NO316488B1 - Fremgangsmåte og apparat for mottak av digitale kommunikasjonssignaler - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører mottaking av digitale kommunikasjonssignaler sendt over et luftgrensesnitt, ved bruk av iterativ kanalestimering, og iterativ utjevning og dekoding, også kjent som turboutjevning Den er særlig eg-net for basisbånd prosessering i en mottaker i et høyfre-kvens- (HF) modem Den etterfølgende beskrivelse vil foku-sere på en slik bruk Imidlertid kan de inventive løsning-er også benyttes i andre systemer basert på trådløse over-førings linker, for eksempel i mobile kommunikasjonssystemer.

Teknisk bakgrunn

Kommunikasjon i HF-båndet (3-30 MHz) tilbyr et av få al-ternativ for kommunikasjon utover synsrekkevidden uten bruk av eksisterende infrastruktur eller satellitter Imidlertid er det fysiske og reguleringsmessige begrens-ninger på dataoverføringshastighetene som kan oppnås i HF-systemer Når det gjelder den siste faktoren er båndbred-den begrenset til 3KHz på grunn av frekvenstildelinger De fleste HF-systemer baserer seg på signaler reflektert fra ionosfæren, som varierer over døgnet og årstiden og med solflekksyklusen I en viss utstrekning kan disse varia-sjoner forutses, men ionosfæren degraderer også signalene, hvilket gjør det vanskelig å oppnå høyhastighet digital kommunikasjon Dette er særlig tilfelle ved HF-kommunikasjon på høye breddegrader på grunn av nordlysef-fekter Hurtige fluktuasjoner i ionosfæren er årsak til Doppler-spredning (fading), multiple overføringsbaner fø-rer til forsinkelsesspredning, også kjent som multipath, som introduserer intersymbolinterferens, og nordlysab-sorbsjon reduserer det mottatte signal til støy-forhold

(SNR for signal-to-noise ratio)

I denne oppfinnelse behandler vi primært intersymbolinterferens (ISI) I et signal som opplever slik interferens vil nabosymboler interferere med hverandre, hvilket forår-saker vanskeligheter for mottakere som prøver å detektere de individuelle symboler og lese informasjonsinnholdet.

De aktuelle kommunikasjonsmodi er faseskiftnøklet modulasjon (PSK) eller kvadraturamplitude modulasjon (QAM) Det vises særlig til standardene STANAG 4285, STANAG 4539 og MIL-STD-188-110B

En rekke teknikker er introdusert for å forbedre pålite-ligheten av dataoverføringen Disse inkluderer feilkorri-gerende koding, interleaving, og multipleksing av treningssekvenser inn i den overførte datastrømmen

På mottakersiden blir utjevning benyttet for å bekjempe defektene i overføringskanalen. For tiden benytter stan-dard mottakere desisjonstilbakekoblingsutjevnere {DFE for decision feedback egualization) med ikke-lineær prosessering for denne oppgave En kanalestimeringsprosess benyttes til å estimere kanalimpulsresponsen, som benyttes til å beregne koeffisientene til utjevneren. Kanalestimenngs-prosessen benytter kjente symboler sendt over kanalen, det vil si treningssekvenser, for å estimere kanalimpulsresponsen Mellom treningssekvenser kan tentative desisjoner fra utjevneren benyttes til å følge den tidsvarierende kanal Alternativt kan kanalimpulsresponsen mellom treningssekvenser estimeres ved interpolering

I senere år har iterativ utjevning og dekoding, eller turboutjevning, blitt foreslått som en kraftig metode for å motta ISI-forstyrrede data I en mottaker som benytter turboutjevning, blir det mottatte signal først sendt gjennom en utjevner for å redusere ISI En de-interleaver og en kanaldekoder etterfølger utjevneren Dekoderen avgir myk informasjon om kodebitsene, som mates tilbake gjennom en interleaver til utjevneren Deretter blir en ytterligere utjevningsrunde utført på det samme mottatte signal, ved bruk av myke bits tilbakeført fra dekoderen som a priori informasjon. Når myk informasjon gjentas mellom utjevneren og dekoderen flere ganger, vil feilraten av databitsene ut fra dekoderen generelt minske

I en mottaker med turboutjevning er utjevneren og dekoderen Soft-in Soft-out (SISO) moduler. Den optimale SISO-utjevner er en trellisbasert "maximum a priori probabili-ty" (MAP) utjevner som er for kompleks for HF-modemer når kanalimpulsresponsen er lang og/eller signalkonstellasjo-nen er større enn 2-PSK. Suboptimale SISO-utjevnere basert på lineære filtre og myk ISI-kansellering er et godt al-ternativ når MAP-utjevning er for kompleks (M. Tuchler et al "Minimum Mean Squared Error Equalization Usmg A priori Information", IEEE Trans.Sig.Proe , vol 50, no 3,pp. 673-683, Mar 2002).

Ktent teknikk

Bruk av turboutjevning i en mottaker for digitale kommuni-kas jons signaler ble først beskrevet i C. Douillard et al . "Iterative Correction of Intersymbol Interference Turbo-Equalization", European Trans. Telecommun , vol 6, no 5, pp. 507-511, Sept -Oet. 1995. Denne fremgangsmåte benytter en trellisbasert utjevner, som er for kompleks for å benyttes i de bruksområder som betraktes her En referanse som diskuterer relativ ytelse til forskjellige trellisba-serte utjevnere kan finnes i G Bauch & V Franz. "A com-parison of soft-m/soft-out algorithms for Turbo-detection", Proe. 5th Int Conf. on Telecommunications, pp 259-263, Juni 1998

Senere løsninger har valgt en suboptimal metode ved bruk av SISO-utjevnere basert på lineære filtre, for eksempel som beskrevet i A Glavieux et al.: "Turbo equalization over a frequency selective channel," Proe Int Symp on Turbo codes, Brest, Frankrike, pp. 96-102, sept 1997 Artiklene som er nevnt så langt vedrører turboutjevning, det vil si at problemet med kanalestimering for å finne de optimale koeffisienter for utjevneren blir ikke betraktet

INN Nefedov & M. Pukkila:"Turbo Equalization and Iterative (Turbo) Estimation Techniques for Packet Data Transmission," 2nd Int Symp. on Turbo Codes & Related To-pics, Brest, France, pp 423-426, 2000 blir det beskrevet en fremgangsmåte som involverer både en turboutjevnings-sløyfe og en separat sløyfe for estimering av kanalimpulsresponsen Den siste sløyfen inkluderer en kanalestimator som mottar harde desisjoner fra dekoderen Innledningsvis blir parametrene estimert fra en treningssekvens, men senere blir estimatet oppdatert fra mformasjonssymboler Imidlertid er dette en trinnvis prosess, hvor parametrene oppdateres og låses til de gjeldende verdier under en komplett ramme

Fra P. Strauch et al.: "Iterative Channel Estimation for EGPRS," IEEE 52nd Vehicular Tech Conf , Boston, USA, vol 5, pp. 2271-2277, Sept 2000 er det kjent en konvensjonell (lkke-Turbo) mottaker hvor kanalestimatet dannes basert på hard tilbakekobling enten fra detektoren eller dekoderen mellom treningssekvenser. Forfatterne peker på muligheten av å benytte myk tilbakekobling for å utvide treningssekvensene

Fra patentlitteraturen er det kjent et antall fremgangsmå-ter som beskriver bruk av en basal turbotilbakekoblings-sløyfe for deteksjon av kommunikasjonssignaler i celledel-te kommunikasjonssystemer, for eksempel GB-søknad 2 354 676, EP-søknad 959 580 og EP-søknad 948 140 Imidlertid betrakter ingen av disse dokumenter spørsmålet om hvordan utjevnerparametrene skal estimeres

Kortfattet sammenfatning av oppfinnelsen

Det er en hensikt med. foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for et arrangement i en mottaker med turboutjevning for mottakelse av digitale kommunikasjonssignaler, med en forbedret evne til å håndtere intersymbolinterferens

Dette oppnås i et apparat ifølge det vedføyde krav 1 og en fremgangsmåte i følge krav 8 Oppfinnelsen er anvendbar i en mottaker som benytter en SISO-ut]evner basert på myk ISI-kansellering og et lineært filter Ifølge den mventi-ve fremgangsmåte blir koeffisientene til SISO-utjevneren oppdatert i hvert symbolintervall ved bruk av et tidsvarierende kanalestimat og a priori informasjon på kodebitsene

