NO317124B1 - Anordning for a utlose en overstromsbryter - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en utløseranordning for en overstrømsbryter, som f.eks. en linjevernbryter, omfattende et utløseranker som betjener en bryterlås, hvilket anker kan dri-ves av en spole som overvåkningsstrømmen flyter gjennom. De vanligste overstrøms-vern eller brytere består av smeltesikringer som vanligvis bare kan anvendes til en utkopling og sikringsautomater som igjen kan innkoples for flere gangers bruk.

I et elektrisk anlegg blir det normalt anordnet en overbelastningsbeskyttelse i tilførsels-ledningen før denne tilførselsledningen blir oppdelt i flere parallellkoplede strømkretser. I hver av disse strømkretsene er det egne beskyttelsesanordninger, som som regel består av personvern (vernebryter eller lignende) og anleggsvern (linjevernebrytere, smeltesikringer eller lignende). I alle fall kan disse strømkretsene på nytt inndeles i ytterligere, og likeledes sikrede, understrømkretser.

Ved en slik bryterstruktur dannes en seriekopling av verneanordningen til henholdsvis tilførselsledningen, strømkretsen og understrømkretsene.

Dersom det nå opptrer en utillatelig høy strøm i en understrømkrets, er det ønskelig at bare vernebryteren som er tilordnet denne understrømkretsen utløses og derved skiller strømkretsen fra nettet slik at samtlige innkoplede vemebrytere forblir innkoplet og derved besørger at forstyrrelsesfrie strømkretser og understrømkretser forblir forbundet med nettet. Først når den opptredende overstrømmen er så stor at den ikke kan utkoples med vernebryteren til understrømkretsen, skal den overordnede bryteren anvendes. En slik udsforsinket utkopling av den tilordnede bryteren benevnes som "selektivitet". Med smeltesikringer blir denne selektiviteten ivaretatt ved at den nødvendige oppvarmingen av smeltetråden er proporsjonal med kvadratet av strømstyrken og innvirkningstiden til overstrømmen.

Som linjevemebryter blir det som regel anordnet to utløsningsanordninger. En første anordning er bestemt for utkoplingen av en overstrøm som bare ligger litt over anleggets merkestrøm, men som innvirker over et lengre tidsrom. Den andre, såkalte kortslut-ningsstrømsbryter, blir vanligvis realisert ved hjelp av en spole som den overvåkede strømmen flyter gjennom og som styrer et anker eller en armatur som besørger utkoplingen. For å tilveiebringe en tidsavhengig forsinkelse for smeltesikringene med deres oppvarming og derved strømstyrke, anvendes termobimetallstrimler som overvåknings-strømmen flyter gjennom, hvilke bimetallstrimler endrer formen analogt med smeltetråden, dvs. proporsjonalt med kvadratet til strømstyrken og tiden, og ved denne formend-ringen tidsforsinkes koplingen av kortslutningsstrømutløsningen.

Denne bimetallstrimmelen oppviser byggedeler eller elementer som på den ene side må justeres nøyaktig mekanisk og på den andre siden krever ytterligere elektrisk forbindelse. Sammenlagt medfører den også en betydelig komplisering av vernebryterens opp-bygning så vel som en svekking av funksjonspåliteligheten og en omstendelig fremstil-ling. En ytterligere ulempe ved konstruksjonen er at den tidsforsinkede utkoplingen be-sørget av bimetallelementene er uavhengig av styrken til den overvåkede strømmen. Derved vil det ved svært høye kortslutningsstrømmer, hvor beskyttelsen av anlegget må skje uten forsinket utkopling, være en tidsforsinkelse før verneanordningen aktiveres.

