NO315115B1

NO315115B1 - Koblingsblokk for eksplosjonsinitieringssystemer

Info

Publication number: NO315115B1
Application number: NO19981902A
Authority: NO
Inventors: James E Fritz; Thomas C Tseka; Jr Daniel P Sutula
Original assignee: Ensign Bickford Co
Priority date: 1995-10-27
Filing date: 1998-04-27
Publication date: 2003-07-14
Also published as: US5703319A; EP0857168A1; CN1200716A; CA2233080A1; EP0857168B1; EP0857168A4; AU702484B2; CA2233080C; PE29896A1; NO981902L; RU2169721C2; AU7165096A; NO981902D0; BR9612587A; IN190499B; ES2372473T3; WO1997015537A1; JPH11513786A; CN1151103C; ZA964463B

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører koplingsblokker for å holde en eller flere signaloverførende ledninger i sig-naloverførende kontakt med en detonator, idet koplingsblokkene er av slaget angitt i ingressen til krav 1.

Beskrivelse av relatert teknikk

Koplingsblokker for eksplosjonsinitierende systemer er velkjente i teknikken, se for eksempel U.S. patentene 5 171 935 og 5 398 611 av R.J. Michna m. fl., hhv utstedt 15. desember, 1992 og 21 mars, 1995. Disse patentene angir en koplingsblokk som er forsynt med en kanal for å oppta en lavenergidetonator og en krummet spalte der én eller flere signaloverførende ledninger festes til detonatorens signaloverførende sammenstilling. Liknende kon-struksjoner er vist på fig. 11 av U.S. patent 5 204 492 av Jocob m. fl., utstedt 20. april, 1993.

Koplingsblokker av slaget vist i de ovennevnte patentene er vanligvis støpt i et enkel, enhetlig stykke av et passende termoplastisk, syntetisk, organisk, polymermateriale.

Fig. 4 av det ovennevnte U.S. patent 5 398 611 viser flere signaloverførende ledninger, så som sjokkrør, som er ført inn i den krummede spalten 37 ved å bli tvunget forbi de konvergerende holdeorganene 42, 43 som er dannet ved spaltens 37 inngang. De opptakende organene 42, 43 er tilpasset i størrelsen for å gi en åpning som er noe mindre enn sjokkrørenes diameter for å forhindre utilsiktet sideveis uttak av rørene 40 fra spalten 37 som følge av krefter påført de fastholdte rørene når de strekkes og forbindes rundt om på felten. Sideveis innføring av de signaloverførende rørene 40 i spalten 37 krever dermed noe kraft for å føre rørene 40 forbi holdeorganene 42, 43 fordi det er nødvendig å strekke det gripende organet 35 (fig. 4 av U.S. Patent 5 398 611) for å tvinge rørene 40 gjennom den smale åpningen mellom holdeorganene 42, 43. Som beskrevet i spalte 4, linje 40 ff. i U.S. patent 5 398 611, holdes gripeorganet 35 ved siden av huset ende "ved et elastisk deformerbart segment 36" som strekker seg, dvs midlertidig "deformeres", for å slippe inn røre-ne 40 forbi organene 42, 43 inn i spalten 37.

Koplingsblokker av slaget angitt i de to ovennevnte Micha m. fl. patenter og som den foreliggende oppfinnelse vedrø-rer, krever alle noe kraft for å føre de signaloverføren-de ledningene inn i den ledningsfastholdende spalte, fordi dersom åpningen i spaltens inngang hadde blitt laget for stor, ville de fastholdte ledninger for enkelt kunne blitt trukket ut på en utilsiktet måte fra den lednings-fastholdene spalten av den kraften som ble påført dem i løpet av riggingen av eksplosjonssystemet.

Problemet ved sideveis innføring forverres fordi slike koplingsblokker anvendes utendørs ved mange værforhold og fordi termoplastklemmen eller termoplastorganet har en tendens til å bli stivere ved lave temperaturer. Dette krever enda større innføringskrefter ved sideveis innfø-ring av ledningene. Slike høye innføringskrefter induse-rer høye lokale bøyebelastninger på klemmeorganet, spesielt ved dets utspringsende eller proksimale ende, der det er forbundet med koplingsblokkens legeme. På den annen side, dersom plastsammensetningen forandres for å forbed-re dens bøyelighet ved lave temperaturer for derved å redusere innføringskraften som behøves ved lave temperaturer, vil klemme- eller gripeorganet ha en tendens til bøyes for lett og kanskje til og med permanent deformeres når koplingsblokken anvendes ved høyere temperaturer. Sistnevnte situasjon kan resultere i en sviktende evne for gripe- eller klemmeorganet til å holde signaloverfø-ringsledningene i en nøyaktig posisjon med hensyn til detonatorens utløpsende, hvorved sjansen for pålitelig initiering av de signaloverførende ledningene som holdes i koplingsblokken reduseres.

I tillegg til å nøyaktig posisjonere de fastholdte, sig-naloverf ørende ledningene, må gripeorganet beskytte de rundtliggende signaloverførende ledningene mot skade fra skrapnel som dannes ved detonasjonen. Dette kan oppnås ved å øke gripeorganets masse, for derved å tilveiebringe forbedret en skrapnelbeskyttelse. En slik økning i masse øker imidlertid gripeorganets stivhet og øker problemene i forbindelse med en sideveis innføring.

Den tidligere kjente teknikken som er angitt i de ovennevnte U.S. patentene 5 117 935 og 5 398 611 prøver å oppnå en relativ enkel innføring av de signaloverførende ledningene over et stort temperaturområde, en generell skrapnelbeskyttelse ved å øke gripeorganet tykkelse motsatt for detonatorens utløpsende og å redusere den nød-vendige siderettede innføringskraft ved å tilveiebringe et smalt nakke- eller hengselsområde som klemmeorganet dreier seg om når de signaloverførende rørene føres inn (se spalte 4, linjene 40-43 og 48-59, det gripende organ 35 og det elastiske deformerbare segment 36 på fig. 1 og

4 i U.S. patentet 5 398 611). Selv om koplingsblokkene angitt i 5 398 611 har vist seg å være anvendelige, har de også visse ulemper. Én ulempe er at det smale nakke-området {36 på fig. 1 av 5 398 611) tilveiebringer ube-

skyttede soner som noe skrapnel kan unnslippe gjennom.

En annen ulempe er at belastningen som induseres i klemmeorganet ved sideveis innføring av de signaloverførende ledningene konsentreres i den smale nakke, noe som øker faren for permanent deformasjon av klemmen ved høye temperaturer og muligheten for å bryte klemmen ved ekstremt lave temperaturer. For å løse disse problemene tilvirkes gripeorganet av koplingsblokker som har en relativ liten stivhet for derved å redusere innføringskreftene for overføringsledningene. Dette muliggjør på en uønsket må-te imidlertid også utilsiktet uttak av de fastholdte overføringsledningene etter hvert som krefter påføres dem når det dannes andre forbindelser eller under annen hånd-tering i løpet av riggingen av eksplosjonssystemer. Slike tidligere kjente koplingsblokker må tilvirkes med små, kontrollerte toleranser i åpningen ved inngangen av den ledningsfastholdende spalten for å hjelpe til med å redusere de nødvendige innføringskreftene.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en koplingsblokk med et klemmeorgan som danner en ledningsfastholdende spalte og løser problemene med den tidligere kjente teknikken nevnt ovenfor. Dette oppnås ved å tilveiebringe et klemmeorgan som stort sett er utformet som en krummet, konstant belastet bjelke og som fortrinnsvis har en konstant bredde over i hvert fall en betydelig del av sin lengde som starter ved den proksimale enden.

Nærmere bestemt er det ifølge den foreliggende oppfinnelsen tilveiebrakt en koplingsblokk som opptar én eller flere signaloverførende ledninger, for eksempel signal-overf øringsrør så som sjokkrør, i signaloverførende forbindelse med en detonator. Koplingsblokken ifølge oppfinnelsen er særpreget ved at et klemmeorgan er dimensjonert og utformet til å være av kontinuerlig avtagende tykkelse i retningen langs klemmeorganet fra en proksimal ende til i hvert fall omtrent et første krysningspunkt mellom klemmeorganet og en eksplosjonskjegle som har en 90° toppvinkel. Oppfinnelsen kan ytterligere være særpreget ved de trekk som er angitt i de selvstendige kravene 21 og 22.

