NO316244B1 - Radarsystem og fremgangsmåte for å identifisere målretursignaler i et radarsystem - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører radarsystemer, særlig et radarsystem som er egnet til identifikasjon av mål der retursignalet kommer tett sammen med bireflekser fra bakgrunnen Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et radarsystem med en radar mottaker med innretninger til bestemmelse av en første egenskap og vinkelposisjon for en flerhet av retursignaler, og innretning for identifisering av mål og bireflekser blant retursignalene, hvilken innretning for identifisering innbefatter innretning til dannelse av en prøve-funksjon for den første egenskapen og vinkelposisjoner i retursignalene og innretning for sammenligning av prøvefunksjonen med en terskelverdi, samt en fremgangsmåte til identifisering av målreturer i et radarsystem, omfattende følgende tnnn frembringelse av amplitude og vmkelposisjonsverdier for en flerhet av radar-retursignaler innbefattende minst et mulig mål og bireflekser, og bestemmelse av en terskelverdi

I et radarsystem benyttes en sender/mottaker til å sende ut høyfrekvenssignaler i rom-met Når det utsendte signal treffer et objekt, fremkommer et reflektert signal En del av det reflekterte signalet returnerer til sender/mottaker og blir mottatt av denne Hvis det var et eneste retursignal ville analysen av radarsignalene være enkel og rett frem I praksis kommer det imidlertid store antall av retursignaler samtidig Returene frem-bringes med mange forskjellige trekk, i tillegg til de objekter som er av interesse og som betegnes som mål Hvis radarens sender/mottaker er siktet i en lav bane for å føle lavt-flygende mål, kommer det også returer med liten amplitude fra naturlige og menneske-skapte objekter på bakken, for eksempel skråninger og trær, hus etc Hvis radarens sender/mottaker blir siktet i en høyere bane, kan returner oppstå fra naturlige objekter, så som fugler, og fra naturfenomener som små vanndråper, hagl, etc De returer som kommer i tillegg til målreturer, blir i alminnelighet her betegnet som bireflekser

Målreturer kan noen ganger skjelnes tydelig fra bireflekser på grunn av deres utseende ved visuell inspeksjon av radarskjermen, for eksempel når målreturen har en meget høyere amplitude enn birefleksene I andre tilfeller kan det være vanskelig visuelt på skjelne mellom returene eller det kan være ønskelig å ha en mulighet til å skjelne et mål fra bireflekser på en automatisk måte Ved militære anvendelser kan radaren være et ubemannet missil som må identifisere mål uten menneskelig assistanse Ved lkke-militære anvendelser, er helautomatiske flylandesystemer og flyledesystemer som kan tjene som støtte for menneskelig kontroll under utvikling Slike ledesystemer kan gjøre bruk av automatiserte måhdentifiserende radarsystemer

En løsning som nå er tilgjengelig for automatisk identifikasjon av mål blant bireflekser, er et radarsystem som benytter CF AR, eller detektoranalysetekmkker for konstant falsk alarmgrad Ved denne løsning blir amplituden på et retursignal sammenlignet med en terskelverdi som er et multiplum av bakgrunnens terskelverdi knyttet til birefleksene Hvis retursignalet ligger over denne terskelverdien, vurderes returen å være en målretur, i stedet for retur fra bireflekser Selv om den er brukbar, vil den vanlige CFAR-teknikk ikke pålitelig kunne skjelne mål fra bireflekser i mange tilfeller som er av praktisk betydning, som for eksempel når et mål blir blandet med bireflekser fra bakken der målet og birefleksene har sammenlignbare radar-returamphtuder En annen løsning blir et mål skilt fra bireflekser ved bruk av en avstandsport eller Dopplerfiltrenng Hvis målet er i nærheten av eller ligger i bireflekser, er teknikken med avstandsportstynng ikke hensiktsmessig Hvis målet beveger seg i en tilnærmet konstant avstand fra sender/mottaker, er den Doppler-baserte teknikk ikke vellykket til identifisering av målet

