NO322081B1 - Foringsbossing for bruk naer en krysning mellom en hovedbronnstromningsleder og en lateral bronnboring - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse er rettet generelt mot brønnboring og komplettering, og mer spesielt mot en føringsbøssing for bruk nær en krysning mellom en hovedbrønn-strømningsleder og en lateral brønnboring, omfattende et rørformet element med et bøs-singsvindu definert i en sidevegg.

Horisontal brønnboring og produksjon har fått økende viktighet for oljeindustrien i de siste år. Selv om horisontale brønner har vært kjent i mange år, har kun forholdsvis nylig slike brønner blitt ansett for å være kostnadseffektive alternativer til konvensjonell vertikal brønnboring. Selv om boring av en horisontal brønn koster betydelig mer enn dens vertikale motpart, forbedrer en horisontal brønn ofte produksjonen med en faktor på fem, ti eller til og med tyve ganger i naturlig frakturerte reservoarer. Generelt må prosjektert produktivitet fra en horisontal brønnboring være tredobbelt av den for en vertikal brønnboring for at horisontalboring skal være økonomisk. Denne økte produksjonen minimaliserer antallet plattformer, kutter investeringene og operasjonskostnade-ne. Horisontal brønnboring gjør reservoarer i urbane områder, permafrostsoner og dype offshorefarvann mer tilgjengelige. Andre anvendelser for horisontale brønnboringer omfatter perifere brønner, tynne reservoarer som ville kreve for mange vertikale brønn-boringer og reservoarer med koningsproblemer der en horisontal brønnboring kan dis-tanseres optimalt fra fluidkontakt.

Noen horisontale brønnboringer inneholder også ytterligere brønnboringer som strekker seg sideveis fra den primære vertikale brønnboringen. Disse ytterligere laterale brønnbo-ringene benevnes noen ganger som dreneringshull, og vertikale brønnboringer som inneholder mer enn en lateral brønnboring, benevnes multilaterale brønner. Multilaterale brønner har fått økt viktighet, både sett fra nye bore-operasjoner og fra det stadig økende viktige standpunktet å omarbeide eksisterende brønnboringer, omfattende forebyggende og stimulerende arbeide.

Som et resultat av den foregående økte avhengigheten av og viktigheten av horisontale brønner har horisontal brønnkomplettering, og spesielt multilateral brønnkomplettering, fått økende oppmerksomhet og fortsetter å gi en kilde til vanskelige problemer som må overvinnes. Ved lateral komplettering, spesielt ved krysningen mellom hoved- og laterale brønnboringer, er det ekstremt viktig å unngå kollaps av brønnboringen i ukonsoli-derte eller svakt konsoliderte formasjoner. Således er åpenhulls kompletteringer begrenset til egnede steinformasjoner og selv da er åpenhulls kompletteringer utilstrekke-lige, siden det ikke er noen kontroll eller mulighet for å få adkomst til (eller gjenentre den laterale) eller å isolere produksjonssoner inne i brønnboringen. Koplet mot dette behovet for å komplettere laterale brønnboringer er det et økende ønske å holde den laterale brønnboringsstørrelsen så nær som mulig opp mot størrelsen til den primære vertikale brønnboringen for å lette boring og komplettering.

De ovenfor nevnte oppgaver kan oppsummeres i tre hovedmål: Forbindbarhet, isolasjon og adkomst. Forbindbarhet viser til den mekaniske koplingen mellom foringer i hoved-og laterale brønnboringer slik at det ikke er noen åpenhulls seksjoner mellom foringene. Dette sikrer at den multilaterale kompletteringen ikke utsettes for kollaps av en seksjon med åpent hull.

Isolasjon viser til muligheten til å avtette en eller flere brønnboringer, eller ethvert valg-bart avsnitt av disse uten å påvirke produksjonen fra gjenværende brønnboringer eller avsnitt. For å isolere effektivt en brønnboring fra en annen må foringene i brønnboring-ene være hydraulisk avtettet (generelt opp til 34.500 kPa) overfor hverandre for at den multilaterale kompletteringen som et hele skal motstå hydraulisk trykk. Hydraulisk tetning er spesielt viktig ved krysningen mellom hoved- og lateralbrønnboringene. Uten hydraulisk tetning tapes enten trykk inn i rommet som omslutter foringen, eller fluid eller partikkelformet forurensning tillates å entre foringen fra det omkringliggende rommet. Selv om forbindbarhet, isolasjon og adkomst er viktig både i horisontale og vertikale brønner, er disse spesielt viktig og møter spesielt vanskelige problemer ved multilaterale brønnkompletteringer. Som nevnt over er det nødvendig å isolere en lateral brønnboring fra andre laterale brønnboringer for å forhindre migrasjon av fluider og for å tilfredsstille komplétteirngspraksis og regelverk med hensyn til separat produksjon av forskjellige produksjonssoner. Sone- (eller delbrønnboring-) isolasjon kan også be-høves, dersom brønnboringen driver inn og ut av målreservoaret på grunn av utilstrekke-lig geologisk kunnskap eller dårlig retningskontroll. Når horisontale brønnboringer bores i naturlig frakturerte reservoarer, ses soneisolasjon på som ønskelig. Innledende trykk i naturlig frakturerte formasjoner kan variere fra en fraktur til den neste, likeså hydrokarbongraviteten og sannsynligheten for koning. Dersom formasjonene tillates å produsere sammen, tillates rverrsfrømning mellom frakturene. En enkel fraktur med tidlig vanngjennombrudd kan sette hele brønnens produksjon i fare.

Adkomst viser til muligheten for å gjenentre en valgt sone i brønnboringene for å utføre kompletteirngsarbeid, ytterligere boring eller forebyggings- og stimuleringsarbeide, fortrinnsvis uten at det kreves en fullstendig borerigg. I den mest foretrukne situasjonen kan enhver av de laterale brønnboringene entres ved bruk av kveilrør, for derved å spare penger.

