NO317324B1 - Anordning og fremgangsmate for sammenkobling av perforeringskanoner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning og en fremgangsmåte for sammenkopling av perforeringskanoner, for bruk ved innkjøring og utkjøring av disse i en virksom brønn, som angitt i den innledende del av de etterfølgende henholdsvis krav 1 og 13.

Som eksempel på kjent teknikk på området kan nevnes A. Sas-Jaworsky II, M.E. Teel: "Coiled tubing 1995 update: Production applications", World Oil, June 1995, som beskriver og viser en kopling bestående av to hoveddeler for å sammenkople og frakople perforeringskanoner i et sluserør, og detonerings-innretninger i kanonene for å overføre detonering mellom kanonene, samt tetningsinnretninger for å hindre forplantning av trykk forbi kanonene. Sammen-og fråkoplingene av de to hoveddelene skjer ved rotasjonsbevegelse.

US 5 293 940 omhandler en automatisk utløsbar kopling mellom et rør og en perforeringskanon, der koplingen omfatter en første og en andre hoveddel, hvor fråkoplingen utløses ved en detoneringsbølge som bryter et rør hvorved et frigjøringsstempel beveges og frigjør patronfingere, slik at perforeringskanoner! frakoples. Fråkoplingen mellom hoveddelene til koplingen skjer ved langsgående bevegelse, uten rotasjon.

US 5 366 014 omhandler en anordning og fremgangsmåte for tilkopling av perforeringskanoner ved langsgående bevegelse av en kopling som omfatter en første og andre del (dvs. uten rotasjon).

Perforeringskanoner brukes vanligvis til å stimulere produksjonen fra en formasjon, etter at brønnen er blitt boret. Perforeringskanoner er tidligere også blitt brukt i eksisterende brønner ved produksjon fra en spesiell sone, for å igangsettes produksjon fra andre soner i borehullet.

Dersom brønnen står under trykk, har en teknikk som har blitt brukt for å lette perforering ved en gitt dybde, å drepe brønnen med tunge fluider forut for perforeringsoperasjonen. Teknikken med å drepe brønnen er imidlertid ansett som uønsket, ved at en kan ha ugunstig innvirkning på brønnens fremtidige ytelse fra sonen som skal perforeres. Alternativet til å drepe brønnen er å føre perforeringskanonene inn i borehullet i en virksom tilstand. For å utføre dette er det nødvendig å bruke en enhet bestående av avstengere og utblåsingssikrende sikringer i sammenheng med et langstrakt hus som letter innføring og fjerning av brønnverktøy i borehullet, så vel som rørdelen som vanligvis kalles et sluserør.

Iblant kan kanonstrengen være ganske lang, godt over den vanlige lengden til et sluserør som er ca. 60 fot (ca. 18 m). Selve kanonene er vanligvis ca. 15 fot (ca. 4,5 m) lange, og er stablet over hverandre og tilsvarende atskilt, slik at perfo-reringen vil skje ved de riktige steder og intervaller. Et av problemene som har oppstått tidligere var stabling av perforeringskanoner og innføring av dem gjennom et sluserør er koplingene som har vært tilgjengelige. Tidligere har det generelt vært nødvendig med en eller annen form for rotasjon for å kople en kanon til den andre når de sammenkoples i en streng av kanoner. Dette har skapt komplikasjoner ved sluserøret, samt ved forskjellige hydrauliske tilførsler som det har vært nødvendig å kople til sluserøret for å innlede den nødvendige rotasjon for å forbinde en kanon med en andre, mens de er i sluserøret. Følgelig er et av formålene med oppfinnelsen å tilveiebringe en koplingsteknikk som ikke krever rotasjon og som enkelt kan utføres bare ved å sette ned vekt. Når dette formål er oppnådd, kan det sluserør som benyttes være meget enklere og kan settes opp hurtigere, men det viktigste er at skjøtenes integritet er meget større når usikkerhetene ved kombinerte bevegelser er fjernet for sammenkoplingen av en kanon til en annen.