Omfanget av oppfinnelsen vil fremgå av de vedføyde patent-krav.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til de vedføyde tegninger, hvor

Figur l viser en skjematisk presentasjon av kodingsproses-sen benyttet for PSK-datatransmisjoner, Figur 2 er et blokkdiagram som viser prinsippet for Turbout jevning, Figur 3 viser en korresponderende mottaker som benytter turbo-utjevning ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 4 er en graf som viser forbedringen i signal-til-støy-forhold som kan oppnås med foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Figur 1 er en skjematisk representasjon som viser kode-tnnnene i en sender som koder en innkommende datastrøm til et PSK-signal

De innkommende databits blir kodet ved bruk av en kode med evne til feilkorreksjon, i en koder 1 Koden har evnen til å korrigere feil som opptrer i individuelle symboler som er tilfeldig spredt Imidlertid vil interferens ofte opp-tre som støyskurer (for eksempel statisk energi), som vil påvirke flere tilliggende symboler Fading vil også forår-sake at flere tilliggende symboler har lavt mottatt sig-nalnivå Skurfeilmønstre er ikke enkelt å håndtere for feilkorreksjonskoden For å unngå dette problem blir signalet interleavet i interleaveren 2

I neste trinn blir databitsene modulert til datasymboler i symboltilordneren 3 (symbol mapper) Deretter blir treningssekvenser inneholdende kjente symboler multiplekset inn i datastrømmen ved 4 Treningssekvensene gjentas i hver blokk av datarammer

Strømmen av modulerte datasymboler håndteres videre av senderkretsen, leveres til en antenne og sendes på luften I transmisjonskanalen blir støy lagt til og symbolene for-vrengt på grunn av multipath fading Fadingen er et fre-kvensselektivt tidsvarierende fenomen, eller uttrykt på en annen måte, vil kanalens impulsrespons konstant endre seg

Den etterfølgende beskrivelse forutsetter at det mottatte basisbåndsignal samples en gang per symbolintervall Oppfinnelsen kan også modifiseres til å benytte flere sampler per symbol, såkalt oversamplmg

Figur 2 viser det generelle prinsipp for en mottaker med turboutjevning Symboler fra en radiomottaker (ikke vist) fødes til en myk-inn myk-ut (SISO) utjevner 200 Myk informasjon på inngangen og utgangen av en SISO-modul har form av logarltmiske sannsynlighetsforhold (LLR-er for Lo-ganthmic Likel ihood Ratios) på kodebit sene, L( ct)

Videre informasjon om "Logarithmic Likelihood Ratios" er tilgjengelig i J. Hagenauer et al "Iterative decodmg of binary block and convolutional codes," IEEE Trans on Information Theory, pp 429-445, mars 1996

LLR-ene ut av utjevneren blir de-interleavet ved 201, og dekodet i SlSO-dekoderen 202 (for feilkorreksjonskoden) LLR-verdiene fra dekoderen oppnås som intrinsik informasjon, det vil si informasjonsinnholdet i den inngitte myke informasjon, og ekstrinsik informasjon, som er informasjon generert fra redundansen i koden Den ekstrinsike informasjon oppnås ved å subtrahere LLR-ene på inngangen av dekoderen fra de korresponderende LLR-verdier på utgangen av dekoderen i subtraktoren 203. De resulterende LLR-er blir matet tilbake til utjevneren 200 gjennom en interleaver 204 Interleaveren 204 er inkludert for å frembringe signaler som kan sammenlignes med de interleavede signaler i utjevneren 200 (idet utjevneren 200 er oppstrøms de-mterleaveren 201) Tilbakekoblmgsinformasj onen benyttes som a priori informasjon i et nytt forsøk på utjevning og dekoding på samme sett av data - dette er den første iterasjon Etter noen få iterasjoner vil feilraten forbedres betydelig På denne måte blir utjevning og dekoding utført gjentatte ganger for et fast antall iterasjoner, eller inntil et termmeringskriterium stopper den iterative (Turbo) prosessen

Turboprosessen beskrevet så langt er avhengig av at kanalimpulsresponsen er kjent for utjevneren En separat kanalestimeringsprosess (ikke vist i figur 2) er derfor nødven-dig for å tilveiebringe et estimat av kanalimpulsresponsen

