NO317032B1 - Fremgangsmate og utstyr for fluidtransport ved bruk av kveilror, til anvendelse ved testing av borestreng - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE OG UTSTYR FOR FLUIDTRANSPORT VED BRUK AV KVEILRØR, TIL ANVENDELSE VED TESTING AV BORESTRENG

Denne oppfinnelse vedrører sikre fremgangsmåter og utstyr for opprettelse av fluidtransport med kveilrør, hvilket er nyttig ved transport av fluider inne i brøn-ner, og særlig anvendelige ved testing av borestreng og/eller ved operasjoner i sure brønner. Denne oppfinnelse vedrører også flersentriske kveil-i-kveil-rør, som er nyttig for sikre nedihulls- eller ledningsopera-sjoner, samt fremgangsmåten for montering.

Olje- og gassindustrien benytter forskjellige fremgangsmåter for å teste brønners produktivitet før fer-digstilling og tilknytning av en brønn til en rørled-ning eller et batteri. Etter at boreoperasjoner er fullført, og en brønn er blitt boret til total dybde ("TD"), eller før den når TD i tilfelle av flersoners funn, er det vanlig å foreta borestrengtest ("DST"). Denne test anslår fremtidig produksjon av olje eller gass og kan rettferdiggjøre et ytterligere kapitalfor-bruk for å klargjøre brønnen.

Beslutningen om å mure ut en brønn til en bestemt dybde, kjent som "casing point selection" (valg av utmuringspunkt) kan resultere i utgifter på mer enn NOK 2.250.000 (USD 300.000). Uten DST må en geolog på borestedet foreta et valg av utmuringspunkt bare basert på kjerneprøver, borekaks, brønnlogger eller andre indikatorer på reservoartykkelser. I mange tilfeller kan reservoarfaktorer som man ikke kunne vite noe om på tidspunktet for den første penetrasjon av produksjons-sonen, og derved ikke avspeilet seg i prøvene, kaksen, osv., styre den endelige produksjonen i en brønn. Problemet for en geolog på borestedet blir verre dersom brønnen er en letebrønn eller en undersøkelsesbrønn, uten fordelen med sammenlignbare opplysninger fra nær-liggende brønner. Videre må geologen foreta et valg av utmuringspunkt meget raskt da riggtiden belastes pr. time.

En DST omfatter således en verdifull og vanlig benyttet fremgangsmåte til bestemmelse av en brønns produktivitet, slik at optimale opplysninger er tilgjengelige for geologen, for at han skal kunne velge utmuringspunkt. Tradisjonelt innebærer DST-prosessen å overfylle en brønn gjennom en borerørlengde som er ført inn på ny gjennom det statiske borefluid. Bunnen av røret vil festes til et verktøy eller en anordning med åpninger som brønnfluider kan strømme inn igjennom. Dette per-forerte avsnitt blir plassert på tvers av en antatt produksjonsformasjon og blir tettet mot resten av bore-hullet med produksjonspakninger, ofte et par produksjonspakninger plassert både ovenfor og nedenfor formasjonen. Plasseringen av produksjonspakninger eller tet-teteknikken tillater en operatør å teste bare et isolert avsnitt eller kumulative avsnitt. Testingen kan innebære faktisk produksjon til overflatebeholdere eller oppdemning av produksjonsfluidet i det lukkede kammer som utgjøres av røret, trykktesting, fysisk uthenting av prøver av brønnfluider fra formasjonsnivået og/eller andre verdifulle målinger.

Det naturlige trykk i produksjonsreservoarer kontrolleres under boring ved bruk av et nøye veid fluid, vist til ovenfor, som det er vanlig å kalle "boreslam". "Slammet" blir sirkulert kontinuerlig under boringen for å fjerne borekaks, og for å ha kontroll med brønnen dersom man skulle støte på en sone under trykk. Slammet blir vanligvis sirkulert ned langs innsiden av bore-røret og opp ringrommet på utsiden av røret, og blir typisk laget ved å benytte vann- eller oljebasert væske. Slamdensiteten blir styrt gjennom bruk av forskjellige materialer i den hensikt å opprettholde et ønsket væsketrykk, vanligvis større enn antatt, naturlig re-servoartrykk. Polymerer og lignende blir typisk tilsatt slammet for tilsiktet å skape en "filterkake"-hinnelignende barriere langs brønnhullets flate, for å

tette mot tap av overtrykksboreslam ut til formasjonen.

Som det lett kan forstås, vil, når en øvre produksjonspakning i et DST-verktøy tetter et ringromområde mellom en teststreng og en borehullsvegg, fluidtrykket avlas-tes fra søylen av borefluid til borehullet nedenfor produksjonspakningen. Brønnen nedenfor produksjonspakningen kan således strømme dersom det finnes en åpen fluidtransportkanal til overflaten. I det minste vil brønnen strømme i den utstrekning som det naturlige trykk som finnes i det isolerte avsnitts åpne formasjon, overstiger fluidtrykket i fluider i borerøret. Slike produserte fluider som strømmer til eller mot overflaten, blir enten lukket inne i borestrengen eller samlet i en beholder av kjente dimensjoner og/eller av-brent. Ved å regne ut volumet av det faktiske fluid som er produsert, etter å ha tatt hensyn til slike faktorer som testtid og størrelse på den benyttede strupeventil, kan det gjøres et rimelig overslag over en brønns endelige, potensielle produksjonskapasitet. Leilighetsvis er formasjonsporer for tilstoppet, slik som ved bore-fluidfilterkaken, til at de kan overvinnes av forma-sjonstrykk og strømning. Det kan i slike tilfeller være ønskelig å tilføre formasjonen en gass eller en syre for å stimulere strømning.

Mange brønner over hele verden inneholder hydrogen-sulfidgass (H2S), også kjent som "sur gass". Hydrogen-sulfidgass kan være skadelig for mennesker eller husdyr i meget små konsentrasjoner i atmosfæren. I Alberta, Canada, er det vanlig at sure brønner produserer hydro-karbonfluider med H2S-konsentrasjoner på 2 - 4 % og ofte så høye som 30 - 35 %. Disse er blant de sureste brønner i verden. Det er også kjent at sur gass kan forårsake at stål, slik som stålet brukt i borerør, blir sprøtt. Dette er særlig tilfellet når borerøret inneholder herdet stål, som er vanlig å bruke for å øke borestrengens levetid. På grunn av borerørets tendens til å bli sprøtt når det utsettes for H2S, og den muligens katastrofale virkning av sur gass i atmosfæren med dens potensial for skader på miljø eller folk eller dyr, er det ytterst uvanlig å foreta borestrengtester på sure brønner. Selv en lekkasje så stor som et knappenålshull i et borerør benyttet til slike formål, kan være helsefarlig.

Dessverre er mange meget produktive brønner meget sure og finnes i leteområder. I noen tilfeller har oljesel-skaper vært villig til ta kostnaden med midlertidig å ferdigstille en sur brønn ved å leie produksjonsrør og henge dette i brønnen uten å støpe foringsrør på plass, bare for å foreta en produksjonstest. Denne fremgangsmåte kan, på grunn av økningen i riggtid, koste mer enn NOK 1.500.000 (USD 200.000), noe som kan være mer enn kostnaden ved ferdigstillelse i grunne brønner.