Et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen gjør det mulig for klemmeorganet a avta i tykkelse i retningen fra den proksimale enden til omtrent midtpunktet av klemmeorganet, idet midtpunktet er definert som kryssingspunktet mellom en forlengelse av den langsgående aksen og klemmeorganet. Klemmeorganet har et distalt klemmeorgansegment som strekker seg fra klemmeorganets midtpunkt til klemmeorganets distale ende. Klemmeorganet er av en hovedsakelig enhetlig tykkelse fra omtrent klemmeorganets midtpunkt til omtrent kryssingspunktet mellom klemmeorganet og en eksplosjonskjegle som har en 90° toppvinkel.

Ifølge et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen har oppfinnelsens gjenstand en basisbredde ved den proksimale enden, idet bredden av klemmeorganet mellom den ledningsfastholdende spaltes proksimale ende og området rundt den åpne enden ikke er mindre enn basisbredden.

Et relatert aspekt ved oppfinnelsen muliggjør at basisbredden er i hvertfall er bred nok til å lukke eksplo-sjonskonen som har en 90° toppvinkel, og fortrinnsvis er bred nok til å lukke en eksplosjonskjegle med en 100° toppvinkel.

Ifølge et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen har klemmeorganet et distalt klemmeorgansegment som strekker seg fra klemmeorganets midtpunktet til klemmeorganets distale ende, idet klemmeorganets midtpunktet er definert som kryssingspunktet mellom en forlengelse av den langsgående aksen og klemmeorganet. Klemmeorganet er dimensjonert og utformet slik at den i hvert fall mellom sin proksimale ende og kryssingspunktet med et distalt klemmeorgansegment danner en eksplosjonskjegle som har en 90° toppvinkel, en geometri av en konstant belastet bjelke med en langsgående bjelkeakse som er blitt gitt en krummet utforming ved å krumme bjelken mens bjelkens langsgående akse er holdt i et vertikalt plan som går gjennom bjelkens langsgående akse.

Andre aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen mulig-gjør at koplingsblokken omfatter et syntetisk, organisk, polymermateriale, for eksempel et materiale utvalgt fra gruppen omfattende polyetylen, polypropylen, polybutylen og akrylnitril butadienstyrenkopolymer.

Et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen muliggjør at koplingsblokken ytterligere omfatter et inngangsledestykke som er anordnet på klemmeorganets distale ende og et inngangsskråplan anordnet på legemet. Inngangsledestykket og inngangsskråplanet er anordnet på inngangens motstående sider som sammen danner en konvergerende inngang i retningen som fører inn i den ledningsfastholdende spalten. Inngangsledestykket og inngangsskråplanet tilveiebringer mellom seg en inngangsåpning og en inngangsvinkel fra omtrent 18° til 22°, dvs omtrent 20°. Inngangsledestykket danner sammen med detonatorkanalens sentrale, langsgående akse en klemmevinkel fra omtrent 115° til 120°.

Enda et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen muliggjør at inngangsåpning som er dannet mellom inngangsledestykket og inngangsskråplanet forandrer seg i lateralt over bredden av inngangen i motsatte innoverpekende retninger fra koplingsblokkens motstående laterale sider til et punkt der inngangsåpningen er minst. I en foretrukket utførelse av dette aspektet av oppfinnelsen, er inngangsåpningen ved et minimum ved, og er symmetrisk om, inngangens laterale senter.

Et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelsen mulig-gjør at spalteåpningen som er dannet av den ledningsfastholdende spalte mellom klemmeorganet og legemet forandrer seg i retningen lateralt for koplingslegemet over bredden av spalten. For eksempel kan spalteåpningen minke lateralt over spaltens-bredde i motsatte, innoverpekende retninger fra koplingsblokkens motstående laterale sider til et punkt der spalteåpningen er minst. I en foretrukket utførelse er spalteåpningen ved et minimum ved, og er symmetrisk om, spaltens laterale senter.

Andre aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen mulig-gjør at koplingsblokken kombineres med en detonator som har en utløpsende, for eksempel en forsinkelsesdetonator, og at detonatoren anordnes i detonatorkanalen, idet ut-løpsenden er anordnet ved legemets signaloverføringsende.

Ytterligere aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen vil forstås av den påfølgende beskrivelsen og de vedføyde tegninger.

Henvisningen i denne beskrivelsen og i kravene til en "sideveis" innføring av en signaloverførende ledning i

koplingsblokks ledningsfastholdende spalte, henviser til innføringsmåten er vist skjematisk på fig. 5, der et sig-naloverførende ledningsstykke er tvunget gjennom inngangen 34, der den langsgående aksen av det innførte led-ningsstykket er posisjonert på tvers, for eksempel hovedsakelig tverrsgående for innføringsretningen gjennom inngangen og derfra inn i den ledningsfastholdende spalten 32. Dette er den vanlige forbindelsesmåten fordi endene av signaloverføringsledningen som typisk føres inn i koplingsblokken 12, ikke er tilgjengelige for å bli ført gjennom den ledningsfastholdende spalten 32 på samme måte som en nål træs. Dette er fordi endene av de innførte ledningene er langt unna og/eller immobilisert og/eller forbundet med en annen koplingsblokk eller anordning.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

Fig. 1 viser et perspektivriss av en koplingsblokk ifølge en utførelse av den foreliggende oppfinnelse,

"Fig. 2 viser et oppriss av koplingsblokken av fig. 1 fra siden,

Fig. 2A viser et riss, delvis i snitt, langs linjen 2A-2A av fig. 2, Fig. 2B viser et riss, delvis i snitt, langs linjen 2B-2B av fig. 2, Fig. 2B-1 viser en noe forstørret utgave av fig. 2B og angir en skjematisk eksplosjonskjegle. Fig. 2C viser et riss, delvis i snitt, langs linjen 2C-2C av fig. 2, Fig. 2D viser et riss, forstørret med hensyn til fig. 2, av koplingsblokkens venstre del (som sett på fig. 2) og viser flere fastholdte overføringsledninger, Fig. 2D-1 viser en noe forstørret utgave av fig. 2D og viser den skjematiske eksplosjonskjegle på fig. 2B-1, Fig. 2E viser et perspektivriss tatt langs linjen 2E-2E på fig. 1, Fig. 2F viser et delvis perspektivriss, med bortskårene deler, av signaloverføringsenden av koplingsblokken på fig. 1, Fig. 2G viser et riss identisk med fig. 2B, men med en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 3 viser et riss, delvis i snitt, langs et vertikalt plan gjennom den sentrale langsgående aksen av koplingsblokken på fig. 2, Fig. 4 viser en delvis skjematisk oppriss, sett fra siden, av den venstre delen (som sett på fig. 2) av koplingsblokken på fig. 2 med en signaloverførende ledning vist i inngangen av den ledningsfastholdende spalten, Fig. 5 viser et skjematisk perspektivriss, for klarhets skyld med bortskårene deler, av den delen av koplingsblokken som er skjematisk vist på fig. 4, Fig. 6 viser et oppriss av en første tidligere kjent koplingsblokks signaloverførende ende, Fig. 6A viser et utskåret oppriss tatt langs linjen A-A på fig. 6, Fig. 7 .viser et delvis utskåret oppriss tatt langs en andre tidligere kjent koplingsblokks langsgående akse, og Fig. 8 viser et skjematisk diagram som angir konstant-belastningsbjelke-utformingsparametere som anvendes ved utformingen av koplingsblokkenes klemmeorganer ifølge foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen og foretrukne utfø-relser

