NO314376B1

NO314376B1 - System for adgangskontroll

Info

Publication number: NO314376B1
Application number: NO20011883A
Authority: NO
Inventors: Endre Roesjoe
Original assignee: Endre Roesjoe
Priority date: 2001-04-11
Filing date: 2001-04-11
Publication date: 2003-03-10
Also published as: WO2002085019A1; NO20011883L; NO20011883D0; EP1297701A1

Description

SYSTEM FOR BILDESTYRT ADGANGSKONTROLL

Teknisk område

Oppfinnelsen vedrører generelt kommunikasjonssystemer, og mer bestemt et kommunikasjonssystem for adgangskontroll av en dør eller en port som fører inn til et avgrenset område.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Det er i mange sammenhenger behov for å kommunisere med en person som ønsker å komme inn gjennom en dør eller en port som leder inn til et avgrenset område, idet denne personen ikke har nøkkel, adgangskort el.l. Det finnes en rekke tidligere kjente løsninger som tilnærming på dette problemet. Velkjent er intercom-løsninger der man fra en adgangsterminal utenfor inngangsdøren ringer opp til enten en vaktbetjent eller til en beboer i boligenheten og samtaler med denne gjennom en høyttaler/mikrofon, og der betjenten/beboeren snakker i en dedikert telefon og kan fjernstyre åpning av døren ved hjelp av en betjeningsknapp. Slike løsninger er vanligvis rettet inn mot beboere i boligblokker og andre boligenheter der mange beboere benytter samme inngang. Selvstendige boenheter, slik som eneboliger, har mindre behov for en ordinær porttelefonløsning, da beboeren vanligvis kan høre når det ringer på døren og se vedkommende gjennom vinduene i huset før døren åpnes. Uavhengig av boligtype finnes imidlertid et behov for løsninger som muliggjør å oppnå kommunikasjon med beboeren fra en

dørtelefon/adgangsterminal, også når beboeren er ute av huset.

Teknikkens stilling

Fra US 6,049,598 er det kjent en teknikk der et videokamera er tilkoblet en 1SDN-fastlinje for overføring av bilde fra en adgangsterminal. I denne løsningen benyttes en ISDN-bildetelefon som står i hjemmet, og bilder kan overføres direkte til denne ved hjelp av en kontrollboks som installeres. Systemet er også koblet til ISDN-nettet og kan om ønskelig overføre bilder via ISDN til en fjernt tilkoblet bruker.

Ulemper ved denne løsningen er at den krever fysiske tilkoblinger ved installasjon, og at den stiller spesielle krav til det terminalutstyret beboeren benytter, spesielt at den ikke muliggjør dynamisk tilpasning av form og innhold ved kommunikasjonen til den terminaltype beboeren benytter.

EP 0 789 493 Al beskriver en løsning for porttelefoner med videokamera. Her installeres TV-sendere med kort rekkevidde, slik at man kan nyttiggjøre seg de vanlige TV-apparatene som står i leilighetene for å etablere et videobilde av den som ønsker å komme inn i leiligheten. Ulemper ved denne teknikken er at den bare formidler informasjon til en beboer som er tilstede i boligen, og at et TV-apparat må være påslått og innstilt på en bestemt kanal for at bildekommunikasjonen skal oppnås.

DE 4 127 316 beskriver en trådløs porttelefonløsning der en adgangsterminal ved inngangsdøra er trådløst tilkoblet en dedikert basestasjon inne i huset som oppretter en trådløs kommunikasjonskanal til en trådløs hustelefon av typen DECT. Derved kan beboerne kombinere en dørtelefon med en trådløs telefon. Ulemper ved denne teknikken er at bare taleinformasjon overføres, ikke bildeinformasjon; at det må installeres en spesiell hussentral; at beboeren må være tilstede eller i umiddelbar nærhet for at kommunikasjon skal oppnås; og at beboeren må benytte en spesiell terminal av typen DECT.

US 6 072 861 viser en porttelefonløsning som dersom beboeren ikke svarer på anrop innen en gitt tidsperiode, starter opptak av lyd og bilde som omgjøres til digitale data og sendes til beboerene via e-mail for senere avspilling. Ulemper ved denne teknikken er at den forutsetter tilkobling til et eksisterende dørtelefonsystem; og at den ikke muliggjør bildekommunikasjon til et fjerntliggende sted i tilnærmet sann tid.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Det er en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et kommunikasjonssystem for adgangskontroll av en dør eller en port som fører inn til et avgrenset område, spesielt en dør som fører inn til en privat bolig, og som ikke er beheftet med de ovenstående ulempene.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et system som nevnt over, og som muliggjør bildekommunikasjon med en mobilterminal som opererer i et mobilkommunikasjonsnett.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et slikt system som krever ingen eller minimal elektrisk installasjon eller ledningsføring.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et slikt system som nyttiggjør seg eksisterende infrastruktur og tjenester i allerede etablerte kommunikasjonsnettverk.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et slikt system som enten utgjøres av en enkelt frittstående enhet, eller av to enheter som kommuniserer trådløst med hverandre.