Oppfinnelsen har til formål å tilveiebringe en utløseranordning av den innledningsvis nevnte typen som oppviser et selektivt utløserforhold, og hvor det anvendes bare noen små, ufølsomme og enkelt innbyggbare vanlige utløserspoler som byggedeler eller elementer. I tillegg til dette skal utløseranordningen i henhold til oppfinnelsen miste sin selektivitet og uforsinket besørge utløsning når den overvåkede strømmen når en bestemt, på forhånd gitt styrke.

I henhold til oppfinnelsen blir dette oppnådd ved at utløserankeret holdes i sin hvilestilling av en fjær og en elektromagnet hvis spole den overvåkede strømmen, henholdsvis en strøm som er proporsjonal med den overvåkede strømmen, flyter gjennom, og ved at spolen når den når en på forhånd gitt strømstyrke kan kortsluttes.

Tilslaget til utløserankeret blir derved ved hjelp av enkle konstruktive foranstaltninger forsinket så lenge inntil kraften som spolen virker på utløseankeret med overskrider holdekraften til elektromagneten. Selektiviteten blir i tillegg automatisk tilpasset den mo-mentane styrken til strømmen som overvåkes, og reduseres støtaktig under kortslutning-en noe som medfører en umiddelbar reduksjon av holdemagnetismen.

I en videreutvikling av oppfinnelsen kan det være besørget at viklingen til det ytterste viklingslaget til spolen oppviser deler som er fritt for isolasjonsmateriale, og det er anordnet en elektrisk ledende bro som når en forutbestemt strømstyrke nås kan bringes i kontakt med denne delen eller delene.

Derved kan det innspares en kortslutningskontakt som er koplet parallelt med spolen og som er relativt grovt dimensjonert for å være tilpasset den forventede høye strømmen. I denne sammenhengen kan det videre være besørget at spolen bare oppviser et viklingslag og at samtlige viklinger i dette viklingslaget oppviser en del fritt for isolasjonsmateriale. Denne utførelsen medfører at hver vikling til spolen kan kortsluttes hvorved det sikres en spesiell hurtig reduksjon av magnetfeltet.

I henhold til en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen kan det være besør-get at den elektrisk ledende broen er fastlagt på et kortslutningsanker, hvilket anker ved hjelp av elektromagneter kan beveges fra en hvilestilling til en posisjon i broen hvor den er i kontakt med delen som er frilagt for isolasjonsmateriale, idet kortslutningsankeret holdes i sin hvileposisjon ved hjelp av en forhåndsinnstillbar holdekraft.

Dermed må bare en enkelt byggedel eller element, nemlig kortslutningsankeret i tillegg være utstyrt med en elektromagnet som likevel må være tilstede. Dette gir en svært kompakt og funksjonspålitelig byggemåte. Ved tilsvarende dimensjonering av holdekraften til kortslutningsankeret kan måleverdien hvorved spolen blir kortsluttet innstilles på svært enkel måte.

I denne sammenhengen kan et ytterligere trekk ved oppfinnelsen pågi at holdekraften for kortslutningsankeret i dets hvilestilling oppnås ved hjelp av en elastisk byggedel som er forbundet med kortslutningsankeret og huset til utløseranordningen.

Slike byggedeler eller elementer oppviser liten størrelse slik at den samlede byggehøy-den til utløsningsanordningen i henhold til oppfinnelsen bare økes i ubetydelig grad.

Spesielt fordelaktig kan det derved være at den elastiske byggedelen eller elementet er tilformet som en skrufjær, fortrinnsvis en trykkfjær, da slike elementer kan fremstilles svært enkelt med den for denne anvendelsen nødvendige kraften.

I en ytterligere spesielt foretrukket utførelse av oppfinnelsens utløseranordning kan det være besørget at utløserankeret er indirekte betjenbart av det av spolen umiddelbart be-vegbare magnetankeret ved hjelp av i det minste et elastisk koplingsnett og likeledes et eller flere hjelpeanker som er forbundet med utløserankeret.

