NO312977B1

NO312977B1 - Rörformet ankersammenstilling, som er koaksielt og frigjörbart innfestbar i et underjordisk borehullsfôringsrör

Info

Publication number: NO312977B1
Application number: NO19975625A
Authority: NO
Inventors: John C Gano; Pat M White
Original assignee: Halliburton Energy Serv Inc
Priority date: 1996-12-05
Filing date: 1997-12-04
Publication date: 2002-07-22
Also published as: NO975625D0; CA2223669A1; US5944103A; DE69730804T2; CA2223669C; BR9707750A; US5829518A; US5954130A; EP0846836A3; NO975625L; US5832997A; AU4689397A; EP0846836B1; EP0846836A2; DE69730804D1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører i hovedsak teknikken ved komplettering av underjordiske brønner med laterale borehull som strekker seg fra et hovedborehull, særlig anordning og tilhørende fremgangsmåter for gjeninnføring i hovedborehullet etter at de laterale borehull er foret, og mer spesielt angår oppfinnelsen en rørformet ankersammenstilling, som er koaksielt og frigjørbart innfestbar i et underjordisk borehullsforings-rør som angitt i innledningen til de selvstendige patentkravene 1, 8 og 14.

Det er velkjent på dette området vedrørende boring av underjordiske brønner å danne et hovedborehull i jorden og deretter danne en eller flere borehull beliggende lateralt fra dette. Hovedsakelig fores og sementeres hovedborehullet først, og deretter plasseres et verktøy kjent som en ledekile i hovedborehullets foringsrør. Ledekilen er særlig utformet for å avbøye en borekrone i en ønsket retning for dannelse av et lateralt borehull. Borekronen senkes deretter ned i hovedborehullet inne fra borerøret og avbøyes radielt utad ved ledekilen for å bore et vindu i hovedborehullets foringsrør og sement. Ret-ningsbestemte boreteknikker kan deretter benyttes for å rette ytterligere boring i det laterale borehullet etter ønske.

Det laterale borehullet er deretter foret ved innføring av en rørformet foring fra hovedborehullet, gjennom vinduet tidligere utskåret i hovedborehullets foringsrør og sement, og deretter inn i det laterale borehullet. I en vanlig lateral borehullsfoirngsoperasjon strekker foringen seg noe oppad i hovedborehullets foringsrør og gjennom vinduet når foringsoperasjonen er ferdig. På dette vis oppnås en overlapp hvor den laterale borehullsforing opptas i hovedborehullets foring over vinduet.

Den laterale boreforing sementeres på plass ved å tvinge sementen mellom foringen og det laterale borehull. Sementen tvinges vanligvis mellom foringen og vinduet, og mellom foringen og hovedborehullets foringsrør hvor disse overlapper. Sementen utgjør en tetningen mellom foringen, hovedborehullets foringsrør, vinduet og det laterale borehull.

Det skal åpenbart bemerkes at fordi foringen overlapper hovedborehullets foringsrør over vinduet, strekker seg radielt gjennom utad gjennom vinduet, og er sementert på plass, at tilgangen til hovedborehullet under foringen er forhindret ved dette punkt. For å oppnå tilgang til hovedborehullet under foringen, må det anbringes en åpning gjennom foringen. Imidlertid,, siden foringen strekker seg radielt utad og nedad fra hovedborehullet, er det i beste fall en vanskelig oppgave å skjære en åpning i den skrånende indre overflate av foringen.

Et flertall anordninger og fremgangsmåter for å skjære åpningen gjennom foringen for å oppnå tilgang til den nedre del av hovedborehullet, er tidligere foreslått. Hver av disse har imidlertid en eller flere ulemper som gjør benyttelse av denne ubekvem eller uøkonomisk. Enkelte av disse ulemper innbefatter unøyaktig posisjonering og orientering av åpningen som skal skjæres, kompleksitet ved plassering og frigjøring av deler av anordningen, uønskede dreiemoments frembrakte roterende skiftninger i anordningen og fare for å etterlate deler av anordningen i brønnen, hvilket betinger en etterfølgende fiske-operasjon.

