NO317617B1 - Plaster - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en annordning; et plaster, omfattende et antall forankringsstrukturer, en behandlingsstruktur, og et elastisk, idet det elastiske materialet forløper fra minst én av nevnte forankringsstrukturer til behandlingsstrukturen; idet nevnte elastiske materialet omfatter en første forbindelsesdel og en andre forbindelsesdel, hvor nevnte elastiske materiale er forbundet med én av nevnte forankringsstrukturer ved nevnte første forbindelsesdel og til behandlingsstrukturen ved nevnte andre forbindelsesdel hvor nevnte flertall av forankringsstrukturer hver inkluderer en første side som har et adhesiv lokalisert derpå. Således omfatter oppfinnelsen generelt pakninger for sår, bandasjer, medikamentavleveringssystemer. Foreliggende oppfinnelse antas således å ha anvendelse innen medisinske og veterinærvitenskapene.

Foreliggende oppfinnelse er en forbedring på området bandasjer og sutur-hjelpemidler dithen at en person kan bruke oppfinnelsen for å holde sårkanter sammen eller fra hverandre med henblikk på suturingen eller rensing av såret og/eller snittet. Videre kan innretningen ifølge oppfinnelsen benyttes for å applikere medisin eller anti-bakterielle midler på et sår eller et snitt. Videre kan noen utførelsesformer av oppfinnelsen benyttes for å isolere et sår eller et brannsår i en steril omgivelse mens samtidig tilgang til sårområdet tillates for for eksempel å irrigere såret. Videre kan enkelte utførelsesformer av oppfinnelsen benyttes for å stabilisere sår- eller brarmarealet slik at huden rundt såret eller brannsåret ikke strekkes når et individ beveger seg for derved å forhindre ytterligere skade i sårområdet under helbredelsesprosessen for derved å tillate mer effektiv helbredelse av såret eller brannsåret.

Foreliggende oppfinnelse har mange applikasjoner. Oppfinnelsen kan generelt beskrives som en sutur for å understøtte følgende aktiviteter: en struktur for å under-støtte at et snitt holdes åpent; en struktur for å understøtte og holde et sår åpent for rensing; en struktur for å understøtte og holde kantene eller endene av et snitt eller sår lukket, glatt, jevn, innrettet, ved å legge på et jevnt trykk rundt såret, brannsåret eller snittet, slik at arealet som krever behandling kan helbredes, eller sutureres og lukkes, og derved utvikle minimalt sårvev; eller som epidermal posisjoneringsmekanisme som en innretning for å applikere medisin på et sår eller et annet ønsket område på epidermisk av et menneske eller dyr.

Når det gjelder oppfinnelsens anvendelse som pakning, kan oppfinnelsen generelt beskrives til å omfatte: en første del, en andre del og en tredje del. Av disse tre deler er den første del koblet til den andre del og den andre del er koblet til den tredje del. Den andre del omfatter et elastisk materiale med den første del som har en første side; og en på forhånd bestemt del av den første del inkludert et adhesiv lokalisert derpå. Den andre del ifølge oppfinnelsen kan inkludere et antall åpninger av på forhånd bestemt størrelse og på forhånd bestemt form.

Det skal påpekes at den på forhånd bestemte form eller former av åpningen kan være rommelig organisert på på forhånd bestemt måte i forhold til hverandre. Dette fordi i en utførelse av oppfinnelsen er den andre del lokalisert mellom den første og tredje del og fortrinnsvis bestående av et elastisk materiale. Ved å anbringe åpninger i det elastiske materialet i på forhånd bestemte lokasjoner, kan det styrke det elastiske materialet når dette strekkes, varieres og fordelingen av kraft over det elastiske materialet kan også varieres. Videre kan åpningene benyttes for å tilveiebringe visuelle referanser for en bruker når det gjelder mengden belastning som legges på den andre del og hvorvidt eller ikke delen er strukket tilstrekkelig eller er strukket for mye fordi formen av åpningene vil endre seg som respons på den grad hvilken det elastiske materialet strekkes. En slik visuell referanse vil være nyttig for medisinsk personale der det for eksempel er ønskelig at en på forhånd bestemt mengde trykk legges på et sårområde.

Videre omfatter den andre del en første kant (hvis den andre seksjon er rund, er det strukturelt kun en ringformet kant nær i det minste en del av perimeteret av den andre del) og en andre kant. Den første del kan være integral eller koblet til den andre del ved den første kant; og den tredje del kan være integral eller koblet til den andre del ved den andre kant.

Fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, er den første del et laminert materialer som omfatter et første sjikt, et andre mellomliggende sjikt og et tredje sjikt; der det tredje sjikt inkludert den første side er belagt med adhesiv og beskyttet før bruk ved hjelp av et silikon slippsjikt. Den andre del inkluderer en første kant og en andre kant. Den første del inkluderer en første kanal lokalisert mellom det første sjikt og det tredje sjikt av den første del for å motta den første kant. Den andre del inkluderer en andre kanal lokalisert mellom det første sjikt og det tredje sjikt av den andre del for å motta den andre kant. Det andre mellomliggende sjikt omfatter et adhesiv materiale. Den første kant og den andre kant av den andre del omfatter minst en åpning og den første kant engasjerer det andre mellomsjikt i den første kanal og adhesivmaterialet forløper gjennom åpningen av den første kant.

Det første og tredje sjikt av den første del er fortrinnsvis et uelastisk materiale i enkelte utførelsesformer. Det uelastiske materialet kan være et hvilket som helst egnet materiale som for eksempel et av typen TYVEC.

Videre kan behandlingsdelen inkludere minst en åpning eller minst et generelt transparent område for enten å tillate at et brannsår eller et sår eksponeres til luft for visuell observasjon. I tillegg kan behandlingsdelen modifiseres til å inkludere en mekanisme for irrigering av såret eller brannsåret under bandasjen slik at såret eller brannsåret kan renses og behandles uten å måtte fjerne pakningen. Videre kan minst en side av behandlingsdelen være konstruert slik at den er i stand til å kunne isolere såret i en ren omgivelse ved å skape en fast, antiseptisk barriere rundt såret ved bruk av et kolloid-type adhesiv eller være i stand til kontakt med såret eller brannsåret slik at medisin kan applikeres på såret eller brannsåret direkte.

Adhesivsystemet kan inkludere et trykksensitivt hypo-allergenisk akryl- eller et hydro-kolloid materiale, men et hvilket som helst egnet adhesivsystem kan benyttes. Toppsjiktet av materialet kan enten være et ikke-vevet materiale eller et materiale med visse strekkegenskaper som for eksempel en tre mil polyuretanfilm.

Oppfinnelsen kan benyttes som epidermal posisjoneringssystem for behandling av sår eller snitt ved enten å holde såret eller snittet åpent for medisinsk behandling som kirurgisk prosedyrer eller rengjøring av såret eller snittet eller ved å posisjonere endene av såret nær hverandre for å understøtte sutureiing av et sår eller ganske enkelt å benyttes som en suturmekanisme i seg selv for å holde enden av et sår sammen eller å holde endene av et snitt sammen.

Når videre innretningen ifølge oppfinnelsen benyttes over et sår, kan den også ha anvendelse som bandasje. For eksempel vil et elastisk eller ettergivende materiale ha minst en side posisjonert over og nær sår- eller snittområdet. Denne side som er posisjonert over eller nær sår- eller snittområdet, kan ha et pålagt medisinsk materiale. Dette medisinske materialet kan for eksempel være sinkkromat eller et alginat som kalsium- eller natrium-alginat, hver av hvilke respektivt har en anti-bakteriell og en koagulerings-forbedrende evne. Andre medisinske materialer eller også ikke-medisinske materialer kan legges på ved bruk av innretningen ifølge oppfinnelsen, avhengig av de formål og resultater man ønsker hos den spesielle bruker.

Når oppfinnelsen benyttes som en bandasje, bør det påpekes at bandasjestrukturen kan kombineres med oppfinnelsen slik at bandasjestrukturen vil ha minst en første ende og en andre ende og elastisk materiale vil være forbundet med den første ende og den andre ende ved hjelp av en forankrings-struktur forbundet med en del av det elastiske materialet i tillegg. Dette vil tilveiebringe minst to forankringspunkter ved endene av det ettergivende, elastiske materialet som ikke er forbundet med bandasjestrukturen. På denne måte kan en av forankringsstrukturene festes til huden i på forhånd bestemt posisjon og bandasje-strukturen posisjoneres over såret eller snittet ved å strekke det ettergivende eller elastiske materialet og så legge den andre forankringsstruktur mot huden i en annen på forhånd bestemt posisjon. På denne måte vil det elastiske materialet trekke seg sammen og dette vil ha virkningen av å tvinge bandasjematerialet i mere positiv kontakt med såret og dermed øke effektiviteten for bandasjematerialet. Hvis ønskelig kan en medisinsk forbindelse legges på overflaten av bandasjematerialet som ligger mot overflaten av såret eller snittet.

