NO317650B1

NO317650B1 - Hydraulisk aktiveringsorgan

Info

Publication number: NO317650B1
Application number: NO20015100A
Authority: NO
Inventors: Christophe M Rayssiguier; Vong Vongphakdy
Original assignee: Schlumberger Technology Bv
Priority date: 2000-10-20
Filing date: 2001-10-19
Publication date: 2004-11-29
Also published as: US20020046834A1; NO20044603L; GB2389405B; NO20015100D0; AU7822501A; CA2359566C; US20020046845A1; GB2389405A; CA2502399A1; GB2389406A; GB2396200B; BR0107132A; SG98040A1; GB0123789D0; NO20015100L; AU766201B2; CA2359566A1; CA2502399C; GB2396200A; GB0319692D0

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse gjelder utstyr for ferdigstilling av brønn og nærmere bestemt mekanismer for å aktivere nedhullsbrønnredskaper som krever trykksatt hydraulisk fluid for å fungere.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Det er velkjent at mange nedhullsanordninger krever effekt for å drives eller for forskyvning fra en posisjon til en annen i samsvar med anordningens tilsiktede arbeidsoppgave. En overflateregulert underjordisk sikkerhetsventil l(SCSSV) krever hydraulisk og/eller elektrisk energi fra en kilde som befinner seg på jordoverflaten. Innstilling av en pakning som er avtettende festet til en produksjonsrør-ledningsstreng krever enten en rørledningsplugg sammen med utøvelse avtrykk på rørledningen, eller et separat og uttrekkbart "innstillingsverktøy" for å aktivere og innstille pakningen i rørledningen. Glidemuffer eller glidende "sidedør-" innretninger kan også kreve hydraulisk aktivering. Det vil fremgå for enhver med normal fagkunnskap innenfor området at mange nedhullsinnretninger som krever effekt for å settes i drift, kan tilpasses til utnyttelse av denne oppfinnelse. Slike anord-ninger kan omfatte pakninger, slik som beskrevet i US patentskrifter 5.273.109, 5.311.938, 5.433.269 og 5.449.040, perforeringsutstyr, slik som angitt i US patentskrifter nr 5.449.039, 5.513.703 og 5.505.261, låsings- eller opplåsingsinnret-ninger, slik som omtalt i US patentskrifter nr. 5.353.877 og 5.492.173, ventiler av den art som er omtalt i US patentskrifter nr. 5.394.951 og 5.503.229, gruspakker slik som omtalt i US patentskrifter nr. 5.531.273 og 5.597.040, strømningsregule-rende innretninger eller brønnvedlikeholdsverktøy, slik som de som er omtalt i US patentskrifter nr. 4.429.747 og 4.434.854, samt plugger eller ekspansjonsskjøter av en type som er velkjent innenfor dette fagområdet.

Hver av disse velkjente innretninger har en igangsettingsmetode, eller akti-veringsmekanisme som er integrert med og spesifikk for vedkommende redskap. Tidligere har de fleste av disse velkjente innretninger således fordret en uavhengig effektkilde. Det er derfor behov for en anordning som kan frembringe én eller . flere kilder for trykksatt hydraulisk fluid inn i nedhullsomgivelsene, og derved sørge for aktivering av hvilket som helst antall av nedhullsredskaper. Denne anordning bør være tilpasset forskjellige nedhullsoppgaver i forskjellige nedhullsredskaper, samt være enkel å tillate nyinnstilling ved feltbruk. Den bør også kunne tilpasses permanent installasjon i ferdigstillingen, og derved muliggjør utførelse av flere ar-beidsfunksjoner på flere redskaper som befinner seg nedhulls, idet alt reguleres av en operatør ved et reguleringspanel på jordoverflaten.

KORT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

En fullstendig forståelse av foreliggende oppfinnelse vil kunne oppnås ut i fra den detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelse som vil bli gitt nedenfor, samt ut i fra de vedføyde tegninger som bare er angitt for å anskueliggjøre og ikke er ment å utgjøre noen begrensning av foreliggende oppfinnelse, og hvorpå: Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en utførelse av en hydraulisk fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser et snitt gjennom det setedannede element og avtetningsmutte-ren i en utførelse av den hydrauliske fordeler. Fig. 3 er en perspektivskisse av en utførelse av trinnforskyvningsmuffen i henhold til foreliggende oppfinnelse og i sin nederste posisjon. Fig. 3A er en skjematisk skisse av mottakerne for trinnforskyvningsmuffen i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 viser et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse og angitt i sin første posisjon under intet trykk. Fig. 5 er et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse i sin første posisjon og under et begynnelsestrykk. Fig. 6 viser et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse og i sin første posisjon under et forhøyet trykk. Fig. 7 viser et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse i sin første posisjon og med det forhøyede trykk avtappet. Fig. 8 viser et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse i sin første posisjon og med begynnelsestrykket avtappet. Fig. 9 er et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse ved forskyvning til sin andre posisjon under manglende trykk. Fig. 10 viser et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse i sin andre stilling og under et begynnelsestrykk. Fig. 11 er et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse i sin andre posisjon og under et forhøyet trykk. Fig. 12 viser et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse i sin andre posisjon med det forhøyede trykk avtappet. Fig. 13 viser et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse under overføring til sin første stilling og med begynnelsestrykket avtappet. Fig. 14 viser et lengdesnitt gjennom en utførelse av foreliggende oppfinnelse og hvor hydraulisk fluidtrykk er fordelt mellom et øvre og et nedre stempel. Fig. 15 er en pneumatisk skisse av en utførelse av foreliggende oppfinnelse og hvor den hydrauliske fordeler videre omfatter en tannstangsammenstilling. Fig. 15A er en perspektivskisse av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor tannstangsammenstillingen videre omfatter en mekanisk frikopling. Fig. 15B er en perspektivskisse av de nærmeste komponenter til en utførel-se av den mekaniske frikopling. Fig. 15C er en perspektivskisse av de mer fjerntliggende komponenter i forhold til en utførelse av den mekaniske frikopling. Fig. 15D og 15E viseren utførelse av foreliggende oppfinnelse som anvendes for å styre en underjordisk sikkerhetsventil. Fig. 15D utgjør da en perspektivskisse hvor tannstangsammenstillingen er vist i et bortskåret lengdesnitt, og fig. 15D angir et tverrsnitt tatt langs linjen 15E i fig. 15D.

Fig. 15F er en perspektivskisse av en utførelse av en indre brems.

Fig. 16 er en skjematisk skisse av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor den hydrauliske fordeler anvendes for å styre en glidehylseventil. Fig. 17A-17D viser deler av oppriss i kvartsnitt av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor hydraulikken anvendes for å styre en sikkerhetsventil. Fig. 18A og 18B viser lengdesnitt, med visse partier i sideoppriss, gjennom en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor den hydrauliske fordeler brukes til å regulere en undersjøisk reguleringsventilapparatur. Fig. 19A-19D er opprisskisser av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor hydraulikken brukes til å styre en gassløfteventil med variabel åpning. Fig. 20 er en skjematisk skisse av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor den hydrauliske fordeler anvendes for å styre en hydraulisk drevet låsepinne-sammenstilling. Fig. 21 viser et tverrsnitt gjennom en utførelse av foreliggende oppfinnelse og hvor den hydrauliske fordeler anvendes for å styre en omstillbar pakning. Fig. 22A-22D utgjør fortsettelser av hverandre og er opprisskisser i kvartsnitt av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor den hydrauliske fordeler anvendes for å styre en sikkerhetsventil. Fig. 23A-23B viser snitt gjennom en utførelse av foreliggende oppfinnelse og hvor den hydrauliske fordeling anvendes for å styre en formasjonsisoleringsventil. Fig. 24A-24C er fortsettelser av hverandre og utgjør en opprisskisse i lengdesnitt av en utførelse av foreliggende oppfinnelse, hvor den hydrauliske fordeler anvendes for med fordel å styre et nøds-frakoplingsverktøy. Fig. 25 er en skjematisk skisse av en rekke hydrauliske fordeler som anvendes for å regulere flere redskaper ut i fra en enkelt reguleringsledning. Fig. 25A er en skjematisk skisse av en rekke hydrauliske fordelere som anvendes for å styre flere redskaper fra en enkelt reguleringsledning. Fig. 25B er en skjematisk skisse av en rekke hydrauliske fordeler som anvendes for å styre et enkelt redskap fra en enkelt reguleringsledning. Fig. 25C er en skjematisk skisse av en rekke hydrauliske fordelere som anvendes for å regulere flere redskaper fra en enkelt reguleringsledning.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Ved den følgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsesgjenstanden i henhold til foreliggende oppfinnelse, er oppfinnelsen prinsippielt beskrevet som brukt i oljebrønnsanvendelser. Slike anvendelser er ment for å anskueliggjøre de foreliggende formål og er på ingen måte rettet på å angi grenser for oppfinnelsens om-fang. Foreliggende oppfinnelse kan også med fordel brukes ved arbeidsoperasjo-ner i gassbrenner, vannbrønner, injeksjonsbrønner, reguleringsbrønner og andre anvendelser som krever fjernstyrt hydraulisk regulering. Alle slike anvendelser er ment å falle innenfor foreliggende oppfinnelsesanvendelsesområder. For å an- skueliggjøre vil imidlertid foreliggende oppfinnelse bli beskrevet for bruk i olje-brønnsanvendelser. Med den følgende detaljerte beskrivelse av gjenstanden for foreliggende oppfinnelse, vil oppfinnelsen i tillegg først og fremst bli beskrevet som anvendt for å forsyne hydrauliske innretninger med hydraulisk fluidtrykk fra en hovedreguleirngsledning. Slike hydrauliske innretninger omfatter, men er ikke begrenset til, for eksempel hydrauliske verktøy, hydrauliske drivenheter og hydrauliske fordelere. Alle slike anvendelser er ment å falle innenfor foreliggende opp-finnelsesomfangsområde.

Ved beskrivelse av foreliggende oppfinnelse og dens arbeidsfunksjon er det viktig å legge merke til at slike retningsuttrykk som "opp", "ned", "øvre", "nedre", anvendes for å lette omtalen av det foreliggende utførelseseksempel. Foreliggende oppfinnelsesgjenstand kan imidlertid med fordel brukes med hvilke som helst akseorientering. For å anskueliggjøre vil imidlertid visse retningsuttrykk med hensyn til orienteringen på tegningssiden bli anvendt. Fig. 1 er da en skisse av et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler 1 i henhold til foreliggende oppfinnelse. Hovedlegemet 10 av den hydrauliske fordeler 1 tjener som dens chassis og omfatter et strømningsreguleringshus 12 og et aktivatorhus 52 som er koplet i kommunikasjon med en kanal for hydraulisk fluidtrykk fra hovedreguleringsledningen 18. Det bør bemerkes at skjønt hovedlegemet 10 i denne utfø-relse av foreliggende oppfinnelse en er enhetlig komponent med to hus 12, 52, kan i alternative utførelser innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse av hovedlegemet 10 omfatte andre konfigurasjoner, slik som for eksempel separate, men sammenkoplede hus 12, 52.

Hydraulisk fluidtrykk fra hovedreguleringsledningen 8 mottas av en innløp-sport 14 på strømningsreguleringshuset 12.1 denne utførelse av den hydrauliske fordeler 1, har innløpsporten 14 en rekke innløpsgjenger 16 for avtettende inngrep med munnstykket på hovedreguleringsledningen. Det foreligger imidlertid flere måter hvorpå hovedkontrolledningen kan bringes i inngrep med innløpsporten 14 på strømningsregulatorhuset 12, slik som flensforbindelser, hurtigkoplingsbeslag, sveiseforbindelser og lignende. Alle slike forbindelsesmåter er ment å falle innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse. En strømning som løper inn i innløpspor-ten 14 blir fordelt på flere utløpsporter 20a, 20b. Disse utløpsporter 20a, 20b ut-gjør kanalåpninger for tilførsel av hydraulisk fluidtrykk til hydrauliske innretninger.

I en viss utførelse av foreliggende oppfinnelse rommer hver utløpsport 20a, 20b et seteelement 22 som regulerer strømningen gjennom utløpsportene 20a, 20b. Hvert seteelement 22 bibeholdes i denne utførelse inne i hver utløpsport 20a, 20b ved hjelp av en tetningsmutter 32.

Det bør bemerkes at i alternative utførelser kan seteelementet 22 bibeholdes inne i utløpsportene 20a, 20b ved hjelp av slike midler som sveiser, loddinger, gjengeforbindelser eller lignende. I enda ytterligere alternative utførelser er seteelementet 22 utført i ett stykke med utløpsportene 20a, 20b.

Som det best vil kunne beskrives under henvisning til fig. 2, er hvert seteelement 22 utført med en seteflate 24 som utgjør en tilpasset flate for anlegg mot en fjærstyrt aktiveringskule 38 (omtalt nedenfor) for å omdirigere fluidkommunika-sjon. Når aktiveringskulen 38 befinner seg i tilpasset kontakt med seteflaten 24, hindres fluid fra å trenge inn og strømme gjennom den indre kanal 26 som forlø-per gjennom seteelementet 22. Når aktiveringskulen 38 ikke befinner seg i tetten-de kontakt med seteflaten 24, så kan motsatt dette fluid strømme gjennom den indre kanal 26.1 en alternativ utførelse blir seteflaten 24 energisert med for eksempel en fjær, for å danne ytterligere sikker tetningskontakt med aktiveringskulene 38.

Ved den fjerntliggende ende av den indre kanal 26 befinner det seg en verktøygrensesnitt-port 28 som bringer tilført fluid til å strømme gjennom gren-sesnittet fra den indre kanal 26 til vedkommende hydrauliske innretninger. Verk-tøygrensesnitt-porten 28 er forsynt med indre gjenger 30, for inngrep med de til-sluttede hydrauliske innretninger. Alternative koplingsforbindelser for sammenkop-ling kan imidlertid anvendes i avhengighet av den foreliggende type hydrauliske innretning. Slike koplingsforbindelser omfatter, men er ikke begrenset til, flensforbindelser, hurtigkoplingsbeslag, sveiseforbindelser og lignende. Alle slike forbindelsesmåter er ment å forbli innenfor foreliggende oppfinnelses omfangsområde.

Det skal nå henvises tilbake til fig. 1, hvor det strømningsregulerende hus 12 er videre fastlagt ved et reguleringskammer 34. Dette reguleringskammer 34 er en indre kanal, idet strømningsregulerende hus 12 og som strekker seg fra inn-løpsporten 14 til utløpsportene 20a, 20b, samt forløper fra innløpsporten 14 til aktiveringshuset 52. Inne i reguleringskammeret 34 befinner det seg en tilførsels-veksler 36. Denne tilførselsveksler 36 styrer fordelingen av hydraulisk fluidtrykk fra innløpsporten 14 til vedkommende tilsiktede utløpsport 26a, 26b.

