NO319764B1 - Valg av nedihulls hydraulisk bane - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt operasjoner som utføres i samband med brønner under bakken, og i en utførelsesform beskrevet her, med spesielt en fremgangsmåte og et system for nedihulls valg av hydrauliske baner for operasjon av verktøy.

Det eksisterer et behov for å redusere kostnaden, og tilsvarende øke hastigheten og anvendeligheten, av operasjons verktøy, så som strømningsreguleringsanordninger, i en brønn. For en produksjonsbrønn er det for eksempel kostbart å rigge til en glatt ståltrådenhet eller kabelenhet ved brønnen for å justere en nedihulls strupeventil, eller å åpne eller stenge en ventil nede i borehullet. Det ville være svært mye rimeligere å være i stand til å utføre slike justeringer ved å anvende fluidtrykk på jordens overflate for å forårsake en justering av en strupe, åpning eller lukking av en ventil, etc.

Det er naturligvis godt kjent å trekke styreledninger fra nedihullsverktøy til jordens overflate slik at verktøyene kan opereres ved at det anvendes fluidtrykk i en eller flere av ledningene for å operere utvalgte verktøy. Der man har flere slike verktøy, blir det dessverre raskt besværlig, tidkrevende og dyrt å installere styreledningene. I tillegg, der et verktøy er anbrakt forholdsvis dypt i en brønn, øker kostnaden for styreledningene dramatisk, hvilket også er tilfelle hva angår sannsynligheten for at ledningene vil bli skadet ved installasjonen eller etterpå.

En fremgangsmåte for å utføre brønnvedlikehold uten behovet for å rigge opp en glatt ståltrådenhet eller kabelenhet, er brakt tilveie ved hjelp av TFL-systemet (TFL="through flowline"), utviklet av Otis og nå tilgjengelig fra Halliburton Energy Services, Inc. I dette systemet, sirkuleres ulike utstyrsdeler inn i en brønn gjennom ett eller flere strømningsrør, som kan være produksjonsrørstrenger. Utstyret er, straks det er anbrakt i en brønn, i stand til å utføre en rekke operasjoner, så som å justere strømningsreguleringsverktøy, parafinskjæring, etc. Selv om imidlertid TFL-systemet utgjør et hjelpemiddel for å operere et mekanisk opererbart verktøy ved anvendelse av fluidtrykk på visse TFL-utstyrsenheter, er det pr. i dag intet hjelpemiddel for å velge et hydraulisk opererbart verktøy for aktivering av dette.

US 4660647 beskriver en strømningsbane for transport av hydraulikkfluid inn i hydrokarbonproduserende brønner for drift av brønnverktøy i en rør streng.

US 5442992 beskriver en selektor for å variere hydraulikkfluidstrømningsbanen mellom en ventilanordning og et hydraulisk operert verktøy.

Fra det foregående kan man forstå at det ville være svært ønskelig å frembringe et brønnsystem og fremgangsmåte for å operere nedihulls hydraulisk opererte verktøy, og spesielt for å velge slike operasjonsverktøy. Fremgangsmåten burde ikke fordre bruk av styreledninger som strekker seg over store avstander. I tillegg, burde ikke fremgangsmåte fordre bruken av en glatt ståltrådsenhetsrigg eller kabelrigg, selv om utførelsesformer av fremgangsmåten kan tillate slik bruk av en glatt ståltrådrigg eller kabelrigg. For bruk i en svært avvikende brønn, eller ved andre omstendigheter, kan også fremgangsmåten tillate bruken av en kveilrørsrigg for å utføre verktøyutvelgelsen, avlevere fluid eller fluidtrykk, etc.

I utførelsen av den foreliggende oppfinnelses prinsipper, ifølge en utførelsesform av denne, er det frembragt en fremgangsmåte for å vedlikeholde en brønn der en hydraulisk banevelger føres inn i en rørstreng for å velge et ønsket hydraulisk opererbart verktøy for operasjon av dette. Assosierte brønnsystemer er også frembragt.

Det er således frembrakt en fremgangsmåte for brønnvedlikehold, innbefattende trinnene å: sammenkoble minst en hydraulisk manifold med minst et hydraulisk opererbart verktøy i en rørstreng, der manifolden er sammenkoblet med verktøyet via minst en

hydraulisk bane; og

- installere rørstrengen i brønnen,

kjennetegnet ved trinnene å:

føre en hydraulisk baneselektor inn i rørstrengen;

- tilkoble selektoren med manifolden; og

- selektere minst en av de hydrauliske banene med selektoren for operasjon av verktøyet.

I en utførelsesform innbefatter fremgangsmåten at selektoren i føringstrinnet prekonfigureres for å velge en ønsket minst en av de hydrauliske banene, idet selektoren således automatisk velger den ønskede minst ene av de hydrauliske banene ved tilkobling til manifolden.

Selektoren kan i seleksjonstrinnet opereres for å velge den minst ene av de hydrauliske banene etter tilkoblingstrinnet.

Det er også frembragt en fremgangsmåte for å vedlikeholde en brønn innbefattende trinnet å sammenkoble flere hydraulisk opererbare verktøy med en hydraulisk manifold via flere hydrauliske baner, der et første sett av minst en av de hydrauliske banene som sammenkobles med manifolden og et første av verktøyene og et andre sett av minst en av de hydrauliske banene som sammenkobles mellom manifolden og et andre av verktøyene, kjennetegnet ved trinnet å tilkople en hydraulisk baneselektor med manifolden, for derved å velge minst ett av de første og andre hydrauliske banesettene for operasjon av et tilsvarende minst ene av de første og andre verktøyene.

Selektoren kan i tilkoblingstrinnet føres innvendig gjennom en rørstreng inkludert manifolden og første og andre verktøy.

Det første banesettet kan i sammenkoblingstrinnet inkludere første og andre hydrauliske baner for operasjon av det første verktøyet.

Det er videre frembragt et brønnsystem, innbefattende en rørstreng som omfatter minst ett hydraulisk opererbart verktøy og minst en hydraulisk manifold, der manifolden er sammenkoblet via minst en hydraulisk bane til verktøyet for operasjon av verktøyet, kjennetegnet ved en hydraulisk baneselektor tilkoblet med manifolden, der selektoren velger minst ett av verktøyene for operasjon av dette.

Selektoren kan tillate fluidforbindelse mellom en første hydraulisk bane og rørstrengen over manifolden, og at selektoren tillater fluidforbindelse mellom en andre hydrauliske bane og rørstrengen under manifolden.

Det er videre frembragt et brønnsystem, innbefattende en hydraulisk manifold sammenkoblet med minst første og andre hydraulisk opererbare verktøy via minst første og andre respektive sett med minst en hydraulisk bane pr. sett, kj enet egnet ved en hydraulisk baneselektor tilkoblet inne i manifolden, der selektoren velger det første hydrauliske banesettet og dermed tillater fluidforbindelse mellom en fluidkraftkilde og det første verktøyet for operasjon av dette, mens det forhindrer fluidforbindelse mellom fluidkraftkilden og det andre verktøyet og utelukker operasjon av det andre verktøyet. Fluidkraftkilden kan være en rørstreng der manifolden og første og andre verktøy er sammenkoblet.

Disse og andre trekk, fortrinn, fordeler og formål ved den foreliggende oppfinnelse vil bli klare for fagmannen etter en nøye gjennomgang av de detaljerte beskrivelsene av representative utførelsesformer av oppfinnelsen som følger under, og de medfølgende tegningene.

Figur 1 er en tverrsnitt-tegning av et første verktøy opererbar ved hjelp av fremgangsmåte som omfatter prinsippene ved den foreliggende oppfinnelsen, Figur 2 er en tverrsnitt-tegning av et andre verktøy opererbar ved hjelp av fremgangsmåte som omfatter prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, Figur 3 er et skjematisk riss av en første brønnvedlikeholdsmetode og system som omfatter prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, Figur 4 er et skjematisk riss av en andre brønnvedlikeholdsmetode og system som omfatter prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, Figur 5 er en tverrsnittstegning av en første hydrauliske manifold som omfatter prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, Figur 6 er en tverrsnittstegning av en første hydrauliske manifolden og en første hydraulisk banevelger koblet sammen med denne, der velgeren legemliggjør prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, Figur 7 er en tverrsnittstegning av en andre hydraulisk manifold og en andre hydraulisk banevelger tilkoblet til denne, der manifolden og velgeren er utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse, Figur 8 er en tverrsnittstegning av en tredje hydraulisk manifold og en tredje hydraulisk banevelger tilkoblet til denne, der manifolden og velgeren er utførelsesformer av prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, Figur 9 er en tverrsnittstegning av en fjerde hydraulisk manifold og en fjerde hydraulisk banevelger tilkoblet denne, der manifolden og velgeren er utførelsesformer av prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, Figur 10 er en tverrsnittstegning av en femte hydraulisk manifold og en femte hydraulisk banevelger tilkoblet denne, der manifolden og velgeren er utførelsesformer av prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, Figur 11 er en tverrsnittstegning av en sjette hydraulisk manifold og en sjette hydraulisk banevelger tilkoblet denne, der manifolden og velgeren er utførelsesformer av prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, Figur 12 er en tverrsnittstegning av en syvende hydraulisk manifold og en syvende hydraulisk banevelger tilkoblet denne, der manifolden og velgeren er utførelsesformer av prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, og Figur 13 er en tverrsnittstegning av en åttende hydraulisk manifold og en åttende hydraulisk banevelger tilkoblet denne, der manifolden og velgeren er utførelsesformer av prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Representativt illustrert i figurene 1 og 2 er eksempler på hydraulisk opererbare verktøy 10,12 som er anvendbare i fremgangsmåte og systemer som omfatter prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. I den følgende beskrivelsen av verktøyene 10,12 og andre anordninger, systemer og fremgangsmåter beskrevet her, er retningsgivende termer, så som "over", "under", "øvre", "nedre", etc. benyttet som passende termer når det vises til de medfølgende tegningene. Det skal i tillegg forstås at de ulike utførelsesformene av den foreliggende oppfinnelsen beskrevet her, kan benyttes i ulike orienteringer, så som skråstilt, invertert, horisontalt, vertikalt, etc. uten at prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse fravikes.

