NO314153B1 - Freseanordning for underjordisk borehullsforingsrör - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en freseanordning for underjordisk borehullsforingsrør.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således hovedsakelig komplettering av underjordiske brønner og, i en foretrukket utførelsesform av denne, vedrører den særlig en anordning for fresing av et sideveggsvindu i et hovedborehullsféringsrør under forberedelse for etterfølgende forlengelse av et lateralt borehull fra hovedborehullet.

Det er velkjent innen området ved boring av underjordiske brønner å danne et hovedborehull i jorden og deretter danne en eller flere borehull beliggende lateralt fra dette. Hovedsakelig fdres og sementeres hovedborehullet først, og deretter plasseres et verktøy kjent som en ledekile i hovedborehullets féringsrør over en ankerkonstruksjon låst på plass i hovedborehullets féringsrør. Ledekilen er særlig utformet for å avbøye en borekrone i ønsket retning for å danne et lateralt borehull. Borekronen senkes deretter ned i hovedborehullet hengende nedad fra et borerør og blir radielt utad avbøyet av ledekilen for å bore et vindu i hovedborehullets féringsrør og sement. Retningsboreteknikker kan deretter benyttes for å rette den videre boring i det laterale borehull etter ønske.

Det laterale borehullet blir deretter foret ved innføring av en rørformet foring fra hovedborehullet, gjennom vinduet tidligere utskåret i hovedborehullets féringsrør og sement, og deretter inn i det laterale borehullet. I en vanlig lateral borehullsféirngsoperasjon rager féringen noe oppad inn i hovedborehullets féringsrør og gjennom vinduet når fdringsoperasjonen er ferdig. På dette vis oppnås en overlapping hvor den laterale borehullsforing er opptatt i hovedborehullets féringsrør over vinduet.

Et flertall ledekiler/ankerkonstruksjoner er tidligere foreslått for bruk ved utskjæring av sideveggsvinduet i hovedborehullets féringsrør for å muliggjøre etterfølgende tillegg av lateralt borehull til dette. Hver av disse konstruksjoner har imidlertid en eller flere ulemper som forårsaker ubekvemmelig eller uøkonomisk benyttelse. Enkelte av disse ulemper innbefatter unøyaktig posisjonering og orientering av vindusåpningen som skal skjæres, kompleksitet i plassering og frigjøring av delene av den vindusdannende anordning, uønsket dreiemomentbetinget rotasjonsskiftninger av anordningen, og fare for å etterlate deler av anordningen i brønnen, hvilket fordrer en etterfølgende fiskeoperasjon.

Fra det foregående kan det sees at det ville være forholdsvis ønskelig å frembringe en forbedret anordning og fremgangsmåte for dannelse av en sideveggs vindusåpning i et hovedborehullsféringsrør som er beleilig og økonomisk i benyttelse, som gir nøyaktig plassering og orientering av åpningen som skal utskjæres, som har pålitelige plasserings- og frigjøringsegenskaper, som ikke er kompleks i plassering og frigjøring, og som reduserer faren for å etterlate deler av anordningen i brønnen. Det er følgelig hensikten ved foreliggende oppfinnelse å gi en slik forbedret anordning med tilhørende fremgangsmåte for dannelse av en sideveggs vindusåpning i et féringsrør.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en freseanordning for underjordisk borehuUsforingsrør, med de trekk som er angitt i karakteristikken i krav 1.

Ytterligere trekk ved freseanordningen er angitt i de uselvstendige patentkrav.

I utførelse av prinsippene i foreliggende oppfinnelse, i overensstemmelse med foretrukket utførelsesform av denne, blir en spesielt utformet rørformet ankersammenstilling med en forlenget freseføring projeserende oppad fra dennes øvre ende benyttet sammen med en rørunderstøttet fresekrone for å frese ut et sideveggsvindu i foringsrøret i et hovedsakelig vertikalt hovedborehull for å tillate den etterfølgende forbindelse av et lateralt borehull til dette. For å muliggjøre effektivitet under freseoperasjonen og uthenting fra féringsrøret av ankersammenstillingen, blir en spesielt utformet rørformet uthentingskonstruksjon også anbrakt.

Ifølge en fresefremgangsmåte blir det benyttet en rørformet ankerkonstruksjon med en øvre ende fra hvilken den forlengede freseføringen rager ut i lengderetning. Langs sin lengde har den oppad ragende freseføring en fresekroneavbøyende overflate som er vinklet i forhold til lengdeaksen av den rørformede ankerkonstruksjon. Den rørformede ankerkonstruksjon er koaksielt og frigjørbart låst i féringsrøret, noe nedenfor foringsrørets sideveggsdel som skal freses ut for å danne det ønskede vinduet.

Det tilveiebringes en lengde av freserør med en nedre ende til hvilken en fresekrone er anbrakt, et radielt utad beliggende ytre sideutspring plassert over fresekronen, og en rørformet uthentingskonstruksjon som er koaksielt og frigjørbart anbrakt på freserøret over dettes ytre sideutspring.

I det minste en del av féringsrørets sideveggsvindu freses ut ved å senke fresekroneenden av freserøret gjennom en rørformet fiskehals anbrakt på en rørformet øvre endedel av freseføringen, rotere freserøret og lateralt avbøye den roterende fresekrone inn i skjærende inngrep med foringsrørets sidevegg ved å bringe den roterende fresekrone til kontakt med freseføringens avbøyende overflate. Deretter skyves freserøret ytterligere nedad for å forårsake at uthentingskonstruksjonen entrer og låses i fiskehalsen.

Deretter trekkes den rørformede ankerkonstruksjonen ved å trekke freserøret opp og ut av foringsrøret og sekvensielt (1) forårsake at freserøret trekkes ut av uthentingskonstruksjonen og beveges oppad gjennom uthentingskonstruksjonen, og (2) forårsake at freserørets ytre sideutspring oppad støter mot en indre del av uthentingskonstruksjonen og i samsvar med dette skaper en oppad rettet kraft i den rørformede ankerkonstruksjonen som frigjør ankerkonstruksjonen fra féringsrøret og tillater at denne trekkes ut av féringsrøret med uthentingskonstruksjonen, fiskehalsen og freseføringen.

Den rørformede ankerkonstruksjonen og tilhørende freseføring og uthentingskonstruksjon kan benyttes for å progressivt å frese ut foringsrørets sideveggsvindu benyttende, f.eks., første og andre ulikt konfigurerte fresekroner benyttet ved første- og andregangs freserørsinnføring. Ved den første av disse innføringene er freserøret frigjørbart anbrakt koaksialt i den rørformede øvre endedel av freseføringen, med det indre av freserøret i kommunikasjon med det indre av settestempelets trykkammer i ankerkonstruksjonen via en passasje fra freserøret gjennom freseføringen. Når ankersammenstillingen er plassert på korrekt måte i féringsrøret, tvinges trykksatt fluid gjennom freserøret og inn i ankersammenstillingens trykkammer for å forårsake bevegelse av settestempelet og følgelig forårsake at glideelementsdelene i ankers ammenstillingen griper féringsrøret og frigjørbart låser ankersammenstillingen i dette. Ved den siste freserørsinnføring (illustrativt den andre innføring) benyttes uthentingkonstruksjonen for å frigjøre og fjerne ankerkonstruksjonen og dennes oppadragende freseføring.

Den rørformede ankersammenstilling er konfigurert for å gi denne en ønsket tynn sidevegg og betydelig forbedret uthentbarhet. I en foretrukket utførelsesform innbefatter ankersammenstillingen en rørformet indre spindel, øvre og nedre rørformede glideelementsbærere koaksialt omskrivende den rørformede indre spindel i radielt utad adskilte forhold til denne, og langs omkretsen beliggende, adskilte serier med øvre og nedre tannsatte glideelementer som er plassert mellom de øvre og nedre glideelementsbærere og den indre spindel. Glideelementene er radielt bevegbare gjennom glideelementsvinduer i deres tilhørende bærere mellom innad tilbaketrukne frigjøringsposisjoner og utad utskjøvede sette- eller féringsrørgripende posisjoner.