Kveilrør er nå kjent for å være nyttig til en myriade av lete-, test- og/eller produksjonsrelaterte operasjoner på oljefelt. Bruken av kveilrør begynte for mer enn to tiår siden. I årene siden har kveilrør utviklet seg til å oppfylle nøyaktige ytelsesstandarder og til å bli en pålitelig komponent i olje- og gasserviseindust-rien. Kveilrør blir typisk fremstilt av bånd av lavle-gert mykt stål med en presisjonstilskjæring, og rullet sammen og sømsveist i en rekke OD(utvendig diameter)-størrelser, ment å finnes i opp til 15,24 cm (6 tommer) . I dag er OD-dimensjoner å få i opp til omtrent 10,16 cm (4 tommer). Forbedringer i produksjonstekno-logi har ført til økt materialstyrke og jevn material-kvalitet. Utviklingen av en "båndskråsveis" har forbedret påliteligheten ved fabrikkfremstilte skjøter i kveilrørstrengen. Varmebehandling og materialendringer har økt rørets bestandighet mot føS-forårsaket sprøhet og belastningskorrosjonssprekker som kan oppstå ved drift i surt miljø. En økning i veggtykkelse og utviklingen av legeringer med høyere styrke gjør det også mulig for industrien å øke dybde og trykkgrensene som rørene kan settes under. Innføringen av nye materialer og strukturer, slik som utforming av rør i titan og komposittmateriale, forventes også å utvide arbeidsram-men for kveilrør ytterligere.

Kveilrør ville kunne være særlig verdifullt i sure eller meget sure brønner på grunn av kveilrørs typisk mykere stålsammensetninger som ikke er så utsatt for å bli sprøtt p.g.a. hydrogensulfid. En annen faktor hindrer imidlertid produksjon av sur gass eller utførelse av DST i en sur brønn med kveilrør. Den gjentatte opp-rulling og utrulling av kveilrør fører til at rørvegger som i dag blir laget av stål, deformeres plastisk. Før eller senere vil den plastiske deformering av rørbrøn-nene sannsynligvis føre til brudd. En derav oppstått knappenålshull-stor lekkasje eller sprekk ville kunne føre til utslipp.

Olje- og gassoperasjoner har kjent til bruken av konsentriske rørstrenger. Konsentriske rørstrenger tilveiebringer to kanaler for væsketransport nede i bore-hullet, typisk med én kanal, slik som den indre kanal, benyttet til å pumpe fluid (væske eller gass eller flerfaset fluid) ned i borehullet, mens en andre kanal, slik som den ringformede kanal dannet mellom de konsentriske strenger returnerer fluid til overflaten. (Et ytterligere ringrom dannet mellom den ytre streng og foringsrøret eller forlengningsrøret eller borehullet ville selvsagt kunne brukes til ytterligere fluidtransport.) Hvilken kanal som benyttes til hvilken funksjon, kan være en utformingssak. Begge de konsentriske rør-kanaler ville kunne brukes til pumping opp eller ned.

Konsentriske rør som benytter kveilrør, i alle fall delvis, er blitt foreslått brukt på noen nye anvendel-sesområer. Kveilrør innehar visse iboene fordeler frem-for skjøtte rør, slik som større hastighet ved føring ned i og ut av en brønn, større fleksibilitet ved setting i "levende" brønner og større sikkerhet ved at det kreves mindre personale i høyrisiko-områder samt fravær av skjøter og deres iboende fare for lekkasjer.

Det amerikanske patent US 4,336,415 viser en kveil-rørsanordning tenkt for produksjon av hydrokarboner, der transporten av brønnfluidet til overflaten foregår gjennom kveilrørets spiralsnodde, innvendige rørled-ning. Det ytre laget av strengen er fremstilt i et syn-tetisk materiale så som nylon og teflon.

Det europeiske patent EP 565 287 viser et kveilrør med en innvendig spiralsnodd rørledning som er tenkt for drift av nedihullsverktøy og ikke for produksjon av hydrokarboner.

De amerikanske patentene US 5,178,223 og US 5,419,188 viser et kveilrør med et innvendig rør langs hele sin lengde, hvor det ved hjelp av dyse-/ventilinnretninger oppnås kontrollert fluidstrømning i ringrommet mellom rørene og i det indre rør.

Patterson i US patent nr. 4,744,420 lærer om konsentriske rør, hvor det indre rørelement kan være kveilrør. Det blir ført inn i et ytre rørelement etter at dette element er senket ned i borehullet. Hos Patterson omfatter ikke det ytre rørelement kveilrør. Som Patter-sons fig. 8 illustrerer, er det indre rør festet inne i det ytre rør med spilelignende fester eller sentreringsenheter plassert med innbyrdes avstand, hvilke holder rørelementene generelt sentrert og koaksiale. Sudol i US patent nr. 5,033,545 og canadisk patent

nr. 1325969 omtaler og viser koaksialt anordnede ende-løse indre og ytre rørstrenger. Sudols koaksiale sammensetning kan lagres på en spole som kan fraktes med

en lastebil, og som kan settes i eller trekkes ut av en brønn med en rørinjektor. Sudols beskrivelse viser ikke uttrykkelig hvordan de koaksiale produksjonsrørstrenger holdes koaksiale, men Sudol viser en forståelse for

bruk av sentreringsenheter. US patent nr. 5,086,8422 tilhørende Cholet beskriver og viser en utvendig rør-søyle 16 som er ført inn i en hovedrørsøyle omfattende et vertikalt avsnitt og et buet avsnitt. En innvendig rørsøyle blir deretter senket ned inne i den ytre rør-søyle. Cholet lærer at rørsøyler kan være formet slik at de er stive rør som er skrudd sammen, eller kontinu-erlige elementer som rulles ut fra overflaten. Cholet lærer ikke om én enkelt rørsammensetning som selv er viklet på en spole, idet sammensetningen selv omfatter en indre rørlengde og en ytre rørlengde. Alle Cholets

tegninger lærer koaksial konsentrisitet. US patent nr. 5,411,105 tilhørende Gray lærer om boring med kveilrør, hvor et indre rør er koplet til spoleakselen og strukket gjennom kveilrøret til boreverktøyet. Gass blir tilført ned i det indre rør for å muliggjøre underbalansert boring. Gray, likesom Sudol, omtaler koaksiale rør. Videre lærer ikke Gray en dimensjon for det indre rør, eller om det indre rør omfatter kveil-rør. En naturlig antakelse ville i Grays operasjon være at det indre rør kunne omfatte et fleksibelt rør av liten diameter innførbart med fluid i kveilrør mens dette er på spolen, slik som kabel i dag blir ført inn i kveilrør mens dette er på spolen.

