NO314870B1 - Fremgangsmåte og anordning for generering av et ringesignal - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE OG ANORDNING FOR GENERERING AV ET RINGESIGNAL

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å generere et ringesignal ved hjelp av en abonnentlinje-grensesnittkrets, og også en anordning for generering av et ringesignal ved hjelp av en abonnentlinje-grensesnittkrets som har to sluttrinn, hver for å tilføre en individuell abonnentlinjetråd.

Beskrivelse av oppfinnelsens bakgrunn

Kostnadene for å installere nye kopperlinjer stiger og utgjør en stor del av de totale installsjonskostander. Kapasiteten som kreves av morgendagens informasjonssam-funn, vil bli større enn det som kan administreres av dagens kopper/koaksialkabelsystemer. Nye telefontjenester vil bli introdusert og derved øker mengden av informasjon som man behøver å overføre, og kabeltelevisjonsnettverk vil bli utvidet. Installasjonskostnadene kan bli betraktlig lavere ved å overføre telefontjenestene og tele-vis jonssignalene til ett og samme fiber. Imidlertid har den siste delen til abonnenten fremdeles form av en kop-perkabel selv om distansen er betraktlig kortere enn i standard telefonlinjer.

Korte linjer krever ikke det samme som store ringesignal-er fra linje-grensesnitt-kortet som lange linjer, siden det i prinsippet ikke er spenningsdeling mellom ringe-bjellene og telefonlinjene.

Redegjørelse av oppfinnelsen

Målet med den foreliggende oppfinnelse er å generere ringesignalet ved en lavere spenning enn det som hittil

har vært normalt.

Dette oppnås ved en oppfinnerisk fremgangsmåte som har de karakteriserende trekk fremlagt i krav 1, og ved en oppfinnerisk anordning som har de karakteriserende trekk fremlagt i krav 3.

Et ringerelé er ikke påkrevet når ringesignalet genereres ved hjelp av abonnentlinje-grensesnittkretsen i henhold til oppfinnelsen, hvilket derved forbedrer påliteligheten til linjemoduelen. Dette er en fordel siden linjemodulen vil bli mindre tilgjengelig på grunn av åt den blir plas-sert hos eller i nærheten av abonnenten.

Kort beskrivelse av tegningsfigurene

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet i ytter-ligere detalj under henvisning til de vedlagte tegnings-figurer, hvorav

- figur 1 er et blokkdiagram som generelt illustrerer et FITL-system ("Fibre In The Loop-System"), - figur 2 viser en eksemplifiserende utførelsesform av det oppfinneriske arrangement, - figur 3 viser en abonnentlinje-grensesnittkrets til-svarende to sluttrinn,

- figur 4 viser to-tråds spenningen når det ringer,

- figur 5 viser en annen eksemplifiserende utførelsesform av det oppfinneriske arrangement, og - figur 6 viser aktivering av utførelsesformen til figur 5 på et eksisterende testkort.

Foretrukket måte å utføre oppfinnelsen på

Figur 1 viser konstruksjonen til et generelt FITL-system i hvilket en digital vertsterminal HDT er forbundet med den lokale telefonsentral eller svitsjesenter. Den digi-tale vertsterminal HDT styrer en flerhet av optiske nett verksenheter ONU gjennom midten av et optisk, passivt distribusjonsnettverk PDN. Omdannelsen fra optiske signaler til elektriske signaler og A/D-omdannelsen forekommer blant annet i de optiske nettverksenheter ONU. De optiske nettverksenheter ONU kommuniserer med et nettverks-grensesnitt NI på en kjent måte gjennom midten av kopper-trådene. Normal telefontjeneste, her betegnet som POTS på figur 1, og videotjeneste oppnås ved et antall av abon-nenter via grensesnittet NI.

En 100 ohms linje korresponderer med 550 m av en 0.5 mm<2>AWG24-kabel. En linje som har en lengde på 1 km vil derfor korrespondere med 180 ohm av en slik kabel.

I publikasjonen TA-NWT-000909 fra Bellcore er det tatt i betraktning at telefonlinjen ikke vil overskride 500 fot, hvilket er mindre enn 30 ohm. En linje som har en lengde på 1 km må derfor betraktes som akseptabel.

Figur 2 viser en første utførelsesform av det oppfinneriske arrangement i en abonnentlinje-grensesnittkrets som har to sluttrinn A, hvert for å tilføre a-tråden og b-tråden av respektive abonnentlinjetråder LA og LB i et telefonsett.

På figur 2, identifiserer referansetegnene rs1 og rs2 beskyttende motstander, mens referansetegnene rl1 og rl2 identifiserer linjemotstand.

I henhold til oppfinnelsen er en av abonnentlinjetrådene forbundet med en inngangsterminal i en driftsforsterker, og hvis andre inngang er forbundet med sammenkoblingspunktet mellom to serie-koblede motstander som har innbyrdes samme motstand (400 k) og som er forbundet mellom jord og tilføringsspenningen VBB i abonnent1inje-grensesnittkretsen.

Utgangsterminalen i driftsforsterkeren er forbundet med strøminngangsterminalen R i abonnentlinje-grensesnittkretsen via en motstand ZT. En 20 Hz signalgenerator U er også forbundet med strøminngangsterminalen R via en motstand ZR. Strømflyten gjennom strøminngangsterminalen R forsyner sluttrinnene A i abonnentlinje-grensesnittkretsen for å drive sluttrinnene til å generere ringesignalet.

Med en tilføringsspenning VBB på -80 V, oppnås det en spenning som har en effektiv verdi på 40 V over 5 REN på en linjebelastning på 100 ohm og en beskyttende motstand på 2 x 50 ohm. Ringesignalet er balansert omkring VBB/2 (ingen "offset" strøm).