I overensstemmelse med et trekk ved foreliggende oppfinnelse blir glideelementene fleksibelt presset mot sine radielt tilbaketrukne frigjøringsposisjoner ved hjelp av en kompakt spennanordning innbefattende langs omkretsen beliggende adskilte serier med bueformede, forlengede fjærelementer avsatt i det ringformede rom mellom glideelementsbærerne og den indre spindel og sammenflettet med de langs omkretsen beliggende serier med glideelementer. Fjærelementene har langs lengdeaksen sentrale deler festet til de tilhørende glideelementsbærere, og ytre endedeler av fjærene entrer ytre sidefordypninger i glideelementene og griper glidende inn i glideelementene.

I henhold til et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse som fordelaktig reduserer den totale sideveggstykkelsen av den rørformede ankersammenstilling, er radielle indre sidedeler av glideelementene glidbart båret i aksielt adskilte øvre og nedre langs omkretsen beliggende adskilte serier av aksielt beliggende lommer, dannet i den ytre sideoverflate av den indre spindel.

De øvre og nedre glideelementer er fortrinnsvis i et motsatt forhold, med et rørformet kileelement koaksialt og glidbart omskrivende den indre spindel mellom de motstående tannsatte og avtrappede ender av de øvre og nedre glideelementer. En avtrappet øvre endedel av kileelementet har en kontinuerlig, fast ringformet konfigurasjon, mens en langs omkretsen beliggende adskilt serie med aksielle sideveggsspalter strekker seg opp gjennom den nedre ende av kileelementet. Spaltene danner en langs omkretsen beliggende adskilt serie av kragefingerdeler på kileelementet, hvilke nedre ender av kragefingrene har avtrappet konfigurasjon.

Den indre spindel, de øvre og nedre glideelementer og det krageformede kileelement er forholdsvis bevegelige i aksielle retninger mellom (1) en satt posisjon hvor de ytre ender av kragefingerdelene utad ligger over og er radielt understøttet av områder hvor det ikke er dannet lommer i den indre spindel, med de motsatte ender av kileelementet avtrappende i kontakt med de skråstilte ender av de øvre og nedre glideelementer, og (2) en frigjøringsposisjon hvor de ytre ender av kragefingerdelene ligger over den andre serie indre spindellomrner og kan radielt avbøyes inn i disse, påvirket av en aksielt rettet inngripende kraft mellom de ytre ender av kragefingerdelene og de skråstilte ender av de andre glideelementer. På dette vis foretas i hovedtrekk frigjøringen av den rørformede ankersammenstilling fra féringsrøret.

I en foretrukket utførelsesform av denne innbefatter uthentingskonstruksjonen et rørformet legeme med en øvre og nedre ende, og en langs omkretsen beliggende adskilt serie av aksielt beliggende sideveggsspalter dannet i legemet og med henholdsvis øvre og nedre ender adskilt aksielt innad fra de øvre og nedre ender av legemet. Spaltene danner derimellom en langs omkretsen beliggende adskilt serie av aksielt beliggende kragefingre som er elastisk bøybare radielt innad og utad i forhold til resten av legemet. Hver av krageflngrene har et radielt utad beliggende ytre sideutspring og et radielt innad beliggende indre sideutspring.

De innvendige kragefmgerutspring har nedre flater som skråner oppover og radielt utover med en første vinkel i forhold til et referanseplan på tvers av lengdeaksen til uthentingskonstruksjonens legeme; de utvendige kragefingerutspring har øvre flater som skråner nedover og radielt utover med en andre vinkel i forhold til et referanseplan på tvers av lengdeaksen til uthentingskonstruksjonens legeme; og de utvendige kragefingerutspring har nedre flater som skrår oppover og radialt utover med en tredje vinkel i forhold til et referanseplan på tvers av lengdeaksen til

uthentingskonstruksjonens legeme.

Den første vinkel er mindre enn den andre vinkel, som på sin side er mindre enn den tredje vinkel. Fortrinnsvis er den første vinkel omtrent 10 grader, den andre vinkel er omtrent 20 grader og den tredje vinkel er omtrent 45 grader.

Nær den øvre ende av fiskehalsen ved toppen av freseføringen er en ringformet sideoverflateforsenkning med en ringformet øvre endeavsats med en skråning parallelt med skråningene til de øvre ender av de ytre uthentingskonstruksjons-kragefingerutspring, og en ringformet nedre endeavsats med en skråning parallelt med skråningene til de nedre ender av de ytre uthentingskonstniksjons-krageflngerutspring. På grunn av disse skrå vinkler kan uthentingskonstruksjonens ytre kragefingerutspring gå inn i fiskehalsens forsenkning når uthentingskonstruksjonen innføres i fiskehalsen, men er låst i forsenkningen med hensyn til oppad uttagning fra denne. Følgelig er uthentingskragekonstruksjonen en "én-veis"-konstruksjon som muliggjør frigjøring og fjerning av ankersammenstillingen fra féringsrøret.

Freserøret har fortrinnsvis en utragende ringformet flens med en øvre flate som har en skrånende vinkel i samsvar med de skrå vinkler ved de nedre ender av de innvendige kragefingerutspring på den rørformede uthentingskonstruksjon. Denne freserørsflens fungerer som en hentestøtflate som oppad støter mot de indre kragefingerutspring, under oppad bevegelse av freserøret etter at dette er koblet fra den rørformede uthentingskonstruksjon, for å overføre en frigjørende kraft til ankersammenstillingen, via uthentingskonstruksjonen, fiskehalsen og freseføringen, og deretter oppad bære uthentingskonstruksjonen og den anbrakte fiskehals, freseføringen og ankersammenstillingen ut av foringsrøret med resten av freserøret.

Fig. IA og IB er svært skjematiske lengdesnitt gjennom en del av en underjordisk brønn og viser en særlig utformet freseføring og ankeranordning ifølge oppfinnelsen, for dannelse av sideveggsvindu i brønnens féringsrør;

fig. 2 er et svært skjematisk lengdesnitt gjennom en underjordisk brønndel og viser en øvre del av en lateral borehullsféring installert etter dannelsen av féringsrørvinduet;

fig. 3A-3E er snitt gjennom suksessive deler av freseføringen og ankersammenstillingen ifølge oppfinnelsen, med komponentene av freseføringen og ankersammenstillingen i deres opprinnelige innføringsorienteringer;

fig. 4A og 4B, 5 A og 5B, og 6A og 6B viser respektive halvsnitt i redusert skala av nedad i lengderetning suksessive deler av ankerdelen av sammenstillingen og viser sekvensielt settingen av ankerdelen i brønnens féringsrør,

flg. 7 er et halvsnitt av en rørformet øvre endedel av freseføringen og viser dennes mottagelse av en særlig utformet dobbelendet umentingskragekonstruksjon ifølge oppfinnelsen;

fig. 8 er et forstørret snitt gjennom en del av en av kragekonstruksjonsfingerdelene, etter linjen 8-8 i fig. 7;

flg. 9 er et halvsnitt gjennom en øvre del av freseføringen og viser et låsende engasjement mellom kragekonstruksjonen og freserøret under en uthentingsoperasjon for freseføring og ankersammenstilling, og

fig. 10 er et forstørret tverrsnitt gjennom en ankerdel av sammenstillingen, etter linjen 10-10 i fig. 3D.

Skjematisk illustrert i fig. 1A-2 er et først boret eller et "hoved"-borehull 10 som går i hovedsaken vertikalt i jorden. Hovedborehullet 10 er féret med et hovedsakelig rørformet og vertikalt orientert metallféringsrør 12. Sement 14 fyller et ringformet rom mellom foringsrøret 12 og jorden.