Fra det foregående kan det sees at det ville være forholdsvis ønskelig å frembringe en forbedret anordning og fremgangsmåter for å oppnå tilgang til den nedre del av hovedborehullet som er enkel og økonomisk i bruk, som gir nøyaktig posisjonering og orientering av åpningen som skal skjæres, som er pålitelig ved plassering og frigjøring, og som ikke er kompleks å plassere og frigjøre, og som reduserer faren for å etterlate deler av anordningen i brønnen. Det er følgelig en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å gi en slik forbedret anordning med tilhørende fremgangsmåter for komplettering av en underjordisk brønn.

Oppfinnelsen tilveiebringer således en ankersammenstilling som angitt innledningsvis, som er kjennetegnet ved trekkene angitt i karakteristikken til de selvstendige patentkravene 1, 8 og 14.

Fordelaktige utførelser av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkravene.

Oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til tegningene, der:

Fig. 1A-1C er svært skjematisk delvis eleverte tverrsnittsriss gjennom en del av en underjordisk brønn og illustrerer særlig utformet freseføring og ankeranordning, med prinsipper fra foreliggende oppfinnelse, benyttet for å oppnå full boretilgang til en del av hovedborehullet nedad forbi en del av en lateral borehullsforing;

fig. 2 er et svært skjematisk delvis elevert tverrsnittsriss av en del av en underjordisk brønn illustrerende benyttelsen av freseføringen og ankeranordningen for å danne et sideveggsvindu i et vertikalt borehullsforingsrør;

fig. 3A-3D er fjerdedelssnittriss gjennom i lengderetning nedad etterfølgende deler av freseføringsankeranordningen i foreliggende oppfinnelse, med deler av ankeranordningen i deres utgangsorientering ved innføring;

fig. 4A og 4B, 5A og 5B, og 6A og 6B er delvis fjerdedelssnittriss i redusert skala av nedad i lengderetning etterfølgende deler av ankeranordningen og illustrerer sekvensielt settingen av denne i hovedborehullet;

fig. 7 er et fjerdedelssnittriss av en øvre endedel av freseføringsanordningen illustrerende dennes mottagelse av en spesielt utformet dobbeltendet uthentingskragekonstruksjon innbefattende prinsipper fra foreliggende oppfinnelse;

fig. 8 er et tverrsnittsriss i forstørret skala gjennom en del av en av kragekonstruksjons-fingerdelene langs linjen 8-8 i fig. 7;

fig. 9 er et delvis fjerdedelstverrsnittsriss gjennom en øvre del av ankeranordningen og illustrerer et låsende engasjement mellom kragekonstruksjonen og freserøret under en ankeruthentingsoperasjon; og

fig. 10 er et forstørret tverrsnittsriss gjennom ankeranordningen langs linjen 10-10 i fig. 3B.

Skjematisk illustrert i fig. 1 er et første-boret, eller "hoved", borehull 10 som er hovedsakelig vertikalt dannet i jorden. Et hovedborehull 10 er foret med et hovedsakelig rør-formet og vertikalt orientert metallforingsrør 12. Sementen 14 fyller et ringformet rom radielt mellom foringsrøret 12 og jorden.

Som et resultat av en tidligere freseoperasjon, har hovedborehullet 10 et vindu 16 dannet gjennom foringsrøret 12 og sementen 14. Et lateralt borehull 18 er beliggende utad fra

vinduet 16 og innbefatter en rørformet foringskonstruksjon 20 med sement 14 som fyller det ringformede radielt mellom foringen 20 og jorden. Foringen 20 har øvre i lengderetning beliggende del 20a koaksialt beliggende oppad gjennom hovedborehullets forings-rør 12 og har en øvre åpen ende 20b oppad atskilt fra foringsrørvinduet 16. Den øvre i lengderetning beliggende foringsdel 20a definerer med den indre sideoverflate av foringsrøret 12 et ringformet rom som også er fylt med sement 14.