Ved den elastiske koplingen kan magnetankeret beveges også før holdekraften nås, hvorved ved hjelp av denne bevegelsen kraften som innvirker på utløserankeret over koplingsleddet oppbygges kontinuerlig. Dette er fremfor alt fordelaktig ved overstrøm-mer med lang stigetid da magnetankeret, når dette når koplingsbølgeområdet, allerede har tilbakelagt en stor del av dets vei, og ved stiv kopling, henholdsvis ved direkte inn-virkning av spolen på utløserankeret blir dette først ved oppnåelsen av koplingsbølgen frigitt og den samlede veien til bryterlåsen må tilbakelegges.

Ved videreutvikling av denne foretrukne utførelsesformen kan oppfinnelsen være slik tilveiebrakt at i det minste et elastisk koplingsledd er tildannet ved hjelp av en skrufjær.

Slike koplingsledd krever liten plass og oppviser likeledes en god og relativt konstant elastisitet over tiden.

Spesielt gunstig kan det være at magnetankeret i det minste delvis er anordnet i det indre av spolen.

Dermed er magnetankeret på nøyaktig forutsigbar måte bevegbart ved hjelp av de magnetiske kreftene til de overvåkede strømmene.

Derved kan det dessuten være en fordel når også utløserankeret er anordnet inne i spolen at denne er dannet av ikke-magnetiserbart materiale. Derved gir det seg en ytterligere mulighet å minske byggehøyden til utløseranordningen.

Videre kan det være besørget at utløserankeret oppviser en gjennom magnetankeret ra-gende, fortrinnsvis parallelt med lengdeaksen til spolen, forløpende ansats, på hvilken ansats det er anordnet en byggedel eller element av magnetiserbart materiale, hvilket element holdes av elektromagneten.

Dette medfører en ytterligere geometrisk forminskmng av oppfinnelsens utløseranord-ning siden elektromagneten som holder utløserankeret bare er avhengig av størrelsen til spolen, og utover dette er det ingen bevegelige elementer.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen kan bestå i at elektromagneten oppviser et H-formet åk hvis tverrsteg bærer spolen og hvis første benpar innvirker på utløserankeret over elementet og det andre benparet innvirker på kortslutningsankeret. Dette medfører en spesielt enkel utførelse som tilfredsstiller fullstendig de stilte kravene til konstruksjonen av elektromagneten. Videre kan det være besørget at elektromagneten er anordnet med sin lengdeakse normalt på lengdeaksen til utløserankeret. Derved kan lengdeut-strekningen til hele utløseranordningen holdes liten.

I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen kan kortslutningsankeret være lamellært. I et lamellært anker utvikler det seg betydelig mindre ommagnetiserings og virvelstrømstap hvorved ankerbevegelsen skjer hurtigere og som slutteffekt kan det oppnås en avkorting av tilslagstiden til hele utløseranordningen.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende beskrives nærmere i form av et spesielt utførelses-eksempel under henvisning til tegningene, der: Fig. la, b viser skjematisk en opprissfremstilling av to mulige utløseranordninger i henhold til oppfinnelsen; Fig. 2a, b viser en foretrukket utførelse av holdemagneten i grunnriss, med to forskjellige typer holdekraftanordning; Fig. 3 viser i perspektiv en alternativ utførelse av holdemagneten på fig. 2a, b; Fig. 4 viser et skjematisk oppriss av en spesiell foretrukket utførelse av utløseranord-ningen i henhold til oppfinnelsen, og Fig. 5 viser et langsgående snitt gjennom en linjevemebryter utstyrt med en kortslut-ningsutløseranordning i henhold til oppfinnelsen.

