NO314422B1

NO314422B1 - Rörkobling

Info

Publication number: NO314422B1
Application number: NO20015954A
Authority: NO
Inventors: Knut Haavard Bekkevold
Original assignee: Fmc Kongsberg Subsea As
Priority date: 2001-12-05
Filing date: 2001-12-05
Publication date: 2003-03-17
Also published as: NO20015954D0; EP1451440A1; AU2002347335A1; US20050146137A1; NO20015954A; WO2003048512A1

Description

Oppfinnelsen vedrører en rørkobling til sammenklemming av to mot hverandre vendende rørflenser, hvilken rørkobling har en hovedsakelig rotasjonssymmetrisk form for omslutting av rørflensene, og omfatter fingre som er anordnet langs rørflensenes omkrets, hvor fingrene har innsider med fordypninger som vender mot rørflensene, og utsider som vender bort fra rørflensene, og som i første ender har pressområder som går over i lavereliggende midtområder, og i andre ender har mothold.

En rørkobling av denne type er beskrevet i NO 157 432.1 tillegg til de ovennevnte komponenter omfatter denne rørkoblingen en rekke fastholdingselementer som

ligger utenpå fingrene. Fastholdingselementene kan ved hjelp av en manøvreringsring og ytterligere komponenter beveges i rørkoblingens

lengderetning. Fastholdingselementene kan dermed innta stillinger hvor partier på fastholdingselementene befinner seg ved fingrenes midtområder, og klaring mellom fastholdingselementene og fingrene tillater at rørflensene kan føres sammen eller fra hverandre. Rørkoblingen er nå åpen. Fastholdingselementene kan også innta stillinger hvor de nevnte partier på fastholdingselementene befinner seg ved fingrenes pressområder, og fastholdingselementene presser fingrene radialt innover, slik at fingrenes fordypninger presses utenpå rørflensene og klemmer rørflensene sammen. Rørkoblingen er nå lukket.

Rørkoblinger av denne type kan også omfatte andre komponenter, som utvendig

hus og tilførselsrør og ventiler for hydraulisk fluid. Rørkoblinger av denne type brukes særlig ved undersjøiske rørsystemer for hydrokarboner. Rørflensene kan være anordnet på rør, avstengningskapper, manifolder, pumper, trykktanker eller annet utstyr som er forbundet via rør. Rørene kan være strømningsrør for hydrokarboner, og følgelig kun ha én strømningskanal, eller rørene kan ha flere kanaler, eksempelvis for hydraulisk fluid.

Når rørkoblingen er lukket avhenger fingrenes klemkrefter på rørflensene av utformingen av de komponenter som klemmer fingrene mot rørflensene. Klemkreftene er meget store, og rørkoblingens komponenter er derfor meget

robuste og stive. På grunn av manglende nøyaktighet under produksjonen_<y>il rørkoblingens komponenter og rørflensene alltid ha dimensjonsavvik. Grunnet komponentenes store stivhet vil disse dimensjonsavvikene, selv om de er små, forårsake avvik i fingrenes klemkrefter på rørflensene. Dette er et problem, da for små klemkrefter kan føre til at rørkoblingen ikke blir tett, mens for store klemkrefter kan føre til at rørkoblingen eller rørflensene skades.

Oppfinnelsens hensikt er å frembringe en rørkobling til sammenklemming av to

mot hverandre vendende rørflenser, hvor klemkreftene på rørflensene skal være

mindre avhengig av dimensjonsavvik ved rørkoblingens komponenter enn ved kjente rørkoblinger.

Hensikten oppnås i henhold til oppfinnelsen med en rørkobling som angitt i krav 1.

Oppfinnelsen består således i en rørkobling av den innledningsvis nevnte art. Rørkoblingen ifølge oppfinnelsen omfatter en stasjonær holdering til anlegg mot fingrenes mothold, og en glidering som ligger utenpå fingrene og ved hjelp av en aktuator er bevegelig i fingrenes lengderetning. Når glideringen befinner seg ved fingrenes midtområder, tillater klaring mellom glideringen og fingrene at rørflensene kan føres sammen eller fra hverandre, og rørkoblingen er da åpen. Når glideringen befinner seg ved fingrenes pressområder, presser glideringen fingrenes første ender radialt innover, fingrenes andre ender med motholdene presses radialt mot holderingen, og fingrenes fordypninger presses utenpå rørflensene og klemmer rørflensene sammen. Rørkoblingen er nå lukket.

Aktuatoren kan være inkludert i koblingen, eller aktuatoren kan være anordnet på et eksternt verktøy, eksempelvis en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV).

Når rørkoblingen er lukket utøver fingrene radialt utoverrettede krefter på holderingen og glideringen, og holderingen og glideringen forlenges dermed i sine omkretsretninger. Små dimensjonsavvik ved fingrene, holderingen, glideringen og rørflensene forårsaker at holderingens og glideringens forlengelse i omkretsretningen avviker fra ønsket eller beregnet forlengelse. Dette fører i sin tur til at holderingens og glideringens radiale press mot fingrene, og fingrenes klemkrefter på rørflensene, avviker fra det som er ønskelig eller beregnet.

Holderingen og glideringen har imidlertid så stor elastisitet at avviket i deres forlengelse fra ønsket eller beregnet forlengelse kun har liten innvirkning på holderingens og glideringens radiale press mot fingrene, og fingrenes klemkrefter på rørflensene.

Holderingen og glideringen absorberer dermed dimensjonsavvik ved rørkoblingens komponenter. Hva som er tilstrekkelig stor elastisitet i holderingen og glideringen vil avhenge av den aktuelle rørkoblingen, og vil oppnås ved passende konstruktive valg. Ved disse konstruktive valg er holderingens og glideringens tverrsnittsareal, diameter og materiale av stor betydning.

Det oppnås dermed en rørkobling hvor klemkreftene på rørflensene er lite avhengig av dimensjonsavvik ved rørkoblingens komponenter.

Ytterligere hensikter, konstruktive utførelser og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av en gjennomgang av den detaljerte beskrivelse og tegningene, hvor fig. 1 viser et langsgående snitt gjennom to rørflenser og en rørkobling ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser en holdering i nærmere detalj i rørkoblingens lukkede stilling, og fig. 3 viser en glidering i nærmere detalj i rørkoblingens lukkede stilling. Fig. 1 viser to rørkomponenter 2, 2' med hver sin strømningskanal 35, 35'. Rørkomponentene 2, 2' kan være deler av utstyr som inngår i et undersjøisk rørsystem for hydrokarboner. Eksempelvis kan den venstre rørkomponenten 2 være et rør, mens den høyre rørkomponenten 2' kan være en rørstuss på en trykktank. Rørkomponentene er forsynt med hver sin rørflens 1,1'. Ved å plassere rørflensene 1, 1' vendende mot hverandre, som vist på fig. 1, etableres forbindelse mellom strømningskanalene 35, 35', slik at fluider kan strømme mellom rørkomponentene. Fig. 1 viser også en rørkobling til sammenklemming av rørflensene 1,1'. Rørkoblingen har en hovedsakelig rotasjonssymmetrisk form for omslutting av rørflensene 1,1', som også er rotasjonssymmetriske. Et aksekors angir en aksial retning A og radiale retninger R. 1 den følgende beskrivelse skal "utover" forstås som bort fra rørkoblingens og rørflensenes akse A, det vil si i retningene R, mens "innover" skal forstås som motsatt retningene R. Tilsvarende skal "utside" forstås som vendende bort fra rørkoblingens og rørflensenes akse A, det vil si i retningene R, mens "innside" skal forstås som vendende motsatt retningene R.

Den øvre delen av fig. 1 viser rørkoblingen i lukket stilling, hvor rørflensene 1,1' klemmes mot hverandre, mens den nedre delen av fig. 1 viser rørkoblingen i åpen stilling, hvor rørflensene kan føres fra hverandre. Det er kun av illustrative hensyn at rørkoblingens lukkede og åpne stilling er vist på samme figur, i virkelig bruk er selvsagt hele rørkoblingen enten lukket eller åpen.