Det har vært flere tidligere kjente teknikker for å komplettere multilaterale brønner ved bruk av åpenhulls kompletteringsteknikker. En involverer boring av en enkel hoved-brønnboring og en eller flere laterale brønnboringer som stråler ut fra et baseavsnitt i denne. Hovedbrønnboringen er foret bortsett fra baseavsnittet. Baseavsnittet og en eller flere laterale brønnboringer etterlates som åpent hull. Selv om denne kompletteringsteknikken er forholdsvis rimelig, tilfredsstilles ikke ett av de ovennevnte tre hovedmål

(forbindbarhet, isolasjon og adkomst), fordi avsnitt i brønnboringen etterlates som åpent hull, kan ikke åpenhulls brønnboringer selektivt avtettes, bortsett fra i en begrenset grad med åpenhulls isolasjonsverktøy, og adkomst til de laterale brønnboringene kan uteluk-kende oppnås ved hjelp av bøyde overganger eller orienteringsanordninger. Sett bort fra de tre hovedmålene er hele brønnen truet, dersom en av de laterale brønnboringene kollapser eller tilstoppes.

En annen tidligere kjent kompletteirngsteknikk krever boring av en eller flere åpenhulls laterale brønnboringer fra en hovedbrønnboring. En spesiell foring med et antall oppblåsbare åpenhulls pakninger og perforeringer mellom de oppblåsbare pakningene plasseres i hovedbrønnboringen. De oppblåsbare pakningene tjener til å skille de laterale brønnboringene hydraulisk fra hverandre. Denne teknikken tilbyr derfor en viss grad av isolasjon, ved at hele den laterale kan avtettes fra resten. Imidlertid kan ikke deler av en lateral avtettes. Videre er det hverken forbindbarhet eller adkomst. Til slutt etterlates de laterale brønnboringene som åpne hull. Derfor kompromitteres produksjon fra denne brønnboringen, dersom en lateral brønnboring kollapser eller tilstoppes.

Konvensjonelt har noen multilaterale kompletteringsteknikker benyttet spaltet forlengel-sesrørkomplettering. Den primære hensikten ved å innføre et spaltet forlengelsesrør i lateral brønnboring er å beskytte mot hullkollaps. I tillegg tilveiebringer et forlengelses-rør en hensiktsmessig bane for innføring av forskjellige verktøy, slik som kveilrør i brønnboringen. Tre typer forlengelsesrør har vært benyttet, nemlig (1) perforerte for-lengelsesrør der hull bores i forlengelsesrøret, (2) spaltede forlengelsesrør der spalter med forskjellige bredder og lengder maskineres langs hele forlengelsesrørets lengde, og (3) forpakkede rister. En tidligere kjent kompletteirngsteknikk som benytter forlengel-sesrør ligner på den først beskrevne åpenhulls kompletteringsteknikk, men krever at de laterale brønnboringene skal utstyres med forlengelsesrør. Imidlertid avsluttes forlengel-sesrørene inne i den laterale brønnboringen, noe som resulterer i korte laterale brønnbo-ringsseksjoner nær hovedbrønnboringen som etterlates som åpent hull. På lignende måte etterlates hovedbrønnboringens baseavsnitt som åpent hull. Selv om den ikke er så rimelig som den først beskrevne åpenhulls teknikk, er denne kompletteringsteknikken likevel forholdsvis rimelig. Imidlertid er det ingen av de ovenfor nevnte tre hovedmål som er tilfredsstilt, da avsnitt i hver laterale brønnboring og hovedbrønnboringens baseavsnitt etterlates som åpent hull. Åpenhulls brønnboringer kan ikke selektivt avtettes, bortsett fra i en begrenset grad med åpenhulls isolasjonsverktøy. Til slutt kan adkomst til de laterale brønnboringene kun foretas ved hjelp av bøyde overganger eller oriente-ringsinnretninger. Den eneste fordelen ved denne kompletteringsteknikken er at for-lengelsesrørene tilveiebringer støtte mot erosjon eller kollaps i mesteparten av de laterale brønnboringenes lengde.

En andre kompletteirngsteknikk som benytter laterale med forlengelsesrør, involverer to laterale brønnboringer som strekker seg fra en hovedbrønnboring, den ene over den andre, hver med et forlengelsesrør og hvert forlengelsesrør forløpende tilbake til en foring i hovedbrønnboringen. Således oppnås forbindbarhet, ettersom forlengelsesrørene er hydraulisk tettet mot hovedbrønnboirngsforingen. Uheldigvis kan ikke den nederste av de to laterale brønnboringene avtettes (isoleres). Videre får man ikke adkomst til den nederste av de to laterale brønnboringene i det etterfølgende. Således møtes kun et av de tre hovedmålene.

En tredje kompletteirngsteknikk som benytter lateraler utstyrt med forlengelsesrør, er reservert for ny brønnkomplettering og involverer boring av multiple laterale brønnbo-ringer fra en hovedbrønnboring. Et forlengelsesrør innføres i hovedbrønnboringen. Forlengelsesrøret er utstyrt med vinduer tilsvarende de laterales posisjon. Således må hovedbrønnboringsforlengelsesrøret orienteres når dette innføres. Deretter innføres for-lengelsesrør i de laterale brønnboringene. De laterale brønnboringsforlengelsesrørenes åpne ender strekker seg gjennom vinduene i hovedbrønnboringsforlengelsesrøret. Denne teknikken er konstruert for nye brønner, fordi plasseringen og orienteringen av de laterale brønnboringene må forhåndsarrangeres. Ser man på de tre hovedmålene, er ikke forbindbarhet tilstede, siden de laterale brønnboringsforlengelsesrørene ikke er forseglet mot hovedbrønnboringsforlengelsesrøret. Isolasjon er mulig, men adkomst til de laterale brønnboringene i omarbeiding eller isolasjon av en lateral brønnboring må gjøres ved hjelp av bøyde overganger eller orienteringsanordninger.

En ytterligere tidligere kjent kompletteirngsteknikk involverer hverken åpent hull eller laterale brønnboringer utstyrt med forlengelsesrør. Denne teknikken krever boring av en forholdsvis stor hovedbrønnboring. Multiple laterale brønnboringer bores parallelt gjennom hovedbrønnboringens bunn og spres i adskilte retninger. Hoved- og laterale brønnboringer fores og forsegles sammen. Alle tre hovedmål oppfylles, i og med at isolasjon av og adkomst til hver lateral brønnboring er tilveiebrakt. Imidlertid tillates i de fleste tilfeller kun to eller tre laterale brønnboringer, i og med at de laterale brønnbo-ringenes tverrsnittsareal må passe sammen med hovedbrønnboringens tverrsnittsareal. Dette begrenser alvorlig kostnadseffektiviteten for brønnen som et hele, og hovedbrønn-boringen må ha en usedvanlig stor diameter og blir således forholdsvis dyr å bore.

