NO314792B1 - System for produksjon av hydrokarboner - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et system og en ankerinnretning for produksjon av hydrokarboner til havs ved anvendelse av et forankret produksjonsfartøy eller -skip, idet vedkommende skip er utstyrt med en fortøyningsanordning, fortrinnsvis ved sitt baugparti, og med i det minste en tilkoblingsenhet for et fleksibelt produksjonsstigerør fra havbunnen, og hvor det inngår en permanent ankerinnretning, fortrinnsvis i form av et sugeanker, et gravitasjonsanker eller et pæleanker, plassert på havbunnen, i det minste en forankringsline er innrettet til å forbinde ankerinnretningen med fortøynings-anordningen på skipet, og et fleksibelt produksjonsstigerør som er koplet til og strekker seg fra ankerinnretningen til produksjonsfartøyet- eller -skipet.

Ved olje- og gassvirksomhet til havs dreier det seg ofte om meget viktige og under visse forhold vanskelige operasjoner, hvor det gjerne inngår overføring av fluider. Fluider i form av hydrokarboner er av spesiell interesse i sammenhen-gen, ettersom oppfinnelsen tar sikte på et produksjonssystem for olje- eller gassbrenner på havbunnen. I et slikt system utgjør forankringsfunksjonen en meget viktig del av helheten. Under varierende og vanskelige forhold, hvor vind, bølger og havstrømmer har innvirkning, kan det ved slik forankring og utførelse av disse operasjoner oppstå svære påkjenninger som for det første kan medføre avbrudd i operasjonene og som i verste fall kan føre til havari og f.eks. ukontrollert olje-utstrømning.

I to samtidig innleverte internasjonale patentsøknader er det fokusert på henholdsvis et rent forankringssystem, nemlig i WO 97/30889, og et laste/lossesystem, nemlig WO 97/30888. Foreliggende oppfinnelse har således flere berøringspunkter med innholdet av disse to samtidige patent-søknader. Ved sammenligning med den sistnevnte av de to søknadene, er det særlig å bemerke at ved produksjon fra havbunnen vil det normalt opptre meget høyere trykk i de aktuelle fluider, enn det som forekommer ved vanlig lasting eller lossing av f.eks. hydrokarboner.

Denne oppfinnelse innebærer nye og særegne trekk som er nærmere angitt i patentkravene.

Blant fordeler som blir oppnådd ved hjelp av oppfinnelsen, skal det særlig fremholdes at de nevnte krevende operasjoner under vanskelige forhold kan utføres med stor sikker-het og pålitelighet i de fleste situasjoner, sammenlignet med tidligere kjente metoder og systemer. I denne forbindelse er det spesielt å bemerke at systemet ifølge oppfinnelsen mulig-gjør en elastisitet eller fleksibilitet i forankringen og fluidoverføringen, som innebærer tilpasning av hele systemet etter de påkjenninger og krefter som forekommer under de operasjoner som skal utføres. For produksjon av hydrokarboner til havs er det videre meget viktig at oppfinnelsen gjør det mulig å oppnå en rasjonell produksjon uten de vanlige meget høye investeringer, samtidig som sikkerheten blir ivaretatt. Et vesentlig poeng er også at systemet tillater fri rotasjon av båten med ankersystem/risere rundt et senter i ankeret festet på havbunnen

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 skjematisk viser en første utførelsesform av syste met ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser mer i detalj et oppriss av en ankerinnretning med tilhørende svivelanordning, som kan inngå i et

system ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 viser de samme innretningene som fig. 2 sett fra siden og i delvis aksialt snitt etter linjen III-III på fig. 2,

fig. 4 viser ankerinnretningen på fig. 2 og 3 sett ovenfra,

fig. 5 viser en variant av utførelsen på fig. 1,

fig. 6 viser en annen variant av systemet, hvor det fartøy som skal betjenes, er utstyrt med en prosesserings-modul for de produserte hydrokarboner,

fig. 7 viser i detalj en foretrukket konstruksjon for

befestigelsen av en bøye på forankringslinen,

fig. 8 viser i oppriss en ankerinnretning som er noe modifisert i forhold til den på fig. 2-4,

fig. 9 viser ankerinnretningen på fig. 8 sett ovenfra, og

fig. 10 tjener til å illustrere en operasjon for atskillelse av hoveddelene i ankerinnretningen på fig. 8, fra hverandre.