Ytterligere hensikter med oppfinnelsen er å tilveiebringe et system av ovenstående art som er rimelig i anskaffelse og produksjon, og som dessuten er praktisk, enkelt,

betjeningsvennlig, driftssikkert og pålitelig i bruk.

De ovenstående hensikter og andre fordeler oppnås ved hjelp av de trekk som fremgår av det etterfølgende patentkravene.

Oppfinnelsen vedrører et kommunikasjonssystem for adgangskontroll av en dør eller en port som fører inn til et avgrenset område, spesielt en dør som fører inn til en privat bolig.

Systemet omfatter en adgangsterminal for anbringelse utenfor døren. Systemet omfatter en første kontrollinnretning, forbundet med

- et elektronisk kamera for å tilveiebringe en første bildeinformasjon,

- en fremvisningsinnretning for å fremvise en andre bildeinformasjon,

- et manuelt betjeningsorgan for å tilveiebringe et aktiveringssignal, og

-en kommunikasjonsinnretning for å tilveiebringe toveis bildekommunikasjon mellom den første kontrollinnretningen og et nettverk for mobilkommunikasjon. Den første bildeinformasjonen mottas fra nettverket, og den andre bildeinformasjonen sendes til nettverket. Kommunikasjonssystemet er innrettet for i avhengighet av aktiveringssignalet å opprette et samband mellom adgangsterminalen og en forhåndsbestemt mobilterminal som opererer i nettverket.

I en første utførelse er kommunikasjonsinnretningen en

mobilkommunikasjonsmodul inneholdt i adgangsterminalen. Videre er den første kontrollinnretningen innrettet for i avhengighet av aktiveringssignalet å opprette sambandet mellom adgangsterminalen og mobilterminalen. Derved utgjør systemet en enkelt, frittstående enhet som kan monteres utenfor døren uten behov for ledningsføring/installasjon.

I en andre utførelse er kommunikasjonsinnretningen av en første lokalkommumkasjonsmodul inneholdt i adgangsterminalen. Videre omfatter denne utførelsen av systemet en separat kontrollterminal, innrettet for Iokalkommunikasjon med den første lokalkommunikasjonsmodulen og for mobilkommunikasjon med nettverket. Derved består systemet av to frittstående enheter, hvor adgangsterminalen kan monteres utenfor døren uten behov for ledningsføring/installasjon, og hvor kontrollterminalen kan anbringes inne i boligen.

Ytterligere hensikter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremstå fra den følgende beskrivelse med tegninger.

Kort beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere i form av foretrukkede utførelsesformer med henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 illustrerer en adgangsterminal, sett fra forsiden,

fig. 2 er et prinsipielt blokkskjema som illustrerer en første utførelsesform av et kommunikasjonssystem for adgangskontroll,

Fig. 3 er et prinsipielt blokkskjema som illustrerer en andre utførelsesform av et kommunikasjonssystem for adgangskontroll,

fig. 4 er et forenklet tilstandsdiagram for adgangsterminalen vist i fig. 2 eller adgangsterminalen vist i fig. 3,

fig. 5 er et forenklet tilstandsdiagram for kontrollterminalen vist i fig. 3, og fig. 6 er en illustrasjon av en hjemmeside for betjening og oppsett av systemet.

Detaljert beskrivelse av foretrukkede utførelsesformer

Fig. 1 illustrerer en adgangsterminal ifølge oppfinnelsen, sett fra forsiden.

Adgangsterminalen 1 er sammenbygget i en kompakt enhet som i en typisk anvendelse er innrettet for å festes på en yttervegg for en bolig, i tilknytning til en dør som fører inn til boligen. Fra forsiden sees et display 2, et betjeningsorgan 3, et kamera 4 og en fortrinnsvis infrarød lyskilde 25. Kameraet 4 er innrettet for å ta stillbilder eller videobilder av en person som befinner seg foran adgangsterminalen 1.

Fig. 2 er et prinsipielt blokkskjema som illustrerer en første utførelsesform av et kommunikasjonssystem for adgangskontroll ifølge oppfinnelsen, og omgivelsene som samvirker med systemet.

I denne utførelsen utgjøres systemet av en adgangsterminal 1 for anbringelse utenfor døren som fører inn til et avgrenset område. Adgangsterminalen 1 er innrettet for å kommunisere med et nettverk 16 for mobilkommunikasjon, som videre har kommunikasjonsforbindelse med et ytterligere nettverk 19, slik som Internett.

Figur 2 viser også mobilterminaler 17, 18 som kommuniserer med systemet ved hjelp av mobiltelefonnettet 16. Mobilterminalen 17 er en ordinær mobiltelefon for tale- og tekstkommunikasjon, mens mobilterminalen 18 er en mobiltelefon som i tillegg er innrettet for å fremvise bildeinformasjon på et display 23. Mobilterminalen 18 kan alternativt være en PC eller en PDA (Personal Digital Assistant) utstyrt for mobilkommunikasjon. Figur 2 viser også en datamaskin 22 og en sentral lagerinnretning 20 som er tilknyttet Internett, og som kommuniserer med systemet ved hjelp av Internett 19 og mobiltelefonnettet 16.

Adgangsterminalen 1 omfatter en kontrollinnretning i form av en mikrokontroller 6. Adgangsterminalen 1 omfatter videre et display 2, et manuelt betjeningsorgan 3, et videokamera 4 og en mobilkommunikasjonsinnretning 7. Disse komponentene 2, 3, 4, 7 er alle forbundet med mikrokontrolleren 6.

Foretrukket omfatter adgangsterminalen 1 i tillegg en høyttaler 5, en mikrofon 26, en dørposisjonsdetektor 21 for å detektere om en dør er åpen eller lukket, og en lyskilde 25, innrettet for å belyse et objekt som befinner seg i et avbildningsområde foran kameraet 4. Også disse komponentene 5, 21, 25, 26 er forbundet med mikrokontrolleren 6.

Displayet 2, er innrettet for å fremvise informasjon i form av tekst og/eller bilde, styrt og tilført fra mikrokontrolleren 6. Displayet må være egnet for batteridrift, og trekke lite strøm. Et punktmatrise-LCD-display er derfor velegnet. Displayet kan være forsynt med en belysning, for eksempel med hvite LEDs, som gir mest mulig lyseffekt med minst mulig strømforbruk.

Det manuelle betjeningsorganet 3 utgjøres typisk av en elektrisk bryter, slik som en trykknappbryter. Betjeningsorganet 3 avgir et signal som kan innleses av mikrokontrolleren 6.

Videokameraet 4 er innrettet for å tilveiebringe første bildedata til mikrokontrolleren 6. Det kan for eksempel være en CMOS video-detektor, utført med en linse som projiserer motivet ned på en CMOS-chip. Valg av en CMOS video-detektor er avgjørende for et lavt strømtrekk og lav drivspenning. Et eksempel på en slik CMOS videodetektor er PB-0101 fra Photobit. Eventuelle styrefunksjoner for kameraet 4 så som eksponeringstid, bildeformat og bildeoverføringshastighet kan likeledes styres med utgangssignaler fra mikrokontrolleren 6.

Mobilkommunikasjonsinnretningen 7 er en transceiverkrets for mobilkommunikasjon, innrettet for å tilveiebringe toveis kommunikasjon i et nettverk 16 for mobilkommunikasjon, typisk et globalt, trådløst nett slik som et GSM-, GPRS- eller UMTS-nett. For GSM består transceiveren av en GSM Voiceband/baseband codec mixed-signal chip så som Analog Devices' AD6521 i kombinasjon med GSM/GPRS controller så som Analog Devices' AD6522. Radio-transceiveren kan implementeres ved bruk av Analog Devices' Othello™ chip-set og en integrert GSM dual-band antenne.

Mobilnettverket 16 er videre tilknyttet et ytterligere datanettverk 19 slik som Internett. Dette muliggjør kommunikasjon mellom mikrokontrolleren 6 og en ekstern datamaskin 22 tilknyttet Internett 19, slik at data vedrørende styreparametre, konfigurering og programendringer kan lastes ned fra datamaskinen 22 til mikrokontrolleren 6, og tilsvarende at data kan hentes fra mikrokontrolleren

6 til datamaskinen 22.

Høyttaleren 5 er innrettet for å gjengi akustisk et analogt signal generert av mikrokontrolleren 6. Signalet er eventuelt forsterket eller behandlet på annen måte av mellomliggende kretser.

Dørposisjonsdetektoren 21 er innrettet for å generere et dørposisjonssignal som uttrykker om en dør er åpen eller lukket, og for å avgi dette signalet til mikrokontrolleren 6. Detektoren er foretrukket en infrarød eller ultrasonisk avstandsdetektor som avføler dørens posisjon ved hjelp av refleksjon. Dørposisjonssignalet kan genereres internt i behandlingskretser i detektoren, eller i programvare i mikrokontrolleren 6 på grunnlag av utsendt og reflektert signal.

Alternativt utgjøres detektoren 21 av en mikrofon som opptar vibrasjoner i luft og/eller dørkarm, forårsaket av dørens bevegelse, i samvirke med en behandlingsenhet som fortrinnsvis er realisert som programvare i mikrokontrolleren 6, og som på grunnlag av vibrasjonene bestemmer om døren blir åpnet. Ved å sammenligne lyd-impulser som tas opp av en mikrofon, kan en frekvensrespons-analyse gjennom en Fast Fourier Transform og en mønster-sammenligning med et forhåndsopptatt mønster fastslå om døren åpnes. Sammenligningen av mønster kan enten løses analytisk eller ved hjelp av et nevralt nettverk. Ressurser for å gjøre frekvensanalyse og filterbank-parameter-oppbryting er innlemmet i funksjonene som inngår i talekoderen og er gjenbruk av eksisterende ressurser som er tilgjengelig i systemet.