Et annet problem som kan oppstå når man prøver å fjerne kanonene etter avfyring fra en virksom brønn, er muligheten for lekkasjebaner gjennom det indre av de avfyrte kanoner. Et annet formål med oppfinnelsen er følgelig å tilveiebringe koplinger som vil gjøre det mulig å opprette pålitelig utvendig tetning rundt de avfyrte kanoner for fjerneprosessen, samtidig med avtetting av eventuelle lekkasjebaner, slik at det oppnås effektiv brønnkontroll under fjemeoperasjonen. Koplin-genes utforming er også slik at når de er riktig fastholdt ved hjelp av en henge- og tetningsavstenger (i det følgende «tetningsavstenger»), vil en seksjon av koplingen befinne seg rett overfor en skjær-avstenger, hvor denne seksjon ikke har noe sprengstoff. Følgelig er det et annet formål med oppfinnelsen å fremskaffe en sone av koplingen rett overfor skjær-avstengeren, slik at dersom en nødsituasjon oppstår, vil skjær-avstengeren ikke måtte skjære gjennom en sone med sprengstoff, hvilket kunne skape en ekstremt farlig situasjon ved overflaten. Enda et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å sørge for enkel kopling og fråkopling mellom perforeringskanoner.

Disse og andre formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved de trekk som er angitt i den karakteriserende del av krav 1 og 13. Fordelaktige utføringsformer av oppfinnelsen fremgår av de øvrige krav.

Sammenfatningsvis går oppfinnelsen ut på en kopling for rørstreng-fremførte perforeringskanoner som letter tilkopling eller fråkopling mellom kanoner uten behov for rotasjon. Den omfatter en låsemekanisme som låser ved å sette ned vekt og frigjør ved hjelp av en aktiveringsavstenger som kamstyrer låsen ut av et vindu. Koplingene er slik utformet at de er innvendig avtettet og har en utvendig profil for samvirkning med en tetningsavstenger for støtte og tetning rundt ytter-omkretsen.

Følgelig kan en virksom brønn isoleres ved bruk av en tetningsavstenger rundt en avfyrt kanon, fordi de innvendige kanaler gjennom kanonen er avtettet ved hjelp av tetninger rundt et slagstempel. Koplingene er slik utformet at en øvre kanon skaper det nødvendige trykk for detonering av den underliggende kanon. Koplingene er også slik utformet at når en nedre kanon er understøttet av en tetningsavstenger, opprettes en nød-avskjærlngssone rett overfor en skjær-avstenger for å sikre at dersom det er nødvendig med en nød-brønnavstengning, så må ikke skjær-avstengeren skjære gjennom en seksjon av kanonen som inneholder sprengstoff.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 er et sammenstillingsriss, sett i snitt, av en nedre kanon og en øvre kanon med en mellomliggende kopling,

fig. 2 viser en detalj ved koplingen vist i fig. 1, hvor slagstemplet er vist i et delt riss hvor tetningsavstengeren understøtter den nedre kanon,

fig. 3 er et detaljriss av sammenstillingen vist i fig. 1, hvor låseenheten er vist mer detaljert i låst stilling, og

fig. 4a-4c ér et oversiktsriss av en sammenstilling av kanoner i et sluserør, og viser utformingen av avstengerne og kanonene i sluserøret i snitt.

Oppfinnelsen vil bli best forstått ved å studere hele sammenstillingen vist i fig. 4, som viser en rekke komponenter i et sluserør L som er skjematisk gjengitt.