Kretsen opererer som følger:

Inngangssignalet som har en effektiv verdi på ca. 1 V, blir generert sentralt ved signalgeneratoren U. Forsterk-ningen 4-tråd —> 2-tråd i en åpen linje er satt ved kvotienten mellom ZT x 32 x 2 og motstanden ZR. Strømmen fra inngangssignalet og responsen til R-inngangen er for-sterket 1.000 ganger i utgangene LA og LB i sluttrinnene A. Strømmen levert til LA er fase-flyttet gjennom 180°, mens strømmen levert til LB er i fase. Den direkte strøm-del i signalet ført tilbake til driftsforsterkeren er subtraktert ved å legge til halve tilførselsspenningen VBB i driftsforsterkeren.

Den indre langsgående krets sentrerer LA og LB symmetrisk rundt halve tilførselsstrømmen VBB, som det fremgår av figur 4.

Bellcores krav angående generering av et ringesignal er ikke komplett innfridd ved hjelp av oppfinnelsen, men visse unntak må bli tatt uten å risikere abonnentringe-funksjonen.

Ringesignalet sentrert rundt halve tilførselsstrømmen VBB blir generert over utgangene LA og LB på respektive a-tråden og b-tråden, a-tråden skal ligge "nær" jordspen-ning i ringepausen og b-tråden skal ligge på en negativ spenning som er lik spenningen i hviletilstanden, idet tilførselsspenningen er lik -80 V.

Tilførselsstrømmen er således lavere enn i tilfelle av ubalansert ringing. Figur 3 viser en abonnentlinje-grensesnittkrets tilsvar-ende to sluttrinn, hvori ZUT tilkjennegir utgangsimpe-dansen som er omtrent lik 2 x 70 ohm, RS tilkjennegir beskyttelsesmotstand som er omtrent lik 100 ohm, ZL tilkjennegir linjeimpedansen som ligger mellom ca. 0-200 ohm, ZBELL tilkjennegir impedansen til ringebjellen, idet denne impedansen ligger mellom ca. 1.4 og 7 kohm, og hvori LIC tilkjennegir linjegrensesnittkortet, og ug tilkjennegir ringegeneratorspenningen. Figur 5 viser en andre utførelsesform for oppfinnelsen i hvilken et eksisterende abonnentlinje-grensesnittkort er brukt for å generere ringesignalet ved hjelp av en abonnentlinje-grensesnittkrets .

Spenningen over RINGX, som korresponderer med LB på figur 2, er delt ved motstandene RTR1 og RTR2. Den direkte strømkomponent er fjernet ved hjelp av kondensatoren CAC. Responssignalet er deretter bufret via en driftsforsterker Op2 og deretter anvendt for strømterminalen RSN, som korresponderer med R på figur 2 via en motstand Rep som korresponderer med ZT på figur 2. Siden søknaden er effektuert på en eksisterende løsning, blir en forspent strøm og en del av inngangssignalet tilført for å fjerne strømmen som ankommer fra den direkte strømkrets som sorterer motstandene Rbias, R23 og R24. Transistorene Tl og T2 stenger ringefunksjonen når en logisk 1 forekommer

over C3.

Figur 6 viser et eksempel på hvor og hvordan utførelses-formen vist på figur 5 er satt opp på et eksisterende testkort.

De lavere ringesignalspenningene på

linjegrensesnittkortet i henhold til oppfinnelsen mulig-gjør således ringingen til å bli effektuert ved hjelp av en integrert abonnentlinje-grensesnittkrets, for derved å eliminere behovet for et standard ringerelé. For å plas-sere de lavest mulige spenningskrav på ringesignalet er det benyttet, i henhold til oppfinnelsen, en balansert ringing som er sentrert rundt halve tilførselesspenningen med lav utgangsimpedanse, sammenlignet med en konvensjo-nell ringegenerator.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for å generere et ringesignal ved hjelp av en abonnentlinje-grensesnittkrets,karakterisert ved- å påtrykke en spenning som er en funksjon av utgangsspenningen i abonnentlinje-grensesnittkretsen, over en første motstand (ZT) for å generere en første strøm, - å påtrykke utgangsspenningen i en signalgenerator (U) over en andre motstand (ZR) for å generere en andre strøm, og - å addere de første og andre strømmer for å oppnå en inngangsstrøm i sluttrinnene (A) i abonnentlinje-grensesnittkretsen for å drive nevnte sluttrinn til å generere ringesignalet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat spenningen som er en funksjon av utgangsspenningen i abonnentlinje-grensesnittkretsen omfatter utgangsspenningen av nevnte abonnentlinje-grensesnittkrets fra hvilken dens likestrømkom-ponent har blitt trukket fra.

3. En anordning for å generere et ringesignal ved hjelp av en abonnentlinje-grensesnittkrets som har to sluttrinn (A), hvert for å tilføre en individuell abonnentlinjetråd (LA, LB), karakterisert vedat en abonnentlinjetråd (LA) er forbundet med en inngang i en driftsforsterker hvis andre inngang er forbundet med sammenkoblingspunktet mellom to serie-forbundede motstander som har innbyrdes samme motstand, og at utgangen til driftsforsterkeren er forbundet med en strøminngangsterminal (R) i en abonnentlinje-grensesnittkrets via en første motstand (ZT), og at også en signalgenerator (U) er forbundet med nevnte strøminngangsterminal (R) via en andre motstand (ZR), hvori strøminngangsterminalen (R) fungerer for å tilføre strøm til sluttrinnene (A) for å drive nevnte trinn til å generere ringesignalet.

4.Anordning som angitt i krav 3,karakterisert vedat de to motstandene av innbyrdes lik motstand blir forbundet mellom jord og tilførselsspenningen (VBB) i abonnentlinje-grensesnittkretsen.