Den herværende oppfinnelse løser problemet med å finne en sikker fremgangsmåte for å transportere potensielt farlige fluider og materialer gjennom kveilrør. Denne sikre fremgangsmåte er særlig anvendelig ved produksjon og testing av fluider fra brønner innbefattet meget sure gassbrønner. Den sikre fremgangsmåte foreslår bruk av kveil-i-kveil-rør, innbefattende en innvendig kveil-rørlengde plassert inne i en utvendig kveilrørlengde. Potensielt farlig fluid eller materiale blir transportert gjennom den innvendige rørlengde. Den utvendige rørlengde sørger for et reservebeskyttelseslag. Det utvendige rør avgrenser et ringformet område mellom lengdene, hvilket kan settes under trykk og/eller overvåkes med henblikk på rask indikasjon på eventuell lekkasje i den ene eller andre av rørlengdene. Ved oppdagelse av

en lekkasje, kan fluidtransport stanses, en brønn kan drepes eller stenges, eller andre tiltak kan iverkset-

tes før et fluid utillatelig forurenser miljøet om-kring.

Som et tilleggstrekk kan det ringformede område mellom rørlengdene benyttes til sirkulering av fluid ned og spyling opp gjennom det indre rør for å tilveiebringe stimulerende fluid til en formasjon, for å sørge for løftefluid i det innvendige rør, eller for å tilveiebringe fluid til fylling av produksjonspakninger plassert på en påkoplet nedihullsanordning osv.

Den herværende oppfinnelse vedrører også montering av flersentrisk kveil-i-kveil-rør, hvor den foreslåtte struktur gir en oppbygning og en fremgangsmåte av forbedret eller ny utforming. Denne forbedrede eller nye utforming tilveiebringer fordeler med rask og effektiv montering, lang levetid i bruk eller forbedret levetid med bruk, og eventuelt forbedret strukturell styrke.

Oppfinnelsen vedrører bruken av kveil-i-kveil-rør (atskillige titalls meter av innvendig kveilrør av mindre diameter anbrakt inne i et utvendig kveilrør av større diameter) for å fremskaffe en sikker fremgangsmåte for fluidtransport. Oppfinnelsen er særlig nyttig ved brønnproduksjon og -testing. Apparatet og fremgangsmåten er av særlig praktisk betydning i dag for borestrengtesting og annen testing eller produksjon i potensielt sure eller meget sure brønner. Oppfinnelsen vedrører også en forbedret utforming av "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør, samt fremgangsmåte for montering av dette.

Bruken av to kveilrørstrenger, den ene anordnet inne i den andre, dobler den mekaniske barriere mot omgiv-el-sene utenfor. Fluid i ringrommet mellom strengene kan overvåkes med tanke på lekkasje. For å bidra til overvåkingen, kan det ringformede område mellom kveilene være fylt med en inertgass, slik som nitrogen, eller et fluid slik som vann, slam eller en kombinasjon av disse, og være satt under trykk.

I én utførelse kan et fluid, slik som vann eller en inertgass, anbringes i ringrommet mellom rørene og settes under trykk. Dette ringromfluid kan settes under trykk med et større trykk enn enten trykket i det farlige fluid som transporteres via den innerste streng, eller trykket i fluidet som omgir den ytre streng, slik som statisk borefluid. På grunn av denne trykkdifferan-se vil fluidet i ringrommet mellom den indre og den ytre streng, dersom det skulle utvikle seg en lekkasje så stor som et knappenålshull eller en sprekk i den ene eller andre av kveilrørstrengene, strømme utover gjennom hullet. I stedet for at sur gass, for eksempel, potensielt ville lekke ut og forurense omgivelsene, ville den indre strengs fluid bli "invadert" av ringromfluid og fortsatt bli holdt i et lukket system. Et ringromtrykk-manometer på overflaten ville kunne brukes til å registrere trykkfall i ringromfluidet, hvilket ville indikere at det er lekkasje.

Fluider transportert gjennom den indre streng kunne få bli værende i det lukkede kammer dannet av den indre streng, i én utførelse, eller de kunne bli ledet separat fra kveil-i-kvel-røret til spolen eller arbeidstrommelen. Fluider kanalisert separat ville kunne måles, eller mates til en flamme på overflaten eller produseres til en lukket beholder, i andre utførelser.

Kveil-i-kveil-røret skal koples eller festes til en innretning i sin fjerntliggende ende for å kontrollere fluider som strømmer gjennom det indre rør. Fluidtransport gjennom den ringformede kanal skal også kontrolleres. Som et minimum kan denne kontrollering omfatte ganske enkelt å tette det ringformede område. Ved borestrengtesting ville produksjonspakninger og tette-teknikker kunne benyttes på en lignende måte som ved standard borestrengtester. En ytterligere fordel til-veiebringes av oppfinnelsen ved at en nedihullspakning kan blåses opp med fluid ført ned gjennom kveil-i-kveil-røret .

Det indre kveilrør tenkes å variere i dimensjon mellom 1,27 cm (1/2 tomme) og 13,97 cm (5 1/2 tomme) i utvendig diameter ("OD"). Det ytre kveilrør kan variere mellom 2,54 cm (1") og 15,24 cm (6") i utvendig diameter. En foretrukket utførelse er 3,18 cm (1 1/4") til 3,81 cm (1 1/2") OD for det indre rør og 5,08 cm (2") til 6,03 cm (2 3/8") OD for det ytre rør.

Det er kjent at stål med en hardhet mindre enn 22 på Rockwell C hardhetsskala egner seg til bruk med sur gass. Kveilrør kan vanligvis produseres med en hardhet mindre enn 22, idet det ikke behøver den styrke som kreves for standard borerør. Kveilrør er således særlig egnet på bruksområder med sur gass, herunder borestrengtesting, som beskrevet. Andre materialer slik som titan, korrosjonsbestandig legering (CRA) eller fiber og harpikssammensetning vil kunne benyttes til kveil-rør. Alternativt ville andre metaller eller elementer kunne innbefattes i kveilrør under fremstillingen av dette for å øke dets levetid og/eller anvendelighet.

Man kan få en bedre forståelse av den herværende oppfinnelse når nedenstående detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelse leses i sammenheng med følgende tegninger, hvor