Som et resultat av en freseoperasjon, som skal beskrives nedenfor, har hovedborehullet 10 et sideveggsvindu 16 i foringsrøret 12 (se fig. IB og 2). Et lateralt borehull 18 går ut fra vinduet 16 og innbefatter en rørformet féringskonstruksjon 20 med sement 14 i det ringformede rom mellom féringen 20 og jorden. Foringen 20 har en øvre del 20a som går koaksielt opp i hovedborehullets borehullsféringsrør 12, og har en åpen øvre ende 20b i en avstand fra foringsrørets vindu 16. Den øvre féringsdel 20a begrenser sammen med den indre sidevegg i féringsrøret 12 et ringformet rom som også er fylt med sement 14.

Den foreliggende opprinnelse er rettet mot dannelsen av sideveggsvindusåpning 16 i féringsrøret 12 som vist i fig. 2. Som det etterfølgende vil beskrives i nærmere detalj, dannes vinduet 16 ved benyttelse av en særlig utformet uttrekkbar ankersammenstilling 22 (se fig. IA og IB) som oppviser prinsipper fra foreliggende oppfinnelse. Ankersammenstillingen 22 har en hul rørformet konfigurasjon og et forlenget freseføringselement 24 som strekker seg opp fra den øvre ende av ankersammenstillingen 22 i sideforskjøvet relativt dennes lengdeakse. Freseføringselementet 24 har en forrykket nedre endedel 26 med, som representativt illustrert i fig. IA og IB, en nedad og mot venstre skrånende føringsoverflate 28.

Fig. IA og IB, i svært skjematisk form, illustrerer sekvensielt benyttelsen av freseføringselementet 24, og dettes tilhørende rørformede ankersammenstilling 22, for å danne féringsrørvinduet 16 vist i fig. 2. Med henvisning til fig. IA, er den nedre ende av en rørformet fiskehals 74 koaksialt anbrakt relativt en rørformet øvre endedel 24a av freseføringselementet 24. På et vis som etterfølgende beskrevet mottas den øvre freseføringselementsendedel 24a koaksielt og anbringes på en nedre endel av et rørformet freserør 30 med en hovedsakelig plateformet første fresekrone 32 anbrakt på dennes nedre ende. Når freseføringselementets endedel 24a blir installert på freserøret 30, vil den nedre ende av fresekronen 32 være nærliggende den åpne nedre ende av freseføringselementets endedel 24a, som skjematisk vist i fig. IA.

Med den rørformede fiskehals 74, freseføringen 24 og ankersammenstillingen 22 anbrakt på den nedre ende av freserøret 30, som vist i fig. IA, senkes freserøret 30 ned i féringsrøret 12 til, som indikert i fig. IA, freseføringselementet 24 har fått en på forhånd bestemt vertikal posisjon og rotasjonsoirentering i féringsrøret 12 i forhold til den ønskede plassering av féringsrørvinduet 16 (se fig. 2) som skal dannes. Under denne innføring kan den totale frese- og ankerkonstruksjonen rotasjonsorienteres i foringsrøret 12 ved benyttelse av f.eks. et konvensjonelt gyroskop.

Etter at ankersammenstillingen 22 og dennes tilhørende freseføringselement 24 er vertikalt og rotasjons ori en tert i foringsrøret 12, settes ankersammenstillingen 22 hydraulisk, på et vis som skal beskrives nedenfor, ved benyttelse av trykksatt fluid i freserøret 30. Settedelen av ankersammenstillingen 22 innbefatter et ringformet elastomert avfallsbarrieretetningselement 36 koaksielt båret av ankersammenstillingen 22 nedad i nærheten av dennes øvre ende 38, en langs omkretsen beliggende serie med øvre glideelementer 40 nedenfor tetteelementet 36; og en langs omkretsen beliggende serie med nedre glideelementer 42 nedenfor de øvre glideelementer 40. Setteprosessen beveger tetteelementet 36, og glideelementene 40 og 42, radielt utad til gripende kontakt med den motstående indre sidevegg i foringsrøret 12, hvilket låser ankersammenstillingen 22 (og derved freseføringselementet 24 og også den rørformede fiskehals 74 i foringsrøret 12.

Med ankersammenstillingen 22 satt i foringsrøret 12, tvinges freserøret 30 ned i vertikal retning for å bryte dette løs fra den rørformede endedel 24 av freseføringselementet 24. Freserøret 30 blir deretter roterende drevet (her i en retning med klokken som sett ovenfra) og ytterligere senket gjennom fiskehalsen 74 og den øvre freseføringselementsendedel 24 inn i féringsrøret 12, som indikert ved pilen 44 i fig. IA, parallelt med den vertikale féringsrørakse 46. Når den roterende fresekrone 32 møter den skrånende freseføringselementsoverflate 28, avbøyes kronen lateralt mot venstre, som indikert ved pilen 48 i fig. IA, til inngrep med féringsrøret 12 for derved å danne en begynnende vindusåpning 16a i dette. Etter dannelsen av denne begynnende féringsrørvindusåpning 16a, stoppes rotasjonen av freserøret 30, og freserøret 30 og fresekronen 32 trekkes opp gjennom den øvre freseføringselementsendedel 24a og anbrakte fiskehals 74 og ut av féringsrøret 12, etterlatende ankersammenstillingen 22, freseføringselementet 24 og den rørformede fiskehals 74 på plass i foringsrøret 12.

Den første fresekronen 32 erstattes deretter med en andre fresekrone 52 (se fig. IB) på den nedre ende av det uttrukne freserør 30. Denne andre krone 52 har en hovedsakelig konisk fremre endedel 52a. I tillegg anbringes en spesielt utformet rørformet uthentingskragekonstruksjon 54 på det uttrukne freserør 30, noe over den andre fresekrone 52. Som skjematisk vist i fig. IB, senkes det uttrukne freserør 30 deretter ned i féringsrøret 12 og gjennom den rørformede fiskehals 74 til fresekronen 52 går ut av den øvre freseføringselementsendedel 24a. Freserøret 30 roteres deretter og senkes ytterligere, som indikert ved pilen 56 i fig. IB. Ettersom den roterende fresekrone 52 kommer i kontakt med den skrånende freseføringsoverflate 28, avbøyes kronen 52 mot venstre, som indikert med pilen 58, til inngrep med féringsrøret 12 og vil øke den tidligere utfresede féringsrørsideveggsåpning 16a (se fig. IA) for derved å danne den ønskede féringsrørvindusåpning 16 vist i både fig. IB og fig. 2.

Etter at dette andre foringsrørtrinn er komplettert, stoppes rotasjonen av freserøret 30, og freserøret 30 skyves deretter ytterligere nedad for å skyve

uthentingskragekonstruksjonen 54 inn i den åpne øvre ende 74a av den rørformede fiskehalsen 74. På et vis som er beskrevet nærmere nedenfor, forårsaker dette at kragekonstruksjonen 54 låser seg selv i det indre av fiskehalsen 74. Freserøret 30 trekkes deretter oppad. På et vis som også skal beskrives nærmere nedenfor, skiller dette freserøret 30 fra den låste kragekonstruksjon 54 og tillater at freserøret 30 kan trekkes opp gjennom det indre av fiskehalsen 74 og kragekonstruksjonen 54. En skulderdel (ikke vist i fig. IB) på det oppad bevegede freserør 30 låser deretter på kragekonstruksjonen 54 og overfører den oppadrettede freserørsuttrekningskraft til en indre del av ankersammenstillingen 22 via kragekonstruksjonen 54 og freseføringselementet 24, på et vis som frigjør ankersammenstillingen 22 fra féringsrøret 12 ved å trekke ut ankersammenstillingens tetning og glideelementer 36,40 og 42.