I en viss utførelse av fig. 1, omfatter tiiførselsveksleren 36 et kulehus 40 som rommer flere aktiveringskuler 38, kulefjærer 44 og fjær-avstandsstykker 46. Kulehuset 40 er slik orientert inne i reguleringskammeret 34 at det befinner seg aksialt på linje med lengdeaksen for seteelementene 22. Kulehuset 40 har en holdeskulder 42 ved hver ytterende av kulehuset 40. Mellomliggende og inne i kulehuset 40 befinner seg fjær-avstandsstykket 46 som gjør tjeneste som en basis for motstående kulefjærer 44 som forspenner aktiveringskulene 38 mot hver sin holdeskulder 42. Disse holdeskuldere 42 hindrer ytterligere utoverrettet bevegelse av aktiveringskulene 38.

Flere reguleringsskruer 48 er festet til og rager ut fra kulehuset 40 i en retning på tvers av den aksiale orientering av kulehuset 40. For å bibeholde avstand og orientering for reguleringsskruene 48, er et avstandsstykke 50 for reguleringsskruer anordnet og reguleringsskruene 48 rager ut fra dette. Reguleringsskruene 48 strekker seg utover fra kulehuset 40 og er festet til en skyttelhylse 60 (omtalt nedenfor) som rommes inne i aktiveringshuset 52. Skjønt de er vist som skruer, kan "reguleringsskruene 48" utgjøres av hvilke som helst legemer som er i stand til å forbinde kulehuset 40 med skyttelhylsen 60. Disse "reguleringsskruer 48" kan være en arm, en integrert utformet koplingsforbindelse, eller en hvilken som helst annen koplingsanordning.

Aktiveringshuset 52 har en låseende 76, en trinnforskyvningsende 112, og danner en indre utboring 54. Denne indre utboring 54 fastlagt ved innerveggene 56 i aktiveringshuset 52 og strekker seg gjennom aktiveringshuset 52. Denne indre utboring 54 er videre fastlagt ved en utboringsskulder 58.

Skyttelhylsen 60 med en låseende 62 og en trinnforskyvningsende 70 befinner seg inne i den indre utboring 54 anordnet på en slik måte at skyttelhylsen 60 kan vandre aksialt gjennom utboringen. Låseenden 62 av skyttelhylsen 60 er utstyrt med en skyttelhylsefjær 64 inne i et skyttelfjærhus 66. Låseenden 62 danner videre en låseprofil 68 som er utført med en rekke forsenkninger 69a, 69b. Trinnforskyvningsenden 70 danner en basisflate 72 som ligger an mot utboringsskulderen 58 for å begrense bevegelsen av skyttelhylsen 60 i retning mot trinnforskyvningsenden 112 av aktiveringshuset 52.

Skyttelhylsen 60 danner videre en reguleringsskrue-mottaker 74 for fastlagt inngrep med reguleringsskruen 48 som har sitt utspring i tiiførselsveksleren. På grunn av den hovedsakelig stive fiksering vil bevegelse av skyttelmuffen 60 styre bevegelsen av tilførselsveksleren 36.

Et låsestempelhus 78 er festet til låseenden 76 av aktivatorhuset 52. Dette låsestempelhus 78 har et låsestempelkammer 80 som dannes av motstående innervegger 82 og en kammerbasis 84.1 en alternativ utførelse er et avstandsstykke (slik som en stabel av skiver) anordnet på kammerbasisen 84.

Et låsestempel 88 er anbrakt og kan manøvreres inne i låsestempelkammeret 80. Dette låsestempel 88 består av en stempelstang 90, en flens 92, og en styrestang 94. Låsestemplet omfatter videre et stempelskatt 90a som muliggjør manipulering av låsestemplet 88 utenfra (slik det vil bli omtalt nedenfor). En låse-stempeltetning 110 bibeholder fluidtrykket inne i låsestempelkammeret 80. Det bør bemerkes at låsestempeltetningen 110 som er vist i fig. 1 er bare et eksempel på en utførelse av foreliggende oppfinnelsesgjenstand. Et stort antall tetningsarrang-ementer kunne vært brukt med fordel i foreliggende oppfinnelsesgjenstand. For å falle innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse er det bare nødvendig at tet-ningsarrangementet skal kunne hindre tap av fluid inne i aktiveringshuset 52.

Reguleringsstangen 94 for låsestemplet 88 rager ut fra flensen 92 på motsatt side i forhold til stempelstangen 90. Styrestangen 94 har en avskrånet fortanning 96 som brukes til å manipulere flere låsekuler 108, slik det vil bli omtalt nedenfor. Ytterenden av styrestangen 94 rager inn i låseenden 62 av skyttelhylsen 60.

En låsefjær 98 befinner seg inne i låsestempelkammeret 80 og brukes til å forspenne låsestempelstangen 90 bort fra kammerbasis 84. Låsefjæren 98 over-fører en forspenningskraft mot flensen 92 på låsestempelstangen 90. Bevegelsesslaget av låsestempelstangen 90 bort fra kammerbasis 84 er begrenset, samt fastlagt av plasseringen av et faststående bur 100. Dette faststående bur 100 har en begrensningsskulder 102 festet til innerveggene 82 av låsestempelkammeret 80. Denne begrensningsskulder 102 motsetter den bevegelse av stempelstangen 90 som skriver seg fra forspenningen fra låsefjæren 98 når flensen 92 kommer til anlegg mot begrensningsskulderen 102. Bevegelsesslaget av låsestempelstangen

90 blir således styrt av beliggenheten av det faststående bur 100.

Det faststående bur 100 har videre et låsekulehus 104. Dette låsekulehus 104 rager inn i låseenden 62 av skyttelhylsen 60 og mottar styrestangen 94 for låsestemplet 88 gjennom seg. Låsekulehuset 104 danner flere mottakerposisjoner 106 for å mottakelse av låsekulen 108. Låsekulehuset 104 danner basis for skyt-telhylsefjæren 64 som befinner seg inne i skyttelhylsens fjærhus 66.

Som det vil bli nærmere omtalt nedenfor, vil de relative posisjoner av styrestangen 94, låsekulehuset 104, og låsekulene 108 bestemme om skyttelhylsen 60 skal befinne seg i inngrep med det faststående bur 100 og derved hindre aksial bevegelse av skyttelhylsen 60. Som vist i fig. 1, befinner skyttelhylsen 60 seg i ulåst stilling hvor låsekulen 108 ikke er i inngrep med forsenkningene 69a, 69b på skyttelhylsen 60, men befinner seg i stedet i en avskrånende fortanning 96 på styrestangen 94. Det bør imidlertid forstås at nedoverrettet (i forhold til tegningssiden) aksial bevegelse av styrestangen 94 vil føre til at låsekulen 108 blir drevet ut av den avsmalende fortanning 96 på styrestangen 94 og til inngrep med én av forsenkningene 69a, 69b på skyttelhylsen 60, slik at derved skyttelhylsen 60 hindres fra ytterligere aksial bevegelse. Etter en oppoverrettet bevegelse av styrestangen 94, frigjøres låsekulen 108 fra sitt inngrep med skyttelhylsen 60 og vil atter befinne seg i den avsmalnende fortanning 96 på styrestangen 94.

Et trinnforskyvningsstempelhus 114 er festet til trinnforskyvningsenden 112 av aktiveringshuset 52. Dette trinforskyvnings-stempelhus 114 har et trinnforskyv-ningsstempelkammer 116 dannet av motstående innervegger 118 og en kammerbasis 120.1 en alternativ utførelse, kan et avstandsstykke (slik som en stakk av skiver) være plassert på kammerbasis 120.

Et trinnforskyvningsstempel 122 er plassert og manøvrerbart anordnet inne

i trinnforskyvnings-stempelkammeret 116. Trinnforskyvningsstemplet 122 består av en stempelstang 124, en flens 126 og en styrestang 128. En tetning for trinnforskyvningsstemplet opprettholder fluidtrykket inne i trinnforskyvningsstemplets kammer 116. Som omtalt ovenfor under henvisning til låsestemplets tetning 110, bør det bemerkes at trinnforskyvningsstemplets tetning 152, slik den er vist i fig. 1, bare er angitt som eksempel på en utførelse i henhold til foreliggende oppfinnelse. Mange forskjellige stempelarrangementer kunne vært anvendt med fordel i foreliggende oppfinnelsesgjenstand. For å falle innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse er da bare nødvendig at stempelarrangementet skal virke slik at det indrer tap av fluid inne i aktiveringshuset.

Reguleringsstangen 128 for trinnforskyvningsstemplet 122 rager utfra flensen 126 på motsatt side i forhold til stempelstangen 124. Styrestangen 128 anvendes for å manipulere skyttelhylsen 60, slik det vil bli beskrevet nedenfor. Sty restangen 128 strekker seg inne i trinnforskyvningsenden 112 av aktiveringshuset 52.

En trinnforskyverfjær 130 som befinner seg inne i trinnforskyverstemplets kammer 116 brukes til å forspenne trinnforskyverstempelstangen 124 bort fra kammerbasis 120. Trinnforskyverfjæren 130 utøver forspenningskraft mot flensen 126 på trinnforskyverstempelstangen 124. Den forskyvning trinnforskyverstempelstangen 124 som skriver fra fjærforspenningen er begrenset, samt fastlagt ut i fra plasseringen av trinnforskyverhylsen 134 i forhold til trinnforskyvertappen 132.

Trinnforskyverhylsen 134 rommes inne i skyvelageret 150 og er festet til trinnforskyverstemplet 122 på en slik måte at aksial bevegelse av trinnforskyvningsstemplet 122 fører til aksial bevegelse av trinnforskyverhylsen 134 og vice versa. Den aksiale forskyvning av trinnforskyverhylsen 134 er begrenset av den trinnforskyvertapp 132 som er stivt festet til innerveggen 118 av trinnforskyverstemplets kammer 116.

Den aksiale forskyvning av trinnforskyverhylsen 134 kan best bli beskrevet under henvisning til fig. 3, som er en perspektivskisse av en utførelse av trinnforskyverhylsen 134 i henhold til foreliggende oppfinnelse vist i sin øverste stilling, I samt til fig. 3A som er en skjematisk skisse som angir de tilsvarende posisjoner av mottakerenhetene på trinnforskyverhylsen. Som vist i fig. 3 består trinnforskyverhylsen 134 av en øvre skyveflate 136, en nedre skyveflate 138, en eller flere øvre stoppere 140, én eller flere nedre mottakerenheter 144, samt én eller flere mellomliggende mottakerenheter 146.

I fig. 3 befinner det tre trinnforskyvningstapper 132 seg i en nedre mottakerenhet 144.1 denne posisjon hindrer trinnforskyvertappen 132 trinnforskyverhylsen 134 fra oppoverrettet bevegelse som skriver seg fra at en kraft påføres den nedre skyveflate 138. Ved påføring av en kraft på den øvre skyveflate 136 vil imidlertid trinnforskyverhylsen 134 være i stand til bevegelse nedover til sin nederste posisjon. Etter hvert som trinnforskyverhylsen 134 beveges nedover, blir trinnforskyvertappen 132 drevet til inngrep med skråflaten 142 i en øvre stopper 140, hvilket vil drive trinnforskyverhylsen 134 til å dreies. Nedoverrettet bevegelse og dreining av trinnforskyverhylsen 134 fortsetter inntil den øvre stopper 140 befinner seg i inngrep med trinnforskyvertappen 132. Ved dette tidspunkt tar trinnforskyverhylsen 134 blitt dreiet i en slik grad at trinnforskyvertappen 132 befinner seg aksialt på linje med skråflaten 148 i en mellomliggende mottakerenhet 146.

Med trinnforskyverhylsen i sin laveste stilling, hvor trinnforskyvertappen 132 befinner seg i inngrep med en øvre stopper 140, vil en kraft påført den nedre skyveflate 138 føre til at trinnforskyverhylsen 134 beveges oppover mot sin øverste stilling. Etter hvert som trinnforskyverhylsen 134 forskyves oppover, vil skråflaten 148 i en mellom-mottakerenhet 146 komme i inngrep med trinnforskyvertappen 132. Med fortsatt bevegelse oppover vil trinnforskyvertappen 132 drive trinnforskyverhylsen 134 til å dreies etter hvert som tappen beveger seg oppover. Den oppoverrettede vandring og dreiningen av trinnforskyverhylsen 134 fortsetter inntil mellom-mottakerenheten 146 befinner seg i inngrep med trinnforskyvertappen 132. Ved dette punkt hindres trinnforskyverhylsen 134 fra å vende tilbake til sin øverste stilling, og bibeholder således i sin mellomstilling ved samvirke mellom trinnforskyvertappen 132 og mellom-mottakerenheten 146. Videre er trinnforskyverhylsen 134 blitt dreiet i en slik grad at trinnforskyverpinnen 132 befinner seg aksialt på linje med skråflaten 142 på en øvre stopper 140.

Avvekslende påføring av kraft på den øvre skyveflate 136 over den nedre skyveflate 138 vil fortsette å bringe trinnforskyverhylsen 134 til å dreies og svinge mellom en øverste, en nederste og en mellomliggende posisjon.

Det bør bemerkes at de tre vandringsposisjoner for trinnforskyverhylsen 134 i denne utførelse av foreliggende oppfinnelse bare er ment å demonstrere en bestemt anvendelse. Ved å forandre mottakerenhetene og slissarrangementene på trinnforskyverhylsen 134, kan trinnforskyverhylsen 34 bringes til å svinge mellom et hvilket som helst antall av mellomposisjoner, eller eventuelt ingen mellom-posisjon i det hele tatt (en enkel trinnforskyverhylse 12 med bare to posisjoner). Alle slike utførelser faller da innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse.

Det bør ytterligere bemerkes at i en alternativ utførelse kan trinnforskyvertappen 132 være plassert på styrestangen 128 mens i posisjonsbestemmende mottakerenheter på trinnforskyverhylsen 134 holdes stillestående inne i trinnforskyverstemplets hus 114. Atter vil slike utførelser falle innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 4-9 viser forskjellige trinn av arbeidsfunksjonen for den hydrauliske fordeler 1 etter hvert som den koples om fra sin første til sin andre stilling. Fig. 4 angir et lengdesnitt gjennom en utførelse av den hydrauliske fordeler 1 i sin øvre stilling og ikke under trykk. Trinnforskyverhylsen 134 i fig. 4 befinner seg da i sin øvre stilling med trinnforskyvertappen 132 i inngrep med en nedre mottakerenhet 144.