Fig. 1 illustrerer typisk utstyr benyttet til innføring av kveilrør i en brønn; Fig. 2a, 2B og 2C illustrerer en arbeidstrommel for kveilrør med røropplegg og utstyr som er i stand til å bære et indre rør med et ytre rør; Fig. 3 illustrerer i tverrsnitt en utførelse for å skille eller dele indre og ytre fluidtransportkanaler i fluidtransportkanaler som ligger ved siden av hverandre; Fig. 4 illustrerer i tverrsnitt et indre og et ytre kveilrøravsnitt med en kabel inni; Fig. 5 illustrerer en utførelse av en nedihullsinnret-ning eller -verktøy, tilpasset til å festes til kveil-i-kveil-rør, og anvendelig til å kontrollere fluidstrøm mellom et borehull og en indre kveilrørstreng så vel som mellom borehullet og et ringformet område mellom indre og ytre kveilrørstreng, og også nyttig for å kontrollere fluidstrøm mellom den indre kveilrørstreng og det ringformede område; Fig. 6 illustrerer et indre kveilrørs spirallinje inne i et ytre kveilrør i et "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør; Fig. 7 illustrerer en injeksjonsteknikk for injisering av et indre kveilrør i et ytre kveilrør til fremstil-ling av "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør; Fig. 8 illustrerer en fremgangsmåte for montering av "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør. Fig. 1 illustrerer en typisk opprigging for setting av kveilrør. Denne opprigging er generelt kjent innenfor fagområdet. I denne opprigging bærer en lastebil 12 bak førerhuset en kraftpakke innbefattende en tilkopling til lastebilmotoren eller kraftuttak, en hydraulisk pumpe og en luftkompressor. Kveilrørinjiseringsope-rasjonen kan styres fra et styrehus 16 plassert bak på lastebilen 12. Styrehuset 16 omfatter driftssenteret. En arbeidstrommel 14 omfatter spolen som bærer kveil-røret på arbeidsstedet. Spolen eller trommelen 14 må være begrenset i sin utvendige eller trommel- eller spolediameter, slik at fullastet med derpå opprullet kveilrør kan spolen fraktes med lastebil på landeveiene til et arbeidssted. En typisk trommel ville kunne opp-vise en trommeldiameter på 3 m (10 fot). Trommelen 14 inneholder, som nærmere beskrevet på fig. 2 og 3, arma-turer og røropplegg og ledninger som muliggjør og/eller styrer transport mellom kveilrørstrengens indre hulrom og andre instrumenter eller verktøyer eller beholdere plassert på overflaten. Fig. 1 illustrerer kveilrør 20 injisert via en svanehals 22 ved hjelp av en injektor 24 og inn i forank-ringsrør 32. Injektoren 24 omfatter typisk to hydrau-likkmotorer og to kontraroterende kjeder ved hjelp av hvilke injektoren griper røret og spoler røret inn på eller ut fra spolen. En slamskrape 26 tetter mellom kveilrøret 20 og borehullet. Brønnen er illustrert som at den har et typisk brønn-ventiltre 30 og utblåsningssikring 28. En kranlastebil 34 tilveiebringer heisemid-del for arbeid på brønnstedet. Fig. 2A, 2B og 2C viser henholdsvis sideriss og et gjennomskåret planriss av arbeidstrommelen 14 utstyrt for drift med kveil-i-kveil-rør. Fig. 2A viser et første sideriss av arbeidstrommelen 14. Dette sideriss illustrerer særlig røropplegget tilveiebrakt for at trommelen skal kunne håndtere fluidtransport, så vel som elektrisk forbindelse gjennom det indre kveilrør. Det indre rør er det rør som er beregnet å føre det fluid hvis transport skal sikres, fluid som kan være farlig. Kveil-i-kveil-røret er forbundet med arbeidstrommelen 14 via rotasjonskopling 44 og mellomstykke 45. Sider ved koplingen 44 og mellomstykket 45 er illustrert nærmere på fig. 3. Røroppleggforbin-delsen tilveiebringer en sideledning 62 til kanalise-ring av fluid fra det ringformede område mellom de to

rørlengder. Fluidtransport gjennom sideledningen 62 skjer gjennom et sentralt parti av arbeidstrommelen 14 og et svivelstykke på den fjerntliggende side av arbeidstrommelen 14. Disse koplinger er vist nærmere på fig. 2B og 2C, omtalt nedenfor. Fluid innenfra det indre kveilrør så vel som en kabel 66 står via høy-trykkskanaldelingsmellomstykket 45 i forbindelse med høytrykksrøret 46. Høytrykkskanaldelingsmellomstykket 45 så vel som høytrykksrøret 4 6 egner seg til bruk med H2S og roterer med trommelen 14. Sideledningen 62 roterer også med trommelen 14. En telemetrikabel 66 som tilkoples for å betjene nedihullsverktøy og tilveiebringe sann-tid-overvåking, kontroll og datainnhenting, passerer ut av høytrykksrøret 4 6 ved en kopling 47. Te-lemetrikabelen 66 som kan være en flerlinjet kabel, er tilkoplet en svivelstykke-kabelkopling 42 på en måte som er kjent innenfor faget.

Et svivelrørstykke 50 sørger for fluidforbindelse mellom høytrykksrøropplegget som ikke roterer, og mellom-stykker som er tilkoplet arbeidstrommelens 14 aksel, og det roterende høytrykksrøropplegg som er tilkoplet de roterende partier av trommelen, hvilke igjen er festet til kveilrøret på trommelen. En høytrykksledning 52 er tilkoplet svivelrørstykket 50 og omfatter en ikke roterende rørkopling for fluidforbindelse med det indre kveilrør. Det kan være sørget for ventilfunksjon i de roterende og/eller ikke roterende ledninger etter ønske eller etter hva som er hensiktsmessig. Høytrykksled-ningen 52 kan føre til teste- og oppsamlingsutstyr på overflaten forbundet med fluid som overføres via det indre kveilrør. Fig. 2B viser et sideriss av arbeidstrommelens 14 mot-satte side i forhold til den vist på fig. 2A. Fig. 2B illustrerer røropplegg som kan benyttes i det ring-formede område mellom de to kveiler i kveil-i-kveil-røret. En ledning 58 omfatter et roterende rør som er forbundet med trommelens 14 andre side, og en ledning 61 sørger for fluidforbindelse gjennom et sentralt parti 60 av trommelen. Ledningen eller røret 58 roterer med trommelen. Et svivelstykke 54 forbinder et ikke roterende røravsnitt 56 med det roterende rør 58 og sørger for fluidforbindelse med det ringformede område for det faste rør eller ledning 56 på overflaten. Røret 56 kan være forsynt med egnet ventilanordning til kontroll av forbindelsen fra det ringformede område mellom de to kveilrørstrenger med egnet overflateutstyr. Slikt overflateutstyr kunne omfatte en fluidkilde eller trykkfluidkilde 76, vist skjematisk. Slikt fluid kunne omfatte gass, slik som nitrogen, eller vann eller boreslam eller en eller annen kombinasjon av disse. Over-våkningsmiddel 78, også vist skjematisk, kan være tilveiebrakt for overvåkning av fluid inne i det ring-formede område mellom det indre og det ytre kveilrør. Overvåkningsutstyret 78 kan overvåke sammensetningen og/eller trykket i slikt fluid i det ringformede område for eksempel. Fig. 2C illustrerer et gjennomskåret planriss av arbeidstrommelen 14. Fig. 2C illustrerer en spolediameter 74 i arbeidstrommelen 14. En spoleoverflate 75 omfatter den flate som kveil-i-kveil-røret vikles opp på. Overflaten 75 er den overflate som røret rulles ut fra og som det igjen spoles opp på. Fig. 2C illustrerer kabelkoplingen 42 som er forbundet med kabelen 66, og fra hvilken en elektrisk ledning 67 er vist å komme ut fra. Kabelen 66 og den elektriske ledning 67 kan være komplekse flertrådskabler. En stiplet linje 72 illustrerer arbeidstrommelens 14 aksiale senter, om hvilken akse arbeidstrommelen 14 roterer. Høyre side av figur 2C illustrerer det roterende rør eller ledning 58 og ikke-roterende rør eller ledning 56, begge vist på fig. 2B. Disse sørger for fluidforbindelse på overflaten med det ringformede område mellom kveilrørstrengene. Ledningen 61 forløper gjennom kanalen 60 i arbeidstrommelen 14 for å forbinde ledningen 58 med sideledningen 62 på den fjerntliggende side av arbeidstrommelen 14. Ledningen 61 og kanalen 60 roterer med rotasjonen av arbeidstrommelen 14. Venstre side av fig. 2C illustrerer det roterende høytrykksrør 46 og det ikke roterende rør eller høytrykksledning 52. Som omtalt i forbindelse med fig. 2A, sørger disse rør- eller lednings-avsnitt for fluidforbindelse mellom den indre kveil-rørstreng og overflateutstyret om ønskelig.