Den frigjorte ankersammenstilling 22, sammen med fiskehalsen 74 og freseføringselementet 24, trekkes deretter ut av féringsrøret 12 på freserøret 30 med den låste kragekonstruksjonen 54 og fresekronen 52. Det skal bemerkes at under benyttelsen av den særlig utformede uthentingskragekonstruksjonen 54, gjenvinnes ankersammenstillingen 22, sammen med freseføringselementet 24 og fiskehalsen 74 anbrakt på dette i forbindelse med det andre fresetrinn (eller det første fresetrinn dersom kun en fresekrone benyttes for å danne det ønskede féringsrørvinduet 16), og krever ikke et etterfølgende adskilt anker/freseføringskonsrruksjonsuthentingstrinn. Etter gjenvinning av ankersammenstillingen, freseføringselementet 24 og fiskehalsen 74 som nettopp beskrevet, kan den laterale borehullsféring 20 installeres i féringsrøret 12 på et egnet konvensjonelt vis som vist i fig. 2.

I fig. 3A-3E er nedad i lengderetning etterfølgende deler av den totale anker-, freseførings- og fiskehalssammenstilling 22,24,74 i foreliggende oppfinnelse illustrert i tverrsnitt i nærmere detalj, og i større skala, med freserøret 30 beliggende koaksialt gjennom det indre av fiskehalsen 74. Den rørformede ankersammenstilling 22 er vist i fig. 3C-3E i féringsrøret 12, med de ulike skiftbare komponenter av ankersammenstillingen 22 (som senere beskrevet herunder) i deres opprinnelige innføringsposisjoner.

Den rørformede fiskehals 74 (se fig. 3 A) har, i nærheten av sin øvre ende 74a, en ringformet indre sideoverflateforsenkning 76 med en nedad og radielt utad skrånende øvre ringformet endeavsatsoverflate 78, og en nedad og radielt innad skrånende nedre ringformet endeavsatsoverflate 80. Nær sin nedre ende har fiskehalsen 74 en ringformet stoppflensdel 81. Den nedre ende av fiskehalsen 74 er gjenget, som ved 82, utvendig på den rørformede øvre endedel 24a av freseføringselementet 24. En rørformet nedre endedel 24b av freseføringselementet 24 er ved 86 skrudd på den indre hovedspindel 88 (se fig. 3C). For å forhindre relativ rotasjon mellom den nedre freseføringsendedel 24b og den øvre ende av den indre hovedspindel 88, er en anti-rotasjonshank 89 (se fig. 3C) som er plassert i aksielt motstående spalter 89a, 89b dannet i freseføringens endedel 24b og den øvre endedel av hovedspindelen 88.

Umiddelbart under den nedre endedel 24a av freseføringselementet 24 er det en ringformet, utragende ytre skulderdel 90 av hovedspindelen 88. Det tidligere nevnte ringformede elastomere tetningselement omgir den indre spindel 88 og støter oppad og nedad mot de motstående ringformede sideoverflater på den ringformede spindelskulder 90. Med komponentene av ankersammenstillingen 22 i deres innføringsorientering vist i fig. 3C-3E er den nedre ende av tetningselementet 36 (se flg. 3C) oppad adskilt fra den øvre ende 96 av en rørformet øvre glideelementsbærer 98 (se fig. 3D) som utad og glidbart omgir hovedspindelen 88.

Med henvisning nå til fig. 3D, har en nedre endedel av den øvre glideelementsbærer 98 en langs omkretsen beliggende adskilt serie med øvre og nedre

glideelementsvindusåpninger 100,102 som utad ligger over en serie med aksielt beliggende lommeområder 104 (se også fig. 10) dannet i og langs omkretsen adskilt rundt den ytre sideoverflate av den indre hovedspindel 88. De øvre glideelementer 40 er langs omkretsen adskilt rundt den indre spindel 88, er glidbart opptatt i lommeområdene 104 og har øvre og nedre deler 40a, 40b som er opptatt i respektive glideelementsvinduer 100,102. Hvert av de øvre glideelementer 40 har et forsenket område 40a mellom sin øvre og sin nedre del 40a og 40b. Nedre glideelementsdeler 40b har gripetenner 106. Tennene 106 snor seg spiralformet nedad i klokkeretningen sett

ovenfra (dvs. i samme roterende retning som rotasjonen av freserøret 30 under freseoperasj onene).

Som vist i fig. 10 er de øvre glideelementer 40 spent elastisk radielt utover, på et vis som skyver deres øvre og nedre deler 40a, 40b ut gjennom deres respektive glideelementsvinduer 100,102, ved hjelp av et unikt og svært kompakt fjærsystem innbefattende en langs omkretsen beliggende adskilt serie med forlengede bueformede metallfjærplateelementer 108 avsatt i det ringformede rom mellom hovedspindelen 88 og den øvre glideelementsbærer 98, som illustrert i fig. 10. Fjærene 108 er anbrakt slik at deres konvekst krummede sideoverflater er rettet radielt utover og i lengderetningen sentrale deler av disse er plassert mellom langs omkretsen beliggende nærliggende par med øvre glideelementer 40 og er forankret til den indre sideoverflate av den øvre glideelementsbærer 98 med skruer 110.

Som vist, går ved hver øvre glideflate 40 endedeler av langs omkretsen fordelte par av fjærer 108 inn i de forsenkede glideelementsområdene 40c og ligger glidbart an mot de radielt fortynnede glideelementsdeler mellom glideelementsdelene 40a og 40b. Når ankersammenstillingen 22 er satt i foringsrøret 12, er glideelementene 40 tvunget radielt utad til bitende inngrep med féringsrøret 12. Denne radielt utad settende bevegelse av de øvre glideelementer 40 er elastisk motvirket av fjærene 108 ettersom deres ytre ender glir langs deres tilhørende glideelementer og er midlertidig beveget mot rett orientering av de utad bevegende glideelementer 40. Når den radielt utadrettede settekraft fjernes fra glideelementene 40, returnerer fjærendene til sine i fig. 10 avmerkede kurvede orienteringer, og trekker derved glideelementene 40 radielt mot deres i fig. 10 avtegnede orienteringer.

Et ringformet kileelement 112 (se fig. 3D) omgir hovedspindelen 88 under de øvre glideelementer 40. Kileelementet 112 har en langs omkretsen beliggende kontinuerlig øvre endedel 114 som ligger under den nedre ende av den øvre glideelementsbærer 98 og er frigjørbart forankret til denne ved to langs omkretsen beliggende innbyrdes avstandsplassert brytepinner 116. En langs omkretsen beliggende serie med skrånende, hovedsakelig "flate" områder 118 er dannet på den øvre kileende 114, korresponderende med skrånende indre "flate" områder 120 på den nedre ende av de øvre glideelementer 40. Når de motstående flate områder 118,120 samvirker ved setting av glideelementene 40, tjener de til å hindre uønsket relativ rotasjon mellom kileelementet 112 og glideelementene 40.

En langs omkretsen beliggende serie med aksielle spalter strekker seg opp gjennom kileelementet 112 til dettes øvre endedel 114, og danner derved på kileelementet 112 en langs omkretsen beliggende serie med nedoverragende kragefingerdeler 124. Kragefingrene 124 er, som illustrert i fig. 3D, radielt avsmalnet i forhold til den øvre kileendedel 114, og har radielt forrykkede nedre endedeler 126. Med komponentene i ankersammenstillingen 22 i deres innføringsorientering vist i fig. 3A-3D, ligger disse nedre kragefingerendedelene 126, som vist i fig. 3B, over en langs omkretsen beliggende serie av aksiale lommeområder 128 i den ytre sideoverflate av hovedspindelen 88.