Fig. 4 viser også hele utformingen av sluserøret L. Fig. 3 og fig. 1 viser en øvre kanonenhet 10 som innbefatter en forsterker 12 og en formet ladning 14. Den formede ladning befinner seg i et hus 16 som ligger an mot et hus 18.1 slag-stempelhuset 18 er det en kanal 20 som kommuniserer med slagstemplet 22. Slagstemplet 22 er vist i delriss. I posisjonen 22' er slagstemplet 22 i posisjonen før avfyring, og i posisjonen betegnet med 22" er det i posisjonen etter avfyring. Slagstemplet 22 har tetninger 24 og 26 ved sin øvre ende, og tetninger 28 og 30 ved den nedre ende av huset 18. Tetningene 24-30 tetter rundt slagstemplet 22 og dets hus 18 i kanalen 32 som strekker seg gjennom nød-skjærsonen 34 (se fig. 4). Tetninger 31 og 33 er montert i huset 16 for å tette mellom huset 16 og kanalen 32. Detaljene kommer klarere frem i fig. 2. Under slagstemplet 22 er det en slag-initiator 36. Under slag-initiatoren 36 er den nedre kanonens 40 koplings-stykke 38 anordnet. Fagmenn på området vil innse at bevegelse av slagstemplet 22 igangsetter slag-initiatoren 36 som i sin tur av fyrer kanonen 40 gjennom koplingsstykket 38. Koplingsstykket 38 er festet ved hjelp av gjenger 44 til koplingens C hoveddel 46. Tetninger 48 og 50 avtetter forbindelsen som dannes av gjengen 44.

Sluserøret L har flere tetningsavstengere 52 og 53 som er konstruert for inngrep i innsnevringene 42 og 43 når tetningsavstengerne 52 og 53 er i inngrep, som vist i fig. 2 og 4. Tetningsavstengeren, så som 52, har et tetningselement 56 som ligger an rundt hele overflaten 58 og derved effektivt tetter rundt utsiden av den nedre kanon 40. Tetningsavstengeren 52 har en seratert gripeflate 60 for bedre å sikre posisjonen til den nedre kanonen 40. Fig. 4 viser skjematisk skjær-avstengeren 62 som bæres av sluserøret L og er innrettet på linje med nød-skjærsonen (pilen 34) som dannes av innsnevringen 42 på hoveddelen 46. Når tetningsavstengeren 52 er i inngrep med den nedre kanon 40 som vist i fig. 2, er følgelig skjær-avstengeren 62 i posisjon for å skjære gjennom hoveddelen 46 omtrent ved det sted der slagstemplet 22 til en annen kanon 41 under kanonen 40 (se fig. 4b-4c) befinner seg. Det skal bemerkes at det ikke er noe sprengstoff i nød-skjærsonen som er definert ved pilen 34. Dersom det er nødvendig med en nød-avstengning av brønnen, kan følgelig skjær-avstengeren 62 aktiveres uten fare for at den vil skape problemer ved at den må trenge gjennom en sprengstoff-ladning.