Forankringsstrukturen ved en slik anvendelse vil selvfølgelig omfatte minst to endedeler koblet ved det elastiske materialet ved på forhånd bestemte posisjoner og endestykkene vil inkludere et adhesivmateriale festet til en side av forankringsendedelen nær epidermis eller huden hvortil de skal festes. Bandasjestrukturen kan også ha et pålagt medisinsk materiale som beskrevet tidligere i forbindelsen med det elastiske materialet.

Annordningen i følge oppfinnelsen er således kjennetegnet ved at nevnte elastiske materiale inkluderer et flertall åpninger lokalisert på forutbestemte steder.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til de ledsagende tegninger der: Figur 1 er et perspektivriss av en ytterligere alternativ struktur av oppfinnelsens gjenstand.

Figur 2 er et toppriss av utførelsesformen som beskrevet i figur 1.

Figur 3 er et toppriss av en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsens gjenstand som viser en utførelsesform av denne ved å legge på hverandre to riss av utførelsesformen; de stiplede linjer viser utførelsesformen i ro uten at lateksdelene er strukket og de heltrukne linjer viser lateksdelene strukket mens sentrum eller den andre del forblir i posisjon over behandlingsarealet på tross av det ujevne strekk som legges på de forskjellige forankringsdeler. Figur 4 er et toppriss av utførelsesformen som vist i figur 3 og som viser hvordan den andre senterdel kan posisjoneres og forskjellige forankringsdeler posisjoneres for å justere belastning eller trykk som legges på senterdelen. Figur S er et perspektivriss av en annen alternativ struktur av oppfinnelsens gjenstand.

Figur 6 er et toppriss av utførelsesformen som vist i figur 5.

Figur 7 er et perspektivriss av nok en alternativ struktur av oppfinnelsens gjenstand.

Figur 8 er et toppriss av strukturen som vist i figur 7.

Figur 9 er et toppriss av en alternativ utførelsesform av strukturen som vist i figur 53. Figur 10 er et perspektivriss av en ytterligere alternativ struktur av oppfinnelsens gjenstand.

Figur 11 er et toppriss som viser strukturen ifølge figur 10.

Figur 12 er et perspektivriss av en ytterligere alternativ struktur av oppfinnelsens gjenstand.

Figur 13 er et snitt langs linjen 68-68 i figur 14.

Figur 14 er et toppriss som viser strukturen ifølge figur 12.

Figur 15 er et toppriss av en ytterligere alternativ struktur av oppfinnelsens gjenstand. Figur 16 er et perspektivriss av en ytterligere alternativ struktur av oppfinnelsens gjenstand.

Figur 17 er et toppriss som viser strukturen ifølge figur 16.

Figur 18 viser et tverrsnitt langs linjen 77-77 i figur 25.

Figur 19 viser et tverrsnitt langs linjen 78-78 i figur 27.

Figur 20 viser et tverrsnitt langs linjen 79-79 i figur 27.

Figur 21 er et tverrsnitt av en struktur tilsvarende den som er vist i figur 27 og som viser bruken av innløps- og utløpsåpninger som kan benyttes for å irrigere et sår eller avgi medisin til et på forhånd bestemt område.

Figur 22 er et snitt fra figur 2.

Figur 23 er et snitt fra figur 1.

Figur 24 er et perspektivriss av en ytterligere alternativ utførelsesform av oppfinnelsens gjenstand.

Figur 25 er et toppriss av den alternative struktur som beskrevet i figur 24.

Figur 26 er et perspektivriss av nok en alternativ utførelsesform av oppfinnelsens gjenstand.

Figur 27 er et toppriss av den alternative struktur som beskrevet i figur 26.

Figur 28 viser hvordan utførelsesformen kan benyttes på et område av legemet som underkastes en høy grad av bevegelse.

Selv om beskrivelsen her er detaljert og nøyaktig for å gjøre det mulig for fagmannen å utøve oppfinnelsen, vil de fysiske utførelsesformer som er beskrevet kun eksempli-fiserer oppfinnelsen som kan gis andre spesifikke utførelsesformer. Mens den fore-trukne utførelsesform er beskrevet, kan detaljer endres uten å gå utenfor oppfinnelsens ånd og ramme slik den er definert i ledsagende krav.