De nedre kragefingerendedelene 126 har skrånende flate ytre sideoverflateområder 130

r

og ligger under en øvre endedel av en rørformet nedre glideelementsbærer 132 som glidbart omgir hovedspindelen 88. Fem langs omkretsen beliggende, innbyrdes avstandsplassert brytepinner 134 forankrer frigjørbart den øvre ende av den nedre glideelementsbærer 132 til underliggende nedre kragefingerendedeler 126. De langs omkretsen fordelte nedre glideelementer 42 er i motsatt forhold med de øvre glideelementer 40, glidbart båret i spindellommene 128, og har øvre og nedre deler 42a, 42b som er opptatt henholdsvis i øvre og nedre glideelementsvinduer 136, 138 dannet i den nedre glideelementsbærer 132 og liggende over spindellommene 128. Hver av de nedre glideelementer 42 har et forsenket område 42c avsatt mellom sine øvre og nedre deler 42a og 42b. Ved den øvre ende av hver av de nedre glideelementer 42 er et flatt skrånende indre sideoverflateområde 139 som er rettet mot et korresponderende flatt område 130 på en av kileelementets kragefingre 124.

Øvre glideelementsdeler 42a har gripetenner 40 på sin ytre sideoverflate. Tennene 140 snor seg i spiral nedad i retning mot klokken sett ovenfra, og har derved et motsatt spinn av de øvre glideelementsgripende tenner 106. De nedre gripeelementer 42 presses elastisk radielt utover av fjærer 108, på et vis identisk med det som er beskrevet for de øvre glideelementer 40 i forbindelse med fig. 10. Følgelig, når de øvre og nedre glideelementer 40,42 er satt i gripende inngrep med foringsrøret 12, som beskrevet nærmere nedenfor, motstår disse svært sterkt en rotasjon av ankersammenstillingen 22 i forhold til foringsrøret 12 i begge retninger om den vertikale akse 46.

Som vist i fig. 3D er den indre hovedspindel 88 med tre sett av dreimomentspinner 142,144 og 146 rotasjonslåst til de øvre og nedre glideelementsbærere 98 og 132, på et vis som tillater relativ aksiell skiftning mellom spindelen 88 og glideelementsbæreme 98 og 132 Dreimomentspinnene 146 går gjennom den øvre glideelementsbærer 98 og er glidbart opptatt i aksielt forlengede spalter 148 i den indre spindel. Dreimomentspinnene 144 går gjennom den øvre glideelementsbærer 98 og er glidbart opptatt i aksielt forlengede spalter 150 i den øvre glideelementsbærer 98 og i betydelig lengere aksielt forlengde spalter 152 i den indre spindel 88. Dreimomentspinnene 146 går gjennom den øvre glideelementsbærer 132 og er glidende opptatt i spindelspalter 152 og i kortere aksielt forlengede spalter 154 i den nedre glideelementsbærer 132.

Med fortsatt henvisning til fig. 3D, er en ringformet, nedad rettet ytre avsats 156 dannet på en nedre endedel av den nedre glideelementsbærer 132, under dennes nedre glideelementsvinduer 138. Denne nedre endedel av den nedre glideelementsbærer 132 er utad overlappet av en øvre endedel av et rørformet stempelholdeelement 158 som omskriver hovedspindelen 88 i et radielt utad adskilt forhold med denne. Ved sin øvre ende er holdeelementet 158 skrudd ved 159, på den nedre glideelementsbærer 132 rett over avsatsen 156. Et rørformet stempelelement 160 (se fig. 3D og 3E) er koaksielt og glidbart båret i det ringformede rom mellom spindelen 88 og stempelholderen 158, og er glideavtettet mot de motliggende sideoverflater av spindelen 88 og stempelholderen 158 ved hjelp av de indikerte O-ringer 162 og 164.

Det rørformede stempel 160 har en øvre ende 166 (se fig. 3D) nedad adskilt fra den ringformede nedre glideelementsbæreravsats 156, og en nedre ende 168 (se fig. 3E). Som indikert i fig. 3D, er en øvre endedel av stempelholderen 158 frigjørbart forankret til den underliggende øvre endedel av stempelet 160 med brytepinner 170. Med henvisning nå til fig. 3E, er det adskilt nedad fra den nedre stempelende 168 en rørformet glideelementsspindel 172 som er glidbart opptatt i et ringformet rom mellom hovedspindelen 88 og stempelholdeelementet 158 og glideavtettet mot de motliggende sideoverflater ved hjelp av de indikerte O-ringer 174,176.

Den øvre ende 178 av glideelementsspindelen 172 er adskilt nedad fra den nedre ende 168 av det rørformede stempel 160 og danner med dette et ringformet trykkammer 180 mellom hovedspindelen 88 og stempelholdeelementet 158. En nedre endedel av glideelementsspindelen 172 er beliggende nedad forbi den nedre ende 182 av holdeelementet 158 og ér frigjørbart forankret til hovedspindelen 88 ved en langs omkretsen beliggende adskilt serie med brytepinner 184. En i lengderetningen beliggende serie med tannstangstenner 186 er dannet på den ytre sideoverflate av glideelementsspindelen 172 og er operativt i inngrep med korresponderende tenner på et ringformet tannstangsglideelement 188 innelukket i en ringformet indre sideoverflatelomme 190 dannet i en nedre endedel av stempelholdeelementet 158. På konvensjonelt vis tillater tannstangsglideelementet 188 stempelholdeelementet 158 å bevege seg oppad langs glideelementsspindelen 172, men ikke nedad langs denne. Tannstangsglideelementet 188 presses oppover i lommen 190 av fjærelementer 192 i denne.

Med henvisning nå til fig. 3B-3E, med den totale anker-, freseførings- og fiskehalssammenstilling 22,24,74 i sine tidligere beskrevede innløpsorienteringer, er en nedre endedel av freserøret 30 (se fig. IB) frigjørbart anbrakt i den rørformede øvre freseføringsdel 24a med brytbare settepinneelementer 60. De viste settepinner 60a er hule og kommuniserer med det indre av freserøret 30 med den øvre ende av et forlenget fluidtiløfrselsTør 62 som er forsenket i en vertikalt beliggende fordypning 64 dannet i den ytre sideoverflate av freseføringselementet 24 motsatt den skrånende sideoverflate 28. Som illustrert i fig. 3C, er den nedre ende av røret 62 i kommunikasjon med sammenbundede indre passasjer 66,68 dannet i den nedre ende av freseføringselementet 24. Passasjen 68 er med en gjengekopling 69 forbundet med den øvre ende av et andre fluidtilførselsrør 70 som sentralt er beliggende nedad gjennom ankersammenstillingen 22. Som illustrert i fig. 3E, er den nedre ende av røret 70 festet til den indre spindel 88 med en gjengeforbindelse 72 og kommuniserer med trykkammeret 180.

Som vist i fig. 3 A er det på freserøret 30 dannet en diametralt forstørret ringformet ytre flens 198, plassert umiddelbart under en ringformet ytre sideoverflateforsenkning 200 dannet i freserøret 30. En nedad rettet ringformet oppad og radielt utad skrånende avsats 202 er dannet ved den øvre side av den ringformede forsekning 200; en oppad rettet ringformet, nedad og radielt utad skrånende avsats 204 er dannet ved den øvre side av flensen 198; og en nedad rettet ringformet, oppad og radielt utad skrånende avsats 206 er dannet ved den nedre side av flensen 198.

Med henvisning nå til fig. 7 og 8, har uthentingskragen 54 et rørformet legeme 222 med åpne øvre og nedre ender 224,226. En langs omkretsen beliggende adskilt serie med aksiale spalter 228 er dannet i legemet 222, med de øvre ender av spaltene 228 nedad adskilt fra den øvre ende 224 av kragelegemet 222, og de nedre ender av spaltene 228 oppad adskilt fra den nedre ende 226 av kragelegemet 222. Spaltene 228 danner derimellom en langs omkretsen beliggende adskilt serie med aksiale dobbeltendede kragefingerdeler 230 som er fleksibelt forskyvbare radielt innover og utover i forhold til resten av uthentingskragelegemet 222.