Fig. 1 viser en koplingsblokk 10 innbefattet et legeme 12 som har en signaloverførende ende 12a og en låsende ende 12b. Detonatorkanalen 14 (fig. 1, 2, og 5)har et heksa-gonalt tverrsnitt som strekker seg gjennom legemet 12 og er dimensjonert og utformet slik at den kan oppta en detonator 16, som vist på fig. 3. På fig. 2 har detonatorkanalen 14 en langsgående senterakse L-L (fig. 1 og 2) som delvis faller sammen med utsnittslinjen 2B-2B. Detonatoren 16 er av en konvensjonell utforming og har en lukket utløpsende 16a og en motsatt, åpen ende 16b som lukkes på konvensjonelle måte, dvs ved å krympe på detonatorens kappe (unummerert) rundt en elastisk hylse 18, idet bare den utragende enden kan sees på fig. 3. En krympning 16c er på vanlig måte dannet nær detonatorens åpne ende 16b. Krympningen 16c fester hylsen 18 og en signaloverførende ledning 20, bortskåret på fig. 3, på plass i detonatoren 16 og tetter-den åpne enden 16b mot omgivelsene. Detonatoren 16 inneholder en eksplosiv ladning 22 ved sin utløpsende 16a. Mellom den eksplosive ladning 22 og signaloverføringsledningen 20 omfatter som kjent detonatoren 16 typisk en forsinkende lunte av et egnet pyroteknisk materiale for å tilveiebringe en for-håndsbestemt forsinkelsesperiode mellom mottak av signa-let i detonatoren 16, gjennom signaloverføringsledningen 20 og detoneringen av den eksplosive ladningen 22. Den signaloverførende ledningen 20 har typisk en lengde fra omtrent 2.4 til 61 meter (omtrent 8 til 200 fot) og ved sin frie ende (enden som er motsatt enden krympet til detonatoren 16) kan den være forbundet med en tennmekanisme eller være påkrympet en høyenergidetonator (ikke vist) som egner seg for bruk til initiering av hovedeksplo-sjonsladningens detonasjonen. Denne type oppstilling er vist i U.S. patent 3 987 732 av R-W. Spraggs m.fl., meddelt 26. oktober, 1976. Den frie enden av den signal-overførende ledningen 20 kan selvfølgelig forbindes på en annen passende måte og koplingsblokken på fig. 3 kan anvendes i ethvert passende eksplosjonssystem som fagmannen kjenner til.

Den låsende enden 12b omfatter et hus med en passasje 24 som strekker seg på tvers av detonatorkanalen 14, idet passasjen på en side omfatter et krummet, forskyvbart lå-seorgan 26 slik at detonatorkanalen 14 holdes åpen. Det låsende organet 26 kan være av typen som er beskrevet nærmere i det samtidige patentet med søknadsnr. 08/249 522, innlevert 26. mai, 1994 av Daniel P. Sutula, Jr., med tittelen "Molded Article Håving Integral Displacable Member og Members and method of Use", nå U.S. patent 5 449 581, meddelt 19 mars 1996 (Attorney Docket P-1393, eller dets samtidige "continuation-in-part" med søknadse-rienr. 548 590, innlevert 26 oktober 1995 av Thomas C. Tseka m.fl., med tittelen "Connector Block Håving Detonator-Positioning Locking Means" (Attorney Docket P-1393-1). Detonatoren 16 (fig. 3) er festet til koplingsblokken 10 ved å føre detonatorens 16 utløpsende 16a inn i kanalen 14 fra den låsende enden 12b (fig. 1). Detonatoren føres så gjennom kanalen 14 inntil utløpsenden 16a ligger an mot stopporganene 28a, 28b (fig. 2B, 3 og 5). Detonatoren 16 er dimensjonert og utformet på en slik må-te at når utløpsenden 16a ligger an mot stopporganene 28a, 28b, så vil krympningen 16c innrettes med det låsende organet 26 som så føres gjennom passasjen 24 mot høy-re, som vist på fig. 1, slik at det låsende organet 26 griper inn med krympningen 16c, idet både detonatoren 16 og det låsende organ 26 festes på plass i koplingsblokken 10. Enden av det låsende organet 26 er forsynt med en åpning (ikke vist) som er innelukket i passasjen 24 og utformet slik at den danner et benpar som er adskilte når de går over krympningen 16c og som så går sammen igjen slik at det låsende organet 26 griper fast krympningen 16c. Denne utformingen av det låsende organet 26 er vist og forklart i detalj i de ovennevnte, samtidige patent-søknadene med serienr. 08/249 522 og 08/548 590.

Koplingsblokken 10 omfatter et lédningsholdende, krummet klemmeorgan 30 som er anordnet ved legemets 12 signal-overførende ende 12a. Klemmeorganet 30 danner sammen med legemet 12 en ledningsfastholdende spalte 32 som har et krummet tverrsnitt og en bredde som strekker seg lateralt for koplingslegemet 12 over bredden av spalten, dvs på tvers av kanalens 14 langsgående akse L-L. Bredden til den ledningsfastholdende spalten 32 defineres av, dvs tilsvarer, klemmeorganets 30 basisbredde W ved den proksimale enden 30b (fig. 2A, 2B og 2G). Som best angitt på fig. 2D, er inngangen 34 til den ledningsfastholdende spalten 32 dannet mellom den distale ende 30a klemmeorganet 30. Et inngangsledestykke 34a er dannet på den distale enden 30a, idet et skrått inngangsplan 34b er dannet på den utrasende tilforming 36. Inngangsledestykket 34b og det skrå inngångsplanet 34b er anordnet motsatt av hverandre og konvergerer mot hverandre i retningen fra inngangen 34 i den ledningsfastholdende spalte 32, for derved å danne en konvergerende inngang som fører til den ledningsfastholdende spalten 32. Som angitt på fig. 2D og 2E, er en åpning dannet mellom inngangsledestykket 34a og det skrå inngångsplanet 34b for en lateral innføring av en signaloverførende ledning 40, der åpningen er mindre enn diameteren til de signaloverførende ledningene som anvendes sammen med koplingsblokkene, noe som krever at den signaloverførende ledningen bøyer eller åpner klemmeorganet 30 noe for å få tilgang til den ledningsfastholdende spalten 32. Så snart klemmeorganet 30 er innført, vender klemmeorganet 30 tilbake til sin opprinnelige posisjon, reduserer åpningen til inngangen 34 og forhind-rer, i samarbeid med den flate skulderen 35 (fig. 2 og 2F), at den fastholdte, signaloverførende ledningen faller ut.

Klemmeorganets 30 proksimale ende 30b befinner seg på undersiden 12c av legemet 12, idet klemmeorganet 30 ender opp i en distal ende 30a ved den motsatte, øvre siden 12d av legemet 12. Legemet 12 har en første, lateral side 12e (fig. 1) og en motstående, andre, lateral side 12f (fig. 2A og 2B).

Klemmeorganet 30, best sett i profil på fig. 2, 2D, 3 og 4, er utformet for å fordele belastningene som utvikler i løpet av den siderettede innføringen av de signaloverfø-rende ledningene hovedsakelig jevnt langs lengden av klemmeprofilen. Når de signaloverførende ledningene, så som sjokkrør, hurtigbrennende rør, el.l., innføres sideveis gjennom inngangen 34, vil det faktum at diameteren av slike rør er større enn den minste åpningen av inngangen 34, føre til at klemmeorganet 30 bøyer seg tilbake for å tvinge ledningen inn i den ledningsfastholdende spalte 32. En slik tilbakebøyning forårsaker belastninger gjennom hele klemmeorganets 30 materiale. Takket væ-re inngangens 34 og klemmeorganets 30 utformingen ifølge foreliggende oppfinnelse, vil en slik belastning generelt reduseres og fordeles langs klemmeorganets 30 lengde i motsetning til den tidligere kjente teknikken og dermed føre til en reduksjon av maksimalbelastningene. Dette reduserer innføringskraften som kreves selv ved ekstremt lave temperaturer og reduserer sjansen for at klemmeorganene deformeres og skades selv ved ekstremt høye temperaturer. Et forventet temperaturområde som kroneklemmene kan eksponeres for ved lagring og bruk er fra omtrent - 40°C til 70°C.

Ifølge den foreliggende oppfinnelsen (bare en utførelse er vist på tegningene), kan utforming av klemmeorganet 30 utføres ved hjelp av konstant belastet bjelketeorien. Konstant belastet bjelketeorien anvendes spesielt når en utformer vekteffektive bjelker som skal påføres statiske belastninger. For å utforme klemmeorganet 30 anvendes teorien for å redusere maksimalbelastningene som induseres i en krummet del mest mulig når delen utsettes for en bestemt bøyekraft. Utformingen av klemmeorganet 30, i hvert fall for et segment av lengden som starter ved den proksimale ende 30b, er dermed analog med en konstant belastet bjelke, som tilsvarer en bjelke hvis tykkelse er optimalisert slik at bøyningsbelastningen for en bestemt belastning holdes ved en konstant verdi langs bjelken lengde. Konseptet er illustrert på fig. 8, som viser et diagram av en f rittbaerende bjelke 70 som er understøttet ved enden ved hjelp av en understøttelse 72, idet bjelkens 70 tverrsnittsarale minker fra den proksimale enden 70b av den f rittbaerende -bjelke, til den distale enden 70a.