Kanaldelingsmellomstykket 45 som tilveiebringer side-kanalen 62 er illustrert i tverrsnitt mer detaljert på fig. 3. Kabelen 66 er vist idet den kommer inn i kanaldelingsmellomstykket 45 fra venstre side og passerer ut på høyre side i en fluidtransporterende kanal 83. Kanalen 83 står i forbindelse med innsiden av den indre kveilrørstreng. En hylse 49 forankrer et indre rør 102 inne i kanaldelingsmellomstykket 45. Pakning og tet-ningsmiddel 51 hindrer forbindelse mellom et ringformet område 80, avgrenset mellom ytre rør 100 og indre rør 102, og den fluidtransporterende kanal 83. Rotasjons-koplingen 44 forankrer ytre kveilrør 100 til kanaldelingsmellomstykket 45. Fig. 4 illustrerer i gjennornskåret utsnitt komponenter av kveil-i-kveil-rør. Fig. 4 illustrerer kabelen eller vaieren 66 som er inneholdt i det indre rør 102 som igjen er inneholdt i det ytre rør 100. Kabelen 66 ville for noen anvendelsesområder kunne omfatte fiberoptik-kabel. En kanal 82 betegner fluidtransportkanalen inne i indre rør 102. Det ringformede område 80 betegner et ringformet område mellom rørene, hvilket sørger for fluidforbindelse mellom det indre rør 102 og det ytre rør 100 om ønskelig. En typisk bredde for det indre rør 102 er 0,24 cm {0,095 tommer). En typisk bredde for det ytre rør 100 er 0,32 cm (0,125 tommer). Fig. 5 illustrerer skjematisk en utførelse av et nedi-hullsverktøy som kan benyttes med kveil-i-kveil-rør, og særlig er nyttig ved borestrengtesting. Et verktøy eller anordning 112 er ved hjelp av en glidekopling 116 koplet utenpå det ytre rør 100. Verktøyet 112 er vist beliggende i et område 106 avgrenset av et borehull 120 i en formasjon 104. Produksjonspakninger 108 og 110 er vist idet de tetter mellom verktøyet 112 og borehullet 120 i formasjonen 104. Dersom formasjonen 104 er i stand til å produsere fluider, vil disse bli produsert gjennom borehullet 120 i sonen avgrenset mellom den øvre produksjonspakning 110 og den nedre produksjonspakning 108. Et senterdeksel 118 ligger under den nedre produksjonspakning 108.

Et angitt område 122 i verktøyet 112 betegner et vanlig område for paknings- og verktøyavstandsstykke, hvilket område typisk er innbefattet i verktøyet 112. Avstands-stykker blir satt inn for å justere verktøyets lengde. Det kan i dette område være sørget for, slik det er kjent innenfor fagområdet, mulighet til å samle prøver nedenfra borehullet for uthenting til overflaten. Et angitt område 124 i verktøyet 112 betegner et generelt elektronisk avsnitt som typisk er innbefattet i et verktøy 112. Et anker 114 forankrer det indre kveilrør 102 inne i det ytre kveilrør 100 ved verktøyet 112, mens det fortsatt sørger for middel til fluidforbindelse mellom det ringformede område 80 mellom de to rørlengder og partier av verktøyet 112.

Ventilfunksjon tilveiebrakt gjennom verktøyet er angitt stilistisk på fig. 5. En ventil 130 innehar funksjonen som sirkulasjonsventil som tillater sirkulasjon mellom det ringformede område 80 mellom kveilene og den fluidtransporterende kanal 82 inne i det indre kveilrør 102. Ventilen 130 ville kunne brukes til å sirkulere fluid ned gjennom det ringformede område 80 og opp gjennom det indre rørs kanal 82, eller motsatt. Kabelen 66 ville på vanlig måte ende i en kabelkoplingsanordning, illustrert som et mellomstykke 69 i verktøyet 112. En ventil 132 betegner ventilanordning som muliggjør flu-idf orbindelse mellom den indre kanal 82 og bore-hullet ovenfor den øvre produksjonspakning 110. En ventil 134 tillater brønnfluider fra formasjonen 104 inne i det ringformede område 106 i borehullet å strømme inn i nedihullsverktøyet 112 mellom den øvre produksjonspakning 110 og den nedre produksjonspakning 108 og derfra og inn i det indre rørs kanal 82. En ventil 136 angir en utjevningsventil som typisk er tilveiebrakt med et verktøy 112. En ventil 131 sørger for oppblåsing av produksjonspakningene 110 og 108 med fluid fra det ringformede område 80. En ventil 133 er tilgjengelig for injisering av fluider fra det ringformede område 80 og inn i formasjonen for slike formål som å stimulere formasjonen 104. En kopling 105 mellom røret og nedi-hullsverktøyet ville kunne inneholde en dermed forbundet nødutløsningsmekanisme 103, slik det er kjent innenfor faget. En ventil 138 sørger for tømming av produksjonspakningene 108 og 110.

