NO315015B1 - Elektrisk omkopler med koplingsmoduler - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder en elektrisk omkopler med en rekke koplingselementer som kombineres i en koplingsmodul med gitt effekttilførselsside og effektforbrukerside.

En slik elektrisk omkopler er allerede kjent fra europeisk patent EP 0 219 570. Den omkopler som der beskrives omfatter en koplingsmodul med tre koplingselementer og en terminalmodul for tilkoplingsterminaler. Koplingsmodulen har en inngangsside og en utgangsside med terminaler for tilkopling av koplingselementene, og disse terminaler kan enten koples til innføringsledninger eller utførselsledninger ved hjelp av kleminnretninger i terminalmodulen. Disse kleminnretninger klemmer koplingselementene i terminalene mot ledningene.

Det er generelt kjent at en omkopler eller et omkoplersystem som består av koplingsmoduler med koplingselementer gjerne monteres i en koplingsboks, for strømtilførsel til en elektrisk installasjon e.l. I dette tilfelle er koplingselementene koplingskontakter med minst ett fast og ett bevegelig kontaktelement, koplingspatroner eller en kombinasjon av patroner og kontakter, men denne oppfinnelse er egnet for enhver type elektrisk omkopler. For trefaseanlegg kombineres omkoplerkontaktene for R-, S- og T-fase i en gruppe eller koplingsmodul som gjerne i tillegg har en nøytral leder (jordleder). Omkoplerkontaktene er anordnet i koplingsmodulen med sine hovedretninger parallelle slik at modulens inn- og utgangsside bestemmes av orienteringen av omkoplerkontaktene og passeringen av tilkoplingsterminalene. Generelt vil derfor de innkommende ledninger og utgående ledninger være anordnet i innbyrdes forlengelse og gå parallelt med eller i flukt med kontaktenes hovedretning.

Det har vist seg at forbrukerne kan ha et behov for å sette opp forbindelser som ikke går i flukt med hovedretningen for omkoplerkontaktene, men hvor f.eks. innkommende og/eller utgående kabler eller skinner går normalt på denne hovedretning. Med en slik anordning vil ikke tilførsels- og forbrukersiden være i nærheten av terminalene på omkoplerkontaktene, hvis plan heller ikke er perpendikulært på hovedretningen, men kan strekke seg parallelt med denne. I dette tilfelle må man, når kabler er installert, og særlig som i dette tilfelle sterkstrømskabler med stor diameter, bøye dem mellom tilførsels- og forbrukersiden, og terminalene er slik at kabelskoene som er festet til kabelledemes ender kan festes til riktig terminal i en 90° forbindelse.

Problemet med en slik anordning er at installasjonen ikke alltid kan utføres like lett, mens man også mister mye' plass når det gjelder tykke kabler ved at man må ha en uunngåelig stor krumningsradius i kabelbøyen. Ved å anordne koplingsmodulen dreid 90° kunne man få en løsning, men dette gir ulempen av stort plassforbruk langsetter i koplingsboksen. Videre vil varmebalansen i koplingsmodulen påvirkes uheldig som følge av at omkoplerkontaktene er anordnet over hverandre, og dette betyr at man bare kan tillate en mindre nominell strøm (det man kaller nedrating).

Hensikten med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en omkopler av den innledningsvis nevnte type, men som gir fleksibelt valg av posisjon og orientering av tilførselssiden og forbrukersiden, samtidig med at den tillater forenklet installasjon. Videre er et mål å utnytte den tilgjengelige plass så godt som mulig i koplingsboksen og bibeholde den nominelle lastspesifikasjon for koplingsmodulen.