For en gitt belastning som påføres den f rittbaerende bjelken 70, vil den resulterende bøyebelastning holdes ved en konstant verdi over bjelken lengde. Dette vises ved den følgende formelen der S er den induserte belastning som resultat av bøyemo-mentet M. Bøyemomentet M utregnes ved hjelp av den føl-gende formelen

der F er kraften påført bjelken og x er avstanden mellom punktet der kraften F påføres og punktet der den frittbærende bjelken 70 understøttes av understøttelsen 72 i diagrammet av fig. 8. Bøyemomentet M kan derfor regnes ut ved ethvert tverrsnitt av den frittbærende bjelken 7 0 ved hjelp av avstanden x fra den påførte belastningen F.

Konstanten c/I er en parameter som representerer bjelkens tverrsnittsgeometri. Den bøyende belastning S kan holdes for enhver verdi av F og x ved å velge riktig geometripa-rameter c/I.

Gripeorganet ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes ved å krumme den hypotetiske, frittbærende bjelkens 70 distale ende 70a oppover, idet bjelken 70 holdes i et vertikal plan som krysser sin langsgående akse, dvs mens bjelkens 70 langsgående akse holdes i papirplanet (fig. 8). Den resulterende krumme strukturen danner klemmeorganet 30 ifølge foreliggende oppfinnelse, i tillegg til at et krokliknende vedheng og et inngangsledestykke dannes ved den distale enden 70a, av årsaker forklart andre steder i beskrivelsen.

Dersom man anvender formelen (1) på en krummet konstruksjon så som klemmeorganet 30, får man den følgende formelen for å regne ut den faktiske belastningen Sa indusert i klemmeorganet 30:

der Sa er belastningen ved et gitt minste arealtverrsnitt av klemmeorganet, Fn er komponenten til den motvirkende belastning på tvers av det minste arealtverrsnittet, A er arealet til det minste arealtverrsnittet, c er avstanden fra det krummede klemmeorgans nøytrale akse til dets yt-terste fiber på klemmeorganets konkave flate, dvs flaten som danner del av den ledningsfastholdende spalten 32.

Kt er belastningkonsentreringsfaktoren som representerer krumningen til klemmeorganet, M er bøyningsmomentet ved det minste arealtverrsnittet og er påført av den motvirkende belastningskomponenten som er parallell med det minste arealtverrsnittet og I er klemmeorganets tverr-snittsmodul.

Det minste arealtverrsnittet tas gjennom klemmeorganet og illustreres av tverrsnittet til klemmeorganet 30 angitt av linjen A-A på fig. 4, der planet som går gjennom l"in-jen A-A går på tvers av linjene t-t og t'-t', som er linjene av klemmeorganets 30 tangente planprofilen angitt på fig. 4. Det minste arealtverrsnittet er tverrsnittet gjennomskåret av planet A-A.

Belastningkonsentrasjonsfaktoren Kt beskrevet i forbindelse med formelen og utregningene for å bestemme den, er lett tilgjengelige for en rekke forskjellige krumninger i standard oppslagsverk for materialmekaniske fag, se for eksempel Stress Concentration Design Factors av R.E. Pe-terson, utgitt av John Wiley & Sons, Inc., New York, Lon-don, Sidney. De andre delene av belastningsutregnings-likningen angitt ovenfor er som fagmannen vet lett å få tak i fra standard oppslagsverk eller ved utregninger. Fig. 4 er nyttig for å illustrere definisjonen av "tykkelsen" av klemmeorganet slik som begrepet anvendes her og i patentkravene. Klemmeorganets 30 tykkelse ved ethvert punkt, er tykkelsen som måles langs planet til ethvert minsye arealtverrsnitt, for eksempel avstanden som måles langs planet A-A mellom linjene t-t og t'-t'.

I et annet eksempel tilsvarer tykkelsen T (fig. 4) den målte tykkelsen ved klemmeorganets 30 midtpunkt.

Som kjent kan eksplosjonsladningens 22 eksplosive kraft-styrke (fig. 3) forårsakt av detonatoren 16 beskrives ved hjelp av en "eksplosjonskjegle", der en eksplosiv kraft stråler ut fra den eksplosive ladning 22 ved initiering. Fig. 2B-1 og 2D-1 viser en hypotetisk eksplosjonskjegle C som ikke er ment å angi den faktiske eksplosjonskjeglen, men bare er ment som en hypotetisk, geometrisk skisse for å gi referanser som bidrar til å identifisere punkter langs klemmeorganet 30 samt angi dets bredde. En slik identifikasjon kan enkelt gjøres ved å tenke seg at klemr meorganets 30 proksimale parti 31b (fig. 2D) omfatter av klemmeorganets 30 parti fra og mellom den proksimale enden 30b til midtpunktet, og at det distale partiet 31a omfatter partiet fra og mellom klemmeorganets 30 midtpunkt til den distale enden 30a (fig. 2D). Som angitt et annet sted i skriften, er klemmeorganets 30 midtpunkt kryssningspunktet mellom klemmeorganet og en forlengelse av den langsgående aksen L-L.

Man tenker seg at den hypotetiske eksplosjonskjeglen C stråler ut fra utløpsendens 16a periferiprojeksjonen av detonatoren 16 (fig. 3) i et imaginært plan I-l (fig. 2B-1 og 2D-1) som krysser kanalens 14 utladningsende 14a (fig. 2F) vinkelrett på kanalens 14 langsgående akse L-L. Kanalens 14 utladningsende er definert som det sted i kanalen 14 der utløpsendens 16a spiss av detonatoren 16 befinner seg. I den illustrerte utførelsen definerer stop-peorganenes 28a, 28b indre flate av utladningsenden 14a som planet I-l går gjennom. Eksplosjonskonens C overfla-te er angitt av de stiplede linjene på fig. 2B-1 og 2D-1, der linjene strekker seg bak fra planet I-l til av den hypotetiske eksplosjonskjeglens C spiss (unummerert), noe som klart angir toppvinkelen a på en klar måte. Det faktiske eksplosjonsmønsteret som forårsakes av den eksplosive ladnings 22 initiering vil skille seg fra (ved å væ-re større enn) den hypotetiske eksplosjonskjeglen C. Som antydet ovenfor, er den hypotetiske eksplosjonskjegle C likevel nyttig for å definere visse punkter langs klemmeorganet 30 med hensyn til krysningspunktet mellom klemmeorganets distale segment 31a og en hypotetisk eksplosjonskjegle C med forskjellige toppvinkler a. Toppvinkelen a vist på fig. 2B-1 og 2D-1 er 90°.

Klemmeorganet 30 tykkelse er, igjen under henvisning til fig. 2B, 2D og 4, dimensjonert og utformet for å avta i retningen fra den proksimale enden 30b til i hvert fall et punkt som krysses av en eksplosjonskjegle C med en 90° toppvinkel a, noe som er vist på fig. 2B-1 og 2D-1. Klemmeorganets 30 tykkelsen er valgt ut til å være tykk nok til å danne en effektiv beskyttelse mot skrapnel ved initiering av detonatoren 16, men ikke så tykk at det kreves overdreven kraft for å bøye klemmeorganet 30 for sideveis innføring av de signaloverførende ledningene i den ledningsfastholdende spalten 32.

Klemmeorganet 30 har også en bredde som er hovedsakelig lik basisbredden W (fig. 2A, 2B og 2G), som er bredden av klemmeorganet 30 ved den proksimale ende 30b. Bredden langs klemmeorganet 30 fra den proksimale enden 30b til den distale enden 30a bør være bred nok til ikke bare å fastholde de signaloverførende ledningene 40, men også bred nok til at klemmeorganet kan tjene som en effektiv skrapnelbeskyttelse. Som best sett på fig. 2B-1, er bredden av én av utførelse av klemmeorganet 30 best ut-trykt ved en bredde som er bred nok til å til å lukke, dvs blokkere eller tette, en eksplosjonskjegle C med en bestemt toppvinkel. Definisjonen dekker både klemmeorganets 30 bredde og dets avstand fra kanalens 14 utladningsende, noe som bestemmes av den ledningsopptakende spaltes 32 dybde. Som angitt på fig. 2B-1, er bredden av klemmeorganet 30 større enn påkrevet for å avlukke den viste eksplosjonskjeglen C med en toppvinkel a på 90° og er stor nok til å lukke en eksplosjonskjegle C med en større toppvinkel, for eksempel 100° eller til og med større. Som det vil forstås fra fig. 2D-1, er lengden av klemmeorganet 30 mer enn lang nok for å oppnå en skrap-nelbeskyttende, fordi klemmeorganet 30 dekker mer enn 180° av kanalens 14 utladningsende.