Detaljene ved låsingen av en kanon til en annen gjennom koplingen C fremgår best av fig. 3. Den øvre kanonenhet 10 har en rekke paler 64 som fastholdes ved henholdsvis den øvre og nedre ende ved hjelp av holdere 66 og 68. Palene er fjærbelastet utad ved hjelp av fjærer 70 og 72. Det skal bemerkes at fig. 3 også er et delt riss hvor det nedre parti viser palene 64 i inntrukket stilling med fjærene 70 og 72 sammentrykket. På tegningens topp-parti er palene 64' i en ekspandert stilling med fjærene 70' og 72' i en mer avlastet eller ekspandert stilling. Koplingen C som har en hoveddel 46 har et innvendig spor 74 nær et innad orientert utspring 76 og fulgt av et vindu 78. Palene 64 har et utspring 80 som, når de er innrettet på linje med vinduet 78, kan lette utadbevegelse av palene 64 inn i låsestillingen vist i fig. 3. Fagmenn på området vil innse at med den nedre kanon 40, som er vist i fig. 4, fast understøttet av avstengeren 52, at nedsetting av vekt på den øvre kanonenhet 10 fremfører nesen 82 inn i mottakeren 84 i koplingens C hoveddel 46. Innledningsvis skyves palene 64 radielt innad for å la et utspring 86 på palene 64 passere forbi utspringet 76 på koplingen C. Når palene 64 ved kamvirkning er blitt skjøvet innad av utspringet 76, kan de så springe ut bak utspringet 76 inn i det indre spor 74. Når således utspringet 86 på palene 64 strekker seg inn i sporet 74, holdes det der av fjærene 70' og 72', samtidig som utspringet 80 er i vinduet 78. Dette låseforløp utføres utelukkende ved å nedsette vekt på den øvre kanonenhet 10. Når det er tid for fråkopling, utføres forløpet i motsatt rekkefølge, rried assistanse fra aktiveringsavstengeren 88. Aktiveringsavstengeren 88 har et utspring 90 på et utløserelement 92. Når det er tid for fråkopling, fremføres aktiveringsavstengeren 88 mot utspringet 90 inntil den treffer utspringet 80 og klemmer fjærene 70' og 72' sammen for å bringe dem i stillingen vist for fjærene 70 og 72 ved den nedre dei av fig. 3. Med palene 64 som vist i den nedre del av fig. 3, og utspringet 80 ut av vinduet 78, vil en oppadrettet trekkraft på den øvre kanonenhet 10 medføre en frigjøring ved koplingen C. Også frigjøring utføres med en kombinert aktivering av aktiveringsavstengeren 88 i samvirkning med en oppadrettet trekkraft på den øvre kanonenhet 10.

Fagmenn på området vil innse at et kjent avfyringshode er tilkoplet ved toppen av kanonstrengen og forbundet med en lunte 94 for å antenne den formede ladning 14 for å avfyre den nedre kanonenhet 40. Den nedre kanonenhet 40 kan omfatte et antall kanoner (se kanoner 40 og 41 i fig. 4), hver av hvilke er forbundet med en kopling C med en lignende enhet, som vist, slik at aktivering av slagstemplet 22 avfyrer den øverste kanonenhet 40 som i sin tur, dvs. kanonen 41, ved hjelp av en annen formet ladning, avfyrer kanonen 41, slik at det blir mulig å avfyre alle kanonene i rekkefølge fra den øverste til den nederste kanonen. Ved toppen av hver kanon er det en slagstempelenhet 22 som innbefatter tetninger 24 og 26, slik at det indre av hver kanon, til tross for at kanonene kan avfyres i rekkefølge, vil det indre av hver kanon, etter avfyring, være avtettet mot dets slaglegeme 18 for å hindre dannelse av en gjennomgående trekkbane.

Et annet trekk som gir systemet fleksibilitet, er at dersom tetningene 24-30 i en gitt slagstempelenhet 22 eller slaglegeme 18 av en eller annen grunn svikter,

vil forhåpentlig den neste kanon i rekkefølge ha virksomme tetninger som kan sammenlignes ved tetningene 24-30 på sin slagstempelenhet 22 og slaglegeme

18, slik at lekkasje gjennom hoveddelen til en spesiell kanon vil utgjøre en meget liten mengde, da tetningene innvendig i kanonen under vil stoppe eventuell ytter-ligere strømning fra borehullet.

Dersom tetningsavstengeren 53 av en eller annen grunn ikke klarer å opp-

nå en tilfredsstillende tetning rundt koplingens C overflate 58, har sluserøret L tilstrekkelig lengde, slik at den nest nederste tetningsavstenger 52 kan utføre det samme arbeidet. Andre avstengere i sluserøret L kan opereres før man må ty til den siste utvei, som er bruk av skjær-avstengeren 62.

Fordelene ved foreliggende oppfinnelse burde nå være åpenbare. Koplingen C letter inngrep mellom kanoner ved bare å sette ned vekt. Fråkopling oppnås ved bruk av aktiveringsavstengeren 88 til å skyve palene 64 ut av inngrep med koplingen C. En annen fordel er at kanonene som er koplet på denne måte innvendig kan avfyres i rekkefølge og etter avfyring er der ingen innvendig fluid-kanal som fluidene i en brønn under trykk kan strømme gjennom når kanonene fjernes. Ved å bruke de avtettede slagstempler 22, kan sekvensmessig avfyring av kanonene utføres, mens forbindelsen mellom kanonene gjennom koplingen C elimineres. Selv i tilfellet av svikt ved de innvendige tetninger, så som 24 og 26, på et slagstempel 22, må imidlertid bare et begrenset volum spyles gjennom sluse-røret L hvis de tilsvarende tetninger rundt et slagstempel 22 som er lengre nede i hullet holder. I tilfelle det ikke lykkes å oppnå en utvendig tetning rundt en gitt kanon ved bruk av tetningsavstengeren 53, er lengden av sluserøret slik at den neste tetningsavstenger 52 i rekkefølgen kan aktiveres for å bestemme hvorvidt en utvendig tetning kan oppnås på denne måte på den neste underliggende kanon. Dersom dette ikke lar seg gjøre og alle andre tilgjengelige tetningsavstengere ikke holder brønntrykket, så benyttes skjæravstengeren 62. Med kanonene i posisjon, som vist i fig. 4, er skjær-avstengeren 62 på dette tidspunkt allerede i stilling rett overfor nød-avskjæringssonen angitt ved pilen 34, slik at skjær-avstengeren 62 kan påvirkes til å stenge brønnen fullstendig. Den vil ikke skjære gjennom en sone som inneholder noe sprengstoff. Dette skjer fordi koplingens C orientering, med en gitt kanon fastholdt ved hjelp av Tetningsavstengeren 52, er slik at et parti av hus-slagstemplet 22 er orientert nær inntil skjær-avstengeren 62. Ved å tilveiebringe den indre tetningsevne for kanonene i strengen, vil foreliggende oppfinnelse således lette trygg fjerning av kanonene gjennom et sluserør i en virksom brønnsituasjon. Den enkle sammenkopling og fråkopling, ganske enkelt ved hjelp av trekk- eller skyvekrefter uten rotasjon, gir dessuten en sikrere sammensetning og hurtigere oppsetting med mer økonomiske sluserør som er enklere fordi sluserørene som er påtenkt i foreliggende oppfinnelse ikke trenger noen innretning for å igangsette rotasjon.

Fagmenn på området vil innse at låsemetoden kan utføres med aktiveringsavstengeren 88 i den utstrakte posisjon hvor utspringet 90 strekker seg inn i vinduet 78.

Fagmenn på området vi innse at når den formede ladning 14 antennes, vil den trenge gjennom veggene 94 og 96 for å åpne forbindelse til kanalen 20.1 avfyrt posisjon vil følgelig veggene 94 og 96 ha blitt blåst ut av veien for å tillate trykkforbindelse til slagstemplet 22 for antenning av initiatoren 36 og avfyring av den neste underliggende kanon. Tetningene 24, 26, 28 og 30 opprettholder trykket som setter slagstemplet 22 i stand til å bevege seg. Følgelig er det vist et system med en kopling C med innvendige tetningsmekanismer rundt slagstemplet 22, som tillater avfyring av en rekke kanoner samtidig som de innvendige gjennomgående kanaler holdes i tettende tilstand. Fjerning blir således gjort meget sikrere i en virksom brønnsituasjon.

Fig. 4 viser hvorledes strengen av kanoner kan innføres og fjernes fra borehullet. Nøkkelen til innføring eller fjerning av kanonene er et kjøreverktøy 101 som er utformet med en rekke paler, så som 64, slik at det kan innføres i og festes til en hvilket som helst gitt kanon som har en kopling C.) fig. 4 er det vist fire kanoner 10,40,41, og en del av en kanon 103. Innledningsvis er sluserøret L isolert fra borehullet. Antar man for klarhetens skyld av kanonen 103 er den som først skal innføres i strengen med kjøreverktøyet 101, innebærer fremgangsmåten følgende detaljerte trinn. Kjøreverktøyet 101 låses inn i koplingen C som er montert til toppen av kanonen 103. Kanonen 103 fremføres inntil et utspring 105 treffer et anslag 107. Tegningen viser utspringets 105 to posisjoner, idet den øvre posisjon er betegnet med henvisningstallet 105 og den nedre posisjon med henvisningstallet 105'. Når kjøreverktøyet 101 fremfører kanonen 103 til det punkt hvor utspringet 105' kommer til anlegg mot anslaget 107, er innsnevringsflaten 109 i posisjon rett overfor tetningsavstengeren 53. Samtidig er palene 64 i kjøreverk-tøyet 101 slik orientert at de er på linje gjennom vinduet 78 for frigjøring ved hjelp av aktiveringsavstengeren 88. Følgelig innføres den første kanon 103 med kjøre-verktøyet 101 inntil kjøreverktøyet 101 treffer anslaget 107, ved hvilket punkt tetningsavstengeren 53 holder kanonen 103 mens betjening av aktiveringsavstengeren 88 tillater frigjøring av kjøreverktøyet 101 fra kanonen 103 for fjerning fra sluserøret. På dette tidspunkt griper kjøreverktøyet 101 den neste kanonen 41 utenfor sluserøret ved hjelp av den samme låseteknikk som tidligere er beskrevet og vist i fig. 3. På dette tidspunkt har den nedre ende av kanonen 41 også en

kopling C som har sitt eget sett av låsepaler. Koplingspartiene sammensettes ved å plassere vekt på kjøreverktøyet 101, hvilket bringer palene 64 på kanonen 41 til låseinngrep med det motsvarende parti av koplingen C, som allerede er festet til kanonen 103. Overflatepersonellet beveger så kjøreverktøyet 101 for å se om det møter motstand. Dersom det møter motstand, er det et signal om at låsingen av

kanonen 41 i kanonen 103 har funnet sted. Det skal bemerkes at testingen av låseforbindelsen mellom kanonene 41 og 103 skjer mens 103 fastholdes av tetningsavstengeren 53. Deretter utlignes trykket på begge sider av tetningsavstengeren 53, ved å bringe trykket over den tit borehulltrykket som er under den. Trykket over tetningsavstengeren 53 bibeholdes ved hjelp av stripper-avstengerne 111 og 113 som er lukket over kjøreverktøyet 101. Med tetningsavstengeren 53 frigjort etter utligning, tvinges kjøreverktøyet gjennom stripper-avstengeme 111 og 113 inntil anslaget 105 når posisjonen antydet ved 105' på hvilket tidspunkt tetningsrammen 53 aktiveres på kanonen 41. Dessuten kan tetningsavstengeren 52 aktiveres på kanonen 103.

Denne prosess gjentas for å tilføye kanonen 40 og til slutt kanonen 10. Avhengig av lengden av kanonene og høyden av boretårnet, kan kanonene monteres eller fjernes enkeltvis, eller flere enn en av gangen. For å fjerne flere enn en kanon av gangen, vil imidlertid aktiveringsavstengerenheten 88 også måtte anordnes nær tetningsrammen 52 for å lette fråkopling ved en skjøt hvor f.eks. flere enn en kanon kan fjernes.