Som best vist i fig. 8, er i lengderetningen midlere seksjoner 230a av fingrene 230 radielt forrykket for på hver finger 230 å danne et radielt utspring 232 og et radielt innoverrettet utspring 234. Utspringet 232 har en øvre endeoverflate 236 som skrår ned og radielt utover med en vinkel A i forhold til et referanseplan beliggende på tvers av kragelegemets 222 lengdeakse, og en nedre endeoverflate 238 som skrår oppover og radielt utover med en vinkel B i forhold til et referanseplan beliggende på tvers av kragelegemets 222 lengdeakse. Utspringet 234 har en nedre endeoverflate 240 som skrår oppover og radielt utover med en vinkel C i forhold til et referanseplan beliggende på tvers av kragelegemets 222 lengdeakse, og en øvre endeoverflate 242 som skrår nedover og radielt utover med en vinkel C i forhold til et referanseplan beliggende på tvers av kragelegemets 222 lengdeakse.

I forhold til et referanseplan på tvers av kragelegemets 222 lengdeakse, er skråningen av endeoverflaten 240 mindre enn skråningen av endeoverflaten 236, som, på sin side er mindre enn skråningen av endeoverflaten 238. Endeoverflaten 242 er hovedsakelig parallell med endeoverflaten 238. Fortrinnsvis er vinkelen C omtrent 10 grader, vinkelen A er omtrent 20 grader og vinkelen B er omtrent 45 grader.

Når de sammenkoblede freserør 30, fiskehalsen 74, freseføringen 24 og ankersammenstillingen 22 føres ned i féringsrøret 12 til deres på forhand bestemte, i flg. IA vertikale og rotasjonsmessige orientering, blir ankersammenstillingen 22 hydraulisk satt i féringsrøret 12 ved å tvinge trykksatt fluid nedad gjennom det indre av freserøret 30 og, via røret 62, passasjene 66 og 68 og røret 70 (se fig. 3B-3E), inn i det ringformede trykkammer 180 (se fig. 3E).

Med henvisning nå til fig. 4A-6B, som sekvensielt illustrerer operasjonen av den rørformede ankersammenstilling 22, når hydraulisk settetrykk i kammeret 180 først når det på forhånd bestemte nivå hvor den resulterende oppad rettede trykkraft på den nedre stempelende 168 forårsaker at pinnene 170 (se flg. 4B) brytes. Dette forårsaker igjen at trykket i kammeret 180 driver stempelet 160 oppad fra sin innløpsposisjon langs hovedspindelen 88. Den øvre ende 166 av stempelet 160 støter mot den ringformede avsats 156 på den nedre glideelementsbærer 132 (se fig. 4A) og tvinger de sammenkoblede elementer, nemlig den nedre glideelementsbærer 132, glideelementene 40 og 42, kileelementet 112, øvre glideelementsbærer 98 og stempelholderen 158, oppad til deres posisjoner vist i fig. 4A og 4B hvor den øvre ende 96 av den øvre glideelementsbærer 98 oppad støter mot det ringformede elastomere tetningselement 36, aksielt komprimerer dette, og radielt utad deformerer dette til tettende inngrep med den indre sidevegg i foringsrøret 12.

Deretter, som illustrert i fig. 5 A og 5B, driver en ytterligere trykkøkning i kammeret 180 stempelet 160 ytterligere oppover langs hovedspindelen 88 til pinnene 116 brytes, og tillater det oppad bevegende stempel å drive den øvre ende 114 av kileelementet 112 inn til tvunget kileinngrep (via den motstående kile og glideelementsoverflaten 118,120) med de øvre glideelementer 40, for derved radielt å drive de øvre glideelementer 40, mot de elastiske krefter fra de tilhørende fjærer 108, utover til settende inngrep med foringsrøret 12 som vist i fig. 5A. På dette punkt er de nedre ender 126 av kileelementskragefingrene 124 beveget oppad forbi spindellommene 128 og er radielt understøttet av en underliggende, lommefri ytre sideoverflatedel av hovedspindelen 88.

Til slutt, som illustrert i fig. 6A og 6B, vil en ytterligere økning i trykket i kammeret 180 bryte pinnene 134 og forårsake at stempelet 160 beveges ytterligere oppover langs hovedspindelen 88 på et vis som bringer den motstående kile og nedre glideelementsoverflater 130,139 til tvunget kileinngrep, hvorved de nedre glideelementer 42, mot de elastisk forskyvende krefter fra deres tilhørende fjærer 108, presses utover til settende inngrep med féringsrører 12 som vist i fig. 6A.

Med ankersammenstillingen 22 satt i foringsrøret 12 på dette vis, blir freserøret 30 frigjort fra den rørformede øvre freseføringsendedel 24a (se fig. 3B) ved at freserøret 30 beveges opp og ned for å bryte pinnene 60, 60a. Det frigjorte freserør 30 blir deretter senket og rotert for å utføre den første freseoperasjon som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. IA.

Freserøret 30 fjernes deretter oppad fra foringsrøret 12, etterlatende ankersammenstillingen 22, freseføringen 24 og fiskehalsen 74 fast anbrakt i foringsrøret, og klargjøres for det andre fresetrinn som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. IB. Særlig (som vist i fig. 7) blir uthentingskragekonstruksjonen 54 anbragt koaksialt på freserøret 30 med brytbare monteringsskruer 244, og den første fresekrone 32 (se fig. IA) blir erstattet med den andre fresekrone 32 (se fig. IB). Freserøret 30 senkes deretter igjen ned i féringsrøret 12, og det andre fresetrinn som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. IB, utføres.

Med henvisning nå til fig. 7, etter at dette andre fresetrinn er utført, skyves freserøret nedad for å forårsake at uthentingskragekonstruksjonen 54 entrer den øvre ende 224 av fiskehalsen 74. Idet kragekonstruksjonen 54 entrer fiskehalsen 74, blir de ytre kragefingerprojeksjoner 232 radielt innad avbøyet av en øvre indre endeoverflatedel av fiskehalsen 74 og vil deretter fleksibelt gå radielt utover og inn i den indre fiskehalsforsekning 76. Den nedadrettede innføringsbevegelse av kragekonstruksjonen 54 gjennom fiskehalsen 74 blir automatisk begrenset av den indre fiskehalsflens 89 som fungerer som en støtflate for den nedre ende 226 av kragekonstruksjonen 54.

Mens den relativt sett grunne nedre skulderoverlfatevinkel B av de ytre krageprojeksjoner 232 tillater projeksjonene 232 å avbøyes innover for derved å tillate disse å gå inn i fiskehalsens forsenkning 76, hindrer de vesentlig brattere skrånende øvre skulderoverflatevinkler A de ytre kragefingerprojeksjoner 232 i å gå ut av forsenkningen 76 når kragekonstruksjonen trekkes opp i forhold til ankersammenstillingen 22. Som indikert i fig. 7, er den øvre fiskehalsringformede indre avsats 78 hovedsakelig parallell med den ytre kragefingerprojeksjons øvre endeoverflater 236, og den nedre fiskehalsringformede indre avsats 80 er hovedsakelig parallell med de ytre kragefingerprojeksjoners nedre endeoverflater 238.

Med "en-veis"-kragekonstruksjonen 54 låst på plass på dette vis i en øvre endedel av fiskehalsen 74, skyves freserøret 30 ytterligere ned i foringsrøret 12 for å bryte de krageholdende pinner 244 for derved å frigjøre freserøret 30 fra kragekonstruksjonen 54. Det nå frigjorte freserør 30 trekkes deretter oppad i forhold til kragekonstruksjonen 54, og hever derved den andre fresekrone 52 (se fig. IB) tilbake inn i en nedre endedel av ankerkonstruksjonen 22, mens samtidig den ringformede freserørs ytre sideoverflateforsenkning 200 (se fig. 3A) også beveges oppad mot de indre kragefingerprojeksjoner 234 (se fig. 7-9).