Man har oppnådd dette i og med oppfinnelsen, ved at man - slik det fremgår av patentkrav 1 - har kommet frem til en omkopler hvor i hvert tilfelle et antall koplingselementer er kombinert i en koplingsmodul med fastlagt effekttilførselsside og effektforbrukerside, hvilke sider hhv. har inngangsterminaler og utgangsterminaler. Omkopleren særmerker seg ved at en kontaktmodul er føyet til koplingsmodulen og har fire sider av hvilke to innbyrdes motstående sider strekker seg parallelle med tilførselssiden og forbrukersiden, mens de øvrige to sider strekker seg normalt på koplingsmodulen tilførselsside og forbrukerside, hvor hver av sidene av kontaktmodulens er anordnet for opptak av terminalpunkter for kopling av innkommende og utgående ledninger, og hvor videre kontaktmodulen er utrustet med koplingsledere for kopling av inngangs- og/eller utgangsterminalene tilhørende koplingsmodulen, til terminalpunktene på minst den ene av kontaktmodulens sider.en kontaktmodul er føyet til en koplingsmodul og utrustet med koplingsledere for å forbinde koplingsmodulens koplingselementer med hhv tilførsels-og/eller forbrukersiden.

Ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen er angitt i de øvrige patentkrav.

På denne måte er det mulig å frembringe både forbindelser som er i flukt med koplingselementenes hovedretning og forbindelser ved 90°. Siden koplingsmodulen har koplingsledere kan den betraktes som en tilpasningsdel som man kan utføre den ønskede forbindelse med, dvs den normale forbindelse med koplingselementene kan bringes til ønsket posisjon via tilpasningsdelen. For en såkalt 90° forbindelse trengs bare tre koplingsledere for en trefaset strømforsyning.

For fabrikanten har oppfinnelsen fordelen med at produksjonslinjen forenkles siden man ikke trenger så mange komponenter. Lagerholdet kan reduseres siden en og samme koplingsmodul kan brukes med en kontaktmodul i flere terminalkonfigurasjoner, og det vil derfor ikke være behov for å holde en separat koplingsmodul på lager for hver enkelt konfigurasjon.

Oppfinnelsen gir også fordelen med enkel sammenstilling siden bare kontaktmodulen behøVer tilpasses for en bestemt terminalkonfigurasjon.

For brukeren eller installatøren gir oppfinnelsen fordelen med at forbindelses-oppsettingen forenkles ved frihet i retning. Videre reduseres plassen som trengs for ikke-standardiserte koplingsretninger, og man behøver ikke nedrate spesifikasjonene. En ytterligere faktor er prisreduksjonen som følge av modulanvendelsen, og dessuten som følge av mindre kostbar produksjon og mindre kostbart lagerhold.

Fra EP 0 188 258 er kjent et koplingshus eller en modul med terminaler for tilkop-ing av kabler. Forbindelsen på en sidetilkopling muliggjøres ved å bøye terminal-forbindelsene. I patentskriftets tilhørende tegninger, fig. 10 vises hvordan en terminal-forbindelse 77, 78 og 79 er anordnet på den ene side av koplingshuset. Disse forbindelser er flytende, og det blir da en risiko for kortslutning mellom dem. Hvis det som vanlig trengs grove tverrsnitt for å kunne tilkople ledninger som skal føre store strømmer må man ha tilleggsplass på den ene side av koplingshuset slik at man far bøyd ledningene inn til forbindelsene.

Merk at denne kjente teknikk har ingen koplingsmodul, slik at terminalfor-bindelsene altså er flytende. En ytterligere forskjell finnes ved posisjonen av lederne i koplingsmodulen ifølge oppfinnelsen. Lederne i modulen ifølge oppfinnelsen bøyes i rommet på undersiden av koplingshuset og slik at bøyeplanet holdes innenfor de respektive . dimensjoner av dette koplingshus.

Fra patent GB 529 968 er kjent en stor T-formet kontakt for en fordelingsstolpe. To typer T-formede kontakter foreslås, den ene med en nedoverrettet sokkel for opptak av en elektrisk forbindelse tilhørende en kabel, mens den andre har en oppoverrettet sokkel. Siden den T-formede kontakt er reversibel får man fire posisjoner for soklene, nemlig venstre nedoverrettet, venstre oppoverrettet, høyre nedoverrettet og høyre oppoverrettet. Denne fleksibilitet har imidlertid ingen ting å gjøre med den situasjon som er beskrevet i det foreliggende patentkonsept og hvor koplingselementer og forbindelser med kabler eller strømskinner blir ivaretatt ved perpendikulær innføring.