Lyskilden 25 er innrettet for å belyse et objekt som befinner seg foran kameraet 4, fortrinnsvis med infrarødt lys. Lyskilden omfatter foretrukket en eller flere infrarøde lysdioder. Lyskilden styres ved hjelp av et styresignal avgitt av mikrokontrolleren 6. Infrarød belysning muliggjør at kameraet 4 på akseptabel måte kan avbilde en person i en angitt avstand foran kameraet 4, selv om omgivelsene er mørke, og uten at belysningen er synlig for øyet.

Mikrokontrolleren 6 omfatter en prosessor, et programminne (ROM/flash) for lagring av programkode og faste data, dataminne (RAM/flash) for lagring av flyktige eller midlertidige data, samt inngangs-Aitgangskretser som er knyttet til de nevnte elementene 2, 3, 4, 5, 21, 25, 26 som omfattes av adgangsterminalen.

Mikrokontrolleren 6 er fortrinnsvis en standard elektronisk komponent, slik som en mikro RISC-prosessor fra Atmel AT90LS8515 som er egnet for drift på batterispenninger på 3.3V og har andre karakteristika som lavt strømtrekk i aktiv og standby-modus. Programkode inneholdt i programminnet, og derved virkemåten for mikrokontrolleren, vil være særpreget for oppfinnelsen. Dette vil forklares

nærmere med henvisning til fig. 4.

De ulike elementer i adgangsterminalen 1 får levert elektrisk driftseffekt fra en passende DC-spenning levert av en effektforsyning som i enkleste utførelse omfatter en ordinær effektomformer 29 som forsynes fra lysnettet. For å forenkle installasjonen og redusere bruken av kabler, omfatter effektforsyningen med fordel et oppladbart batteri 27, et solcellepanel 28 og en ladekrets 29.

Fig. 3 er et prinsipielt blokkskjema som illustrerer en andre utførelsesform av et kommunikasjonssystem for adgangskontroll ifølge oppfinnelsen, og omgivelsene som samvirker med systemet.

I denne utførelsen omfatter systemet en adgangsterminal 1 for anbringelse utenfor døren som fører inn til et avgrenset område, og en kontrollterminal 10 for anbringelse inne i området. De to terminalene 1, 10 er kommunikasjonsmessig forbundet ved hjelp av en lokal, trådløs, toveis kommunikasjonsforbindelse 9. Kontrollterminalen 10 kommuniserer med et nettverk for mobilkommunikasjon 16, som har forbindelse med et ytterligere nettverk 19 slik som Internett.

Utførelsen i fig. 3 kan betraktes som en variant av utførelsen vist i fig. 2, hvor mobilkommunikasjonsinnretningen 7 er erstattet av kombinasjonen av lokalkommunikasjonsinnretningen 8 og kontrollterminalen 10, som sammen besørger kommunikasjonen med mobilnettverket 16.1 tillegg utfører kontrollterminalen 10 ytterligere funksjoner.

Henvisningstallene på figur 2 samsvarer med de tilsvarende elementer forklart ved beskrivelsen av figur 1. I det følgende skal omtales nærmere bare de elementer som ikke har sin direkte motsvarighet i den ovenstående beskrivelsen.

I stedet for den mobile kommunikasjonsinnretningen 7, vist stiplet i fig. 2, omfatter adgangsterminalen 1 en lokalkommunikasjonsinnretning 8, som utgjøres av en RF-transceiverkrets for lokalkommunikasjon.

Transceiverkretsen 8 er innrettet for trådløst å sende data levert av mikrokontrolleren 6 til en tilsvarende transceiverkrets 11 i en kontrollterminal 10 som befinner seg i transceiverkretsens 8 dekningsområde. Den er videre innrettet for trådløst å motta data utsendt fra en tilsvarende, ytre transceiverkrets 11 i kontrollterminalen 10, og å levere disse data til mikrokontrolleren 6.

Transceiverkretsene 8, 11 må kunne overføre datamengder avhengig av kapasiteten til tilsvarende transceiverkretsen som virker som mottaker. Skal man overføre videobilder, må man minimum kunne overføre 30 000 bits/sekund. Betinget av kostnad vil et naturlig valg være en Bluetooth-transceiver så som ROK 101 007 fra Ericsson. Bluetooth-transceivere opererer i ISM-båndet på 2.4-2.S GHz og kan overføre opp til 460 000 bits/sekund (Bluetooth release 1 .OB). Et annet alternativ kan være såkalt WLAN-transceivere som også sender i ISM-båndet som benytter standarden IEEE 803.11b.

Kontrollterminalen 10 er en separat enhet for anbringelse inne i det avgrensede området, f.eks. inne i huset. Den omfatter en kontrollinnretning i form av en mikrokontroller 14, som er forbundet med en lokalkommunikasjonsinnretning 11 og med en mobilkommunikasjonsinnretning 13.

Foretrukket omfatter kontrollterminalen 10 i tillegg en høyttaler 12, et datalager 15 og en bevegelsesdetektor 37. Også komponenten 37 er forbundet med mikrokontrolleren 14.

Lokalkommunikasjonsinnretningen 11 er en transceiverkrets for lokalkommunikasjon, innrettet for trådløst å sende data levert av mikrokontrolleren 14 til en tilsvarende transceiverkrets 8 i en adgangsterminal som befinner seg i sendermottakerens 14 dekningsområde, og for trådløst å motta data utsendt fra transceiverkretsen 8 og å levere disse data til mikrokontrolleren 14. Den er fortrinnsvis av samme type som transceiverkretsen 8 omtalt ovenfor.

Mobilkommunikasjonsinnretningen 13 er en transceiverkrets for mobilkommunikasjon, innrettet for å tilveiebringe toveis kommunikasjon i mobiltelefonnettet 16, slik som et GSM-, GPRS- eller UMTS-nett, svarende til mobilkommunikasjonsinnretningen 7 beskrevet i forbindelse med omtalen av fig. 1.

Mobilnettverket 16 er tilknyttet et ytterligere datanettverk 19 slik som Internett. Dette muliggjør kommunikasjon mellom mikrokontrolleren 14 og en ekstern datamaskin 22 tilknyttet Internett 19, slik at data vedrørende styreparametre, konfigurering og programendringer kan lastes ned fra datamaskinen 22 til mikrokontrolleren 14, og tilsvarende at data kan hentes fra mikrokontrolleren 14 til datamaskinen 22.

I tillegg muliggjøres kommunikasjon mellom mikrokontrolleren 6 i adgangsterminalen og den eksterne datamaskinen 22, via mikrokontrolleren 14 og transceiverkretsene 11, 8.

Høyttaleren 12 er innrettet for å avgi et akustisk signal som følge av et styresignal levert av mikrokontrolleren 14, eventuelt forsterket eller behandlet på annen måte av mellomliggende kretser.

Mikrokontrolleren 14 er innrettet for å generere et varselsignal i høyttaleren 12 som følge av et aktiveringssignal. Den er også innrettet for å formidle et talesignal som er opptatt av mikrofonen 26 og overført via lokalkommunikasjonen 9. Bevegelsesdetektoren 37 er innrettet for å levere til mikrokontrolleren 14 et signal som uttrykker deteksjon av bevegelse i det området kontrollterminalen 10 befinner seg, spesielt i den hensikt å avgjøre om det befinner seg personer i området. Den er foretrukket en ultrasonisk bevegelsesdetektor som avføler bevegelser i omgivelsene vha. ultralydrefleksjon.

Mikrokontrolleren 14 omfatter essensielt de samme strukturelle elementer som mikrokontrolleren 6 omtalt ved beskrivelsen av adgangsterminalen 1. Programkode inneholdt i mikrokontrollerens programminne, og derved virkemåten for mikrokontrolleren 14, vil imidlertid være særpreget for oppfinnelsen. Dette vil forklares nærmere ved henvisning til fig. 6.

Fig. 4 er et forenklet tilstandsdiagram for adgangsterminalen 1 vist i fig. 2 eller fig. 3. De illustrerte tilstandene, angitt ved sirkler, tilsvarer operasjonstilstander for et program som utføres av mikrokontrolleren 6. Ved pilene som fører fra en

tilstand til en annen eller den samme tilstand, er det angitt en transisjonsbetingelse.

Adgangsterminalen 1 opererer i en normaltilstand 100 inntil det skjer en aktivering 102. Vanligvis skjer dette ved at trykknappen S betjenes. Adgangsterminalen går da til en bestemmelsestilstand 110.

Transisjonen 102 kan alternativt utføres som følge av en detektert bevegelse i kameraets avbildningsområde. Mikrokontrolleren 6 er i dette tilfellet forsynt med en programdel som ved utførelse prosesserer kamerasignalet, detekterer endringer i det opptatte bildet og genererer et aktiveringssignal som overstyrer signalet fra trykknappen 5.

Transisjonen 102 kan alternativt utføres som følge av at mobilterminalen 17; 18 gjør et aktivt oppkall til adgangsterminalen. I dette tilfellet fungerer adgangsterminalen som et overvåkningssystem eller en avansert "babysitter".

I tilstanden 110 bestemmes om det skal opprettes et samband fra adgangsterminalen 1 til en mobilterminal 17; 18 i nettverket 16. Identiteten for mobilterminalen finnes lagret i en del av minnet i kontrollinnretningen 6.

I den enkleste form av adgangsterminalen 1 er tilstanden 110 en nulltilstand, og betingelsen anses alltid oppfylt. Da vil betjening av knappen 5 automatisk føre til at transisjonen 114 til tilstanden 120 utføres, dvs. at sambandet opprettes.

Foretrukket vil imidlertid signalet fra dørposisjonsdetektoren 21 påvirke betingelsen for at sambandet skal opprettes. Typisk vil transisjonen 114 utføres dersom dette signalet innen en gitt tid angir at døren ikke har blitt åpnet. Derved oppnås at samband ikke opprettes unødig.

Dersom adgangsterminalen 1 er av den første utførelsesformen illustrert i fig. 2, opprettes i tilstanden 120 et toveis lyd- og bildesamband mellom mobilkomrnunikasjonsinnretningen 7 og en mobilterminal 17; 18 i nettverket 16.

Dersom adgangsterminalen 1 er av den andre utførelsesformen illustrert i fig. 3, sendes i tilstanden 120 et startindikatorsignal til Iokalkommunikasjonsinnretningen 8, som videresender dette til kontrollterminalen 10.

Når samband er opprettet, henholdsvis når startindikatorsignalet er sendt, vil adgangsterminalen fortsette å formidle lyd og/eller bilde inntil overføring stanses av at det ikke detekteres mer lyd eller bevegelse i bildet på adgangsterminalen innen en viss tid, eller at sambandet brytes av mobilterminalen 17;18. Når sambandet brytes, returnerer adgangsterminalen til normaltilstanden 100, transisjon 122.

Fig. 5 viser et forenklet tilstandsdiagram for kontrollterminalen 10 vist i fig. 3.

De illustrerte tilstandene, angitt ved sirkler, tilsvarer ulike operasjonstilstander for et program som utføres av mikrokontrolleren 14. Ved pilene som fører fra en tilstand til en annen eller til den samme tilstand, er det angitt en transisjonsbetingelse.

Kontrollterminalen 10 opererer i en normaltilstand 200 inntil den mottar en startindikator fra adgangsterminalen 1 via transceiveren 11. Startindikatoren mottas som følge av at trykknappen 5 er blitt betjent og døren ikke er åpnet innen et tidsrom, alternativt av at adgangsterminalen 1 har blitt aktivert ved hjelp av bevegelsesdeteksjon i videokameraets avbildningsområde eller ved at en mobilterminal gjør et aktivt anrop til kontrollterminalen 10 i overvåknings øyemed.

Ved mottak 202 av startindikatoren går kontrollterminalen til tilstand 210, hvor det avgis et lydsignal dersom startindikatoren ikke skyldes et anrop fra mobilterminalen, slik som et ringesignal, i høyttaleren 12. Kontrollterminalen 12 virker i dette henseende på samme måte som en ordinær ringeklokke, hvor et akustisk signal i en periode avgis inne i huset som følge av at en ringeknapp er blitt betjent utenfor døren. I denne tilstanden vil også tale fra adgangsterminalen bli formidlet til høyttaleren 12 slik at ringesignal og tale kombineres.

Etter en gitt forsinkelse går kontrollterminalen til tilstanden 220, hvor mobilterminalen 17; 18 anropes. Identiteten til mobilterminalen er lagret i et minne i mikrokontrolleren 14. Det kan være lagret flere slike identiteter, og kontrollinnretningen 14 kan være innrettet slik at en annen identitet forsøkes dersom det ikke oppnås kontakt med en mobilterminal.

Dersom det lykkes å fullføre 222 et anrop, går kontrollterminalen til tilstanden 230, hvor det opprettes et samband mellom adgangsterminalen 1 og mobilterminalen 17; 18 via lokalkommunikasjonen 9. Kontrollterminalen er satt opp slik at eventuell leding til mobilsvar ikke fører til videre oppringning av andre mobilterminaler på lista. Dersom denne opsjonen er satt, vil man kunne legge igjen beskjed på beboerens mobilsvar på vanlig måte. Kontrollterminalen vil da automatisk avslutte samtalen etter en på forhånd satt maksimum tid slik at ikke noen kan legge igjen uforholdsmessig lange beskjeder. Dersom det ikke lykkes å gjøre noen anrop, vil systemet ta opp en lyd- og bildebeskjed og gå tilbake til utgangspunktet gjennom transisjonen 224. Denne bildebeskjeden kan deretter bli lagret lokalt og det vil bli sendt en SMS-melding til en mobilterminal om at det er lagt igjen beskjed. Beskjeden kan også sendes som en e-mail med vedlegg til en på forhånd oppgitt e-mail adresse, eller den kan sendes til en sentral server som leverer en administrasjonstjeneste der beboeren via internett kan få oversikt over de siste bevegelsene utenfor døra, som vist i figur 6.

Knyttet til identitetene som er lagret for mobilterminalene, finnes også forhåndslagrede attributtdata som indikerer om den aktuelle mobilterminalen er en tekst- og taleterminal, slik som en ordinær mobiltelefon, eller om den i tillegg har mulighet for mottak og fremvisning av bildeinformasjon og/eller opptak og utsendelse av bildeinformasjon.

Avhengig av disse attributtene oppretter kontrollinnretningen 14 enten et rent talesamband eller et talesamband kombinert med enten et enveis eller toveis bildesamband med den aktuelle mobilterminalen 17; 18 i nettverket 16.

Etter at sambandet er opprettet, kan det avsluttes ved at det innenfor en gitt tidsperiode ikke detekteres lyd eller bevegelse i bildet fra adgangsterminalen eller at sambandet brytes ved at mobiltermialen bryter sambandet. Disse tilstandene gir transisjonen 232 tilbake til normaltilstanden 200.