Problemet med komplettering av laterale brønnboringer (og spesielt multilaterale brønn-boringer) har vært kjent i mange år slik det reflekteres i patentlitteraturen, for eksempel US-patent nr. 4.807.704 beskriver et system for komplettering av multiple laterale brønnboringer ved bruk av dobler pakninger og et avbøyningsføirngselement. US-patent nr. 2.797.893 beskriver en fremgangsmåte for komplettering av laterale brønner ved bruk av et fleksibelt forlengelsesrør og avbøyningsverktøy. US-patent nr. 2.397.070 beskriver på lignende måte lateral brønnboringskomplettering ved bruk av fleksible foringer sammen med et avlukningsskjold for avlukning av den laterale. I US-patent nr. 2.858.107 tilveiebringer en fjernbar ledekilesammenstilling et middel for lokalisering (for eksempel adkomst til) en lateral etter komplettering av denne. US-patent nr. 3.330.349 beskriver en stamme for føring og komplettering av multiple horisontale brønner. US-patent nr. 4.396.075,4.415.205,4.444.276 og 4.573.541 vedrører alle generelt fremgangsmåter og anordninger for multilateral komplettering ved bruk av en mal eller rørføringshode. Andre patenter av generell interesse på området horisontal brønn-komplettering omfatter US-patent nr. 2.452.920 og 4.402.551. EP-patentsøknad nr. 0 574 326 og WO-patentsøknad nr. 94/03702 viser begge føringsbøssinger med vinduer 1 sideveggen og med midler for sentrering, orientering og forankring, slik at kontrollert plassering er mulig i en hovedbrønnstrømningsleder.

Til tross for de ovenfor beskrevne forsøk på å oppnå kostnadseffektiv og fungerende lateral brønnkomplettering, er det fortsatt et behov for nye og forbedrede løsninger hva angår selve føringsbøssingen som benyttes ved slike kompletteringer, med mulighet for adkomst til de laterale brønnene (spesielt i multilaterale systemer) og oppnåelse av soneisolasjon mellom respektive laterale brønner i et multilateralt brønnsystem.

Det er også et behov for å oppnå økonomi i laterale brønnkompletteringer. Mot dette målet er det svært fordelaktig å minimalisere antallet enkeltturer nødvendig for å bore og komplettere en lateral brønnboring.

I en patentsøknad fra den foreliggende patentsøker er det beskrevet flere fremgangsmåter og systemer for undergrunns multilateral brønnboring og komplettering. Det er imidlertid flere problemer som oppstår rundt multilateral brønnboring og komplettering som inntil nå ikke er angrepet eller løst.

Det første vedrører plasseringen av avlederen eller boreledekilen inne i hovedbrønn-strømningslederen. Slike avledere eller ledekiler er karakterisert av et skarpt toppunkt. Det er viktig at toppunktet hviler mot brørmstrørnningslederens sidevegg. Hvis dette ikke skjer, rager toppunktet en betydelig strekning inn i brønnsfrømningslederen slik at en frese- eller borekrone som benyttes for å danne den laterale boringen kan komme i kontakt med toppunktet og derved beskadige dette og den underliggende avlederen eller ledekilen. Selv om tidligere kjente systemer var rettet mot å tilveiebringe desentralisering av avlederen eller ledekilen kunne ikke slike systemer anvendes ved hule ledekiler, der en stor sentral boring må holdes fri for hindringer.

Det andre vedrører entring av verktøy inn i det laterale borehullet via vinduet i hoved-brønnstrømningslederen. Ofte benyttes verktøy med redusert diameter for å gjenentre laterale borehull, slik som de typisk avlevert fra kveilrørsrigger i omarbeidingshensikt. Verktøyene med redusert diameter har en tendens til å vandre radielt inne i hovedbrønn-strømningslederen når disse senkes ned gjennom denne og bringer en risiko for å fastki-les i eller rundt vinduet eller utilsiktet komme i inngrep med vinduets periferi, noe som kan beskadige vinduet. Den tidligere kjente teknikken er ikke rettet mot radiell sentralisering av verktøy med redusert diameter for ført entring av laterale brønnboringer.

Til slutt er det viktig at undersystemer som benyttes for å lokalisere og orientere innret-ninger, slik som bøssinger eller avledere, ikke beskadiges under disses vandring ned til det riktige anvendelsespunktet. Slike undersystemer benytter vanligvis fjærbelastede nøkler som hviler mot hovedbrønnstrømningslederens sidevegg under disses nedføring. Som med andre verktøy kan disse nøklene komme i kontakt med vinduet i brønnstrøm-ningslederen og utilsiktet komme i inngrep med dette og muligens beskadige vinduet eller nøklene. Den tidligere kjente teknikken tilveiebringer ikke en måte å plassere slike nøkler nede i hullet, heller ikke tilveiebringer den tidligere kjente teknikk et undersys-tem med separate lokaliserings- og settemoduser.

For å angripe de ovenfor beskrevne ulemper med den kjente teknikken er det et hovedmål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en føringsbøssing som muliggjør aksial og radial sentralisering inne i hovedbrønnstrømningslederen, uten de tidligere ulemper med begrensning av størrelsen til verktøyer som kan settes inn i laterale brønn-boringer, og som særlig skyldes at vinduet må tilformes koaksialt og langs lengden av det rørformede elementet.

For å oppnå hovedmålet fremskaffer den foreliggende oppfinnelse en føringsbøssing av typen nevnt innledningsvis og som utmerker seg ved at det rørformede elementet har en forhåndsbestemt innvendig diameter som er mindre enn hovedbrørmstrømningslederens diameter, og en ytre diameter tilstrekkelig stor til å sentralisere føringsbøssingen inne i hovedbrønnstrømningslederen, og der bøssingsvinduet har en definert høyde, koaksialt med og langs en lengde av det rørformede elementet, og der føringsbøssingen kan plasseres nær krysningen, idet bøssingsvinduet kan plasseres innrettet i register med et ho-vedbrønnstrømningsledervindu, og der føringsbøssingen sentraliserer et verktøy med en diameter mindre enn den forhåndsbestemte innvendige diameteren i forhold til hoved-brønnstrømningslederen, idet bøssingsvinduet beskytter en periferi av hovedbrønn-strømningsledervinduet fra kontakt med verktøyet, og en forankringskonstruksjon koplet til det rørformede elementet for å fiksere det rørformede elementet på et forhåndsbestemt sted og i en forhåndsbestemt orientering inne i hovedbrønnstrømningslederen.