Fra FR 2 353 946 er kjent koplingselementer 30, 32 på et bæreelement 16 tilhørende en omkopler 10. Ved å bringe forbindelseselementer på plass perpendikulært på monteringsretningene får man imidlertid begge retninger i omkoplerens 10 plan, og særlig vil da den ene av disse retninger peke nedover. Heller ikke i denne kjente løsning er det valgt noen koplingsmodul.

Koplingslederne kan være isolerte kabler, men fortrinnsvis er de i form av elektrisk ledende koplingsskinner. Skinnene kan ha rektangulært eller sirkulært tverrsnitt og kan fremstilles på fabrikken, idet det er mulig å tilpasse utstrakt krav av standardisering. Hensikten med dette er å kunne velge lederfasongen slik at det vil være tilstrekkelig med et lite antall standardledere. Lederne som skal brukes kan velges ut fra kundens eller brukerens behov og passes inn i kontaktmodulen, og det som trengs ved installasjonen er bare å forbinde kablene med kontakt- eller koplingsmodulen, eventuelt begge typer, uten at det er nødvendig å utføre bøyning.

I denne sammenheng er det fordelaktig at kontaktmodulen har en boks av isolerende materiale og at koplingsskinnene er anordnet ved bunnen av modulboksen, elektrisk isolert fra hverandre.

Fortrinnsvis har bunnen i kontaktmodulen en opprettstående skillevegg av isolerende materiale slik at bunnen deles i to områder. Derved kan koplingslederne strekke seg tilnærmet normalt på hovedretningen av koplingselementene og frem til inn- eller utgangen, i ett område, mens koplingslederne til motsatt side (ut- eller inngangen) er anordnet i det øvrige område. På denne måte oppnår man symmetri, og et resultat av dette er at samme koplingsledere kan brukes for begge sider, med fordelen med ytterligere standardisering og reduksjon i antallet forskjellige koplingsledere som må ligge på lager.

For å oppnå så kompakt som mulig arrangement av koplingslederne og samtidig holde dem elektrisk isolert fra hverandre har bunnen i koplingsboksen flere opprettstående skillevegger av isolerende materiale slik at det dannes kanaler som lederne kan legges inn i.

I en ytterligere utførelsesform har kontaktmodulen terminalmoduler på både tilførsels- og forbrukersiden.

Følgelig er det mulig å utelate kabelsko, og dette fører igjen til at terminalpunktene, særlig på siden, ved 90° i forhold til omkoplerkontaktenes hovedretning, kan plasseres nærmere inntil hverandre, slik at plassutnyttelsen eller fyllfaktoren i et panel ved en koplingsboks kan økes med 40 %. Videre far man ved bruk av en bestemt type terminalmodul en enkel og hurtig installerbar forbindelse ved innplugging i et skinne-system.

I en videreutvikling består minst én av terminalmodulene av en skrueterminalmodul for klemforbindelse med en koplingsleder og tilsvarende kabelkontakt. En foretrukket utførelse av skrueterminalmodulen omfatter et ytre hus som et elektrisk ledende indre hus er bevegelig anordnet i, idet bevegelsesstrekningen er større enn tykkelsen av koplingslederen og en plate som er bevegelig i samme retning som det indre hus ved hjelp av en skrue som er holdt i det ytre hus og kan skrus inn og ut, tilpasset i det indre hus for samtidig klemming av en koplingsleder mellom platen og veggen i det indre hus, vendende mot platen.

Når ett eller flere av koplingselementene skal koples til en strømførende skinne er det fordelaktig at de tilordnede terminalmoduler er bygget opp med en pluggterminalmodul for kopling av koplingselementet eller en koplingsleder til skinnen. I så fall kan terminalmodulen være i form av en fjærkontakt som griper rundt skinnen, men modulen vil fortrinnsvis være tilpasset i et hus av isolerende materiale som kan smettes fast på en vegg i koplingsmodulen og hvor kniv- eller sakskontakter er anordnet for å holde skinnen fastklemt.

