-kompleks derav.
4. Diagnostisk middel, karakterisert ved at det inneholder en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 - 3 og eventuelt egnede hjelpe- og bærestoffer.
NO970109A 1994-07-13 1997-01-10 Kompleksforbindelser for diagnose av karsykdommer NO318438B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE4425778A DE4425778A1 (de) 1994-07-13 1994-07-13 Komplexverbindungen zur Diagnose von Gefäßerkrankungen
PCT/DE1995/000837 WO1996002568A1 (de) 1994-07-13 1995-06-21 Komplexverbindungen zur diagnose von gefässerkrankungen

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO970109D0 NO970109D0 (no) 1997-01-10
NO970109L NO970109L (no) 1997-03-11
NO318438B1 true NO318438B1 (no) 2005-03-21

Family

ID=6523738

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO970109A NO318438B1 (no) 1994-07-13 1997-01-10 Kompleksforbindelser for diagnose av karsykdommer

Country Status (14)

Country Link
US (1) US6342201B1 (no)
EP (1) EP0772633B1 (no)
JP (1) JP3655312B2 (no)
KR (1) KR100388258B1 (no)
CN (1) CN1158621A (no)
AT (1) ATE240352T1 (no)
AU (1) AU698301B2 (no)
CA (1) CA2194294C (no)
DE (2) DE4425778A1 (no)
HU (1) HU221882B1 (no)
IL (1) IL114548A (no)
NO (1) NO318438B1 (no)
WO (1) WO1996002568A1 (no)
ZA (1) ZA955776B (no)

Families Citing this family (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE19652374A1 (de) * 1996-12-04 1998-06-10 Schering Ag Verwendung von Endothelin-Konjugaten in der Therapie, neue Endothelin-Konjugate, diese enthaltende Mittel, sowie Verfahren zu deren Herstellung
CN1101400C (zh) * 2000-03-15 2003-02-12 南开大学 二茂铁甲酰基类化合物的制备方法
KR200342270Y1 (ko) * 2003-10-28 2004-02-18 성원건설(주) 암거 가설용 튜브 구조체
WO2009046881A1 (en) * 2007-09-11 2009-04-16 Mondobiotech Laboratories Ag Use of a peptide combination including c-peptide, as a therapeutic agent

Family Cites Families (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CA2080493A1 (en) * 1990-05-03 1991-11-04 Robert S. Lees Synthetic peptides for arterial imaging
ES2155447T3 (es) * 1992-01-03 2001-05-16 Rhomed Inc Aplicaciones farmaceuticas de peptidos-iones metalicos.
DE4301871A1 (de) * 1993-01-13 1994-07-14 Diagnostikforschung Inst Neue Mittel zur Diagnose von Gefäßerkrankungen
DE4311023C2 (de) * 1993-03-31 1996-05-02 Diagnostikforschung Inst Bifunktionelle chalkogenatom-unterbrochene Chelatbildner von Typ XN¶1¶S¶1¶O¶1¶ für radioaktive Isotope, deren Metallkomplexe, Verfahren zu ihrer Herstellung sowie diese enthaltende pharmazeutische Mittel

Also Published As

Publication number Publication date
US6342201B1 (en) 2002-01-29
AU2784695A (en) 1996-02-16
ZA955776B (en) 1996-03-19
KR100388258B1 (ko) 2003-10-10
KR970704779A (ko) 1997-09-06
IL114548A (en) 2000-08-31
JP3655312B2 (ja) 2005-06-02
DE4425778A1 (de) 1996-01-18
NO970109L (no) 1997-03-11
JPH10506611A (ja) 1998-06-30
AU698301B2 (en) 1998-10-29
EP0772633A1 (de) 1997-05-14
DE59510686D1 (de) 2003-06-18
HU9700070D0 (en) 1997-02-28
IL114548A0 (en) 1995-11-27
NO970109D0 (no) 1997-01-10
CA2194294A1 (en) 1996-02-01
HUT77389A (hu) 1998-04-28
CN1158621A (zh) 1997-09-03
CA2194294C (en) 2001-07-31
EP0772633B1 (de) 2003-05-14
HU221882B1 (hu) 2003-02-28
WO1996002568A1 (de) 1996-02-01
ATE240352T1 (de) 2003-05-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
JP3853354B2 (ja) 放射性標識ペプチドおよびタンパク質の自己放射線分解を防止する安定剤
CN109053616B (zh) 前列腺特异性膜抗原(psma)的标记的抑制剂及其用途
US4500507A (en) Diagnostic composition for radiologic imaging of neoplasms in the body and method of preparation
JPH07506086A (ja) 撮像用テクネチウム−99m標識ペプチド
HRP960148A2 (en) Ternary radiopharmaceutical complexes
AU666059B2 (en) New agents for diagnosis of vascular diseases
JP2007291134A (ja) 心臓血管および血栓の造影剤、方法、およびキット
US5879659A (en) Ternary radiopharmaceutical complexes
JPH09512555A (ja) テクネチウム−99m標識イメージング剤
EP0413766A4 (en) Synthetic peptides for arterial imaging
EP0584256B1 (en) Compounds and pharmaceutical compositions for detecting and localizing tissues having neurokinine 1 receptors
NO318438B1 (no) Kompleksforbindelser for diagnose av karsykdommer
EP0888130B1 (en) New ternary radiopharmaceutical complexes
JP3812680B2 (ja) 放射性医薬用途のペプチド類およびタンパク質類の安定化
KR102269315B1 (ko) 전립선 암의 영상 또는 치료를 위한 동위원소 표지 화합물
Djokic et al. 90 Y and 186/188 Re phosphonate complexes for bone palliation: Comparative studies of 90 Y-HEDP and 186/188 Re-HEDP
Cox Radiopharmaceuticals
Linkowski Peptide labeling with rhenium-188 by direct method
MXPA99010058A (en) Radionuclide associated with nucleotide polyphosphate as tumor imaging agents
HRP970139A2 (en) New ternary radiopharmaceutical complexes

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees