NO316725B1

NO316725B1 - Boyningsbegrenser for et fleksibelt ror

Info

Publication number: NO316725B1
Application number: NO19984995A
Authority: NO
Inventors: Philippe Secher; John Smyth; Antoine Felix-Henry
Original assignee: Coflexip
Priority date: 1997-03-14
Filing date: 1998-10-27
Publication date: 2004-04-19
Also published as: US6220303B1; BR9804779A; WO1998041729A1; AU725311B2; NO984995L; FR2760813B1; ATE250177T1; DK0910723T3; OA10922A; CA2255119A1; CA2255119C; DE69818187D1; AU6734198A; EP0910723A1; NO984995D0; EP0910723B1; ZA981661B; CN1220717A; FR2760813A1

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for bøyningsbegrenser for et fleksibelt rør som definert i innledningen av krav 1.

Slike fleksible rør har en velkjent konstruksjon, og brukes spesielt i oljeindustrien for løfting eller transport av hydrokarboner fra et undersjøisk brønnhode til en

plattform eller flytende utstyr, som for eksempel et flytende produksjons-, lagrings- og losseskip (FPSO). Disse fleksible rør beskrives i dokumentet "Anbefalt praksis for fleksible rør - API Anbefalt praksis 17B", utgitt av American Petroleum Institute.

Bøyningsbegrenseren ifølge oppfinnelsen kan også benyttes med andre typer fleksible rørledninger, som for eksempel fleksible flerrørsledninger kjent som navlestrenger eller elektriske kabler. Dette gjelder spesielt undersjøiske olj eutvinningsinstallasj oner.

Når det fleksible rør arbeider statisk, noe som er tilfellet når det hviler på sjøbunnen, er det ikke spesielt utsatt for bøying. På den annen side vil det når det arbeider dynamisk, noe som er tilfellet når det brukes Bom stigerør, utsettes for motsatt deformasjon og spesielt bøying som kan føre til betydelig bøying av det nevnte fleksible rør. Nå er det nødvendig at minimum bøyeradius (MBR) ikke er mindre enn en bestemt verdi (en påminnelse om dette er gitt i dokumentet API RP 17B nevnt ovenfor). For å begrense bøyeradien til en akseptabel verdi, brukes avstivere som reduserer bøyingen av røret på de kritiske punkter (avstivere beskrevet i API RP 17B under navnet "bøyningsavstiver"). For eksempel er en avstiver montert i området hvor det fleksible rør er forbundet med endefittingen eller fittingene som er montert på det fleksible rørs to ender, hvor en endefitting omfatter, som beskrevet i API RP 17B under navnet "endefitting", for det første en avslutningsdel for fleksible rør ("endeavslutning"), og for det andre en del ("endekobling") for til-for tilkobling til de tilstøtende rørledninger som det fleksible rør er koblet til, spesielt et undersjøisk brønnhode og/eller hjelpeinstallasjon på havoverflaten, som for eksempel et skip eller en plattform.

En avstiver kan også monteres på det fleksible rørs løpe-lengde, et stykke fra endefittingene, for eksempel på kanten av en mellomliggende understøttelse ("rørgate") i tilfellet hvor et fleksibelt rør brukes som et stigerør med en "Lazy S" eller "Steep S" konfigurasjon, som beskrevet i API RP 17B, eller alternativt, på enden av et stivt lederør som beskytter den øvre delen av det fleksible rør, som avbildet på figurene 11, 12 og 13 i WO 92/12376 eller i EP-565,445 (Coflexips innbyggede avstiver) .

Slike avstivere er velkjente. De kan bestå av et enkelt elastisk legeme formet i polyuretan, og kan alternativt omfatte en innvendig forsterkningskonstruksjon som beskrevet i WO 92/12376 eller i GB-A-2,291,686. De kan også omfatte en innretning for varmespredning, som er anbefalt i FR-95 14114 - ikke utgitt - i Søkerens navn, og GB-A-2,291,686. Innretningen for varmespredning er be-regnet å skulle spre noe av varmen ved grenseflaten mellom det elastiske avstiverlegeme og det fleksible rør, hvor nevnte varme kommer fra fluidet som strømmer gjennom nevnte fleksible rør. Dette behøves fordi det er blitt oppdaget at den nevnte varme skader plasten (polyuretan) i avstiveren ved hydrolyse i kontakt med sjøvannet, hvor hydrolysen fører til et tap av mekaniske egenskaper ved avstiveren, og da spesielt til et tap av stivhet.

Fra EP-A-0 296 059 er det kjent et rør og en avstiver som er laget av to sett, henholdsvis indre og ytre blader. Den indre diameter av de ytre blader er mindre enn den ytre diameter av endefittingen. Selv om man skulle se det slik at kun de ytre blader utgjør avstiveren, noe som er diskutabelt, ville det ikke være mulig å la disse blader gli rundt endefittingen. Videre er avstiveren utformet ved sammenmontering av de indre og ytre blader omgitt av elastomert materiale. Avstiveren må således monteres på røret på land før installasjonen av det fleksible rør til havs.

I alle tilfeller hvor en avstiver benyttes blir avstiveren normalt arrangert på det fleksible rør før endefittingene monteres og festes idet radialklaringen til det fleksible rør gjør det mulig å skyve endefittingen langs det fleksible rør. Så snart endefittingene er montert på det fleksible rør skyves avstiveren på den tilsvarende endefitting, og festes til denne ved hjelp av en egnet innretning som i det minste delvis er beskrevet i tidligere publikasjoner. Alternativt, dersom avstiveren skal installeres langs rørets løpelengde, plasseres den på det ønskede punkt ved hjelp av en midlertidig eller varig festeinnretning, som for eksempel en krave strammet til rundt røret.

I slike tilfeller transporteres hele sammenstillingen, bestående av det fleksible rør, endefittingene og avstiveren, til brukerstedet; denne sammenstillingen er normalt viklet på en trommel eller arrangert i en kurv for transportformål. Påviklingen på trommelen og påføl-gende transport utgjør alvorlige problemer som hittil ikke er blitt løst på fullgod måte. Et problem som er viktig å notere .seg er det at uavhengig av vekten av det fleksible rør og endefittingene kan hver avstiver ha en lengde på opptil fire meter, og kombinert med endefittingene kan dette utgjøre en lokalbelastning som kan være på opptil tre tonn. Dette resulterer i problemer med volum, balanse og håndtering som kan ha en alvorlig inn-virkning på gjennomføringen av alle de operasjoner som skal utføres, fra sluttfabrikasjon av røret og lasting av dette ombord på et skip, til installasjon offshore. Spesielt kreves det innviklet og omstendelig håndtering for å få avstiveren til å passere gjennom de ulike elementer som skal håndtere røret, som for eksempel beltestrekkma-skiner, bueformede understøttelser eller sporene i skiv-er .

I praksis er størrelsen på avstiverne i dag begrenset av disse håndteringsproblemene, som er forårsaket av at avstiverne er montert på det fleksible rør. Nå vil den stadige økningen i diameteren og vekten av de fleksible rør og i vanndybden bety at det nå er behov for enda tyngre avstivere, hvis lengder ville overstige fem meter, noe som er praktisk talt uoppnåelig på grunn av håndter-ings vanskene .

F.or å overvinne disse vanskene ville det være naturlig å se for seg at avstiverne monteres på stedet idet det fleksible rør installeres ombord på rørleggingsfartøyet. En installasjon for formstøping rundt røret er selvsagt utelukket, på grunn av den tiden som kreves for en slik operasjon, og på grunn av forholdene omkring. Fra en annen kilde er det kjent avstivere som er produsert i to halvdeler, og som kan monteres i siste øyeblikk og føyes sammen rundt det fleksible rør ved hjelp av innretninger som for eksempel kraver som kan boltes på, som beskrevet i FR-2,446,981, men erfaring viser at en avstiver av denne typen ikke er i stand til å utvise de mekaniske egen-v skaper som kreves, uansett i hvilken retning røret bøyes.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å overvinne de ovennevnte ulemper, og å foreslå en enkel og effektiv løsning uten å øke fabrikasjonskostnaden for sammenstillingen nevnt ovenfor.

Gjenstanden for den foreliggende oppfinnelse er en bøy-ningsbegrenser som er definert i krav 1.

En viktig fordel ved den foreliggende oppfinnelse ligger i det faktum at avstiveren eller avstiverne og det fleksible rør, som har to endefittinger montert fra fabrikken, kan transporteres uavhengig av hverandre, og avstiveren eller avstiverne kan så monteres på installasjonsstedet, uten behov for innretninger andre enn de som normalt er tilgjengelige for å få på plass den nevnte fleksible rørinstallasjon fra rørleggingsfartøyet, på samme måte som annet rørtilbehør, som for eksempel bøyer, settes på plass.

Faktisk, ved å produsere en avstiver hvor den innvendige diameter av den gjennomgående midtpassasje er minst lik maksimumsdiameteren av endefittingen, pluss eller minus toleranser, er det mulig å anbringe avstiveren over utsiden av det fleksible rør og plassere den rundt endefittingen, for så å skyve den rundt eller inn i fittingen for å få den i riktig stilling på det fleksible rør rundt understøttelseselementet.

Maksimumsdiameteren av endefittingen forstås som de utvendige dimensjoner fremvist av den største ikke-avtag-bare del av endefittingen som avstiveren må passere over. Når endefittingen omfatter eller er permanent festet til en tilknytningsflens (endekobling), med tverrdimensjoner som overstiger de som gjelder for den sentrale delen av fittingen (endeavslutning), er det dimensjonene av nevnte flens som utgjør maksimumsdiameteren, fordi avstiveren i slike tilfeller må være i stand til å gli over nevnte tilknytningsflens. Det sier seg selv at når endefittingen ikke har noen tilknytningsflens, eller dersom den er blitt adskilt fra nevnte flens, er det de utvendige dimensjoner av den sentrale hoveddelen av fittingen som oppviser maksimumsdiameteren.

Likeledes, når avstiveren er montert på rørets løpelengde og er festet til en mellomliggende festedel fjernt fra en endefitting, og dersom diameteren av den nevnte mellomliggende del overstiger diameteren av endefittingen og/eller de tilhørende elementer, så vil maksimumsdiameteren være diameteren av nevnte mellomliggende del. Faktisk er maksimumsdiameteren som det må tas hensyn til diameteren av den største del avstiveren må gli over.

I alt som følger, henvises det til begrepet diameter for enkelhets og klarhets skyld, da det forutsettes at de elementer som er involvert er sylindriske med omdreiningssymmetri. Imidlertid sier det seg selv at de nevnte elementer ikke nødvendigvis har omdreiningssymmetri, og at de innvendige og/eller utvendige diametere involvert kan være de innvendige og/eller utvendige tverrdimensjoner av nevnte elementer.

En annen fordel er at problemene med volum, balanse og håndtering under transport mellom fabrikken og produksjonsstedet, eller i det minste de som direkte er forbundet med avstiver(ne) er nesten helt eliminert, fordi avstiveren eller avstiverne ikke lenger er montert på røret fra fabrikken.

En annen fordel ved den foreliggende oppfinnelse er at understøttelses- og bæreelementet kan utgjøre en slite-del, som kan skiftes ut uten vanskeligheter når slitasje oppstår, for eksempel gjennom hydrolyse, uten at avstiveren må skiftes ut, hvor utskifting av understøttelses-elementet er spesielt enkelt når dette element består av flere deler eller segmenter. Dessuten kan understøttel-ses- og bæreelementet monteres på det fleksible rør ved fabrikken, eller på produksjonsstedet når det er laget av flere deler.