Fig. 6 viser et spiralsnodd indre kveilrør 102 med et ytre kveilrør 100, hvor disse danner et "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør 21, som er vist strukket i borehullet 120 gjennom formasjonen 104. Det antas at ved opphenging i en vertikal brønn, vil et kveilrør, slik som det ytre kveilrør 100, ikke henge helt rett. Vekten av kveilrøret ville imidlertid sikre at det ytre kveilrør 100 ville henge nesten rett. En tettkopp 150 er vist festet til det ytre kveilrørs 100 fjerntliggende ende, nede i borehullet 120. Det indre kveilrør 102 er illustrert som spiralsnodd inne i det ytre kveilrør 100. Denne spiralsnoing forårsaker en mangel på konsentrisitet, eller koaksialitet, og er tilsiktet. Den tilsik-tede spiralsnoing tilveiebringer en flersentrisitet for rørene, i motsetning til konsentrisitet og koaksialitet. Spiralsnoingen kan utføres mellom et indre kveil-rør 102 og et ytre kveilrør 100 og vil trolig ikke all-tid ta samme retning. Det vil si at denne spiralsnoing kan veksle mellom medurs og moturs retning. Det indre kveilrør 102 er illustrert på fig. 6 som at det har sin vekt hvilende på den nedre tettkopp 150 festet til det ytre kveilrør 100. På denne måte blir vekten av det indre kveilrør 102 båret av det ytre kveilrør 100, illustrert som opphengt etter en kveilrørinjektor 24. Alternativt ville man kunne la vekten av det indre kveilrør 102 hvile på bunnen av borehullet 120, eller tettkoppen 150 kunne sitte på bunnen av borehullet 120, hvorved det ytre kveilrør 100 ville bli frigjort fra å bære vekten av det indre kveilrør 102. Fig. 7 illustrerer det indre kveilrør 102 spolet ut fra spolen 152 over en svanehals 154 og gjennom indre-kveilrør-injektor 156 og inn i det ytre kveilrør 100. Det ytre kveilrør 100 er illustrert som at det er opphengt etter kveilrørinjektoren 24 og ned i borehullet 120 i formasjonen 104. Fig. 8A t.o.m. 8F illustrerer en fremgangsmåte for montering av det flersentriske kveil-i-kveil-rør 21 på trommelen 14, som illustrert på fig. 8G. Fig. 8A illustrerer spolen 152 som holder det indre kveilrør 102, og som befinner seg ved siden av borehullet 120. Sammen med spolen 152 er indre-kveilrør-injektoren 156 og indre-kveilrør-svanehalsstøtten 154. Ved borehullet 120 finnes også ytre-kveilrør-spole 158, ytre-kveilrør-injektor 162 og ytre-kveilrør-svanehals 160. Fig. 8B illustrerer ytre kveilrør 100 idet det blir injisert av ytre-kveilrør-injektoren 162 i borehullet 120 fra ytre-kveilrør-spolen 158 og passerende over ytre-kveilrør-svanehalsen 160. Fig. 8C illustrerer ytre kveilrør 100 opphengt etter ytre-kveilrør-injektoren 162 over bore-hullet 120. Ytre-kveilrør-svanehalsen 160 og ytre-kveilrør-spolen 158 er blitt fjernet. Det ytre kveilrør 100 er vist idet det har tettkoppen 150 påsatt i sin fjerntliggende ende eller nedihullsende. Fig. 8D viser det indre kveilrør 102 injisert og spiralsnodd i det ytre kveilrør 100 som er opphengt i borehullet 120. Det indre kveilrør 102 er injisert fra spolen 152 via indre-kveilrør-svanehalsen 154 og via indre-kveilrør-injektoren 156. Bunnen av det indre kveilrør 102 er vist hvilende på tettkoppen 150 i nedihullsenden av det ytre kveilrør 100, som er opphengt i borehullet 120 etter ytre-kveilrør-injektoren 162. Fig. 8E illustrerer det indre kveilrør 102 idet dette får slakkes og synke ned, for videre å sno og slynge seg i spiral, inne i det ytre kveilrør 100 opphengt etter ytre-kveilrør-injektoren 162 i borehullet 120. Fig. 8F viser inn-spoling av kveil-i-kveil-røret 21 igjen på arbeidstrommelen 14 ved benyttelse av ytre-kveilrør-injektoren 162 og ytre-kveilrør-svanehalsen 160. Det ytre kveilrør 100 er blitt tilkoplet spolen 14. Dersom det er sørget for separate midler for opphenging av det ytre kveilrør 100, kan operasjonen utføres med én kveilrør-injektor og én svanehals.

I drift er den sikre fremgangsmåte ifølge den herværende oppfinnelse for transport av fluid innenfra en brønn gjennomført med kveilrør båret på en spole. Fremgangsmåten blir i praksis gjennomført ved å feste en fra en spole fjerntliggende ende av kveil-i-kveil-rør til en anordning til styring av fluidtransport. Anordningen som antas å være et spesialverktøy for formålet, vil bli ført ned i en brønn. (Den sikre fremgangsmåte for fluidtransport ville selvsagt også være effektiv på overflaten. Sikker transport innenfra en brønn byr på det problem som er vanskelig å løse.)

Kveil-i-kveil-rør omfatter en første kveilrørlengde beliggende inne i en andre kveilrørlengde. En første kanal til fluidtransport er avgrenset av den indre rør-lengde. Anordningen eller verktøyet som er festet til den fjerntliggende ende av kveil-i-kveil-røret, kont-rollerer fluidtransporten gjennom denne første indre transportkanal. Anordningen kan dessuten styre noen fluidtransportmuligheter gjennom et ringformet område også. Et ringformet område er avgrenset mellom den første indre kveilrørlengde og den andre ytre kveilrør-lengde. Fluidtransport skal også kontrolleres, i det minste til en viss grad, innenfor dette ringformede område. I det minste skal slik styring strekke seg til tetting av det ringformede område for å sørge for sik-kerhetsmargin i tilfelle lekkasjer i det indre rør. Fortrinnsvis ville slik kontroll innbefatte en kapa-sitet til å overvåke fluidstatusen, slik som fluidsammensetning og/eller fluidtrykk, i et slikt område med hensyn til lekkasje. Fortrinnsvis ville slik kontroll innbefatte muligheten til å sette under trykk et valgt fluid innenfor det ringformede område for raskere å oppdage lekkasjer. I foretrukne utførelser kan det ringformede område også fungere som en andre fluidtransport kanal .

Kveil-i-kveil-røret blir injisert fra en spole og ned i brønnen. Primærfluid blir transportert gjennom den indre rørlengde fra brønnen til spolen. Selvfølgelig ville fluid også kunne transporteres på en sikker måte fra spolen til brønnen, om det skulle bli behov for dette. Primærfluidet kan bli holdt i rørlengdens innvendige rom, som i et lukket kammer, for å gjøre faren minst mulig. Alternativt kan fluidet transporteres fra den indre rørlengde gjennom et svivelstykke plassert på spolen, og til annet utstyr og/eller beholdere på overflaten. Kveil-i-kveil-røret blir til slutt spolet opp igjen.

Anordningen til styring av fluidtransport gjennom den indre rørlengde omfatter vanligvis et spesialverktøy utviklet for flere formål og montert for å virke sammen med kveil-i-kveil-rør. Verktøyet kan kommunisere elektronisk gjennom en kabel, fortrinnsvis flertråds, ført gjennom det indre kveilrør. Verktøyet kan også hente én eller flere prøver av fluid og fysisk føre prøvene til overflaten ved oppspolingen. Verktøyet kan videre inneholde midler til måling av trykk.

Det ringformede område mellom det indre og det ytre kveilrør tilveiebringer sikringen, den sekundære beskyttende barriere i tilfelle lekkasjer i det indre rør i den herværende fremgangsmåte for fluidtransport. Av den grunn skal, som nevnt ovenfor, fluid i det ring-formede område i det minste styres i den forstand at styringen omfatter tetting av det ringformede område. Som omtalt ovenfor innbefatter styringen fortrinnsvis overvåking av fluidstatus inne i det ringformede område, slik som fluidsammensetning og/eller fluidtrykk, og kan omfatte tilføring av trykkfluid til det ring-formede område, slik som vann, inertgass eller nitrogen, boreslam under trykk eller hvilken som helst kombinasjon av disse. Trykket i slikt overvåkningsfluid kan overvåkes for å angi lekkasjer i det ene eller andre kveilrørs vegger. Å sette det ringformede område under overtrykk ville sikre at en lekkasje enten i det indre rørs vegg eller det ytre rørs vegg ville føre til at ringromfluid ville slippe ut av det ringformede område og trenge inn i den indre rørstreng eller til utsiden av kveil-i-kveil-røret. Slik bruk av overtrykk sikrer særlig mot at potensielt farlig fluid innenfra det indre rør noen gang slipper ut i det ringformede område.

Ved indikasjon på lekkasje i den ene eller andre av kveilrørveggene ville transporten av primærfluid i det indre rør kunne stanses. Brønnen kan også stenges ved å stenge ventilen, og/eller brønnen kan drepes ved å tøm-me produksjonspakningene. En utblåsningssikring (BOP) ville om nødvendig kunne aktiveres.