Forspenningen fra trinnforskyverfjæren 130 motsetter seg bevegelse nedover av trinnforskyverhylsen 134 mens bevegelse oppover er begrenset av vekselvirkningen mellom trinnforskyvertappen 132 og den nedre mottakerenhet 144. Under disse forhold vil styrestangen 128 for trinnforskyverstemplet 122 være i kontakt med basisflaten 72 for skyttelhylsen 60 og da tvinge denne skyttelhylse 60 inn i sin øvre stilling og hindre skyttelhylsen 60 fra å bevege seg nedover.

Når det ikke foreligger noe trykk, vil koeffisienten for låsefjæren 98 ikke væ-re overvunnet, slik at låsefjæren 98 fortsetter å bibeholde låsestemplet 88 i sin øverste stilling, hvor flensen 92 ligger an mot faststående stempel 100. Med låsestemplet 88 i sin nederste posisjon, vil låsekulen 108 forbli inne i den avsmalnende sperreluke 96 på styrestangen 94, og skyttelhylsen 60 vil da ikke være festet til det faststående bur 100. Nedovergående bevegelse av skyttelhylsen 60 vil imidlertid være begrenset av styrestangen 128 og trinnforskyverstemplet 122, slik som omtalt ovenfor. Skyttelhylsen 60 vil således være låst i sin øvre stilling.

Med skyttelhylsen 60 i sin øvre stilling, tvinges styreskruene 48, som er festet til skyttelhylsen 60, inn i en øvre stilling inne i styrekammeret 34. Den øvre til-førselsveksler 36 blir følgelig drevet inn i sin øvre stilling, hvor den øvre aktiveringskule 38 er tilpasset og trer i inngrep med seteflaten 24 på det øvre seteelement 22. Slikt inngrep sikres av den kraft som påføres ved sammentrykking av den øvre kulefjær 44. Den nedre aktiveringsfjær 38 holdes fortsatt inne i kulehuset 40 av den nedre holderskulder 42.

Påføring av et begynnelsestrykk på den hydrauliske fordeler 1 er anskue-liggjort i fig. 5. Under dette innledende trykk vil den hydrauliske fordeling forbli i sin første stilling. Det bør forstås at for å anskueliggjøre vil uttrykket "begynnelsestrykk" gjelde et trykk som er tilstrekkelig for å overvinne den fjærkraft som utøves av låsefjæren 98, men som vil være utilstrekkelig for å overvinne fjærkraften fra trinnforskyvningsfjæren 140. Disse fjærkraftkoeffisienter er ene alene avhengig av den type anvendelse som den hydrauliske fordeler 1 er utført for.

Som vist i fig. 5, forblir den hydrauliske fordeler 1 i sin første stilling, hvor skyttelhylsen 60 forblir i sin øverste stilling ved trinnforskyvertappen 32 i inngrep med en nedre mottakerenhet 144. Styrestangen 128 for trinnforskyverstemplet 122 bibeholder skyttelhylsen 60 i sin øverste stilling, og motsetter seg nedoverrettet bevegelse av skyttelhylsen 60.

Under begynnelsestrykkforholdene overvinnes fjærkraften fra låsefjæren 98 slik at flensen 92 vil utøve en kraft på låsefjæren 98 som vil være tilstrekkelig til å sammentrykke låsefjæren 68 og gjør det mulig for stempelstangen 90 å utføre bevegelse oppover (angitt med pil) mot kammerbasis 84 for låsestempelkammeret 80. Stempelstangen 90 fortsetter da å trykke sammen låsefjæren 98 inn til bevegelsen av stempelstangen 90 hindres av kammerbasis 84.1 den utførelse som er vist i fig. 5, er det anordnet et avstandsstykke 86 for å beskytte overflaten av kammerbasis 84, samt for å justere belastningen på låsefjæren 98.

Etter hvert som stempelstangen 90, og således også styrestangen 94, forskyves oppover, drives låsekulen 108 ut fra den avsmalnende sperreluke 96 samt til inngrep med den første forsenkning 69a på låseprofilen 68 for skyttelhylsen 60. Skyttelhylsen 60 bringes følgelig i fast inngrep med det faststående bur 100 og hindres derved fra nedovertettet bevegelse, uavhengig av stillingen av styrestangen 128 og trinnforskyverstemplet 122.

Med skyttelhylsen 60 fremdeles i sin øvre stilling, bibeholdes tilførselsveks-leren 36 i sin øvre stilling, hvor den øvre aktiveringskule 38 befinner seg i tilpasset inngrep med seteflaten 24 på det øvre seteelement 22. Det innledende trykk hindres fra å frembringe strømning inn i den øvre indre kanal 26 i det øvre seteelement 22, men kan fritt frembringe strømning gjennom den nedre indre kanal 26 i det nedre seteelement 22. Begynn el sest rykket kan således brukes til å tilføre hydraulisk fluidtrykk til en hydraulisk innretning som er forbundet med det nedre seteelement 22.

Det bør forstås at uttrykket "hindres" slik det benyttes her er ment å beskri-ve styringen av strømning gjennom henholdsvis øvre og nedre indre kanal 26, henviser til en tilstand hvor strømning totalt eller i det vesentlige hindres fra å trenge inn i vedkommende kanal 26. Så lenge en vesentlig andel av strømningen hindres fra å trenge inn i vedkommende kanal 26, anses strømningen for å være hindret.

Fig. 6 angir et lengdesnitt gjennom den hydrauliske fordeler 1 når begynnelsestrykket økes til et forhøyet trykk. Under dette forhøyede trykk forblir den hydrauliske fordeler 1 i sin første stilling. For å anskueliggjøre bør det forstås at uttrykket "forhøyet trykk" gjelder et trykk som er tilstrekkelig for å overvinne fjærkraften fra låsefjæren 98, samt tilstrekkelig til å overvinne fjærkraften fra trinnfor skyvningsfjæren 130. Atter vi! disse fjærkraftkoeffisienter utelukkende være avhengig av den anvendelsestype som den hydrauliske fordeler 1 er utført for.

Som angitt ved piler i fig. 6, vil fjærkraften fra trinnforskyvningsfjæren 130 være overvunnet på en slik måte at flensen 126 på trinnforskyverstemplet 122 utøver en kraft på trinnforskyvningsfjæren 130 som vil være tilstrekkelig til å sam-menpresse denne trinnforskyverfjær 130 å gjøre det mulig for stempelstangen 124 å forskyves nedover mot kammerbasis 120. Virkningen fra stempelstangen 124 driver trinnforskyverhylsen 134 nedover mot hylsens nederste stilling. Etter hvert som trinnforskyverhylsen 134 beveger seg nedover, kommer trinnforskyvertappen 132 i inngrep med skråflaten 142 på en øvre stopper 140, hvilket da bringer trinnforskyvermuffen 134 til å dreies. Den nedoverrettede bevegelse og dreiningen av trinnforskyvermuffen 134 fortsetter inntil den øvre stopper 140 befinner seg i inngrep med trinnforskyvertappen 132. Ved dette punkt er trinnforskyverhylsen 134 blitt dreiet i en slik grad at tappen 132 befinner seg aksialt på linje med skråflaten 148 på en mellom-mottakerenhet 146.

Med en øvre stopper 140 i inngrep med trinnforskyvertappen 132, befinner trinnforskyverhylsen seg i sin nederste stilling. Styrestangen 128 er følgelig da også i sin nederste stilling, hvor da styrestangen 128 ikke rager opp over utboringsskulderen 58. Styrestangen 128 på trinnforskyverstemplet 122 vil da ikke lenger motsette seg nedoverrettet bevegelse av skyttelhylsen 60. Fordi låsestemplet 88 fremdeles befinner seg i sin øvre stilling med låsekulene 108 i det faststående bur 100 i inngrep med forsenkningen 69a på skyttelhylsen 60, bibeholdes likevel skyttelhylsen 60 i sin øvre stilling.

Med skyttelhylsen 60 fremdeles i sin øvre stilling, bibeholdes da atter tilfør-selsveksleren 36 i sin øvre stilling, hvor da det forhøyede trykk hindres fra å strømme inn i den øvre kanal 26 i det øvre seteelement, men fritt kan frembringe strømning gjennom den indre kanal 26 i det nedre seteelement 22. Det forhøyede trykk kan således anvendes for å tilføre hydraulisk fluidtrykk til en hydraulisk innretning som er forbundet med det nedre seteelement 22.

Fig. 7 viser den hydrauliske fordeler 1 med det forhøyede trykk uttappet tilbake til begynnelsestrykket. Med det forhøyede trykk avtappet, vil den hydrauliske fordeler 21 fremdeles forbli i sin første stilling.

Som angitt ved pilen i fig. 7, vil fjærkraften fra trinnforskyverfjæren 130 nå overvinne det påførte trykk, slik at trinnforskyverfjæren 130 kan utøve trykk på flensen 126 på trinnforskyverstemplet 122 i tilstrekkelig grad til å drive trinnforskyverstemplet 122 oppover. Etter hvert som trinnforskyverstemplet 122 forflyttes oppover, så vil trinnforskyverhylsen 134 bevege seg oppover mot sin øverste stilling. Mens trinnforskyverhylsen 134 forflyttes oppover, vil skråflaten 148 på en mellom-mottakerenhet komme i inngrep med trinnforskyvertappen 132. Ved fortsatt bevegelse oppover vil trinnforskyvertappen 132 bringe trinnforskyvermuffen 134 til å dreies etter hvert som den beveges oppover. Bevegelsen oppover og dreiningen av trinnforskyvermuffen 134 fortsetter inntil mellom-mottakerenheten 146 befinner seg i inngrep med trinnforskyverpinnen 132. Ved dette punkt hindres da trinnforskyverhylsen 134 fra å vende tilbake til sin øverste stilling, og bibeholdes da i sin mellomstilling ved vekselvirkning mellom trinnforskyvertappen 132 og mellom-mottakerenheten 146. Videre er trinnforskyverhylsen 134 blitt dreiet en slik grad at trinnforskyvertappen 132 befinner seg aksialt på linje med skråflaten 142 på en øvre stopper 140. Med trinnforskyverhylsen 134 i en mellomstilling strekker styrestangen 128 seg opp til utboringsskulderen 58.

Atter vil låsestemplet 88 forbli i sin øvre stilling med låsekulene 108 i det faststående bur 100 i inngrep med forsenkningen 69a på skyttelhylsen 60, samt med skyttelhylse 60 bibeholdt i sin øvre stilling. Tilførselsveksleren 36 holdes således fortsatt i sin øvre stilling, hvor avtappingstrykket hindres fra å frembringe strømning inn i den indre kanal 26 i det øvre seteelement 22, men fritt kan frembringe strømning gjennom den indre kanal 26 i det nedre seteelement 22.

Fig. 8 viser den hydrauliske fordeler 1 med trykket ytterligere avtappet til et trykk som er lavere enn begynnelsestrykket. Den hydrauliske fordeler 1 forblir fortsatt i sin første stilling.

Som angitt ved pilene i fig. 8, vil fjærkraften fra låsefjæren 98 ikke lenger være overvunnet, og låsefjæren 98 vil da utøve en nedoverrettet kraft på flensen 92, slik at stempelstangen 90 beveges nedover inntil flensen 92 kommer til anlegg mot og motvirkes av det faststående bur 100. Etter hvert som stempelstangen 90, og således da også styrestangen 94, beveges nedover, mottas låsekulen 108 atter i den avsmalende luke 96 på styrestangen 94 og fjernes da fra inngrep med den første forsenkning 69a på låseprofilen 68 på skyttelhylsen 60. Skyttelhylsen 60 vil da ikke lenger befinne seg i fast inngrep med det faststående bur 100. Det påførte trykk bibeholder imidlertid skyttelhylsen 60 i sin øvre stilling.

Fig. 9 viser den påfølgende avtapping av det trykk som påføres den hydrauliske fordeler 1 til et forut bestemt utløsningstrykk. Under dette utløsningstrykk, vil da den hydrauliske fordeler 1, slik som angitt ved pilene bli forskjøvet til sin andre stilling.

Som angitt ovenfor under henvisning til fig. 8, holdes skyttelhylsen 60 ikke lenger i en øvre stilling ved inngrep med låsekulene 108 i det faststående bur 100. Så snart hele trykket er avtappet til et forut bestemt utløsningstrykk, vil således skyttelhylsen 60 bli drevet til sin nedre stilling under påvirkning fra skyttelhylsens fjær 64, som da har en fjærkoeffisient som er tilstrekkelig lav til at den kan overvinnes av minimale trykk, men vil være i stand til selv å overvinne en nulltrykk-tilstand. Som angitt ovenfor, vil den nedoverrettede bevegelse av skyttelhylsen 60 ikke lenger bli hindret av styrestangen 128 for trinnforskyverstemplet 122, da den holdes i en mellomstilling ved inngrep av trinnforskyverhylsen 164 med trinnforskyvertappen 132.

Etter hvert som skyttelhylsen 60 forskyves inn i sin nedre stilling, blir styreskruene 48, som er festet til skyttelhylsen 60, drevet inn i en nedre stilling inne i styrekammeret 34. Tilførselsveksleren 36 blir følgelig drevet inn i sin nedre stilling, hvor den nedre aktiveringskule 38 tilpasset befinner seg i inngrep med seteflaten 24 på det nedre seteelement 22. Dette inngrep sikres av den kraft som påføres ved sammentrykning av den nedre kulefjær44. Den øvre kule 28 bibeholdes inne i kulehuset 44 av den øvre holdeskulder 42.

Som det er blitt beskrevet, har skyttelhylsens fjær 64 en tilstrekkelig lav fjærkoeffisient til at omkoplingen av skyttelhylsen 60 fra sin øvre stilling til sin nedre stilling ikke finner sted før nesten alt trykk er blitt avtappet. Virkningen av skyttelhylsens fjær 64 er da i det vesentlige slik at den påfører en tidsforsinkelse på omkoplingen av den hydrauliske fordeler 1 fra sin første innstilling til sin andre innstilling. Ved denne tidsforsinkelse unngås problemer som har sammenheng med for tidlig avtapping av trykket når tilførselsveksleren 66 koples om fra sin øvre stilling til sin nedre stilling. I tillegg til å påvirke arbeidsfunksjonen forden hydrauliske fordeler 1, vil for tidlig avtapping av trykket påvirke den momentane levering av effekt til de hydrauliske innretninger.