Under henvisning til figurene 1 og 2 er det vist en utførelsesform av oppfinnelsen. Bandasjestrukturen 300 består av et multippel sjikt eller laminert materiale 302 ved sine forankringsdeler 301 og 303 og en lateksgummi 321 ved den andre sentrale del 325. Det laminerte materialet inkluderer en toppoverflate 315 laget av "TYVEC" materiale og en bunnflate 319 som er laget av det samme materialet, men belagt med et hypo-allergenient akryladhesiv 327 og dekket med et silikonslippsjikt. Forankringsdelene 301 og 303 har et adhesivbunnsjikt 311 for adhesjon til en epidermis 11. Det laminerte materialet 302 har en kanal eller sliss 313 inn i hvilken kanter 317 av lateksgummien 321 er engasjert. Kantene 317 inkluderer åpninger 304 og kanalen 313 inkluderer adhesiver 327 som forløper gjennom åpningene 304 fra bunnen 319 til toppen 315. Dette gir en serie adhesivåpninger 304 som virker som plugger som forløper gjennom åpningene 304 og forbinder det øvre sjikt 315 med det nedre sjikt 319 og holder effektivt det ikke elastiske 'TYVEC" materialet sammen slik at lateksmaterialet 321 effektivt er låst i kanalen 313 og ikke lett kan fjernes under strekking. Alternativt er kanter 317 festet til forankringsdelene 301 og 303 ved en låsedel 317a.

Under stadig henvisning til figur 1 og 2 kan senterdelen 325 omfatte en stabiliserende del 323 av "TYVEC" materiale og som er bundet til en gaz pute 314 via åpninger 316, i lateksen 331 som inneholder adhesiv 327. Adhesivet 327 forløper i en plugg på samme måte fra puten 314 til den stabiliserende del 323. Dette gir en bandasje- eller pute-struktur som holdes av lateksen 321 mellom forankringsdelene 301 og 303. Videre og som vist i figur 8 behøver formen for "TYVEC" toppsjiktet 323 ikke være rektangulær, men kan ha en hvilken som helst ønsket form, for eksempel være rund. Når denne utførelsesform legges over et sår eller et annet på forhånd bestemt område av epidermis 11, blir lateksmaterialet 321 strukket mellom de to forankringsdeler 301 og 303 som forårsaker at lateksen 321 i stor grad virker som en bladfjær og legger på et positivt trykk ned gjennom puten 314. I henhold til dette vil såret på hvilket innretningen 300 er lagt, ha et positivt trykk mot seg. Det er velkjent i førstehjelp at trykk som legges på et sår vil understøtte redusert blødning. Oppfinnelsens gjenstand tilveiebringer således en effektiv bandasje som tillater effektivt å begrense blødning fra såret. Videre vil det positive, nedoverrettede trykk effektivt opprettholde kontakt mellom puten 314 og såret eller annet på forhånd bestemt areal på tross av bevegelsen av den omgivende epidermis 11.

Under fortsatt henvisning til figurene 1 og 2 skal det være klart at stabilitetsstrimler 314 er inkludert for å vise at det i dag er antatt at ved kommersiell anvendelse av oppfinnelsens del, kan det være ønskelig å tilveiebringe materialet for å holde bandasje-konstruksjonen 300 relativt stiv før bruk. Strimlene 310 fjernes før bruk ved avrivning av materialet 302 langs perforeringene. Strimlene 310 separeres fra lateksen 321 ved gapet 318. Som vist i figur 2 er også kurven 320 som antas å gi en belastnings-avlastning når den her beskrevne bandasjestruktur 300 legges på slik at det utøves et jevnt trykk over lateksen 321.

Åpningene 312 skal påpekes. Åpningene 312 er lokalisert i en spenningsjusteringsdel 412 av lateksen 321. Avhengig av antallet åpninger 312 eller hvorvidt de er tilstede i det hele tatt, blir strekklagt på lateksdelen 321. Efter hvert som strekkjusteringsdelen 412 i lateksen 321 trekkes for pålegging av bandasjestrukturen 300, vil åpningene 312 bli forvrengt. Jo større strekk, jo større spenning legges på lateksdelen 321. Som et resultat kan en person som legger på bandasjestrukturen visuelt se den strekkgrad som legges på lateksdelen 321. Dette tillater personer som legger på bandasjen 300 eller serier av bandasjer 300, å legge disse på på en slik måte at trykket som utøves ved strekking av lateksen 321 holdes relativt konstant. Alternativt tillater det brukeren å

legge på bandasjer 300 som vil legge på et antall forskjellige trykk over det ønskede behandlingsområdet.

