NO315507B1 - Anvendelsen av et sjikt-kompositt-materiale i mynter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av et sjikt-kompositt-materiale bestående av et kjernesjikt som på begge sider er plattert med et sjikt av et stål, i mynter, verdi- og spillemerker samt beslektede gjenstander.

Da det tidligere var vesentlig at metallverdien tilsvarte den nominelle verdi for kurante mynter var det dette krav som bestemte valget av metall. Man anvendte gull, sølv og uedle metaller samt legeringer derav. Som følge av industrialiseringen fra og med midten av det 19. århundre kom det stadig mer skillemynt i omløp der materialet på den ene side ble valgt tilsvarende mulighetene for en økonomisk produksjon og på den annen side ble valgt under hensyntagen til det optiske utseende.

Hyppig ble det anvendt nikkel og spesielle kobberlegeringer. I den senere tid ropes det stadig høyere efter billigere mynter. I lys av denne utvikling er allerede de forskjelligste typer ikke-rustende stål forarbeidet til mynter. Fremfor alt har man' i» . - brukt det ferritiske stål X 6 Cr 17 (tysk materiale nr. 1.4016) og det austenittiske stål X 5 CrNi 18 12 (tysk materiale nr. 1.4303).

En ytterligere utbredelse av edelstål som myntmateriale har til nu støtt på problemer ved pregingen. På grunn av hårdhetsverdiene som i praksis her stadig gav rundt 140 til 160 HV30 og i gjennomsnitt ca. 150 HV30 for den mykglødede tilstand, var pregebildene relativt flate men dog svært slitasjebestandige og myntene var korrosjonsbestandige over lengre tidsrom som for eksempel beskrevet i "Coinage Materials, XVII Mint Director's Conference Madrid 1992".

Videre gjør den blåaktige farvetone, særlig for de ferritiske, ikke-rustende stål, at disse visuelt ikke anses likeverdige med myntmaterialer som sølv eller nikkel eller legeringer derav som heller visuelt oppfattes som hvite.

I motsetning til de tidligere vanlige, mekaniske myntprøveapparater måler man i dag ved hjelp av de svært vanlige elektroniske myntprøveapparater den elektriske ledningsevne på induktiv måte ved forskjellige frekvenser, det vil si i forskjellig avstand fra den ytre overflate, i tillegg til diameter og tykkelse. På denne måte kan man på sikker måte erkjenne sjikt-tildannede materialkompositter og skille disse fra fremmede mynter og falske mynter.

Dermed kommer et nytt viktig kriterium til ved ferdigstilling av myntmaterialer, nemlig at materialegenskapene som densitet, elektrisk ledningsevne og magnetiseringsoppførsel må innstilles innen et meget snevert akseptansområde.

Fra JP 466.651 og US 2.775.520 er det kjent ikke-rustende krom-nikkel-stål-legeringer som myntmaterialer for mynter fremstilt i ett sjikt og som i gjennomsnitt inneholder 17,8 masse-% krom, 12,8 masse-% nikkel og 3 masse-% kobber.

Oppgave for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et ikke-rustende materiale som sammenlignet med den kjente teknikk gir en lettere pregbarhet sammen med en visuelt som hvit eller sølvaktig oppfattbar farve, og som i tillegg kan forarbeides til mynter som i dagens vanlige myntprøveautomater tillater en sikker identifisering i forhold til andre mynter og falsifikater.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved anvendelse av et sjikt-kompositt-materiale med et kjernesjikt bestående av et ferritisk kromstål som på begge sider er plattert med et sjikt av et stål med følgende sammensetning i masse-%: idet resten er jern samt fremstillingsbetingede urenheter og komponenter, og som i tillegg inneholder et eller flere av de følgende elementer i masse-%:

som materiale for fremstilling av pregede mynter, verdi- eller spillemerker.

I tillegg er det fordelaktig når tykkelsen for de påplatterte sjikt utgjør 10 til 30 % av den totale tykkelse av sjikt-kompositt-materialet.

Overraskende har det nemlig vist seg at et sjikt-kompositt-materiale av et slikt stål i hvitglødet tilstand både oppviser den tilstrebede visuelt som hvit eller sølvaktig opp-fattede farvetone og også med sin hårdhet klart kan holdes under 140 HV30 og som regel sågar under 120 HV30.