Fjerneprosessen er den motsatte av innføringsprosessen, bortsett fra at utspringet 105 lander på stripper-avstengeren 113 for å angi riktig sidesttlling av et sett av paler 64 rett overfor aktiveringsavstengeren 88. Således vil tetningsavstengeren 53 i konfigurasjonen faktisk vist i fig. 4, være lukket rundt innsnevringen 43 og ringrommet rundt kanonen 10 vil være avluftet. Når det er fastslått at avstengeren 53 tetter, aktiveres avstengeren 88 for å frigjøre kanonen 10 fra kanonen 40. Med stripper-avstengeme 111 og 113 nå i den åpne posisjon, kan utspringet 105 gå klar av dem for uttaking av kanonen 10. Mens denne prosess foregår for en støtte- eller reservetetning, holdes avstengeren 52 i lukket posisjon. Det skal bemerkes at anslaget 107 kan være laget av et separat stykke som er løsbart festet i sluserøret, slik at hvis en nødsituasjon oppstår og alle kanonene hurtig må bringes ned under skjær-avstengeren 62, vil anslaget 107 ikke hindre hele enheten sammen med kjøreverktøyet 101 fra å fremføres hurtig ned i hullet under skjær-avstengeren 62 for en nød-avstengning.

Dersom settet av paler 64 av en eller annen grunn ikke utløser når aktiveringsavstengeren 88 arbeider, kan kjøreverktøyet 101 roteres for å skru løs gjengen 115, slik at kjøreverktøyet kan frigjøres fra den spesielle angjeldende kanon og deretter kan et fiskeverktøy sekvensmessig innføres for å gripe tak i koplingen C for å trekke ut kanonen som ikke vil utløses ved utløsning av palene 64.

Det skal bemerkes at tetningsavstengerne 52 og 53 kan oppta tyngden av hele strengen og at disse to avstengere støtter hverandre.

Med arrangementet vist i fig. 4a-4c og den beskrevne prosess, kan følgelig kanonen innføres i en virksom brønn i en streng og kan fjernes fra en virksom brønn ved å foreta det motsatte av den illustrerte fremgangsmåte.

Behovet for fordelene ved oppfinnelsen er størst når kanonstrengen over-skrider lengden av sluserøret. Kanonen er normalt ca. 14 fot (ca. 4,2 m) lange og begrensninger av boretårnhøyden kan kreve stykkevis montering av kanoner selv om hele kanonstrengen er kortere enn sluserøret. Oppfinnelsen kan lette montering av kanonstrengen, selv om dens totale lengde er kortere enn sluserøret, ettersom avstengeren i så tilfelle ikke opereres før hele kanonstrengen er ferdig montert. Selv i dette tilfelle vil palmetoden for befestigelse fremskynde montering.

Claims (15)

1. Anordning for sammenkopling av perforeringskanoner for bruk ved inn-kjøring og utkjøring av disse i en virksom brønn, omfattende et sluserør (L) som er innrettet til å monteres i brønnen, minst en første perforeringskanon (10) og en andre perforeringskanon (40), minst en kopling (C) som omfatter en hoveddel (46) med en første og en andre del, idet den første del kan koples til den første perforeringskanon (10) og den andre del kan koples til den andre perforeringskanon (40), og idet den første del av hoveddelen (46) omfatter minst en pal (64) og den andre del av hoveddelen (46) omfatter minst en mottaker (84), karakterisert ved at palen (64) er innrettet til å gå i inngrep med den minst ene mottaker (84) på hoveddelens (46) andre del når vekten fra den første perforeringskanon (10) nedsettes på den andre perforeringskanon (40), idet den andre perforeringskanon (40) fastholdes i sluserøret (L), og idet hoveddelens (46)

første del kan skilles fra dens andre del ved utløsning av palen (64) fra mottakeren (84).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at hoveddelens andre del omfatter et bevegelig stempel (22) som er avtettet rundt sin omkrets og som aktiveres fra hoveddelens (46) andre del for avfyring av den andre perforeringskanon (40).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved koplingen (C) har en utvendig innsnevring (42) rundt en del av koplingen (C) som ikke opptar noe sprengstoff, at sluserøret (L) omfatter minst en tetningsavstenger (52, 53) og minst en skjær-avstenger (62), og at innsnevringen virker til å støtte perforeringskanonene eller alternativt skjær-avstengeren for å lette en nød-avstengning av brønnen, via selektivt inngrep av tetningsavstengeren.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved minst en første og andre kopling (C) som forbinder et antall av perforeringskanonene, idet perforeringskanonene (10, 40) og avstengerne (52, 53) er utformet på en slik måte at når én av koplingene korresponderer med tetningsavstengeren (52, 53), korresponderer en annen med skjær-avstengeren (62).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at palen (64) videre omfatter et utspring (80), hoveddelens (46) andre del omfatter et vindu (78), idet utspringet (80) korresponderer med vinduet når palen (64) er i inngrep med mottakeren (84).