En annen fordel er at dersom avstiveren utsettes for slitasje eller skade, blir det mulig å skifte ut denne på

installasjonsstedet uten at det er nødvendig å fjerne den endefitting som er tilgjengelig fra hjelpeinstallasjonen, som for eksempel en plattform eller et skip, som enden av

det fleksible rør er festet til. Denne fordelen er spesielt nyttig fordi utskiftningsfittingen og utskiftingen av denne er meget dyre, og fordi enhver intervensjon av denne typen offshore øker de normale kostnadene betydelig, på grunn av den transport- og forsyningstjeneste som behøves og produksjonsstoppen, og også fordi utskifting av en fitting krever en reduksjon av lengden av det fleksible rør, noe som kan utgjøre et problem.

Når det er ønskelig å spre varmen som avgis av fluidet som strømmer i røret, er det mulig å bruke innretningene fra tidligere publikasjoner, med den ekstra fordelen, gitt gjennom den foreliggende oppfinnelse, at det er mulig å anbringe disse ikke i avstiveren, da dette ofte er vanskelig på grunn av massen av den nevnte avstiver, men i understøttelses- og bæreelementet, som ofte er meget enkelt å fabrikkere. Varmespredningsinnretningen, enten den gjør bruk av ledning, med metallinnsatser som virker som radiatorer, eller konveksjon gjennom bruk av kanaler, tilpasser seg meget lett understøttelses- og bæreelementet. Dessuten, når spor for sirkulering av sjøvann benyttes, kan disse lages enten på innerflaten av under-støttelses- og bæreelementet, for å kjøle ytterflaten av det fleksible rør ved direkte kontakt, eller på ytterflaten av understøttelses- og bæreelementet for samtidig kjøling av innerflaten av avstiveren og ytterflaten av det fleksible rør, ved et fornuftig valg av materiale for fabrikasjon av understøttelses- og bæreelementet. Det er imidlertid ingen grunn til at slike sirkulasjonsspor for sjøvann ikke kan arrangeres på innerflaten av avstiveren.

Avstiveren har en aktiv frontdel, som følger det fleksible rør i deformasjonene ved bøying, mens det samtidig begrenser amplityden til denne bøyingen, og understøttel-seselementet omfatter minst en frontdel, som den aktive delen av avstiveren hviler mot langs hele sin lengde, og frontenden av denne er minst i nivå med frontenden av avstiveren, og strekker seg fortrinnsvis forbi denne ende. Siden frontendedelen av den aktive delen av avstiveren vanligvis har en generell form som en avkortet kjegle, kan frontdelen av understøttelseselementet således ha en endedel som forlenger avstiveren, og ytterflaten av denne kan være enten sylindrisk eller ha form som en avkortet kjegle i forlengelse av den utvendige konturen av avstiveren.

Som kjent omfatter avstiveren en bakre innbyggingsdel, som vanligvis har en sylindrisk form, og ved hjelp av denne er avstiveren festet i en innbyggingsbærer på en slik måte at den kan motstå bøyemomentene og sidebelast-ningene som forårsakes av det fleksible rørs bevegelser, og muligens aksialbelastninger. Innbyggingsbæreren kan være en stiv del festet forsvarlig til det fleksible rør, typisk en fitting eller en krave strammet til rundt rør-et. I dette tilfellet er avstiveren normalt bygget inn rundt innbyggingsbæreren eller rundt en innbyggingsdel festet til denne. Alternativt kan innbyggingsbæreren væ-re en stiv del som er uavhengig av det fleksible rør, og arrangert rundt dette, som for eksempel endedelen av et stivt rør. I sistnevnte tilfelle er avstiveren normalt hygget inn i innbyggingsbæreren. Typisk vil en radialklaring mellom understøttelseselementet og den innvendige aksialpassasjen i avstiveren eller ytterflaten av det fleksible rør så gjøre det mulig for sistnevnte å gli fritt i forhold til avstiveren og innbyggingsbæreren.

I disse forskjellige utførelser omfatter understøttel-seselementet fortrinnsvis en bakre festedel, som brukes for å gjøre det ubevegelig i det fleksible rørs aksialretning. Understøttelseselementet kan være festet aksialt ved binding til ytterflaten av det fleksible rør.

Det brukes fortrinnsvis en festebærer som er generelt ringformet, eller omfatter flere elementer sammenføyd rundt røret som sirkelsegmenter, og som er generelt ringformet i samsvar med understøttelseselementets form. Bæreren for festing av bæreelementet kan være arrangert in-ne i sistnevnte, og festes forsvarlig til det fleksible rør, spesielt i form av en metall- eller plastkrave strammet til rundt røret, eller av en sylindrisk bæreflate på ytterflaten av fittingen. Spesielt når innbyggingsbæreren i avstiveren er uavhengig av og på utsiden av det fleksible rør, kan bæreren for festing av bæreelementet også omfatte,et element som er en integrerende del av eller en del festet til avstiveren eller innbyggingsbæreren.

Bæreelementet kan være sammenføyet i sin bakre del med festebæreren ved hjelp av en hvilken som helst kjent innretning for festing, for eksempel ganske enkelt ved hjelp av liming. Det er fordelaktig at festebæreren kan sperres i rørets aksialretning ved hjelp av festetilbehør, slik som for eksempel radialstifter som er knyttet til innbyggingsbæreren eller til en mellomliggende del. Festebæreren omfatter fortrinnsvis en sylindrisk bæreflate som kan hviles mot en tilsvarende sylindrisk bæreflate på den bakre del av bæreelementet. Spesielt kan det gjøres bruk av en radial kleminnretning, som kan festes forsvarlig til festebæreren eller til bæreelementet, og som ope-reres på en slik måte at den oppveier radialklaringen mellom nevnte sylindriske bæreflater og, muligens, at den utøver en radial klemkraft mellom disse flatene.

Når avstiveren bygges på en fitting, kan dennes bakre innbyggingsdel med fordel arrangeres rundt en sylindrisk bæreflate på fittingens overflate, dersom denne bæreflaten har en diameter som overstiger diameteren av koblingsdelen, som for eksempel en flens, som er anordnet i rør-ets ende for kobling av dette. Bæreelementet festes så aksialt til fittingen via en ringformet festebærer arrangert mellom ytterflaten av det fleksible rør og avstiveren. Alternativt, dersom koblingsdelen har en diameter som overstiger diameteren av hoveddelen av fittingen som inkluderer avslutningsdelen for røret, kan den bakre innbyggingsdel av avstiveren arrangeres rundt hoveddelen av fittingen, og skilles fra denne ved hjelp av en ringformet del, som kan være festebæreren brukt' til å sperre bæreelementet i forhold til fittingen. Ettersom den sentrale aksialpassasjen i avstiveren har en tilnærmet sylindrisk overflate, hviler avstiveren mot festebæreren, via sin bakre innbyggingsdel, mens resten av avstiveren hviler mot bæreelementet.

I en annen utførelse, spesielt når avstiveren er montert på en innbyggingsbærer arrangert på utsiden av røret, kan bæreelementet festes til innbyggingsbæreren enten direkte eller ved hjelp av en festebærer, da det er mulig at innbyggingsbæreren for dette formål omfatter en festebærende flate som kan være sylindrisk, konisk eller alternativt i et plan som er normalt på rørets akse. Med fittinger av denne typen kan bæreelementet festet til innbyggingsbæreren i avstiveren ha radialklaring i forhold til det fleksible rør, og dette vil gjøre det mulig for sistnevnte å gli fritt i avstiverens midtpassasje.

Bæreelementet kan bestå av en sylindrisk ringformet del i ett stykke, som kan være fabrikkert separat, og deretter montert rundt det fleksible rør før endefittingene ble montert. Denne type bæreelement i ett stykke kan også produseres ved å vikle en remse eller overstøpe rundt rø-ret, slik at det deretter er mulig å montere bæreelementet etter at fittingene er blitt montert på en fleksibel rørledning som allerede er ferdiggjort og testet, eller kan alternativt gjøre det mulig å skifte ut et bæreelement, om nødvendig, på stedet hvor det fleksible rør er i bruk, uten at det er nødvendig å skifte ut den tilgjengelige endefittingen.

Ifølge en annen spesielt fordelaktig utførelse, omfatter bæreelementet et antall blokker eller segmenter som kan sammenføyes, hvor sammenstillingen som derved produseres er tilnærmet sylindrisk ringformet. Sidekantene av blokkene, som utgjør monteringsflåtene, kan typisk danne radielle plan som passerer gjennom det fleksible rørs akse, eller kan alternativt igjen danne spiralformede flater. Det er fordelaktig at det et lite mellomrom mellom sidekantene av blokkene. Periferiklaringen som oppnås med dette har en verdi som velges slik at den avpasses etter diameteren av det fleksible rør, hvis diameter typisk kan variere mellom omkring 30 til 50 mm og 500 mm. Den tota-le periferiklaring som oppnås ved å summere de elementære klaringene som svarer til hvert mellomrom mellom blokkene, kan således variere mellom omkring 5 mm for små fleksible rør og 30 til 60 mm for større.

Det er fordelaktig at bæreelementet, før det monteres permanent, har en radialklaring i forhold til det fleksible rør og i forhold til innbyggingsbæreren i avstiveren. Bæreelementet kan sperres i sin endelige stilling, takket være festebæreren, ved å presse den bakre festedel av bæreelementet mot det fleksible rør og/eller mot innbyggingsbæreren, på en slik måte at radialklaringen elimineres, mens en viss radialklaring fortrinnsvis beholdes ved frontdelen av understøttelseselementet.. Radialklaringen, som utgjøres av differansen mellom radiene av de to sylindriske flater som vender mot hverandre, kan være et par tiendedeler av en mm for små rør, og kan være så mye som 5 til 10 mm for større.

Når bæreelementet er blokkert i stilling av en festebærer, kan sistnevnte bestå av en ringformet del i ett stykke og monteres, akkurat som bæreelementet, før fittingene monteres. Ifølge en fordelaktig utførelse, kan festebæreren være laget i minst to deler, som kan bringes opp hver for seg og sammenføyes rundt røret som en krave, slik at for det første kan bæreelementet festes til festebæreren, og for det andre kan sistnevnte sperres på en fitting og/eller på en innbyggingsbærer i avstiveren på utsiden av røret eller en del festet forsvarlig til innbyggingsbæreren og/eller til det fleksible rør. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for montering av understøttelseselementet og avstiveren som for eksempel inkluderer de følgende trinn:

fullføring av fabrikasjonen av det fleksible rør,

- montering av det pre-fabrikerte bæreelement rundt rør-et,

- montering av fittingene,

trykkprøving før det viklede røret lastes på trommelen

eller opp i en kurv,

lasting av avstiveren og festebæreren ombord på rør-leggingsfartøyet som brukes for transport av det fleksible rør til offshore-feltet og legging av det, - montering av avstiveren rundt det fleksible rør, ved å lage en endefitting som enten kan være endefittingen på den første enden som svarer til begynnelsen av rør-et som vikles av lagringsinnretningen, eller endefittingen på den andre enden som passerer gjennom avstiveren,

- montering av bæreren for festing av bæreelementet,

- plassering av det fleksible rør inne i innbyggingsbæreren i avstiveren, når sistnevnte er av typen som er

på utsiden av røret,

- festing av bæreelementet til sin festebærer, sperring av festebæreren på fittingen og/eller på det fleksible rør og/eller på innbyggingsbæreren, og sperring av avstiveren på dens utvendige innbyggingsbærer eller på fittingen, hvor det er mulig å variere rekkefølgen disse tre operasjonene utføres i, avhengig av egenskapene ved installasjonen og fremgangsmåten som benyttes for legging av det fleksible rør.