Som vist på fig. 2D-1, avtar tykkelsen av den viste utfø-relses klemmeorgan 30 i retningen fra den proksimale enden 30b til klemmeorganets 30 midtpunktet. Klemmeorganets 30 midtpunkt er definert som kryssningspunktet mellom den langsgående aksen L-L og klemmeorganet 30. Fra midtpunktet til omtrent krysningspunktet mellom klemmeorganet 30 og en eksplosjonskode C med en toppvinkel a på omtrent 90°C, er klemmeorganets 30 tykkelse hovedsakelig lik. Fra dette punktet til den distale enden 30a varie-rer klemmeorganet 30 tykkelse og øker for å danne en distal ende 30a og et inngangsledestykke 34a.

Klemmeorganets 30 proksimale ende 30b er forsynt med et par belastningsavlastende hull 38a, 38b (fig. 2A og 2D) på henholdsvis en første lateral side 12e og en andre lateral side 12f (Fig. 2A) av koplingsblokken 10. Disse belastningsavlastende hullene hjelper til med å avlaste spenninger i det som har en tendens til å være et område med høye spenninger, noe som bidrar til å holde spen-ningsnivåene i klemmeorganet 30 innen et relativt smalt område, dvs. at man unngår lokaliserte, høye spenningsni-våer i klemmeorganets 30 proksimale ende 30b. Selv om det er vist trekantformede hull, vil fagmannen se at andre hullutforminger så som runde, firkantede eller andre sylindriske former, eller et hull som i helhet strekker seg gjennom legemet 12, dvs. der de spenningsavlastende hullene 38a og 38b er forbundet med hverandre, kan anvendes til å fordele spenningene mer jevnt.

Under henvisning til Fig. 2, 2A og 4, danner en endevegg 32a den lukkede ende av den ledningsfastholdende spalte 32, og (Fig 2F) den indre enden av det skrå inngångsplanet 34b danner den åpne enden 32b av den ledningsfastholdende spalten 32. Endeveggen 32a er vinkelformet i et planriss (Fir. 2A) for å danne en spiss 32a' i ved detonatorkanalens 14 laterale sentertverrsnitt. "Som anvendt her og i patentkravene, angir henvisningen til koplingsblokkens 10 "laterale senter" eller av enhver annen be-standdel eller del til koplingsblokksentret, hvilket senter defineres av et vertikalt plan som går gjennom og krysser detonatorkanalens 14 senterlangsgående akse L-L når blokken er posisjonert horisontalt. For eksempel, under henvisning til Fig. 1, hvis man antar at koplingsblokken 10 er posisjonert horisontalt med sin underside 12c (Fig. 2) rettet nedover, vil et vertikalt plan som går gjennom en senterlangsgående akse L-L definere koplingsblokkens 10 laterale senter. Krysningspunktet mellom det imaginære planet og koplingsblokken 10 er vist på fig. 1 med en stiplet linje. Endeveggens 32a spiss 32a' befinner seg ved det laterale senteret og smaler på en jevn måte av fra spissen 32a' bakover til den låsende enden 12b.

Stoppeorganet 28a, 28b har ytre flater 28a' og 28b' (Fig. 2, 2B, 2C, 2G og 3) som er rettet inn mot den ledningsfastholdende spalten 32, men har en avrundet profil som ikke smaler av bakover mot den låsende enden 12b i retningen bort fra detonatorkanalens 14 langsgående senterlinje og mot legemets 12 laterale sider 12e, 12f. I en alternativ utførelse kan imidlertid en slik bakoverrettet avsmalning tilveiebringes for hele lengden av den ledningsfastholdende spalten 32 i stedet for bare en del av denne, noe man ser i utførelsen vist på fig. 2B. Fig. 2G viser en slik avsmalende utførelse. Som det forstås fra Fig. 2A og 2G, tilveiebringer den bakoverrettede, avsmal-nede utforming en minimumsåpning i den ledningsfastholdende spalten 32 langs det laterale senteret. Denne mi-nimumsåpningen er normalt noe mindre enn diameteren til de signaloverførende ledningene som skal føres inn i spalten 32 slik at ledningene gripes og fastholdes på innrettet måte langs spaltens 32 laterale senter og dermed fastholdes på en sentrert måte på detonatorens 16 utløpsende 16a. Med denne utformingen er åpningen som er tilgjengelig for de signaloverførende ledningene 40 fastholdt i spalten 32 større enn i områdene av den ledningsfastholdende spalte 32 som er nærmere koplingsblokkens 10 motsatte laterale sider 12e og 12f. Denne økende åpningen av spalten 32 i retningen fra det laterale senteret mot de lateralte sidene 12e og 12f reduserer de signal-overførende ledningenes 40 friksjonsmotstand når de føres sideveis inn i den ledningsfastholdende spalte 32, noe som reduserer kraften som kreves for å innføre de signal-overførende ledningene 40 og samtidig reduserer belastningen på klemmeorganet 30. Den økende åpningen av spalten 32, i områdene som peker bort fra det laterale senteret, for eksempel ved spaltens 32 lukkede ende ved endeveggen 32a (Fig. 2), gir den fastholdte, signaloverføren-de ledningen 40 noe frihet til å bøye seg og innta en krummet utforming, noe som dermed letter innføringen av den siste signaloverførende ledningen eller røret (for eksempel rør 40/6 av Fig. 2D) som fullstendig fyller den ledningsfastholdende spalten 32 og må "presses inn" bak de allerede innførte rørene.

Fig. 2D viser en ledningsfastholdende spalte 32 som er fylt til sin kapasitet av 6 signaloverførende overfø-ringsledninger 40 som er subnummererte fra henholdsvis 1 til 6 for å både angi deres posisjon i den ledningsfastholdende spalte 32- og rekkefølgen som de ble innført i gjennom inngangen 34. Fig. 5 viser, delvis bortskåret og delvis med brutt linje, signaloverføringsledningen 40/1 på plass i den treningsfastholdende spalte 32 ved den nærmeste ende og signaloverføringsledningen 40/2 i ferd med å bli sideveis ført inn i den ledningsfastholdende spalten 32 via inngangen 34 (Fig 2D).

Som best antydet på fig. 2F og 4, letter de ytre flatenes 28a' og 28b' avrundede profiler av stoppeorganene 28a, 28b en jevn sideveis innføring av de signaloverførende ledningene 40/1 til 40/5 (Fig. 2D) i den ledningsfastholdende spalten 32. Den avrundede profilen vil ytterligere forskyve de signaloverførende ledningene 40/3 og 40/4 bort fra detonatorens 16 utløpsende 16a og tillater dermed at de signaloverførende ledningene 40/2 og 40/5 posi-sjoneres nærmere detonatorens 16 senterlinje (den senterlangsgående akse L-L) og dermed nærmere det området med maksimal generert eksplosjonskraft ved detonering av eks-plos jonsladningen 22 (Fig. 3) som befinner seg i ut-løpsenden 16a. Dette forbedrer initieringspåliteligheten av et signal i de signaloverførende ledningene 40/2 og 40/5 ved posisjonene 2 og 5, uten å true initieringsmu-lighetene for ledningene 40/3 og 40/4 i posisjonene 3 og 4, fordi sistnevnte, selv om de har beveget seg noe bort fra den eksplosive ladningen 22, fremdeles er direkte i skuddlinjen.

Under henvisning til Fig. 4, er det vist vinkler som er målt i det vertikale senterplanet som går gjennom den langsgående senteraksen L-L av detonatorkanalen 14 (og koplingsblokken 10), dvs. planet av papiret som Fig. 4 ligger i. (Tverrsnittsskravering er utelatt fra den skjemtiske Fig. 4. Koplingsblokkens 10 signaloverførende ende 12a og klemmeorgan 30 er skissert i stedet for å væ-re i tverrsnitt.) Inngangsvinkelen A er vinkelen som dannes mellom inngangsledestykket 34a og de skrå inngångsplanet 34b. Vinkelen A er utvalgt for å tilveiebringe de optimale mekaniske fordelene når klemmeorganet 30 tvinges åpen ved en sideveis innføring av den signal-overførende ledningen 40. Det man ønsker er at inngangsvinkelen A er liten nok til at arbeidsveien for sideveis innføring av den signaloverførende ledningen 40, dvs. avstanden som ledningen 40 tilbakelegger mens det påføres en kraft på både inngangsledestykket 34a og de skrå inngångsplanet 34b, er lang nok til at arbeidet som kreves for å tilstrekkelig tvinge åpen klemmeorganet 30 og slippe ledningen 40 inn i den ledningsfastholdende spalten 32, spres over arbeidslengden for derved å redusere maksimalbelastningene. I den illustrerte utførelsen er en passende inngangsvinkel 20°, idet denne vinkel generelt fortrinnsvis vil være fra omtrent 18°C til omtrent 22°. Den signaloverførende ledningens 40 arbeidslengde, dvs. den lengden over hvilken en kraft påføres på både inngangsledestykket 34a og inngangsskråplanet 34b, vil fortrinnsvis være fra omtrent 1,5 til 4 ganger diameteren av den signaloverførende ledningen 40. For eksempel vil en koplingsblokk som er utformet for bruk med sjokkrør av konvensjonell størrelse og med en ytre diameter på omtrent 3,05mm {0,120 tommer), kunne anvende en inngang med en arbeidslengde fra omtrent 4,6 - 12,3mm (0,18 - 0,43 tommer). Utformingen av inngangen 34, inngangsledestykket 34a og det skrå inngångsplanet 34b tilveiebringer i-følge den foreliggende oppfinnelsen en konstruksjon som hjelper til med å unngå eller redusere behovet for høye maksimalbelastninger for sideveis innføring av de signal-overførende ledningene 40 i den ledningsfastholdende spalten 32.