Rørkoblingen omfatter en rekke fingre 3 som forløper hovedsakelig parallelt med rørkoblingens akseretning A og er anordnet langs rørflensenes 1,1' omkrets. Fingrene 3 ligger løst, men holdes i de viste stillinger av omkringliggende komponenter. I tillegg sørger ikke viste styringer, eksempelvis aksiale spor eller tapper, for at fingrene 3 ikke vris om radiale akser.

Fingrene 3 har innsider som vender mot rørflensene 1, 1', og innsidene har fordypninger med bunnflater 5 og skrå sideflater 4, 4'. Rørflensene 1,1' har også skrå sideflater 6, 6', og fingrenes fordypninger er tilpasset til at fordypningenes skrå sideflater 4, 4' passer sammen med rørflensenes skrå sideflater 6, 6' når rørflensene vender mot hverandre, som vist på fig. 1.

Fingrene 3 har videre utsider som vender bort fra rørflensene 1, 1', og som i første ender 33 har pressområder 10. Herfra skråner fingrenes utsider svakt og jevnt innover og går over i lavereliggende midtområder 11. Midtområdene 11 avsluttes i utovervendende rygger 12, som befinner seg ved siden av utovervendende mothold 13 anordnet i fingrenes andre ender 34.

Rørkoblingen omfatter videre en stasjonær holdering 14 til anlegg mot fingrenes mothold 13. Holderingen 14 er fastholdt mot bevegelse i akseretningen A, men tillates å utvide seg og trekke seg sammen i radial retning R. Holderingen 14 og dens innfesting vil bli nærmere omtalt senere. En justeringsring 22 er anordnet på holderingens 14 innside.

En glidering 15 ligger utenpå fingrene 3. Glideringen 15 er fastholdt i aksial retning A i forhold til utenforliggende medbringere 18, men tillates å utvide seg og trekke seg sammen i radial retning R. Glideringen 15 og dens innfesting vil bli nærmere omtalt senere. Medbringerne 18 er innfestet i aktuatorstenger 17 som kan beveges parallelt med akseretningen A a<y> hydrauliske aktuatorer 16. En aktuering av aktuatorene 16 medfører dermed en forflytning av glideringen 15 langs fingrene 3. Ikke viste endestopp for aktuatoren 16 sørger for at glideringen 15 er bevegelig mellom fingrenes midtområder 11 og pressområder 10.

Rørkoblingen omfatter også en basisring 26 som er festet til den høyre rørkomponenten 2' med skruer 31 og danner feste for de hydrauliske aktuatorer 16. Rørkoblingen omfatter i tillegg ikke viste tilførselsrør for hydraulisk fluid til de hydrauliske aktuatorer 16, og kan også omfatte en rekke andre komponenter, eksempelvis hydrauliske sylindrer for å bevege de to rørkomponentene 2, 2' fra hverandre når rørkoblingen skal åpnes, endebrytere for å detektere glideringens 15 posisjon, og hydrauliske rør og/eller elektriske ledninger for disse komponentene.

Når glideringen 15 befinner seg ved fingrenes midtområder 11, tillater klaring mellom glideringen 15 og fingrene 3 at fingrene er noe radialt bevegelige i retningen R og noe dreibare om tenkte tangentiale akser som befinner seg omtrent ved Tj som vist på den nedre delen av fig. 1. Fingrene 3 er nå løse, men er hindret i sin bevegelse av glideringen 15 som ligger an mot midtområdene 11 og ryggene 12, den høyre rørflensens sideflate 6' som ligger an mot fordypningenes høyre sideflater 4', holderingen 14 som ligger an mot ryggene 12, og spor 21 i den høyre' rørkomponenten 2' som ligger an mot fingerenes andre ender 34. På grunn av fingerenes 3 bevegelighet kan den venstre rørflensen 1 føres sammen med eller bort fra den høyre rørflensen 1'. Rørkoblingen er nå åpen.

Ved en sammenkobling av de to rørkomponentene 2, 2<*> føres først de to rørflensene 1, 1' sammen. Tapper 41 som er plassert med en presspasning i hull 42 i den høyre rørflensen 1' føres inn i hull 43 i den venstre rørflensen 1, slik at rørflensene 1,1' styres til riktig innbyrdes posisjon. Ved hjelp av tappene 41 og hullene 42, 43 oppnås en rotasjonsmessig innretting av de to rørkomponentene. Hvis en rotasjonsmessig innretting ikke er påkrevet, kan tappene 41 og hullene 42, 43, utelates. ;Deretter føres glideringen 15 ved hjelp av aktuatorene 16 mot fingrenes pressområder 10. Pressområdene 10 ligger høyere, det vil si radialt lenger fra rørflensene 1,1', enn midtområdene 11. Ettersom glideringen 15 føres mot pressområdene 10 forsvinner dermed klaringen mellom glideringen 15 og fingrene 3, og fingrenes første ender 33 presses radialt innover. Når glideringen 15 befinner seg ved pressområdene 10, presser glideringen sideflatene 4 på den venstre side av fingrenes fordypninger til anlegg mot sideflaten 6 på den venstre rørflensene 1. Rørflensens sideflate 6 motvirker den innoverrettede bevegelse av fingrenes første ender 33, og det oppstår en vippeeffekt hvor fingerens andre ender 34 med motholdene 13 presses radialt utover. Motholdene 13 kommer dermed til anlegg mot justeringsringen 22 anordnet på holderingens 14 innside. Justeringsringen 22 er fordelaktig ved at den gjør det mulig å tilpasse avstanden mellom holderingen 14 og fingrenes mothold 13 til ønsket verdi. Justeringsringen 22 kan imidlertid unnværes, idet motholdene 13 i såfall kommer til anlegg direkte mot holderingen 14. ;Det ses at de to rørflensene 1, 1' er Uke. Videre er avstanden fra den venstre rørflensens sideflate 6 til glideringens 15 angrepspunkt mot fingrenes pressområder 10 tilnærmet lik avstanden fra den høyre rørflensens sideflate 6' til justeringsringens 22 angrepspunkt mot fingrenes mothold 13. Under antagelse av null friksjon mellom sideflatene 4, 4', 6, 6<*> vil en nærmere analyse av kreftene mellom glideringen 15 og hver av fingrene 3 vise at kraften mellom glideringen 15 og fingerens pressområde 10 er lik kraften mellom justeringsringen 22 og motholdet 13.

Fingrenes press mot holderingen 14 og glideringen 15 fører til at holderingen 14 og glideringen 15 utvides i radial retning R og forlenges i sine omkretsretninger. Holderingen 14 og glideringen 15 er imidlertid elastiske, og forsøker å gå tilbake til sin ubelastede form. Dette fører til innoverrettede radiale krefter fra holderingen 14, eventuelt justeringsringen 22, og glideringen 15 på fingrene 3. Disse kreftene presser fingrene 3 radialt innover, og fingrenes fordypninger presses utenpå rørflensene 1,1'. Fordypningenes skrå sideflater 4, 4' presses mot rørflensenes skrå sideflater 6, 6' og klemmer rørflensene 1,1' sammen. Rørkoblingen er nå lukket.

Ved produksjon av rørkoblingens komponenter, det vil i denne forbindelse si fingrene 3, holderingen 14 og glideringen 15, vil komponentene grunnet unøyaktigheter ved produksjonsutstyret alltid få små avvik fra de ønskede eller tiltenkte dimensjoner, benevnt dimensjonsavvik. Disse dimensjonsavvikene kan eksempelvis for en rørkobling for et rør på 17 tommer (432 mm) være i størrelsesorden +- 0,1 mm. Rørflensene 1,1' kan ha dimensjonsavvik i samme størrelsesorden.

Hvis summen av dimensjonsavvikene til fingrene 3, holderingen 14, glideringen 15

og rørflensene 1, 1' er positiv, det vil si at disse komponentene tilsammen opptar

.noe større plass enn ønskelig, vil holderingen 14 og glideringen 15 utvides noe mer i radial retning enn ønskelig eller tiltenkt når glideringen 15 føres mot pressområdene 10. Holderingen 14 og glideringen 15 vil dermed forlenges mer enn ønskelig i sin omkretsretning, og strekk-krefter i holderingens 14 og glideringens

15 omkretsretning, som avhenger av forlengelsen i omkret.sretningen, vil dermed

bli noe større enn ønskelig. Dette fører til at holderingens 14 og glideringens 15 radiale krefter mot fingrene 3 blir større enn ønskelig, hvilket i sin tur fører til at fingrenes 3 klemkrefter på rørflensene 1, 1' blir større enn ønskelig.

Holderingen 14 og glideringen 15 har imidlertid så stor elastisitet at avvikene i

deres utvidelse i radial retning og medfølgende forlengelse i omkretsretningen kun har liten innvirkning på strekk-kreftene i holderingens 14 og glideringens 15 omkretsretning. Dette medfører i sin tur at økningen i holderingens 14 og glideringens 15 radiale krefter mot fingrene 3, og dermed økningen i fingrenes 3 klemkrefter på rørflensene 1, 1', er innenfor det som er akseptabelt.

Tilsvarende, hvis summen av dimensjonsavvikene til fingrene 3, holderingen 14, glideringen 15 og rørflensene 1, 1' er negativ, det vil si at disse komponentene tilsammen opptar noe mindre plass enn ønskelig, vil holderingen 14 og glideringen 15 utvides noe mindre i radial retning enn ønskelig eller tiltenkt når glideringen 15 føres mot pressområdene 10. Med tilsvarende resonnement som over vil holderingens 14 og glideringens 15 radiale krefter mot fingrene 3, og følgelig fingrenes 3 klemkrefter på rørflensene 1,1', bli mindre enn ønskelig. Reduksjonen i klemkreftene vil imidlertid på grunn av holderingens og glideringens elastisitet være innenfor det som er akseptabelt.

Holderingen 14 og glideringen 15 absorberer således dimensjonsavvik ved rørkoblingens komponenter. Det oppnås dermed en rørkobling hvor klemkreftene på rørflensene er lite avhengig av dimensjonsavvik ved rørkoblingens komponenter.

Fig. 2 viser holderingen 14 med beslektede komponenter i nærmere detalj. Holderingen 14 er forsynt med en krage 37 som forløper langs omkretsen av holderingen 14 og er forsynt med radiale hull 38. Kragen 37 er anordnet i en slisse 36 i den høyre rørkomponent 2\ Radialt anordnede skruer 32 som er innfestet i den høyre rørkomponent 2' er ført gjennom slissen 36 og hullene 38 i kragen 37.

Hullene 38 har noe større diameter enn skruene 32, og holderingen 14 tillates

dermed å utvide seg radialt, innenfor et område som er gitt av radial klaring 39

mellom kragen 37 og veggen i slissen 36. Samtidig fastholdes holderingen 14 mot rotasjon og bevegelse i akseretningen A.

Justeringsringen 22 ligger mot holderingen 14 med en lett presspasning i en fordypning 24, og holdes på plass av en nese 25.

Fig. 3 viser glideringen 15 med beslektede komponenter i nærmere detalj. Glideringen 15 er anordnet i utsparinger i de utenforliggende medbringere 18. og holdes på plass i akseretningen A av medbringerne 18 og en støttering 19 som er fastskrudd i medbringerne 18 med skruer 23. Som omtalt med henvisning til fig. 1 kan medbringerne 18 beveges parallelt med akseretningen A av hydrauliske aktuatorer. Radial klaring 40 mellom glideringen 15 og medbringerne 18 og støtteringen 19 tillater radial utvidelse av glideringen 15.