Tidligere kjente radarsystemer som anvender en egenskap i et retursignal i kombinasjon med vinkelposisjonen for retursignalet er kjente fra US-A-5323161, US-A-4992795 og US-A-4489388

Det foreligger således et behov for et forbedret radarsystem som på pålitelig måte kan skjelne mål fra bireflekser Den foreliggende oppfinnelse fyller dette behov og byr på ytterligere tilknyttede fordeler

Foreliggende oppfinnelse angår et radarsystem og en fremgangsmåte for å skjelne mål fra bireflekser under varierende forhold Selv om løsningen har bred anvendelse, er den særlig nyttig i radarsystemer som benyttes til å påvise mål som ligger tett sammen med bireflekser, slik tilfellet er når mål blir utsatt for forsøk på å skjule målet ved bruk av bireflekser eller forstyrrelser

I henhold til oppfinnelsen kjennetegnes det innledningsvis nevnte radarsystem ved den første egenskapen er amplitudene av retursignalene og innretningen for å danne en test-funksjon innbefatter innretning for dannelse av en funksjon i det vesentlige ekvivalent med funksjonen A/B, der

der 6 er vinkelposisjonen for et prøveretursignal, Q\ er det forventede effektsentroidet

fra den kombinerte mål- og birefleksretur, ai er standardavviket for 8], 00 er gjennomsnittsvinkelen for birefleksene, a0 er standardavviket for 90, R er amplituden på prøve-retursignalet, Ro<2> er gjennomsnittseffekten for birefleksene og Rj<2> er den forventede effekt fra målet

I en beslektet teknikk kjennetegnes den innledningsvis nevnte fremgangsmåte ved at dannelse av en prøvefunksjon for amplituder og vinkelposisjoner i retursignalene, idet prøve funksjonen er i alt vesentlig ekvivalent med funksjonen A/B, der

der 0 er vinkelposisjonen for et prøveretursignal, 61,1 den forventede effektsentroide fra den kombinerte mål- og birefleksretur, ai er standardavviket for Øi, 00 er gjennomsnittsvinkelen for bireflekser, a0 er standardavviket for 00, R er amplituden på prøveretur-signalet, Ro<2> er gjennomsnittseffekten 1 bireflekser og Ry<2> er forventet effekt fra målet, og sammenligning av prøvefuksjonen med terskelverdien

Foreliggende løsning skiller seg fra tidligere løsninger ved at den benytter et radarsystem innbefattende en prøvefunksjon som omfatter både amplitudeinformasjon og informasjon om vinkelposisjon I mange tilfeller er bireflekssignaler noe sammen-klumpet, slik tilfellet er ved returer fra bakken nær ved et fly som flyr nær horisonten Denne observasjon, som er tatt med 1 løsningen ved hjelp av informasjon om vinkelposisjonen, bidrar til at det oppnås bedre diskriminering av mål 1 forhold til birefleksene

Prøvefiinksjonen blir fortrinnsvis funnet ved hjelp av en sannsynhghetsprøve ved bruk av en sammenført fordeling av amplitudeinformasjon og informasjon om vinkelposisjon Basert på en slik funksjon kan stort sett ekvivalente forhold utvikles ved bruk av forenklende tilnærmelser og ytterligere informasjon som gjelder de særlige omstendigheter og radarsystemer

Prøvefiinksjonen blir fortrinnsvis beregnet med en datamaskin som er innrettet til å utforme de nødvendige beregninger Straks prøvefiinksjonen er beregnet, blir den sammenlignet med en terskelverdi som bestemmes ved utvalgsbehandhng av retursignalene og multiphsenng med en konstant Hvis prøvefiinksjonen er større enn terskelverdien, kan det sluttes at returen som prøves er fra et mål

Foreliggende oppfinnelse utgjør en mer nøyaktig løsning til bestemmelse av tilstede-værende av mål i bireflekser enn de løsninger som tidligere var tilgjengelig Forbed-ringen er særlig verdifull når bireflekser er klumpet sammen rundt et vinkelforhold i forhold til sender/mottakeren, noe som er en uvanlig situasjon Den foreliggende løsmng avhenger ikke verken av avstandsportstynng eller Dopplerifltrenng, og er derfor bedre egnet til å påvise mål som ligger i omtrent samme avstand fra sender/mottakeren som birefleksene og som ikke beveger seg mot eller fra sender/mottakeren Andre trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende mer detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelsesform under henvisning til tegningene, som som eksempel illustrerer prinsippene ved oppfinnelsen

Figur 1 viser skjematisk et radarsystem ifølge oppfinnelsen

figur 2 viser skjematisk en scene som har sammenklumpede bireflekser som sees på en radarskjerm, der målets polantet er kjent,

figur 3 viser skjematisk en scene der sammenklumpede bireflekser sees på en radarskjerm og der målets polantet er ukjent,

figur 4 er en skjematisk Doppler/avstandsavbildning som benyttes ved analyse av radar-signalreturer,

figur 5 er et blokkskjema over en fremgangsmåte til bestemmelse av et mål blant bireflekser,

figur 6 er et skjema som viser dataflyt for en foretrukket utførelse av den foreliggende løsning,

figur 7 er en graf over et beslutningsrom ifølge foreliggende løsning for en første utførelse av prøvefunksjonen,

figur 8 er en graf over et beslutningsrom ifølge foreliggende oppfinnelse, etter at forenklende tilnærmelser er blitt foretatt,

figur 9 er en graf for et beslutningsrom svarende til figur 7, med angivelse av området der et mål vil bh påvist når foreliggende løsning blir benyttet, men ikke ville bli påvist hvis en tidligere løsmng anvendes,

figur 10 er en graf over prøveresultater som gjør bruk av foreliggende løsning, sammenlignet med en tidligere kjent løsning, og

figur 11 er en graf over et beslutningsområde for en annen utførelse av prøvefiinksjonen

Figur 1 viser et missil 18 med et radarsystem 20, innbefattende en sende/mottaker 22 som sender ut radarsignaler med en angitt båndbredde for hovedsløyfen (svarende til - synsfeltet), og mottar retursignaler fra objekter 24 Radarsystemet arbeider med en avstandsport som muliggjør valg bare av de objekter 24 som ligger innenfor et valgt avstandsbånd og som oppnås ved valg bare av de objekter som frembringer retursignaler som ligger innenfor et på forhånd valgt tidsintervall etter utsendelsen av radarsignalet Ved bruk av radarsystemet 20 blir avstandsporten systematisk variert for å avsøke synsfeltet mellom korte og lange avstander Objektene 24 kan innbefatte et mål 26 og bireflekser 28 som ligger innenfor avstandsporten Figur 1 viser målet 26 godt atskilt fra birefleksen 28 for oversiktens skyld, men i mange tilfeller vil målreturen ligge nær inntil eller til og med være blandet med birefleksreturen som når målet flyr nær bakken eller er et bakkemål

Retursignalene føres til en datamaskin 30 der de blir digitalisert og eventuelt til en skjerm 32 I mange tilfeller vil radarsystemet 20 ikke innbefatte en skjerm, som for eksempel når radarsystemet benyttes i en ubemannet bærer Figur 1 viser den mulige bruk av en skjerm 32 på en fjerntliggende bakkestasjon 34 som grunnlag for beskri-velsen av de påfølgende figurer Radar sende/mottakeren på figur 1 er vist siktet, slik at antennens båndbredde for hovedsløyfen blir rettet langs en siktehnje 36 for missilet, en imaginær linje som blir rettet forover fra missilet 18 og som danner en referanseramme for vinkelmålinger Radarsystemet 20 har mulighet til å bestemme amplituden på en signalretur og dens vinkelposisjon i forhold til en eller annen referanse som siktehnjen hensiktsmessig kan velges å være