Ved innledningsvis å vise til figur 1, er verktøyet 10 vist der som en strømningsreguleringsanordning av den typen som benyttes for å regulere fluidstrømning gjennom en sidevegg på denne. Verktøyet 10 er frembragt med gjengete endeforbindelser 14,16 for å muliggjøre sammenkobling av verktøyet i en rørstreng, så som en produksjonsrørstreng. Verktøyet 10 kan derfor benyttes i en produksjonsbrønn for å regulere fluidstrømningen inn i en produksjonsrørstreng. Det skal imidlertid forstås at verktøyet 10 kan brukes i andre anvendelser, så som i en injeksjonsbrønn eller i en arbeidsstreng, etc, uten at det fravikes fira den foreliggende oppfinnelses prinsipper.

For å regulere strømningen av fluid gjennom denne sidevegg, omfatter verktøyet 10 en hylse 18 som er aksielt resiprokt og tettende anbrakt inne i et i hovedsak rørformet hus 20. Åpninger 22 gir gjennomganger for fluidet for å strømme gjennom huset 20. Når hylsen 18 er anbrakt i det øvre av huset 20, som vist i figur 1, er åpningene 22 helt åpne, hvilket tillater en maksimal fluidstrømningsrate derigjennom. Når imidlertid hylsen 18 beveges nedover i huset 20, vil hylsen delvis eller fullstendig stenge åpningene 22, for derved å minske eller fullstendig stoppe fluidstrømningen gjennom åpningene.

Hylsen 18 flyttes i forhold til huset 20 ved anvendelse av fluidtrykk mot en eller begge av to åpninger 24,26. Det vil lett bli forstått av fagmannen at tetningsforbindelsen mellom hylsen 18 og huset 20 utgjør et stempelområde som kan benyttes, i forbindelse med en fluidtrykksdifferanse over dette, for å anvende en kraft på hylsen for å flytte hylsen i forhold til huset. Det kan derfor ses at et fluidtrykk anvendt mot åpningen 24, som er større enn det fluidtrykket som anvendes mot åpningen 26, vil besørge en nedoverrettet belastningskraft anvendt mot stempelområdet på hylsen 18, for derved å la hylsen bli forflyttet nedover. Motsatt, vil et fluidtrykk anvendt mot åpningen 26, som er større enn fluidtrykket som anvendes mot åpningen 24, besørge en oppoverrettet belastningskraft anvendt mot stempelområdet på hylsen 18, for derved å la hylsen bli forflyttet oppover.

I tillegg nå med henvisning til figur 2, er verktøyet 12 vist der en type strømningsreguleringsanordning som også kan kobles sammen i en rørstreng for å regulere fluidstrømning inn i, eller ut av rørstrengen gjennom en sidevegg i denne. Verktøyet 12 skiller seg fra verktøyet 10 som beskrevet over, imidlertid ved minst en vesentlig betydning, ved at kun en enkelt åpning 28 benyttes for å anvende fluidtrykk for operere verktøyet 12. I tillegg slipper spalter 30 fluidtrykk inn fra brønnen som omslutter verktøyet 12 når dette er installert i denne.

Som vist i figur 2, er en indre hylse 32 tettende og resiprokt anbrakt i et i hovedsak rørformet hus 34, som har åpninger 36 formet gjennom en sidevegg i dette. Hylsen 32 er vist i sin øvre anbrakte posisjon i forhold til huset 34, der åpningene 36 er helt åpne for å la fluid strømme derigjennom. Når hylsen 32 beveges nedover, vil hylsen delvis eller fullstendig blokkere åpninger 36, og på den måten regulere fiuidstrømningsraten derigjennom, eller fullstendig forhindre fluidstrømning gjennom åpningene.

For å flytte hylsen 32 nedover i forhold til huset 34, anvendes fluidtrykk på åpningen 28, hvis trykk er større enn fluidtrykket i brønnen utenfor verktøyet 12. Det vil være lett forståelig at den tettende forbindelsen mellom hylsen 32 og huset 34 utgjør et stempelområde som, sammen med forskjellen mellom trykk anvendt mot åpningen 28 og det trykket som slippes inn gjennom spaltene 30, vil føre til at det anvendes en nedoverrettet belastningskraft på hylsen. Når denne nedoverrettede belasningskraften er større enn en oppoverrettet belastningskraft utøvd på hylsen 32 ved hjelp av et belastningselement eller en fjær 38, forflyttes hylsen nedover. Fjæren 38 vil imidlertid i hovedsak forflytte hylsen 32 oppover når hylsen forflyttes nedover fra sin posisjon som vist i figur 2 og trykkforskjellen er ikke stor nok for å overvinne fjærens oppoverrettede belastningskraft.

Forflytning av hylsen 32 i forhold til huset 34 reguleres ytterligere ved hjelp av et J-sporelement eller skral leverkselement 40 roterbart anbrakt inne i huset og tilkoblet hylsen via fremspring 42 som strekker seg utover fra hylsen. Fremspringene 42 er tilkoblet med en innskåret bane 44 dannet internt på skralleverkselementet 40. Slike skralleverksmekanismer, der forflytningen av et element i forhold til et annet element på en sammenstilling er begrenset eller regulert ved hjelp av en bane dannet på et skralleverkselement, er vel kjent for fagmannen. For eksempel kan skralleverksbanen 44 konfigureres for å kreve kun et enkelt, eller en serie med initiale fluitrykksanvendelser på åpningen 28 før hylsen 32 tillates å bli forflyttet fullstendig nedover for å stenge av åpningene 36. Som et annet eksempel, kan skralleverksbanen 44 konfigureres slik at hver trykkanvendelse mot åpningen 28 fører til at hylsen 32 forflytter seg inkrementelt nedover og deretter oppover, slik at fluidstrømning gjennom åpningene 36 kan tilsvarende inkrementelt senkes og deretter økes. Disse og mange andre konfigurasjoner ved skralleverksbane 44 kan benyttes i verktøyet 12.

I tillegg nå med henvisning til figurene 3 og 4, som representativt og skjematisk illustrerer fremgangsmåte 46,48 for å vedlikeholde en brønn, omfatter fremgangsmåtene prinsipper ved den foreliggende oppfinnelse som vist i tegningene, benytter fremgangsmåtene 46, 48 verktøyet 10 som beskrevet over. Men det skal forstås at andre verktøy, så som verktøyet 12 beskrevet over, andre strømningsreguleringsanordninger, så som strømningsstrupere, og andre typer hydraulisk opererbare verktøy kan benyttes i fremgangsmåtene 46,48, og i andre fremgangsmåter som omfatter prinsipper ved den foreliggende oppfinnelsen.

I utgangspunktet med henvisning til figur 3, benytter fremgangsmåten 46 to av verktøyene 10 sammenkoblet i en rørstreng 50 installert i brønnen. Verktøyene 10 benyttes for å regulere fluidstrømning inn i rørstrengen 50 fra to soner 52, 54 gjennomskåret av brønnen. En nedre pakning 56 isolerer sonene 52,54 fra hverandre i et borehull 58 i brønnen, og en øvre pakning 60 isolerer sonene fra et ringrom 62 dannet mellom rørstrengen 50 og borehullet 58 og som strekker seg til jordens overflate.

Hver verktøy 10 opereres ved anvendelse av fluidtrykk mot en eller flere ledninger inkludert i ledningssettet 64, 66 tilkoblet åpningene 24,26 på verktøyene. Som vist i figur 3, omfatter hvert sett ledninger 64,66 to slike ledninger for operasjon av sitt respektive verktøy 10. Det vil imidlertid lett bli forstått at større eller mindre antall ledninger i ett eller begge ledningssettene 64, 66 kan benyttes for eksempel avhengig av den typen verktøy som skal opereres. Dersom derfor et verktøy 12 benyttes i stedet for ett av verktøyene 10 i fremgangsmåten 46, kan ett av ledningssettene 64, 66 kun omfatte en enkelt ledning for operasjon av verktøyet 12.

Ledningssettene 64,66 utgjør hydrauliske baner mellom verktøyene 10 og en hydraulisk manifold 68 innkoblet i rørstrengen 50 over den øvre pakningen 60. Hydrauliske baner kan naturligvis utgjøres ved hjelp av andre enn de ledningene som strekker seg utenfor rørstrengen 50, for eksempel ved hjelp av fluidgjennomganger dannet i lengderetningen i en sidevegg på rørstrengen mellom manifolden 68 og verktøyet 10, ved hjelp av ledninger som strekker seg inne i og gjennom rørstrengen, etc. I tillegg, som vist i figur 3, strekker ledningssettene 64, 66 seg gjennom en eller begge av pakningene 56, 60, men det skal forstås at det ikke er nødvendig at ledningssettene strekker seg gjennom pakningene, da manifolden 68 kunne være sammenkoblet under den øvre pakningen 60, en nedre pakning 56 trenger ikke være posisjonert mellom verktøyene 10, etc.