De radiale klaringer 39, 40 for holderingen 14 og glideringen 15 bør velges så store at holderingen 14 og glideringen 15 tillates fri radial utvidelse innenfor det område som vil forekomme ved de aktuelle dimensjonsavvik for rørkoblingens komponenter.

For å oppnå en fordelaktig konstruksjon hvor holderingens 14 og glideringens 15 elastisitet er hovedsakelig lik, og holderingen 14 og glideringen 15 utøver hovedsakelig like krefter mot fingrene 3, er det fordelaktig at holderingen 14 og glideringen 15 har hovedsakelig samme tverrsnittsareal, og også fortrinnsvis hovedsakelig samme diameter. Dette er tilfelle med den rørkobling som er vist på fig. 1. Det er videre foretrukket at holderingen 14 og glideringen 15 er laget av materiale med hovedsakelig samme elastisitet.

Hva som er tilstrekkelig stor elastisitet i holderingen 14 og glideringen 15 vil avhenge av den aktuelle rørkoblingen, og vil oppnås ved passende konstruktive valg. Generelt må elastisiteten være så stor at dimensjonsavvikene til rørkoblingens komponenter ikke bevirker at ringenes spenninger faller utenfor det elastiske område for ringenes materiale.

Matematisk kan dette uttrykkes ved:

ct=AD x (E/D)

hvor o er ringens strekkspenning i omkretsretningen i N/mm<2>, D er ringens diameter i mm, AD er utvidelse av ringens diameter i mm, og E er elastisitetsmodulen for ringens materiale i N/mm<2>.

Samtlige styrkebærende komponenter i rørkoblingen er laget av stål, med elastisitetsmodul E i området 206.000 MPa. Den maksimalt tillatte spenning amax kan for et typisk stål være 400 N/mm<2>.

Ved passende utforming av rørkoblingens komponenter og deres innbyrdes plassering kan det for en rørkobling for rør på 17 tommer (432mm) oppnås en klemkraft mellom rørflensene 1, 1' i aksial retning A på 12.000 kN. Summen av dimensjonsavvikene for fingrene 3, holderingen 14, glideringen 15 og rørflensene 1, 1' kan utgjøre 0,1 - 0,2 mm, og det er da påkrevet at rørkoblingen er utformet slik at disse dimensjonsavvikene for det første ikke forårsaker at klemkraften mellom rørflensene 1,1' blir for lav, og for det andre ikke forårsaker at ringenes strekkspenninger blir større enn den maksimalt tillatte amax.

Rørflenser med samme utvendige dimensjoner kan være dimensjonert for forskjellige trykk. En rørflens som er dimensjonert for et høyt trykk vil ha stor materialtykkelse, mens en rørflens som er dimensjonert for et lavere trykk vil ha mindre materialtykkelse. Denne forskjellen i materialtykkelse fremkomme ved forskjell i diameter Dj av strømningskanalene 35, 35'. Rørflenser for høyt trykk fordrer av hensyn til tettheten at klemkreftene er store, mens rørflenser for lavere trykk av hensyn til at rørflensene ikke skal overbelastes fordrer at klemkreftene er mindre.

Når glideringen 15 ved lukking av rørkoblingen føres mot fingrenes pressområder 10, vipper fingrene 3 noe om rørflensene 1, 1', og fingrenes andre ender 34 med motholdene 13 beveges dermed mot justeringsringen 22. Ved en tynn justeringsring 22, altså en justeringsring med en liten radial tykkelse, vil motholdene 13 kunne beveges til en posisjon nærmere holderingen 14 enn med en tykkere justeringsring 22. En tynn justeringsring 22 medfører følgelig at glideringen 15 kan presse fingrenes første ender 33 noe lenger ned før det oppstår krefter mellom sideflatene 4, 4' i fingrenes fordypninger og rørflensenes sideflater 6, 6'. En rørkobling med en tynn justeringsring har derfor i lukket stilling mindre klemkrefter enn en rørkobling med en tykk justeringsring.