Det vil være lett å forstå alle de alternative former for installasjonsfremgangsmåte som oppfinnelsen tillater, for eksempel montering i siste øyeblikk ombord på rørleg-gingsfartøyet, av et bæreelement laget av to eller tre seksjoner; eller montering av festebæreren rundt det fleksible rør ved slutten av fabrikasjonen ved fabrikken, før fittingene monteres.

Selv om monteringen av avstiveren rundt det fleksible rør og håndteringen av sammenstillingen som blir resultatet av dette utgjør en problematisk operasjon, på grunn av avstiverens volum og vekt, gjør oppfinnelsen det mulig å utføre disse med letthet ombord på rørleggingsfartøyet eller fra den flytende hjelpeinstallasjonen, som for eksempel en plattform eller et skip av FPSO-typen, fra hvilken det fleksible rør som brukes som et stigerør henger. På den mest tradisjonelle måten legges det fleksible rør ved å rulle det ut horisontalt over dekket på rørleg-gingsf artøyet , enten fra en lagringskurv, hvor strekk bli besørget gjennom bruk av én eller flere lineære strekkma-skiner med flere belter, eller gjennom bruk av en vinsj som kombinerer lagrings- og strekkoppgavene, og røret bøyes så gjennom omkring 90° om en deflektordel (overbor-danordning), som for eksempel en bueformet understøttelse eller et hjul, til det faller over utsiden av skroget mot sjøbunnen. Avstiveren kan så installeres enten på den vertikale del av det fleksible rør rett nedenfor deflektordelen, eller på den horisontale del av røret mellom strekkmaskinene og deflektordelen. I det siste tilfellet kan operasjonen gjøres lettere ved bruk av én av mange kjente innretninger som gjør det mulig for tilbehør, som for eksempel en avstiver, å passere rundt deflektordelen, selv om dette tilbehøret er relativt stivt og med stor diameter over en betydelig lengde. Det er for eksempel mulig å bruke et manøvreringsbord som dreier om en horisontal aksel, mens det forblir i en tangential stilling i forhold til sirkelprofilen av deflektordelen. Avstiveren installeres innledningsvis horisontalt på manøvrerings-bordet, slik at endefittingen for den første ende kan fø-res gjennom avstiveren, eller alternativt ved å vikle den tilbake ved hjelp av en forhalingskabel, for å gjøre det mulig for endefittingen for den andre ende å passere gjennom avstiveren, deretter vippes manøvreringsbordet for å fire avstiveren ned til den kommer forbi deflektordelen.

Ifølge en spesielt fordelaktig utførelse legges det fleksible rør fra en anordning kjent under navnet VLS ("Vertical Lay System"), eller vertikalt rørleggingssy-stem) som beskrevet i patent EP 478,742. Avstiveren kan bringes inn i boretårnet fra skipsdekket for å arrangeres vertikalt under hoved-strekkinnretningen, som består for eksempel av et fire-belters system båret av boretårnet og langs aksen av disse, hvor det er mulig å skille beltene sidelengs for å la den øvre del av avstiveren passere. Det er således mulig enten å fire fittingen for den før-ste ende og det fleksible rør som henger fra toppen av boretårnet, ned gjennom avstiveren, eller, ved slutten av leggingen av det aktuelle rørsegment, å løfte fittingen for den andre ende vertikalt ved hjelp av en forhalingskabel, for å få den til å passere oppover gjennom avstiveren sammen med det fleksible rør. Alternativt er det mulig, med avstiveren fremdeles liggende på dekk, å få endefittingen og endedelen av det fleksible rør til å passere gjennom dennes midtpassasje, hvor nevnte fleksible rør er blitt bøyd av fra sin vertikale retning langs boretårnets akse, til en horisontal retning.

Typisk omfatter bæreelementet i hovedsak en sylindrisk, ringformet del i form av en hylse laget av et enkelt stykke, eller av flere segmenter sammenføyd rundt et rør. Når det fleksible rør som er utsatt for store aksialbelastninger, krummes og inntar en krumning som begrenses som en funksjon av avstiverens stivhet mot bøying, vil radialklaringene mellom bæreelementet og det fleksible rør og/eller avstiveren elimineres på den innvendige, konkave side av det fleksible rør, dette kan kalles innsiden av krumningen, og bæreelementets vegg blir utsatt for en ganske betydelig radial kompresjonseffekt i denne innersiden av bøyeregionen mellom avstiveren og det fleksible rør. Hovedegenskapen som må oppvises av materialet som bæreelementets vegg er laget av, er evnen til å motstå denne kompresjonseffekten, da deformasjonen ved maksimum belastning må være forenlig med arbeidsoperasjonen som avstiveren skal utføre, det vil si under omkring 5 til 10% i praksis. Bæreelementet må på den annen side ha nok elastisitet til å kunne følge det fleksible rør når det krummer seg, og således, ved dynamiske anvendelser, være i stand til å motstå en god del reverserte sykluser med strekk - kompresjon, som svarer til at de forskjellige områdene av understøttelseselementet vekselvis inntar stillinger på utsiden og innsiden av krumningen.

Bæreelementet kan omfatte en del i form av en hylse laget av plast. Dette materialet kan være homogent, spesielt en termoplast eller en elastomer, eller cellulært, eller kan alternativt være av komposittypen som inneholder fyllstoff, som for eksempel korte eller sammenhengende fibre, eller nodulært fyllstoff som for eksempel mikroku-ler. Avhengig av stivheten i materialene som brukes, kan bæreelementet i tillegg til sin mekaniske hovedoppgave, som er å overføre radialbelastningene mellom det fleksible rør og avstiveren, ha en bøyningsstivhet som kombineres med avstiverens stivhet, og kan komme- opp i så mye som eller 1/ 1 av avstiverens stivhet.

Bæreelementet kan også omfatte flere stive ringer, for eksempel laget av metall, plassert langs lengden av bæreelementet og støpt inn i en plastmatriks.

I én spesiell utførelse kan bæreelementet omfatte flere leddelte, ringformede deler, hvor det er mulig for hver del å gjennomgå en vinkelbevegelse i forhold til de to delene på hver side av den for å følge krumningen av det fleksible rør til de møtes, og dermed begrense krumningen. Et bæreelement av denne type virker- på samme måte som bøyningsbegrenseren (som definert i API R.P. 17B), vanligvis laget av elementer såsom virvler. De leddelte, ringformede deler kan ha tverrprofiler i form av en U lenket sammen topp til tå, eller i form av en Z med to runde bæreflater med forskjellige diametere, eller alternativt ha bæreflater som danner kuleledd.

Andre trekk og fordeler vil fremgå ved lesing av beskrivelsen av flere utførelser ifølge oppfinnelsen, og av de vedlagte tegninger hvor: - Figur 1 er et del-lengdesnitt av et fleksibelt rør utstyrt med anordningen ifølge oppfinnelsen, hvor avstiveren er montert på en endefitting, Figurene 2 og 3 er tverrsnitt gjennom II-II i figur 1, ifølge to utførelser av varmespredningsinnretningen, Figur 4 er en tegning av understøttelses- og bæreelementet med andre varmespredningsinnretninger, - Figur 5 er et skjematisk snitt gjennom et understøt-telses- og bæreelement laget i flere deler, - Figur 6 er et del-lengdesnitt av et fleksibelt rør utstyrt med anordnigen ifølge oppfinnelsen, hvor avstiveren er montert et stykke fra en endefitting, - Figurene 7 til 21 er skjematiske snittegninger av kob-lingsinnretningen og av innbyggingsinnretningen i avstiveren, og anbrakt i anordningen ifølge oppfinnelsen. 1 beskrivelsen som følger blir det nevnt et fleksibelt rør utstyrt med en endefitting, men det forstås at den foreliggende oppfinnelse gjelder fleksible rør med to endef ittinger. Likeledes kan den foreliggende oppfinnelse realiseres på et hvilket som helst punkt langs det fleksible rør hvor det er nødvendig å begrense krumningen.

Avbildet på figur 1 er et fleksibelt rør 1, hvor en ende 2 av dette er koblet til en endefitting 3. I det eksemplet som er avbildet, omfatter endefittingen 3 en til-knytningsf lens 4, som har utvendige dimensjoner som overstiger de utvendige dimensjoner av hoveddelen 5, og den anses som delen med maksimumsdiameter DM. Som erindret tidligere, dersom flensen 4 var mindre, som er avbildet på figur 6, ville det være hoveddelen 5 av fittingen 3 som ville bli ansett som delen med maksimumsdiameter.

Et understøttelses- og bæreelement 6 er arrangert rundt det fleksible rør 1, som i løpelengden har en forutbe-stemt utvendig diameter, for eksempel Understøttel-ses- og bæreelementet har en innvendig diameter D2, som er mer eller mindre lik Dlf slik at det kan presses tett rundt det fleksible rør 1 etter at det er blitt montert i ønsket stilling.

En avstiver 7, som har en velkjent konstruksjon beskrevet i dokumentene som er nevnt tidligere, omfatter en gjennomgående midtpassasje 8, hvis diameter D3 er litt større enn diameteren D„ slik at den kan gli over tilknytnings-flensen 4 og bringes i stilling etter at fittingen 3 er blitt montert på det fleksible rør 1. Ved fravær av på-kjenninger er diameteren D3 av midtpassasjen 8 likeledes litt større enn den utvendige diameter D< av elementet 6, slik at når rørkrumningen er liten eller lik null, er det mulig for avstiveren 7 å bli skjøvet for å bringe den i ønsket stilling rundt elementet 6. Det er fordelaktig at diametrene Dlf D2, D, og D4 velges slik at forholdstallene (Dj-D^/D, og (D3-D4I/D4 er mindre enn eller lik 5/100. Typisk er fittingen 3 koblet fast til en hjelpeinstallasjon, som for eksempel en plattform, et skip eller en un-dersjøisk konstruksjon, og er koblet til enden av en rør-ledning festet til denne hjelpeinstallasjon. Under den kombinerte påvirkningen av strekket i det fleksible rør og vinkelavbøyningen av sistnevnte i forhold til fittingens akse, krummes det fleksible rør 1 og avstiveren 7, og også elementet 6, og inntar en krumning som begrenses av motkraften fra avstiveren, og det er mulig for krumningen å veksle syklisk i motsatte retninger i tilfelle av dynamiske anvendelser. For dette omfatter elementet 6 minst én del som kan deformeres ved bøying, og som strekker seg over en lengde av det fleksible rør som minst spenner fra den bakre del til frontenden av avstiveren 7. I slike arbeidssituasjoner er avstiveren 7 un-derstøttet, og hviler for sin del sammenhengende mot innsiden av krumningen på elementet 6, slik at sistnevnte kan komprimeres av nevnte avstiver 7. Elementet 6, avstiveren 7 og fittingen 3 er sammenføyd ved hjelp av en koblingsinnretning som omfatter innbyggingsdelene i avstiveren, hvis forskjellige utførelser er beskrevet i tidligere publikasjoner nevnt tidligere, og bæreren for festing av elementet 6. Den nevnte koblingsinnretning er avbildet skjematisk og symbolsk inne i boksen tegnet med en prikket linje og henvist til som 9 på figur 1. Spesifikke eksempler på utførelser er vist på figurene 7 til 21 spesielt.