Fig 6. er en illustrasjon av en hjemmeside for beboeren som leveres av en server 20 som er tilkoblet internett 19 og viser utseende på en terminal som kobles opp mot internett. Terminalen kan være en fast-terminal 22 eller en mobilterminal 17; 18 via WAP, eller en mobil videoterminal. Etter innlogging med bruker og passord 31 vises den personlige siden til brukeren 30. En logg 32 over de siste bevegelser og hendelser for adgangsterminalene knyttet til systemet viser om det er normalt aktiverte sekvenser og plassering av disse samt eventuelle hendelser som er utløst som alarmfunksjoner ved at det er detektert bevegelse av videosensorene. Ved å velge en hendelse i loggen avspilles lyd/video-opptak 33. Alle oppsett gjøres via en oppsettsmeny 34 der man blant annet kan sette hvilke mobilterminaler som skal ringes, hvilke adgangsterminaler som er tilkoblet. Karakteristika for hver mobilterminal, angivelse av tider for maksimum lengde på beskjed, tid som skal

løpe før mobilterminalen ringes m.v.

Oppfinnelsen er i det ovenstående beskrevet ved hjelp av et eksempel, med enkelte alternativer omtalt i tillegg.

I eksempelet i fig. 3 er systemet angitt å omfatte en adgangsterminal 1 og en kontrollterminal 10 som kommuniserer lokalt. Det vil forstås at et større antall adgangsterminaler, slik som 2, 3, 4 eller flere, kan benyttes i et system sammen med en og samme kontrollterminal 10. Dette er særlig aktuelt dersom flere dører skal overvåkes i tilknytning til en og samme bolig. I dette tilfellet kan ringelyder og funksjonalitet være forskjellig, avhengig av hvilken adgangsterminal 1 som betjenes. For en hovedinngang kan f.eks. en overvåkningsfunksjon bare iverksettes dersom det detekteres bevegelse om natten, mens enhver bevegelse til enhver tid kan utløse varsling ogbildetaking ved en bakdør.

Kontrollinnretningene 6, 14 er angitt å være mikrokontrollere, men det skal forstås at de like gjerne kan bestå av funksjonelle enheter hvor prosessor, minne og I/O-enheter står i forbindelse, men ikke nødvendigvis er integrert på en og samme kretsbrikke. Det skal også forstås at det en eller flere av de enheter som er angitt forbundet til en mikrokontroller, slik som eksempelvis en lokalkommunikasjonsinnretning, alternativt kan inngå sammen med mikrokontrolleren som integrert del av en og samme brikke.

I eksemplene er en adgangsterminal 1 angitt å inneholde ett betjeningsorgan 3. Det vil forstås at flere betjeningsorganer 3 kan omfattes av samme adgangsterminal, dersom man ønsker at en slik terminal skal kunne kommunisere med et større antall kontrollterminaler, slik som 2, 3, 4 eller flere. Dette er særlig aktuelt dersom en enhet skal anbringes ved en felles dør som benyttes av flere personer eller beboere.

Detektoren 21 er foretrukket integrert i adgangsterminalen 1. Det ligger innenfor oppfinnelsens ramme at detektoren kan være en tradisjonell nærhetsdetektor, f.eks. en magnetbryter, som fysisk befinner seg utenfor terminalen 1, men som er elektrisk forbundet med og derved logisk omfattet av terminalen 1.

Detektoren 37 er også foretrukket integrert i kontrollterminalen 10. Det ligger innenfor oppfinnelsens ramme at disse fysisk kan befinne seg utenfor terminalen 10, men likevel være elektrisk forbundet med og derved logisk omfattet av terminalen 10.

Selv om det i eksempelet er referert til adgangskontroll av en bolig, vil det være opplagt at oppfinnelsen like gjerne kan benyttes for adgangskontroll av ulike typer bygninger, slik som kontorer og forretninger, eller for adgangskontroll av områder utendørs, f.eks. gårdsrom, hvor anordningen anbringes i tilknytning til en port, eller likeledes for adgangskontroll av deler av bygninger, slik som et enkelt rom, f.eks. et hotellrom.

Som en alternativ anvendelse kan adgangsterminalen 1 brukes som generell, portabel overvåkningsenhet for bruk i det aktuelle området, f.eks. som "babysitter".

Fagfolk vil innse at flere mulige utførelsesformer og anvendelsesområder ligger innenfor rammen av oppfinnelsen, slik den defineres ved trekkene anført i de etterfølgende krav og ved deres ekvivalenter.