Figur 3 viser en mottaker med turbout]evning ifølge foreliggende oppfinnelse Turbosløyfen omfatter en SISO-ut jevner 300, en de-mterleaver 301, en SISO-dekoder 302, en subtraktor 3 03 og en interleaver 304

SISO-utjevneren som benyttes her er basert på myk ISI-kansellenng etterfulgt av et lineært filter LLR-ene til-bakekoblet fra dekoderen blir konvertert til en a priori forventningsverdi (middelverdi) av de sendte symboler, fra hvilken en forventningsverdi av intersymbolinterferensen kan beregnes. Myk ISI-kansellering subtraherer denne forventede verdi av intersymbolinterferensen fra det mottatte signal Koeffisientene til det etterfølgende lineære utjevnerfilter beregnes for å minimalisere forventningen av den kvadrerte feil (minimum midlere kvadratfeilkriteri-um, MMSE for minimum mean square error) av hvert symbol avgitt fra utjevneren, gitt a priori-informasjonen og den estimerte kanalimpulsrespons Innmaten av SISO-utjevneren er beskrevet i detalj i Tuchler 2002, men fremgangsmåten har blitt modifisert for å inkorporere et tidsvarierende kanalestimat Den nye fremgangsmåten er beskrevet i appendikset .

Ekstrinsike LLR-er for hver kodebit beregnes fra utgangs-symbolene fra utjevneren ved bruk av formelen i Tuchler 2002

Andre SISO-utjevnere kan benyttes innen omfanget av denne oppfinnelse

I tillegg til turbotilbakekoblingssløyfen har det blitt introdusert en ytterligere kanalestimatorsløyfe Denne ytre sløyfe inkluderer en ytterligere interleaver 306 kob-let direkte til SISO-dekoderen 302. Dette vil frembringe den totale LLR-utgang fra dekoderen, inkludert den intrin-sike informasjonen Disse LLR-er konverteres til myke symboler (den forventede verdi av hvert symbol gitt LLR-ene) ved bruk av formelen i Tuchler 2002 I tillegg introduse-res en hard desisjonstilordner 308, som gir et hardt ut-gangs signal fra utnevneren. Videre rutes signalene ved hjelp av to svitsjer Sl og S2.

Kanalestimatoren benytter de sendte og mottatte symboler for å tilveiebringe et tidsvarierende estimat av kanalimpulsresponsen. De sendte symboler er kjent under treningssekvenser. Utenfor treningssekvensene må det benyttes estimater av de ukjente informasjonssymboler. Por innledende utjevning blir harde symboler direkte fra utjevnerutgangen benyttet som estimater {i dette tilfellet må kanalestimatet forsinkes) I etterfølgende iterasjoner blir det benyttet myke symboler beregnet fra dekoderutgangen Bryteren S2 benyttes til å skifte mellom treningssymboler og estimerte symboler, og bryteren Sl benyttes til å skifte mellom harde symboler fra utjevneren og myke symboler fra dekoderen Turbosløyfen blir fremdeles benyttet for deteksjon av informasjonssymbolene På denne måte vil kanalestimatet også forbedres for hver iterasjon

Slik involverer oppfinnelsen en totrinns kanalestimerings-og utjevningsprosess omfattende de etterfølgende individuelle trinn

1 Innledende utjevning Sl plasseres i posisjon 1 (som vist i figur 3) S2 skiftes mellom en første posisjon (når det mottas treningssekvenser), hvor kjente symboler mates til kanalestimatoren og utjevneren, og en andre posisjon hvor kanalestimater utføres ved bruk av harde desisjoner mottatt fra hard desisjonstilordneren 308 I dette tilfellet må en forsinkelse (ikke vist) lik forsinkelsen i utjevneren tilføres kanalestimatet. 2. Iterativ kanalestimering, utjevning og dekoding Da flyttes bryteren Sl til posisjon 2 Dette vil lukke begge sløyfer og etablere en normal drift av mottakeren Den øvre sløyfe vil danne en konvensjonell iterativ turbout-jevningssløyfe Den nedre sløyfe vil nå kontinuerlig opp-datere kanalestimatet basert på ekstrinsik og mtrinsik informasjon mottatt fra SISO-dekoderen 303 S2 vil skifte mellom posisjon 1 når det mottas treningssekvenser og posisjon 2 når det mottas informasjonssymboler I dette tilfellet behøver ikke kanalestimatet forsinkes Kanalestimatoren kan bruke enhver algoritme for adaptiv filtrering eller adaptiv systemidentifikasjon, for eksempel den stokastiske gradient minste midlere kvadraters algoritme (SG-LMS) eller rekursiv minste kvadraters algoritme (RLS), som beskrevet i S. Haykin, Adaptive Filter Theory, 3 utgave, Prentice Hall, 1996 Kanalestimatoren til-fører utjevneren et tidsvarierende estimat av kanalimpulsresponsen og av feilvariansen Feilvariansen defineres som variansen av feil- (støy-) signalet en får når den faktis-ke kanalimpulsrespons har blitt erstattet av den estimerte kanalimpulsrespons