På tegningens fig. 1 er havbunnen vist ved 1 og havoverflaten ved 2 samt i det vesentlige hele systemet ifølge oppfinnelsen med totale arrangement som inngår i en forankringssituasjon med tilhørende operasjoner. Det dreier seg for det første om et produksjonsfartøy eller -skip 10, som kan være et ombygd tankskip, et anker 3 på havbunnen 1 og en forankringsline med to deler 6 og 8 som på et midtparti er forsynt med et oppdriftslegeme 7, også betegnet linebøye. Skipet 10 er på vanlig måte utstyrt med en fortøynings-anordning 11 i baugen, uten at detaljer er vist nærmere på dette punkt.

Det så langt beskrevne system ifølge oppfinnelsen er tilstrekkelig for den ønskede forankring av skipet 10, og innebærer i den forbindelse fordeler som allerede nevnt innledningsvis ovenfor. Et viktig trekk i fortøyningssystemet er linebøyen 7, som fortrinnsvis er plassert på eller forbundet med et midtparti av den samlede forankringsline 6,8. Det er klart at bøyen 7 ikke trenger å være festet nøyaktig på midten av hele linelengden, men for at den ønskede virkning skal bli oppnådd, er det en fordel at bøyen befinner seg i god avstand fra så vel den nedre ende av forankringslinen 6 ved ankerinnretningen 3, som fra den øvre ende av forankringslinen 8 ved fortøyningsanordningen 11.

Bøyen 7 dimensjoneres slik at den under de fleste forhold eller påkjenninger fører til en ganske betydelig vinkel-forskjell mellom de tilstøtende partier av linedelene 6 og 8. Således vil linepartiet 6 normalt være strukket oppad fra ankeret 3 med en atskillig mindre vinkel i forhold til verti-kalen, enn den vinkel som linepartiet 8 løper ut fra bøyen 7 med. Ved kraftig påvirkning på skipet 10 fra vind, bølger eller havstrøm, vil hele forankringslinen 6,8 kunne bli strammet mer enn vist f.eks. på fig. 1, slik at bøyen 7 trekkes dypere ned i vannet og vinkelen mellom linepartiene 6 og 8 kan nærme seg mer eller mindre 180°. Som en motsatt ytterlighet ved minimale forankringskrefter, vil bøyen 7 kunne flyte helt opp til havoverflaten 2, dersom lengden av linedelen 6 er større enn vanndybden.

Når det dreier seg om operasjoner og installasjoner i mer utsatte farvann, f.eks. langt til havs, vil bøyen 7 som regel befinne seg godt neddykket under havoverflaten. Dette er i og for seg en meget gunstig situasjon for bøyen og hele systemet, da bøyen når den befinner seg nede i dypet er mindre utsatt for påvirkning fra vind og bølger som forekommer ved havoverflaten. Det er også en viktig virkning av bøyen 7 at denne i det vesentlige under alle forhold vil holde forankringslinedelen 6 strukket oppad fra ankeret 3, slik at ingen del av forankringslinen vil bli liggende på havbunnen 1.

Det kan tenkes tilfeller hvor denne bøyeanordningen omfatter flere enn én enkelt bøye, men fortsatt arrangert slik at det fremkommer et forholdsvis begrenset bøyningsparti mer eller mindre midt på den totale forankringsline. Hoved-formålet med en slik bøye eller bøyeanordning er å avstedkom-me en forholdsvis konsentrert oppdrift i forankringslinen, hvilket resulterer i en myk eller fleksibel oppførsel av hele forankringssystemet med reduserte dynamiske belastnings-virkninger. Fig. 7 viser en praktisk fordelaktig konstruksjon i tilknytning til bøyen 7.

I tillegg til den rene forankringsfunksjon som er for-klart ovenfor, omfatter det totale system fluidoverføring mellom ankerinnretningen 3 og skipet 10, med sikte på produksjon av hydrokarboner. I tillegg til fluidoverføring overfø-res også elektriske og hydrauliske signaler og kraft, samt kjemikalier i egne fleksible ledninger (umbililcals). Disse brukes til å utføre/kontrollere funksjoner på svivelenheten og til å kontrollere/overvåke brønnene som produserer fluide-ne. Således er det på fig. 1 vist en forholdsvis fleksibel slange 9 som stigerør ført opp til baugpartiet på skipet 10, som der er utstyrt med egnede tilkoblingsorganer, gjerne kombinert med fortøyningsanordningen 11. Disse organer kan være av i og for seg kjent konstruksjon. På et nedre parti av slangen 9 er det vist oppdriftselementer 9A, som i dette tilfellet er anordnet i et antall av tre, men som selvsagt kan variere i antall og dimensjoner avhengig av det ønskede forløp av slangen 9. Et primært formål med oppdrifts-elementene 9A er å sørge for at det nedre parti av slangen 9 i hovedsak alltid er hevet fra havbunnen 1. Det er en stor fordel at slangen 9 forløper gjennom vannet godt under forankringslinen 6,8, slik som illustrert på fig. 1. Dermed unngår man berøring mellom de to hoveddeler av systemet, særlig med sikte på at slangen 9 ikke skal bli skadet av noen deler av forankringslinen 6,8. Når det her er tale om en slange 9 er det klart at denne vil kunne være dobbelt eller ha form av mer eller mindre parallellførte to eller tre separate slanger. Se i denne forbindelse fig. 6.

Fig. 2, 3 og 4 viser mer i detalj en konstruksjon av et anker med tilhørende utstyr. Denne ankerinnretningen omfatter for det første den egentlige ankerdel 63 som fortrinnsvis har form av et sugeanker og som er innrettet til å trenge et stykke ned i havbunnen som er markert ved 1 på fig. 2. Det er også mulig å benytte en ankerdel basert på gravitasjon eller pæling på havbunnen 1. Sugeankeret 63 er på oversiden forsynt med en topplate eller -ramme 64 som de øvrige utstyrsdeler i den totale ankerinnretning er anbrakt på. Hovedkomponenten i dette utstyret kan ansees å være en svivelanordning 70 som er dreibar på en sokkellignende bæredel 68. Denne har på sin side en plate- eller rammelignende underdel 67 som hviler på toppen av sugeankeret 63, det vil si på platen 64. Som det særlig fremgår av fig. 3 og 4 kan platene eller rammene 64 og 67 sammenføyes ved hjelp av boltforbindelser, idet en slik bolt med tilhørende mutter eller lignende er vist ved 66 på fig. 3 og 4. Med en slik konstruksjon vil den totale ankerinnretning kunne deles i to, nemlig etter en linje eller et plan som markert ved 60 på fig. 2, etter at bolt-forbindelsene 66 er løsnet. Dermed kan de mer vitale deler av ankerinnretningen hentes opp til overflaten for vedlikehold, reparasjon eller utskiftning osv. Det er også mulig å tenke seg at bare deler av enheten hentes opp for reparasjon, f.eks. bare selve den roterende konnektoren mens forankringsdelen med svivellageret står igjen. Metoden vil prinsipielt være lik det som er beskrevet, men med et lettere løft. Det er på platen 64 anordnet styreposter 65 med sikte på denne demontering og særlig nedsetting og landing av den delen som er opphentet, på den egentlige ankerdel 63,64, etter vedlikehold eller lignende. Fig. 10 illustrerer dette nærmere.

Før atskillelse og opphenting som omtalt ovenfor, må det skje en frakobling av rørledninger og kabler som fra en installasjon for produksjon på havbunnen er ført frem til og forbundet med ankerinnretningen. For dette formål er det vist konnektorer 61 for rørledninger og en spesiell konnektor 62 for en styrekabel. Disse konnektorene kan ifølge fig. 3 og 4 være plassert på en utragende del 67A av underdelen 67.

Den nederste enden av en forankringsline er på fig. 2 vist ved 86, og er gjennom hensiktsmessige forbindelses-elementer og festeorganer forbundet med den nedre del av svivelanordningens hus 70. Nærmere bestemt er det anordnet et åk 80 som har to parallelle ben, slik det fremgår av fig. 4, idet benene er forent ved sine øvre ender gjennom tverr-stykker til et festeorgan 80C for lineenden 86. Ved de nedre ender av benene 8OA og 80B er det anordnet festeorganer i form av tappforbindelser 81A og 8IB som tillater at åket 80 sammen med forankringslinen 86 kan innta varierende vinkel-stillinger i vertikalplanet, avhengig av forankringssitua-sjonen for det aktuelle fartøy eller skip.

Åket 80 med festeorganene eller -tappene 81A og 81B

tjener også til å gi et tilstrekkelig dreiemoment for svivel-bevegelsen av svivelanordningen om dennes sentrale, vertikale akse 70X (fig. 2), i avhengighet av retningen av forankringskraften fra vedkommende fartøy gjennom forankringslinen 86.

Svivelanordningen omfatter i det minste en tilkoblingsdel 88 for et antall stigerør eller slanger 84, overensstem-mende fortrinnsvis med antallet av konnektorer 61. Videre er det vist en tilkoblingsdel 83 høyere opp på svivelhuset 70, for en styrekabel eller lignende 82 tilsvarende konnektoren 62. Dermed kan ankerinnretningen med svivelanordningen til-veiebringe de nødvendige forbindelser mellom en produksjonsinstallasjon på havbunnen og et produksjonsfartøy eller -skip på overflaten, idet fartøyet med forankring som omtalt, vil kunne svinge rundt omkring ankerinnretningen avhengig av vær og vind og bølger eventuelt strømning i sjøen.

Slangen eller stigerørene 84 er gjennom tilkoblingsdelen{e) ført inn på den ene siden av og fortrinnsvis på et sentralt område i forhold til den totale høyde av svivelhuset 70. Som det spesielt fremgår av fig. 4 forløper slangen(e) ut

fra svivelhuset 70 mellom åkbenene 8OA og 8OB, og med en mer horisontal vinkelstilling enn åkbenene, slik det fremgår av

fig. 2. Retningen av slangen(e) ut fra svivelanordningen er hensiktsmessig temmelig nær horisontal, slik det fremgår av fig. 2. Det samme gjelder styrekabelen 82. Dette arrangement medfører minimal risiko for at slangen eller stigerørene, eventuelt styrekabelen kan blir skadet ved berøring med noe parti av åket 80 eller med selve forankringslinen 86.

I tilknytning til ovenstående er det å bemerke at kabe-len 82 og stigerørene 84, men ikke minst forankringslinen 86 med åket 80 kan utøve meget betydelige sideveis krefter på ankerinnretningen, slik at deler av denne konstruksjonen kan bli utsatt for svære bøyningspåkjenninger. I betraktning av dette er det meget fordelaktig at angrepspunktet for forankringskreftene, nemlig festeorganene 81A og 81B, er plassert så lavt som mulig i konstruksjonen. Dette innebærer at disse festeorganene 8IA og 8IB for åket 80 normalt er innrettet til å ligge lavere enn tilkoblingsdelene 83 og 88 i den installerte ankerinnretning.

De nødvendige indre organer i svivelanordningen er forholdsvis skjematisk vist på fig. 3, hvor tetningselementer og fluidpassasjer som vist ved 79A, 79B og 79C kan være konstruert f.eks. i likhet med den svivel som er beskrevet i norsk patent nr. 177.779. Det vil innsees at de tre nevnte svivelpassasjer eller -løp 79A-C tilsvarer konnektorene 61 henholdsvis stigerørene 84. Nærmere bestemt er det på fig. 3 vist en rørforbindelse 61C fra en av konnektorene 61A gjennom en fluidpassasje 77C i en stasjonær indre del 77 og videre °PP gjennom en"likeledes stasjonær kjernedel 79 i selve svivelen, til fluidpassasjen 79B, som har form av et ringrom, slik som f.eks. i forannevnte norske patentskrift.