Claims

1. Kommunikasjonssystem for adgangskontroll av en dør eller en port som fører inn til et avgrenset område, spesielt en dør som fører inn til en privat bolig, karakterisert ved at systemet omfatter - en adgangsterminal (1), omfattende - en første kontrollinnretning (6), forbundet med et elektronisk kamera (4) for å tilveiebringe en første bildeinformasjon, en fremvisningsinnretning (6) for å fremvise en andre bildeinformasjon, et manuelt betjeningsorgan (3) for å tilveiebringe et aktiveringssignal, en kommunikasjonsinnretning (7; 8,10) for å tilveiebringe toveis bildekommunikasjon mellom den første kontrollinnretningen (6) og et nettverk (16) for mobilkommunikasjon, idet den første bildeinformasjonen mottas fra nettverket (16) og den andre bildeinformasjonen sendes til nettverket (16), og hvor kommunikasjonssystemet er innrettet for i avhengighet av aktiveringssignalet å opprette et samband mellom adgangsterminalen (1) og en forhåndsbestemt mobilterminal (17; 18) som opererer i nettverket (16).

2. Kommunikasjonssystem for adgangskontroll i samsvar med krav 1, - hvor kommunikasjonsinnretningen utgjøres av en mobilkommunikasjonsmodul (7) inneholdt i adgangsterminalen, og - hvor den første kontrollinnretningen (6) er innrettet for i avhengighet av aktiveringssignalet å opprette sambandet mellom adgangsterminalen (1) og mobilterminalen (17; 18) som opererer i nettverket (16).

3. Kommunikasjonssystem for adgangskontroll i samsvar med krav 1, hvor kommunikasjonsinnretningen utgjøres av en første lokalkommunikasjonsmodul (8) inneholdt i adgangsterminalen (1), og en separat kontrollterminal (10) innrettet for lokalkommunikasjon (9) med den første lokalkommunikasjonsmodulen (8) og for mobilkommunikasjon med nettverket (16).

4. Kommunikasjonssystem for adgangskontroll i samsvar med krav 3, hvor kontrollterminalen omfatter en andre kontrollinnretning (14), forbundet med en andre lokalkommunikasjonsmodul (11), innrettet for å tilveiebringe lokalkommunikasjon (9) med den første lokalkommunikasjonsmodulen (8), en mobilkommunikasjonsmodul (13), innrettet for å tilveiebringe mobilkommunikasjon mellom den andre kontrollinnretningen (14) og mobilterminalen (17; 18), hvor den første kontrollinnretningen (6) er innrettet for å formidle aktiveringssignalet til kontrollterminalen (10) via lokalkommunikasjonen (9), og hvor den andre kontrollinnretningen (14) er innrettet for å opprette sambandet mellom kommunikasjonsinnretningen (8,10) og mobilterminalen (17; 18), i avhengighet av aktiveringssignalet.

5. Kommunikasjonssystem for adgangskontroll i samsvar med krav 4, hvor den andre kontrollinnretningen (14) videre er forbundet med en bevegelsesdetektor (37), innrettet for å detektere bevegelse i et område som omfatter eller omgir kontrollterminalen (10), og hvor den andre kontrollinnretningen (14) er innrettet for i avhengighet også av bevegelsesdetektorsignalet å opprette sambandet mellom kommunikasjonsinnretningen (7; 8,10) og mobiltelefonterminalen (17; 18).

6. Kommunikasjonssystem for adgangskontroll i samsvar med et av kravene 4-5, hvor den andre kontrollinnretningen (14) - videre er forbundet med en høyttaler (12), og - videre er innrettet for å generere et akustisk signal i høyttaleren (12) i avhengighet av aktiveringssignalet.

7. Kommunikasjonssystem for adgangskontroll i samsvar med et av kravene 1-6, - hvor den første kontrollinnretningen (6) videre er forbundet med en høyttaler for å gjengi et talesignal frembrakt av den første kontrollinnretningen (6), og en mikrofon (26) for å forsyne kontrollinnretningen med et talesignal, og - hvor kommunikasjonsinnretningen (7;8,10) videre er innrettet for å tilveiebringe toveis talekommunikasjon mellom adgangsterminalen (1) og nettverket (16).

8. Kommunikasjonssystem for adgangskontroll i samsvar med et av kravene 1-7, - hvor den første kontrollinnretningen (6) videre er forbundet med en lyskilde, fortrinnsvis en infrarød lyskilde, innrettet for å belyse et objekt i kameraets avbildningsområde, og - hvor den første kontrollinnretningen (6) er innrettet for å påvirke et styresignal som tilføres lyskilden.

9. Kommunikasjonssystem for adgangskontroll i samsvar med et av kravene 1-8, - hvor den første kontrollinnretningen (6) videre er forbundet med en dørposisjonsdetektor (21), innrettet for å generere et dørposisjonssignal som uttrykker om en dør eller port er åpen eller lukket, og - hvor den første kontrollinnretningen (6) er innrettet for også i avhengighet av dørposisjonssignalet å opprette sambandet mellom kommunikasjonsinnretningen (7; 8,10) og mobiltelefonterminalen (17; 18).

10. Kommunikasjonssystem for adgangskontroll i samsvar med et av kravene 1-9, hvor den første kontrollinnretningen (6) er innrettet - for å detektere bevegelse i kameraets (4) avbildningsområde ved behanding av den første bildeinformasjon, og - for i avhengighet også av kameradeteksjonssignalet å opprette sambandet mellom kommunikasjonsinnretningen (7; 8,10) og mobiltelefonterminalen (17; 18)