Med notasjon som i appendikset

Figur 4 viser simuleringsresultatet med bitfeilrate mot SNR i en mottaker som benytter en konvensjonell {lkke-turbo) mottaker ved bruk av en desisjonstilbakekobling-sutjevner og en mottaker ifølge foreliggende oppfinnelse. Simuleringen utføres ved bruk av 2400 bps HF bølgeform definert i MIL-STD-188-110B på en fadende kanal definert som forstyrrede forhold på midlere breddegrader i ITU-R

F 1387

Grafene er vist for fire forskjellige konfigurasjoner av turboutjevneren Uten iterasjoner vil mottakeren gi dårli-gere ytelse sammenlignet med en konvensjonell mottaker. Dette er som forventet, på grunn av at SISO-utjevneren er et lineært filter, i motsetning til desisjonstilbake-koblingsutjevneren i den konvensjonelle mottaker. Imidlertid har ytelsen blitt markert forbedret allerede etter en iterasjon To iterasjoner forbedrer ytelsen ytterligere, mens forbedringen fra to til tre iterasjoner er liten. Sammenlignet med en konvensjonell mottaker som benytter en desisjonstilbakekoblmgsutjevner, kan det oppnås en for-bedring på omtrent 2-3 dB i nødvendig SNR for å oppnå en viss bitfeilrate.

Appendiks: SISO-utjevner for tidsvanerende kanaler

De sendte symboler betegnes xn, hvor n er bdsindeksen De mottatte symboler Zn fra en kanal med lnteisymbolmterferens er gitt ved

hvor hn = [ hoiTl hi_ iin] T er det tidsvarierende estimat av kanalimpulsresponsen, L er lengden av kanalesb matet og e„ er et feilsignal inneholdende mottatt støy og overskytende støy forårsaket ved usikkerhet i kanalesumatoren Et estimat av variansen <j\ av tilveiebringes fra kanalestimatoreii Utjevnerfilteiet opererer på N = N\ + A/j +1 mottatte symboler av gangen, samlet i vektoren % n=[.«n+Ni Zn- thf Dcanc vektor kan sknves Zn H„x„ + e„, hvorxn = [rEn+j/1 *»-./c,_L+i]r, H„erden ndsvanerende N x ( N + L — 1) kanalkonvolvenngs-matnse

og e„ = [ en+ Nl e„_ ^ F

LLR-ene pi kodebitsene, blbakek<q>plet fra dekoderen fra den foregående iterasjon, konerteres hl en a priori middelverdi x„ = E{ x„} = [x«+Ni £n-JVi-L+i] og kovanansmatnse V„ = E{ xnx%}— xnxnI av vektoren Vn er en diagonal matrise med elementene «n-Nb-L+i på diagonalen Når kjente symboler har blitt sendt, har vi xn=Xn og vn=Q

Utjevneren avgir et estimat av hvert sendt symbol

Her er sn den ( Ni + l)te kolonne av H„, og f„ inneholder koeffisientene i utjevneriflteret, av lengde N Utjevnerfilteret beregnes som hvor £n er en diagonal matn se med elementer <^ l+^ 1 °?i- n3 Matrisen U„ beregnes rekursivt fra Un_i ved hjelp av følgende algoritme hvor Un_t og U„ har blitt oppdelt slik

Claims (16)