Den på fig. la, b viste utløseranordning for en overstrømsbryter, som f.eks. en linjever-nebryter, oppviser et utløseranker 11 som over en stiftformet fremdel 27 kan betjene en bryterlås 18. Bryterlåsen 18 står i forbindelse med en eller flere bevegelige kontakter 28 for den overvåkede strømmen, og åpner disse ved betjening ved hjelp av den stivtfor-mede fremdelen 27. Utløserankeret 11 er anordnet i det indre av en spole 6 som gjennomflytes av den overvåkede strømmen og kan når det er utført av et magnetiserbart materiale beveges under innvirkningen av magnetfeltet som settes opp av spolen 6 i retning av bryterlåsen 18, slik dette symbolsk er fremstilt med pilen 110. Tilbakestil-lingen av utløserankeret 11 i dets hvilestilling, antydet med pilen 120, følger ved hjelp av en fjær 12, hvis første ende på en kun symbolsk fremstilt måte avstøtter seg mot en stedfast byggedel eller element 34 og hvis andre ende avstøtter seg mot utløserankeret 11.

Utløserankeret 11 er i sin hvilestilling, hvori den stiftformede fremdelen 27 er fjernet fra bryterlåsen 18, fastholdt av en elektromagnet 20. Denne elektromagneten 20 omfatter en spole 7 som bærer et åk 14, hvorved spolen 7 gjennomflytes av strømmen som overvåkes. Dette oppnås med seriekoplingen av spolene 6 og 7 som antydet med litt kraftige linjer. Utløserankeret 11 er utstyrt med en ansats 24 på hvis ende et element 13 av magnetiserbart materiale er anordnet. Dette elementet 13 danner sammen med åket 14 til elektromagneten 20 en magnetisk krets ved hjelp av hvilken den allerede beskrevne fastholdingen av utløserankeret 11 i dets hvilestilling oppnås.

Formålet med fastholdingen av utløserankeret 11 i hvilestillingen består i at det derved oppnås en utløsningsforsinkelse. En utløsning kan nemlig bare finne sted når kraften fra spolen 6 som innvirker på utløserankeret 11 er større enn resultatet av fjærkraften til fjæren 12 og holdekraften til elektromagneten 20. Ved at elektromagneten 20 selv blir indusert eller påvirket av den overvåkede strømmen blir utløserforsinkelsen, også benevnt selektiviteten, automatisk avhengig av den aktuelle strømstyrken, slik at en høy strømstyrke har til følge at en høy selektivitet blir innstilt.

For å oppnå denne egenskapen til selektivitetstilpasningen er det selvfølgelig ikke nød-vendig at den overvåkede strømmen selv flyter gjennom spolen 7 idet det er tilstrekkelig at spolen 7 fører en strøm som er proporsjonal med den overvåkede strømmen. En slik strøm kan f.eks. frembringes ved at en del av den overvåkede strømmen forbikoples spolen 7 via en parallellmotstand 29, som antydet med brutte linjer på fig. la. Dette kan være fordelaktig når elektromagneten 20 er slikt utført konstruksjonsmessig at kun en del av de overvåkede strømmene er tilstrekkelig til å realisere den beskrevne selektiviteten idet den fulle strømmen ville bevirke en for kraftig fastholding av utløserankeret 11 i dets hvilestilling. Ved å forandre parallellmotstanden 29 kan på en spesiell enkel måte selektiviteten påvirkes.

Selv om dette medfører en relativt høy meromkostning, er det i henhold til oppfinnelsen også mulig å skille spolen 7 galvanisk fra den overvåkede strømmen, men å mate den med en strøm som er proporsjonal med denne strømmen.

Ved spesielt høye strømstyrker er det ikke lenger ønskelig med tidsforsinket utløsning, idet det er av interesse for den tilkoplede forbrukeren at det ved slike høye strømmer blir foretatt utkopling på kortest mulig tid. For dette er det nødvendig at den ved elektromagneten 20 bevirkede forsinkelse ved opptreden av slike høye strømmer utkoples, hvilket i henhold til oppfinnelsen oppnås ved kortslutning av spolen 7.