Som forklart tidligere har verktøy med redusert diameter, slik som de benyttet med kveilrør, en tendens til å vandre radielt når de senkes ned i hovedbrønnstrømnings-lederen. Således introduserer den foreliggende oppfinnelse en sentraliseirngsstamme som ikke bare sentraliserer slike verktøy med redusert diameter inne i og i forhold til hovedbrønnstrømningslederen, men også aksielt i forhold til vinduet, for derved å tilveiebringe en pålitelig føring for slike verktøy inn i det laterale borehullet. Samtidig oppnås også radiell orientering av verktøyene. Vinduet i hovedbrønnstrømningslederen som fører til den laterale brønnboringen kan være grovt formet eller misformet. Videre kan vinduet være utsatt for forstyrrelse eller ødeleggelse på grunn av kontakt med verk-tøy som passerer gjennom vinduet. Et fordelaktig biprodukt ved den foreliggende oppfinnelses føringsbøssing er at vinduets periferi beskyttes mot ødeleggende kontakt med verktøyene med redusert diameter.

I en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse kan det rørformede elementet har flenser ved dets øvre og nedre avsnitt for i det vesentligste å sentralisere det rørfor-mede elementet inne i hovedbrørmstrømningslederen. En fagmann på området vil innse at andre konstruksjoner enn flenser, kan benyttes for å oppnå de samme mål ved sentralisering av føringsbøssingen.

I det foregående er den foreliggende oppfinnelses trekk og tekniske fordeler beskrevet svært bredt, slik at en fagmann på området bedre kan forstå den etterfølgende detaljerte beskrivelsen av oppfinnelsen. Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil beskrives i det etterfølgende, og en fagmann på området skal forstå at vedkommende enkelt kan benytte konseptet og den spesifikke utførelsesformen som er beskrevet som et grunnlag for å modifisere eller konstruere andre konstruksjoner for å utføre de samme hensikter som ved denne oppfinnelsen. En fagmann på området bør også innse at slike ekvivalente konstruksjoner ikke avviker fra oppfinnelsens idé og rekkevidde i dens bre-deste form.

For en mer fullstendig forståelse av den foreliggende oppfinnelse og fordelene med denne vises det nå til den etterfølgende beskrivelse sett i sammenheng med de medfølgende tegninger, der: Figur 1 illustrerer et svært skjematisk tverrsnitt gjennom en vertikal del av en underjordisk brønnstrømningsleder, i hvilken en desentraliserer er operativt anordnet;

figur IA illustrerer et forstørret tverrsnitt gjennom en del av den underjordiske brønn-strømningslederen og desentraliserer i figur 1 der desentralisereren er i innledende kjø-rekonfigurasjon;

figur IB illustrerer et forstørret tverrsnitt av en del av den underjordiske brønnstrøm-ningslederen og desentralisereren i figur 1, der desentraliseren er i en etterfølgende plassert konfigurasjon;

figur 2 illustrerer et svært skjematisk tverrsnitt gjennom en vertikal del av en underjordisk brønnstrømningsleder, i hvilken desentralisereren i figur 1, en føringsbøssing som benytter prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, og et lokaliserings- og orienteringsundersystem er operativt anordnet;

figur 2A illustrerer et forstørret tverrsnitt gjennom en øvre del av den underjordiske brønnstrømningslederen og lokaliserings- og orienteringsundersystemet i figur 2 der lokaliserings- og orienteringsundersystemet er i en innledende kjørekonfigurasjon;

figur 2B illustrerer et forstørret tverrsnitt gjennom en sentral del av den underjordiske brønnstrømningslederen og lokaliserings- og orienteringsundersystemet i figur 2 der lokaliserings- og orienteringsundersystemet er i innledende kjøremodus;

figur 2C illustrerer et forstørret tverrsnitt gjennom en nedre del av den underjordiske brønnstrømningslederen og lokaliserings- og orienteringsundersystemet i figur 2 der lokaliserings- og orienteringsundersystemet er i en innledende kjøremodus;

figur 3 illustrerer et tverrsnitt gjennom en vertikal del av en underjordisk brønnstrøm-ningsleder og lokaliserings- og orienteringsundersystemet i figur 2 der lokaliserings- og orienteringsundersystemer er i en etterfølgende satt modus;

figur 3A illustrerer et forstørret tverrsnitt gjennom en sentral del av den underjordiske brønnstrømningslederen og lokaliserings- og orienteringsundersystemet i figur 3 der lokaliserings- og orienteringsundersystemet er i en etterfølgende satt modus.

Det vises først til figur 1 der det er illustrert et svært skjematisk tverrsnitt gjennom en vertikal del av en underjordisk brønnstrømningsleder 100, i hvilken en desentraliserer, generelt benevnt 110, er operativt anordnet.

I den totale prosessen med boring og komplettering av en lateral brønn er første trinn å plassere en avleder (eller ledekile) på et forhåndsbestemt sted og i en forhåndsbestemt orientering som representerer der den laterale brønnen skal avgrenes fra hovedbrønnen. Følgelig illustrerer figurene 1, IA og IB konstruksjoner satt på plass tidlig i prosessen.

Illustrert er en pakning 120 som kan være den pakningen, slik som beskrevet i NO-patentsøknad nr. 953325. Pakningen 120 omfatter en hovedlegemskonstruksjon 122, en eller flere lokaliserings- eller orienteringsnøkler 124 og hydrauliske tetninger 126. En ledeskokopler 128 tillater frigjørbar kopling av desentralisereren 110 til pakningen 120.

En avleder 130 er koplet til pakningen 120 via desentralisereren 110. Avlederen 130 er i den illustrerte utførelsesform en ledekile med en herdet skrå flate som er i stand til å avlede boreverktøyet, slik som frese- og borekroner og en borbar kjerne, noe som tillater at ledekilen forblir på plass etter dannelsen av et lateralt borehull på en måte som er beskrevet tidligere.