Den herværende sikre fremgangsmåte for fluidtransport kan anvendes til å virke inne i et borehull så vel som i en utmuret brønn eller produksjonsrøret i en brønn. Et slikt borehull, utmuret brønn eller produksjonsrør i brønn kan selv være fylt med fluid, slik som statisk borefluid.

Anordningen eller verktøyet til kontroll av fluidtransport fra brønnen innbefatter ofte en produksjonspakning eller produksjonspakninger til isolering av en sone av interesse. Det ringformede område mellom rørveggene kan benyttes som fluidtransportkanal for tilførsel av fluid til fylling av produksjonspakningene. Det ringformede område ville også kunne benyttes som fluidtransportkanal for tilførsel av et stimulerende fluid, slik som syre, eller et løftefluid slik som nitrogen, ned i hullet til brønnen.

Kveil-i-kveil-røret er fastgjort på overflaten til en arbeidstrommel eller spole. Spolen for kveil-i-kveil-rør vil omfatte middel til å skille fluidtransportkanalen, som opprinnelig kommer fra det indre kveilrør, fra den potensielle transportkanal avgrenset av det ringformede område mellom kveilrørlengdene. Generelt sett skal den innvendige lengde heller ikke være mer enn 1 % lengre enn den ytre lengde.

Et aspekt ved den herværende oppfinnelse tilveiebringer forbedret utstyr til gjennomføring av ovennevnte fremgangsmåte, idet det forbedrede utstyr omfatter "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør. Slikt flersentrisk kveil-i-kveil-rør innbefatter atskillige titalls meter sam-menhengende settbart rør oppviklet på en spole som kan fraktes av lastebil. Kveilrøret omfatter en første lengde av kveilrør på i det minste 1,27 cm (1/2 tomme) utvendig diameter spiralsnodd inne i en andre kveilrør-lengde. Under hensyntagen til de mulige variasjoner mellom OD på indre og ytre kveilrør og veggtykkelse, målt i felles utstrekning, ville den første innvendige lengde i det store og hele være i det minste 0,01 % lengre enn den andre utvendige lengde. Den indre lengde skal i det store og hele heller ikke være mer enn 1 % lengre enn den utvendige lengde. (Det er selvfølgelig klart at enten den indre lengde eller den ytre lengde ville kunne forlenges ut over den andre enten i spo-leenden eller i nedihullsenden. "Målt i felles utstrekning" benyttes for å angi at slik utstrekning av én lengde ut over den andre i den ene eller andre ende ikke er ment å tas hensyn til ved sammenligning av lengder.)

Når kveil-i-kveil-rør spoles opp, antas det at den indre lengde, i den utstrekning den overvinner frik-sjon, ville være tilbøyelig til å spoles opp med den størst mulige spolediameter. Det vil si, den indre lengde ville være tilbøyelig til å spoles opp mot den ytre innvendige flate av den ytre lengde. En slik til-bøyelighet ville, om den ble oppnådd, føre til betyde-lig større lengde på det indre rør i forhold til det ytre rør. Forskjellen i lengde er viktig, da de herværende oppfinnere antar at dersom kveil-i-kveil-røret fikk innta denne stilling med maksimal spolediameter på spolen, og endene var festet til hverandre, ville det indre kveilrør ved utretting være tilbøyelig til å svikte eller danne kast inne i det ytre kveilrør.

"Konsentrisk" eller "koaksialt" rør omfatter, selvføl-gelig, strenger av samme lengde. Sentreringsenheter ville kunne benyttes for å holde et indre rør konsentrisk eller koaksialt inne i et ytre rør på en spole. Alternativt ville et indre rør kunne føres inn koaksialt i utrettet stilling inne i et ytre rør, og de to endene av rørene kunne deretter festes til hverandre for å hindre det indre rør fra å trekke seg tilbake inni det ytre rør ved oppspoling. For eksempel kunne et

indre kveilrør injiseres i et ytre kveilrør opphengt i en vertikal brønn, eventuelt ved bruk av middel til å minimere friksjonen mellom disse, slik at målt i felles utstrekning, ville lengdene av begge kveilrør være til-bøyelig til å henge rett og meget nær ha samme lengde. Det indre kveilrør ville ikke være spiralsnodd inne i det ytre kveilrør. For å bidra til å rette ut eventuell uønsket spiralsnoing, kunne det indre kveilrør koples til en tettkopp festet til bunnen av det opphengte ytre kveilrør. Vekten av det ytre kveilrør ville da kunne tas opp og bæres av det indre kveilrør dersom det indre kveilrør ble løftet etter at det er hektet fast til tettkoppen. Slik løfting av det indre kveilrør, som ikke bærer bare sin egen vekt, men en del av eller hele vekten av det ytre kveilrør, ville bidra til å rette ut det indre kveilrør inne i det ytre kveilrør og rette

inn de to kveilrør. Med denne løsning kan trolig "koaksiale" eller "konsentriske" kveilrør ikke velges. Koaksialitet ville kunne føre til en uakseptabel grad av sammentrykking og/eller at det ble strekk i partier av den ene og/eller den andre lengde mens de hviler på spolen.

Det fremlegges av de herværende oppfinnere at det "flersentriske" kveil-i-kveil-rør omtalt og vist i dette skrift best løser ovennevnte problemer uten å medføre mer kompleks sammensetning med sentreringsenheter. Spiralsnoing av det indre kveilrør inne i det ytre kveilrør sørger for en fordelaktig mengde friksjonskontakt mellom de to kveilrør, friksjonskontakt som er fordelt forholdsvis jevnt. Dessuten har det indre kveilrør en viss grad av fleksibilitet hvorved det kan tilpasse sin utforming i lengderetningen ved opp- og avspoling. Det spiralsnodde indre kveilrør skal ikke kaste seg eller svikte ved avspoling og oppspoling. Friksjonskontakten skal være tilstrekkelig mellom det spiralsnodde indre kveilrør og ytre kveilrør til at det ikke oppstår områder med uakseptabelt høye sammen-pressinger eller strekkspenninger mellom de to kveiler når de befinner seg på spolen. Det spiralsnodde indre kveilrør kan under visse omstendigheter til og med fremme den strukturelle styrke i kveil-i-kveil-røret som helhet.