Fig. 10-13 angir de forskjellige prosesstrinn for den hydrauliske fordeler 1 i henhold til foreliggende oppfinnelse etter hvert som den forskyves fra sin første stilling til sin andre stilling. Til å begynne med angir fig. 10 et lengdesnitt gjennom den hydrauliske fordeler i sin andre stilling under et innledende trykk. Som angitt ovenfor bringes en mellom-mottakerenhet 146 på trinnforskyverhylsen 134 i inngrep med trinnforskyvertappen 132. Trinnforskyverhylsen 134 bibeholdes i denne stilling av forspenningen fra trinnforskyverfjæren 130. Som omtalt ovenfor blir den kraft som påføres på den nedre skyveflate 138 motvirket av vekselvirkningen mellom trinnforskyvertappen 132 og mellom-mottakerenheten 146.1 denne stilling vil styrestangen 128 på trinnforskyverstemplet 122 ikke drive skyttelhylsen 60 bort fra utboringsskulderen 58 og bort fra sin nedre stilling.

Under begynnelsestrykket forblir da den hydrauliske fordeler 1 i sin andre stilling. Atter bør det forstås at uttrykket "begynnelsestrykk" for å anskueliggjøre angir et trykk tilstrekkelig til å overvinne fjærkraften fra låsefjæren 98, men ikke tilstrekkelig til å overvinne fjærkraften fra trinnforskyverfjæren 130.

Under disse begynnende trykkforhold blir fjærkraften fra låsefjæren 98 overvunnet i en slik grad at flensen 92 utøver en tilstrekkelig kraft for låsefjæren 98 til å sammentrykke denne låsefjær 98 å gjøre det mulig for stempelstangen 90 å utføre bevegelse oppover (angitt ved pil) mot kammerbasen 64 for låsestempelkammeret 80. Stempelstangen 90 fortsetter å sammentrykke fjæren inn til dens skulder 87b kommer til anlegg mot kammerbasis 84 og derved hindrer ytterligere bevegelse. I den utførelse som vist i fig. 2 er det for å beskytte overflaten av kammerbasis 84 og for å justere belastningen på låsefjæren 98 anordnet et avstandsstykke 121. Etter hvert som stempelstangen 90 og således styrestangen 94 beveger seg oppover, blir låsekulene 108 tvunget ut av den avsmalnende luke 96 og til inngrep med den andre forsenkning 69b på låseprofilen 68 på skyttelhylsen 60. Denne skyttelhylse 60 vil da følgelig befinne seg i fast inngrep med det faststående bur 100 og derved være forhindret fra bevegelse oppover.

Med skyttelhylsen 60 fastholdt i sin nedre stilling bibeholdes tilførselsveks-leren 36 i sin nedre stilling hvor den nedre aktiveringskule 38 tilpasset befinner seg i inngrep med seteflaten 24 på det nedre seteelement 22. Begynnelsestrykket hindres fra å frembringe strømning i den nedre indre kanal 26 i det nedre seteelement 22, men kan fritt frembringe strømning gjennom den indre kanal 26 i det øvre seteelement 22. Begynnelsestrykket kan således brukes for å tilføre hydraulisk fluidtrykk til en hydraulisk innretning som er forbundet med det øvre seteelement 22.

Fig. 11 angir et lengdesnitt gjennom den hydrauliske fordeler 1 mens begynnelsestrykket økes til et forhøyet trykk. Under dette forhøyede trykk forblir den hydrauliske fordeler 1 fremdeles i sin andre stilling. Som angitt ovenfor bør det forstås at uttrykket "forhøyet trykk" for å anskueliggjøre angir et trykk som er tilstrekkelig for å overvinne fjærkraften fra låsefjæren 98, samt også tilstrekkelig til å overvinne fjærkraften fra trinnforskyverfjæren 130.

Som angitt ved piler i fig. 11, overvinnes fjærkraften fra trinnforskyverfjæren 130 i en slik grad at flensen 126 på trinnforskyverstemplet 122 påfører en kraft på trinnforskyverfjæren 130 som er tilstrekkelig til å trykke sammen denne trinnforskyverfjær 130 og gjøre det mulig for stempelstangen 124 å forskyves nedover mot kammerbasis 120. Virkningen av stempelstangen 124 driver trinnforskyverhylsen 134 nedover mot dens nederste stilling. Etter hvert som trinnforskyverhylsen 134 beveger seg nedover, vil trinnforskyvertappen 132 komme i inngrep med skråflaten 142 på en øvre stopper 140, hvilket da driver trinnforskyvermuffen 134 til dreiebevegelse. Denne nedoverbevegelse og dreining av trinnforskyverhylsen 134 fortsetter inntil en øvre stopper 140 kommer i inngrep med trinnforskyvertappen 132. Ved dette punkt har trinnforskyverhylsen 134 utført en slik dreining at trinnforskyvertappen 132 befinner seg aksialt på linje med skråflaten 145 på en nedre mottakerenhet 144.

Skyttelhylsen 60 fortsetter å holdes i sin nedre posisjon av låsekulene 108 i inngrep med den andre forsenkning 69b på skyttelhylsen. Tilførselsveksleren 36 bibeholdes da i sin nedre stilling hvor det forhøyede trykk hindres fra å frembringe strømning i den indre kanal 26 i det nedre seteelement, men fritt kan frembringe strømning gjennom den indre kanal 26 i det øvre seteelement 22. Det forhøyde trykk kan således brukes til å tilføre hydraulisk fluidtrykk til en hydraulisk innretning som er forbundet med det øvre seteelement 22.

Fig. 12 viser den hydrauliske fordeler 1 med det forhøyede trykk avtappet til begynnelsestrykket. Med det forhøyede trykk avtappet vil den hydrauliske fordeler 1 fremdeles forbli i sin andre stiling. Som angitt ved piler i fig. 12, vil fjærkraften fra trinnforskyverfjæren 130 nå være i stand til å overvinne det påførte trykk, slik at

trinnforskyverfjæren 130 vil påføre tilstrekkelig trykk på flensen 126 på trinnforskyverstemplet 122 til å drive trinnforskyverstemplet 122, og således også trinnforskyverhylsen 134, til bevegelse oppover. Etter hvert som trinnforskyvermuffen 134 forskyves oppover, så vil skråflaten 145 på en nedre mottakerenhet 144

bringes til inngrep med trinnforskyvertappen 132. Ved fortsatt bevegelse oppover vil trinnforskyvertappen 132 drive trinnforskyverhylsen 134 til å dreies mens den beveges oppover. Denne oppoverbevegelse og dreining av trinnforskyverhylsen 134 fortsetter inntil styrestangen 128 på trinnforskyverstemplet 122 kommer i kontakt med basisflaten 72 på skyttelhylsen 60. På grunn av at skyttelhylsen 60 er låst i sin nedre stilling av låsekulen 108 for det faste bur 100, vil ytterligere oppoverrettet bevegelse av trinnforskyverstemplet 122, og således også trinnforskyverhylsen 134, bli forhindret.

Med skyttelhylsen 60 fortsatt i sin nedre stilling, bibeholdes tilførselsveksle-ren 36 også i sin nedre stilling, hvor avtappingstrykket hindres fra å frembringe strømning i den indre kanal 26 i det nedre seteelement 22, men fritt kan frembringe strømning gjennom den indre kanal 26 i det øvre seteelement 22.

Fig. 13 viser den hydrauliske fordeler 1 med alt trykk avtappet, slik at den hydrauliske fordeler 1 da vender tilbake til sin første stilling. Som angitt ved piler i fig. 13, er fjærkraften fra låsefjæren 98 ikke lenger overvunnet og låsefjæren 98 utøver da en nedoverrettet kraft på flensen 92 i en slik grad at stempelstangen 90 forskyves nedover inntil flensen 92 kommer til anlegg mot og stanses av det faststående bur 100. Etter hvert som stempelstangen 90, og således også styrestangen 94, beveges nedover, vil låsekulene 108 atter bli mottatt i den avsmalnende forsenkningsluke 96 på styrestangen 94 og fjernes da fra inngrep med den andre forsenkning 69 b på låseprofilen 68 på skyttelhylsen 60. Skyttelhylsen 60 vil da ikke lenger være i fast inngrep med det faststående bur 100. Nå blir den oppoverrettede bevegelse av trinnforskyverstemplet 122 ikke lenger hindret, og trinnforskyverhylsen 134 fortsetter sin bevegelse oppover inntil trinnforskyvertappen 132 kommer i inngrep med den neste mottakerenhet 144. Samtidig vil styrestangen 128 drive skyttelhylsen 60 inn i og bibeholde skytteimuffen 60 i sin øvre stilling.

Etter hvert som skyttelhylsen 60 beveges inn i sin øvre stilling, blir styreskruene 48, som er festet til skyttelhylsen 60, drevet inn i en øvre posisjon inne i styrekammeret 34. Tilførselsveksleren 36 blir følgelig tvunget inn i sin øvre stilling hvori den øvre aktiveringskule 38 kommer i tilpasset inngrep med seteflaten 24 på det øvre seteelement. Dette inngrep sikres ved den kraft som påføres ved sammentrykking av den øvre kulefjær44. Den nedre aktiveringskule 38 fastholdes nå i kulehuset 40 ved hjelp av den øvre holdeskulder 42. Fig. 14 er en snittskisse av en utførelse av foreliggende oppfinnelse, hvor utløpsportene 20a, 20b fra den hydrauliske fordeler 1 fordeler fluidtrykk på øvre og nedre stempel, 160a, 160b. (Atter bør det påpekes at retningsbetegnelser, slik som "opp", "ned", "øvre", "nedre", brukes for å lette omtalen av det foreliggende utførelseseksempel og er ikke ment å begrense oppfinnelsens omfangsramme tilsvarende). Øvre og nedre stempel 160a, 160b kan brukes med fordel for å styre aktiveringen av forskjellig utstyr og redskaper nedhulls i brønnen. I en alternativ utførelse er øvre og nedre stempel 160a, 160b erstattet av hydrauliske regule-ringsledninger. Det bør bemerkes at i denne utførelse er innløpsporten 14 for den hydrauliske fordeler 1 plassert på aktiveringshuset 52. Fig. 15 er en skjematisk skisse av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor den hydrauliske fordeler 1 videre omfatteren tannstang-sammenstilling 210. Denne tannstangsammenstilling 210 omfatter et øvre stempel 226a, et nedre stempel 226b og en drivstang 240. Virkningen fra stemplene 226a, 226b anvendes for trinnvis å føre frem eller trekke tilbake drivstangen 240 for å aktivere eller manøvrere nedhullsredskaper, innretninger og utstyr. Det bør forstås at tannstangsammenstillingen 210 i henhold til foreliggende oppfinnelse kan anvendes for å manipulere og manøvrere flere stempler 226a, 226b samt flere drivstenger 240.

Stemplene 226a, 226b blir i henhold til foreliggende oppfinnelse aktivert av hydraulisk fluidtrykk som tilføres av den hydrauliske fordeler 1. Øvre og nedre stempelfjærer 229a, 229b virker slik at de bringer stemplene 226a, 226b tilbake til deres begynnelsesstilling så snart trykket er avtappet. Hvert av stemplene 226a, 226b har en styrearm 228a, 228b samt parstykker 230a, 230b med inngreps-stenger 232a, 232b påført. I en viss utførelse av foreliggende oppfinnelse er palstykkene 230a, 230b festet til styrearmene 228a, 228b for eksempel ved hjelp av tapper 236a, 236b, slik at palstykkene 230a, 23b har en viss mulighet for å dreies, men er hovedsakelig stivt anordnet i aksialretningen av styrearmene 228a, 228b. Inngrepsfjær 234a, 234b forspenner palstykkene 230a, 230b på en slik måte at inngrepstennene 232a, 232b bringes til å dreies bort fra styrearmene 228a, 228b.

Det bør bemerkes at palstykkene 230a, 23b er beskrevet under henvisning til den utførelse av foreliggende oppfinnelse som er vist i fig. 15, bare er angitt for å anskueliggjøre og på ingen måte er ment å begrense omfanget av foreliggende oppfinnelse. Et hvilket som helst antall palstykker, spennhylsefingere, sperreme- kanismer eller lignende kan med fordel anvendes for å samarbeide med stemplene 226a, 226b og drivstangen 240 i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

En forspenningsflate 238a, 238 er plassert nær inntil hvert av stemplene 226a, 226b. Etter tilbaketrekking av stemplene 226a, 226b kommer palstykkene 230a, 230b i kontakt med forspenningsflaten 228a, 228b, som da påfører en kraft på palstykkene 230a, 230b som er tilstrekkelig for å overvinne forspenningen fra ingrepsfjærene 234a, 234b og bringe inngrepstennene 232a, 232b til å dreies i retning mot styrearmene 228a, 228b.

Drivstangen 240 har flere øvre tannstangsperrehaker 242a og nedre sperrehaker 242b på tannstangen, hvor hver slik sperrehake 242a, 242b har en avskrånet frigjøringsflanke 243a, 243b. Sperrehakene 242a, 242b på tannstangen er orientert slik at de øvre sperrehaker 242a kan samvirkende bringes i inngrep med de øvre inngrepstenner 232a på det øvre palstykke 230a, og likeledes slik at de nedre sperrehaker 242b kan samvirkende bringes i inngrep med de nedre inngrepstenner 232b på det nedre palstykke 230b. Slike samvirkende inngrep gjør det mulig å trinnforskyve drivstangen 240 trinnvis fremover eller bakover. Avstan-den mellom og antallet sperrehaker 242a, 242b på tannstangen er avhengig av den anvendelse som foreliggende oppfinnelsesgjenstand skal benyttes for.

I en viss utførelse av foreliggende oppfinnelse er den hydrauliske fordeler 1 og tannstangsammenstillingen 210 anordnet innenfor en sammenstillingsramme 212 som for eksempel er festet til en rørledningsstreng 244. Sammenstillingsrammen 212 haren hydraulisk modul 220 som rommer den hydrauliske fordeler 1 samt øvre og nedre stempel 226a, 226b. Sammenstillingsrammen 212 har også motstående fjærmoduler 221 som i kombinasjon med den hydrauliske modul 220 danner et trykkammer 214 fylt med et fluid, slik som olje. Styrearmene 228a, 228b for stemplene 226a, 226b strekker seg inn i trykkammeret 214, og stempelfjærene 239a, 239b rommes inne i dette trykkammer 214. Drivstangen 240 er manøvrer-bar inne i trykkammeret 214 og den nedre ende av drivstangen 240 strekker seg gjennom trykkammeret 214, slik at den innretningstilkopling 246 som befinner seg ved ytterenden av drivstangen 240 kan anvendes med fordel for å styre nedhullsredskaper, innretninger og utstyr.