Figurene 2 og 3 viser to scener av den type som sees på radarskjermen 32 under sørlige forhold Målene i disse scener blir lettere påvist ved bruk av radarsystemet ifølge oppfinnelsen enn ved bruk av tidligere kjente radarsystemer På figur 2 finnes det to mulige mål 26a og 26b, samt bireflekset 28, som alle befinner seg i vinkler i forhold til sikte-linjen 36 som her er valgt som referansevmkelen på null (Figurene 2 og 3 viser elevasjonsvinkler, men den samme analyse gjelder asimutvmkler) Ut fra informasjon som gjelder målets natur, er det kjent at det ene eller det annet av målene 26a eller 26b må befinne seg i en vinkel som er større enn for den gjennomsnittlige vinkel for birefleksene 28 i forhold til siktehnjen Dette er et eksempel på et mål med kjent "polantet", der det er kjent at målet har et særlig vinkelforhold til birefleksene I et annet tilfelle som er vist på figur 3, kan målet være enten over birefleksene 28 (mål 26c) eller under birefleksene (mål 26d) og av den grunn er målets vinkelposisjon i forhold til birefleksene ikke kjent med sikkerhet Dette er et eksempel på et mål med ukjent polantet

Hver av radarreturene fra målene og birefleksene som er angitt på figurene 2 og 3, har tilhørende verdier for signal returamphtude (dvs styrken på signalet) og signal retur-posisjon (dvs vinkelposisjonen for retursignalet i forhold til siktehnjen) Det er vanlig praksis å analysere radar retursignalet uttrykt som deres Doppler-verdier og deres avstand som skjematisk vist på figur 4 Figur 4 viser radarreturer for et mulig mål 26 og mange objekter som gir bireflekser 28 Selv om merkingen på figur 4 angir at et av retursignalene er målet, er identiteten for returen som er målet, ikke kjent før analysen begynner og det er heller ikke kjent om et mål i det hele tatt er tilstede Hver av returene på figur 4 har en tilknyttet amplitude R og en vinkelposisjon 8

Ved vanlig CF AR løsninger blir bare amplituden og hvert retursignal analysert for å kunne skjelne et mål fra bireflekser Ved den foreliggende løsning blir både amplitude og vinkelposisjon for hvert retursignal analysert, for å skille et mål fra birefleksene Slik det vil bh påvist, muliggjør foreliggende løsning påvismng av mål på en mer pålitelig måte enn tidligere kjente løsninger Denne mulighet blir mer fremtredende når teknologiske fremskntt leder til at målets signalretur kan gjøre så liten at den får en amplitude som er sammenlignbar med amplituden for birefleksene, eller til og med mindre enn disse

Figur 5 viser en fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse For hvert retursignal som mottas av radarens sender/mottaker 22, blir amphtudeverdien og verdier for vinkelposisjonen for retursignalet bestemt av datamaskinen som er betegnet med 40 De absolutte verdier for denne informasjon er ikke av betydning for foreliggende formål, men bare verdienes forhold til en eller annen felles standard Det er imidlertid hensiktsmessig at amplituden blir bestemt i forhold til null amplitude, og at vinkelposisjonens verdi blir bestemt i forhold til en referanseakse som her fortrinnsvis er siktehnjen 36 for det radarsystem som er vist på figur 1

Terskelverdiene blir bestemt for amplitude og vinkelposisjon ved tnnn 42 For å bestemme terskelverdiene, blir radarretursignalet digitalisert og utvalg fra retursignalene blir tatt ut i et område som skal analyseres Amplitudene på utvalget blir gjennom-snittsberegnet og gjennomsmttsamphtuden blir multiplisert med en første konstant vektfaktor for å komme frem til amplitudens terskelverdi På tilsvarende måte blir vinkelposisjoner i forhold til referanseaksen gjennomsmttsberegnet for å komme frem til en gjennomsnittlig vinkelverdi og denne blir multiplisert med en andre konstant vektfaktor for å komme frem til vinkelens terskelverdi Således blir verdier for R/Ro og 0/90 sammenlignet med deres respektive terskelverdier ved en utførelsesform for foreliggende løsning På tilsvarende måte, blir en felles R, 8 terskel bestemt ut fra de samme forhold To vektfaktorer blir valgt for å frembringe en godtagbar falsk alarmverdi De er konstanter hvis verdier kan varieres etter ønske, for å øke eller redusere sannsynligheten for en falsk alarm, dvs angivelse av at en retur er et mål når den i virkeligheten gjelder bireflekser