Som beskrevet mer fullstendig under, eliminerer den hydrauliske manifolden 68 behovet for at ledningssettet 64, 66 strekker seg til jordens overflate for operasjon av verktøyene 10. Istedenfor frembringer manifolden 68 et hjelpemiddel for å velge mellom ledningssettene 64, 66, slik at anvendt fluidtrykk rutes til det egnede ledningssettet for operasjon av det valgte av verktøyene 10. Utvelgelsen utføres nedihulls delvis ved innkobling av en diskriminator eller selektor (velger) (ikke vist i figur 3) med manifolden 68 som beskrevet under. For eksempel kan diskriminatoren eller selektoren transporteres inn i manifolden 68 og posisjoneres der ved hjelp av en konvensjonell landingsnippel 70 innbyrdes forbundet i rørstrengen 50 over manifolden 68. Diskriminatoren eller selektoren kan, ved tilkobling med manifolden 68 besørge at en eller flere av ledningene i settet 66 blir i fluidforbindelse med rørstrengen 50 over manifolden, mens en annen ledning i settet 66 bringes i fluidforbindelse med rørstrengen under manifolden. Fluidtrykk kan deretter anvendes på rørstrengen 50 ved jordens overflate for å besørge at verktøyet 10 åpner, stenger, eller på annen måte regulerer for fluidstrømningen derigjennom.

I tillegg nå med henvisning til figur 4, er metoden 48 lik på mange områder med den fremgangsmåten 46 som er beskrevet over, men fraviker i minst en vesentlig måte ved at en annen rørstreng 72 benyttes for å frembringe en ytterligere strømningsbane, og en dobbelt strengpakning 74 benyttes for å tette eller stenge av borehullet 55 over pakningen 60. I tillegg benyttes en sylinderforing 76 for å fore borehullet 58 under foringsstrengen 78, pga. dennes egenskaper for å motstå større trykk.

I fremgangsmåten 48, er en selektor (velger) eller diskriminator koblet sammen med manifolden 68 for å velge ett eller flere av ledningssettene 64,66 for operasjon av ett eller begge av verktøyene 10 som beskrevet over for fremgangsmåten 46. Imidlertid muliggjør den ytterligere strømningsbanen frembragt ved hjelp av rørstrengen 72, ytterligere allsidighet i fremgangsmåten 48. For eksempel muliggjør den ytterligere strømningsbanen frembragt ved hjelp av rørstrengen 72 at TFL-teknikker kan benyttes for å sirkulere selektoren eller diskriminatoren til manifolden 68 gjennom rørstrengen 50, og for å trekke ut selektoren fra rørstrengen, uten behov for en befordring, så som en glatt ståltråd, kabel (wireline), en annen rørstreng, etc., og uten behov for å fortrenge det fluid som befinner seg i ringvolumet 62 over pakningen 74. For dette formålet kan en TFL-sirkulasjonsreguleringsventil 80 være innbyrdes forbundet i rørstrengen 50 under manifolden 68. Som et annet eksempel, kan rørstrengen 72 utgjøre en annen fluidtrykkskilde for operasjon av verktøyene 10, slik at når selektoren (velgeren) eller diskriminatoren er i kontakt med eller tilkoblet manifolden, kan en eller flere av ledningene i ledningssettene 64, 66 være i fluidforbindelse med rørstrengen 72, og fluidtrykk anvendt mot rørstrengen kan benyttes for å operere de eller det valgte verktøy.

I tillegg nå med henvisning til figur 5, er det der representativt og skjematisk illustrert en hydraulisk manifold 82 som omfatter prinsippet ved den foreliggende oppfinnelse. Manifolden 82 kan benyttes i stedet for manifolden 68 i fremgangsmåten 46 og/eller i fremgangsmåten 48. Det skal imidlertid forstås at det ikke er nødvendig at manifolden 82 benyttes i noen som helst av fremgangsmåtene 46,48, da andre manifolder, og andre typer manifolder kan benyttes i fremgangsmåtene 46,48, og manifolden 82 kan benyttes i fremgangsmåter andre enn fremgangsmåtene 46, 48 uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Manifolden 82 omfatter et i hovedsak rørformet hus 84 utstyrt med øvre og nedre gjengede forbindelser 86, 88 for innbyrdes sammenkobling med manifolden i en rørstreng. Åpninger 90,92,94,96 er laget i huset 84 og legger til rette for ekstem forbindelse av ledninger til dette. Dersom det ønskes hydrauliske baner andre enn eksterne ledninger, kan naturligvis åpningene 90, 92, 94, 96 konfigureres på annen måte.

Åpningene 90,92,94,96 muliggjør fluidforbindelse mellom eksterne ledninger tilkoblet til disse og de respektive av en i lengderetningen med mellomrom anbrakte serier ringformede innskjæringer 98,100,102,104 dannet internt i huset 84. Som vist i figur 5, er en innvendig strømningsgjennomgang 106 dannet gjennom huset 84 åpent (ikke tildekket), slik at hver åpning 90,92, 94, 96 er i fluidforbindelse med gjennomgangen. På denne måten kan et verktøy, slik som verktøyet 10 beskrevet over, forbindes via hydrauliske baner til manifolden 82 og være trykkutlignet, for eksempel, dersom åpningen 90 tilkobles åpningen 24 på verktøyet og åpningen 92 tilkobles åpningen 26 på verktøyet. Man kan slik se at, sammenkoblet på denne måten, trykk fluktuasjoner kan oppstå i strømningsgjennomføringen 106, uten at det medfører en utilsiktet operasjon av verktøyet 10.

En lokaliserings- eller låseprofil 108 er dannet inne i huset 84 for å utgjøre et anvendelig hjelpemiddel for å posisjonere en diskriminator eller selektor i forhold til huset 84. Som beskrevet over for fremgangsmåtene 46,48, kan en landingsnippel frembringes separat, i hvilken en lokaliserings- eller låseprofil er laget. Det vil derfor lett kunne forstås at beliggenheten for profilen 108 kan være i huset 84 eller eksternt i forhold til dette. I tillegg skal det forstås at andre hjelpemidler for å posisjonere en selektor eller diskriminator i forhold til manifolden 82, så som en "no-go diameter", etc., kan benyttes uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Huset 84 har videre en rekke i lengderetningen adskilte tetningsboringer 110,112,114, 116,118 laget i dette. Tre av tetningsboringene 112,114,116 er posisjonert mellom tilstøtende av innskjæringene 98,100,102, 104, en av tetningsboringene 110 er anbrakt over innskjæringene, og et annet av tetningsboringene 118 er anbrakt under innskjæringene. Som det vil bli mer beskrevet under, benyttes tettende inngripen med noen eller alle av boringene 110,112,114,116,118 ved hjelp av en selektor, diskriminator eller annet element for å velge visse av åpningene 90,92,94, 96 for fluidforbindelse med en eller flere fluidtrykkskilder og/eller med ett eller flere fluid reservoarer.

I tillegg nå med henvisning til figur 6, vises der manifolden 82 skjematisk og representativt med en hydraulisk baneselektor eller diskriminator 120 som omfatter prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, operativt tilkoblet med denne. Selektoren 120 er vist konfigurert for befordring ved hjelp av en glatt ståltråd eller kabel (slickline eller wireline) 122 som er festet til denne, men det skal forstås at selektoren kan befordres på annen måte, så som med en fluid kanal, sirkulasjon gjennom en rørstreng, etc, uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. I tillegg skal man merke seg at et sett med kiler eller nøkler (keys), haker (lugs) eller kammer (dogs) 124 bæres på selektoren 120 for inngripen med profilen 108 på en konvensjonell måte, men det skal forstås at kilene eller nøklene kan lokaliseres på annen måte, for eksempel der profilet 108 er formet i en separat nippel eller annen anordning, eller andre hjelpemidler for å posisjonere selektoren i forhold til manifolden 82 kan benyttes, uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Kilene eller nøklene 124 kan være av den typen som kan selektiv tilkobles med en eller flere av visse profiler, slik at selektoren 120 kan befordres gjennom andre profiler før kilene eller nøklene operativt griper tak i profilen 108, for derved å la selektoren bli anbrakt inne i en bestemt av flere manifolder, eller i det minste forhindre kilene eller nøklene fra utilsiktet å gripe fatt i et feil profil. Et akseptabelt skjelnende kile/profil-tilkoblingssystem til bruk med selektoren 120 og manifolden 82 er "selekt 20-systemet" tilgjengelig fra Halliburton Energy Services Inc., selv om andre kil/profiltilkoblingssystemer, andre typer kile/profiltilkoblingssystemer, og andre posisjoneringsrfemgangsmåter kan benyttes uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Selektoren 20 bærer en rekke i lengderetningen med mellomrom anbrakte tetninger 126, 128,130, 132,134 på yttersiden for tettende inngripen med tilsvarende boringer 110, 112,114,116,118 i huset 84. Når selektoren 120 er i en tettende inngripen eller tilkobling til huset 84 som vist i figur 6, utgjør selektoren 120 effektivt en fluidtrykks isolasjon mellom de innskåme sporene 98,100, 102, 104 slik at fluidtrykk kan anvendes mot valgte av åpningene 90, 92,94, 96 etter ønske. Det skal imidlertid klart forstås at det er ikke nødvendig for en fluidbaneselektor som inkorporerer prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, å gi fluidtrykksisolasjon mellom hver utsparing laget i manifoldhuset, da det mange ganger kan være ønskelig at visse av de innskårne sporene skal være i fluidforbindelse, for eksempel for å holde et verktøy tilkoblet dette i trykkbalanse mens et annet verktøy opereres via fluidtrykk anvendt på andre innskjæringer.