Et kompenseringsstempel 218 befinner seg inne i den sammenstillingsramme 212 som tjener til å opprettholde fluidtrykket inne i trykkammeret 214 på samme nivå som det ytre borehullstrykk. Bibehold av likt indre og ytre trykk gir fle re fordeler. En slik fordel er å opprettholde de fluidtetninger 216 som tjener til å holde trykkammeret 214 fritt for forurensninger, slik som sand, som da har en ten-dens til å degradere komponentene i tannstangsammenstillingen 210. En ytterligere fordel ved bruk av kompenseringsstemplet 218 for å bibeholde likt indre og ytre trykk er å hindre stempelpåvirkning på stangen 240. Hvis for eksempel det ytre borehullstrykk er høyere enn det indre trykk i trykkammeret 214, vil i fravær av en tilstrekkelig høy motkraft tilført av det nedre stempel 226b, drivstangen 240 bli drevet oppover, hvilket da kunne medføre for tidlig aktivering eller dekativering av en innretning eller et redskap nede i borehullet. Likeledes vil et indre trykk i trykk-kammeret 214 som er større enn det ytre borehullstrykk kunne virke slik at drivstangen 240 tvinges nedover. For å bibeholde kontroll over manøvreringen av drivstangen240 vil det således være nødvendig å opprettholde like stort indre og ytre trykk.

I drift blir det hydrauliske fluidtrykk tilført fra hovedreguleirngsledningen 18 til den hydrauliske fordeler 1.1 den skisse som er vist i fig. 15 befinner den hydrauliske fordeler 1 seg i sin andre stilling, hvori hydraulisk fluidstrømning finner sted gjennom den andre strømningsledning 18b for aktivering av det nedre stempel 226b og drive palstykket 238b i retning nedover. Som omtalt ovenfor, er inngrepstannen 23b forspent bort fra styrearmen 228b og befinner seg i inngrep med en nedre tannstangsperrehake 242b på drivstangen 240. Nedoverbevegelse av styrearmen 228b tjener således til å drive drivstangen 240 nedover.

Under fortsatt hydrauliske trykk vil styrearmen 228b for det nedre stempel226b fortsette sin bevegelse nedover inntil den når sitt maksimale utslag. Ved dette punkt er da ønskelig å ytterligere fremføre drivstangen 240, idet trykket gjennom tilførselsledningen 18b blir avtappet inntil den nedre stempelfjær 233b er i stand til å drive stemplet 226b tilbake til sin tilbaketrukkede stilling. Etter hvert som stemplet 226b og styrearmene 228b drives bakover mot sin tilbaketrukkede stilling blir inngrepstannen 232b ledet ut av sitt inngrep med den nedre tannstangsperrehake 242b på drivstangen 240 over sin avskrånede frigjøringsflanke 243b. På følgende tilførsel av hydraulisk trykk gjennom tilførselsledningen 18b tjener til atter å drive det nedre stempel 226 og palstykket 238b i retning nedover. På grunn av at inngrepsfjæren 234b holder inngrepstannen 232b i kontakt med profilet på drivstangen 240, blir denne inngrepstann 232b drevet til inngrep med en annen tannstangssperrehake 242b på drivstangen. Den tannstangsperrehake 242b som nettopp er brakt i inngrep blir da forskjøvet på drivstangen 240 over den første tannstangsperrehake 242 i en avstand som tilnærmet er lik utslaget av stemplet 226b. Under fortsatt hydraulisk trykk blir styrearmene 228b, og således også drivstangen 240, drevet nedover inntil stemplet 226b når sitt maksimale stempelutslag. Syklisk utførelse av det ovenfor angitte hendelsesforløp tjener til å manøv-rere drivstangen 240 over sitt fullstendige forskyvningsområde.

Mens drivstangen 240 blir drevet nedover, blir intet hydraulisk fluidtrykk overført av den hydrauliske fordeler 1 til det øvre stempel 226. Den øvre stempelfjær 239a vil da drive det øvre stempel 226a til dets fullstendig tilbaketrukkede stilling. Etter hvert som styrearmene 238a trekkes tilbake av stemplet 226a, så vil palstykket 230a komme i kontakt med forspenningsflaten 238a. På grunn av den kraft som påføres av den øvre stempelfjær 239a er større enn den kraft som tilfø-res fra inngrepsfjæren 234a, vil inngrepstannen 232a bli drevet ut av sin kontakt med drivstangen 240. Drivstangen 240 kan således manøvrers nedover uten noen som helst friksjonsmotstand påført fra det øvre palstykke 230a.

For å reversere prosessen og bevege drivstangen 240 oppover, blir det

hydrauliske fluidtrykk som tilføres fra hovedstyreledningen 18 variert til å overskride forut fastlage omkoplingsparametere for den hydrauliske fordeler 1, for derved å kople om denne hydrauliske fordeler 1 til sin andre stilling. I denne andre stilling vil den hydrauliske fordeler tilføre hydraulisk fluidtrykk til den første tilførselsled-ning 18a. Det øvre stempel 226a vil nå være aktivert og etter hvert som det drives oppover, vil inngrepsfjæren 234a drive inngrepstannen 232a på palstykket 230a til inngrep med tannstangsperrehakene 242a på drivstangen 240. Som angitt ovenfor, vil gjentatt tilførsel og avtapping av det hydrauliske fluidtrykk til det øvre stempel 226a tjene til å føre frem drivstangen 240 trinnvis i retning oppover.

På grunn av at drivstangen 240 blir ført frem og trukket tilbake ved virkning-er fra stemplene 226a, 226b, vil retningsforskyvning i begge retninger kunne styres av positivt trykk som tilføres fra den hydrauliske fordeler 1.1 ingen av bevegel-sesretningen blir da bevegelsen av drivstangen 240 styrt av en fjær. Som en følge av dette tillater tannstangsammenstillingen 210 mer effektiv bevegelse av drivstangen 240 i begge retninger. Dette gjør det mulig å bruke tannstangsammenstillingen 240 til fremføring av redskaper, innretninger og utstyr som krever like stor aktiverings- og dekativeringskrefter. Videre oppnås slik aktivering og de-aktivering ved hjelp av en enkel styreledning 18. Bruk av små utslag for å føre frem eller trekke tilbake drivstangen 240 gir mange fordeler. En slik fordel er at trinnvis bevegelse av drivstangen 240 muliggjøres. Slik trinnvis bevegelse medfø-rer fordeler for forskjellige nedhullsredskaper, innretninger og annet utstyr. Hvis for eksempel tannstangsammenstilingen 210 brukes for å styre en ventil, vil den trinnvise bevegelse gjøre det mulig å åpne eller lukke ventilen med mange forskjellige hastighetsverdier. I tillegg kan ventilen bibeholdes i mange mellomstillinger, hvor ventilen da er delvis åpen eller lukket.

En annen fordel ved de små utslagstrinn som kan benyttes, men ikke nød-vendigvis må anvendes av tannstangsammenstillingen 210 i henhold til foreliggende oppfinnelse, er at et langt utslag av stemplene 226a, 226b kan oppnås ved bruk av mange mindre utslagstrinn. Bruk av mindre utslag muliggjør bruk av rela-tivt kompakte, men kraftige mekaniske stempelfjærer 239a, 239b. Ved dette unngås problemer som har sammenheng ved bruk av lengere mekaniske fjærer (for eksempel tap av resistivitet) for stempler med lengere utslag.

En annen fordel ved tannstangsammenstillingen 210 er at den kan anvendes for å drive drivstangen 240 fremover og bakover uten å behøve syklisk gjen-nomgang gjennom det fullstendige utslagsomfang for stemplene 226a, 226b, hvilket vil være påkrevet ved bruk av vandige utførelser med j-slisser.

I en utførelsesform vist på fig. 15A-15C, er det tilveiebrakt en mekanisk overstyring. Den mekaniske overstyringen virker for mekanisk å sjalte den hydrauliske fordeleren 1 fra sin første stilling til sin andre stilling, eller fra sin andre stilling til sin første stilling. Den mekaniske overstyreren aktiveres når inngrepstannen 232a, 232b på palstykkene 230a, 230b har blitt forflyttet forbi de siste tannstangsperrehakene 242aa, 242bb på drivstengene 240 i begge retninger.

I en utførelse som er vist i fig. 15A-15C, brukes tannstangsammenstilling 210 for å styre to drivstenger 240. Den mekaniske overlagring er utstyrt med en tilnærmelsesoverkopling 248 som aktiveres når inngrepstannen 232a på palstykket 230a er blitt forskjøvet utover de siste tannstangsperrehaker 242a ved den indre ende av drivstengene 240. Denne mekaniske overkopling er videre utstyrt med en ytterende-overkopling 240 som aktiveres når inngrepstannen 232b på palstykkene 230b er blitt forskjøvet utover de siste tannstangsperrehaker 232bb på ytterenden av drivstengene 240. Det er viktig å legge merke til at skjønt den mekaniske overkopling er beskrevet under henvisning til den utførelse som er vist i fig. 15A-15C, hvor da to drivstenger 240 styres, er den mekaniske overkopling ikke begrenset ti! dette. Den mekaniske overkopling i henhold til foreliggende oppfinnelse kan i like høy grad anvendes på tannstangsammenstillinger 210 som anvendes for å styre et hvilket som helst antall av drivstenger 240.

Den indre overkopling 248 vil best kunne beskrives under henvisning til fig. 15A og 15B. Denne indre overkopling 248 har en indre løfter 249 med en indre løftehake 249a. Under normale driftsforhold ved inngrepstannen 232a på pallstyk-kene 230a i inngrep med tannstangsperrehakene 242a på drivstengene 240, vil palstykkene 230a kunne manøvreres av stemplet 228a uten påvirkning fra den indre løftehake 249a. På grunn av at de siste tannstangsperrehaker 242aa på drivstengene 240 ikke er skåret inn så dypt som de øvrige tannstangsperrehaker 242a så vil så snart palstykkene 230a komme i inngrep med de siste tannstangsperrehaker 242aa den indre løftehake 249a komme i kontakt med palstykkene 230a. Som angitt ved piler i fig. 15B, vil ytterligere utoverrettet bevegelse av stem-pelet 228a føre til forskyvning av den indre løfter 249.

Festet til den indre løfter 249 befinner det seg en løftearm 250 med en løf-tegaffel 250a for inngrep med og forskyvning av en fordelingsutløser 252. Utoverforskyvning av den indre løfter 249 fører til forskyvning av løftearmen 250 og føl-gelig utoverforskyvning av fordelingsutløseren 252 (slik som angitt ved piler i fig. 15B). På grunn av at fordelingsutløseren 252 er festet til stempelakselen 90a (vist i fig. 1), vil forskyvning utover av fordelingsutløseren 252 aktivere låsestemplet 90 til mekanisk omkopling av den hydrauliske fordeler 1. Når først den hydrauliske fordeler 1 er koplet om kan palstykker 230b anvendes for å forsyne drivstenger 240 i motsatt retning, eller anvendes for å bringe palstykkene 230a tilbake til inngrep med drivstengene 240.

Den ytre overkopler 254 kan best beskrives under henvisning til fig. 15A og 15C. Den ytre overkopler 254 har da en ytre løfter 255 med et ytre løftehakk 255a og en ytre løftebasis 255b. Under normale driftsforhold, nemlig med inngrepstannen 232b på palstykkene 230b i inngrep med tannstang-sperrehakene 242b, kan palstykkene 230b manøvreres av stemplet 228b uten medvirkning fra det ytre løf-tehakk 255a. På grunn av at de siste tannstangsperrehaker 242bb på drivstangen 240b ikke er skåret inn så dypt som de øvre tannstangsperrehaker 242b, så vil så snart palstykkene 230b komme i inngrep med de siste tannstangsperrehaker

242bb, det ytre løftehakk 255a komme i inngrep med palstykkene 230b. Som an-

gitt ved pilene i fig. 15B, vil da ytterligere bevegelse utover av stemplet 228b føre til forskyvning av den ytre løfter 255.

Festet til basis 255b for den ytre løfter 249 befinner det seg en vippearm 256 som kan dreies om en hengseltapp 257. Denne vippearm 256 befinner seg i inngrep med fordelingsutløseren 252. Forskyvning utover av den ytre løfter 255 fører til forskyvning innover av den ytre løfterbasis 255b? samt følgelig forskyvning utover av fordelingsutløseren 252 (som angitt ved pilene i fig. 15B). På grunn av at fordelingsutløseren 252 er festet til stempelakselen 90a (vist i fig. 1), vil utoverrettet forskyvning av fordelingsutløseren 252 aktivere låsestemplet 90 til mekanisk å kople om den hydrauliske fordeler 1. Når den hydrauliske fordeler 1 først er koplet om, kan palstykkene 230a anvendes for å forskyve drivstengene 240 i den mot-satte retning, eller kan brukes for å bringe palstykkene 230b tilbake tii inngrep med drivstengene 240.

På denne måte vil den mekaniske overkopling utføre mekanisk omkopling av den hydrauliske fordeler 1 når de siste tannstangsperrehaker 242a, 242b er blitt nådd. Dette gjør det mulig for regulatoren å kjenne den grense som drivstangen 240 kan forskyves til, og eliminerer behovet for bruk av ytterst høyt trykk for å kople om den hydrauliske fordeler 1. Alt etter den foreliggende anvendelse, vil da oppbygning av for høyt trykk ikke være mulig.

En utførelse av foreliggende oppfinnelse som er vis ti fig. 15D og 15E viser tannstangsammenstillingen 210 anvendt for med fordel å styre en underjordisk sikkerhetsventil 260. Denne sikkerhetsventil 260 har et strupestykke 262 i kommunikasjon med en strømningsregulator 264. Denne strømningsregulator 264 har flere etterfølgende kanaler 265 som strømning kan opprettes gjennom. Trinnfor-skyvning av strupestykket 262 over kanalene 265 muliggjør da nøyaktig strøm-ningsregulering og styring. Det bør bemerkes at i den utførelse som er vist i fig. 15D og 15E, er tannstangsammenstillingen 210 og den hydrauliske fordeler 1 montert i veggen av et brønnredskap på en slik måte at brønnredskapets vegg rommer begge disse komponenter og gjør tjeneste som en sammenstillingsramme 212. Det bør ytterligere bemerkes at i en alternativ utførelse vil disse komponenter være montert eksentrisk i vedkommende brønnredskapsvegg.