Avstiveren 7, som er tilpasset de omgivende forhold der det fleksible rør 1 opererer, har dimensjoner, og spesielt en lengde, som er avpasset etter den utvendige diameter Dj av det fleksible rør 1 og bruksvilkårene, spesielt strekket i det fleksible rør, og maksimumsverdien som vinkelen det danner i forhold til fittingens 3 akse i den tilnærmet rette delen forbi avstiveren, kan komme opp i. Frontdelen av elementet 6, på motsatt side av fittingen 3, strekker seg sammenhengende over hele lengden av avstiveren 7, og frontenden av elementet 6 strekker seg fortrinnsvis forbi frontenden av avstiveren, og danner således en fri ende 10.

Når avstiveren 7 monteres på endedelen av det fleksible rør 1 koblet til en fitting, arrangeres dennes bakre innbyggingsdel fortrinnsvis rundt minst frontdelen av hoveddelen 5 av fittingen. Figur 1 viser et slikt opplegg hvor tilfeldigvis maksimumsdiameteren D5 av hoveddelen 5 av fittingen 3 er mindre enn diameteren av flensen 4 som danner fittingens koblingsdel. I dette tilfellet har den bakre del av elementet 6, fortrinnsvis i kombinasjon med en bærer for festing av nevnte element som den er en forlengelse bakover av, en sylindrisk ytterflate med samme diameter D4 som frontdelen av elementet 6, og denne flaten strekker seg over hele lengden av avstiveren 7 og innbyggingsdelen 18 i avstiveren. I tilfeller hvor diameteren D5 av hoveddelen 5 av fittingen er større enn eller lik diameteren av fittingens koblingsdel, er det fordelaktig at den bakre innbyggingsdelen av avstiveren 7 hviler direkte mot den sylindriske ytterflate av hoveddelen 5 av fittingen. Elementet 6, fortrinnsvis i kombinasjon med en festebærer, har så en sylindrisk ytterflate, hvis diameter D4 er tilnærmet lik diameteren D5 av hoveddelen av fittingen, slik at sammenstillingen som dannes av hoveddelen av fittingen og elementet 6 utgjør en sylindrisk bæreflate for å bære avstiveren 7 langs hele dens lengde, med et mulig avbrudd mellom bæreren for festing av elementet 6 og hoveddelen 5 av fittingen eller tuppen av festebæreren.

I valget av materialer for avstiveren 7 og elementet 6 må det tas hensyn til de spesifikke egenskapene hos hver av disse.

Ifølge en spesielt enkel og økonomisk utførelse, kan det oppnås utmerkede resultater ved å produsere elementet 6 av en homogen, kompakt plast uten fyllstoff. På samme måte som hoveddelen av avstiveren 7 likeledes kan bestå av en enkel mengde plast, eller alternativt kan inneholde en noe stiv armering, kan materialet i bærefittingen være identisk med plasten som er brukt i avstiveren, for eksempel Adiprene Li67 med en Shore A hardhet på 95 og en Youngs modul på 70 Mpa, eller Adiprene Li00 med en Shore A hardhet på 90 og en Youngs modul på 50 Mpa. I store avstivere kan man tenke seg bruken av et hardt materiale, med en Shore D hardhet på 60 og en Youngs modul på 140 Mpa, mens det er mulig at materialet brukt til understøt-telses- og bæreelementet 6 kan være Adiprene L167 eller L100 med en mindre hardhet.

Materialene Adiprene L167 og L100 er spesielle blandinger av polyuretan, hvor ADIPRENE® er et varemerke som tilhør-er UNIROYAL. Andre plaster, spesielt elastomere plaster eller termoplaster kan brukes, for eksempel polyetylen, polypropylen og PVC.

Det er også mulig å lage understøttelses- og bæreelementet i et materiale som er vesentlig mer fleksibelt og elastisk enn materialet i avstiveren, forutsatt at sam-menpressingen av materialet som brukes ikke overstiger noen få prosent, maksimum 5 til 10%, ved et trykk på 10 bar.

Den gjennomgående passasje 8 i avstiveren kan ikke være helt sylindrisk, av praktiske grunner i forbindelse med formslippingen, og den er derfor lett kjegleformet, og konisiteten er mellom 1° og 3°. Den benyttes så for å sentrere understøttelses- og bæreelementet i forhold til avstiveren.

Avbildet meget skjematisk på figurene 2 til 4 er en kjø-leinnretning laget på understøttelses- og bæreelementet 6. Generelt kan denne kjøleinnretningen bestå av passasjer, som for eksempel kanaler laget i veggen på elementet 6, eller på overflaten av det, og som lar sjøvann strømme langs lengden av elementet 6.

Den første innretning 11 {figur 2) består av spor 12 laget på en innerflate 13 av understøttelses- og bæreelementet 6, hvor denne vender mot ytterflaten av røret 1, og kjølevæsken strømmer langs de nevnte spor 12 og kjøler ytterflaten av nevnte fleksible rør, i tillegg til, i det minste delvis, innsiden av avstiveren 7 idet tykkelsen av elementet 6 ikke er svært stor.

Den andre innretning er identisk med de på figur 2, hvor forskjellen er at kjølesporene 12' er laget på en ytterflate 14 av understøttelses- og bæreelementet 6, hvor denne vender mot innerflaten av avstiveren 7 (figur 3). Med sporene 12" kjoles avstiveren 7 direkte, i likhet med det fleksible rør 1, i det minste delvis, idet tykkelsen av understøttelses- og bæreelementet 6 ikke er svært stor.

Det er også mulig å kombinere sporene 12 vist på figur 2 og sporene 12' vist på figur 3.

I den tredje utførelse på figur 4 består kjøleinnretning-en av langstrakte åpninger 15 laget i understøttelses- og bæreelementet 6, og som går tvers gjennom tykkelsen av elementets 6 vegg, hvor nevnte åpninger 15 er i direkte forbindelse med hverandre via passasjer 16. Åpningene 15 muliggjør en effektiv kjøling av avstiveren 7 og av det fleksible rør 1.

Sporene 12 eller 12', eller alternativt åpningene 15 og passasjene 16, kan orienteres langsetter, parallelt med aksen til det fleksible rør. Utformingen kan også være generelt spiralformet.

Understøttelses- og bæreelementet 6 kan lages av et enkelt stykke, som avbildet på figur 1, eller i flere segmenter. Avbildet på figur 5 er et understøttelses- og bæreelement 6 laget for eksempel i tre separate blokker, som består av tre identiske segmenter 17, som så snart de er føyd sammen rundt det fleksible rør 1, danner en sylindrisk, ringformet konstruksjon. Dette muliggjør montering på stedet hvor det fleksible rør skal installeres og brukes, og utskifting av elementet 6 på stedet i tilfelle av slitasje eller skade. Når det gjelder rør med store diametere, som krever et understøttelseselement 6 med betydelig diameter og lengde, vil dette i tillegg gjøre det mulig å redusere fabrikasjonskostnadene ved å redusere tverrprofildimensjonene av den del som skal fa-brikkeres. Dessuten kan periferiklaringen som kan anordnes mellom de forskjellige blokker bestemmes på en måte som begunstiger monteringen og korrekt bruk av anordningen, videre er håndtering og transport av det fleksible rør gjort lettere på grunn av at røret er bart, uten for-montert element 6. Likeledes er det mulig å produsere understøttelses- og bæreelementene 6 ved å føye sammen blokker som er laget med forskjellige dimensjoner. Un-derstøttelses- og bæreelementet 6 kunne selvsagt lages i to halvsylindriske deler, eller i segmenter hvilke det er flere enn 3 av.

Avbildet på figur 6 er an avstiver 7 med understøttelses-elementet 6, hvilke er arrangert rundt det fleksible rør 1 en viss avstand fra endefittingen 3. Avstiveren 7 er stivt festet til en innbyggingsbærer 19, eller til innbyggingsdel er festet til en slik bærer, hvor innbyggingsbæreren er festet forsvarlig til en havgående konstruksjon, som for eksempel en stasjonær eller flytende plattform, et skip eller en undersjøisk konstruksjon, som for eksempel en bøye eller en stasjonær nedsenket konstruksjon. Innbyggingsbæreren 19 kan være veldig nær endefittingen 3, men er normalt fjernt fra fittingen, på en avstand som kan være flere titalls eller hundretalls meter. Ifølge en spesielt attraktiv utførelse, er fittingen 3 arrangert slik at den er tilgjengelig fra en plattform eller et skip eller i øvre del av et dreiehode ("tur-ret"), som et skip kan dreie fritt rundt, mens det forblir forankret til dreiehodet, eller forblir ubevegelig ved hjelp av dynamisk posisjonering, og røret 1 forløper gjennom den havgående konstruksjon i en vertikal eller skrå retning idet det forlater fittingen 3. Innbyggingsbæreren 19 er festet til den havgående konstruksjon på det punkt hvor det fleksible rør 1 forlater undersiden av den havgående konstruksjon for å passere gjennom vannfla-ten mot bunnen, hvor det typisk oppviser en kjedeform.

Med det mål å sikre en praktisk og effektiv forbindelse mellom bæreelementet 6, avstiveren 7 og innbyggingsbæreren 19 i avstiveren, omfatter anordningen med fordel en bærer 20 for festing av bæreelementet 6 som for det før-ste er arrangert bak og festet forsvarlig til understøt-telseselementet 6, og for det andre fortrinnsvis er festet til innbyggingsbæreren 19 eller muligens til det fleksible rør 1.

Når installasjonen av sammenstillingen er fullført, vil det fleksible rør 1 være festet forsvarlig til understøt-telseselementet 6 og til festebæreren 20. Alternativt er det fordelaktig at anordningen ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å la det fleksible rør 1 ha muligheten for å gli aksialt i forhold til avstiveren 7 og til innbyggingsbæreren 19. Det foretrekkes at forskyvningen mulig-gjøres ved hjelp av en radialklaring mellom det fleksible rør 1 med utvendig diameter D1 på den ene side, og på den andre side sammenstillingen som består av festebæreren 20 og understøttelseselementet 6 med innvendig diameter D2, hvor festebæreren 20 så er festet forsvarlig til innbyggingsbæreren 19 og uavhengig av det fleksible rør. Alternativt kan forskyvningen oppnås ved hjelp av en radialklaring mellom festebæreren 20 og understøttelsesele-mentet 6 med utvendig diameter Dt på den ene side, og på den andre side innbyggingsbæreren 19 og avstiveren 7 med innvendig diameter Ds, hvor festebæreren 20 så er festet til det fleksible rør 1.

Innbyggingsbæreren 19 er en solid, stiv del, typisk laget av stål og omfattende en sylindrisk sentral del, hvis innerflate har en diameter som er litt større enn den utvendige diameter D4 av bæreelementet 6 og utgjør en forlengelse av den innvendige aksialpassasjen i den såkalte aktive frontende av avstiveren 7. Den sylindriske delen av bæreren 19 omfatter en frontdel 21, hvis ytterflate utgjør en bæreflate for den bakre innbyggingsdel av avstiveren 7 og strekker seg over nok av lengden til å være i stand til å sørge for korrekt relativ plassering og innbygging av det fleksible rør 1 og av avstiveren 7 gjennom understøttelseselementet 6. Det foretrekkes, som vist på figur 6, at nevnte sylindriske del av innbyggingsbæreren 19 videre omfatter en bakre del 22, hvis innerflate utgjør en bæreflate for bæreren 20 for festing av elementet 6. Festetilbehør, som for eksempel radialstifter, sørger for sperringen, spesielt i aksialretningen, av festebæreren 20 for elementet 6 i forhold til innbyggingsbæreren 19. Innbyggingen av avstiveren på bæreren 19 konsolideres fortrinnsvis ved sperring og festing, ved bruk av en kjent innretning, som den vist skjematisk på figur 6 i form av en flens 23 integrerende med bæreren 19.