Desentralisereren 110 omfatter første og andre desentraliseringsringer 112,114 som samvirker med en eksentrisk rampe 115 (ikke vist i detalj i figur 1), men vist fullstendig detaljert i figurene IA og IB for å desentralisere avlederen 130 i forhold til en midtlinje i brønnstrømningslederen 100.1 denne illustrerte utførelsesform er rampens 115 ytre overflate eksentrisk. Imidlertid er det fullt tenkelig at desentraliseringsringenes 112,114 indre overflate kan være eksentrisk. Desentralisering bevirker at avlederen 130 beveger seg i retningen vist m ed pilen 132, for derved å beskytte et toppunkt 134 på avlederen 130 fra mulig beskadigelse bevirket av kontakt med et boreverktøy.

Desentralisereren 110 omfatter videre et første og et andre rørformede element 116,118. Det første rørformede elementet 116 er tilknyttet en skulder 119 som rager radielt utover fra det første rørformede elementet 116. Skulderen 119 er tilpasset for inngrep med desentraliseirngsringene 112,114 for å tvinge ringene 112,114 på den eksentriske rampen 115. Som det tydelig fremgår av figur 1 strekker både det først og det andre rørformede elementet 116,118 seg nedover mot pakningen 120.1 den illustrerte utførelsesform beveger avlederen 130 seg nedover under borestrengens masse, og forflytter det første og det andre rørformede elementet 116,118 aksielt i forhold til hverandre mot pakningen 120. Dette tvinger desentraliseringsringen 112,114 på den eksentriske rampen 115, noe som derved setter desentralisereren 110. Pakningen 120 holder videre desentralisereren 110 i satt posisjon.

Det vises nå til figur IA som illustrerer et forstørret tverrsnitt av en del av den underjordiske brønnstrømningslederen 100 og desentralisereren 110 i figur 1 der desentralisereren 110 er i innledende kjørekonfigurasjon. Igjen viser figur IA første og andre de-sentraliseirngsringer 112,114, en eksentrisk rampe 115, første og andre rørformede elementer 116,118 og en skulder 119 tilknyttet det første rørformede elementet 116.

I den illustrerte utførelsesform er den koniske rampens 115 rotasjonsakse parallell med, og radielt forskutt i forhold til, en akse gjennom det andre rørformede elementet 118.1 praksis oppnås dette ved først å dreie det andre rørformede elementet i en dreiebenk og så sideforskyve det andre rørformede elementet 118 i dreiebenken, mens man bibehol-der det andre rørformede elementets orientering. En fagmann på området vil imidlertid uten tvil innse at den koniske rampens 115 akse kan være ikke-parallell i forhold til det rørformede elementets 118 akse.

I den illustrerte utførelsesform er den første og den andre desentraliseringsringen 112, 114 splittringer med hovedsakelig koniske innvendige overflater og hovedsakelig sylindriske utvendige overflater. De hovedsakelig koniske innvendige overflatene tillater desentraliseirngsringene 112,114 å traversere den koniske rampen 115 uten utilbørlige spenninger. De hovedsakelig sylindriske ytre overflatene tillater desentraliseringsringene 112,114 å komme i inngrep med brønnstrømningslederen 100, slik som beregnet. Som kjent for en fagmann på området inneholder en splittring en adskillbar splitt på et sted rundt periferien. Når desentraliseringsringene 112,114 tvinges på den eksentriske rampen 115 må de ekspandere i diameter for å traversere den eksentriske rampen 115. Den skillbare splitten gir rom for denne ekspanderingen.

I den illustrerte utførelsesform omfatter desentralisereren 110 videre en skjærtapp 113, som skjærbart kopler det første og andre rørformede elementet 116,118 mot aksiell be-vegelse. Skjærtappen 113 må skjæres før skulderen 119 kan beveges mot den eksentriske rampen 115. Derfor er skjærtappen 113 en sikkerhetsanordning mot for tidlig, utilsiktet plassering av desentralisereren 110.

Det vises nå til figur IB der det er illustrert et forstørret tverrsnitt av en del av den underjordiske brønnstrømningslederen 100 og desentralisereren 110 i figur 1, der desentraliseren 110 er i en etterfølgende plassert konfigurasjon. Således har det første rørforme-de elementet 116 under påvirking fra den underliggende pakningen (120 i figur 1) beve-get seg i forhold til det andre rørformede elementet 118 og skåret skjærtappen 113. Skulderen 119 har kommet i inngrep med den første og den andre desentraliseringsringen 112, 114, og tvinger disse på den eksentriske rampen 115 til inngrep med brønn-strømningslederen 110. Fordi rampen 115 er illustrert som eksentrisk, sentraliseres derved det første og det andre rørformede elementet 116,118 i forhold til en sentral akse, eller midtlinje i brønnstrømningslederen 100. Dette sentraliserer igjen avlederen (130 i figur 1). En interferensring 111 forhindrer overutstrekking av rampen 115 i forhold til skulderen 119 ved å overføre kun en begrenset kraft fra det andre rørformede elementet 118 til rampen 115 før glidning. På denne måten virker interferensringen 111 som en kraftbegrensningsanordning og hindrer at avlederen 130 desentraliseres med for stor kraft.

Det vises nå til figur 2 som svært skjematisk viser et snitt gjennom en vertikal del av en underjordisk brønnstrømningsleder 100, i hvilken desentralisereren 110 i figur 1, en føringsbøssing 200 som benytter prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, og et lokaliserings- og orienteringssystem 300 er operativt anordnet.

I den totale prosessen med boring og komplettering av en lateral brønn plasseres et for-lengelsesrør, når den laterale brønnboringen er dannet, inn i den laterale brønnboringen og sementeres her. I avhengighet av om forlengelsesrøret strekker seg inn i hoved-brønnstrømningslederen for å blokkere denne må en del av forlengelsesrøret fjernes. Når denne delen av forlengelsesrøret er fjernet, gjenetableres den nedre delen av hoved-brønnstrømningslederen og prosessen fortsetter. Ved dette punktet må det, slik som illustrert ved den foreliggende oppfinnelse, plasseres en føringsbøssing i krysningen mellom hoved- og de laterale brønnene primært for å sentralisere verktøy med redusert diameter radielt inne i hovedbrønnstrømningslederen nær krysningen og for det andre å beskytte vinduet mot den laterale fra skade ved kontakt med verktøyene. Følgelig illustrerer figur 2 føringsbøssingskonstruksjonen og en forankringskonstruksjon for denne, idet forarikringskonstruksjonen fortrinnsvis omfatter lokaliserings- og undersystemet.