Idet freserørets ringformede avsats 204 oppad møter de nedad rettede ringformede overflater 240 av de indre kragefingerprojeksjoner 234, stoppes ytterligere oppad bevegelse av freserøret i forhold til kragekonstruksjonen 54, og den oppad rettede uthentingskraft utøvet på freserøret 30 overføres til den indre spindel 88 via kragekonstruksjonen 54, fiskehalsen 76 og freseføringselementet 24. Denne oppadrettede kraft som nå overføres til hovedspindelen 88, bryter pinnene 184 (se nedre del av fig. 6B), og tillater derved fiskehalsen 76, freseføringselementet 24 og hovedspindelen 88 å bli trukket oppad i forhold til resten av ankersammenstillingen 22, og bringer derved hovedspindelen 88 tilbake til dens opprinnelige innløpsposisjon som vist i fig. 3C-3E.

Videre tillater dette de øvre og nedre glideelementer 40,42 å trekkes tilbake, og det ringformede tetningselementet 36 å returnere til sin aksielt ukomprimerte innløpskonfigurasjon, hvilket derved frigjør ankerkonstruksjonen 22 og tillater at denne trekkes ut av foringsrøret 12 sammen med freserøret 30, kragekonstruksjonen 54, fiskehalsen 74 og freseføringselementet 24. På fordelaktig vis tillater dette fjerning av ankerkonstruksjonen 22 i forbindelse med det andre fresetrinn i stedet for å kreve en etterfølgende separat nedføring i foringsrøret for å sikre og deretter trekke ut ankeranordningen.

Etter at pinnene 184 er brutt, danner den oppad rettede bevegelse av hovedspindelen 88

i ankersammenstillingen 22 den følgende frigjøringssekvens via samvirkning mellom dreimomentspinnene 142,144,146 og deres tilhørende spalter 148,150,152 og 154 vist i fig. 3D. Først plukker den oppad bevegende indre spindel 88 opp dreimomentspinnene 142, og beveger derved oppad den øvre glidemomentsbærer 98 og beveger de øvre glideelementer 40 av den øvre ende 114 av kilen 112 og tillater dermed de øvre glideelementer å trekkes tilbake. Deretter plukkes dreimomentspinnene 144 opp og beveges oppad av spindelen 88 for derved å bevege kilen 112 oppad av de nedre glideelementer 44 for å tillate at disse trekkes tilbake. Til slutt plukkes dreimomentspinnene 146 opp for derved å plukke opp den nedre glideelementsbærer 132 og eliminere enhver ytterligere relativ bevegelse blant glideelementene og kiledelene i sammenstillingen 22.

Den enestående konfigurerte ankersammenstillingen 22 med den oppoverragende freseføringsdel 24, og uthentingskragekonstruksjonen 54, gir et flertall ønskelige fordeler i forhold til konvensjonell nede-i-hulls freseanordning og tilhørende fremgangsmåter. F.eks. hvilket kan sees i fig. 3C-3E, sammenlignet med konvensjonelt konfigurerte rørformede ankeranordninger (slik som pakkere) har ankersammenstillingen 22 en forholdsvis tynn total sidevegg, med maksimalt tre metallelementtykkelser langs hele sin lengde. Fordi denne er betydelig tynnere enn konvensjonelt konstruerte nede-i-hulls ankeranordninger, gir ankersammenstillingen 22, for en gitt ytre diameter, en betydelig større indre diameter som korresponderende gir enklere passasje derigjennom for ulike verktøy og andre konstruksjoner.

I foreliggende oppfinnelse er denne reduserte veggtykkelsesegenskap gitt delvis ved anbringelse av de tidligere beskrevede hovedspindellommer 104, 128 (se fig. 3D) i hvilke radielt indre sidedeler av de øvre og nedre glideelementer 40,42 er forsenket og glidbart båret for derved å plassere de ytre sider av glideelementene ytterligere innad i deres innløpsposisjoner. Disse lommene 104 og 128, sammen med særlig utformede med krage anbrakte kileelementer 112, muliggjør også frigjøringen av de motstående øvre og nedre glideelementer 40,42 svarende til opptrekking av hovedspindelen 88 i forhold til resten av ankersammenstillingen 22, som tidligere beskrevet.

Særlig, idet hovedspindelen 88 trekkes opp i forhold til resten av den tidligere satte ankersammenstillingen 22, utøver de øvre glideelementer 40 (via den anbrakte avtrappede kile og glideelementsoverflater 118,120) en nedad rettet kraft på den øvre ende av kileelementet 112. På grunn av den med krage anordnede konfigurasjon av den nedre del av kileelementet 112, er nedad rettet frigjørende bevegelse av kileelementet 112 tillatt på grunn av en samtidig radielt innad bøying av kragefingrene 124 i de underliggende spindellommer 128, idet kileelementet 112 tvinges til bevegelse nedad langs hovedspindelen 88.

De særlig konfigurerte og plasserte glideforskyvende fjærelementer 108 vist i fig. 10, bidrar også til den ønskelige reduksjon i total veggtykkelse i ankersammenstillingen 22. Formen av disse fjærer, og hvorledes disse operativt engasjerer sine tilhørende glideelementer, tillater disse å utøve deres tiltenkte forskyvende funksjon i det smale ringformede rom mellom hovedspindelen 88 og deres tilhørende glideelementsbærer (bærer 98 eller 132).

I tillegg til disse og andre ønskelige konfigurasjonsegeskaper har ankersammenstillingen 22 også betydelig forbedret stabilitet og uthentingsmulighet. F.eks. fordi gripetennene på de øvre og nedre glideelementer 40,42 snor seg i spiral i motsatte retninger om den vertikale foringsrørakse 46, er den plasserte ankersammenstilling 22 i stand til kraftig å motstå dreimomentsdannede roterende forskyvning i enhver retning i forhold til féringsrøret 12. Ytterligere, som tidligere beskrevet, ved benyttelse av den særlig utformede én-veis rørformede kragekonstruksjon 54, kan ankersammenstillingen 22 frigjøres og uthentes i forbindelse med en freseoperasjon i motsetning til å måtte hente ankersammenstillingen ut i en etterfølgende separat uthentingsoperasjon som krever en ytterligere nede-i-hulls bevegelse.

I tillegg, dersom den tiltenkte ankersammenstillingsuthentingsteknikk slår feil, tillater utformingen av ankersammenstillingen 22 at denne delvis freses ut, for å tillate en sekundær uthentingsprosess å bli utført, uten at ankersammenstillingen faller lengre ned i foringsrøret 12 og nødvendiggjør en utfiskingsprosess. Særlig, dersom ankersammenstillingen 22 blir sittende fast i foringsrøret 12 slik at denne ikke kan trekkes ut pa freserøret 30, kan den oppad rettede kraft på freserøret 30 simpelten økes til det punkt hvor en ringformet radielt fortynnet sikkerhetsbrytedel 24c innvendig dannet i den nedre freseføringsendedel 24a (se flg. 3C) brytes i stykker, i hvilket tilfelle fiskehalsen 74 og den del av freseføringen 24 beliggende over den gjengede forbindelse vil bli trukket opp på freserøret 30, etterlatende den fremdeles satte ankersammenstilling 22 i foringsrøret 12. En egnet freseanordning kan deretter senkes ned i foringsrøret 12 og benyttes for å frese vekk den øvre del av den gjenværende ankersammenstilling 22 til rett under de øvre glideelementer 40.