Oppfinnelsen skal nå gjennomgås i nærmere detalj, og det vises til tegningene, hvor fig. la-f skjematisk viser de mulige terminalkonfigurasjoner for oppfinnelsens kontaktmodul, fig. 2 viser en omkopler ifølge oppfinnelsen, fig. 3 viser samme fra undersiden, fig. 4 viser tilsvarende fig. 2 i en litt annen variant, fig. 5 viser samme fra undersiden, fig. 6 viser en tredje variant av omkopleren, fig. 7 viser samme fra undersiden, fig. 8 viser en pluggterminalmodul ifølge oppfinnelsen, fig. 9 viser en foretrukket utførelse av en slik modul ifølge oppfinnelsen, fig. 10 viser utførelsen vist på fig. 9 med fraskilte komponenter, og fig. 11 viser en skrueterminalmodul ifølge oppfinnelsen.

Omkopleren, som også kan kalles et omkopler- eller svitsjesystem omfatter koplingselementer hvorav i hvert tilfelle et bestemt antall, vanligvis tre, kombineres eller grupperes slik at det dannes en koplingsmodul. Koplingselementene kan f.eks. være i form av omkoplerkontakter, patroner, en kombinasjon derav eller andre elementer med omkoplerfunksjon.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives i form av utførelser som inneholder omkoplerkontakter for fasene R, S og T i et trefasenett, men hvor kontaktene selv er utelatt for å gjøre fig. la-f enklere. Terminalene eller det man kan kalle terminalpunkter RI, R2, Sl, S2, Tl og T2 tilhørende omkoplerkontaktene i trefasenettet er imidlertid vist. Omkoplerkontaktene er kombinert for å danne en koplingsmodul med tre sett omkoplerkontakter, til hvilket det er tilføyd en kontaktmodul 1.

Hovedretningene for omkoplerkontaktene vist på fig. la-lf er i retningen RI - R2 etc. Når terminalpunktene Lia, L2a og L3a tilhørende kablene skal legges i flukt med omkoplerkontaktenes hovedretning, slik det er i henhold til fig.la, får man vanligvis få problemer i praksis. Det har imidlertid vist seg at abonnenter eller brukere som kjøper omkopleren, og dessuten installatører, har et behov, ikke bare for de konvensjonelle forbindelser i flukt med omkoplerkontaktenes hovedretning, men også for å kunne utføre koplinger som ikke ligger i flukt med, men står i en vinkel på f.eks. 90° til hovedretningen, og eksempler på det siste er vist på fig. lb-lf.

På fig. lb er terminalpunktene Llb, L2b og L3b vist nederst i kontaktmodulen 1 og strekker seg i samme retning som omkoplerkontaktenes hovedretning. Disse terminalpunkter Llb, L2b og L3b er f.eks. anordnet på effekttilførselssiden 8 (se fig. 3 og 5). Forbrukersiden 7 (se fig. 5) er i dette tilfelle på venstre side av kontaktmodulen 1, og terminalpunktene Lia, L2a og L3a på denne side er koplet ved hjelp av koplingsledere 2 (vist skjematisk og stiplet) til de enkelte terminalpunkter RI, Sl og Tl for omkoplerkontaktene. På fig. lc er terminalpunktene Lia, L2a og L3a på tilførselssiden 8 vist øverst på modulen 1 og er koplet til hhv terminalene RI, Sl og Tl på omkoplerkontaktene. På fig. lc er terminalpunktene Llb, L2b og L3b på forbrukersiden 7 koplet til terminalene R2, S2 og T2 på omkoplerkontaktene, på høyre side på figuren, i forhold til modulen 1. Koplingslederne 2 mellom terminalene R2, S2 og T2 og terminalpunktene Llb, L2b og L3b på forbrukersiden 7 (på høyre side av modulen) er tegnet stiplet.