Realiseringen av disse kortslutningene kan besørges på forskjellige måter. På fig. la er det for dette anordnet en koplingskontakt 30 parallelt med spolen 7. Videre er det en styrekopling 31 som registrerer den aktuelle strømstyrken, hvilket i henhold til fig. 1 skjer ved måling av spenningsfall over en shuntmotstand R hvori den overvåkede strømmen flyter. Når den maksimalt tillatelige strømstyrken nås, lukker styrekoplingen 31 koplingskontakten 30 hvorved magnetfeltet mellom elementet 13 og åket 14 bryter hurtig sammen. Utløserankeret 11 blir derved frigitt og kan uforsinket betjene bryterlåsen 18.

En utførelsesform i henhold til fig. lb tilsvarer i hovedsaken fig. la, men her er kort-slutningen av spolen 7 realisert på annen måte.

For dannelsen av spolen 7 er denne i utførelsen på tegningen tilformet med bare et viklingslag. Dette gir igjen en foretrukket utførelsesmulighet, som dog ikke må forstås som begrensende, idet denne spolen 7 kan tildannes med et passende antall viklingslag.

I henhold til fig. lb oppviser nå samtlige viklinger til det enkelte viklingslaget til spolen 7 partier 71 som er frilagt for isolasjonsmaterialet. Videre er det tilveiebrakt en elektrisk ledende bru 17 som ved oppnåelse av en på forhånd gitt strømstyrke kan bringes i kontakt med disse partiene 71.

For den nødvendige bevegelsen av denne bruen 17 i retning til pilen 170, er det anordnet en ytterligere elektromagnet, som består av et med broen 17 forbundet anker 32, og en på dette ankeret 32 innvirkende spole 33. Denne elektromagneten blir styrt analogt til utførelsesformen i henhold til fig. la ved hjelp av en styrekopling 31 på måten som beskrevet ovenfor.

Begge de hittil fremstilte realiseringsvariantene har den ulempen at en styrekopling 31 med tilhørende strømregistreirngsinnretning i tillegg er nødvendig.

I motsetning til ovenfor benytter utførelsen i henhold til fig. 2a, b det likevel tilstedevæ-rende magnetfeltet som frembringes i selve spolen 7 og som derved er et mål for styrken på den overvåkede strømmen, til bevegelse av broen 17.

Denne broen 17 er for dette formål anordnet på et kortslutningsanker 15 hvilket anker 15 holdes med en på forhånd gitt holdekraft i dets hvilestilling og kan ved hjelp av elektromagneten 20 beveges fra denne hvileposisjonen til en posisjon hvor broen 17 er i kontakt med partiene 71 som er frilagt for isolasjonsmateriale.

Fikseringen av kortslutningsankeret 15 i hvileposisjonen er nødvendig for ved lave strømstyrker å oppnå riktig utløserforsinkelse av elektromagneten 20. Holdekraften til kortslutningsankeret 15 er gitt en slik størrelse at den ved strømstyrker hvorved uforsinket utløsing skal finne sted blir oversteget av den magnetiske kraften som bygger seg opp i luftspalten 19 og som påvirker kortslutningsankeret 15. Dermed blir kortslutningsankeret 15 frigitt, spolen 7 derpå kortsluttet og utløsingen foretatt.