Under henvisning til figurene 3 og 4 samt figurene 5 og 6 er det vist andre alternative utførelsesformer av oppfinnelsen. Denne utførelsesform er i det vesentlige strukturelt den samme som utførelsesformene som vist i figurene 1 og 2 bortsett fra at to ytterligere forankringsdeler 305 og 307 er føyet til. Videre er den stabiliserende del 323 rund i stedet for rektangulær av form. Puten 314 er koblet til den stabiliserende del som beskrevet tidligere. Figur 3 illustrerer at strek-justeringsdelene 412 ikke alle må ligge på det samme nivå av strekk eller strekkes likt. Videre kan forankringsdelene 301, 303, 305 og 307 beveges i forhold til hverandre eller mens senterdelen 325 holdes i posi-sjonen over det ønskede behandlingsområdet. I henhold til dette og nå oppfinnelsens gjenstand legges på over et areal av legemet som er underkastet bevegelse som albue, kne eller hånd, vil senterdelen 325 opprettholde sin posisjon over såret eller ved det areal det er ønskelig at behandlingen skal foretas.

I tillegg kan den stabiliserende del som vist i figur 1 ses i figur 23 der den består av et toppsjikt 323 av "TYVEC" materiale, et adhesivsjikt 327, et latekssjikt 321 med åpninger 304 samt en pute 314 hvorpå en salve 390 er påført. Puten 314 er forbundet med materialet 323 via adhesivet 327 som forløper gjennom åpningene 304 i lateksen 321.

Stabiliseringsdelen som beskrevet i figur 2 kan sees i figur 22 som bestående av et toppsjikt 323 av "TYVEC" materiale, et adhesivsjikt 327, et sjikt av lateks 321 med åpninger 304 samt en pute 314. Puten 314 er koblet til materialet 323 via adhesivet 327 som forløper gjennom åpningene 304 i lateksen 321.

Llateksdelen 321 av plasteret 300 kan strekkes eller forlenges i et antall retninger. Dette tillater tilpassbarhet ved bruken på et antall overflater.

Under henvisning til figurene 10 - 11 og figurene 15-17, vises et antall alternative utførelsesformer av plasteret 300. Alle plastrene 300 som er beskrevet, virker efter de samme prinsipper som er beskrevet tidligere, men de er vist for å illustrere at formen av lateksen 321 og åpningene 312 kan varieres uten å gå utenfor oppfinnelsens ramme og tanke som her beskrevet. Også illustrert er det faktum at puten 314 og materialet 323 kan variere i størrelse og form. Videre kan radien eller buedelen 330 varieres i form for å gi enhetlig fordeling av strekkbelastning over lateksen 321.

Under henvisning til figurene 12 - 14 er en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen vist der lateksen 321 inkluderer en ringdel 347 av materialet 323. Koblet til ringdelen 347 er lateksen 321 og et klart uretanmateriale 345 av den type som vanligvis er egnet for medisinske anvendelser, alternative materialer kan benyttes, for eksempel et hvilket som helst pustende materiale avhengig av den ønskede anvendelse. Som vist i figur 13, består ringdelen 347 av sjikt av "TYVEC" materiale 323, et sjikt av adhesivet 327, et sjikt av lateks 321 med åpninger 316 som virker på samme måte som åpningene 304, et ytterligere sjikt av adhesivet 327, et ytterligere sjikt av "TYVEC" materialet 323, det klare materialet 345 samt et kolloid adhesiv. Denne struktur skaper et stabilt rom 351 over det ønskede areal og kolloidet 349 isolerer arealet og forhindrer strekking av epidermis 11 under rommet 351 slik at såret eller annet ønsket areale holdes i isolert omgivelse, men kan observeres gjennom materialet 345. Kolloidet 349 og materialet 345 isolerer såret fra ytre infeksjonskilder.