I den utførelse som er vist i fig. 15D og 15E er tannstangssammenstillingen 210 sammensatt av to stempelsett 226a, 226b som anvendes for å manipulere to drivstenger 240. Antallet stempler 226a, 226b og drivstenger 240 kan da også her forandres og fremdeles forbli innenfor oppfinnelsens omfangsramme. Drivstengene 240 er festet til strupestykket 262 for sikkerhetsventilen 260 ved hjelp av kom-ponentkoplingen 246. Som omtalt ovenfor, kan ved forandring av det hydrauliske fluidtrykk fra hovedstyreledningen 18 den hydrauliske fordeler 1 anvendes for å manipulere stemplene 226a, 226b i tannstangssammenstillingen 210, hvilket i sin tur vil manipulere drivstengene 240. Nedoverrettet bevegelse av drivstengene 240 tjener til å drive strupestykket 262 nedover for trinnvis lukking av ventilen 260, og oppoverrettet bevegelse av drivstengene 240 tjener da til å drive strupestykket 262 oppover for trinnvis åpning av ventilen 260. Slike trykksykler kan således forskyve sikkerhetsventilen 260 til fullt åpen stilling, flere mellomstillinger, samt fullstendig lukket stilling. På denne måte kan trinnvis åpning og lukking av sikkerhetsventilen 260 oppnås ved å variere den strømning som tilføres til en viss enkelt styreled ning 18.

Det bør bemerkes at den viste utførelse av strupestykket 262 for sikkerhetsventilen 260 har en indre brems 263 (vist i fig. 15F) som tjener til å hindre uønsket oppoverrettet eller nedoverrettet bevegelse av strupestykket 262. Slike bremseenheter, som vil være kjent innenfor fagområdet, blir med fordel anvendt i foreliggende oppfinnelse for å sikre at de drivstenger 240 som er festet til strupestykket 262 ikke vil være i stand til å forskyves når det hydrauliske trykk utløses. Skjønt det ikke er påkrevet, vil slike bremseenheter være særlig fordelaktig i henhold til foreliggende oppfinnelse når det er nødvendig å avtappe hydraulisk trykk for trinnvis fremføring av tannstangsammenstiiingen 210. En utførelse av den ind-

re bremseenhet 263 som er vist i fig. 15F omfatter da en rekke halvstive fingere 263a, som er i kontakt og inngrep med hakk skåret ut i strupestykket 262 for å hindre bevegelse av dette strupestykket 262 inntil drivstangen 240 aktiveres. Fin-gerne 263a kan utbøyes tilstrekkelig til å gjøre det mulig for strupestykket 262 å overskyves under den kraft som påføres fra drivstangen 240, men danner sikkert grep ved utløsning av denne kraft. I en annen utførelse kan den indre bremseenhet 263 virke direkte på drivstangen 240. Det bør forstås at skjønt i de ovenfor omtalte utførelser av foreliggende oppfinnelse, tannstangsammenstillingen 210 manipuleres av den hydrauliske fordeler 1, kan i en alternativ utførelse tannstangsammenstillingen være håndtert uavhengig av den hydrauliske fordeler 1. Tangstangsammenstillingen 210 kan for eksempel være manipulert ved hjelp av

hydraulisk fluidtrykk som tilføres av flere styreledninger i direkte kommunikasjon med stemplene 226a, 226b, eller ved andre kjente metoder.

Fig. 16 er en skjematisk skisse av en viss utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor den hydrauliske fordeler 1 med fordel anvendes for å styre en glidehylseventil 300 på en slik måte som angitt i US patentskrift nr 4.524.831 til Pringle. Denne glidehylseventil 300 forskyves til åpen stilling ved å påføre trykk på et hydraulisk innløp 302, og ventilen returneres til sin lukkede stilling ved avtapping av trykket. En fjær kan også være anordnet for å lette lukkingen av ventilen.

I fig. 16 mottar en hydraulisk fordeler 1 strømning fra en hovedstyreledning 18. Hvis det antas at den hydrauliske fordeler 1 befinner seg i sin første stilling hvor hydraulisk fluidtrykk er i stand til å strømme til en første tilførselsledning 18a og fluidtrykk hindres fra å strømme til en annen tilførselsledning 18b, blir strøm-ningen ført til det hydrauliske innløp 302 gjennom den første tilførselsledning 18a. Det hydrauliske fluidtrykk som trenger inn i det hydrauliske innløp 302 aktiverer glidemuffeventilen 300, slik at den drives til åpen stilling. Avtapping av trykket fra hovedstyreledningen 18 tjener til å bringe glidemuffeventilen 300 tilbake til sin lukkede stilling. På denne måte kan gjentatt åpning og lukking av glidemuffeventilen 300 oppnås.

En ytterligere hydraulisk innretning 201 kan også bli aktivert av den hydrauliske fordeler 1. Som omtalt tidligere ved beskrivelse av arbeidsfunksjonen for den hydrauliske fordeler 1, kan ved variasjon av det trykk som tilføres hovedstyreledningen 18 til å overskride forut bestemte omkoplingsparametere den hydrauliske fordeler 1 koples om fra sin første stilling til sin andre stilling. I sin andre innstilling vil den hydrauliske fordeler 1 hindre strømning til den første tilførselsledning 18a mens tilførsel av hydraulisk fluidtrykk til den andre tilførselsledning 18b tillates. I denne andre stilling vil da den hydrauliske fordeler 1 lette tilførsel av hydraulisk fluidtrykk til en ytterligere hydraulisk innretning 201.

Ved således å variere det hydrauliske fluidtrykk som tilføres av hovedstyreledningen 18, kan den hydrauliske fordeler 1 med fordel anvendes for å tilføre hydraulisk fluidtrykk til én eller flere hydrauliske innretninger. Den hydrauliske fordeler 1 forandrer bare innstilling når forutbestemt trykkverdier overskrides, og strømning til den ene eller andre innretning kan da varieres uten forhastet innstil-lingsomkopling av fordeleren 1. På denne måte kan de enkelte innretninger veks les mellom trykktilstander og én eller flere innretninger kan fjernstyres fra en enkelt styreled ning 18.

Det bør bemerkes at for å lette omtalen er den hydrauliske fordeler 1 vist i fig. 16 ved en skjematisk skisse. Denne skissen er på ingen måte ment å begrense beliggenheten av den hydrauliske fordeler 1 til å befinne seg på utsiden av gli— dehylseventilen 300. Den hydrauliske fordeler 1 kan også være anordnet på eller i en vegg av glidehylseventilen 300 eller for eksempel være anordnet på eller i en vegg av den redskapsstreng som glidemuffeventilen 300 utgjør en del av.

Fig. 17A-17D er delskisser, vist i kvartsnitt, av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor den hydrauliske fordeler 1 (vist som en skjematisk skisse) med fordel anvendes for å styre en sikkerhetsventil 300 på den måte som er angitt i US patentskrift nr 4.621.695 til Pringle. Sikkerhetsventilen 310 bringes da til åpen stilling ved å påføre hydraulisk trykk på en første hydraulisk inngang som befinner seg i kommunikasjon med oversiden av stemplet 312. Sikkerhetsventilen 310 bringes tilbake til sin lukkede stilling ved å påføre et høyere hydraulisk trykk på et andre hydraulisk innløp 312 som befinner seg i forbindelse med undersiden av stemplet 312.

En hydraulisk fordeler 1 (vist i fig. 17A) mottar strømning fra en hovedstyreledning 18. Hvis antas at den hydrauliske fordeler 1 befinner seg i sin første stilling hvor det hydrauliske fluidtrykk er i stand til å frembringe strømning i en første til-førselsledning 18a, men hindres fra å frembringe strømning i en andre tilførsels-ledning 18b, vil strømning bli ført til det første hydrauliske innløp 311 gjennom den første tilførselsledning 18a. Det hydrauliske fluidtrykk som trenger inn i det hydrauliske innløp 311 driver stemplet 312 nedover, hvilket tjener til å åpne sikkerhetsventilen 310.

Den andre tilførselsledning 18b for den hydrauliske fordeler 1 befinner seg i kommunikasjon med det andre hydrauliske innløp 313. Ved således å variere strømning fra hovedstyreledningen 18 for omkopling av den hydrauliske fordeler 1 fra sin første innstilling til sin andre innstilling vil hydraulisk fluidtrykk bli brakt frem til det andre hydrauliske innløp 313, hvilket da vil drive stemplet 312 oppover og forskyve sikkerhetsventilen 310 til lukket stilling. På denne måte kan gjentatt åpning og lukking av glidehylse-sikkerhetsventilen 310 oppnås ved å variere en strømning som tilføres en enkelt styreledning 18.

Med hensyn til omtalen bør det bemerkes at den hydrauliske fordeler 1 er vist i fig. 17A ved hjelp av en skjematisk skisse. Denne skisse er på ingen måte ment å begrense plasseringen av den hydrauliske fordeler 1 til å ligge på utsiden av sikkerhetsventilen 310. En hydraulisk fordeler 1 kan således være anordnet på eller i en vegg av sikkerhetsventilen 310, eller kan for eksempel være anordnet på eller i en vegg av en redskapsstreng som sikkerhetsventil 310 utgjør en del av. Fig. 18A og 18B er lengdesnitt med visse partier vist i sideoppriss av en viss utfø-relse av foreliggende oppfinnelse, hvor den hydrauliske fordeler 1 (vist i form av en skjematisk skisse) med fordel anvendes for å styre et undersjøisk reguleringsventilapparat 320 på en slik måte som angitt i US patent nr 3.967.647 tii Young. Dette undersjøiske reguleringsventilapparat 320 mottar hydraulisk fluidtrykk fra tre hydrauliske innløp 320A, 302B og 320C. Hydraulisk fluidtrykk som mottas fra det første hydrauliske innløp 320A tjener til å drive den ytre stempelsammenstilling

321 og den indre stempelsammenstilling 322 nedover for å frembringe tilsvarende nedoverrettet bevegelse av ventilburet 323, som da dreier kuleventilelementet 324 til en åpen stilling. For å dreie kuleventilelementet 324 til lukket stilling, blir trykket til det første hydrauliske innløp 320A tappet av, og kuleventilens lukkefjær 325 forskyver da ventilrammen 323 oppover.

Hydraulisk fluidtrykk som mottas ved det andre hydrauliske innløp 320B anvendes for alarmavstengning. I det tilfelle et ledningskabelredskap henges opp i brønnen for å utføre perforering eller lignende, og en alarmtilstand krever at brøn-nen skal avstenges før det er tid til å trekke ut ledningskabelredskapet, blir hydraulisk fluidtrykk rettet til det andre hydrauliske innløp 320B. Strømningen driver da den indre stempelsammenstilling 322 oppover, hvilket da tvinger ventilrammen 323 oppover. Kombinasjonen av hydraulisk kraft og fjærkraften fra returfjæren 325 vil da være tilstrekkelig til å bringe kuleventilelementet 324 til å kutte ledning eller kabel. Hydraulisk fluidtrykk som mottas av det tredje hydrauliske innløp 320C anvendes for å frigjøre styreenheten 326 fra ventilsammenstillingen 327. Styreenheten 326 kan da trekkes opp til jordoverflaten og etterlate ventilseksjonen 327 inne i den utblåsningshindrende stakk.

Den utførelse av foreliggende oppfinnelse som er vist i fig. 18A benytter to hydrauliske fordeler 1,2 til å tilføre hydraulisk fluidtrykk til tre hydrauliske innløp 320A, 320B, 320C fra en enkelt styreledning 18. Den første hydrauliske fordeler 1 mottar strømning fra hovedstyreledningen 18. Hvis det antas at den hydrauliske fordeler 1 befinner seg i sin første stilling hvor hydraulisk fluidtrykk er i stand til å frembringe strømning til den første tilførselsledning 18a samtidig som strømning hindres fra å strømme til en andre tilførselsledning 18b, blir strømning ført til det første hydrauliske innløp 320A gjennom den første tilførselsesledning 18a. Det hydrauliske fluidtrykk som trenger inn i det første hydrauliske innløp 320A driver den ytre stempelsammenstilling 321 og den indre stempelsammenstilling 322 nedover, og frembringer derved tilsvarende nedoverrettet bevegelse av ventilrammen 323 som da dreier kuleventilelementet 324 til åpen stilling. For å dreie kuleventilelementet 324 til lukket stilling, blir det trykk som tilføres det første hydrauliske innløp 320A redusert og kulelventilens lukkefjær 325 forskyver da ventilrammen 323 oppover. På denne måte kan gjentatt åpning og lukking av kuleventilelementet 324 oppnås.

Hvis en alarmtilstand krever at brønnen skal avstenges, så kan det trykk som tilføres hovedstyreledningen 18 varieres til å overskride forut bestemte omkoplingsparametere, hvilket da tjener til å kople om den første hydrauliske fordeler 1 til sin andre stilling. I denne andre innstilling vil den hydrauliske fordeler 1 hindre strømning til den første tilførselsledning 18a, samtidig som tilførsel av hydraulisk fluidtrykk til den andre tilførselsledning 18b tillates. I sin andre stiling letter den hydrauliske fordeler 1 tilførsel av fluidtrykk til den andre hydrauliske fordeler 2. Hvis det antas at den andre hydrauliske fordeler 2 befinner seg i sin første stilling, blir da hydraulisk fluidtrykk tilført det andre hydrauliske innløp 320B som tjener til å drive ventilrammen 323 oppover med tilstrekkelig kraft til å bringe kuleventilelementet 324 til å kutte vedkommende ledning eller kabel.

Ved å variere det hydrauliske fluidtrykk som tilføres hovedstyreledningen 18 til en trykkverdi som ikke overskrider de forutbestemte omkoplingsparametere for den første hydrauliske fordeler 1, men faktisk overskrider de forut fastlagte kop-lingsparametere for den andre hydrauliske fordeler 2, så kan i tillegg hydraulisk fluidtrykk tilføres av den andre hydrauliske fordeler 2 til det tredje hydrauliske inn-løp 320C. Som omtalt ovenfor, vil tilførsel av hydraulisk fluidtrykk til dette tredje hydrauliske innløp 320C virke slik at styreenheten 326 frigjøres fra ventilsammenstillingen 327.

Ved å variere det hydrauliske fluidtrykk som tilføres fra hovedstyreledningen 18 kan således den første hydrauliske fordeler 1 anvendes til å åpne og lukke ku-leventileelementet 324, samt også brukes til å styre en andre hydraulisk fordeler 2, som da tilfører hydraulisk fluidtrykk til ytterligere hydrauliske innløp 320B, 320C. På denne måte kan det undersjøiske reguleringsventilapparat 320 veksles mellom forskjellige trykktilstander ved hjelp av en enkelt styreledning 18.