Det har stor betydning at de nevnte indre organer med kjernen 79 og tetningene omkring ringrom-passasjene 79A-C ikke utsettes for store mekaniske påkjenninger som følge av

. bøyemomenter i ankerinnretningen og svivelanordningen på

grunn av de foran omtalte krefter som skyldes forankringen og slange- henholdsvis kabeltilkoblingene. Konstruksjonen som vist på fig. 3, tar hånd om dette problemet ved at svivelhuset 75 nedentil er sammenføyd f.eks. ved hjelp av bolter, med et boss 74 som på sin side gjennom en lageranordning overfører kreftene til bæredelen 68 som gjennom underdelen 67 er forankret til selve ankerdelen 63. Lageranordningen, som også er nødvendig for den foran omtalte svivelbevegelse om aksen 70X (fig. 2) omfatter en nedre flens på bosset 74 fastholdt mellom en nedre lagerring 71A og en holdering 71B festet til denne. I lageranordningen er det innlagt lager-elementer som vist ved 73 og 76, slik at bosset 74 og dermed hele svivelanordningen over denne, kan dreie seg i forhold til de stasjonære lagerdeler og den bærende konstruksjon under disse. Denne konstruksjonen omfatter en øvre plate 69 på bæredelen 68, som forøvrig i hovedsak kan bestå av et antall støtteplater fordelt rundt omkretsen slik det fremgår av fig. 4.

Med de konstruktive løsninger som nettopp er beskrevet ovenfor vil således den sentrale og stasjonære kjerne i svivelanordningen sammen med de nevnte indre organer bli understøttet på noe ettergivende måte i forhold til de bærende deler av konstruksjonen, herunder selve ankerdelen eller sugeankeret 63. Med tanke på dette er rørforbindelser som f.eks. vist ved 61C på fig. 3 og 4, hensiktsmessig bøyet og utført med slik fleksibilitet at den tilsiktede ettergivenhet blir oppnådd uten av noen deler av konstruksjonen på uønsket måte utsettes for bøyemomenter eller andre krefter ut over rimelige grenser.

På dette punkt er det grunn til å bemerke at indre organer i form av elektriske forbindelser og lignende som indikert ved 85 på toppen av svivelhuset 70, og forsynt med kapsling 70A, ikke i tilsvarende grad som de øvrige indre organer er sårbare for de nevnte påkjenninger. Elektriske komponenter og utstyr som vist ved 85 er på den ene side forbundet utad med styrekabelen 82 og på den annen side sentralt ned gjennom kjernen 79 i en ledningsbunt eller lignende 87, for videre forbindelse ut til konnektoren 62 på fig. 2 og 4. Det vil innsees at de elektriske komponenter 85 også omfatter en slepering-innretning som indikert ved 89 på fig. 3.

En noe modifisert versjon av ankerinnretningen på fig. 2, 3 og 4 er kort omtalt nedenfor i tilknytning til fig. 8 og 9.

Fig. 5 viser en modifikasjon av arrangementet på fig. l, idet overføringsslangen 28,29 på fig. 5 ikke er vist med egne oppdriftselementer, men er opphengt i linebøyen 7. Som følge av at slangedelene 28 og 29 har større lengde enn tilsvarende deler av forankringslinen 6 resp. 8, vil slangen i hovedsak forløpe gjennom vannet i god avstand under forankringslinen. Bøyen 7 må i denne utførelse åpenbart dimensjoneres med noe større oppdrift enn i utførelsen på fig. 1. Sammenlignet med fig. 1 vil systemet på fig. 5 kunne ansees å virke som et mer samlet, enhetlig system, som vil kunne holdes under noe bedre kontroll når skipet 10 svinger rundt forankringspunktet 3 under varierende værforhold. Dette kan være fordelaktig f.eks. i betraktning av varierende strømmer på større eller mindre dybde i vannet.

Ved opphengning av slangen 28, 29 i bøyen 7, som nevnt ovenfor, kan det være en fordel å anordne et understøttende bend eller lignende for føring av slangens opphengningsparti med en viss krumningsradius som ikke er for liten, slik at slangen i dette partiet ikke får unødige bøynings- eller strekkpåkjenninger. Ytterligere en mulighet på dette punkt er at opphengningen under bøyen kan skje gjennom et mer eller mindre ettergivende organ, slik at slangen 28, 29 bare utsettes for forholdsvis myke eller dempede bevegelser i relasjon til bøyen 7.

Arrangementet på fig. 6 er i vesentlig grad basert på et system ifølge oppfinnelsen i prinsippet som utførelsen på fig. 1, men på fig. 6 er stigerør-slangene 39 med tilhørende oppdriftselementer 39A på det nedre parti, tilkoblet med sin øvre ende ved 41 midtskips på skipet 40. Det kan her dreie seg om i og for seg konvensjonelle tilkoblingsanordninger 41, f.eks. av manifoldtypen. Skipet 40 er mer spesielt utstyrt for å kunne gjøre tjeneste som produksjonsfartøy, og har for dette formål installert utstyr i form av en prosesserings-modul 44 som tilkoblingsanordningene 41 kan ansees å tilhøre. Forøvrig viser fig. 6 et forankringssystem med et sugeanker 3 på havbunnen 1, slik som i utførelsesformene på fig. 1 og 5. Dessuten er det på fig. 6 vist skjematisk hvordan rørlednin-ger IA kan føres inn til ankerinnretningen 3 fra en ikke vist produksjonsinstallasjon på havbunnen.

På fig. 7 er det forholdsvis detaljert vist en fordelaktig konstruksjon i forbindelse med bøyen 7 som er forbundet med de to deler 6 og 8 av forankringslinen, slik det tidligere er beskrevet. Fig. 7 viser spesielt et stivt, stangformet element 17 innskutt mellom linedelene 6 og 8 og festet til bøyen 7 ved hjelp av f.eks. boltforbindelser 7A og 7B. Endene av linedelene 6 og 8 kan ved hjelp av mer eller mindre konvensjonelle midler være festet ved 17A og 17B til forbindelseselementet 17. Dette element kan dermed avlaste selve bøyekonstruksjonen for de forholdsvis store krefter som overføres gjennom forankringslinen 6, 8. Med tanke på sikker-het og levetid for hele systemet, er dette en praktisk meget fordelaktig løsning.

Som indikert med en del av de samme henvisningstall, har utførelsen av ankerinnretningen på fig. 8 og 9 mange hoved-trekk til felles med ankerinnretningen på fig. 2, 3 og 4. I visse henseender er imidlertid innretningen på fig. 8 og 9 å foretrekke, idet følgende modifikasjoner skal bemerkes: Åket 90 slik det er vist på fig. 9, har to ben som ikke er i den grad parallelle som på fig. 4, men konvergerer noe i retning mot det felles tverrstykke og festeorgan for forankringslinen (ikke vist).

Fig. 8 illustrerer også et hensiktsmessig vinkelområde markert ved 100 som åket kan være fritt til å bevege seg i, avhengig blant annet av vanndybden på det sted hvor forankringen skjer. I den stiplede vertikale stilling 90' av åket vil således forankringskraften virke vertikalt slik at de foran omtalte bøyemomenter ikke virker på ankerinnretningen. Denne vertikale stilling 90' av åket er forøvrig av stor interesse også for installasjons- henholdsvis opphentings-operasjoner slik som omtalt ovenfor, og som ytterligere skal forklares nedenfor.

En annen forskjell fra den tidligere beskrevne utførelse består i arrangementet av stigerør eller slanger, eventuelt kabler 94 på linje over hverandre, til forskjell fra den gruppering av stigerørslanger 84 som fremgår av fig. 2 og 4. Arrangementet på fig. 8 og 9 medfører åpenbart at slangene 94 kan føres ut sideveis mer samlet og midtstilt i forhold til åket 90, slik det spesielt fremgår av fig. 9.

Særlig i tilknytning til fig. 8 viser fig. 10 en situasjon hvor de øvre og vitale deler av ankerinnretningen er atskilt fra selve ankerdelen 63, idet føringsliner 95 er vist forbundet med styrepostene 65 for på vanlig måte å styre svivelanordningen og denne bærende deler 67, 68 under opphenting eventuelt gjeninstallasjon. Den egentlige svivelanordning 70 er bare rent skjematisk inntegnet på fig. 10. Endelig viser fig. 10 en frakoblet rørledningsende 99 med tilhørende konnektordel 99A.

Det her beskrevne system med de forskjellige modifikasjoner kan f.eks. være beregnet for operasjoner på vanndybder fra 150-300 meter. Ved en dybde på f.eks. 200 meter kan de to deler 6 og 8 av den totale forankringsline, typisk være på henholdsvis 160 meter og 200 meter i en hensiktsmessig praktisk utførelse.

Forøvrig er det klart at diverse modifikasjoner og varianter kan tenkes innenfor rammen av oppfinnelsen. Når det således er angitt at ankeret 3 er permanent, betyr dette ikke at f.eks. et sugeanker eller et gravitasjonsanker for alltid må forbli på havbunnen 1, etter at det først er installert. Som kjent vil selv slike forholdsvis faste installasjoner på havbunnen kunne fjernes ved hjelp av egnede midler og utstyr. Permanent ankerinnretning betyr i denne forbindelse at den egentlige ankerdel 63 (fig. 2,3 og 8) er mer permanent installert enn det som skjer med et vanlig anker som typisk medføres av et skip og kan kastes fra dette henholdsvis hales inn til skipet ved hjelp av dettes normale ankerspill.

En fremgangsmåte ved installasjon av en ankerinnretning i systemet, slik som omtalt ovenfor, kan ifølge oppfinnelsen med fordel bestå i at ankerinnretningen henges opp i enden av en ankerkjetting eller -vaier tilhørende vedkommende skips hovedsakelig regulære ankerspill eller -vinsj, som benyttes til å senke ankerinnretningen til et forhåndsbestemt punkt på havbunnen. Se i denne forbindelse åkstillingen 90' på fig. 8.

Claims (15)

1. System for produksjon av hydrokarboner til havs ved anvendelse av et forankret produksjonsfartøy eller -skip (10), idet vedkommende skip (10) er utstyrt med en fortøyningsanordning (11) fortrinnsvis ved sitt baugparti og med i det minste en tilkoblingsenhet for et fleksibelt produksjonsstigerør (9) fra havbunnen, og hvor det inngår en permanent ankerinnretning (3) fortrinnsvis i form av et sugeanker (3,63), et gravitasjonsanker eller et pæleanker, plassert på havbunnen (1), i det minste en forankringsline (6, 8) innrettet til å forbinde ankerinnretningen (3) med fortøyningsanordningen (11) på skipet (10), og et fleksibelt produksjonsstigerør (9) som er koplet til og strekker seg fra ankerinnretningen (3) til produksjonsfartøyet eller -skipet (10), karakterisert ved at nevnte ankerinnretning (3) er utstyrt med en felles svivelanordning (5,70) for både forankringslinen (6,86) og produksjonsstigerøret (9), slik at forankringslinen (6,86) og produksjonsstigerøret (9) kan rotere synkront, at et oppdriftslegeme (7) er festet til et midtparti av forankringslinen (6,8) og er normalt innrettet til å være fullstendig neddykket under havflaten, den nedre delen av forankringslinen (6,8) er forbundet med et åk (80) tilhørende svivelanordningen (70) og at nevnte åk (80) omfatter to fortrinnsvis parallelle ben (80A,80B), hvis ytre ender er dreibart festet (81A,81B) på hver sin side av svivelanordningen (70), og hvis motsatte ender er forbundet (80C) med forankringslinen, og at produksjonsstigerørets (9) hvis nedre ende er koplet til svivelanordningen (5,70), som på i og for seg kjent måte omfatter i det minste to løp (79A,79B,79C) for hydrokarboner og eventuelt andre fluider.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at et stivt, stangformet forbindelseselement (17) er innskutt i forankringslinen (6, 8) ved oppdriftslegemet (7), idet oppdriftslegemet (7) er festet til nevnte stive, stangformede forbindelseselement (17) .

3. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at slangen (9,39) fortrinnsvis på et nedre parti er forsynt med oppdriftselementer (9A,39A).

4. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at slangen (28,29) fortrinnsvis på et midtparti er opphengt i forankringslinens oppdriftslegeme (7).

5. System ifølge et av kravene 2-4, karakterisert ved at den nedre ende av slangen (9,84) er tilkoblet sentralt på svivelanordningen (5, 70), og forløper ut fra svivelanordningen fortrinnsvis midt mellom åkets ben (80A,80B).