Under henvisning til figurene 26 og 27 er det vist en ytterligere alternativ konstruksjon av oppfinnelsens gjenstand. I denne utførelsesform er senterdelen en pustende membran 372 av en type som vanligvis benyttes for plasteranvendelser. Perforeringer 308 tillater at plasteret rives fra hverandre for å danne et antall forankringsseksjoner 301. Åpninger 373 er tilveiebrakt i delen 372 for å forhindre opprivning av membranet 372. En låsedel 317a som beskrevet tidligere er også tilveiebrakt. Under henvisning til figurene 19 og 20 kan tverr snitt skonstruksj onen sees å omfatte et toppsjikt av materialet 323, et sjikt av adhesivet 327, en lateks 321 inkludert åpninger 304, adhesiv 327, materiale 323, adhesiv 327, den pustende membran 372 samt et kolloid adhesiv 349. Plasteret 300 er i stand til å dekke et ønsket areale av en epidermis 11 og i det vesentlige isolere dette arealet fra ekstern kontaminering.

Under henvisning til figurene 24,25 og 18 vises de samme konstruksjoner som i figurene 26,27, og 28 bortsett fra at den pustende membran er fjernet slik at det kun er en åpning 370. Dette plaster 300 antas å ha anvendelse der det er ønskelig at det sårede eller brente arealet av epidermis skal eksponeres til luft. Fordi fjærvirkningen av lateksen 321 vil presse ned mot det epidermale areal som omgir såret eller brannsåret i åpningen 370, er det antatt at dette vil forårsake at såret eller brannsåret bølger opp og derved mottar maksimal eksponering.

Under henvisning til figur 21 vises det en ytterligere alternativ utførelsesform tilsvarende den som er beskrevet i figur 19 bortsett fra at den pustende membran 372 er erstattet med en forseglet membran 399, for eksempel et uretan som vanligvis benyttes for å holde fluider av IV typen. Gjennom denne membran 399 forløper det en inn-løpsåpning 360 og en utløpsåpning 362. Plasteret 300 kan benyttes for å forsegle et sår fra ekstern kontaminering, men tillate at såret iirigeres eller at medisin tilføres eller vevprøver tas.

Claims (9)

1. Plaster (300), omfattende et antall forankringsstrukturer (301, 303,305,307), en behandlingsstruktur (314,325), og et elastisk materiale (321,412), idet det elastiske materialet (321,412) forløper fra minst én av nevnte forankrmgsstrukturer (301, 303, 305, 307) til behandlingsstrukturen (314,325); idet nevnte elastiske materialet (321, 412) omfatter en første forbindelsesdel (317a) og en andre forbindelsesdel (317a), hvor nevnte elastiske materiale (321,412) er forbundet med én av nevnte forankringsstrukturer (301,303, 305,307) ved nevnte første forbindelsesdel (317a) og til behandlingsstrukturen (314, 325) ved nevnte andre forbindelsesdel (317a), hvor nevnte flertall av forankringsstrukturer (301,303,305,307) hver inkluderer en første side (311,319) som har et adhesiv (327) lokalisert derpå, karakterisert ved at nevnte elastiske materiale (321, 412) inkluderer et flertall åpninger (312) lokalisert på forutbestemte steder.

2. Plaster ( 300) ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningene (312) har minst en på forhånd bestemt form, fortrinnsvis at formen er orientert på på forhånd bestemt måte og retning.

3. Plaster (300) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at en av nevnte flertall forankringsstrukturer (301,303, 305, 307) inkluderer en slisstruktur (313) for å oppta nevnte første forbindelsesdel (317a) av nevnte elastiske materiale (321,412).

4- Plaster (300) ifølge krav 1, karakterisert ved at den første forbindelsesdel (317a) omfatter et antall gjennomløpende åpninger (304).

5. Plaster (300) ifølge krav 4, karakterisert ved at nevnte slisstrukturer (313) inkluderer minst et adhesivmateriale (327) og den første forbindelsesdel (317a) omfatter en første overflate (315) og en andre overflate (319); hvor nevnte adhesivmateriale (327) engasjerer den første overflate (315), den andre overflate (319) og forløper gjennom åpningene (304); idet adhesivmaterialet (327) fester forbindelsesdelen (317a) til slisstrukturen (313).

6. Plaster (300) ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingsstrukturen (314, 325) består av et gaz materiale.

7. Plaster (300) ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingsstrukturen (314, 325) omfatter et antall luftekanaler, og/eller minst en åpning (370).

8. Plaster (300) ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingsstrukturen (314,325) inkluderer en transparent vegg (345).

9. Plaster (300) ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingsstrukturen (314, 325) er impregnert med minst en på forhånd bestemt medisin (390).