Videre omfatter innbyggingsbæreren 19 i sin periferiske del, vist symbolsk på figur 6 ved en flens 24, festeområ-der eller -deler (ikke vist) som gjør det mulig å feste den stivt til den havgående konstruksjon ved bruk av kjente mekaniske sammenstiIlingsinnretninger, som for eksempel skruer, bolter, hengslede kraver, kroker etc.

Innbyggingsbæreren 19 kan være laget av flere blokker, som kan føyes sammen rundt det fleksible rør 1 på samme måte som en leddelt krave. Alternativt kan bæreren 19 lages av ett stykke, og den innvendige diameteren av dennes sylindriske del er litt større enn maksimumsdiameteren DB av endefittingen, rundt hvilken avstiveren 7 må passere. Når det gjelder figur 6, så er denne diameter D,, lik diameteren D5 av hoveddelen av endef ittingen 3, og diameteren D6 av flensen 4 er mindre enn diameteren D5.

Installasjonen av det fleksible rør 1 og sammenstillingen som omfatter avstiveren 7 og understøttelseselementet 6, og festingen til innbyggingsbæreren og den havgående konstruksjon kan for eksempel utrettes som følger: - i et første trinn, med det fleksible rør 1 lagret på en trommel eller i en kurv ombord på rørleggingsfartøyet, fires rørets frie ende ut med det formål å montere avstiveren 7 før operasjonen med å legge det fleksible rør fortsettes ved å legge det ut i et etterfølgende trinn, inntil den såkalte første ende er koblet til den havgående konstruksjon som skal kobles til. For å utføre dette første trinn, er utgangspunktet å sette sammen understøt-telseselementet 6 og/eller dettes festebærer 20 rundt den frie enden av det fleksible rør, dersom ikke disse elementene var fabrikkmontert fra begynnelsen av. Det er så mulig, som ble beskrevet tidligere, å la avstiveren 7 gli rundt fittingen 3 og enden av det fleksible rør på en slik måte at den kommer på plass rundt understøttelses-elementet 6 og dettes festebærer 20, hvor den innvendige diameter D3 av avstiveren er litt større enn den utvendige diameter D4 av understøttelseselementet og av elementet 6. Denne innledende monteringsoperasjonen fullføres ved å sette innbyggingsbæreren 19 på plass, med frontdelen 21 av dennes sylindriske midtdel skjøvet inn i den forreste innbyggingsdelen av avstiveren 7 og utenpå un-derstøttelseselementet 6, og den bakre delen 22 arrangert rundt festebæreren 20. Siden diameteren av den sylindriske innvendige del 21-22 fortrinnsvis er større enn maksimumsdiameteren DH av fittingen, kan sammenstillingen som omfatter avstiveren 7 og festebæreren 20 monteres og forsvarlig settes sammen separat, før den føres rundt fittingen 3. I en fordelaktig utførelse sammenføyes de to sammenstillinger, hvor én omfatter avstiveren 7 og dennes innbyggingsbærer 19, og den andre omfatter under-støttelseselementet 6 og dettes festebærer 20, og festes til hverandre ved å sperre festebæreren 20 på den sylindriske del 22, idet festebæreren 20 og understøttelses-elementet har muligheten for gli sammen langs det fleksible rør 1.

På en kjent måte, som beskrevet i patent EP 565 445, blir anordningen som således produseres ved å sammenføye de to nevnte sammenstillingen, gjort midlertidig ubevegelig på det tiltenkte punkt på det fleksible rør 1. Den nevnte anordning kan gjøres ubevegelig ved å koble den til en krave som er strammet til rundt det fleksible rør 1 eller rundt fittingen 3, ved hjelp av en midlertidig festeinnretning som kan brytes av eller utløses på forskjellig vis, spesielt ved å bryte den av under påvirkning av større strekk utøvet på det fleksible rør, eller ved hjelp av en hvilken som helst mekanisk innretning som virker direkte på den midlertidige festeinnretning, og som styres ved hjelp av fjernstyring eller av en dykker, eller fra en ROV ('Remote Operated Vehicle', eller fjern-styrt undervannsfartøy).

Det neste trinnet består i å fire ut det fleksible rør 1 fra rørleggingsfartøyet ved bruk av den såkalte "inntrek-kings"-fremgangsmåten, hvor fittingen 3 typisk er koblet til en manøverkabel som drives fra en vinsj installert på den havgående konstruksjon som fittingen 3 skal kobles til. Fittingen 3 når således en åpning i bunnen av den havgående konstruksjon, hvor denne åpning er utstyrt med en rikelig mengde ledeinnretninger, som for eksempel en trompet-formet del (klokkeåpning). Det er så mulig å fortsette å virke på kabelen for å trekke røret, for å få det til å trenge inn i den havgående konstruksjon i stør-re eller mindre grad, inntil innbyggingsbæreren når nevnte åpning i bunnen av den havgående konstruksjon. Ifølge en fordelaktig utførelse, er de samlede breddemes-sige dimensjoner av innbyggingsbæreren 19 (som for eksempel den utvendige diameter av flensen i den skjematiske og symbolske avbildning på figur 6) større enn radialdi-mensjonene av gjennomgangshullet som avgrenser åpningen i bunnen av den havgående konstruksjon. Festebæreren 2 0 gjøres således ubevegelig på den ringformede veggen som avgrenser nevnte åpning, og respektive utfyllende bæreflater, typisk radiale eller koniske, presser mot hverandre under påvirkning av strekket som utøves på manøver-kabelen. En låseinnretning aktiveres så for å sperre innbyggingsbæreren 19 direkte i åpningen i den havgående konstruksjon. Den midlertidige festeinnretning brytes så av eller utløses, og dette løser det fleksible rør 1 fra innbyggingsanordningen som omfatter avstiveren 7, under-støttelseselementet 6, festebæreren 20 og innbyggingsbæreren 19. Denne innbyggingsanordning er nå festet forsvarlig til den havgående konstruksjon.

Installasjonen består i å trekke inn den første ende av det fleksible rør 1 og koble koblingsdelen 4 av fittingen 3 til den tilsvarende ende av en rørledning festet til den havgående konstruksjon.

Operasjonen med å legge det fleksible rør 1 kan så fortsette, ved å fortsette å fire det ut fra rørleggingsfar-tøyet som beveger seg vekk fra den havgående konstruksjon etter som det fleksible rør legges ut på sjøbunnen på en typisk måte.

Figurene 7 til 21 viser forskjellige spesifikke utførel-ser av en innbyggingsanordning ifølge oppfinnelsen.

Når det gjelder figurene 7, 8 og 9, utgjør endefittingen 3 innbyggingsbæreren hvor avstiveren 7 er montert.

Figur 7 viser et tilfelle der maksimumsdiameteren D„ av fittingen 3 er lik diameteren D5 av hoveddelen 5 av fittingen. I den bakre innbyggingsdel 25 av avstiveren 7 avgrenses midtpassasjen 8 av en stiv sylindrisk vegg 26, fortrinnsvis laget av metall. Avstiveren 7 omfatter videre, og dette er også kjent, en stiv bakvegg bestående av en ringformet, radial metallplate 27, som er festet til den innvendige sylindriske vegg 26, og en innvendig

armering 28 støpt inn i avstiverens elastomere materiale.

I den fordelaktige utførelsen som er vist på figur 7, omfatter understøttelseselementet 6 en bakre del 29 som og-så er sylindrisk, men ikke så tykk som hoveddelen av elementet 6. På utsiden hviler nevnte endedel 29 på avstiveren i området hvor sistnevnte er gjort stiv ved hjelp av en sylindrisk metallvegg 26. På innsiden hviler endedelen 29 mot en sylindrisk midtdel 30 av festebæreren 20, slik at endedelen 29 av elementet 6 holdes fast mellom veggen 26 av avstiveren 7 og midtdelen 30 av bæreren 20. Ettersom metallveggen 26 således hviler mot hoveddelen 5 av fittingen og på endedelen 29 av understøttelseselemen-tet 6, strekker den seg med fordel fremover, slik at dennes frontende 31 befinner seg foran festebærerens 20 frontende 32. Innretningen som sperrer den bakre del 29 av elementet 6 suppleres med fordel av to radielle, ringformede elementer i festebæreren 20, hvor disse elementer ligger på hver sin side av dennes midtdel 30, og et av de radielle elementer 33 er bak og vender utover, og danner en aksial stopp for endedelen 29 av elementet 6, og det andre radiale element 34 er foran og vender innover, slik at festebæreren 20 har en S- eller Z-formet tverrprofil.

Festebæreren 20 er montert på fittingen 3 via et koblingsstykke 35, som består av en metallring omfattende for det første en radial bæreflate 36 som hviler mot en tilsvarende frontal bæreflate av hoveddelen 5 av fittingen, og festet til denne ved hjelp av innretninger som for eksempel flere skruer eller bolter 37, og for det andre en sylindrisk del 38. Med sikte på å befeste den aksiale sentreringen av avstiveren 7 og understøttelsesele-mentet 6 i forhold til det fleksible rør 1 ved hjelp av

festebæreren 20, hviler den sylindriske del 38 radialt for det første gjennom sin ytterflate mot den sylindriske del 30 av festebæreren 20, og for det andre via sin in-nerf late mot ytterflaten av det fleksible rør 1, hvis vegg er vist skjematisk med en utvendig mantel 39, for-sterkning 40, og en innvendig del 41. Festebæreren 20 er festet aksialt til fittingen 3 via en koblingsdel 35, ved hjelp av festetilbehør, som for eksempel radialstifter 42. Den aksiale festingen av bære- og understøttelses-elementet 6 kan oppnås ved hjelp av stiftene 42, men kan med fordel befestes ved å lime grenseflaten 43 hvor den bakre delen av understøttelseselementet 6 hviler mot den sylindriske endedel 30 av bæreren 20.

Avstiveren 7 er dessuten sperret på fittingen 3 på en kjent måte ved hjelp av en innbyggingsdel som består av en metallflens 18, som har en del i form av en ringformet radial plate 44 som hviler mot den stive bakveggen 27 av avstiveren 7, og en sylindrisk del 45 som hviler mot hoveddelen av fittingen. I eksemplet som er vist på figur 7 er aksial festing oppnådd ved hjelp av innretninger som for eksempel skruer eller muttere 46, som sperrer den frie enden av armeringen 28 på den radiale del 44, og ved å bygge den sylindriske del 45 inn i et spor 47 laget i ytterflaten av hoveddelen 5 av fittingen. Flensen 18 er laget i minst to deler, på samme vis som en leddelt krave, slik at den kan monteres rundt fittingen 3 etter at avstiveren 7 er blitt ført rundt fittingen og understøt-telseselementet 6. Når den sylindriske del 45 av flensen således er-huset i sporet 47, kan flensen så settes sammen forsvarlig, for eksempel ved å bolte den sammen. Operasjonen fullføres ved å bevege avstiveren tilbake til det er kontakt mellom de ringformede radielle plater 27 og 44, og ved å feste avstiveren til den aksiale festeinnretning 46.