Den fastlagte holdekraften for kortslutningsankeret 15 i dets hvileposisjon kan tilveie-bringes på passende måte, f.eks. ved hjelp av friksjonskrefter på elementene som berører kortslutningsankeret 15, eller på lignende måte. I en bestemt foretrukket utførelse i henhold til fig. 2a er det til dette formål tilveiebrakt et elastisk element 16, slik som en spi-ral fjær som funksjonsmessig er tilformet som trykkfjær. Denne strekker seg mellom en stedfast husdel 21 og en langsgående ansats 151 på kortslutningsankeret 15. Fig. 2b viser en utførelse som i virkemåte overensstemmer med fig. 2a, hvorved en trekkfjær som er festet på kortslutningsankeret 15 og en husdel 21 tjener som elastiske byggeelement 16. Forbindelsen mellom broen 17 og kortslutningsankeret 15 skjer derved over en kontaktfjær 35. Fig. 2a, b viser dessuten tydelig en foretrukket konstruktiv utførelse av elektromagneten 20. Dens åk 14 er tilveiebrakt H-formet hvorved tverrsteget 140 bærer spolen 7 og dens første benpar 141,142 innvirker over byggeelementet 13 på utløserankeret 11, og det andre benparet 143,144 innvirker på kortslutningsankeret 15. Fig. 3 viser en andre utførelse av elektromagneten 20: Det første benparet 141,142 står her normalt på det andre benparet 143,144. Anordningen i rett vinkel må ikke få forstås begrensende idet den valgte vinkelen mellom benparene er uvesentlig for den elektro-magnetiske virkemåten og kan velges etter ønske, henholdsvis etter konstruksjonskrav.

På fig. 4 er det fremstilt en videreutvikling av utførelsen i henhold til fig. la. det spesiel-le ved denne er at utløserankeret 11 ikke er direkte betjenbart fra spolen 6, men at et ytterligere anker, i det etterfølgende benevnt magnetanker 10, er tilveiebrakt. Dette magnetankeret 10 er direkte betjenbart av spolen 6 i retningen til pilen 100 og står i forbindelse med utløserankeret 11 over et elastisk, av en skrufjær tildannet koplingsledd 22. Utløserankeret 11 blir derved bare beveget indirekte av spolen 6 i retning til pilen 110. Denne indirekte koplingen kan naturligvis på passende måte utvides idet det mellom magnetankeret 10 og utløserankeret 11 kan være tilveiebrakt hjelpeanker med tilsvarende ytterligere elastiske koplingsledd, ikke vist på tegningen.

For fastholding av utløserankeret 11 oppviser denne analogt til fig. la, b en ansats 24 som bærer den magnetiserbare delen eller elementet 13, som er ført gjennom en tilsvarende boring i magnetankeret 10 og forløper i hovedsaken parallelt med lengdeaksen til spolen 6.

Utløserforløpet til en slik anordning kan inndeles i to faser, som skal beskrives i det etterfølgende. I en første utløserfase som opptrer umiddelbart etter overstrømmen til-veiebringer overstrømmen et magnetfelt over spolen 6 som er proporsjonalt med strømstyrken og som beveger magnetankret 10 i retning til utløserankeret 11. Denne bevegelsen blir via det elastiske koplingsleddet 22 overført til utløserankeret 11 som foreløpig forblir i dets hvileposisjon betinget av den fra elektromagneten utøvde holdekraften. Ved ytterligere forløpende utkopling av magnetankeret 10 blir koplingsleddet 22 enda mer forspent, hvorved den på utløserankeret 11 virkende kraften øker. I denne utløserfasen danner magnetankeret 10 og koplingsleddet 22 et svingesystem som frembringes ved den av overstrømmen tilveiebrakte magnetiske kraften. Den tiden som magnetankeret 10 behøver for å spenne koplingsleddet inntil holdekraften overskrides og utløserankeret 11 blir utkoplet fra dets hvileposisjon gir tidsforsinkelsen, eller selektiviteten til utløseranordningen i henhold til oppfinnelsen.

Såfremt den av overstrømmen frembrakte kraften overstiger holdekraften, kommer den andre utløsningsfasen. Utløseankeret 11 kommer derved i en plutselig bevegelse hvorved koplingslåsen IS betjenes og som følge blir kontakten 28 åpnet. I denne utløsefasen utgjør bare den nå koplede massen til magneten 10 og utløseankeret 11 i samvirke med tilbakestillingsfjæren 12 svingesystemet. Dette fungerer som en vanlig magnetutløser bestående av spole og anker hvorved den frembrakte kraften er resultatet av kraftsyste-mets strømkraft-holdekraft.