Figur 2 viser hovedbrønnstrømningslederen 100 inne i en hovedbrønnboring 101. En

lateral brønnboring 102 strekker seg fra hovedbrønnboringen 101 og inneholder et for-lengelsesrør 103 sementert på plass. Et hovedbrønnstrømningsledervindu 104 befinner seg ved krysningen mellom hoved- og lateralbrønnboringene 101,102. Føringsbøssing-ene 200 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er rettet mot integriteten til hoved-brønnstrømningsledervinduet 104 og påliteligheten ved avledningen av verktøy inn i forlengelsesrøret 103.

Følgelig omfatter føringsbøssingen 200 et rørformet element 210 med en forhåndsbestemt innvendig diameter 212 mindre enn hovedbrønnstrømningslederens 100 diameter og en utvendig diameter 214 tilstrekkelig stor til å sentralisere føringsbøssingen 200 inne i hovedbrønnstrømningslederen 100. Det rørformede elementet 210 har et bøs-singsvindu 220 definert i en sidevegg. Bøssingsvinduet 220 har en definert høyde og plasseres nær krysningen mellom hoved- og de laterale brønnboringene 101,102 (dvs. rett overfor hovedbrønnstrømningslederens vindu 104). Bøssingsvinduet 220 står derfor i register med hovedbrønnstrømningsledervinduet 104. Siden føringsbøssingens innvendige diameter 212 er mindre enn hovedbrønnstrømningslederens 100, sentraliserer fø-ringsbøssingen 200 verktøy med en diameter mindre enn den forhåndsbestemte innvendige diameteren 212 i forhold til hoved-brønnstrømningslederen 100. Videre beskytter bøssingsvinduet 220 en periferi av hovedbrønnstrømningsledervinduet 104 fra kontakt med verktøyet ved hjelp av bøssingsvinduet 200.

I den illustrerte utførelsesform er det rørformede elementet 210 flenset ved sitt øvre og nedre avsnitt hovedsakelig for å sentralisere det rørformede elementet 210 inne i hoved-brønnstrømningslederen 100. En fagmann på området vil innse at konstruksjoner andre enn flenser kan benyttes for å oppnå det samme mål, å sentralisere føringsbøssingen 200.

I den illustrerte utførelsesform er kanter 222 av bøssingsvinduet 220 skrådd for å beskytte hovedbrønnstrømningsledervinduets 104 periferi fra kontakt med verktøyet. Av-fasingen tilveiebringer en glatt kant for bøssingsvinduet 220 for passasje av verktøy og beskytter videre hovedbrønnstrømningsledervinduet 104.

I den illustrerte utførelsesformen er en nedre kant av bøssingsvinduet 220 adskilt en forhåndsbestemt aksiell avstand fra den nedre kanten av hovedbrønnstrømningsleder-vinduets 104 periferi, for å beskytte hovedbrønnstrømningsledervinduets 104 periferis nedre kant fra kontakt med verktøyet. Denne avstanden beskytter den nedre delen av hovedbrørmstrømningsledervinduet 104 (som er en forholdsvis skarp kant) fra skadelig kontakt med verktøyet.

Føringsbøssingen 200 holdes på et bestemt sted og i en bestemt orientering inne i pakningen 120 ved hjelp av en forankringskonstruksjon 230 som omfatter undersystemet. Den hule pakningen 120 og den hule ledekilen 130 samvirker for å danne en oriente-ringslandingsnippel eller slipt boring, i hvilken forankringskonstruksjonen 230 lokaliseres og orienteres. Et avsnitt av orienteringslandingsnippelen er slipt til en fin finish, således benevnes landingsnippelen som en slipt boring. Den slipte boringen passer inne i, og har derfor en mindre diameter enn hovedbrønnstrømningslederen 100.

På en måte som skal beskrives mer utførlig under henvisning til figurene 2A, 2B, 2C, 3 og 3A tjener undersystemet 300 til frigjørbart å plassere føringsbøssingen 200 på dens forhåndsbestemte sted og orientering inne i den slipte boringen. Figur 2 viser videre en deflektor 240 på plass. Deflektoren 240 virker som en avleder på den måten at den av-bøyer gjenstander inne i og i forhold til brønnboringen. Til forskjell fra avlederen 130 i figur 1 er imidlertid deflektoren 240 fortrinnsvis ikke en herdet ledekile, men er i stedet konstruert for å avbøye innførte verktøy og lignende i den laterale brønnboringen 102. Som med føringsbøssingen 200 holdes deflektoren 240 på plass ved hjelp av en forankringskonstruksjon 250, fortrinnsvis omfattende lokaliserings- og orienteringsundersystemet 300 som passer inn i en slipt boring definert inne i forankringskonstruksjonen 230. Dersom det er ønskelig å entre et avsnitt i hovedbrønnstrømningslederen 200 ne-denfor deflektoren 240 eller tillate strømning gjennom lederen 200, bør deflektoren 240 fjernes.

Det vises nå samtidig til figurene 2A, 2B og 2C, der det er illustrert et forstørret tverrsnitt av øvre, sentrale og nedre avsnitt i den underjordiske brønnstrømningslederen 100 og lokaliserings- og orienteringsundersystem 300 i samsvar med figur 2, der lokaliserings- og orienteringsundersystemet 300 er i en innledende kjøremodus.

Undersystemet omfatter en enkel stamme 320, den enkle stammen 320 har en lokalise-ringsnøkkel 310 og en orienteringsnøkkel 360 tilkoplet via henholdsvis en første og en andre dobbeltvirkende fjær 330,370. Den enkle stammen 320 er glidbart koplet til en aktiveringsstamme 350 aksialt forflyttbar i forhold til denne. Den enkle stammen 320, aktiveringsstammen 350 og første og andre dobbeltvirkende fjærer 330,370 samvirker for å gi tre operasjonsmodi for undersystemet 300.

I en første kjøremodus (vist i figurene 2A, 2B og 2C) er aktiveringsstammen 350 i en første aksialt begrenset posisjon (forflyttet oppover som vist) i forhold til den enkle stammen 320.1 denne posisjonen plasserer aktiveringsstammen 350 den første og den andre dobbeltvirkende fjæren 330, 370 i en stuet posisjon der lokaliserings- og oriente-ringsnøklene 310,360 er trukket tilbake radialt innover i forhold til den enkle stammen 320 for å beskytte lokaliserings- og orienteringsnøklene 310, 360 fra betydelig kontakt med den omkringliggende brønnstrømningslederen (100 i figur 2) når den enkle stammen 320 traverserer gjennom den.