Klemmeorganets motvirkende vinkel B velges slik at kraften som påføres inngangsledestykket 34a generelt virker vinkelrett på den teoretiske "hengselen" som klemmeorganet 30 strekker seg rundt for å slippe ledningen 40 inn i den ledningsfastholdende spalten 32. Dette optimaliserer effekten av de påførte krefter som behøves for å åpne klemmeorganet 30 og bidrar dermed til å redusere maksimalbelastningene på klemmeorganet 30.

I den viste utførelsen, har inngangsledestykket 34a og det skrå inngångsplanet 34b en krummet profil, noe som er best angitt på fig. 2E, og de befinner seg nærmest mulig hverandre for å tilveiebringe en minimumsåpning 34c ved sentret av koplingsblokken slik at friksjonsmotstanden ved sideveis innføring av ledningene 40 reduseres mens kreftene som påføres ved sideveis innføring av ledning 40 på det skrå inngångsplanet 34b og inngangsledestykket 34a, stort sett bare påføres i det vertikale senterplanet som går gjennom detonatorkanalens 14 (og koplingsblokkens 10) langsgående senterlinje L-L.

Under henvisning til Fig. 2F sees det at det skrå inngångsplanet 34b som dannes på den utragende formasjonen 36, omfatter et rektangulært, lite flatt skulderparti 35 nær enden av det skrå inngångsplanet 34b. Det flate skulderpartiet 35 tilveiebringer en positiv effekt ved å øke kraften som kreves for uttak av en fastholdt signal-overførende ledning 40 fra den ledningsfastholdende spalten 32. Til tross for de relativt små kreftene som kreves for å føre den signaloverførende ledningen sideveis inn i den ledningsfastholdende spalten 32, kreves det en relativt stor uttrekningskraft, noe som bidrar til å forhindre utilsiktet uttak av en fastholdt signaloverførende ledning. Hvis et slikt uttak den skjer ubemerket, vil det ha den alvorlige virkning at en av de signaloverfø-rende ledningene 4 0 mister signalkontakt med detonatoren 16.

Fig. 6 og 6A er delvis bortskårne riss av den signalover-førende enden 44a av legemet 44 av en først tidligere kjent koplingsblokk 42. Koplingsblokken 42 har et gripe-organ 4 6 som er forbundet med legemets 4 4 ende ved hjelp av et elastisk deformerbart segment eller nakke 48. En ledningsfastholdende spalte 50 er dannet mellom gripeorganet 46 og legemet 44. Legemet 44 er forsynt med en åpen, spaltelignende kanal 52 som også er forsynt med gripeorganer (ikke vist) for å fastholde en detonator i kanalen 52 med detonatorens utløpsende posisjonert nær den ledningsfastholdende spalten 50. Inngangsskråplanet 54a, 54b og inngangsledestykkene 56a, 56b er tilveiebrakt for å danne en inngang i spalten 50 for sideveis innfø-ring av de signaloverførende ledningene så som sjokkrør, ikke vist på fig. 6 eller 6A.

Fig. 7 er et delvis bortskåret riss av den signaloverfø-rende enden 60a av legemet 60 av en andre tidligere kjent koplingsblokk 58. Koplingsblokken 58 har et gripende organ 62 som er adskilt fra legemet 60 og som derimellom danner en ledningsfastholdende spalte 64. Det gripende organet 62 har en proksimal ende 62b som befinner seg på legemet 60 og en distal ende 62a som bærer et inngangsledestykke 66a. Det skrå inngångsplanet 66b er posisjonert ved legemet 60 motsatt for inngangsledestykket 66a for derved å danne en inngang til den ledningsfastholdende spalten 64. Legemet 60 er forsynt med en kanal 68.

Det ble gjort en beregning av kreftene som kreves for å føre de signaloverførende ledningene sideveis inn i de ledningsfastholdende spaltene som tilveiebringes av de to tidligere kjente koplingsblokkene på Fig. 6/6A (nedenfor benevnet "sammenlignet blokk A") og den av Fig. 7 (nedenfor benevnet "sammenlignet blokk B") og utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen vist på fig. 1-5 (nedenfor benevnet "Fig.2-blokken"). Beregningene ble utført for koplingsblokker som har de angitte spesifikasjoner og utformet som angitt på henholdsvis Fig. 2, 6/6A og 7. Beregningene ga resultatene som er sammenfattet i den føl-gende tabellen.

Dataene i tabellen ble beregnet på basis av de respektive utformingene av sammenlignet blokk A, sammenlignet blokk B og Fig.2-blokken ifølge oppfinnelsen, der alle har de samme materialegenskapene, dvs. man antar at alle tre blokker ble laget av samme termoplastmateriale. Utregningene var videre basert på forutsetningen at bredden W {Fig. 2B og 2G) til hver av de tre klemmeorganene er identisk og at tykkelsen T {Fig. 4) av klemmeorganet av den sammenlignende blokk B og Fig.2-blokken ved midtpunk-tene (ved det punktet der en forlengelse av den detona-toropptagende kanalens langsgående akse krysser klemmeorganet) er 5,283mm (0,208 tommer). Tykkelsen T (Fig. 4) av sammenlignet blokk A er ikke en del av beregningene fordi den avbøyer seg hovedsakelig bare ved halsen 48, slik at alle bøyebelastningene er lokalisert i halsen 48. Tykkelsen ved midtpunktet av klemme- eller gripeorganet 46 av sammenlignet blokk A er urelevant for beregningen av bøyebelastningen eller maksimalbelastningen i tabellen. Utregninene var basert på at nakke 4 6 har en bredde (som sett på fig. 6) og 6,35mm (0,25 tommer) og en dybde (som sett på fig. 6A) på 6,35mm (0,25 tommer). Effekten av å tvinge de sammenlignende blokkene A og B og Fig. 2-blokken sine klemmeorganer til å bøye seg tilstrekkelig til å tvinge åpen inngangen og tilveiebringe en åpning på 3,05mm (0,120 tommer) ved inngangen (for eksempel inngangen 34 på Fig. 3), ble utregnet i retningen langs planet (P-P på Fig. 2E) som er vinkelrett på inngangen 34 på mi-nimumsåpningen 34c. På den viste utførelsen tilsvarer planet P-P, det vertikale planet som det henvises til ovenfor og det krysser koblnigsblokkens langsgående akse for dermed å danne "det laterale senteret".

Det forstås av tabellen at kreftene som kreves for å åpne klemmen og oppnå den 3,05mm (0,120 tommer) avbøyningen, er 23,6kg (52 Ibs) for sammenlignet blokk A, 46,9kg (103,5 Ibs) for sammenlignet blokk B og 27,3kg (60,2 Ibs) for Fig.2-blokken. Selv om sammenlignet blokk A krever mindre åpningskraft for å oppnå den ønskede åpningsavbøy-ningen, må den tåle en betraktelig høyere maksimalbelast-ning sammenlignet med både blokk B og Fig.2-blokken. Den store maksimalbelastningen som sammenlignet blokk A må

tåle er et resultat av det smale nakkepartiet (48 på fig.

6) der avbøyningsbelastningen konsentreres. Sammenligner man den mye større maksimalpåkjenningen på sammenlignet blokk A med Fig.2-blokken, er det tydelig at sistnevnte vil være i stand til å tåle mye større avbøyninger eller operere under mye høyere temperaturer enn sammenlignet blokk A.