Ved passende valg av justeringsringens 22 tykkelse i radial retning R kan dermed fingrenes klemkrefter på rørflensene 1,1' forhåndsvelges, slik at klemkreftene kan tilpasses de aktuelle rørflensene. Justeringsringen 22 er fortrinnsvis utbyttbar for endring av fingrenes 3 klemkrefter på rørflensene 1,1', slik at rørkoblingen kan tilpasses et annet sett av rørflenser som fordrer andre klemkrefter.

Claims

1. Rørkobling til sammenklemming av to mot hverandre vendende rørflenser (1, 1'), hvilken rørkobling har en hovedsakelig rotasjonssymmetrisk form for omslutting av rørflensene (1, 1'), og omfatter fingre (3) som er anordnet langs rørflensenes (1, 1') omkrets, hvor fingrene (3) har innsider med fordypninger (5) som vender mot rørflensene (i,n, og fingrene (3) har utsider som vender bort fra rørflensene (1, 1'), og som i første ender (33) har pressområder (10) som går over i lavereliggende midtområder (11), og i andre ender (34) har mothold (13), karakterisert ved en stasjonær holdering (14) til anlegg mot fingrenes mothold (13), en glidering (15) som ligger utenpå fingrene (3) og ved hjelp av en aktuator (16) er bevegelig i fingrenes (3) lengderetning, idet når glideringen (15) befinner seg ved fingrenes midtområder (11), tillater en klaring mellom glideringen (15) og fingrene (3), at rørflensene (1, 1') kan føres sammen eller fra hverandre, og når glideringen (15) befinner seg ved fingrenes pressområder (10), presser glideringen (15) fingrenes første ender (33) radialt innover, fingrenes andre ender (34) med motholdene (13) presses radialt mot holderingen (14), og fingrenes fordypninger (5) presses utenpå rørflensene (1, 1') og klemmer rørflensene (1, sammen, at siden holderingen (14) og glideringen (15) dermed forlenges i sine omkretsretninger, forårsaker små dimensjonsavvik ved fingrene (3), holderingene (14) , glideringene (15) og rørflensene (1, 1'), avvik i holderingens (14) og glideringens (15) forlengelse fra ønsket forlengelse, hvilket i sin tur forårsaker avvik i holderingens (14) og glideringens (15) radiale press mot fingrene (3) og avvik i fingrenes (3) klemkrefter på rørflensene (1, l<1>) i forhold til det som er ønsket, at holderingen (14) og glideringen (15) har så stor elastisitet at avvikene i deres forlengelse kun har liten innvirkning på holderingens (14) og glideringens (15) radiale press mot fingrene (3) og fingrenes (3) klemkrefter på rørflensene (1,1')

2. Rørkobling ifølge krav 1, karakterisert ved at holderingen (14) og glideringen (15) tillates fri radial utvidelse (39, 40).

3. Rørkobling ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at holderingen (14) er forsynt med radiale hull (38), og at skruer (32) som er innfestet i den ene rørkomponenten (2') er ført med klaring gjennom de radiale hull (38).

4. Rørkobling ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at glideringen (15) er anordnet med radial klaring (40) i utsparinger i medbringere (18) som er bevegelig ved hjelp av aktuatoren (16).

5. Rørkobling ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at holderingen (14) og glideringen (15) har hovedsakelig samme tverrsnittsareal.

6. Rørkobling ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at holderingen (14) og glideringen (15) er laget av materiale med hovedsakelig samme elastisitet.

7. Rørkobling ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at holderingen (14) og glideringen (15) har hovedsakelig samme diameter.

8. Rørkobling ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en justeringsring (22) anordnet på holderingens (14) innside, mellom holderingen (14) og fingrenes mothold (13), idet justeringsringens (22) radiale (R) tykkelse er tilpasset ønskede klemkrefter fra fingrene (3) på rørflensene (1, 1').

9. Rørkobling ifølge krav 8, karakterisert ved at justeringsringen (22) er utbyttbar for endring av fingrenes (3) klemkrefter på rørflensene (1,

10. Rørkobling ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at holderingen (14) er forsynt med et spor eller en fordypning (24) for fastholdelse av justeringsringen (22).