I en andre lokaliseringsmodus er aktiveringsstammen 350 i en mellomliggende aksial posisjon i forhold til den enkle stammen 320.1 denne posisjonen plasserer aktiveringsstammen 350 den første og den andre dobbeltvirkende fjæren 330,370 i en funksjonell posisjon for elastisk å forspenne lokaliserings- og orienteringsnøklene 310, 360 radialt utover i forhold til den enkle stammen 320 for å søke lokaliserings- og orienteringsprofilen på den omkringliggende slipte boringens innvendige overflate (omfattende de hule kjernene til pakningen 120 og ledekilen 130 i figur 2). Mer spesifikt kommer et rampeavsnitt 352 på aktiveringsstammen i kontakt med trinnede avsnitt 332, 372 på den første og den andre dobbeltvirkende fjæren 330, 370. Denne kontakten roterer den første og den andre dobbeltvirkende fjæren 330,370 utover til funksjonell posisjon. Nøklene 310,360 er forspent utover, men tillates ikke faktisk å vandre fullstendig utover før de fullstendig kommer i inngrep med lokaliserings- og orienteringsprofilen.

Som illustrert i figur 3A omfatter lokaliserings- og orienteringsprofilen en rekke ring-formede utsparinger og fremspring konstruert for inngrep med tilsvarende utsparinger og fremspring på en utvendig overflate 312 av lokaliseringsnøkkelen 310. På et sted langs utsparingenes og fremspringenes omkrets er det utformet en aksial grøft. Oriente-ringsnøkkelen 360 med en flat ytre overflate 362 er konstruert for å falle inn i den aksiale grøften, for derved å sikre orientering av den sentrale stammen 320 i forhold til den aksiale grøften i landingsnippelen. Som også illustrert er en helisk føring viklet rundt en periferi av landingsnippelen og fører mot den aksiale grøften. Den heliske føringen er konstruert for inngrep med orienteringsnøkkelen 360 og trekker denne mot skikkelig inngrep med den aksielle grøften når den sentrale stammen 320 beveges aksialt.

Dersom den sentrale stammen 320 hverken lokaliseres riktig aksialt eller orienteres riktig radialt, vil ingen av nøklene 310,360 strekke seg fullstendig radialt utover til inngrep med lokaliserings- og orienteringsprofilen. Dersom den sentrale stammen 320 er lokalisert, men ikke orientert strekker lokaliseringsnøkkelen 310 seg ut og kommer i inngrep med profilen, men orienteringsnøkkelen 360 kan ikke dette, i og med at fremspringene i profilen forhindrer ethvert inngrep. Dersom orienteringsnøkkelen 360 er strukket ut, men den sentrale stammen 320 ikke er lokalisert, befinner orienteringsnøkkelen seg i den heliske føringen, men lokaliseringsnøkkelen kan ikke strekke seg ut for inngrep med profilen. Kun når den sentrale stammen 320 er fullstendig lokalisert og orientert kan både lokaliserings- og orienteringsnøklene 310, 360 strekke seg ut og tillate at undersystemet 300 overføres til settemodus. I den tredje modusen, sattmodus, er aktiveringsstammen 350 i en andre aksielt begrenset posisjon (vist i detalj i figur 3 A) i forhold til den enkle stammen 320. Denne satte modusen er kun tillatt når alle nøklene 310, 360 er fullstendig utstrakt radialt utover (noe som betyr at den enkle stammen 320 både er lokalisert og orientert). Rampeavsnittet 352 på aktiveringsstammen kan da passere de trinnede avsnittene 332, 372 på den første og den andre dobbeltvirkende fjæren 330, 370 (nedover som vist), og gjør det mulig for rampeavsnittet på aktiveringsstammen 350 direkte å komme i inngrep med og stivt fastholde lokaliserings- og orienteringsnøklene 310,360 i inngrep med lokaliserings- og orienteringsprofilen. Når disse er i direkte inngrep og holdes stivt kan ikke nøklene 310,360 trekkes tilbake radialt. Derfor er den enkle stammen 320 fiksert på ønsket sted og i ønsket orientering i forhold til den slipte boringen.

Det er nå beskrevet primært samvirket mellom den enkle stammen 320, aktiveringsstammen 350, den første og den andre dobbeltvirkende fjæren 330, 370 samt lokaliserings- og orienteringsnøklene 310, 360, og nå vil en "armerings"-konstruksjon for å plassere undersystemet 300 i lokaliseirngsmodus beskrives. Spesielt med henvisning til figur 2A omfatter undersystemet 300 videre en klokonstruksjon 390 som er koplet til den enkle stammen 320 og strekker seg radialt utover fra denne en avstand tilstrekkelig for å komme i inngrep med den omkringliggende slipte boringen.

Når den enkle stammen 320 senkes ned igjennom hovedbrønnstrømningslederen er dennes diameter tilstrekkelig stor til å tillate at klokonstruksjonen 390 passerer. Når den enkle stammen møter den slipte boringen, er imidlertid diameteren av den slipte boringen ikke tilstrekkelig til å tillate at klokonstruksjonen 390 passerer i dens radialt utstrakte konfigurasjon. Siden den enkle stammen 320 senkes vil den slipte boringen komme i inngrep med den ytre overflaten på klokonstruksjonen 390 og tvinge klokonstruksjonen oppover, slik som vist, inntil klokonstruksjonen 390 faller inn i en første utsparing 392 og derved inntar en første radialt tilbaketrukket posisjon. Den enkle stammen 320 fortsetter å senkes inntil klokonstruksjonen kommer ut fra bunnen av den slipte boringen og igjen inn i hovedbrønnstrømningslederen med større diameter. Under påvirkning fra en fjær 396 inntar igjen klokonstruksjonen 390 en radialt utover rettet posisjon.

Ved dette punktet løftes den enkle stammen 320. Dette bevirker inngrep mellom den gjenutstrakte klokonstruksjonen 390 og den slipte boringens bunn. Denne gangen tvinges imidlertid klokonstruksjonen 190 nedover, slik som vist, inntil klokonstruksjonen 390 faller inn i en andre utsparing 394 og derved inntar en andre radialt tilbaketrukket posisjon. En tilbakeholdelsesfjær 340 sammentrykkes når klokonstruksjonen 390 faller inn i den andre utsparingen 394. Denne sammentrykningen holder fast klokonstruksjonen 390 i den andre utsparingen inntil arbeidere på boreriggen gjensetter manuelt klokonstruksjonen 390.