Fluid, verktøy, rør og annet utstyr (ikke vist) kan føres nedad fra jordens overflate, gjennom en øvre del 12a av foringsrøret 12, inn i den øvre del 20a av foringen 20, og derved gjennom foringsrørvinduet 16 inn i det laterale borehullet 18. Den laterale borehullsde-len 18 av den underjordiske brønn kan derved kompletteres (dvs. perforeres, stimuleres, gruspakkes etc.).

Det vil fremkomme for en fagmann på området at den innsementerte øvre del 20a av den laterale borehullsforing 20 effektivt isolerer den øvre hovedborehullsforingsrørdel 12a (over den øvre foringsdel 20a) fra en nedre hovedborehullsforingsrørdel 12b avsatt under den øvre foringsdel 20a. Følgelig blokkerer foringsdelen 20a fluid, verktøy, rør og annet utstyr fra tilgjengelighet til den nedre foringsrørdel 12b.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot etterfølgende og gir full borehulltilgjengelighet til dette for tiden avstengte nedre hovedborehullsforingsrørdel 12b via den øvre hovedbo-rehullsforingsrørdel 12a. Som det i det etterfølgende blir beskrevet i nærmere detalj, oppnås denne fulle tilgang ved benyttelse av en spesielt utformet uthentbar ankersammenstilling 22 innbefattende prinsipper fra foreliggende oppfinnelse. Ankersammenstillingen 22 har en hul rørformet konfigurasjon og har et langstrakt freseføringselement 24 hengende ned fra den nedre ende av ankersammenstillingen i et lateralt avsatt forhold med dennes lengdeakse. Freseføringselementet 24 har en fortykket nedre endedel 26 med en nedad og radielt innad skrånende føringsoverflate 28. Mens freseføreelementet 24 er representativt vist som hengende ned fra den nedre ende av ankersammenstillingen 22, skal det bemerkes at denne kunne alternativt være operativt festet til den øvre ende av ankersammenstillingen 22.

Fig. 1A-1C illustrerer i svært skjematisk form sekvensielt benyttelsen av freseføreele-mentet 24, og dennes tilhørende rørformede ankersammenstilling 22, for å gi full boretilgang fra den øvre foringsrørdel 12a til den nedre foringsrørdel 12b i utgangspunktet avskåret fra den øvre foringsrør 12a av den øvre foringsdel 20a. Med henvisning til fig. IA, er den rørformede ankersammenstilling 22 på et vis som etterfølgende beskrevet koaksielt sikret til en nedre endedel av det rørformede freserør 30 med en hovedsakelig flateformet første roterende fresekrone 32 festet til dennes nedre ende. Når ankersammenstillingen 22 i utgangspunktet installeres på freserøret 30, er fresekronen 32 i en forsenkning av den åpne nedre ende 34 av ankersammenstillingen 22.

Med ankersammenstillingen 22 og dennes tilhørende nedenfor hengende freseførings-element 24 koaksielt sikret til den nedre ende av freserøret 30, senkes freserøret 30 ned i den øvre foringsrørdel 12a til, som indikert i fig. 1, freseføringen 30 nedad entrer den øvre foringsdel 20a, med føringsoverflaten 28 visende vekk fra foringsrørvinduet 1 og ankersammenstillingen 22 i et oppad atskilt forhold med den øvre ende 20b av foringen 20. Under dennes innføring, kan ankersammenstillingen 22 roterende orienteres i den øvre foringsrørdel 12a, ved benyttelse av f.eks. et konvensjonelt gyroskop.

Etter at ankersammenstillingen 22, og dennes nedenfor hengende freseføringselement 24 er vertikalt og roterende orientert i foringsrøret 12, settes ankersammenstillingen 22

hydraulisk, på et vis som etterfølgende beskrevet, ved benyttelse av trykksatt fluid i fre-serøret 30. Settedelen av ankersammenstillingen 22 innbefatter et ringformet elastomert avfallsbarirerettende element 36 koaksielt båret av ankersammenstillingen nedad i nærheten av dennes åpne øvre ende 38; en langs omkretsen beliggende atskilt serie med øvre glideelementer 40 nedenfor tetningselementet 36; og en langs omkretsen beliggende serie med nedre glideelementer 42 under de øvre glideelementer 40. Setteprosessen beveger tetteelementene 36, og glideelementene 40 og 42, radielt utad til gripende engasjement med den møtende indre sideoverflate av den øvre foringsrørdel 12a, og låser derved forskyvbart og roterende ankersammenstillingen 22 i den øvre foringsrørdel 12a.