Sammenfattende blir altså ikke utløsningen innledet av et ved overstrømmen direkte betjent anker, men følger indirekte ved bevegelsen ved det elastiske koplingsleddet 22 med utløseankeret 11 forbundet med magnetankeret 10 som beveges av spolen 6. Tidsforsinkelsen ved utløsningen innstilles i det vesentlige i den første utløsefasen. Den blir bestemt ved de mekaniske egenskapene til svingesystemet-magnet-anker-masse, fjærkraft til koplingsleddet 22 og magnetanker, og ved strømkraften. Strømkraften er som kjent proporsjonal med kvadratet av strømmen og det samme er følgelig også bevegelsen til magnetankeret 10. Derved er også forsinkelsen proporsjonal med kvadratet av strømmen på tilsvarende måte som de innledningsvis nevnte ønskede kjente elektroter-miske forsinkelsesanordningene.

Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom en linjevernbryter som er utstyrt med en kortslut-ningsstrømutløseanordning i henhold til oppfinnelsen, og som befinner seg i en innkoplet tilstand. Strømbanen fører fra den første tilkoplingsklemmen la, over bimetallstrimmelen 2, over en fleksibel ledningstråd 3 til kontaktbroen 4, derfra over den bevegelige kontakten 28 og den faste kontakten 36 til den faste kontaktbæreren 5, over spolen 6 til spolen 7 og derfra til den andre tilkoplingsklemmen lb.

Utløseanordningen i henhold til oppfinnelsen er oppbygd etter samme prinsipp som vist i utførelsen på fig. 2a.

Nevneverdige konstruktive detaljer, som alle bidrar til å redusere byggestørrelsen, er de følgende: Magnetankeret 10 så vel som utløserankeret 11 er i hviletilstanden anordnet i partier i det indre av spolen 6. Da utløserankeret 11 i denne anordningen ikke beveges av magnetfeltet til spolen 6, er det nødvendig å fremstille dette av ikke-magnetiserbart materiale, som f. eks. kunststoff.

Magnetankeret 10 er tilformet som et på den ene siden lukket rørstykke og opptar utlø-seankeret 11 i det minste delvis inne i dets hulrom. I den viste utførelsen er det ikke tilveiebrakt noe elastisk koplingsledd 22 mellom magnetankeret 10 og utløserankeret 11, og den lukkede rørenden ligger direkte an på utløseankeret 11. Såfremt et koplingsledd 22 skal innbygges, blir dette med fordel også anbrakt i hulrommet til magnetankeret 10.

Som på fig. 4 er ansatsen 24 til utløseankeret 11 utført gjennom magnetankeret 10 og bærer videre et byggeelement 13 av magnetiserbart materiale, som i samvirke med elektromagneten 20 bevirker fastholdingen av utløseankeret 11 i dets hvileposisjon. Elektromagneten 20 oppviser et H-formet åk 14 og er med sin lengdeakse 25 anordnet normalt på lengdeaksen 26 til utløseankeret 11. Derved kan byggehøyden til linjevern-bryteren minskes betydelig, og likeledes er det i lys av oppfinnelsen mulig å anordne elektromagneten 20 i enhver annen vinkel i forhold til lengdeaksen 26 til utløseankeret 11.

Kortslutningsankeret 15 er fortrinnsvis utført lamellært for å minske tap som følge av ommagnetisering og virvelstrømmer og derved sikre en spesiell hurtig bevegelse av kortslutningsankeret 15.

Bryter- eller koplingslåsen 18 er utført på vanlig i og for seg kjent byggemåte. Så vel bimetallstrimmelen 2 som også stiften 27 tilformet på utløseanordningen 27 tilformet på utløseankeret 18 virker inn på kontaktbroen 4. Denne er fjærforspent hvorved de fra begge utløsemekanismene bevirkede ubetydelige avvik i en fullstendig svingning i ut-stillingen blir forsterket.