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at paien (64) forspen-nes utad, hvoretter forspenningen midlertidig overvinnes for å lette innføring av palen (64) i mottakeren (84).

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved sluserøret (L) videre omfatter en aktiveringsavstenger (88), at vinduet (78) korresponderer med aktiveringsavstengeren når hoveddelens (46) første og andre del er i inngrep og hoveddelens (46) andre del støttes av tetningsavstengeren (50, 53) i den utvendige innsnevring (42), hvoretter hoveddelens (46) første og andre del kan skilles fra hverandre når forspenningen på palen overvinnes av en kraft på utspringet (80) gjennom vinduet (78) fra aktiveringsavstengeren (88).

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at hoveddelens (46) første og andre del kan skilles fra hverandre dersom utspringet (80) ikke tillater utløsning når det skyves gjennom vinduet (78) ved påføring av en vridningskraft for å skru løs en skjøt i koplingen.

9. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at palene (64) er anordnet rundt hoveddelens (46) første del.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at det langstrakte hus (18) har en gjennomgående kanal (20) i hvilken stemplet (22) er bevegelig og tettende montert, hvorved en ende av det langstrakte hus (18), ved antenning av ladningen i hoveddelens (46) første del, utsettes for ladningsgenerert trykk for å bringe stemplet til å avfyre den andre perforeringskanon (40).

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at hoveddelens (46) andre del omfatter et langstrakt hus (16) som holder stemplet (22), hvilket hus kan innføres i en langstrakt mottaker som dannes av palene, idet det langstrakte hus når det innføres i den langstrakte mottaker har en ende anordnet nær en spreng-stoffladning i hoveddelens (46) første del.

12. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at hver kopling (C) mellom perforeringskanonene (10,40) muliggjør sekvensmessig avfyring av perforeringskanonene fra toppen til bunnen, idet avfyringen av én perforeringskanon utløser sprengstoff i en kopling ved dens nedre ende for avfyring av en påfølgende perforeringskanon, mens de bevegelige stempler på grunn av tetnin-gen fortsetter å hindre innvendig fluidkommunikasjon gjennom perforeringskanonene.

13. Fremgangsmåte for sammenkopling av perforeringskanoner som innføres gjennom en rekke avstengere i et trykksatt borehull gjennom et sluserør (L), omfattende: fastholding av minst en første perforeringskanon (10) i sluserøret (L); montering av minst en andre perforeringskanon (40) til den første perforeringskanon (10) ved bruk av en kopling (C) som omfatter en hoveddel (46) med en første del og en andre del, idet den første del kan koples til den første perforeringskanon (10) og den andre del kan koples til den andre perforeringskanon (40) ved hjelp av minst en pal (64) på den første del og minst en mottaker (84) på den andre del, karakterisert ved at den første del monteres til den første perforeirngskanon (10) og den andre del til den andre perforeringskanon (40) utelukkende ved å plassere vekt på den minst første perforeringskanon (10) for å bringe den minst ene pal (64) på den første del i inngrep med den minst ene mottaker (84) på den andre del, idet hoveddelens (46) første del skilles fra dens andre del ved frigjøring av palen (64) fra mottakeren (84).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at koplingen (C) utformes slik at det dannes et område uten noe sprengstoff for en skjær-avstenger når en tetningsavstenger trer i inngrep med en annen kopling.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at det anven-des et bevegelig stempel (22) som er avtettet rundt sin omkrets i koplingen (C) for avfyring av den andre kanon (40) fra den første kanon (10).