En prøvefunksjon blir også utformet for en hvilken som helst særlig signalretur som skal prøves som et mulig mål, ved tnnn 44 Den foretrukne prøvefunksjon som er utviklet under den forutsetning at amplitudefordehngen er en Rayleigh fordeling og at vinkelfordehngen er Gaussisk, og i form av A/B, der

der 0 er vinkelposisjonen for et prøveretursignal, Øi er det forventede effektsentroidet fra den kombinerte mål- og birefleksretur, ai er standardavviket for 0], 00 er gjennomsnittsvinkelen for birefleksene, a0 er standard avvik for 0„, R er amplituden på prøve-retursignalet, Ro er gjennomsnittseffekten i birefleksene, og Rj<2> er den forventede effekt fra målet I dette uttrykk er A knyttet til det tilfellet da et mål er tilstede og B er knyttet til det tilfellet der intet mål er tilstede Prøvefiinksjonen med denne form blir betegnet som en "kombinert funksjon" fordi både amplitudeinformasjon og vinkelinformasjon blir benyttet sammen i et enkelt uttrykk Dette står i motsetning til en annen, men mindre foretrukket utførelse, betegnet som en "separat funksjon" som skal omhandles

senere, der både amplitudeinformasjon og vinkelinformasjon benyttes, men i separate uttrykk

Anvendelsesmuligheten for foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til bruk av denne særlige prøvefunksjon og enhver gjermomførbar prøvefunksjon for særlige situasjoner kan benyttes I det foretrukne tilfellet er den enkle prøvefunksjon en kombinert eller samtidig funksjon for amplitudeinformasjon og vinkelinformasjon Mindre fordelaktig kan det være å ha to prøvefunksjoner, en som bruker amplitudeinformasjon og den andre bruker vinkelinformasjon, som blir tatt med sammen for å analysere informasjonen Det siste tilfellet er mindre å foretrekke fordi det har vist seg å være mindre nøyaktig enn den foretrukne, men allikevel innebærer den en forbedring over den tidligere SFAR løsning med bare amplitude

Denne prøvefunksjon kan forenkles for praktiske anvendelser i situasjoner svarende til det som er vist på figur 1, og anta (1) at ai er tilnærmet hk a0 og (2) at RT2/(Ro2+ Rt<2>) er tilnærmet hk en, og (3) at målet ligger nær siktehnjen Disse funksjoner kan da forenkles til formen

Datamaskinen 30 vurderer digitalt det retursignal som skal prøves For forklaringens skyld, kan dette forhold imidlertid representeres grafisk som vist på figur 7 Hvis verdiene (0-90) og (R<2>/Ro<2>) for en retur som blir vurdert som et mål er slik at returen ligger på eller over kurven på figur 7, besluttes det at målet er påvist Hvis verdiene for (0-00) og (R<2>/Ro<2>) er slik at returen vurderes å ligge under kurven på figur 7, besluttes det at noe mål ikke er påvist Sagt på en annen måte, når polariteten er ukjent, blir (Ø-Øo)<2> - (0-01)<2> + R<2>/Ro<2> -1 ^ felles R,0 terskel, benyttet til å vurdere påvisningen av et mål i dette generelle eksempel

Ideen med polantet for den forventede posisjon av et mål i forhold til bireflekser ble omhandlet i forbindelse med figurene 2-3 Denne informasjon kan benyttes til å øke hastigheten på prøvingen av retursignaler for å påvise et mål og også for å sammenligne den foreliggende løsning med tidligere kjente løsninger På denne måte kan det ovenstående forhold reduseres til å prøve om R/Ro, og en påvisning kan da bestemmes, men ellers gjelder