Det bør bemerkes at i henhold til en viss alternativ utførelse brukes marke-ringer og følere med fordel på hver hydrauliske fordeler. Disse følere overfører informasjon til styregrensesnittet ved hjelp av elektriske ledninger, fiberoptiske ledninger eller lignende. Den overførte informasjon gir detaljer angående den foreliggende innstilling av hver fordeler samt det trykk som den er utsatt for. Den informasjon som frembringes av følerne sikrer effektiv manipulering av de hydrauliske fordelere ved hjelp av en enkelt styreledning.

Det bør bemerkes at for å lette fremstillingen er de hydrauliske fordelere 1, 2 vist i fig. 18A ved hjelp av en skjematisk skisse. Denne skisse er på ingen måte ment å begrense plasseringen av de hydrauliske fordelere 1, 2 til å befinne seg på utsiden av den undersjøiske reguleringsventil 320.1 hydrauliske fordelere 1, 2 kan også være anordnet på eller i en vegg av den undersjøiske reguleringsventil 320, eller for eksempel være anordnet på eller i en vegg av en redskapsstreng som den undersjøiske reguleringsventil 310 er en del av.

Fig. 19A og 19B er opprisskisser av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor den hydrauliske fordeler 1 (vist ved hjelp av en skjematisk skisse) med fordel anvendes for å styre en gassløfteventil 330 med variabel åpning, slik som angitt i US patent nr 5.971.004 til Pringle. Den hydraulisk drevne gassløfteventil 330 består av et nedre hydraulisk aktiveringsstempel 331, som er drivende forbundet med et bevegelig stempel 332, som i sin tur er funksjonelt koplet til en ventil 333 med variabel ventilåpning samt et øvre hydraulisk aktiveringsstempel 334. En fjær 335 forspenner det bevegelige stempel 332 og forspenner derved ventilen 333 med variable ventilåpning til en lukket stilling. Hydrauliske innløp 336a og 336b tilfører hydraulisk trykk til nedre og øvre hydrauliske aktiveringsstempler 331, 334 for bevegelse av disse stempler 331, 334 oppover for derved å åpne ventilen 333 med variabel åpning.

En hydraulisk fordeler 1 (vist i fig. 19A) mottar strømning fra en hovedstyreledning 18. Hvis det antas at den hydrauliske fordeler 1 befinner seg i sin første stilling hvor hydraulisk fluidtrykk kan frembringe strømning til en første tilførsels-ledning 18a, men hindrer strømning til en andre tilførselsledning 18b, så vil strøm-ning bli ført til det første hydrauliske innløp 336a gjennom den angitte første tilfør- selsledning 18a. Det hydrauliske fluidtrykk som trenger inn i det hydrauliske innløp 336a driver det nedre hydrauliske aktiveringsstempel 331 oppover, hvilket da virker slik at ventilen 333 med variabel åpning åpnes.

Den andre tilførselsledning 18b for den hydrauliske fordeler 1 befinner seg i kommunikasjon med det andre hydrauliske innløp 336b. Variasjon av strømningen fra hovedstyreledningen 18 for omkopling av den hydrauliske fordeler 1 fra sin første innstilling til sin andre innstilling, tjener da til å tilføre hydraulisk fluidtrykk til det andre hydrauliske innløp 336b, som da driver det øvre hydrauliske aktiveringsstempel 334 oppover for derved å åpne ventilen 333 med variabel ventilåpning.

Ved bruk av to innbyrdes uavhengige stempler 331, 334 med varierende stempelutslag, så kan ventilen 333 med variabel ventilåpning fullstendig åpnes eller bli åpnet i samsvar med en mellomstilling for styring av fluidstrømmen gjennom stemplet. Ved å bruke den hydrauliske fordeler 1 til å styre strømning til den ene eller den andre av de hydrauliske innløp 336a, 336b, kan fullstendig åpning, delvis åpning, samt lukking av ventilen 333 med variabel ventilåpning oppnås ved å variere den strømning som tilføres til en enkelt styreledning 18.

Det bør bemerkes at for å lette fremstillingen er den hydrauliske fordeler 1 vist i fig. 19A og 19B i form av en skjematisk skisse. Denne skisse er imidlertid ikke ment å angi noen begrensning av den mulige plassering av den hydrauliske fordeler 1 til å ligge på utsiden av gassløfteventilen 330. Den hydrauliske fordeler 1 kan således være anordnet på eller i en vegg av gassløfteventilen 330, eller for eksempel være anordnet på eller i en vegg av en redskapsstreng som gassløfte-ventilen 330 utgjør en del av.

Fig. 20 er en skjematisk skisse av en viss utførelse av foreliggende oppfinnelse, hvor den hydrauliske fordeler 1 med fordel anvendes for å styre en hydraulisk drevet låsetappsammenstilling 340, slik som av den art som er omtalt i US

patentskrift nr 4.770.250 til Bridges et al. Låsetappsammenstillingen 340 er utført for å låse en røropphenger 341 til et brønnhode 342. Påføring av hydraulisk fluidtrykk på et hydraulisk innløp 343 driver et stempel 344 innover, hvilket i sin tur driver en låsetapp 345 til tett kilevirkning mot røropphengeren 341 for derved å frembringe en nedoverrettet låsekraft. Denne nedoverrettede låsekraft oppheves ved avtapping av det trykk som tilføres det hydrauliske innløp 343, og låsetappen 345 blir da ført tilbake til sin opprinnelige stilling med forspenning fra en fjær 346.

I fig. 20 mottaren hydraulisk fordeler 1 strømning fra en hovedstyreledning 18. Hvis det antas at den hydrauliske fordeler 1 befinner seg i sin første stilling hvor hydraulisk fluidtrykk kan frembringe strømning til en første tilførselsledning 18a, mens strømning hindres fra å flyte til en andre tilførselsledning 18b, så vil strømning bli ført tii det hydrauliske innløp 343 gjennom den første tilførselsled-ning 18a. Det hydrauliske fluidtrykk som trenger inn i det hydrauliske innløp 343 aktiverer stemplet 344, som i sin tur driver låsetappen 345 til å utøve tett fastki-lingskraft mot røropphengeren 341. Avtapping av trykk fra hovedstyreledningen 18, i kombinasjon med forspenningen for fjæren 346, virker da slik at låsetappen 345 tilbakeføres til sin opprinnelige stilling. På denne måte kan gjentatt fastlåsing og frigjøring av røropphengeren 341 oppnås.

En ytterligere hydraulisk innretning 201 kan også aktiveres av den hydrauliske fordeler 1. Ved å variere det trykk som tilføres av hovedstyreledningen 18 til å overskride forut bestemte omkoplingsparametere, så kan som tidligere omtalt den hydrauliske fordeler 1 koples om fra sin første innstilling til sin andre innstilling. I sin andre innstilling vil da den hydrauliske fordeler 1 hindre strømning til den første tilførselsledning 18a, mens tilførsel av hydraulisk fluidtrykk til den andre til-førselsledning 18b tillates. I sinn andre innstilling vil den hydrauliske fordeler 1 sørge for overføring av hydraulisk fluidtrykk til en ytterligere hydraulisk innretning 201.

Ved således å variere det hydrauliske fluidtrykk som tilføres av hovedstyreledningen 18, så kan den hydrauliske fordeler 1 med fordel anvendes for å tilføye hydraulisk fluidtrykk til én eller flere hydrauliske innretninger. Denne hydrauliske fordeler 1 skifter da bare stilling etter at forut bestemte omkoplings-trykkverdier er overskredet, og strømning til én eller flere øvrige innretninger kan derfor varieres uten forhastet omkopling av innstillingen av fordeleren 1. På denne måte kan de enkelte innretninger veksles mellom forskjellige trykktilstander, og én eller flere slike innretninger kan da fjernstyres fra en enkelt styreledning 18.

Det bør bemerkes at for å lette fremstillingen er den hydrauliske fordeler vist ved hjelp av en skjematisk skisse i fig. 20. Denne skisse er imidlertid ikke

ment å begrense den hydrauliske fordeler 1 til å ligge utenfor låsetappsammenstillingen 340. Denne hydrauliske fordeler 1 kan da også være anordnet på eller i en vegg av låsetappsammenstillingen 340, eller for eksempel være anordnet på eller

i en vegg av en redskapsstreng som låsepinnsammenstillingen 340 utgjør en del av.

Fig. 21 viser et snitt gjennom en utførelse av foreliggende oppfinnelsesgjenstand hvor den hydrauliske fordeler 1 (vist som en skjematisk skisse) med fordel brukes til å styre en gjeninnstillbar pakning 350 på en slik måte som angitt i US patentskrift nr 6.012.518 til Pringle. Den gjeninnstillbare pakning 350 mottar hydraulisk fluidtrykk fra tre hydrauliske innløp 350A, 350B, 350C. Hydraulisk fluidtrykk som mottas av det første hydrauliske innløp 350A frembringer bevegelse av et dobbeltevirkende stempel 351, som driver en kile 352 inn under et sett av gli— deenheter 353 for derved å plassere pakningen 350. Hydraulisk fluidtrykk som mottas av det andre hydrauliske innløp 350B muliggjør motsatt bevegelse av det dobbeltvirkende stempel 351, hvilket da fjerner kilen 352 fra undersiden av glideenhetene 353 og derved frigjør pakningen 350. Endelig muliggjør hydraulisk fluidtrykk som mottas av det tredje hydrauliske innløp 350C bevegelse av et tann-stangpåført stempel 354 aksialt nedover, samvirkende med det dobbeltvirkende stempel 351, hvilket da driver kilen 352 inn under glideenheten 353 for derved å frembringe permanent innstilt plassering av pakningen 350.

Den utførelse av foreliggende oppfinnelse som er vist i fig. 21, benytter to

hydraulisk fordelere 1, 2 til å tilføre hydraulisk fluidtrykk til de tre hydrauliske innløp 350A, 350B, 350C fra en enkelt styreledning 18. Den første hydrauliske fordeler 1 mottar strømning fra hovedstyreledningen 18. Hvis det antas at en første hydrauliske fordeler befinner seg i sin første stilling hvor hydraulisk fluidtrykk er i stand til å frembringe strømning til en første tilførselsledning 18a, mens strømning til en

andre tilførselsledning 18b hindres, så vil strømning bli ført til det første hydrauliske innløp 350A gjennom den første tilførselsledning 18a. Det hydrauliske fluidtrykk som trenger inn i det første hydrauliske innløp 350A frembringer bevegelse av et dobbeltvirkende stempel 351, hvilket da driver kilen 352 inn under det angitte sett av glideenheter 353, slik at pakningen 350 derved fastsettes.

For å frigjøre pakningen 350 kan det hydrauliske fluidtrykk som tilføres av hovedstyreledningen 18 varieres til å overskride forutbestemte omkoplingsparametere, hvilket har den virkning at den første hydrauliske fordeler koples om til sin andre stilling. I denne andre innstilling, hindrer den hydrauliske fordeler 1 strøm-ning til den første tilførselsledning 18a, mens tilførsel av hydraulisk fluidtrykk til den andre tilførselsledning 18b tillates. I sin andre stilling frembringer den hydrau liske fordeler 1 hydraulisk fluidtrykk på den hydrauliske fordeler 2. Hvis det antas at denne andre hydrauliske fordeler 2 befinner seg i sin første stilling, blir hydraulisk fluidtrykk tilført det andre hydrauliske innløp 350B, hvilket vil frembringe motsatt bevegelse av det dobbeltvirkende stempel 341, hvilket vil fjerne kilen 352 fra undersiden av glideenhetene 353, slik at pakningen 30 frigjøres.

Ved å variere det hydrauliske fluidtrykk som tilføres fra hovedstyreledningen 18 til en trykkverdi som ikke overskrider de forutbestemte omkoplingsparametere for den første hydrauliske fordeler 1, men ikke overskrider de forutbestemte omkoplingsparametere for den andre hydrauliske fordeler 2, så kan i tillegg hydraulisk fluidtrykk overføres av den andre hydrauliske fordeler 2 til det tredje hydrauliske innløp 350C. Som omtalt ovenfor, vil tilførsel av hydraulisk fluidtrykk til det tredje hydrauliske innløp 350C virke slik at pakningen 350 innstilles til permanent plassering.

Ved å forandre det hydrauliske fluidtrykk som tilføres av hovedstyreledningen 18, kan således en første og andre hydrauliske fordeler 1, 2 anvendes for å innstille og frigjøre pakningen 350, så vel som å frembringe permanent plassering av pakningen 350. På denne måte kan den gjeninnstillbare pakning 350 plasseres og plasseres på nytt ved hjelp av en enkelt styreledning 18.

Det bør bemerkes at den hydrauliske fordeler 1 for å lette fremstillingen er vist bare ved en skjematisk skisse i fig. 21. Denne skisse er på ingen måte ment å begrense plasseringen av den hydrauliske fordeler 1 til å ligge på utsiden av den innstillbare pakning 350. Den hydrauliske fordeler 1 kan således også være anordnet på eller i en vegg av den gjeninnstillbare pakning 350, eller for eksempel anordnes på eller i en vegg av en redskapsstreng som den gjeninnstillbare pakning 350 utgjør en del av.

Fig. 22A-22D utgjør fortsettelse av hverandre og er opprisskisser, delvis i kvartsnitt, av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor den hydrauliske fordeler 1 (vist ved den skjematiske skisse) med fordel anvendes for å styre en sikkerhetsventil 360 på den måte som er omtalt i US patentskrift nr 4.660.646 til Bliz-zard. Sikkerhetsventilen 360 omfatter et aktiveringsstempel 361 som kan manøv-reres ved hjelp av hydraulisk fluidtrykk som tilføres til de hydrauliske innløpsporter 362A, 362B. Påføring av hydrauliske fluidtrykk på den første hydrauliske innløp-sport 362A driver stemplet 361 nedover, hvilket har den virkning at klaffventilen 363 åpnes. Påføring av hydraulisk fluidtrykk på den andre hydrauliske innløpsport

362B driver stemplet 361 oppover, hvilket har den virkning at klaffventilen 363 lukkes.