På fig. Id er både tilførsels- og forbrukersiden valgt slik at de ligger 90° i forhold til hovedretningen" for omkoplerkontaktene. Også i dette tilfelle er lederne 2 vist stiplet. Det skal bemerkes at forbruker- og tilførselssiden kan bytte plass.

Koplingsmodulen 1 kan betraktes å være en tilpasningsenhet som ved bruken kan gi fritt valg av koplingsretning via en omkopler i en koplingsboks, uten at kablene som skal tilkoples de enkelte faser behøver bøyes eller at koplingsmodulen selv må dreies. Videre oppnå plassbesparelse siden man ikke behøver ta hensyn til noen krumningsradius for bøyning av kablene. Kontaktmodulen 1 innebærer derfor en ganske fordelaktig løsning hvor begge kontaktforbindelser ligger i flukt med en hovedretning av omkoplerkontaktene, og 90° forbindelser vil lett kunne utføres. Koplingsmodulen har også de fordeler som er nevnt ovenfor både for fremstiller og bruker, så vel som for installatøren og/eller kunden.

Systemets eller nettets (omkoplerens) nøytralleder er ikke vist på fig. la-lf, og det er klart at flere konfigurasjoner også kan tenkes når en slik nøytralleder kommer inn i bildet, særlig når rekkefølgen av forbindelsene LI, L2 og L3 endres, slik det fremgår av fig. le og lf.

Fig. 2 og 3 viser en utførelse av en del av en omkopler ifølge oppfinnelsen. Delen danner en koplingsmodul 3 hvor de enkelte omkoplerkontakter 4, 5 og 6 for de tre faser er kombinert eller gruppert. Kontaktene 4, 5 og 6 er anordnet med samme hovedretning, og koplingslederne for tilkoplingen til terminalene R2, S2 og T2, anordnet på siden av kontaktene 4, 5 og 6 er på tilførselssiden 8 vist som forhåndsformede koplingsskinner 9, 10 og 11. Lederne kan også være kabler eller koplingsledere med sirkulært tverrsnitt. Koplingsskinnene 9, 10 og 11 er anordnet slik at de isoleres fra hverandre, f.eks. ved hjelp av luft eller på basis av kontaktmodulen 1 av isolasjonsmateriale, og de er festet til bunnen med skruer 30. Kontaktmodulen har to sidevegger 12, 13 men kan også ha en sidevegg på de øvrige sider. Kontaktmodulens 1 bunn har en skillevegg 14 av isolasjonsmateriale og som strekker seg diagonalt over den og er støpt i ett med bunnmaterialet for å dele opp rommet over den i to områder. Skilleveggen 14 kan betraktes å følge et symmetriplan i kontaktmodulen 1 slik at man symmetrisk kan bytte om effekttiløfrselssiden 8 med forbrukersiden 7 når det ønskes at strømtilførselen ikke er øverst på modulen vist på fig. 3, men på høyre side. Koplingsledere med samme form som de som er vist med henvisningstallene 9, 10 og 11 kan brukes for å danne tilkopling til terminalene på omkoplerkontaktene på motsatt side. I denne sammenheng vises til fig. 5. Antallet forskjellige koplingsledere er redusert som følge av dette, hvilket er fordelaktig både for fremstillingen og for lagerholdet.

I utførelsen vist på fig. 2 og 3 er de øvre terminaler på omkoplerkontaktene 4, 5 og 6 ført til yttersiden via korte terminalskinner utenfor veggen 12 i modulen 1. Terminalmoduler 18,19 av skruetypen kan anordnes ved slutten av de korte terminalskinner 15, 16, 17, og forbindelsen mellom kabelenden og skinnene 15 og 16 utføres nettopp ved hjelp av skrueterminalmodulene 18, 19, mens forbindelsen mellom kabelen og skinnen 17 kan utføres med kabelsko og bolt eller skrue. Naturligvis er skrueterminalmodulene 18 og <J>19 foretrukket i forhold til en kabelsko/skrueforbindelse.

De frie ender av koplingsskinnene 9, 10 og 11 har også terminalmoduler 20, 21 og 22, og siden kabelsko generelt opptar ganske stor plass får man en betydelig plassbesparelse ved bruk av terminalmoduler hvor de blottlagte kabelender direkte kan forbindes med skinnene, siden kortsiden (effekttilførselssiden 8) av kontaktmodulen 1 ikke behøver gjøres lengre.

Skulle man ønske at tilførselssiden 8 isteden var på motsatt side av omkoplerkontaktene er det mulig å bruke samme kontaktmodul 1 ved å dreie den 180° i figurenes papirplan, i forhold til omkoplerkontaktene.

Fig. 4 og 5 viser en utførelse hvor både tilførsels- og forbrukersidene er vendt normalt på hovedretningen av omkoplerkontaktene 4, 5 og 6 i koplingsmodulen 3. På fig. 5 er skinnene 9, 10 og 11 for forbindelse mellom terminalene R2, S2 og T2 i omkoplerkontaktene 4, 5 og 6 til terminalmodulene 20, 21 og 22 vist på tilførselssiden 8 av kontaktmodulen 1. På forbrukersiden 7 er koplingsskinner 23,25,26 anordnet på bunnen av modulen 1, idet den ene ende av skinnene er koplet til den tilhørende terminal RI, Sl hhv Tl på omkoplerkontaktene, mens den frie ende er utrustet med terminalmodulene 27, 28 og 29. Skinnene 9, 10 og 11 er festet til bunnen av modulen 1 ved hjelp av skruer 30, og skinnene 23, 25 og 26 er festet til bunnen av modulen 1 ved hjelp av skruer 31. Skinnene 9/26, 10/25 og 11/23 er innbyrdes identiske og elektrisk (galvanisk) isolert fra hverandre via skilleveggen 14, i stedet for bare ved luft.

En ytterligere utførelse av oppfinnelsen er vist på fig. 6 og 7, og i dette tilfelle er også kontaktene 4, 5 og 6 kombinert for å danne en koplingsmodul 3 til hvilken en kontaktmodul 1 er tilføyd. Bunnen i modulen 1 er utrustet med skillevegger 32 - 36, og som et resultat av dette kan koplingsskinnene legges nærmere hverandre og det hele gjøres mer kompakt. Symmetri opprettholdes også i denne utførelse, slik at antallet forskjellige koplingsledere er redusert til et minimum, dvs tre. Koplingsskinnene 23, 25 og 26 er koplet på den ene side til terminalene RI, Sl og Tl på kontaktene 4, 5 og 6 på den ene side, mens de frie ender av koplingsskinnene er utrustet med terminalmodulene 27,28 og 29. Skinnene 23, 25 og 26 er festet til bunnen av modulen 1 ved hjelp av skruer 31. Virkningen som oppnås ved bruk av skilleveggene 32, 33 og 34 av isolerende materiale er ikke bare en mer kompakt konstruksjon, men også at skinnene aldri vil kunne berøre hverandre selv når de behandles røft, mens posisjonen av koplingsskinnene er mer eller mindre fastlagt ved sammensitllingen.

Utførelsen vist på fig. 6 og 7 er særlig egnet for å forbinde terminalene med omkoplerkontaktene på den ene side, med tilhørende skinner. For dette formål brukes terminalmoduler 37,38 og 38 som sklir langs sideveggen 13 og festes til denne ved hjelp av f.eks. en innsmettmekanisme. Modulene 37, 38 og 39, som er konstruert som pluggterminalmoduler, klemmer rundt skinnene og gir elektrisk kontakt mellom dem og terminalene R2, S2 og T2 på omkoplerkonaktene.

Fig. 8 viser en mulig utførelse av en pluggterminalmodul 56 som omfatter kontakter 57 og 58 for omslutning av en strømskinne. Kontaktene 57 og 58 strekker seg inn i et legeme 59 som har flate partier a, b og c og er koplet til en tunge 61 med et hull 60 for forbindelse med et terminalpunkt tilhørende en koplingsskinne i modulen eller et terminalpunkt i den tilhørende omkoplerkontakt.

Pluggterminalmodulen kan anordnes eller festes direkte på kontaktmodulen, men festet kan også skje ved hjelp av en blokk 62 av isolasjonsmateriale, utrustet med påsmettelementer (ikke vist) som kan samvirke med tilsvarende elementer på kontaktmodulen (heller ikke vist). De flate partier a, b og c på legemet 59 passer inn i utsparingen 63 som nettopp er laget for dette formål, i blokken 62.

På fig. 9 vises en foretrukket terminalmodul med delvis utskåret boks, og på fig. 10 er modulen vist med fraskilte enkeltkomponenter.

Pluggterminalmodulen 37 omfatter et hus 40, fortrinnsvis av isolasjonsmateriale, og en metallbasisplate 41 med en skive 42 er anordnet i huset og har dessuten en skinne 43 som en terminal tilhørende en omkoplerkontakt kan forbindes med. Kniv- eller sakskontakter 45 og 46 er holdt i en bestemt posisjon ved hjelp av et ettergivende element 44 og slik at avstanden mellom de frie ender av kontaktene 45, 46 er mindre enn tykkelsen av skinnen som skal føres inn mellom dem. Når skinnen skyves mellom kontaktene 45 og 46 vil disse bli liggende an mot skinnen med et visst trykk. Huset 40 rundt pluggterminalmodulen har også en utsparing for å kunne føre det langs veggen på en kontaktmodul som omfatter innsmettelementer (ikke vist) for å passe til de tilsvarende elementer på veggen av kontaktmodulen 1.

Fig. 11 viser en terminalmodul som er av skruetypen og består av et ytre hus 48 som rommer et elektrisk ledende indre hus 49 som kan beveges i det ytre hus. Det indre hus 49 kan beveges inne i det ytre hus 48 over en avstand som er større enn tykkelsen av den tilhørende koplingsleder slik at denne leder 52 passer inn i gapet mellom to motstående vegger 53, 54 tilhørende det ytre og indre hus. En bevegelig plate 50 er anordnet i det indre hus 49 og kan beveges i dette ved hjelp av skruen 51. Når koplingslederen er lagt inn mellom veggene 53, 54 i det ytre og indre hus og en eksponert kabelleder 55 er ført inn mellom platen 50 og den motstående vegg 54 tilhørende det indre hus 49 klemmes koplingslederen og enden av kabellederen samtidig ved stramming av skruen 51, hvilket gir utmerket elektrisk forbindelse mellom enden 55 av kabellederen og koplingsskinnen 52, idet det hele opptar liten plass.

Claims (15)

1. Omkopler hvor i hvert tilfelle et antall koplingselementer er kombinert i en koplingsmodul (3) med fastlagt effekttilførselsside (8) og effektforbrukerside (7), hvilke sider (8, 7) hhv. har inngangsterminaler (RI, Sl, Tl) og utgangsterminaler (R2, S2, T2), karakterisert ved at en kontaktmodul (1) er føyet til koplingsmodulen (3) og har fire sider av hvilke to innbyrdes motstående sider strekker seg parallelle med tilførselssiden og forbrukersiden, mens de øvrige to sider strekker seg normalt på koplingsmodulen (3) tilførselsside (3) og forbrukerside (7), hvor hver av sidene av kontaktmodulens (1) er anordnet for opptak av terminalpunkter (Lia, L2a, L3a) hhv. (Llb, L2b, L3b) for kopling av innkommende og utgående ledninger, og hvor videre kontaktmodulen (1) er utrustet med koplingsledere (2) for kopling av inngangs- og/eller utgangsterminalene (RI, Sl, Tl eller R2, S2, T2) tilhørende koplingsmodulen, til terminalpunktene på minst den ene av kontaktmodulens (1) sider.