6. System ifølge krav 5, karakterisert ved at slangen (9,84) i det vesentlige under alle forankringsforhold forløper ut fra svivelanordningen (5,70) med en mer horisontal vinkelstilling enn vinkelstillingen av det nedre parti (6,6A,6B,80,86) av forankringslinen, eventuelt åkets ben (80A,80B).

7. System ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at slangen (9,28,29,39) som følge av sin lengde og utøvet oppdrift (7,9A,39A) er innrettet til å forløpe gjennom vannet under forankringslinen (6,8) .

8. Ankerinnretning for installasjon på havbunnen til bruk ved produksjon av hydrokarboner til havs ved hjelp av et forankret produksjonsfartøy eller -skip, og fortrinnsvis basert på sugevirkning, eventuelt gravitasjon eller pæling på havbunnen, karakterisert ved en svivelanordning (5, 70) som omfatter festeorganer (81A,81B,80C) for i det minste en forankringsline (6A,6B,86) fra skipet, hvor en dreieakse (70X) for svivelanordningen er innrettet til å stå tilnærmet vertikalt på havbunnen (1), hvor svivelanordningen (70) er utstyrt med et åk (80) som omfatter festeorgan fortrinnsvis i form av to parallelle ben ((80a,80B) hvis ytre ender er dreibart festet (81A,81B) på hver sin side av svivelanordningen (70), og hvis motsatte ender er forbundet (80C) med nevnte i det minste en forankrings1ine, og hvor nevnte svivelanordning omfatter en tilkoblingsdel (88) for en fluidslange (9,84) og hvor i det minste to gjennomgående fluidpassasjer eller -løp (79A,79B, 79C,77C) er innrettet til å forbindes med en installasjon på havbunnen.

9. Ankerinnretning ifølge krav 8, karakterisert ved at festeorganene (81A, 81B) på svivelanordningen (70) er innrettet til å ligge lavere enn tilkoblingsdelen (88) i ankerinnretningens operative stilling på havbunnen.

10. Ankerinnretning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at den nedre ankerdel (3, 63) på den ene side og hovedsakelig alle øvrige deler på den annen side, særlig svivelanordningen (5, 70), er atskillbare ved hjelp av sammenføyningsorganer (66) som er løsbare, slik at de øvrige deler kan hentes opp til overflaten for vedlikehold, reparasjon eller utskiftning.

11. Ankerinnretning ifølge krav 8, 9, eller 10, karakterisert ved at den omfatter en plate- eller rammelignende underdel (67,67A) som hviler på toppen av den nedre ankerdel (63) og fortrinnsvis kan atskilles fra denne, at det på underdelen (67) er anordnet en bæredel (68) for svivelanordningen (70), og at underdelen (67A) bærer konnektorer (61,62) for rør-ledninger, kabler og lignende fra en installasjon for produksjon på havbunnen.

12. Ankerinnretning ifølge krav 11, karakterisert ved at konnektorene (61, 62) er innrettet til å tillate tilkobling og frakobling av de nevnte rørledninger, kabler og lignende.

13. Ankerinnretning ifølge et av kravene 8-12, karakterisert ved at et fortrinnsvis sylindrisk, ytre svivelhus (75) er anordnet dreibart i forhold til ankerdelen (63) og bærer tilkoblingsdelen (88), og at en lageranordning (71A,B,73,74,76) for svivelhuset (75) er innrettet til å overføre bøyepåkjenninger som skyldes en tilkoblet fluidslange eller stigerør (84) og eventuelt en forankringsline (86), til ankerdelen (63) eventuelt gjennom den nevnte bæredel (68) og underdel (67), i det vesentlige uten å påkjenne indre organer (79,79A,79B,79C) i svivelanordningen (70) .

14. Ankerinnretning ifølge krav 13, karakterisert ved at en sentral og stasjonær kjerne (79) i svivelanordningen (70), inkludert de nevnte indre organer (79,79A,79B,79C) er understøttet noe ettergivende i forhold til ankerdelen (63).

15. Ankerinnretning ifølge et av kravene 8-14, karakterisert ved at en tilkobling (83) for en styrekabel (82) er plassert på den øvre del av svivelanordningen (70), og at svivelanordningen (70) på toppen har en kapsling (70A) for ledningsforbindelser (85) så som en elektrisk slepeinnretning (89).