En hydraulisk fordeler 1 (vist i fig. 22A) mottar strømning fra en hovedstyreledning 18. Hvis det antas at den hydrauliske fordeler 1 befinner seg i sin første stilling hvor det hydrauliske fluidtrykk er i stand til å frembringe strømning til en første tilførselsledning 18a, samtidig som strømning til en andre tilførselsledning 18b, hindres, vil strømning bli ført til det første hydrauliske innløp 362A gjennom den første tilførselsledning 18a. De hydrauliske fluidtrykk som trenger inn i det første hydrauliske innløp 362A driver aktiveringsstemplet 361 nedover, hvilket har den virkning at klaffventilen 363 åpnes. Ved å variere strømningen fra hovedstyreledningen 18 for omkopling av den hydrauliske fordeler 1 fra sin første innstilling til sin andre innstilling, tjener til å tilføre hydraulisk fluidtrykk til det andre hydrauliske innløp 362B, som da driver aktiveringsstemplet 361 oppover for åpning av klaffventilen 363. På denne måte kan sikkerhetsventilen 360 åpnes og lukkes ved hjelp av hydraulisk fluidtrykk som tilføres fra en enkelt styreledning 18.

Det bør bemerkes at for å lette fremstillingen er den hydrauliske fordeler 1 i fig. 22A angitt ved en skjematisk skisse. Denne skisse er på ingen måte ment å begrense plasseringen av den hydrauliske fordeler 1 til å ligge på utsiden av sikkerhetsventilen 360. Den hydrauliske fordeler 1 kan således også være anordnet på eller i en vegg av sikkerhetsventilen 360, eller for eksempel være anordnet på eller i en vegg av en redskapsstreng som sikkerhetsventilen 360 utgjør en del av.

Fig. 23A-23B er skisser av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor den hydrauliske fordeler 1 (vist ved en skjematisk skisse) med fordel anvendes for å styre en formasjonsisoleringsventil (FIV) 370 på den måte som er omtalt i US patentskrift nr 6.085.845 til Patel et. al. Fig. 23A viser FIV-ventilen i sin åpne stilling, mens fig. 23B viser FIV-ventilen i sin lukkede stilling. Denne FIV-ventil 370 omfatter et aktiveringsstempel 371 som kan manøvreres ved hjelp av fluidtrykk som tilføres til en fludinnløpsport 372. Skjønt det fluid som utnyttes i henhold til ovenfor angitte patent med sluttsiffere '845 er gass, kan hydraulisk fluidtrykk også me fordel anvendes. Påføring av hydraulisk fluidtrykk på fluidinnløpsporten 372 driver stemplet 371 nedover, hvilket frembringer åpning av ventilelementet 373. Avtapping av det trykk som tilføres fluidinnløpsporten 372 gjør det mulig for stemplet 371 å vende tilbake til sin øvre stilling, hvor da ventilelementet 373 er lukket.

I fig. 23A mottar en hydraulisk fordeler 1 strømning fra en hovedstyreledning 18. Hvis det antas at en hydraulisk fordeler 1 befinner seg i sin første stilling hvor hydraulisk fluidtrykk kan frembringe strømning til en første tilførselsledning

18a, mens strømning til en andre tilførselsledning 18b hindres, så vil strømning bli ført til fluidinnløpsporten 372 gjennom den første tilførselsledning 18a. Det hydrauliske fluidtrykk som trenger inn i det hydrauliske innløp 372 driver aktiveringsstem-pelet 371 nedover, og ventilelementet 373 blir da åpnet.

I fig. 23B, blir det fluidtrykk som tilføres fra hovedstyreledningen 18 forand-ret til å overskride en forutbestemt omkoplingsparameter, og den hydrauliske fordeler 1 blir da koplet om fra sin første innstilling til sin andre innstilling. I denne andre innstilling vil da den hydrauliske fordeler 1 hindre strømning til den første tilførselsledning 18a, samtidig som hydraulisk fluidtrykk påføres den andre tilfør-selsledning 18b. Det fluidtrykk som tilføres fluidinnløpsporten 372 blir avtappet og aktiveringsstemplet 371 vender tilbake til sin øvre stilling, hvor da ventilelementet 373 er lukket. Samtidig kan den hydrauliske fordeler nå tilføre hydraulisk fluidtrykk til en ytterligere hydraulisk innretning 201.

Ved således å variere det hydrauliske fluidtrykk som tilføres fra hovedstyreledningen 18, kan den hydrauliske fordeler 1 brukes til å åpne og lukke FIV-ventilen 370, samt kan også brukes til å styre en ytterligere hydraulisk innretning 201. Alle slike reguleringer utføres ved å variere det hydrauliske fluidtrykk som tilføres fra en enkelt styreledning 18.

Det bør bemerkes at for å lette fremstillingen er den hydrauliske fordeler 1 i fig. 23A-23B angitt ved en skjematisk skisse. Denne skisse er på ingen måte ment å begrense begrense plasseringen av den hydrauliske fordeling til å ligge på utsiden av formasjonsisoleringsventilen 370. Den hydrauliske fordeler 1 kan således også anordnes på eller i en vegg av formasjonsisoleringsventilen 370, eller for eksempel være anordnet på eller i en vegg av en redskapsstreng som denne formasjonsisoleringsventil 370 utgjør en del av.

Fig. 24A-24C utgjør fortsettelser av hverandre og angir et oppriss i lengdesnitt av en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor den hydrauliske fordeler 1 (vist ved en skjematisk skisse) med fordel anvendes for å styre et nødsfra-koplingsverktøy 380 av den art som er omtalt i US patentskrift nr 5.323.853 til Leismer et al. Nødfrakoplingsverktøyet 380 kan anvendes for å frakople et redskap fra en boresammenstilling ved hydraulisk eller elektrisk utløsning. En slik hydraulisk utløsning kan da utføres ved å tilføre hydraulisk fluidtrykk til innløpspor-ten 381 og av tilstrekkelig størrelse til å bryte en brytbar skive 382. Brytning av skiven 382 gjør det mulig for hydraulisk fluid å bevege stemplet 383, slik at hylsen 384 forskyves oppover, hvilket da vil avskjære C-ringen 385 ved bevegelse av låseskulderen 386 fra baksiden av hakene 387, slik at forsenkningen 388 kommer på linje med hakene 387, slik at verktøypartiene 388A, 388B frigjøres.

En hydraulisk fordeler 1 (vist i fig. 24A) mottar strømning fra en hovedstyreledning 18. Hvis det antas at den hydrauliske fordeler 1 befinner seg i sin første stilling hvor hydraulisk fluidtrykk kan frembringe strømning til en første tilførsels-ledning 18a, samtidig som strømning til en andre tilførselsledning 18b forhindres, så kan strømning føres til fluidinnløpsporten 381 gjennom den første tilførselsled-ning 18a. Det hydrauliske fluidtrykk som trenger inn i innløpsporten 381 bryter da den brytbare skive 382, hvilket da vil gjøre det mulig for hydraulisk fluid å bevege stemplet 383 og derved forskyve hylsen 384 oppover, avskjæring av C-ringen 385, bevegelse av låseskulderen 386 bort fra baksiden av hakene 387, samt derved bringe forsenkningen 388 på linje med hakene 387, slik at derved verktøydelene 388A og 388B frigjøres.

Som omtalt ovenfor, kan den hydrauliske fordeler 1 ved å variere det

hydrauliske fluidtrykk som påføres fra hovedstyreledningen 18 koples til en andre stilling hvori en ytterligere hydraulisk innretning kan styres. Den hydrauliske fordeler 1 kan således brukes til å aktivere nødsfrakoplingsverktøyet 380 og for å styre en ytterligere hydraulisk innretning ved å variere det hydrauliske fluidtrykk som tilføres fra en enkelt styreledning.

Det bør bemerkes at for å lette fremstillingen er den hydrauliske fordeler i fig. 24A vist ved en skjematisk skisse. Denne skisse er imidlertid på ingen måte ment å begrense plasseringen av den hydrauliske fordeler 1 til å ligge på utsiden av nødsfrakoplingsverktøyet 380. Denne hydrauliske fordeler 1 kan således være anordnet på eller i en vegg av nødsfrakoplingsverktøyet 380, eller eventuelt for eksempel være anordnet på eller i en vegg av den redskapsstreng som nødsfra-koplingsverktøyet 380 utgjør en del av.

I ovenfor angitte utførelser av foreliggende oppfinnelser utgjær eksempler

på anvendelser av foreliggende oppfinnelsesgjenstand, og er på ingen måte ment å begrense omfanget av foreliggende oppfinnelse. Foreliggende oppfinnelse kan således med fordel anvendes for å forsyne et hvilket som helst antall hydrauliske

innretninger, redskaper og utløsere med hydraulisk fluidtrykk tilført fra en enkelt

styreledning. Fig. 25 angir således foreksempel en skjematisk skisse for ytterligere å forklare hvorledes den hydrauliske fordeler 1 i henhold til foreliggende oppfinnelse med fordel kan anvendes for å styre flere redskaper og flere ytterligere hydrauliske fordeler ut fra en enkelt styreledning.

Som vist i fig. 25, blir strømning fra en pumpe ført gjennom en hovedstyreledning 18 til en første fordeler 1. Alt etter det hydrauliske fluidtrykk og stillingen av skyttelhylsen 60 inne i den første hydrauliske fordeler 1, blir strømningen rettet gjennom en av utløpsportene 20a, 20b til en andre fordeler 2 og en tredje fordeler 3. Hvis strømningen fra hovedstyreledningen 18 blir rettet fra den første fordeler 1 til den andre fordeler 2, så vil alt etter trykknivået av det hydrauliske fluidtrykk, samt posisjonen av skyttelhylsen 60 inne i den andre hydrauliske fordeler 2, strømningen blir tilført en første hydraulisk innretning 201 eller en andre hydraulisk innretning 202. Hvis strømningen fra hovedstyreledningen 18 på lignende måte er rettet fra den første fordeler 1 til den tredje fordeler 3, så vil alt etter det foreliggende hydrauliske fluidtrykk og stillingen av skyttelhylsen 60 inne i den tredje hydrauliske fordeler 3, strømningen bli tilført en tredje hydraulisk innretning 203 eller en fjerde hydraulisk innretning 204. På denne måte kan flere redskaper og fordelere drives ved å forandre det hydrauliske fluidtrykk gjennom en enkelt styreledning 18.

Fig. 25A, 25B og 25C angir på lignende måte ytterligere eksempler på konfigurasjoner hvor foreliggende oppfinnelse utnyttes for å styre ytterligere fordeler og redskaper. I fig. 25A blir den første fordeler 1 anvendt til å styre en første hydraulisk innretning 201 og en andre fordeler 2 som styrer en andre innretning 202 og en tredje innretning 203.1 fig. 25B blir en første fordeler 1 brukt til å styre en andre fordeler 2 og en tredje fordeler 3, som brukes i kombinasjon for å regulere en enkelt hydraulisk innretning 201. Fig. 25C viser en første fordeler 1 som brukes for å styre en andre fordeler 2, som i sin tur styrer en første hydraulisk innretning 201, samt anvendes for å styre en tredje fordeler 3 som regulerer en andre hydraulisk innretning 202 samt en tredje hydraulisk innretning 203. Det bør bemerkes at de ovennevnte omtalte konfigurasjoner er ment å være anskueliggjørende og angi eksempler på anvendelser, og må på ingen måte anses å begrense omfanget av foreliggende oppfinnelse. Den hydrauliske fordeler 1 i henhold til foreliggen de oppfinnelse kan anvendes i et stort antall konfigurasjoner for å styre et hvilket som helst antall av andre fordeler og øvrige redskaper.

Ut i fra denne beskrivelse av oppfinnelsen vil det være åpenbart at oppfinnelsesgjenstanden kan varieres på mange måter. I en vist utførelse av den hydrauliske fordeler 1 i henhold til foreliggende oppfinnelse, kan således for eksempel skyttelhylsen 60 være forspent i retning mot sin øvre stilling ved hjelp av en skyttelhylsefjær 62, samt manøvreres til sin nedre stilling ved hjelp av den samme. Andre midler slik som for eksempel en gassladning eller hydrauliske utløsere kan imidlertid også med fordel anvendes for å oppnå det samme. Slike variasjoner må ikke betraktes som avvik fra oppfinnelsens idéinnhold og omfangsramme, og alle slike modifikasjoner som vil være åpenbare for fagkyndige på området er da ment å ligge innenfor omfangsrammen av de følgende ikke-begrensende patentkrav.

Claims

1. Hydraulisk fordelerkarakterisert vedat den omfatter: (a) ett enkelt innløp forbundet med en hydraulisk styreledning (18) som tilfører hydraulisk fluidtrykk; b) minst ett primærutløp (20a) og minst ett sekundærutløp (20b); og c) en ventil (36) som har en første stilling hvori det hydrauliske fluidtrykk er begrenset overtor det minst ene primære utløp (20a), og som har en andre stilling hvor det hydrauliske fluidtrykk er begrenset overfor det minst ene sekundære utløp (20b), mens ventilen (36) kan manøvreres mellom sin første stilling og sin andre stilling ved hjelp av det hydrauliske fluidtrykk.

2. Hydraulisk fordeler som angitt i krav 1, og hvor det hydrauliske fluidtrykk styrer én eller flere hydrauliske innretninger.

3. Hydraulisk fordeler som angitt i krav 2, og hvor vedkommende én eller flere hydrauliske innretninger er valgt blant hylseventiler, kuleventiler, pakninger, for-masjonsisoleringsventiler, gassløfteventiler, låser, glidehylser og hydrauliske fordelere.

4. Hydraulisk fordeler som angitt i krav 2, og hvor den hydrauliske fordeler er anordnet i veggen av vedkommende én eller flere hydrauliske innretninger.

5. Hydraulisk fordeler som angitt i krav 2, og hvor de hydrauliske innretninger utgjør en del av en verktøystreng.

6. Hydraulisk fordeler som angitt i krav 5, og hvor den hydrauliske fordeler er anordnet i veggen av en verktøysstreng.

7. Hydraulisk fordeler som angitt i krav 1, og hvor ventilen kan beveges mellom den første og andre stilling ved hjelp av en stamme.

8. Hydraulisk fordeler som angitt i krav 7, og hvor stammen kan manipuleres ved hjelp av hydraulisk trykk.

9. Hydraulisk fordeler som angitt i krav 7, og hvor stammen kan manipuleres mekanisk.

10. Hydraulisk fordeler som angitt i krav 7, og som videre omfatter en trinn-forskyver-sammenstilling som kan beveges over flere stillinger for å manipulere stammen.

11. Hydraulisk fordeler som angitt i krav 7, og som videre omfatter en låsean-ordning for å danne fast inngrep med stammen.

12. Fremgangsmåte for fordeling av hydraulisk fluid, karakterisert vedat den omfatter: (a) anordning av en trykkfølsom vippeventil (36) med ett enkelt innløp (14) og flere utløp (20a, 20b); og (b) forandring av det trykk som tilføres innløpet (14) for veksling av vip-peventilen (36) for selektivt å lukke minst ett av de flere utløp (20a, 20b).