Tetningen 126 utgjør videre en fluidtrykks isolasjon mellom strømningsgjennomgang 106 over den øvre tetningsboringen 110 og den øvre innskjæringen 98, og tetningen 134 utgjør fluidtrykks isolasjon mellom strømningsgjennomføringen 106 mellom den nedre tetningsboringen 118 og den nedre innskjæringen 104. Slik fluidtrykks isolasjon trenger imidlertid ikke å være nødvendig ved noen forhold, for eksempel når det er ønskelig å anvende fluidtrykk mot innskjæringen 98 via strømningsgjennomføring 106 over tetningsboringen 110, eller når det er ønskelig å lage fluidforbindelse mellom innskjæringen 104 og strømningsgjennomføringen under tetningsboringen 118. Selektoren 120 kan derfor tettende kobles sammen med huset 84 på andre måter, uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

To langstrakte fluidgjennomføringer 136,138 er laget internt i selektoren 120. En av gjennomføringene 136 er i fluidforbindelse med strømningsgjennomføringen 106 over den øvre tetningsboringen 110. Den andre gjennomføringen 138 er i fluidforbindelse med strømningsgjennomføringen 106 under den nedre tetningsboringen 118. Gjennomføringene 136, 138 muliggjør at fluid trykk og/eller differensial fluidtrykk anvendes på ett eller flere av verktøyene som er tilkoblet manifolden 82 på en måte som vil bli beskrevet mer detaljert under. Legg merke til at gjennomføring 136 kan ha en tilbakeslagsventil 140 tilkoblet denne og som gir fluidforbindelse mellom gjennomføringen 106 under den nedre tetningsboringen 118 og gjennomføringen 136 når trykket i gjennomføringen 106 under tetningsboringen 118 overstiger det i gjennomføringen 136, men en slik tilbakeslagsventil og tilhørende fluidforbindelse frembragt derved, er ikke nødvendig for å utøve prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. For eksempel, i andre utførelsesformer av selektoren 120, er det mulig at det ikke er fluidforbindelse overhodet mellom gjennomføringen 136 og gjennomføringen 106 under den nedre tetningsboringen 118. Gjennomføringen 138 kan ha en tilbakeslagsventil 142 tilkoblet denne for å frembringe fluidforbindelse mellom gjennomføringen 138 og gjennomføringen 136 under den nedre tetningsboringen 118 når trykket i gjennomføringen 138 overstiger trykket i gjennomføringen 106 under den nedre tetningsboringen 118. Tilbakeslagsventilen 142 er imidlertid ikke nødvendig, og i andre utførelsesformer av selektoren 120, kan fluidforbindelse kontinuerlig frembringes mellom gjennomføringen 138 og gjennomføringen 106 under den nedre tetningsboringen 118.

Selektoren 120 omfatter åpningene 144,146,148, 150 laget på denne, som frembringer fluidforbindelse mellom gjennomføringen 136 og de tilsvarende av de innskårne sporene 98,100,102,104. På en tilsvarende måte, danner åpningene 152, 154, 156, 158 dannet på selektoren 120 fluidforbindelse mellom gjennomføringen 138 og de tilsvarende av de innskårne sporene 98,100,102, 104. Hver av de innvendige gjennomføringene 136, 138 på selektoren 120 kan derfor være i fluidforbindelse med et hvilket som helst av de innskårne sporene 98,100,102,104. Det følger videre at gjennomføringen 106 over den øvre tetningsboringen 110, og gjennomføringen 106 under den nedre tetningsboringen 118 hver for seg kan være i fluidforbindelse med ethvert av de innskårne sporene 98,100,102,104 og derfor en hvilken som helst av åpningene 90,92,94,96.

Ved å plugge en eller flere av åpningene 144,146,148,150,152,154,156,158 i selektoren 120 forut for at denne befordres ned i manifolden 82, kan selektoren enkelt prekonflgureres for å frembringe fluidforbindelse mellom de valgte av åpningene 90, 92, 94, 96 og hvert enkelt eller begge av gjennomføringen 136,138. Som vist i figur 6, er selektoren 120 konfigurert for å frembringe fluidforbindelse mellom åpningen 90 og gjennomføringen 136, og mellom åpningen 92 og gjennomføringen 138. Pluggene 160, 162,164 installert i åpningene henholdsvis 146,148,150, forhindrer fluidforbindelse mellom gjennomføringen 136 og enhver av åpningene 92,94,96, og pluggene 166,168, 170 installert i åpningene henholdsvis 152,156,158, forhindrer fluidforbindelse mellom gjennomføringen 138 og enhver av åpningene 90, 94, 96. Fluidtrykk i gjennomføringen 136 kommuniseres derfor kun til manifoldåpningen 90 og fluidtrykk i gjennomføringen 138 kommuniseres kun til manifoldåpningen 92.

Fagmannen vil lett forstå at dersom åpningene 90, 92 tilkobles åpningene henholdsvis 24,26, på verktøyet 10 som vist i fremgangsmåten 46 vist i figur 3, kan verktøyet opereres ved å anvende fluidtrykk til rørstrengen 50. Fluidtrykk anvendt i rørstrengen 50 overføres for eksempel til gjennomføringen 106 på huset 84 over den øvre tetningsboringen 110. Dette trykket overføres så via gjennomføringen 136 i selektoren 120 til åpningen 144 og deretter til åpningen 90. Fra åpningen 90, overføres trykket via en hydraulisk bane av ledningssettet 64 til åpningen 24 på verktøyet 10. Selektoren 120 gjennomføring 138 er i fluidforbindelse med gjennomføringen 106 under den nedre tetningsboringen 118, som er isolert fra fluidtrykket som anvendes i rørstrengen 50 over den øvre tetningsboringen 110. Dette fluidtrykket overføres derfor ikke fra åpningen 92 til åpningen 26 via en hydraulisk bane i ledningssettet 64 og det eksisterer derfor en trykkforskjell ved åpningene 24, 26 på verktøyet 10. Denne trykkforskjell benyttes for å forflytte hylsen 18 nedover i forhold til huset 20 i verktøyet 10 som beskrevet over. Dersom man ønsket å forflytte hylsen 18 oppover i forhold til huset 20, ville selektoren 120 i stedet prekonfigureres slik at fluidtrykk anvendt i rørstrengen 50 over manifolden 82, ville overføres til åpningen 26 i verktøyet 10, og åpningen 24 ville settes i fluidforbindelse med åpningen 106 under den nedre tetningsboringen 118 via gjennomføringen 138. For å oppnå dette, kunne pluggen 160 installeres i åpningen 144, slik at åpningen 146 ville forbli åpen, og pluggen 166 kunne installeres i åpning 154, slik at åpning 152 forble åpen. Man kan derfor se at selektoren 120 lett kan konfigureres som ønsket for å operere et verktøy tilkoblet manifoldet 82 på ulike måter.

Selektoren 120 og manifolden 82 er beskrevet over slik de kan benyttes for å operere en strømningsreguleringsanordning, så som verktøy 10 i fremgangsmåten 46. Det skal imidlertid klart forstås at det eksisterer et stort antall ulike anvendelsesmåter for disse allsidige elementene. Dersom for eksempel et verktøy, så som verktøy 12 vist i figur 2, er tilkoblet manifolden 82, kan kun en av åpningene 90, 92, 94, 96 tilkobles verktøyet, og en rekke trykkapplikasjoner på denne åpningen kan benyttes for å operere verktøyet, i stedet for en trykkforskjell mellom manifoldens åpninger. Fluid strømning gjennom valgte av åpningene 90,92,94,96, isteden for fluidtrykk, kan benyttes for å operere ett eller flere verktøy tilkoblet der. Manifolden 82 kan tilkobles ett verktøy eller flere verktøy. Færre eller større antall av åpningene 90,92,94, 96 kan frembringes i manifold 82. Flere manifolder 82 kan benyttes i fremgangsmåtene 46,48. Selektoren 120 kan konfigureres slik at fluidtrykk som overføres derigjennom, eller i det minste gjennom manifolden 82, brukes for å operere mer enn et verktøy tilkoblet manifolden. I stedet for at det skapes en trykkforskjell for å operere et verktøy tilkoblet manifolden 82 ved å anvende fluidtrykk til en eller flere av manifoldåpningene 90, 92, 94, 96, kan trykkforskjellen skapes ved at det frembringes fluidforbindelse mellom en eller flere av åpningene og et område med redusert fluidtrykk i forhold til gjennomføring 106, så som et atmosfærisk kammer anbrakt inne i selektoren 120. Disse og mange andre modifikasjoner vil den særskilte utførelsesformen av manifolden 82 og selektoren 120 som er representativt illustrert i figur 6, kan utføres uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. Under er det beskrevet flere ytterligere utførelsesformer av manifolder og selekterer, som hver for seg er utførelsesformer av prinsippet ved den foreliggende oppfinnelse. Det skal imidlertid klart forstås at ved å beskrive disse alternative utførelsesformene, er ikke prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse derved begrenset til disse utførelsesformene som er beskrevet. Beskrivelsene av disse ytterligere utførelsesformene har i stedet til hensikt å illustrere den lettheten med hvilket prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse kan tilpasses for å oppnå et hvilket som helst av et antall ønskede resultater. Denne tilpasningsevnen er et av de fremste fortrinnene ved den foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan noen eller alle av de modifikasjonene som er angitt over, innlemmes i hver av de utførelsesformene som er beskrevet under. I tillegg nå med henvisning til figur 7, er det der representativt og skjematisk vist en annen hydraulisk manifold 172 og hydraulisk baneselektor 177 som er utførelsesformer av prinsipper ved den foreliggende oppfinnelse. Manifolden 172 og selektoren (velgeren) 174 er svært like i de fleste tilfeller med manifolden 82 og selektoren 120 som er beskrevet over, og de felles trekk mellom disse er indikert ved at det benyttes samme henvisningstall og disse vil ikke beskrives igjen her. Spesielt er manifolden 172 identisk med manifolden 82 beskrevet over. Selektor 174 fraviker imidlertid på minst en vesentlig måte fra selektoren 120 som er beskrevet over.