Selv om maksimalpåkjenningen av sammenlignet blokk B er mye bedre enn sammenlignet blokk A, er den likevel mye større enn den til Fig.2-blokken.

I tillegg til at maksimalpåkjenningen på sammenlignet blokk B er 1,34 ganger maksimalpåkjenningen av Fig.2-blokken, ser man at avbøyningsbelastningen som kreves for å oppnå den 3,05mm (0,120 tommer) avbøyningen av sammenlignet blokk B er 1,72 ganger større enn det Fig.2-blokken krever. Dersom det var ønsket å redusere avbøy-ningsbelastningen på sammenlignet blokk B slik at den ble identisk med avbøyningsbelastningen til Fig.2-blokken, vil den beskyttende tykkelsen av sammenlignet blokk B . måtte reduseres fra 5,588mm (0,220 tommer)-til omtrent 3,912mm (0,154 tommer). (Denne beregningen er basert på det faktum at klemmeorganets bøyestivhet vil variere i tredje potens med klemmetykkelsen T). Til sammenligning har Fig.2-blokken en beskyttelsestykkelse på omtrent 5,283mm (0,208 tommer).

Claims

1. Koplingsblokk (10) for å holde en eller flere sig-naloverførende ledninger i signaloverførende kontakt med en detonator (16), der koplingsblokken (10) omfatter: et legeme (12) som har en signaloverføringende (12a) og en detonatorkanal (14) som har en langsgående akse og som ender i en utladningsende (14a), der kanalen (14) strekker seg gjennom legemet (12) og kan oppta og fastholde en detonator (16) som har en utløpsende (16a), der utløpsenden (16a) er anordnet ved utladningsenden (14a) av kanalen (14) når detonatoren (16) er anbrakt i denne, der periferiutragningen av den anbrakte detonators (16) utløpsendene (16a), som går gjennom et plan av kanalens (14) utladningsende (14a) vinkelrett på den langsgående akse, tjener som utgangspunkt for en hypotetisk eksplosjonskjegle (C) som stråler ut av kanalens (14) utladningsende (14a) og danner en nærmere bestemt toppvinkel, et ledningsfastholdende, krummet klemmeorgan (30) anordnet ved legemets (12) signaloverføringsende (12a) og som sammen med denne mellom seg danner en ledningsfastholdende spalte (32) som strekker seg på tvers av kanalens (14) langsgående akse for å oppta og fastholde i hvert fall én signaloverførende ledning (40) i signalkom-muniserende forbindelse med utløpsenden (16a) av detonatoren (16) som holdes i den opptakende kanalen (14), der legemet (12) bærer et klemmeorgan (30) som har en proksimal ende (30b) og en motsatt distal ende (30a), idet den ledningsfastholdende spalten (32) har en lukket ende nær klemmeorganets (30) proksimale ende (30b) og en åpen ende nær klemmeorganets(30) distale ende (30a), en inngang (34) som er dannet mellom klemmeorganets (30) distale ende (30a) og legemet (12), der inngangen (34) er dimensjonert og utformet for å tillate en sideveis innføring av overføringsledningen (40) derigjennom og i den ledningsfastholdende spalten (32) ved forskyv-ning av klemmeorganet (30), hvorved en motvirkende belastning påføres klemmeorganet (30), karakterisert ved at klemmeorganet (30) er dimensjonert og utformet til å være av kontinuerlig avtagende tykkelse i retningen langs klemmeorganet (30) fra den proksimale enden (30b) til i hvert fall omtrent det første krysningspunktet mellom klemmeorganet (30) og eksplosjonskjeglen (C) som har en 90° toppvinkel.

2. Koplingsblokk (10) ifølge krav 1, karakterisert ved at klemmeorganet (30) er av en kontinuerlig avtagende tykkelse i retningen langs klemmeorganet (30) fra den proksimale enden (30b) til omtrent midtpunktet av klemmeorganet (30), der midtpunktet er definert som krysningspunktet mellom en forlengelse av den langsgående aksen og klemmeorganet (30), der klemmeorganet (30) har et distalt klemmeorgansegment (31a) .som strekker seg fra klemmeorganets (30) midtpunktet til den distale ende (30a), idet det distale klemmeorgansegmentet (31a) er av en hovedsakelig enhetlig tykkelse fra omtrent klemmeorganets (30) midtpunkt til i hvert fall krysningspunktet mellom klemmeorgandistalseg-mentet (31a) og den hypotetiske eksplosjonskjeglen (C) som har toppvinkel på 90°.

3. Koblingblokk (10) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at klemmeorganet (30) har en basisbredde (W) ved sin proksimale ende (30b), idet klemmeorganets (30) bredde mellom den proksimale enden (30b) og den ledningsfastholdende spaltes (32) åpne enden (32b) ikke er mindre enn basisbredden (W).

4. Koplingsblokk (10) ifølge krav 3, karakterisert ved at basisbredden (W) i hvert fall er bred nok til å lukke en hypotetisk eksplosjonskjegle (C) som har en toppvinkel på 90°.

5. Koplingsblokk (10) ifølge krav 3, karakterisert ved at basisbredden (W) i hvert fall er bred nok til å lukke en hypotetisk eksplosjonskjegle (C) som har toppvinkel på 100°.

6. Koplingsblokk (10) ifølge krav 1, karakterisert ved at legemet (12) har en underside (12c) og en motstående overside (12d), der klemmeorganets (30) proksimale ende (30b) befinner seg på undersiden (12c), idet klemmeorganets (30) distale ende (30a) ender nær den øvre side (12d).

7. Koplingsblokk (10) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at klemmeorganet (30) har et distalt klemmeorgansegment (31a) som strekker seg fra klemmeorganets (30) midtpunkt til klemmeorganets (30) distale ende (30a), der klemmeorganets (30) midtpunkt er definert som krysningspunktet med en forlengelse av klemmeorganets (30) langsgående akse, der klemmeorganet (30) er dimensjonert og utformet med en geometri, i hvert fall mellom klemmeorganets (30) proksimale ende (30b) og krysningspunktet med det distale klemmeorgansegmentet (31a) til en hypotetisk eksplosjonskjegle (C) med en toppvinkel på 90°, som tilsvarer en konstant belastet bjelke med en langsgående bjelkeakse, der klemmeorganet (30) har en kontinuerlig avtagende tykkelse i en langsgående retning fra den proksimale enden (30b) til det distale segmentet (31a), idet den konstant belastende bjelken gis en krummet utforming ved å krumme bjelken mens den langsgående bjelkeakse holdes i et vertikalt plan som krysser den langsgående bjelkeaksen.

8. Koplingsblokk (10) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter et syntetisk, organisk polymermateriale.

9. Koplingsblokk (10) ifølge krav 8, karakterisert ved at det syntetiske, organiske polymermaterialet velges ut fra gruppen omfattende polyetylen, polypropylen, polybutylen og akrylni-trilbutadienstyrenkopolymer.

10. Koplingsblokk (10) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et inngangsledestykke (34a) som befinner seg på klemmeorganets (30) distale ende (30a) og et inngangsskråplan (34b) som befinner seg på legemet (12), der inngangsledestykket (34a) og inngangsskråplanet (34b) er anordnet på respektive motsatte sider av inngangen (34) og. konvergerer mot hverandre for derved å danne en konvergerende inngang (34) i den ledningsfastholdende spalte (32), der inngangsledestykket (34a) og inngangsskråplanet (34b) utgjør en inngangsåpning som mellom seg danner en inngangsvinkel fra omtrent 18 til 22°, idet inngangsledestykket (34a) sammen med den langsgående senteraksen av detonatorkanalen (14) danner en klemmereaksjonsvinkel på omtrent 115 - 120°.

11. Koplingsblokk (10) ifølge krav 10, karakterisert ved at inngangsvinkelen er omtrent 20° og klemmereaksjonsvinkelen er omtrent 120°.

12. Koplingsblokk (10) ifølge krav 10, karakterisert ved at inngangsåpningen avtar i retningen lateralt over bredden til inngangen (34) i de motsatt innoverrettede retninger fra koplingsblokkens (10) motstående, laterale sider til et punkt der inngangsåpningen er ved et minimum.

13. Koplingsblokk (10) ifølge krav 12, karakterisert ved at inngangsåpningen er ved et minimum ved, og er symetrisk om, inngangens (34) laterale senter.