2. Omkopler ifølge krav 1, karakterisert ved at koplingslederne (2) er i form av elektrisk ledende forbindelseselementer.

3. Omkopler ifølge krav 2, karakterisert ved at kontaktmodulen omfatter et hus av isolerende materiale, og at kontaktene er utformet av rektangulære kontaktskinner (9, 10, 11,23,25,26) som er anordnet på bunnen av huset og isolert innbyrdes.

4. Omkopler ifølge ett av kravene 1, 2 eller 3, karakterisert ved at bunnen i huset er utrustet med en opprettstående skillevegg (14) som deler bunnen i to områder, hvorved det muliggjøres anordning av koplingslederne for tilførsels- eller forbrukersiden i det ene område og for motsatt side i det andre område.

5. Omkopler ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at kontaktmodulens (1) bunn har opprettstående skillevegger (33, 34, 35, 36) av isolasjonsmateriale for å danne mellomliggende kanaler som koplingslederne (23,24,26) kan legges i.

6. Omkopler ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at kontaktmodulen omfatter terminalmoduler (18-22) på effekttilførselssiden (8) og/eller forbrukersiden (7).

7. Omkopler ifølge krav 6, karakterisert ved at en eller flere av terminalmodulene er en skrueterminalmodul (18, 19) for galvanisk klemforbindelse mellom en koplingsleder og en kabelleder.

8. Omkopler ifølge krav 7, karakterisert ved at skrueterminalmodulen har et ytre hus (48) som et elektrisk ledende indre hus (49) kan beveges i, idet bevegelsesomfanget er større enn tykkelsen av koplingsskinnen (52), og at en plate (50) som kan beveges i samme retning som det indre hus (49) ved hjelp av en skrue (51) som er holdt på plass i det ytre hus og kan skrus inn og ut, er anordnet i det indre hus (49) for samtidig klemming av en kabelleder (55) mellom platen (50) og den vegg i det indre hus (49) som vender mot denne.

9. Omkopler ifølge ett av kravene 6, 7 eller 8, karakterisert ved at en eller flere av terminalmodulene er en pluggterminalmodul for å kople et koplingselement eller en koplingsleder til en strømskinne.

10. Omkopler ifølge krav 9, karakterisert ved at pluggterminalmodulen har et hus av isolasjonsmateriale og som er smettet på plass på en vegg i kontaktmodulen (1) og i hvilket hus det er anordnet kontakter for å klemme strømskinnen mellom seg.

11. Omkopler ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at kontaktmodulen (1) har et hus av isolasjonsmateriale og at koplingslederne (2) er anordnet på bunnen av dette hus og isolert i forhold til hverandre.

12. Omkopler ifølge krav 11, karakterisert ved at husets bunn har en opprettstående skillevegg som deler bunnen i to områder, hvorved det muliggjøres anordning av koplingslederne (2) tilhørende tilførselssiden (8) eller forbrukersiden (7) i det ene område og koplingslederne (2) for motsatt side (7 eller 8) i det andre område.

13. Omkopler ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at husets bunn har opprettstående skillevegger av isolasjonsmateriale for å danne mellomliggende kanaler som koplingslederne (2) kan legges i.

14. Omkopler ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at terminalene er utrustet med skrueterminalmoduler, hvilke skrueterminalmoduler har et ytre hus (48) som et elektrisk ledende indre hus (49) kan beveges i, idet bevegelsesomfanget er større enn tykkelsen av koplingsskinnen (52), og at en plate (50) som kan beveges i samme retning som det indre hus (49) ved hjelp av en skrue (51) som er holdt på plass i det ytre hus (48) og kan skrus inn og ut, er anordnet i det indre hus (49) for samtidig klemming av en kabelleder (55) mellom platen (50) og den vegg i det indre hus (49) som vender mot denne.

15. Omkopler ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at terminalene er utrustet med pluggterminalmoduler med et hus av isolasjonsmateriale og som er smettet på plass på en vegg i kontaktmodulen o<*>g i hvilket hus det er anordnet kontakter for å klemme strømskinnen mellom seg.