Selektoren 174 omfatter et fluid kammer 176 anbrakt i denne. Fluidkammeret 176 lar et visst fluid bli befordret sammen med selektoren 174, slik at fluidet er tilgjengelig nedihulls for å operere et verktøy tilkoblet manifolden 172. Det er naturligvis ikke nødvendig at fluidkammeret 176 er anbrakt inne i selektoren 174, da det kun er anbrakt i et separat hus festet til selektoren, eller på annen måte befordret ned i borehullet slik at det er tilgjengelig for bruk for å operere et verktøy tilkoblet manifolden 172. Det kan være ønskelig å befordre et visst fluid, eller type fluid, ned i brønnen med selektoren 174 av en mengde årsaker, så som å operere et verktøy som krever et visst fluid for å opereres, for å operere et verktøy med et rent fluid i motsetning til det fluidet som er tilstede i brønnen, for å operere et verktøy på en spesiell måte ved hjelp av et særskilt volum eller mengde fluid, etc. Der for eksempel verktøyet er en strømningsstruper gjennom hvilken fluidstrømningsraten kan justeres relativt presist ved å forflytte en strupedel i denne relativt presise distanse, kan et bestemt fluidvolum slippes ut fra selektoren 174 og inn i verktøyet via en eller flere av åpningene på manifolden 172 for derved å produsere en tilsvarende forflytning av strupedelen.

I den selektoren som er representativ illustrert i figur 7, kan fluid i kammeret 176 tømmes fra selektoren ved å anvende fluidtrykk til en rørstreng festet over manifolden 172 for derved å forårsake at et stempel 178 i kammeret 176 forflytter seg nedover. En slik nedoverrettet forflytning av stempelet 178 fører til at fluid i kammeret 176 strømmer gjennom gjennomføringen 136 og utover gjennom åpningen 144. Fluidet kan deretter overføres til en åpning på verktøyet tilkoblet manifolden 172 via manifoldåpningen 90. Dersom det er ønskelig å tømme kun et visst kvantum eller volum av fluidet fra selektoren 174 og inn i manifold 172, kan kammeret 176 kun inneholde det kvantum eller volum med fluid når selektoren befordres ned i brønnen. Det vil derfor ses at selektoren 174 lar et kjent fluid, og/eller en kjent mengde med fluid, bli avlevert for operasjon av et verktøy som valgt ved tilkobling av selektoren med manifolden 172.

I tillegg nå med henvisning til figur 8, er det skjematisk og representativt vist en annen hydraulisk manifold 180 og hydraulisk baneselektor 182 som er utførelsesformer av prinsippet ved den foreliggende oppfinnelse. Manifolden 180 og selektoren 182 er på mange måter like med de som er beskrevet over. Selektoren 182 er imidlertid unikt konfigurert for å muliggjøre operasjon av ett eller flere verktøy tilkoblet manifold 180, uten at det fordres ytterligere eller økt fluidtrykk og blir anvendt separat til noen rørstreng eller annen del av brønnen.

Selektoren 182 kan posisjoneres i manifolden 180 som vist i figur 8 ved hjelp av en rekke fremgangsmåter. En konvensjonell låsestamme eller annen lokaliseringsanordning kan for eksempel festes til selektoren 182 og tilkobles med en landingsnippel, så som landingsnippelen 70 i fremgangsmåtene 46,48, eller selektoren kan utstyres med kiler eller nøkler, haker eller kammer, så som kilen eller nøklen 124, for inngripen med en innvendig profil, så som profilen 108, som beskrevet over for manifolden 172 og selektoren 174 etc. Det skal klart forstås at enhver annen fremgangsmåte for å posisjonere selektor 180 i forhold til manifolden 182 kan benyttes, uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Manifold 180 omfatter utvendige åpninger 184, 186,188, 190 som er i fluidforbindelse med respektive innvendige ringformede innskjæringer 192,194, 196,198. Selektoren 182 bærer tetninger 200,202, 204, 206, 208 eksternt på denne for inngripen med respektive tetningsboringer 210,212, 214, 216,218 dannet i manifold 180 alternerende med innskjæringene 192,194,196,198. Selektoren 182 omfatter også to fluidgjennomføringer 220,222 som strekker seg i hovedsak i lengderetningen i denne.

Gjennomføringen 222 er i fluidforbindelse med et fiuidkammer 224. Et stempel 226 er resiprokt og tettbart anbrakt i selektoren 182, slik at en nedoverrettet forflytning av stempelet vil medføre en tømming av væske fra kammeret 224 og inn i gjennomføringen 222. Plugger 228,230, 232 er installert i respektive åpninger 234, 236,238, slik at fluid som tømmes inn i gjennomføringen 222 fra kammeret 224 vil rettes for å strømme utover kun gjennom en manifoldåpning 240. Selektoren 182 kan naturligvis konfigureres slik at fluidet i kammeret 224 strømmer utover gjennom en hvilken som helst åpning eller kombinasjon av åpningene 234, 236,238,240 som ønsket ved tilsvarende å installere eller ikke å installere plugger i åpningene.

Fluid tømmes fra kammeret 224 ved å slippe inn fluidtrykk i en fluidgjennomføring 242 i fluidforbindelse med stempelet 226 på motsatt side av kammeret. Et atmosfærisk kammer 244 sikrer at det dannes en nedoverrettet belastningstrykkforskjell over stempelet 226 når fluidtrykk slippes inn i gjennomføringen 242.

For å slippe fluidtrykk inn i gjennomføringen 242, åpnes en elektrisk operert ventil 246 for derved å gi fluidforbindelse mellom gjennomføringen 242 og en fluid gjennomføring 248 som strekker seg til det ytre av selektoren 182. Fagmannen vil lett forstå at dersom manifold 180 er innbyrdes sammenkoblet i en rørstreng, så som rørstrengen 50 i fremgangsmåten 46 eller 48, kan det eksistere hydrostatisk trykk i rørstrengen som omslutter selektoren 182. Dette hydrostatiske trykket vil medføre at det anvendes en nedoverrettet belasningskraft på stempelet 226 når ventilen 246 åpnes.

For å åpne ventilen 246, omfatter selektor 182 et batteri 250 og en elektronisk anordning 252 innbyrdes sammenkoblet med ventilen. Den elektroniske anordningen 252 kan være en elektronisk tidtakningsanordning ETD-("electronic timing device") tilgjengelig fra Halliburton Energy Services, Inc. ETD-anordningen anvender elektrisk kraft på en elektrisk operert anordning tilkoblet denne, så som ventilen 246 når et akselerometer i ETD-anordningen indikerer at denne har vært uten bevegelse for en forhåndsbestemt tidsperiode. Når derfor selektoren 182 er i inngripen med manifold 180 over en forhåndsbestemt tidsperiode, kan den elektroniske anordningen 252 anvende energi fra batteriet 250 på ventilen 246 for å åpne ventilen. Det skal imidlertid forstås at enhver annen måte for å åpne ventilen 246 kan benyttes uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. Dersom for eksempel selektoren 182 befordres ned i brønnen suspendert fra en kabel eller elektrisk ledning, kan energi for å åpne ventilen 246 anvendes direkte fra kabelen eller den elektriske kabelen til ventilen, uten behov for batteriet 250 eller den elektroniske anordning 252. Alternativt kan tilkoblingen av selektoren 182 med manifolden automatisk besørge at det tilføres energi fra batteriet 250 til ventilen 246, uten behovet for den elektroniske anordningen 252. Som et alternativ, kunne ventilen 246 være mekanisk opererbar, etc.

Gjennomføringen 220 frembringer fluidforbindelse mellom en eller flere av åpningene 254, 256,258,260 som strekker seg utover fra denne. Åpningene 254,256, 258,260 kan plasseres i fluidforbindelse med åpningene henholdsvis 184,186,188,190, avhengig av hvorvidt plugger er installert i de særskilte åpningene 254, 256,258, 260. Som vist i figur 8 er det installert plugger 262,264,266 i henholdsvis åpningene 254, 256,260, for derved å sette kun en manifoldåpning 188 i fluidforbindelse med gjennomføringen 220. Andre av åpningene 184,186,188,190 og kombinasjoner av disse kan naturligvis settes i fluidforbindelse med gjennomføringen 220 som ønsket.

Gjennomføringen 220 er i fluidforbindelse med en innvendig strømningsgjennomføring 268 i manifolden 180 over den øvre tetningsboringen 210. Når selektoren 182 er tilkoblet manifolden 180, er gjennomføringen 222 i fluidforbindelse med kun en manifoldåpning 190, og gjennomføringen 220 er i fluidforbindelse med kun en manifoldåpning 188. Når ventilen 246 åpnes, tømmes fluid fra kammeret 224 inn i gjennomføringen 222, og strømmer deretter til en verktøysåpning forbundet med åpningen 190. Fluidtrykk i gjennomføringen 268 over den øvre tetningsboringen 210 anvendes kontinuerlig via gjennomføringen 220 til en verktøysåpning tilkoblet åpningen 188. Fagmannen vil lett forstå at fluidtrykket avlevert til åpning 190 vil overstige fluidtrykket avlevert på åpning 188 pga. arealforskjellen på stempelet 226, og denne trykkforskjellen kan benyttes for å operere et verktøy som beskrevet over. I tillegg, pga. bruken av fluidkammeret 224 i selektoren 182, kan et ønsket fluid, og/eller et kjent kvantum av fluidet, tømmes fra selektoren 182 for å operere verktøyet.