Hårdhetsverdiene for oppfinnelsens materiale som i gjennomsnitt ligger rundt 20 % under den til den kjente teknikks myntråemner som anvender ikke-rustende stål, muliggjør et meget dypere og mer plastisk pregebilde. Allikevel er slitasjefastheten for disse nye myntmateriale ved trommelforsøk på prøvemynter sammenlignbar med den til edelstålene X 6 Cr 17 og X 5 CrNi 18 12 og en faktor ca. 3 større enn den til konvensjonelle midtmaterialer på kobberbasis som for eksempel CuAl6Ni2.

Sammenlignbarheten med andre edelstål viste seg også ved prøving av anløpningsbestandigheten i en aggressiv laboratorieatmosfære, over 10 %-ig NaCl-oppløsning og under iimvirkning av kunstig svette.

Den krevede, sikre identifisering i forhold til andre mynter og falsifikater i dagens benyttede myntprøveapparater sikres spesielt godt med et slikt sjikt-kompositt-materiale når det ifølge oppfinnelsen foreligger et kjernesjikt av et ferritisk kromstål som på begge sider er besjiktet med et slikt stål.

Ved hjelp av et utførelseseksempel skal oppfinnelsen forklares nærmere nedenfor:

Det ble smeltet inn et kobberlegert, ikke-rustende stål med følgende sammensetning i masse-%:

idet resten er jern samt fremstillingsbetingede urenheter.

Stålet ble varm- og derefter koldvalset til bånd med tykkelse 2,07 mm. Fra det kolde bånd ble det stanset ut myntråemner med en diameter på 25,30 mm. Disse oppviste den ønskede sølvaktig hvite farvetone.

Efter kantpreging utgjorde diameteren 24,85 mm. Stykkvekten for disse plateemner lå ved 8,10 g, densiteten var 7,98 g/cm<3>. Ved hvitglødning kunne det uten dannelse av grove korn innstilles en hardhet på 117 HV30 med den derav følgende lette pregbarhet som ble fastslått ved preging av prøvemynter.

I et 24 timers trommelforsøk ble disse mynter sammenlignet med slike av de som myntmaterialer ellers vanlige ikke-rustende stål X 6 Cr 17 og X 5CrNi 18 12, hvorved massetapene for alle tre materialer lå ved 0,1 %. Mynter av det ellers ofte benyttede kobbermaterialet CuAI6Ni2 førte i motsetning til dette til den tredobbelte verdi.

Ved en korrosjonsprøving i en aggressiv laboratorieatmosfære, over 10 %-ig NaCl-oppløsning og ved innvirkning av kunstig svette, kunne man efter 3 uker kun fastslå uvesentlige forandringer på det nye myntmaterialet.

Bånd fra dette utførelseseksempel ble plattert på begge sider på det ferritiske kromstål X 6 Cr 17 med sjikttykkelse for begge på 20 % av totaltykkelsen med det resultat at man oppnådde en sikker identifisering fira andre mynter og falsifikater i dagens vanlige myntprøveapparater.

Et ytterligere trekk som bør nevnes ved oppfinnelsen er at det foreslåtte nye myntmaterialet utmerker seg ved en problemfri resirkulerbarhet ved hjelp av dagens vanlige stålverksteknologier, ikke bare når det finner anvendelse som enkeltkomponent men også når det kommer til anvendelse som komponent i en materialkombinasjon sammen med et ferritisk kromstål.

Claims (3)

1. Anvendelse av et sjikt-kompositt-materiale med et kjemesjikt bestående av et ferritisk kromstål som på begge sider er plattert med et sjikt av et stål med følgende sammensetning i masse-%: idet resten er jem samt fremstillingsbetingede urenheter og komponenter, og som i tillegg inneholder et eller flere av de følgende elementer i masse-%: som materiale for fremstilling av pregede mynter, verdi- eller spillemerker.

2. Anvendelse ifølge krav 1 der tykkelsen av de påplatterte sjikt utgjør 10 til 30 % av den totale tykkelse av sjikt-kompositt-materialet.

3. Anvendelse ifølge krav 1 eller 2 der kjemesjiktet består av materialet X 6 Cr 17.