14. Koplingsblokk (10) ifølge krav 13, karakterisert ved at spalteåpningen endrer seg over spaltens bredde i motsatte, innoverrettede retninger fra koplingsblokkens (10) motstående, laterale sider til et punkt der spalteåpningen er ved et minimum.

15. Koplingsblokk (10) ifølge krav 14, karakterisert ved at spalteåpningen er ved et minimum ved, og symetrisk om, spaltens laterale senter.

16. Koplingsblokk (10) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den kombineres med en detonator (16) som har en utløpsende (16a), idet detonatoren (16) er anbrakt i en detonatorkanal (14) med detonatorens (16) utløpsende (16a) anordnet ved kanalens (14) utladningsende (14a).

17. Koplingsblokk (10) ifølge krav 16, karakterisert ved at detonatoren (16) er en forsinkelsesdetonator.

18. Koplingsblokk (10) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en eller flere spenningsavlastende hulrom (38a, 38b) som er dannet i klemmeorganets (30) proksimale ende (30b).

19. Koplingsblokk (10) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et skrått inngangsplan (34b) som befinner seg på legemet (12) i inngangen (34), idet det skrå inngångsplanet (34b) har en flat skulder (35) som er anordnet ved den åpne ende av den ledningsfastholdende spalten (32).

20. Koplingsblokk (10) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de ledningsfastholdende spaltene (32) har en krummet utforming og er dimensjonert og utformet til å forskyve de signaloverfø-ringsledningene (40) som er fastholdt i den signalfast-holdende spalte (32). og aksielt innrettet med kanalen (14), vekk fra kanalens (14) utladningsenden (14a), for på den måten å bevirke til at de fastholdte, signalover-førende ledningene (40) i nærheten av de forskjøvede sig-naloverførende ledninger (40), blir posisjonert nærmere kanalens (14) utladningsende (14a).

21. Koplingsblokk (10) for å holde en eller flere sig-naloverførende ledninger (40) i signaloverførende kontakt med en detonator (16), der koplingsblokken (10) omfatter: et legeme (12) med en signaloverførende ende (12a) og en detonatorkanal (14) som har en langsgående akse og som ender i en utladningsende (14a), der kanalen (14) strekker seg gjennom legemet (12) og kan oppta og fastholde en detonator (16) som har en utløpsende (16a), der utløpsenden (16a) er anordnet ved kanalens (14) utladningsende (14a) når detonatoren (16) er anbrakt i denne, der periferiutragningen av den anbrakte detonators (16) utløpsende (16a), som går gjennom et plan av kanalens (14) utladningsende (14a) vinkelrett på den langsgående akse, tjener som utgangspunkt for en hypotetisk eksplosjonskjegle (C) som stråler ut fra kanalens (14) utladningsende (14a) og danner en nærmere bestemt toppvinkel, et ledningsfastholdende, krummet klemmeorgan (30) anordnet ved legemets (12) signaloverføringsende (12a) og som sammen med denne mellom seg danner en ledningsfastholdende spalte (32) som strekker seg på tvers av kanalens (14) langsgående for å oppta og fastholde i hvert fall én signaloverførende ledning (40) i signalkommunise-rende forbindelse med utløpsenden (16a) av detonatoren (16) som holdes i den opptakende kanalen (14), der legemet (12) bærer et klemmeorgan (30) som har en proksimal ende (30b) og en motsatt distal ende (30a), idet den ledningsfastholdende spalten (32) har en lukket ende nær klemmeorganets (30) proksimale ende (30b) og en åpen ende nær klemmeorganets(30) distale ende (30a), en inngang (34) som er dannet mellom klemmeorganets (30) distale ende (30a) og legemet (12), der inngangen (34) er dimensjonert og utformet for å tillate en sideveis innføring av overføringsledningen (40) derigjennom og i den ledningsfastholdende spalten (32) ved forskyving av klemmeorganet (30), hvorved en motvirkende belastning påføres klemmeorganet (30), karakterisert ved at: et inngangsledestykke (34a) befinner seg på klemmeorganets (30) distale ende (30a) og et skrått inngangsplan (34b) befinner seg på legemet (12), der inngangsledestykket (34a) og det skrå inngångsplanet (34b) anbrin-ges på motsatte sider av inngangen (34), for derved å danne en inngangsåpning (34) mellom seg som konvergerer mot hverandre for derved å danne en konvergerende inngang (34) i den ledningsfastholdende spalten (32), der inngangsåpningen forandrer seg i retning over bredden av inngangen (34), og der klemmeorganet (30) er dimensjonert og utformet slik at den har en kontinuerlig avtagende tykkelse i retning langs klemmeorganet (30) fra den proksimale enden (30b) til i hvert fall krysningspunktet mellom klemmeorganet (30) og en eksplosjonskjegle (C) som har en toppvinkel på 90°, idet inngangsvinkelen mellom inngangsledestykket (34a) og det skrå inngångsplanet (34b) danner en vinkel på omtrent 18 - 22° og inngangsledestykket (34a) sammen med detonatorkanalens (14) sentrale, langsgående akse danner en motvirkende klemmevinkel (B) på omtrent 115 - 120°.

22. Koplingsblokk (10) for å holde en eller flere sig-naloverførende ledninger (40) i signaloverførende kontakt med en detonator (16), der.koplingsblokken (10) omfatter: et legeme (12) med en signaloverførende ende (12a) og en detonatorkanal (14) som har en langsgående akse og som ender i en utladningsende (14a), der kanalen (14) strekker seg gjennom legemet (12) og kan oppta og fastholde en detonator (16) som har en utløpsende (16a), der utløpsenden (16a) er anordnet ved kanalens (14) utladningsende (14a) når detonatoren (16) er anbrakt i denne, der periferiutragningen av den anbrakte detonators (16) utløpsende (16a), som går gjennom et plan av kanalens (14) utladningsende (14a) vinkelrett på den langsgående akse, tjener som utgangspunkt for en hypotetisk eksplosjonskjegle (C) som stråler ut fra kanalens (14) utladningsende (14a) og danner en nærmere bestemt toppvinkel, et ledningsfastholdende, krummet klemmeorgan (30) anordnet ved legemets (12) signaloverføringsende (12a) og som sammen med denne mellom seg danner en ledningsfastholdende spalte (32) som strekker seg på tvers av kanalens (14) langsgående for å oppta og fastholde i hvert fall én signaloverførende ledning (40) i signalkommunise-rende forbindelse med utløpsenden (16a) av detonatoren (16) som holdes i den opptakende kanalen (14), der legemet (12) bærer et klemmeorgan (30) som har en proksimal ende (30b) og en motsatt distal ende (30a), idet den ledningsfastholdende spalten (32) har en lukket ende nær klemmeorganets (30) proksimale ende (30b) og en åpen ende nær klemmeorganets(30) distale ende (30a), en inngang (34) som er dannet mellom klemmeorganets (30) distale ende (30a) og legemet (12), der inngangen (34) er dimensjonert og utformet for å tillate en sideveis innføring av overføringsledningen (40) derigjennom og i den ledningsfastholdende spalten (32) ved forskyving av klemmeorganet (30), hvorved en motvirkende belastning påføres klemmeorganet (30), karakterisert ved at klemmeorganet (30) er dimensjonert og utformet slik at den er av kontinuerlig avtagende tykkelse langs klemmeorganet (30) fra den proksimale enden (30b) til i hvert fall det første krysningspunktet mellom klemmeorganet (30) og en eksplosjonskjegle (C) med en toppvinkel på 90°, der den ledningsfastholdende spalten (32) danner en spalteåpning mellom klemmeorganet (30) og legemet (12), idet spalteåpningen forandrer seg over bredden av spalten i retning lateralt for koplingsblokken.

23. Koplingsblokk ifølge krav 21 eller 22, karakterisert ved at klemmeorganet (30) har en avtagende tykkelse i retning langs klemmmeor-ganet (30) fra den proksimale enden (30b) til omtrent midtpunktet av klemmeorganet (30), der midtpunktet er definert som krysningspunktet mellom en forlengelse av klemmeorganets (30) langsgående akse, der klemmeorganet (30) har et distalt klemmeorgansegment (31a) som strekker seg fra midtpunktet av klemmeorganet (30) til den distale enden (30a), idet klemmeorganet (30) har en hovedsakelig ensartet tykkelse fra omtrent klemmeorganet (30) midtpunkt til i hvert fall omtrent krysningspunktet mellom det distale klemmeorgansegmentet (31a) og en hypotetisk eksplosjonskjegle (C) som har en toppvinkel på 90°.