I tillegg nå med henvisning til figur 9, er det der skjematisk og representativt vist en annen hydraulisk manifold 270 og hydraulisk baneselektor 272 som er utførelsesformer av prinsippet ved den foreliggende oppfinnelse. Manifolden 270 og selektoren 272 er på mange måter like de som er beskrevet over, men er forskjellige på minst tre vesentlige områder. Ved et av disse områdene, velges en hydraulisk bane ved hjelp av selektoren 272 ved at man på denne enten installerer eller ikke installerer en radielt utvidet ring eller fremspring 274, så vel som at man installerer eller ikke installerer en plugg 276 i en eller flere av åpningene 278,280 på selektoren. Dersom den er installert, vil ringen 274 gripe tak i og åpne en ventil 282, 284 assosiert med tilsvarende åpninger 286,288. I en annen av disse måtene, er det ikke frembragt individuelle tetningsboringer og ringformede innskjæringer i manifolden 270. Istedenfor er pakningen 290,292, 294 tettende tilkoblet med en innvending boring 296 dannet gjennom manifolden 270 når selektoren 272 er innkoblet med manifolden. På en annen av disse måtene, er det kun dannet en i lengderetningen enkel strømningsgjennomføring 298 i selektoren 272.

Selektoren 272 kan posisjoneres i mangfolden 270 som vist i figur 9 ved hjelp av en rekke fremgangsmåter. For eksempel kan en konvensjonell låsestamme eller -spindel eller annen lokaliseringsanordning festes til selektoren 272 og tilkobles en landingsnippel, så som landingsnippelen 70 i fremgangsmåtene 46, 48 eller selektoren kan utstyres med kiler eller nøkler, haker eller kammer, så som kilene eller nøklene 124 for inngripen ved en intern profil, så som profilen 108, som beskrevet over for manifolden 172 og selektor 174 etc. Det skal klart forstås at enhver fremgangsmåte for å posisjonere selektoren 272 i forhold til manifolden 270 kan benyttes, uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Som vist i figur 9, er ringen 274 posisjonert på motsatt side av ventilen 282 når selektoren 272 er tilkoblet i manifolden 270. Ringen 274 åpner ventilen 282, for derved å tillate fluidforbindelse mellom åpningen 286 og gjennomføringen 298. Gjennomføringen 298 kan være i fluidforbindelse med en rørstreng, så som en rørstreng 50 i fremgangsmåtene 46,48, eller gjennomføringen 298 kan være i fluidforbindelse med en fluidkanal, så som et kveilrør, med hvilket selektoren 272 befordres ned i brønnen.

Gjennomføringen 298 er ikke i fluidforbindelse med manifoldåpningen 288, pga. at pluggen 276 er installert i åpningen 280, og også pga. fraværet av en ring 274 installert på selektoren 272 på motsatt side av ventilen 284. Fluid trykk i gjennomføringen 298 kan derfor anvendes for å operere et verktøy tilkoblet en åpning 286, men ikke for å operere et annet verktøy tilkoblet åpningen 288. Åpningen 286, 288 kan naturligvis være tilkoblet et annet verktøy, eller de kan være tilkoblet ulike deler av det samme verktøyet. Ventilene 282, 284 hjelper til for å hindre kontaminasjon av fluid som kommuniseres med verktøy tilkoblet åpningene 286, 288.

I tillegg nå med henvisning til figur 10, er det representativt og skjematisk vist en hydraulisk manifold 300 og hydraulisk baneselektor 302 som er utførelsesformer av prinsipper av den foreliggende oppfinnelse. Manifolden 300 er i de fleste hensyn lik de manifoldene som er beskrevet over, men er på minst en måte forskjellige ved at en hylse 304 er tettende og resiprokt anbrakt inne i et hus 306 i manifolden. Hylsen 304 har en låse- eller lokaliseirngsprofil 308 dannet internt i denne, som er tilkoblet ved hjelp av kiler eller nøkler, haker eller kammer 310 båret på selektoren 302. Ved å forflytte selektoren 302 i forhold til huset 306 etter at kilene eller nøklene 310 er i inngripen med profilen 308, kan en av de flere åpningene 312, 314,316, 318, dannet i huset 306 settes i fluidforbindelse med en innvendig i hovedsak i lengderetningen utstrekkende gjennomføring 320 dannet i selektoren.

Huset 306 har innvendige tetningsboringer og ringformede innskjæringer dannet i dette på en måte som er likt andre manifolder beskrevet over. Hylsen 304 bærer tetninger 326, 328 eksternt på denne for tettende inngripen med valgte av tetningsboringene. Når selektoren 302 er tilkoblet hylsen 304, er tetninger 330,332 som bæres utvendig på selektoren, tettende tilkoblet det indre av hylsen. En spalte 334 som er dannet på tvers gjennom en sidevegg på hylsen 304 er på den måten satt i fluidforbindelse med gjennomføringen 320 og en av innskjæringene som dekkes av tetningene 326,328. På denne måten settes gjennomføringen 320 i fluidforbindelse med kun en av åpningene 312,314,316,318.

Som vist i figur 10 er hylsen 304 i en posisjon der åpningen 318 er satt i fluidforbindelse med gjennomføring 320. De gjenværende av åpningene 312,314,316 settes i fluidforbindelse med en strømningsgjennomføring 322 dannet gjennom huset 306 under selektoren 302 via en fluidgjennomføring 324 dannet internt i en sidevegg på hylsen 304. Det vil lett forstås at, dersom hylsen 304 forflyttes oppover av selektoren 302 i forhold til huset 306, slik at manifoldåpningen 316 settes i fluidforbindelse med gjennomføringen 320, vil de gjenværende av åpningene 312,314, 318 settes i fluidforbindelse med gjennomføring 322 under selektoren 303. Tilkobling av selektoren 302 med hylsen 304, og muligheten for å forflytte disse elementene i forhold til huset 306, tillater derfor at en av åpningene 312,314,316, 318 settes i fluidforbindelse med gjennomføringen 320, mens de gjenværende åpningene settes i fluidforbindelse med gjennomføringen 322 under selektoren.

Gjennomføringen 320 som vist i figur 10, er i fluidforbindelse med gjennomføringen 322 over hylsen 304. Det skal imidlertid klart forstås at gjennomføringen 320 kan være i fluidforbindelse med andre fluidkraftkilder, så som en fluidkanal festet til selektoren 302, uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

I tillegg nå med henvisning til figur 11, er det der representativt og skjematisk vist en annen hydraulisk manifold 336 og hydraulisk baneselektor 338 som er utførelsesformer av prinsippet ved den foreliggende oppfinnelse. Selektoren 338 befordres ned i borehullet festet på en strømningskanal, så som en kveilrørsstreng 340. Kveilrørsstrengen 340 er et lempelig hjelpemiddel for å befordre selektoren 338 i sterkt avvikende brønner, eller i forhold der TFL-systemet er utilgjengelig, der ingen retur er mulig, etc. Kveilrørsstrengen 340 kan i tillegg utgjøre en kilde for fluidkraft for å operere ett eller flere verktøy tilkoblet manifoldet 336.

Selektoren 338 kan posisjoneres i manifolden 336 som vist i figur 11 ved hjelp av et antall metoder. For eksempel kan en konvensjonell låsestamme eller -spindel eller annen lokaliseringsanordning festes på selektoren 338 og tilkobles med en landingsnippel, så som landingsnippelen 70 i fremgangsmåtene 46,48, eller selektoren kan utstyres med kiler eller nøkler, haker eller kammer, så som kiler eller nøkler 124, for inngripen med en innvendig profil, så som profilen 108, som beskrevet over for manifolden 172 og selektoren 174 etc. Det skal klart forstås at enhver fremgangsmåte for å posisjonere selektor 138 i forhold til manifolden 336 kan benyttes uten at det avvikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Selektoren 338 er tilkoblet inne i manifolden 336 på en måte lik den der de tidligere beskrevne selektorene griper tak i deres assosierte manifolder. Dvs. at selektoren 338 bærer en rekke i lengderetningen med mellomrom anbrakte pakninger eller tetninger 342, 344,346, 348,350 eksternt på denne for tettende inngripen eller tilkobling med respektive i lengderetningen med mellomrom anbrakte tetningsboringer 352,354,356, 358, 360 dannet innvendig i manifolden 336. En tilsvarende serie med åpninger 362, 364, 366, 368 er dannet på manifolden 336 og er i fluidforbindelse med respektive ringformede innskårne spor 370,372, 374, 376 dannet innvendig i manifolden 336 mellom tilliggende av tetningsboringene 352, 354, 356,358, 360.

Selektoren 338 har to i hovedsak i lengderetningen utstrakte fluidgjennomføringer 378, 380 dannet i denne. Av illustrative hensyn er gjennomføringene 378, 380 vist i figur 11 som om de sameksisterer i en sidevegg på selektoren 338, men fortrinnsvis er gjennomføringene plassert med omkretsmessig avstand i sideveggen. En av gjennomføringene 378 er i fluidforbindelse med en innvendig strømningsgjennomføring 382 dannet gjennom manifolden 336 under den nedre tetningsboring 360. Valgte av åpningene 362, 366 kan settes i fluidforbindelse med gjennomføringen 378, avhengig av hvorvidt pluggene er installert i åpningene 384, 386 som strekker seg utover fra gjennomføringen 378. Som vist i figur 11, er en plugg 388 installert i åpningen 384, for derved å forhindre fluidforbindelse mellom gjennomføring 378 og åpningen 362. Gjennomføringen 378 kunne naturligvis også settes i fluidforbindelse med en hvilken som helst av åpningene 364, 368 ved å frembringe ytterligere åpninger som strekker seg utover fra gjennomføringen 378, om ønskelig.