Når klokonstruksjonen 390 beveger seg inn i den andre radialt tilbaketrukkede posisjonen forskyver klokonstruksjonen 390 aktiveringsstammen 350 fra den første aksialt begrensede posisjonen til den mellomliggende aksiale posisjonen. Således avføler klokonstruksjonen 390 automatisk at den enkle stammen 320 trekkes oppover gjennom den slipte boringen og bevirker at nøklene 310, 360 folder seg ut. Undersystemet 300 er nå i sin lokaliseirngsmodus.

Når nøklene 310, 360 er i skikkelig inngrep med lokaliserings- og orienteringsprofilen er det på tide å overføre undersystemet 300 til settemodus. Følgelig omfatter undersystemet 300 videre en øvre hylse 380 for å tvinge den mellomliggende stammen 350 fra den mellomliggende aksiale posisjonen til den andre aksialt begrensede posisjonen kun når lokaliserings- og orienteringsnøklene 310,360 er i skikkelig inngrep med lokaliserings- og orienteringsprofilen. Igjen kan ikke rampeavsnittet 352 gli under nøklene 310, 360 før de står i skikkelig inngrep.

For å tvinge den mellomliggende stammen 350 fra den mellomliggende aksiale posisjonen til den andre aksialt begrensede posisjonen plasseres masse på den øvre hylsen 350 som først skjærer et skjærbart element 382 (en skjærtapp), for derved å frigjøre den øvre hylsen slik at den glir aksialt i forhold til den enkle stammen. Den øvre hylsen 380 og aktiveringsstammen beveger seg nedover inntil rampeavsnittet 352 står aksialt på linje med nøklene 310, 360, og derved låser disse i deres utstrakte inngrep.

Undersystemet omfatter videre en lås 342 for å låse aktiveringsstammen 350 i den andre aksielt begrensede posisjonen. Låsen 342 kommer i inngrep med en skulder 344 på akti-veringsstammens 350 innvendige diameter.

Dersom det deretter er ønskelig å gjenopphente den enkle stammen 320, setter en betydelig oppover rettet kraft på den enkle stammen 320 skjærspenning på det skjærbare elementet 314 (en skjærring). Det skjærbare elementet 314 skjæres, noe som beveger rampeoverflaten 352 fra under nøklene 310, 360, og gjør det mulig for disse å frigjøres og trekke seg tilbake radialt innover for turen opp til overflaten.

Det vises nå til figur 3 der det er illustrert et tverrsnitt gjennom et vertikalt avsnitt i en undergrunns brønnstrømningsleder og lokaliserings- og orienteringsundersystemet i figur 2 der lokaliserings- og orienteringsundersystemet 300 er i den etterfølgende sette-modusen. Figur 3 er presentert primært i den hensikt å etablere undersystemets 300 forhold, detaljert i figurene 2A-2C og korresponderende lokaliserings- og orienterings-profil anordnet på den omkringliggende slipte boringens innvendige overflate. Igjen er i den illustrerte utførelsesformen den "omkringliggende slipte boringen" en hul kjerne i pakningen 120. Den "omkringliggende slipte boringen" kan være den hule kjernen i hovedbrønnstrømningslederen 100 eller en annen hulkonstruksjon, inn i hvilken undersystemet 300 kan innføres.

Det vises nå til figur 3A der det er illustrert et forstørret tverrsnitt gjennom et sentralt avsnitt i den underjordiske brønnstrømningslederen 100 og lokaliserings- og orienteringsundersystemet 300 i figur 3 der lokaliserings- og orienteringsundersystemet 300 er i den etterfølgende settemodus.

I den illustrerte utførelsesform står en helisk føring 410 på den slipte boringens innvendige overflate (i dette tilfellet pakningen 120) i inngrep med orienteringsnøkkelen 360 tilknyttet den enkle stammen 320. Den heliske føringen 410 traverserer mer enn en fullstendig periferi av det omkringliggende legemet. Med "mer enn en fullstendig periferi" menes "mer enn 360°". Dette sikrer at uansett orienteringen av orienteringsknasten 360 må den komme i inngrep med den heliske føringen 340 ved et eller annet punkt langs dennes lengde. I tillegg har den heliske føringen 410 en sidevegg 412 i en ikke-normal vinkel i forhold til et omkringliggende legemes akse for å forhindre et boreverktøy fra utilsiktet å komme i inngrep med den heliske føringen 410. Derfor er den heliske fø-ringens 410 sidevegg 412 skrå. Dette forhindrer at boreverktøyet kommer i inngrep med og beskadiger den heliske føringen 410.

Claims (2)

1. Føringsbøssing (200) for bruk nær en krysning mellom en hovedbrønnstrømningsleder (101) og en lateral brønnboring (102), hvilken føringsbøssing (200) omfatter et rørfor-met element (210) med et bøssingsvindu (220) definert i en sidevegg, kara kterisert ved at det rørformede elementet (210) har en forhåndsbestemt innvendig diameter som er mindre enn hovedbrønnstrømnings-lederens (101) diameter, og en ytre diameter tilstrekkelig stor til å sentralisere førings-bøssingen (200) inne i hovedbrønnstrømningslederen (101), og der bøssingsvinduet (220) har en definert høyde, koaksialt med og langs en lengde av det rørformede elementet (210), og der føringsbøssingen (200) kan plasseres nær krysningen, idet bøs-singsvinduet (220) kan plasseres innrettet i register med et hovedbrønnstrømningsleder-vindu (104), og der føringsbøssingen (200) sentraliserer et verktøy med en diameter mindre enn den forhåndsbestemte innvendige diameteren i forhold til hovedbrønn-strømningslederen (101), idet bøssingsvinduet (220) beskytter en periferi av hoved-brønnstrømningsledervinduet (104) fra kontakt med verktøyet, og en forankringskonstruksjon (230) koplet til det rørformede elementet (210) for å fiksere det rørformede elementet (210) på et forhåndsbestemt sted og i en forhåndsbestemt orientering inne i hovedbrørmstrømningslederen (101).

2. Føringsbøssing ifølge krav 1, karakterisert v e d at det rørformede elementet (210) har flenser ved dets øvre og nedre avsnitt for i det vesentligste å sentralisere det rørformede elementet (210) inne i hovedbrønn-strømningslederen (101).