Denne forenklede løsning er vist grafisk på figur 8 og operasjonelt på figur 6 Ampli-tudeutvalg og vinkelposisjonsutvalg for radarreturene blir tatt ved trinn 50 Verdiene ble prøvet under den forutsetning at en av returene er et mål og resten av returene er bireflekser Basert på denne forutsetning, blir verdiene for R og 0 bestemt for målet, og verdiene Ro og 00 bestemt for birefleksene Når R/Ro er lik eller større enn amplitude-terskelen gjelder dette et mål og det er ikke nødvendig å benytte informasjonen om vinkelposisjon ved trinn 52 På den annen side, hvis R/Ro er mindre enn amphtude-terskelen, gjør foreliggende løsning det mulig å påvise et mål ved bruk av informasjonen om vinkelposisjon i noen tilfeller der tidligere løsninger som bare benytter amplitudeinformasjon ikke ville påvise et mål Beregninger som er avhengig av vinkelonentenng utføres ifølge den ovenstående forklaring og polantetsinformasjon, hvis den er tilgjengelig, ved trinn 54 Det er påvist et mål ved trinn 56, enten hvis bare amphtude-prøven er tilfredsstilt ved trinn 52, eller hvis amplitude/vinkelonentenngs-prøven er tilfredsstilt ved trinn 54

Løsningen ifølge foreliggende oppfinnelse resulterer i forbedret målpåvisning sammenlignet med en vanlig prøve, der bare retursignalets amplitudeinformasjon blir benyttet Figur 9 viser området for forbedret målpåvisning som er i grafisk form på figurene 7-8 Mål hvis amphtudeforhold er under det som kan forventes med den vanlige prøve, men som ikke er tilstrekkelig vinkelmessig atskilt 10-00 fra radarens referanseakse (som for eksempel siktehnjen), kan påvises med foreliggende løsning, men ikke med den tidligere løsning som bare betrakter amplitude

Den konklusjon ble bekreftet av en datasimulenng, der simulerte Rayleigh amplituder og Gaussiske vinkler ble benyttet til å frembringe 100 000 monte carlo forsøk ved forskjellige signal/birefleksforhold Med sannsynligheten for at falsk alarm holdt konstant på omtrent IO"<3>, ble det oppnådd resultater for den vanlige løsning bare med amplitude og med foreliggende løsning ved bruk av tilfellet med kjent polantet Den foreliggende løsning ble vurdert for to vinkelatskillelser mellom målet og bireflekser på 1° og 3°, som begge er temmelig små atskillelser Resultatene fra simulenngene er vist på figur 10 Etter hvert som mål/birefleksamphtudeforholdet øker (honsontal akse), blir begge løsninger bedre i stand til å påvise målet (vertikalakse) Den foreliggende løsning gir forbedrede resultater for alle tilfeller, men resultatene blir mest fremtredende forbedret for lave mål/birefleksamphtudeforhold på moderate vinkelposisjonsatskillelser for mål fra bireflekser For eksempel for et mål/birefleksforhold på 6dB og en mål-til-birefleks vinkelposisjonsatskillelse på 3°, var sannsynligheten for påvisning ved bruk av foreliggende løsning omtrent 8-10 ganger større enn det som kunne oppnås med vanlig løsning basert bare på amplitude Resultatet er at foreliggende løsning gjør det mulig å identifisere mål som bare er svakt vinkelmessig atskilt fra bireflekser tidligere og med større sikkerhet enn det som tidligere var mulig

I en annen utførelse blir både amplitudeinformasjon og vinkelformasjon benyttet, men i en separat funksjon i stedet for i en kombinert funksjon I en foretrukket løsning av denne type, blir R/Ro og (0-Øo) tatt sammen for å utgjøre prøvefunksj onene, der hver av disse bare innebærer den ene av størrelsene amplitude og vinkelposisjon Begge disse to prøvefunksj oner kan bh tilfredsstilt for at det skal erklæres et mål ifølge forholdene

Figur 11 viser bruken av denne teknikk Det skraverte området representerer igjen området for målpåvisning som ikke ville fremkomme med tradisjonelle CFAR løsninger Selv om den er brukbar, er denne løsning mindre å foretrekke, fordi bruk av separate funksjonsforhold for amplitude og vinkelposisjoner gir mindre nøyaktig måldisknminenng enn det som oppnås ved bruk av et kombinert funksjonsforhold mellom amplitude og vinkelposisjon

Claims (9)