Gjennomføringen 380 i selektoren 338 er i fluidforbindelse med kveilrørsstrengen 340 via en åpning 390 dannet gjennom en sidevegg i kveilrørsstrengen inne i selektoren 338. Som vist i figur 11, kan gjennomføringen 380 også være i fluidforbindelse med gjennomføringen 382 over den øvre tetningsboringen 352 via en valgfri åpning 392 vist med prikkete linjer i figur 11. Fluidtrykk kan dermed anvendes på gjennomføringen 380 fra gjennomføringen 382 over tetningsboringen 352 og/eller fra det indre av kveilrørsstrengen 340. Dersom det er ønskelig å anvende fluidtrykk på gjennomføringen 380 utelukkende fra kveilrørsstrengen 340, og å isolere det indre av kveilrøret fra gjennomføringen 382 over den øvre tetningsboringen 352, skulle man ikke ha åpningen 392, men en valgfri tetning 394 vist med prikkete linjer i figur 11 skulle benyttes.

Gjennomføringen 380 kan være i fluidforbindelse med en eller begge av åpningene 364, 368 via åpningene 396,398 som strekker seg utover fra gjennomføringen 380. Som vist i figur 11, er det installert en plugg 400 i åpningen 396 som derved forhindrer fluidforbindelse mellom gjennomføringen 380 og åpningen 364. Gjennomføringen 380 kunne naturligvis settes i fluidforbindelse med enten den ene eller begge av åpningene 362, 366 ved å anbringe ytterligere åpninger som strekker seg utover fra gjennomføringen 380.

En nedre ende av kveilrørsstrengen 340 har en ventiIdel/plugg 402 installert i denne. Delen 402 utfører en pluggfunksjon ved å forhindre fluidforbindelse mellom den nedre enden av kveilrørsstrengen 340. Delen 402 utfører en ventilfunksjon ved at den tettbart kobles inn i en tetningsflate 404 formet må en nedre konnektor 406 på selektoren 338. Delen 402 og konnektoren 406 danner sammen en tilbakeslagsventil som stenger, for derved å forhindre fluid strømning fra gjennomføring 380 til gjennomføring 382 under den nedre tetningsboringen 360, når fluidtrykk i gjennomføringen 380 overstiger fluidtrykk i gjennomføringen 382 under den nedre tetningsboringen 360. Tilbakeslagsventilen kan imidlertid åpnes ved å løfte opp kveilrørsstrengen 340 og løfte delen 402 av tetningsflaten 404. Dette kan hjelpe til for å trekke ut selektoren 338 fra manifolden 336 ved å forhindre en hydraulisk lås under selektoren.

Det skal bemerkes at gjennomføringen 317 alternativt kunne være i fluidforbindelse med gjennomføringen 382 over den øvre tetningsboringen 352 ved å strekke gjennomføringen 378 som vist ved hjelp av de prikkete linjene som strekker seg oppover fra gjennomføringen 378 i figur 11. I det tilfellet, er det muligens ikke ønskelig å ha gjennomføringen 378 i fluidforbindelse med gjennomføringen 382 under den nedre tetningsboringen 360. Dersom imidlertid kveilrørsstrengen 340 kun skal tjene som en eksklusiv kilde for fluidkraft for å operere verktøyene tilkoblet manifolden 336 som beskrevet over, da kan det være ønskelig å ha gjennomføring 378 i fluidforbindelse med gjennomføring 382 både over og under selektoren 338, for å trykkutjevne selektoren i manifolden 336. Et annet alternativ ville være å frembringe fluidforbindelse mellom gjennomføring 378 og gjennomføringen 382 over den øvre tetningsboringen 352, men å isolere gjennomføringen 378 fra gjennomføringen 382 under tetningsboringen 360, og isolere gjennomføringen 382 over den øvre tetningsboringen 352 fra det indre av kveilrørsstrengen 340, for derved å gjøre gjennomføringen 382 over tetningsboringen 352 den eksklusive kilden for elevert fluidtrykk for å operere verktøy tilkoblet manifolden 336, og bruke kveilrørsstrengen 340 som en kilde for redusert fluidtrykk til sammenligning med det i gjennomføringen 382 over den øvre tetningsboringen 352. På denne måten kunne det anvendes en fluidtrykkforskjell på et verktøy tilkoblet manifolden 336, uten behov for å anvende fluidtrykk til verken kveilrørsstrengen 340 eller gjennomføringen 382 over den øvre tetningsboringen 352. Det vil naturligvis lett kunne forstås at mange varianter av selektoren 338 kan kunngjøres, uten å fravike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

I tillegg nå med henvisning til figur 12, er det der representativt og skjematisk vist en hydraulisk manifold 408 og hydraulisk baneselektor 410 som er utførelsesformer av prinsipper ved den foreliggende oppfinnelse. Manifolden 408 er i de fleste tilfeller lik de tidligere beskrevne manifoldene, ved at en serie i lengderetningen med mellomrom anbrakte tetningsboringer 412,414,416,418,420, benyttes for å gi fluid isolasjon mellom ringvoluminnskjæringene 422,424, 426,428 dannet inne i manifolden, der innskjæringene eller sporene er i fluidforbindelse med de respektive åpninger 430,432, 434,436 dannet gjennom en sidevegg i manifolden. Selektoren 410 fråviker imidlertid på mange vesentlige områder fra de tidligere beskrevne selektorer.

Selektoren 410 kan posisjoneres i manifolden 408 som vist i figur 12 ved hjelp av en mengde fremgangsmåter. For eksempel kan en konvensjonell låsestamme eller -spindel elter annen lokaliseringsanordning festes på selektoren 410 og tilkobles med en landingsnippel, så som landingsnippelen 70 i fremgangsmåtene 46, 48, eller selektoren kan utstyres med kiler eller nøkler, haker eller kammer, så som kilene eller nøklene 124, for tilkobling med en innvending profil, så som profil 108, som beskrevet over for manifolden 172 og selektor 174, etc. Det skal klart forstås at enhver fremgangsmåte for å posisjonere selektoren 410 i forhold til manifolden 408 kan benyttes, uten at det fravikes fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Selektoren 410 befordres ned i brønnen festet på en kveilrørsstreng 438. Et fluidkammer 440 er frembragt i selektoren 410, med fluid i kammeret og et stempel 442 tettbart og resiprokt anbrakt i dette. Fluidforbindelse frembringes mellom det indre av kveilrørsstrengen 438 og stempelet 442 ved hjelp av en fluid gjennomføring 444. Når fluidtrykk anvendes på det indre av kveilrørsstrengen 438, belastes stempelet 442 nedover, for derved å tømme fluidet fra kammeret 440 og inn i en gjennomføring 446 som strekker seg i hovedsak i lengderetningen i selektoren 410. En tilbakeslagsventil eller trykkbegrensningsventil 448 forhindrer en prematur tømming av fluid fra kammeret 440. Alternativt, eller i tillegg, kan en bristekive eller annen anordning frembringes for å sikre at et forhåndsbestemt fluidtrykk anvendes på kammeret 440 før det fluid som er i dette, tømmes.

Fra gjennomføringen 446 strømmer fluidet utover gjennom en eller flere av åpningene 450, 452,454,456 som strekker seg utover fra denne. En eller flere av åpningene 450, 452, 454,456 kan plugges for å forhindre fluid strømning derigjennom. Som vist i figur 12, er åpningene 450,452,454 plugget, som gjør at kun åpning 456 er åpen, og som gir fluidforbindelse mellom gjennomføringen 446 og kun manifoldåpningen 436.

En annen fluidgjennomføring 458 strekker seg i hovedsak i lengderetningen i selektoren 410. Gjennomføringen 458 er i fluidforbindelse med en fluid gjennomføring 460 dannet gjennom manifolden 408 over den øvre tetningsboring 412. Som imidlertid vist ved hjelp av prikkete linjer som strekker seg nedoverfra fra gjennomføringen 458 i figur 12, kan gjennomføringen 458 alternativt eller i tillegg, være i fluidforbindelse med gjennomføring 460 under den nedre tetningsboringen 420 om ønskelig. Gjennomføringen 458 kan være i fluidforbindelse med enhver av manifoldåpningene 430, 432,434,436 via åpningene 462, 464,466,468 som strekker seg utover fra gjennomføringen 458. Som vist i figur 12, er åpningen 462,464,468 plugget, slik at kun åpning 466 er åpen, og som frembringer fluidforbindelse mellom gjennomføringen 458 og kun manifoldåpningen 434.

Det vil lett forstås at selektoren 410, konfigurert som vist i figur 12, lar et ønsket fluid og/eller et ønsket kvantum fluid og tømmes fra kammeret 440 og gjennom gjennomføringen 446 til et verktøy tilkoblet åpningen 436. I tillegg kan en fluidtrykkforskjell anvendes på et verktøy tilkoblet åpningene 434,436 for å operere verktøyet, der fluidtrykksforskjellen er forskjellen i trykk mellom det som er i gjennomføringen 460 over den øvre tetningsboringen 412 og/eller under den nedre tetningsboringen 420, og det som er i det indre av kveilrørsstrengen 438 og anvendt på gjennomføringen 446. Verktøy som ikke krever en anvendt trykkforskjell, så som verktøyet 12 beskrevet over, verktøy som opererer som en reaksjon på fluidstrømning i stedet for spesielle fluidtrykk, og andre typer hydraulisk opererbare verktøy, kan naturligvis også opereres ved hjelp av manifolden 408 og selektoren 410, eller en hvilken som helst av manifoldene og selektorene som beskrevet over.

I tillegg nå med henvisning til figur 13, er det der representativt og skjematisk illustrert en hydraulisk manifold 470 og hydraulisk baneselektor 472 som er utførelsesformer av prinsipper i den foreliggende oppfinnelse. Manifolden 470 er i de fleste tilfeller lik de tidligere beskrevne manifoldene, ved at i lengderetningen med mellomrom anbrakte rekker tetningsborene 474,476,478,480,482 benyttes for å gi fluid isolasjon mellom ringvolumsinnskjæringene 484,486,488, 490 dannet inne i manifolden, der innskjæringene eller sporene er i fluidforbindelse med respektive åpninger 492,494, 496,498 dannet gjennom en sidevegg i manifolden. Selektoren 472 er imidlertid på flere vesentlige måter forskjellig fra tidligere beskrevne selektorer.