Claims (31)

1. Fremgangsmåte til å opprettholde sikret fluidkommunikasjon mellom en olje- og/eller gassbrønn og et sted på overflaten, karakterisert ved at man går frem som følger: befestiger en kveilrør-i-kveilrørstreng {20) som omfatter en første kveilrørlengde (102) som er spiralsnodd inne i en andre kveilrørlengde (100) til et verktøy (112) innrettet til å kontrollere/styre fluidkommunikasjon inne i nevnte første indre kveilrørlengde (102); innføring av nevnte kveilrør-i-kveilrør-streng (20) og verktøy (112) fra en spole {14) inn i brønnen; kontroll og styring av fluidkommunikasjon inne i et ring-formet område mellom nevnte første og andre kveilrørlengder (102, 112); kontrollert overføring av fluid fra brønnen, igjennom den indre kveilrørlengde, til stedet på overflaten; og gjenoppspoling av kveilrør-i-kveilrørstrengen, hvorved fluid fra den nevnte brønn strømmer gjennom den indre kveilrørslengde (102) til overflaten, mens fluidet som befinner seg i det ringformede området mellom nevnte første og andre kveilrørslengder (102, 112) overvåkes og derved utgjør en overvåkningsmetode for fluidstrømmen mellom en olje- og/eller gassbrønn og overflaten.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter overvåking av fluidets tilstand inne i det ringformede området (80).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter avtetting av brønnens ringromparti rundt nevnte kveil-rør-i-kveilrørstreng-verktøy-kombinasjon ovenfor en produksj onssone.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter fylling av nevnte ring-formede område med fluid som anvendes ved overvåkingen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter trykksetting av nevnte overvåkingsfluid og overvåking av fluidtrykket.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte overvåking innbefatter overvåking av fluidsammensetningen innenfor nevnte ringformede område.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter av-slutningen av fluid-overføringen inntil det fore-ligger en indikasjon på en lekkasje i et ringformet område.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at nevnte avstengning av fluidkommunikasjon inn-befatter dreping av brønnen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte innføringsoperasjon omfatter injisering i en brønn fylt med fluid.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter en andre avtettings- operasjon innenfor et brønn-ringromparti nedenfor nevnte sone.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte første og andre avtettingsoperasjon først innbefatter setting av oppblåsbare pakninger og deretter oppblåsning av de oppblåsbare pakninger.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte kontrollerbart iverksatte fluidkommunikasjon innbefatter produksjon av en sur gass.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte avtettingsoperasjon innbefatter oppblåsning av en pakning ved hjelp av et oppblåsende fluid som tilføres igjennom kveilrør-i-kveilrørstrengen.

14. Fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter kjø-ring av en kabel inne i nevnte første, innvendige kveilrørlengde (102) og overfører signaler via denne kabel.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter påfø-ring av et reservoartrykk-måleverktøy på kveilrør-i-kveilrør-strengen (20) i nærheten av nevnte flu-idkontroll-/styreverktøy.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter måling av fluid som er blitt produsert igjennom nevnte innvendige kveilrørlengde (102).

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter ut-splitting (uttrekking) ved nevnte spole en første fluidkommunikasjonkanal avgrenset av nevnte første innvendige kveilrørlengde (102) fra en andre fluid-kommunikasjonskanal avgrenset av nevnte ringformede område.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter til-førsel av nevnte oppblåsende fluid igjennom det ringformede området.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter til-førsel av stimu-lerende fluid til nevnte sone igjennom det ringformede området.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakteri sert ved at fremgangsmåten innbefatter fast-gjøring av en prøve av produksjonsfluid fra nevnte sone og gjenoppspoler denne prøve sammen med kveil-rør-i-kveilrør-strengen (20).

21. Kveilrør-i-kveilrørstreng (20) og en spole (14) for strengens på- og avspoling, hvilken kveilrør-i-kveilrørstreng (20) omfatter en innvendig kveil-rørlengde (102) og en omsluttende, utvendig kveil-rørlengde (100), hvilke kveilrørlengder (102, 100) har innbyrdes avvikende lengdeakser, karakterisert ved at kveilrør-i-kveilrør-strengen (20) omfatter flere hundre fot skyvbar kveilrørledning som er kveilet opp på en transpor-tabel spole (14), hvilken kveilrørledning omfatter en første lengde kveilrør (102) som har en ytterdiameter på i det minste 12,7 millimeter spiralsnodd inne i en andre lengde kveilrør (100) og danner et ringrom mellom første lengde kveilrør (102) og andre lengde kveilrør (100) hvor nevnte ringrom tillater fluid strømning, og den første kveil-rørslengde (102) har en veggtykkelse og en ytre diameter som er minst halvdelen av henholdsvis vegg-tykkelsen og den ytre diameter av den andre kveilrørslengde (100), og hver rørlengde har tilstrekkelig stivhet til å bli ført inn i en brønn ved hjelp av konvensjonelt kveilrørsutstyr og at, målt koekstensivt, nevnte første kveilrørlengde (102) i det minste er 0,01 prosent lenger enn nevnte andre kveilrørlengde (100), og at nevnte spole (14) er gjort fast til nevnte første kveilrørlengde (102) og er innrettet til å overføre brønnfluid fra den første kveilrørlengde (102) til et sted på overflaten.

22. Kveilrør-i-kveilrørstreng ifølge krav 21, karakterisert ved at den første kveilrør-lengde (102), målt koekstensivt, er tilnærmelsesvis opp til 1 prosent lenger enn den andre kveilrør-lengde (100) .

23. Kveilrør-i-kveilrørstreng ifølge krav 21, karakterisert ved at nevnte første, innvendige kveilrørlengde (102) er utformet til å spoles opp på spolen (14) under en gjennomsnittlig spolediameter som er større enn den andre, utvendige lengdes (100) spolediameter når nevnte første og andre spolediametre definert ved første og andre kveilrørlengders nøytrale akser.

24. Kveilrør-i-kveilrørstreng ifølge krav 21, karakterisert ved at den første lengdes ytterdiameter omfatter i det minste 30 prosent av den andre lengdes ytterdiameter.

25. Kveilrør-i-kveilrørstreng ifølge krav 21, karakterisert ved at den første, indre lengde (102) har en ytterdiameter på mellom 12,7 millimeter og 127,0 millimeter, og at den andre, ytre lengde har en ytterdiameter på mellom 25,4 millimeter og 152,4 millimeter.

26. Kveilrør-i-kveilrørstreng ifølge krav 21, karakterisert ved at den første lengde av kveilrør (102) med en ytterdiameter på minst 12,7 millimeter er anbrakt innenfor et øvre parti av en andre lengde av kveilrør (100) hvor; (i) en pakning/tetning er festet til strengen (20), beregnet for avtetting av ringrommet som avgrenses mellom første og andre kveilrørlengder (102, 100); og (ii) en spole (14) er fastgjort til den første kveilrørlengde (102), innrettet til å overføre brønnfluid fra den første kveilrørlengde (102) til et sted på overflaten.

27. Kveilrør-i-kveilrørstreng (20) ifølge krav 26, karakterisert ved at forskjellen mellom den første lengdes (102) ytterdiameter og den andre lengdes (100) ytterdiameter er 52,4 millimeter eller mindre.

28. Kveilrør-i-kveilrørstreng (20) ifølge krav 26, karakterisert ved at forskjellen mellom den første kveilrørlengdes (102) ytterdiameter og den andre kveilrørlengdes ytterdiameter er 6,35 millimeter eller mindre.

29. Kveilrør-i-kveilrørstreng (20) ifølge krav 26, karakterisert ved at den første lengde (102) kveilrør omfatter et komposittmateriale bestående av fiber og harpiks.

30. Kveilrør-i-kveilrørstreng (20) ifølge krav 26, karakterisert ved at den første lengde kveilrør (102) omfatter en korrosjonsbestandig legering.

31. Kveilrør-i-kveilrørstreng (20) ifølge krav 26, karakterisert ved at strengen omfatter midler for trykksetting av ringrommet.