Claims (15)

1. Utløseanordning for en overstrømsbryter som f.eks. en linjevembryter, omfattende et utløseranker (11) for betjening av en bryterlås (18), hvilket anker er betjenbart av en spole (6) som den overvåkede strømmen flyter gjennom, karakterisert ved at utløseankeret (11) holdes i sin hvilestilling av en fjær (12) og av en elektromagnet (20) hvis spole (7) gjennomflytes av den overvåkede strømmen, henholdsvis en strøm som er proporsjonal med den overvåkede strømmen, og at spolen (7) er kortsluttbar når den oppnår en på forhånd innstillbar strømstyrke.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at viklingen til det ytterste viklingslaget til spolen (7) oppviser partier (71) som er frilagt for isolasjonsmateriale og at det er tilveiebrakt en elektrisk ledende bro (17), som ved oppnåelse av en på forhand innstillbar strømstyrke kan bringes i kontakt med disse partiene (71).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at spolen (7) bare oppviser et viklingslag og at samtlige viklinger i dette viklingslaget oppviser partier (71) som er frilagt for isolasjonsmateriale.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den elektrisk ledende broen (17) er anordnet på et kortslutningsanker (15), hvilket anker (15) ved hjelp av elektromagneten (20) er bevegbart fra en hvileposisjon til en posisjon hvor broen (17) kan bringes i kontakt med de fra isolasjonsmateriale frilagte partiene (71), hvorved dette kortslutningsankeret (15) holdes med en på forhånd bestemt holdekraft i dets hvileposisjon.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at holdekraften som holder kortslutningsankeret (15) i dets hvileposisjon kan oppnås ved hjelp av et elastisk byggeelement (16) som er forbundet med kortslutningsankeret (15) og huset (21) til utløseanordningen.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at det elastiske byggeelementet (16) er tilformet som en skrufjær, fortrinnsvis en trykkfjær.

7. Anordning ifølge et av de forutgående kravene, karakterisert v e d at utløseankeret (11) er betjenbart indirekte ved hjelp av i det minste et fortrinnsvis elastisk koplingsledd (22) og likeledes et eller flere hjelpeankere som er forbundet med utløseankeret (11), av et av spolen (6) umiddelbart bevegbart magnetanker (10) .

8. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at det i det minste ene elastiske koplingsleddet (22) er dannet av en skrufjær.

9. Anordning ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at magnetankeret (10) i det minste delvis er anordnet i det indre av spolen (6).

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at også utløserankeret (11) er anordnet i det indre av spolen (6) hvorved utløserankeret (11) er dannet av ikke-magnetiserbart materiale.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at magnetankeret (10) er tilformet som et ensidig lukket rørstykke og at utløserankeret (11) og det i det minste ene koplingsleddet (22) i det minste delvis er anordnet inne i det av magnetankeret (10) dannede hulrommet.

12. Anordning ifølge krav 9,10 eller 11, karakterisert ved at utløserankeret (11) oppviser en ansats (24) som forløper gjennom magnetankeret (10) fortrinnsvis parallelt med lengdeaksen til spolen (6), på hvilken ansats (24) et byggeelement (13) av magnetiserbart materiale er anordnet, hvilket byggeelement (13) holdes av elektromagneten (20).

13. Anordning ifølge et av kravene 4 til 12, karakterisert v e d at elektromagneten (20) oppviser et H-formet åk (14) hvis tverrsteg (140) bærer spolen (7), og hvis første benpar (141,142) innvirker over byggeelementet (13) på utløserankeret (11) og hvis andre benpar (143,144) innvirker på kortslutningsankeret (15).

14. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at elektromagneten (20) er anordnet med dens lengdeakse (25) normalt på lengdeaksen (26) til utløserankeret (11).

15. Anordning ifølge et av kravene 4 til 14, karakterisert ved at kortslutningsankeret (15) er lamellært.