1 Radarsystem (20) med - en radarmottaker (22) med innretninger (40) til bestemmelse av en første egenskap og vinkelposisjon for en flerhet av retursignaler, og - innretning for identifisering av mål (26) og bireflekser (28) blant retursignalene, hvilken innretning for identifisering innbefatter - innretning (44) til dannelse av en prøvefunksjon for den første egenskapen og vinkelposisjoner i retursignalene, og - innretning for sammenligning av prøvefunksjonen med en terskelverdi, karakterisert ved at den første egenskapen er amplitudene av retursignalene og innretningen (44) for å danne en test funksjon innbefatter innretning for dannelse av en funksjon i det vesentlige ekvivalent med funksjonen A/B, der A = EXP-fØ-Ø,/^)2 x R/(R3<2>+RT<2>) x EXP-(R2/2(Ra2+RT2) og B = EXP-(e-8o/a0)<2> x R/Ro<2> x EXP-(R<2>/2(Ro<2>)), der 6 er vinkelposisjonen for et prøveretursignal, 9i er det forventede effektsentroidet fra den kombinerte mål- (26) og birefleksretur (28), aj er standardavviket for Øi, 00 er gjennomsnittsvinkelen for birefleksene (28), a0 er standardavviket for 00, R er amplituden på prøveretursignalet, Ro er gjennomsnittseffekten for birefleksene og RT er den forventede effekt fra målet

2 Radarsystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at innretningen for identifisering omfatter - en datamaskin (30) utformet for å danne prøvefunksjonen og å sammenligne prøve-fiinksjonen med terskelverdien

3 Radarsystem som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert v e d at innretningen (44) til dannelse av en prøvefunksjon innbefatter - innretning til bestemmelse av en gjennomsnittlig amplitudeverdi for flerheten av retursignalene og<*>- innretning for bestemmelse av en gjennomsnittlig vinkelposisjonsverdi for flerheten av retursignalene

4 Radarsystem som angitt i krav 3, karakterisert ved at innretningen (44) for dannelse av en prøvefunksjon videre innbefatter - innretning for dannelse av prøvefunksjonen for et prøveretursignal som en funksjon av amplitude og vinkelposisjon for prøveretursignalet og den gjennomsnittlige amplitudeverdi og gjennomsnittlige vinkelposisjonsverdi

5 Radarsystem som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at innretningen (44) for dannelse av en prøvefunksjon innbefatter en innretning til bestemmelse av en vinkelposisjon i forhold hl en på forhånd valgt referanseverdi

6 Radarsystem som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at innretningen for identifisering av målene og birefleksene innbefatter - innretning (50) for sampling av retursignalet for å gi en flerhet av utvalgseffekt-nivåer og - innretning (42) for dannelse av terskelverdien ut fra en flerhet av utvalgseeffekt-nivåer

7 Radarsystem som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at innretningen for identifisering av målene og birefleksene innbefatter - innretning (50) for sampling av retursignalet for å frembringe en flerhet av vmkelposisjonsverdier, og - innretning (42) for dannelse av terskelverdien ut fra flerheten av vinkelposisjonsverdier

8 Radarsystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at radarsystemet videre omfatter en radarsender (22)

9 Fremgangsmåte til identifisering av målreturer i et radarsystem (20), omfattende følgende tnnn frembringelse av amplitude og vinkelposisjonsverdier for en flerhet av radar-retursignaler innbefattende minst ett mulig mål (26) og bireflekser (28), og bestemmelse av en terskelverdi, karakterisert ved dannelse (44) av en prøvefunksjon for amplituder og vinkelposisjoner i retursignalene, idet prøvefunksjonen er i alt vesentlig ekvivalent med funksjonen A/B, der der 6 er vinkelposisjonen for et prøveretursignal, 6| er det forventede effektsentroidet fra den kombinerte mål- (26) og birefleksretur (28), ai er standardavviket for Oi, 00 er gjennomsmttsvinkelen for birefleksene (28), a0 er standardavviket for 90, R er amplituden på prøveretursignalet, Ro<2> er gjennomsnittseffekten for birefleksene og RT<2 >er den forventede effekt fra målet, og sammenligning av prøvefunksjonen med terskelverdien