I tilfellet av eksemplene vist på figurene 8 og 9, er avstiveren montert på en fitting, hvis hoveddel 5 har en utvendig diameter D5 som er mindre enn diameteren Ds av flensen 4.

Anordningen for montering av avstiveren og dennes under-støttelseselement vist på figur 8, omfatter et koblingsstykke 35' som omfatter sylindrisk frontdel 38, som hviler mot det fleksible rør 1, akkurat som i tilfellet av eksemplet vist på figur 7. Koblingsstykket 35' omfatter videre en bakre del 48 med omdreiningssymmetri, hvis innerflate hviler mot hoveddelen 5 av fittingen, og hvis ytterflate har en diameter som svarer til den utvendige diameter Dt av understøttelseselementet 6, litt større enn diameteren D6 av flensen 4, og avstiveren presser bakfra og forover mot koblingsstykket 35' og mot under-støttelseselementet 6. Koblingsstykket er laget i minst to deler, som kan sammenføyes rundt hoveddelen 5 av fittingen, hvor aksial sperring anordnes ved at et frem-spring 49 av den bakre del 48 trenger inn i et spor 50 i hoveddelen 5 av fittingen. Koblingsstykket 35' sperrer således festebæreren 20, som det er koblet til ved hjelp av stifter 42, aksialt. Avstiveren 7 er festet til fittingen 3 via koblingsstykket 35'. For dette er flensen 18, som er laget i minst to elementer som kan sammenføy-es, for det første gjort forsvarlig fast til avstiveren 7 ved hjelp av innretningen 46, og for det andre gjort ubevegelig på koblingsstykket 35' ved inntrengning av en opphøyet, ringformet del 45 i et spor 51 på overflaten av stykket 35'.

Anordningen som er vist på figur 9 har intet koblingsstykke som stykkene 35 eller 35', og festebæreren 20 sperres på fittingen via en innbyggingsdel, som for eksempel en flens 18', laget i minst to deler som kan sam-menføyes rundt fittingen, som flensen er gjort ubevegelig på ved inntrengning av en innvendig sylindrisk del 45' i et spor 47 på overflaten av hoveddelen 5 av fittingen. Festebæreren 20 er festet til flensen 18' ved hjelp av innretninger som for eksempel skruer, og avstiveren 7 er også festet til samme flens 18' ved hjelp av innretninger 46 som allerede beskrevet.

Ettersom festebæreren 20 har et radialt frontelement 34 som hviler aksialt mot den frontale periferiske bæreflate av hoveddelen 5 av fittingen, bemerkes det at endedelen 29 av elementet 6 her, i motsetning til eksemplene på figurene 7 og 8, hviler radialt mot hoveddelen 5 via den sylindriske midtre del 30 av festebæreren 20.

Figurene 10 til 16 viser forskjellige eksempler på monteringen av avstiveren 7 på en havgående konstruksjon, hvor disse eksemplene er arrangert slik at koblingen mellom avstiveren 7 og det fleksible rør 1 oppnås via et under-støttelseselement 6 ifølge oppfinnelsen. Den havgående konstruksjon er avbildet skjematisk ved hjelp av kantene 53 av åpningen i den havgående konstruksjon, hvilken avstiveren må festes til, og gjennom hvilken det fleksible rør 1 må passere. Avstiveren er festet til kantene 53 av åpningen via en innbyggingsbærer 19, som er laget i form av et stivt stykke 19 med omdreiningssymmetri, omfattende flenser 23 og 24 festet henholdsvis til avstiveren 7 og til kantene 53 av åpningen ved hjelp av innretninger 46' og 54, som for eksempel skruer eller bolter.

Figurene 10 til 13 viser anordninger hvor understøttel-seselementet 6 er festet til innsiden av innbyggingsbæreren, spesielt i aksialretningen, og det fleksible rør står fritt til å gli aksialt i forhold til understøttel-seselementet 6.

I tilfellet av figurene 10, 11 og 12 omfatter innbyggingsbæreren 19 en sylindrisk del, hvis innerflate er i forlengelse av innerflaten av passasjen 8 inne i avstiveren og hviler mot understøttelseselementet 6. Den nevnte sylindriske del omfatter en sentral del 55 mellom flensene 23 og 24, som hviler mot den bakre endedel 29 av understøttelseselementet 6. I den bakre innbyggingsdel 25 av avstiveren 7 er overflaten av midtpassasjen 8 av-grenset av et stivt, sylindrisk element 26 som er inkor-porert i avstiveren, og hvis innvendige diameter overstiger diameteren D3 av avstiveren, slik at den sylindriske delen, av innbyggingsbæreren omfatter en frontdel 21, som ligger i ringrommet mellom understøttelseselemen-tet 6 og det stive element 26, og hvor dette arrangement har den effekt at det forsterker innbyggingen av avstiveren 7 på innbyggingsbæreren 19.

Videre er understøttelseselementet 6 festet til innbyggingsbæreren 19 via festebæreren 20, hvor den bakre del 29 av understøttelseselementet innvendig hviler mot en sylindrisk del 30' som utgjør frontområdet av festebæreren 20. Understøttelseselementet 6 holdes aksialt i forhold til festebæreren 20 ved hjelp av en hvilken som helst kjent innretning, for eksempel, på en enkel og fordelaktig måte ved binding av grenseflaten 43 mellom den bakre del 29 av elementet 6 og den sylindriske frontdel 30' av festebæreren 20.

Ettersom midtplassering av det fleksible rør 1 i forhold til avstiveren 7 og i forhold til innbyggingsbæreren 19

anordnes hovedsakelig av understøttelseselementet 6, suppleres denne sentreringseffekten av festebæreren 20, hvis sylindriske innerflate er i forlengelse av innerflaten av diameteren D2 av understøttelseselementet 6.

De alternative utformingene vist på figurene 10, 11 og 12 er forskjellige hovedsakelig i måten festebæreren 20 er festet til innbyggingsbæreren 19 på.

I tilfellet av figur 10, er festebæreren 20 festet til innbyggingsbæreren 19 via et koblingsstykke 56 laget i minst to segmenter, slik at det kan sammenføyes rundt en bakre del 57, med omdreiningssymmetri, av festebæreren 20, og slik at det kan hvile radialt mot denne delen. Stykket 56 har en tverrprofil i form av en hjørneknekt, med en sylindrisk del 58 bygget inn i et spor 59 på overflaten av den bakre del 57 av bæreren 20, og en radial del i form av en flens 60 sperret mot innbyggingsbæreren 19 ved hjelp av monteringsinnretninger 61 som for eksempel skruer eller bolter.

Innbyggingsbæreren 19 vist på figur 11 omfatter en sylindrisk del som har en bakre del 22 som hviler mot den bakre del 57 av festebæreren 20, og som således kan festes til innbyggingsbæreren 19 ved hjelp av monteringsinnretninger 62 av en hvilken som helst kjent type, som for eksempel skruer eller bolter.

I tilfellet av figur 12 er festebæreren 20 montert via et radialt, ringformet koblingsstykke, som for eksempel en flens 63, fortrinnsvis laget av minst to segmenter som kan sammenføyes, og som er festet til festebæreren 20 og til innbyggingsbæreren ved hjelp av monteringsinnretninger 64 og 61' av en hvilken som helst kjent type, som for eksempel skruer eller bolter.

I stedet for at monteringen av festebæreren vist på figur 13 oppnås ved at den settes sammen med innbyggingsbæreren 19, som i tilfellet av figurene 10, 11 og 12, oppnås dette ved at den føyes sammen med avstiveren 7 ved bruk av en monteringsinnretning som for eksempel en flens 65. Flensen 65 sperres ved hjelp av festeinnretninger 66 og 67 både til festebæreren 20 og til metallplatene 26 og 27 som utgjør den innvendige og bakre kant av den bakre innbyggingsdel 25 av avstiveren 7.

Figurene 14, 15 og 16 viser utførelser omfattende et un-ders tøttelseselement 6 gjort ubevegelig på det fleksible rør 1, hvor det er mulig for sammenstillingen som således dannes å gli aksialt, om nødvendig, inne i sammenstillingen som består av avstiveren 7 og innbyggingsbæreren 19.

I tilfellet av figur 14 er understøttelseselementet 6 sperret aksialt på det fleksible rør via festebæreren 20, hvilken det er festet til, for eksempel ved liming av grenseflaten 43 mellom dette og den sylindriske frontdel 30' av festebæreren 20. Bæreren 20 er gjort ubevegelig på det fleksible rør takket være en klemkrave 68 laget av minst to deler som er sammenføyd rundt det fleksible rør 1 og rundt festebæreren 20, deretter strammet til ved hjelp av innretninger som for eksempel bolter 69 på en slik måte at kraven 68 sperres på det fleksible rør og forankres i bæreren 20, hvor det er mulig å sikre forankringen ved å gi endene som vender mot hverandre og til-hører kraven 68 og bæreren 20 former som overlapper, og således gir aksial fastlåsing som vist på figur 14. Figur 15 viser en forenklet utførelse, hvor understøttel-seselementet 6 er gjort ubevegelig direkte på det fleksible rør ved å lime en grenseflate 70 mellom den bakre del av elementets innerflate og ytterflaten av røret. Figur 16 viser en annen utførelse lik den på figur 15, hvor sperringen av den bakre del av understøttelsesele-mentet 6 oppnås gjennom en ren mekanisk virkning ved klemming rundt det fleksible rør 1. Understøttelsesele-mentet er i det minste i sin bakre del laget i form av flere segmenter adskilt av spalter 100, og som kan klemmes fast sammen slik at de er presset mot det fleksible rør 1 på samme vis som en leddelt krave, hvor det er mulig å oppnå fastklemmingen ved hjelp av en hvilken som helst kjent innretning, som for eksempel bolter 71. Figur 17 viser en annen utførelse, hvor understøttelses-elementet 6 også er gjort ubevegelig på det fleksible rør 1, og hvor avstiveren 7 er montert på en fitting 3, som i tilfellet av figur 7. Sperringen av understøttelsesele-mentet oppnås ved at det klemmes fast på det fleksible rør 1 en krave 72, som er plassert i en åpen, ringformet innskjæring i ytterflaten av elementet 6. Figur 18 viser en annen utførelse, hvor understøttelses-elementet 6 er festet til innbyggingsbæreren 19 fra innsiden. Festebæreren 20' omfatter en frontdel 73, hvis ytterflate 75 er konisk heller enn sylindrisk, noe som var tilfellet for frontdelen 30* i eksemplene på figurene 10, 11, 12, 13 og 14. Innerflaten av den bakre del av innbyggingsbæreren 19 har en konisk bæreflate 74. På et innledende stadium av installeringen, vist på figur 18a, beveges'sammenstillingen, bestående ' av avstiveren 7 og innbyggingsbæreren 19, fremover for å avdekke den bakre del av understøttelseselementet 6. Festebæreren 20' sky-

ves så fremover slik at bæreflaten 75, som er foran bæreren 20', virker som en tvinge som gradvis løfter elementet 6, hvis bakre del inntar en utspredt, konisk form vist på figur 18b, hvor bevegelsen av bæreren 20' fremover, det vil si mot høyre på figur 18, stoppes når en radial bæreflate 76 på festebæreren 20' støter aksialt inn i den bakre del av understøttelseselementet 6. I denne situasjonen strekker den bakre del av understøttel-seselementet 6 seg utover fra den sylindriske overflate med diameter D4. Ved å bringe innbyggingsbæreren 19 som er festet til avstiveren 7 bakover, bygges en sylindrisk bæreflate 101 på festebæreren 20' inn i innbyggingsbæreren 19, og den koniske bæreflate 74 på festebæreren 20' driver den del av understøttelseselementet som strekker seg bortenfor den innvendige diameter av innbyggingsbæreren 19 innover, slik at den bakre del 29' av understøt-telseselementet 6 befinner seg tett fastklemt og holdt mellom innbyggingsbæreren 19 og frontdelen 73 av festebæreren 20' (figur 18c). Forankringen av delen 29' av elementet 6 kan forsterkes ved å lage furer eller rifler over en del 77 av innerflaten av innbyggingsbæreren 19. Selvsagt kan den bakre del 29' av bæreelementet 6 også presses mot innerflaten av avstiveren 7.