Som det kan sees i fig. 3D, er gripetennene 140 på de nedre glideelementer 42, i tverrsnitt, vinklet nedad slik at fra et vertikalt ståsted tjener de nedre glideelementer 42 primært til å hindre nedad rettet bevegelse av den satte ankersammenstilling 22 gjennom foringsrøret 12. Følgelig, etter at de øvre glideelementer 42 er frest bort, og freseanordningen er fjernet fra foringsrøret 12, holder de gjenværende nedre glideelementer 42 det resterende av ankersammenstillingen 22 på plass og forhindrer denne fra å falle ytterligere ned i foringsrøret 12. Rester av ankersammenstillingen 22 kan deretter fjernes fra féringsrøret 12 ved benyttelse av f.eks., konvensjonell spydanordning.

Claims (10)

1. Freseanordning for underjordisk borehullsforingsrør, karakterisert ved: en rørformet ankersammenstilling med en øvre endedel som er koaksialt og frigjørbart anbrakt i féringsrøret, hvilken nevnte rørformede ankersammenstilling innbefatter: en rørformet indre spindel med en ytre sideoverflate, en rørformet glideelementsbærer koaksialt omgivende den indre spindel i et radielt utad adskilt forhold med denne, hvilken glideelementsbærer har en langs omkretsen beliggende adskilt serie med sideveggsglideelementsvinduer og utad tilstøtende et ringformet rom mellom den indre spindel og glideelementsbæreren, en langs omkretsen beliggende adskilt serie med glideelementer avsatt i det ringformede rom, med radielle ytre deler av glideelementene opptatt i glideelementsvinduene for bevegelse derigjennom mellom radielt tilbaketrukne og radielt fremskjøvede posisjoner, en skyvekonstruksjon operativ for elastisk å skyve glideelementene til deres radielt tilbaketrukne posisjoner, og en settekonstruksjon operativ for å tvinge glideelementene fra deres radielt tilbaketrukne posisjoner til deres radielt fremskjøvede posisjoner; et freseføringselement med en nedre endedel forbundet til den øvre endedel av den rørformede ankersammenstilling, og en rørformet øvre endedel; og et rørformet uthentingselement koaksielt anbrakt på et freserør og koaksialt låsbart i et rørformet element koaksialt anbrakt på den øvre endedel av freseføringselementet.

2. Freseanordning for underjordisk borehuUsfdringsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytre sideoverflate av den rørformede indre spindel har en langs omkretsen beliggende adskilt serie med forlengede aksielt beliggende lommer, og glideelementene har radielle indre deler opptatt i lommene for glidende bevegelse langs disses lengde.

3. Freseanordning for underjordisk borehuUsféringsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at settekonstruksjonen innbefatter et trykkammer i den rørformede ankersammenstilling, og anordningen innbefatter ytterligere en trykksatt fluidpassasjekonstruksjon beliggende fra den indre side av det rørformede freseføringselements øvre endedel gjennom freseføringselementet og den rørformede ankersammenstilling, og inn i trykkammeret.

4. Freseanordning for underjordisk borehullsforingsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at settekonstruksjonen innbefatter: et rørformet kileelement koaksialt glidbart og omskrivende den indre spindel, hvilket kileelement har en langs omkretsen beliggende adskilt serie med sideveggsspalter beliggende aksielt innad gjennom en ende av dette og definerende en langs omkretsen beliggende adskilt serie med kragefingerdeler på det rørformede kileelement, hvilke kragefingerdeler har ytre ender som aksielt er motsatt endedelene av glideelementene og som er avtrappende inngripende med disse for å drive glideelementene fra deres radielt tilbaketrukne posisjoner til deres radielt fremskjøvede posisjoner.

5. Freseanordning for underjordisk borehullsféringsrør ifølge krav 2, karakterisert ved at: settekonstruksjonen innbefatter et rørformet kileelement koaksielt og glidbart omgivende den indre spindel, hvilket kileelement har en langs omkretsen beliggende adskilt serie med sideveggsspalter beliggende aksielt innad gjennom en ende av dette og definerende en langs omkretsen beliggende adskilt serie med kragefingerdeler i det rørformede kileelement, hvilke kragefingerdeler har ytre ender som aksielt er motsatt endedelene av glideelementene og som er avtrappende inngripende med disse for å drive glideelementene fra deres radielt tilbaketrukne posisjoner til deres radielt fremskjøvede posisjoner, og at den indre spindel, glideelementene og kileelementet er relativt bevegelige i aksielle retninger mellom (1) en satt posisjon hvor de ytre ender av kragefingerdelene utad ligger over og er radielt understøttet av områder av den indre spindel uten lommer, og avtrappende møter endedelene av glideelementene, og (2) en frigjøringsposisjon hvor de ytre ender av kragefingerdelene ligger over de indre spindellommer og kan radielt avbøyes inn i disse svarende til en aksielt rettet inngripende kraft mellom de ytre ender av kragefingerdelene og endedelene av glideelementene.

6. Freseanordning for underjordisk borehullsféringsrør ifølge krav 1, karakterisert ved : en langs omkretsen beliggende adskilt serie med bueformede, forlengede fjærelementer avsatt i det ringformede rom mellom den indre spindel og glideelementsbæreren, hvilke elastisk forskyver glideelementene mot deres tilbaketrukne posisjoner, hvilke fjærelementer er flettet sammen med glideelementene og har i lengderetning sentralt beliggende deler anbrakt til glideelementsbæreren, hvor hvert glideelement er i inngrep ved endedelene av de to fjærelementene på langs omkretsen motsatt beliggende sider av disse.

7. Freseanordning for underjordisk borehullsf6ringsrør ifølge krav 6, karakterisert ved at fjærelementene er konkavt krummet mot den indre spindel.

8. Freseanordning for underjordisk borehullsforingsrør ifølge krav 7, karakterisert ved at glideelementene har radielle ytre sider hvor det er dannet forsenkninger, og endedelene av fjærelementene strekker seg inn i forsenkningene.

9. Freseanordning for underjordisk borehullsforingsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen ytterligere innbefatter en frigjøringskonstruksjon operativ svarende til en oppad skifting av den indre rørformede spindel i forhold til den rørformede glideelementsbærer for å tillate at glideelementene beveges fra deres utskjøvede posisjoner til deres tilbaketrukne posisjoner for derved å frigjøre ankersammenstillingen fra foringsrøret, og at freseføringskonstruksjonen har en fresekroneavbøyende overflate plassert og vinklet i forhold til lengdeaksen av den rørformede ankersammenstilling.

10. Freseanordning for underjordisk borehullsfdringsrør ifølge krav 9, karakterisert ved at anordningen ytterligere innbefatter: et freserør med en nedre ende og en radielt utragende støtoverflate plassert over den nedre ende av freserøret, en del av freserøret over sin nedre ende er koaksielt anbrakt på den rørformede uthentingskonstruksjon, og en fresekrone anbrakt på den nedre ende av freserøret, og freserøret, med den rørformede ankersammenstilling koaksialt låst i féringsrøret, er operative for å utføre en frese- og ankeruthentingsoperasjon i féringsrøret med følgende sekvens:

(1) nedsenking gjennom féringsrøret og den rørformede øvre endedel av den rotasjonsdrevne freseføringskonstruksjonen, for å forårsake at fresekronen griper inn og lateralt avbøyes mot en sideveggsdel av féringsrøret ved freseføringens avbøyende overflate,

(2) ytterligere nedsenking for innføring og operativ låsing av den rørformede uthentingskonstruksjon i den rørformede øvre endedel av freseføringskonstruksjonen, og

(3) oppad uttrekking fra féringsrøret for sekvensielt å frigjøre freserøret fra den rørformede uthentingskonstruksjon, oppad bringe freserørets støtoverflate til støtende forhold med uthentingskonstruksjonen for derved å fremtvinge bevegelse av den indre spindel i forhold til den rørformede glideelementsbærer og aktivere fngjøringskonstruksjonen, og trekke den frigjorte ankerkonstruksjon, sammen med freseføringskonstruksjonen, ut av féringsrøret.