1 Apparat for deteksjon av et kodet digitalt signal mottatt over en kommunikasjonskanal, inkludert en Soft In Soft Out (SISO) utjevner (300) og en SISO-dekoder (302) som danner en iterativ turboutjevningssløyfe, karakterisert ved at apparatet videre inkluderer en kanalestimator (309) som leverer kanalim-pulsresponsestimater til SISO-utjevneren (300), en kilde for kjente symboler (tn) , første svitsjeorgan (S2) innrettet til å levere enten myke symboler beregnet fra ekstrinsik informasjon fra SISO-dekoderen (302) til kanalestimatoren (309) når det mottas symboler inneholdende informasjon, eller levere kjente symboler (tn) til kanalestimatoren (309) og SISO-utjevneren (300) når det mottas treningssekvenser

2 Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte første svitsj eorgan (S2) er innrettet til å levere myke symboler beregnet fra intrinsik informasjon i tillegg til ekstnnsik myk informasjon fra SISO-dekoderen (302) i én av sine po-sisjoner

3 Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at apparatet videre inkluderer en hard desisjonstilordner (308) som mottar myke symboler fra SISO-utjevneren (300) og andre svitsjeorgan (S2) innrettet til å levere harde desisjonssymboler til kanalestimatoren (309) fra nevnte tilordner (308)

4 Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte SISO-utjevner (300) inkluderer en lineær utjevner innrettet til å minimalisere den midlere kvadratfeilen (MMSE), når a priori informasjon og et tidsvarierende kanalestimat er tilgjengelig

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at nevnte kanalestimator (309) er innrettet til å estimere impulsresponsen av overføringskanalen ved bruk av en rekursiv minste kvadraters (RLS) algoritme

6 Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at nevnte kanalestimator (309) er innrettet til å estimere impulsresponsen av overføringskanalen ved bruk av en minste midlere kvadraters (LMS) algoritme

7 Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte SISO-utjevner (300) er innrettet til å sample det mottatte signal flere ganger per symbolintervall

8 Fremgangsmåte for deteksjon av et kodet digitalt signal mottatt over en kommunikasjonskanal, hvor signalet blir utjevnet i en SISO lineær utjevner, og dekodet i en dekoder, idet nevnte utjevner og dekoder danner en iterativ turbout jevnmgssløyf e, karakterisert ved at impulsresponsen til kommunikasjonskanalen estimeres i a) et innledende trinn hvor estimater dannes fra kjente treningssymboler når det mottas treningssekvenser multiplekset inn i signalstrømmen og fra harde desisjoner mottatt fra utjevneren når det mottas informasjonssymboler, b) et etterfølgende trinn hvor estimater dannes fra kjente treningssymboler når det mottas treningssekvenser og myke symboler fra dekoderen når det mottas informasjon ssymboler

9 Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved ati trinn b) omfatter nevnte myke symboler ekstnnsik myk informasjon fra dekoderen

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved ati trinn b) omfatter nevnte myke symboler intrinsik og ekstnnsik myk informasjon fra dekoderen

11 Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at mottatte symboler sendes gjennom en utjevner som minimaliserer midlere kvad-ratfeil (MMSE), når a priori informasjon og et tidsvarierende kanalestimat er tilgjengelig

12 Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at utjevneren estime-rer hvert overført symbol som hvor s„ er den (2^+1) te kolonne av H„, H„ er den tidsvarierende N x (JT+Ii-l) kanalkonvolveringsmatrise, en bånddiago-nal matrise hvor radene inneholder vektorene hTn+ Ni og nuller, h„er det tidsvarierende estimat av kanalimpulsresponsen, og fn inneholder koeffisientene til utjevnerfilteret av lengde N=N1+ N3+ 1 ved tidstrmn n

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at utjevnerfllteret beregnes som: hvor En er en diagonalmatrise med elementene o~ l+ Ni , det tidsvarierende estimatet av feilvanansen, og matrisen Un beregnes rekursivt fra ved bruk av den følgende algoritme hvor Un.! og Un har blitt oppdelt som

14 Fremgangsmåte ifølge krav 11 eller 13, karakterisert ved at nevnte kanalimpulsrespons estimeres ved bruk av en rekursiv minste kvadraters (RLS) algoritme.

15 Fremgangsmåte ifølge krav 11 eller 13, karakterisert ved at nevnte kanalimpulsrespons estimeres ved bruk av en minste midlere kvadraters (LMS) algoritme

16 Fremgangsmåte ifølge et av kravene 8-15, karakterisert ved at det mottatte signal samples flere ganger per symbolintervall