Figur 19 viser en annen utførelse lik den på figur 7, hvor koblingen mellom festebæreren 20 og fittingen 3 oppnås ved hjelp av en annen fremgangsmåte, som passer spesielt godt i tilfelle av rør med en relativt liten innvendig diameter, av størrelsesorden 50 mm til 120 mm. Et koblingsstykke 35" festes først og fremst til fittingen 3 ved hjelp av innretning 37. Flatene som vender mot hverandre, og som hører til frontdelen 30" av koblingsstykket 35" og til bæreren 20, har over en del av sin lengde sup-plerende skruegjenger 78, slik at bæreren 20 kan sperres på fittingen 3 ved hjelp av stykket 35", ved å dreie sammenstillingen som består av bæreren '20 og av understøt-telseselementet 6 om det fleksible rørs akse, til skruen er helt skrudd til.

I en annen spesiell utførelse har understøttelseselemen-tet nok naturlig motstandsevne mot bøyningsdeformasjon til å kunne virke som en avstiver for å supplere avstiveren 7. I tilfellet av eksemplet vist på figur 20 er avstiveren 7 montert på en innbyggingsbærer 19. Elementet 6' , som virker både som et understøttelses- og bæreelement for hovedavstiveren 7 og som en avstiver for det fleksible rør 1, er forsvarlig festet til en del 80, som virker både som en festebærer for elementet 6' og som en ekstra innbyggingsbærer ved hjelp av en innretning 79, og delen 80 er selv plassert presist inne i innbyggingsbæreren ved hjelp av innretninger som for eksempel bearbeide-de sylindriske bæreflater 81. Virkningen av understøt-telseselementet 6' i dets oppgave som en ekstra avstiver kan økes ved hjelp av en innvendig armering 82, for eksempel lik den som er beskrevet i patent WO 92/12376. Med det samme formål, nemlig å øke den ekstra avstivingsef-fekten, omfatter den innvendige innbyggingsbærer 80 med fordel en sylindrisk frontdel 83, mot hvilken den bakre del av elementet 6' hviler.

Armeringen 82 omfatter langstrakte elementer som utsettes for strekkbelastninger eller kompresjonsbelastninger alt etter som de er på utsiden av bøyningen eller på innsiden av bøyningen, avhengig av hvilken retning røret krummer seg i. De bakre ender av de langstrakte elementer i armeringen 82 passerer gjennom en frontdel 84 av den innvendige innbyggingsbærer 80, og sperres ved hjelp av festeinnretninger som for eksempel sveiser 79 eller bolter, slik at de langsgående strekkbelastninger eller kom-presjonbelastninger kan tas opp av den innvendige bærer 80. Disse langsgående belastningene forbundet med virkningen av elementet 6" som en avstiver, tas opp av innbyggingsbæreren 19 via en ringformet flens 85 festet til den innvendige støtte 80, og til innbyggingsbæreren ved hjelp av henholdsvis festeinnretninger 86 og 87, som for eksempel bolter.

I en annen utførelse som ikke er vist, består innbyggingsbæreren av fittingen 3. I dette tilfellet utgjør ytterflaten av den innvendige innbyggingsbærer 80 en bærende kontaktflate som hviler mot en tilsvarende forsterket del av avstiveren, og hvor den innvendige innbyggings- og festebærer 80 dessuten er festet til frontenden av endefittingen ved innbygging.

I den spesielle utførelsen som er vist på figur 21, omfatter understøttelseselementet 6" sperreelementer som begrenser krumningen av det fleksible rør til en bestemt maksimumsverdi. Sammenstillingen som består av kombinasjonen av avstiveren 7 og av understøttelseselementet 6" er derfor både en avstiver og en bøyningsbegrenser {"bøyningsavstiver" og "bøyningsbegrenser" ifølge defini-sjonene i API RP 17B).

Sperreelementene omfatter et sett med overlappende ringer med en tverrprofil i form av en U, hvor åpningen vekselvis vender utover i tilfellet av de indre ringer 88, og innover i tilfellet av de ytre ringer 89. Ifølge prin-sippet som er kjent som sådan når det gjelder bøyningsbe-grensere av typen som sies å ha "virvler", er den langsgående avstanden mellom tilstøtende ringer begrenset mellom gitte maksimums- og minimumsverdier. I tilfellet av den fordelaktige utførelsen på figur 21, er minimum bøye-radius oppnådd når sidekantene av elementene 88 på innsiden av bøyningen berører hverandre, og på utsiden av bøyningen når en sidedel av én ring 88 berører en sidedel av en ring 89. Sidedelene av ringene 88 og 89 har med fordel et ringformet hus, slik at de kan huse ringformede elementer laget av elastomermateriale 90 og 91, arrangert henholdsvis mellom sidekantene som vender mot hverandre og hører til elementene 88, og i hvert mellomrom mellom en sidedel av en ring 88 og en sidedel av en ring 89. Det fleksible rør 1 sperres således ved sin minimum bøye-radius gradvis og uten vibrasjoner, gjennom kompresjon av ringene 90 på innsiden av bøyningen og av ringene 91 på utsiden av bøyningen, inntil bæreflatene som vender mot hverandre på henholdsvis ringene 88 og 89 kommer i kontakt med hverandre. Kombinasjonen av understøttelsesele-mentet 6" med ring rundt og avstiveren 7 gjør det mulig å produsere en anordning som er spesielt attraktiv for å kontrollere krumningen, fordi den kombinerer fordelen med bøyningsbegrensere, som er det at de begrenser bøyningen til en fastsatt verdi samtidig som de er forholdsvis små, også omfattende tilfellet av maksimumskrumning på et høyt nivå, med avstiverens evne til å arbeide dynamisk, mens kjente begrensere av virvel-typen derimot er begrenset til statiske anvendelser. Figur 21 viser anordningen i sin begrensende form, hvor det fleksible rør 1, i den delen som er dekket av det støtte- og bøyningsbegrensende element 6", viser en bøyeradius lik sin minimum verdi R,,. I tilfellet av eksemplet som er vist, på samme måte som de indre ringer 88 er like hverandre, så er også de ytre ringer 89 det, og den begrensende verdi av vinkelen som kan dannes mellom aksene av to tilstøtende ringer av samme type, for eksempel to indre ringer 88, har en gitt verdi vist ved vinkelen 2a på figur 21. Alternativt kunne denne vinkelen variere langs lengden av anordningen dersom de forskjellige ringer hadde forskjellige dimensjoner fra den bakre ende av anordningen og fremover. Vinkelawikene mellom suksessive ringer legges sammen, slik at aksen av det fleksible rør ved frontdelen av elementet 6" avviker i en vinkel 9 i forhold til aksen av endefittingen 3.

Ringene 88 og 89 er laget av et herdet materiale med mekanisk styrke, spesielt av metall, hvor valget av metall er spesielt avhengig av de spesifikke korrosjonsforholde-ne, eller alternativt av plast, spesielt en fiberfor-sterket plast. De ytre ringer er fortrinnsvis laget som et antall elementer som kan sammenføyes, for eksempel som to halvringer. I tilfellet av eksemplet på figur 21, er avstiveren 7 montert på endefittingen 3, og det generelle arrangementet er likt det i eksemplet på figur 8. Elementet 6", som kombinerer de to oppgavene med å være en understøttelse for avstiveren 7 og å begrense krumningen, er festet til fittingen 3 ved hjelp av en koblingsdel 35' ' ', hvis frontende har en profil som kan klemmes sammen med en hevet sidedel, som avgrenser en buet del, hvis kontur er lik den av en halv sperrering, for eksempel en ring 89 i tilfellet som er vist her. Akkurat som de ytre ringer 89, består koblingselementet 35''' av flere segmenter som kan sammenføyes, for eksempel to halvdeler som kan sammenføyes ved hjelp av bolter 92. Innerflaten av elementet 35''' har en hevet del 49 som ligger an mot et ringformet hus på overflaten av hoveddelen 5 av fittingen. Ettersom elementet 6" består av et sett med stive ringer, har det ingen innbyggingsbærer lik bæreren 19 brukt i tilfellet av de forskjellige alternative formene for understøttelseselement 6 laget hovedsakelig i plast, og er festet til koblingsstykket 35''' direkte ved å klemme sammen den bakerste ring av elementet 6", for eksempel en indre ring 88, og frontdelen av elementet 35''', som derfor har samme klemprofil som de ytre ringer 89. Avstiveren 7 føres rundt elementet 6" og koblingsdelen 35''', og festes til fittingen 3 ved hjelp av en flens 18, hvis innvendige kant er huset i en ringformet innskjæring 51 på overflaten av koblingsdelen 35'''.

I en alternativ form som ikke er vist, kan et understøt-telses- og bæreelement for avstiveren 7 og for sperring av krumningen likt elementet 6" på figur 21, brukes i tilfeller hvor avstiveren er montert på en innbyggingsbærer 19 en viss avstand fra endefittingene. Et slikt element 6" kan festes til innbyggingsbæreren 19 ved hjelp av-en koblingsdel 35''' som er festet til elementet 6" ved å klemme det på, på samme vis som er vist på figur 21. Ettersom koblingsdelen 35''<1> er arrangert i radialretningen mellom det fleksible rør 1 og innbyggingsbæreren 19, kan den festes til innbyggingsbæreren ved hjelp av innretninger som beskrevet ovenfor, for sammenstilling av den bakre del 57 av festebæreren 20 med innbyggingsbæreren. Således kan det for eksempel brukes en krave med en tverrprofil i form av en hjørneknekt, lik koblingsstykket 56 vist på figur 10, eller alternativt kan koblingsdelen 35''' festes til en sylindrisk bakre del 22 av innbyggingsbæreren 19 ved bruk av bolter 62, som vist på figur 11.

En annen fordel med den foreliggende oppfinnelse ligger i det faktum at avstiveren kan monteres på det fleksible rør etter at trykkprøving er utført, og at dette kan gjø-res etter at de forskjellige deler har forlatt fabrikken, i det øyeblikk operasjonen med å plassere det fleksible rør i lagringsinnretningen, som for eksempel kurvene, ombord på skipet begynner.

Den foreliggende oppfinnelse er også fordelaktig i tilfellet av fleksible rør som har meget store fittinger. Spesielt kan det gjøres bruk av utførelsen avbildet på figur 20, og dette gjør det mulig å produsere bøyningsbe-grensere med ekstremt høye ytelsesnivåer, som ikke kan oppnås med avstivere som er fabrikkert ved bruk av eksi-sterende industriutstyr. Det er således innlysende at det ikke ville være å avvike fra oppfinnelsens ramme dersom avstiveren skulle bli installert før fittingen monteres .