Selektoren 472 befordres inn i manifolden 470 festet til en aktuator 500 av en type som er vel kjent for fagmannen. Befordringsmetoden kan være kabel (wireline), glatt ståltråd (slickline), elektrisk ledning, kveilrør, eller enhver annen type befordringsmiddel. Som det representativt er vist i figur 13, er aktuator 500 en lineær aktuator der en indre stamme 502 beveges oppover i forhold til et ytre hus 504 når aktuatoren opereres. Egnede aktuatorer som kan benyttes som aktuatoren 500, omfatter "DPU", en elektromekanisk aktuator tilgjengelig fra Halliburton Energy Services, Inc., og "Model 20-setteverktøy", en drivstoffdrevet aktuator tilgjengelig fra Baker Oil Tools, Inc. Det skal imidlertid klart forstås at andre aktuatorer enn "DPU" og "Model 20-settverktøy", så vel som andre typer aktuatorer, kan benyttes som aktuatoren 500, uten at det fravikes fra prinsippene i den foreliggende oppfinnelse.

Et stempel 506 er festet til aktuatorstammen 502, og et ytre i hovedsak rørformet hus 508 festet til aktuatorhuset 504. Når derfor stammen 502 forflyttes oppover i forhold til huset 504, forflyttes derved stempelet 506 oppover i forhold til huset 508.

En indre strømningsgjennomføring 510 dannet gjennom stempelet 506 sikrer at stempelet er trykkutjevnet ved å frembringe fluidforbindelse mellom de øvre og nedre delene av en indre strømningsgjennomføring 512 dannet gjennom manifolden 470. De øvre og nedre delene av gjennomføringen 512 er adskilte ved hjelp av tetninger 514, 516, 518, 520,522 båret eksternt på selektoren 472 og tettbart innkoblet med selektoren og tilsvarende av tetningsborene 474,476,478, 480,482.

Selektoren 472 posisjoneres inne i manifolden 470 ved å befordre det gjennom en rørformet streng festet over manifolden og griper tak i en ekstern skulder 524 dannet på huset 508 med en intern "no-go" skulder 526 dannet i manifolden. Det vil naturligvis lett forstås at andre hjelpemidler for å posisjonere selektoren 472 i forhold til manifolden 470 kan benyttes uten at det fravikes fra prinsippene i den foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan en konvensjonell låsestamme eller annen lokaliseringsanordning festes til selektoren 472 og tilkobles med en blandingsnippel så som nippelen 70 i fremgangsmåtene 46,48 beskrevet over, eller kiler eller nøkler, haker eller kammer kan frembringes på selektoren for inngripen med en intern profil dannet i manifolden 470, så som kilene eller nøklene 124 og profilen 108 vist i figur 6, etc. Ethvert hjelpemiddel for posisjonering av selektoren 472 i forhold til manifolden 470 kan derfor benyttes.

Når selektoren 472 er korrekt posisjonert i forhold til manifolden 470, slik at tetningene 514,516, 518, 520,522 tettbart griper tak i tetningsboringene 474,476,478, 480,482, opereres aktuatoren 500 for å forflytte stempelet 506 oppover som beskrevet over. En slik oppoverrettet forflytning av stempelet 506 i forhold til huset 508 tvinger fluid som befinner seg i et ringformet kammer 528 dannet mellom stempelet og huset til å strømme utover gjennom utvalgte av åpningene 530, 532,534, 536 dannet gjennom en sidevegg i huset. En bristeskive eller annen type trykkavlastningsanordning kan frembringes for kammeret 528, for å forhindre en overflødig trykkoppbygning i dette, for å tillate full forflytning av stempelet 506 om ønskelig, etc.

Som representativt illustrert i figur 13, er åpningene 530 og 536 valgt for strømning av fluidet i kammeret 528 utad derigjennom ved installasjon av tilbakeslagsventilene 538, 540 deri, og åpningene 532, 534 er ekskludert fra strømningen av fluidet derigjennom ved installasjon av pluggene 542, 544 deri. Når derfor stempelet 506 forflyttes oppover i forhold til huset 508, bringes fluidet i kammeret 528 til å strømme utover gjennom åpningen 538, 540, men ikke gjennom åpningene 532, 534.

I tillegg er åpningene 546, 548,550, 552 laget eksternt i en sidevegg i huset 508, og er i stand til å være i fluidforbindelse med en hovedsakelig i lengderetningen utstrakt fluidgjennomføring 554 dannet i sideveggen og i fluidforbindelse med gjennomføringen 512 under den nedre tetningen 522. Hver av åpningene 546,548, 550, 552 er anbrakt mellom et tilsvarende par av tetningene 514, 516, 518,520, 522 slik at hver åpning er i stand til å være i fluidforbindelse med en av innskjæringene eller sporene 484,486,488, 490 og, derfor med en tilsvarende av åpningene 492,494, 496,498. Som representativt vist i figur 13, er plugger 556, 558 installert i åpningene 546,552 slik at kun åpningene 494,496 er i fluidforbindelse med gjennomføringen 554.

På en tilsvarende måte er hver av åpningene 530, 532, 534, 536 i stand til å være i fluidforbindelse med en tilsvarende av manifoldåpningene 492,494,496, 498. Da pluggene 542, 544 er installert i åpningene 532, 534 kan fluid fra kammeret 528 kun bringes til å strømme utover gjennom manifoldåpningene 492,498. Det vil derfor lett forstås at dersom manifoldåpningene 492, 494 er koblet sammen via hydrauliske baner med henholdsvis åpningene 24,26 i verktøyet 10, og manifoldåpningene 496,498 er koblet sammen via hydrauliske baner til henholdsvis åpningene 24,26 på et annet verktøy 10, kan ett av verktøyene 10 være stengt, mens det andre av verktøyene er åpnet, når stempelet 506 forflyttes oppover, for derved å tømme fluidet i kammer 528 utover gjennom åpningene 492,498 og tillate retur av fluid fra verktøyet via manifoldåpningene 548, 550 til gjennomføringen 512 under den nedre tetningen 522.

Fagmannen vil, ved en nøye gjennomgang av de foregående beskrivelsene av de utførelsesformene som er frembragt her, se muligheten for å gjøre modifikasjoner, tillegg, fråtrekk, erstatninger eller andre endringer i utførelsesformene, og disse endringene er ivaretatt av prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for brønnvedlikehold, innbefattende trinnene å: - sammenkoble minst en hydraulisk manifold (68) med minst et hydraulisk opererbart verktøy (10) i en rørstreng (50), der manifolden (68) er sammenkoblet med verktøyet (10) via minst en hydraulisk bane (64); og - installere rørstrengen (50) i brønnen (58), karakterisert ved trinnene å: - føre en hydraulisk baneselektor (120) inn i rørstrengen; - tilkoble selektoren (120) med manifolden (68); og - selektere minst en av de hydrauliske banene (64) med selektoren (120) for operasjon av verktøyet (10).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at selektoren (120) i føringstrinnet prekonfigureres for å velge en ønsket minst en av de hydrauliske banene (64), idet selektoren (120) således automatisk velger den ønskede minst ene av de hydrauliske banene (64) ved tilkobling til manifolden (68).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at selektoren (120) i seleksjonstrinnet opereres for å velge den minst ene av de hydrauliske banene (64) etter tilkoblingstrinnet.

4. Fremgangsmåte for å vedlikeholde en brønn (58), innbefattende trinnet å: - sammenkoble flere hydraulisk opererbare verktøy med en hydraulisk manifold via flere hydrauliske baner, der et første sett av minst en av de hydrauliske banene som sammenkobles med manifolden og et første av verktøyene og et andre sett av minst en av de hydrauliske banene som sammenkobles mellom manifolden og et andre av verktøyene, karakterisert ved trinnet å: - tilkople en hydraulisk baneselektor med manifolden, for derved å velge minst ett av de første og andre hydrauliske banesettene for operasjon av et tilsvarende minst ene av de første og andre verktøyene.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at selektoren i tilkoblingstrinnet føres innvendig gjennom en rørstreng inkludert manifolden og første og andre verktøy.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det første banesettet i sammenkoblingstrinnet inkluderer første og andre hydrauliske baner for operasjon av det første verktøyet.

7. Brønnsystem, innbefattende en rørstreng som omfatter minst ett hydraulisk opererbart verktøy og minst en hydraulisk manifold, der manifolden er sammenkoblet via minst en hydraulisk bane til verktøyet for operasjon av verktøyet, karakterisert ved en hydraulisk baneselektor tilkoblet med manifolden, der selektoren velger minst ett av verktøyene for operasjon av dette.

8. Brønnsystem ifølge krav 7, karakterisert ved at selektoren tillater fluidforbindelse mellom en første hydraulisk bane og rørstrengen over manifolden, og at selektoren tillater fluidforbindelse mellom en andre hydrauliske bane og rørstrengen under manifolden.

9. Brønnsystem, innbefattende en hydraulisk manifold sammenkoblet med minst første og andre hydraulisk opererbare verktøy via minst første og andre respektive sett (64, 66) med minst en hydraulisk bane pr. sett, karakterisert ved en hydraulisk baneselektor tilkoblet inne i manifolden, der selektoren velger det første hydrauliske banesettet og dermed tillater fluidforbindelse mellom en fluidkraftkilde og det første verktøyet for operasjon av dette, mens det forhindrer fluidforbindelse mellom fluidkraftkilden og det andre verktøyet og utelukker operasjon av det andre verktøyet.

10. Brønnsystem ifølge krav 9, karakterisert ved at fluidkraftkilden er en rørstreng der manifolden og første og andre verktøy er sammenkoblet.