Claims

1. Bøyningsbegrenser for et fleksibelt rør (1) hvor det er montert endefittinger (3) arrangert ved de to ender av nevnte fleksible rør, omfattende minst en avstiver (7) som er arrangert rundt en lengde av nevnte fleksible rør og som er festet ved hjelp av en bakre del til en innbyggingsbærer (9; 19), og videre omfattende et bæreelement (6, 6', 6") for avstiveren (7), som er arrangert mellom det fleksible rør (1) og avstiveren (7), og omfatter minst en del som kan deformeres gjennom bøying og strekker seg over en lengde av det fleksible rør som ligger minst mellom den bakre del og frontenden av avstiveren, karakterisert ved at nevnte avstiver har en innvendig diameter som er større enn den utvendige maksimumsdiameter (DH) av én av de nevnte endefittinger (3), slik at nevnte avstiver (7) kan gli rundt nevnte endefitting (3) .

2. Bøyningsbegrenser ifølge krav l, karakterisert ved at bæreelementet (6) er arrangert rundt det fleksible rør før minst én av de nevnte endefittinger (3) monteres.

3. Bøyningsbegrenser ifølge krav l eller 2, karakterisert ved at den innvendige diameter og utvendige diameter av nevnte del av bæreelementet som kan deformeres i drift er henholdsvis mer eller mindre lik den utvendige diameter av det fleksible rør og den innvendige diameter av avstiveren.

4. Bøyningsbegrenser ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at innbyggingsbæreren består av en endefitting.

5. Bøyningsbegrenser ifølge krav 4, karakterisert ved at endefittingen (3) omfatter en hoveddel (5) som har en utvendig diameter lik maksimumsdiameteren, og at bæreelementet (6, 6', 6") er arrangert foran frontenden av nevnte hoveddel (5).

6. Bøyningsbegrenser ifølge krav 4, karakterisert ved at endefittingen (3) omfatter en tilk-nytningsdel (4) som har en utvendig diameter lik maksimumsdiameteren, og ved at bæreelementet (6, 6<1>, 6") omfatter en bakre del (29) arrangert rundt hoveddelen (5).

7. Bøyningsbegrenser ifølge krav 4, karakterisert ved at endefittingen (3) omfatter en tilk-nytningsdel (4) som har en utvendig diameter lik maksimumsdiameteren, og at bæreelementet (6, 6', 6") er forsvarlig festet til en ringformet del (35', 35") arrangert mellom hoveddelen (5) av fittingen og avstiveren (7).

8. Bøyningsbegrenser ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at innbyggingsbæreren består av et innbyggingsstykke (19) separat fra endefittingen (3) og arrangert rundt nevnte fleksible rør.

9. Bøyningsbegrenser ifølge krav 8, karakterisert ved at bæreelementet (6, 6', 6") er festet til innbyggingsbæreren (19) og har en radialklaring i forhold til ytterflaten av det fleksible rør, for å mu-liggjøre en relativ langsgående bevegelse mellom bæreelementet (6, 6', 6") og det fleksible rør.

10. Bøyningsbegrenser ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at bæreelementet (6, 6', 6") presses sammen med mindre enn 10% ved et trykk på 10 bar.

11. Bøyningsbegrenser ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at bæreelementet (6, 6', 6n) er laget av fleksibel plast.

12. Bøyningsbegrenser ifølge krav 11, karakterisert ved at bæreelementet (6, 6', 6") har en Shore A hardhet på mer enn 30.

13. Bøyningsbegrenser ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at bæreelementet (6, 6', 6") er laget av flere segmenter (17) arrangert rundt det fleksible rør.

14. Bøyningsbegrenser ifølge et av kravene 1 til 12, karakterisert ved at bæreelementet (6, 6', 6") består av en hylse med spalter (100) på samme side som den bakre del av avstiveren.

15. Bøyningsbegrenser ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den videre omfatter en varmevekslingsinnretning.

16. Bøyningsbegrenser ifølge krav 15, karakterisert ved at varmevekslingsinnretningen består av kanaler {12, 12') som det strømmer sjøvann gjennom.

17. Bøyningsbegrenser ifølge krav 16, karakterisert ved at kanalene består av spor {12) laget på innerflaten av bæreelementet.

18. Bøyningsbegrenser ifølge krav 16, karakterisert ved at kanalene består av spor (12') laget på ytterflaten av bæreelementet.

19. Bøyningsbegrenser ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en festebærer (20, 20', 80) som hviler mot det fleksible rør og mot innbyggingsbæreren (3, 19), hvor nevnte festebærer er festet aksialt, for det første til bæreelementet (6, 6', 6"), og for det andre til innbyggingsbæreren (3, 19), for å sperre bæreelementet i forhold til innbyggingsbæreren.

20. Bøyningsbegrenser ifølge krav 19, karakterisert ved at bæreelementet (6,6') omfatter en sylindrisk bakre del (29) som hviler mot en sylindrisk del (30, 30', 83) av festebæreren (20, 80).

21. Bøyningsbegrenser ifølge krav 20, karakterisert ved at den sylindriske bakre del (29) av bæreelementet (6,6') er arrangert på utsiden av den sylindriske del (30, 30', 83) av festebæreren (20, 80).

22. Bøyningsbegrenser ifølge et av kravene 20 eller 21, karakterisert ved at bæreelementet (6) er festet til festebæreren (20) i aksialretningen av det fleksible rør ved binding ved grenseflaten (43) mellom flatene som vender mot hverandre, og som hører til den bakre del (29) av bæreelementet (6) og til den sylindriske del (30, 30") av festebæreren (20).

23. Bøyningsbegrenser ifølge kravene 8 og 19, karakterisert ved at festebæreren (20') omfatter en frontdel (73) som har en konisk ytterflate (74), som gjør det mulig for en bakre del (29') av bæreelementet (6) å bli presset mot innerflaten av innbyggingsbæreren (19).

24. Bøyningsbegrenser ifølge krav 19, karakterisert ved at festebæreren (20, 20', 80) har en sy-lindisk bæreflate (101, 81), som hviler mot innbyggingsbæreren (3, 19) for å gjøre det mulig å bygge festebæreren (20, 20', 80) direkte på innbyggingsbæreren (3, 19).

25. Bøyningsbegrenser ifølge krav 19, karakterisert ved at den omfatter et koblingsstykke (35, 35', 35", 56, 63) som presser, via bæreflater, for det første mot festebæreren, og for det andre mot innbyggingsbæreren, og som er i stand til i det minste delvis å gjøre det mulig å bygge festebæreren (20) på innbyggingsbæreren (3, 19) .

26. Bøyningsbegrenser ifølge krav 25, karakterisert ved at koblingsstykket er laget av minst to segmenter som kan sammenføyes.

27. Bøyningsbegrenser ifølge krav 1, karakterisert ved at den bakre del av bæreelementet (6) er festet til det fleksible rør (1) ved hjelp av en kleminnretning (71, 72), som holder det fast i det fleksible rørs aksialretning.

28. Bøyningsbegrenser ifølge krav 1, karakterisert ved at bæreelementet (6) holdes fast i det fleksible rørs aksialretning ved liming av et område av grenseflaten mellom den bakre del av bæreelementet og det fleksible rør.

29. Bøyningsbegrenser ifølge krav 19, karakterisert ved at den omfatter en krave (68) strammet til rundt det fleksible rør (1) og festet til festebæreren (20) for å holde bæreelementet (6) fast i aksialretningen.

30. Bøyningsbegrenser ifølge kravene 8 og 20, karakterisert ved at den bakre del (29) av bæreelementet (6) er arrangert mellom en sylindrisk del (55) av innbyggingsbæreren (19) og frontdelen (30') av festebæreren (20) .

31. Bøyningsbegrenser ifølge krav 8, karakterisert ved at innbyggingsbæreren omfatter en sylindrisk bakre del (22), mot hvilken den bakre del (57) av festebæreren (20) hviler.

32. Bøyningsbegrenser ifølge kravene 4 og 19, karakterisert ved at flatene som vender mot hverandre og som hører til frontdelen (30") av koblingsstykket (35") og til festebæreren (20), har supple-rende skruegjenger (78).

33. Bøyningsbegrenser ifølge krav 1, karakterisert ved at bæreelementet (6<1>) har nok motstandsevne mot deformasjon ved bøying til å være i stand til utgjøre et ekstra avstiverelement, hvis virkning kombineres med avstiverens (7) for å redusere bøyningen i det fleksible rør (l) .

34. Bøyningsbegrenser ifølge krav 33, karakterisert ved at det ekstra avstivende bæreelement er laget av en fleksibel plast som har en elastisitetsmodul ved strekk på minst 50 MPa, fortrinnsvis inneholdende forsterkende fibre støpt inn i nevnte plast.

35. Bøyningsbegrenser ifølge krav 33 eller 34, karakterisert ved at det ekstra avstivende bæreelement {6') omfatter en innvendig metallarmering (82), omfattende langstrakte elementer som strekker seg sammenhengende over en viss lengde, og at de bakre ender av de nevnte langstrakte armeringselementer strekker seg forbi den bakre ende av det ekstra avstivende bæreelement (6')( slik at de kan forankres ved hjelp av en festeinnretning (79) til festebæreren (80), som virker som en innvendig innbyggingsbærer som er festet til innbyggingsbæreren (19) ved innbygging.

36. Bøyningsbegrenser ifølge kravene 8 og 35, karakterisert ved at ytterflaten av feste- og innvendige innbyggingsbæreren (80) utgjør en sylindrisk, bærende kontaktflate som hviler mot en tilsvarende bæreflate på innbyggingsbæreren (19).

37. Bøyningsbegrenser ifølge kraven 4 og 35, karakterisert ved at ytterflaten av den innvendige innbyggingsbærer (80) utgjør en sylindrisk bærende kontaktflate (81) som hviler mot en tilsvarende del av in-nerf laten av avstiveren (7), og den innvendige innbyggingsbærer (80) er festet til endefittingen (3) ved innbygging .

38. Bøyningsbegrenser ifølge krav 1, karakterisert ved at bæreelementet (6, 6") omfatter ringer laget av et stivt materiale.

39. Bøyningsbegrenser ifølge krav 38, karakterisert ved at bæreelementet (6, 6") omfatter metall-ringer (88, 89) som utgjør en sperreinnretning som begrenser bøyingen av det fleksible rør (1) til en bestemt verdi, og de to sirkelkanter på hver ring (88, 89) omfatter radielle utspring som passer inn mellom de radielle utspring på de tilstøtende ringer, slik at sammenstillingen som omfatter avstiveren (7) og bære- og bøynings-sperreelementet (6, 6") utgjør en anordning for kontroll av bøyningen i det fleksible rør, og som kombinerer oppgavene som avstiver og bøyningsbegrenser.

40. Bøyningsbegrenser ifølge krav 39, karakterisert ved at bære- og bøyningssperreelementet (6") omfatter sperreringer (88, 89) som overlapper, og hvis tverrprofil er i form av en U som vekselvis er åpen mot innsiden og mot utsiden.

41. Bøyningsbegrenser ifølge krav 40, karakterisert ved at sperreringene (88, 89) er adskilt ved hjelp av elastomere elementer (90, 91) som komprimeres når ringene beveges i forhold til hverandre, slik at de låses i en stilling som svarer til at bøyningen er sperret ved nevnte maksimumsverdi.