Med ankersammenstillingen 22 satt i foringsrører 12, beveges freserøret 30 med kraft i en vertikal retning for å bryte denne fri fra ankersammenstillingen. Freserøret 30 drives deretter roterbart (representativt i retning med klokken sett ovenfra) og senkes ned i den øvre foringsendedel 20a, som indikert med pilen 44 i fig. 1, parallelt med den vertikale foringsrørakse 46. Når den roterende fresekrone 32 engasjerer den skrånende fresefø-ringselementoverflaten 28, avbøyes kronen sideveis mot venstre, som indikert med pilen 48 i flg. 1, til inngrep med en nedre sidedel av den øvre foringsdel 20 for derved å danne en initiell åpning 50 i denne. Som indikert, er den initielle åpning 50 representativt plassert noe til venstre for den vertikale foringsrørakse 46, men kunne være orientert på et annet vis i forhold til aksen 46 avhengig av orienteringen av freseføringselementoverfla-ten 28. Etter dannelsen av foringsåpningen 50, stoppes rotasjonen av freserøret 30, og freserøret 30 og fresekronen 32 trekkes oppad gjennom ankersammenstillingen 22 og ut av foringsrøret 12, etterlatende ankersammenstillingen på plass i foringsrøret 12.

Den første fresekrone 32 kan benyttes for å penetrere den nedre av en hul ledekile (ikke vist) beliggende under foringsdelen i foringsrøret 12. Som illustrert, er imidlertid den første fresekrone 32,.erstattet med en andre fresekrone 52 (se fig. IB) på den nedre ende av det tilbaketrukne freserør 30, den andre krone 52 har en hovedsakelig konisk ledende endedel 52a. I tillegg er en spesielt utformet rørformet tilbaketrekkingskragekonstruk-sjon 54 koaksielt sikret til det tilbaketrukne freserør 30 noe over den andre fresekrone 52. Som skjematisk vist i fig. IB, er det tilbaketrukne freserør 30 deretter senket ned i foringsrøret 12, og gjennom den rørformede ankersammenstillingen 22, til fresekronen 52 nedad slipper ut av ankersammenstillingen. Freserøret 30 roteres deretter og senkes ytterligere for å bevege den roterende krone 52 nedad inn i den øvre foringsendedel 20a , som indikert med pilen 56 i fig. IB. Ettersom den roterende fresekrone 52 kommer i kontakt med den skrånende freseføreoverflate 28, avbøyes kronen 52 mot venstre, som indikert med pilen 58, til inngrep med den nedre foringsside og forlenger den tidligere fresede foringsåpning 50 for å danne en forstørret åpning 50a, som representativt er beliggende noe til høyre forbi den vertikale foringsakse 46.

Etter det andre foringsfresende trinn er ferdig, stoppes rotasjonen av freserøret 30, og freserøret 30 trekkes opp over freseankeret for å vaske bort skav og avfall fra foringen. Dette reduserer risikoen under tilbaketrekking av anker og freseføring. Freserøret 30 er deretter tvunget ytterligere nedad for å skyve uthentingskragekonstruksjonen 54 inn i den åpne øvre ende 38 av ankersammenstillingen 22. På et vis som senere beskrevet, forårsakes kragekonstruksjonen 54 å låse seg selv med det indre av ankersammenstillingen 22. Freserøret 30 trekkes deretter oppad. På et vis som også beskrives senere, separerer dette freserøret 30 fra den låste kragekonstruksjon 54 og tillater at freserøret 30 trekkes oppad gjennom det indre av ankersammenstillingen 22 og kragekonstruksjonen 54. En skulderdel (ikke vist i fig. IB) på det øvre bevegelige freserør 30 låses deretter på kragekonstruksjonen 54 og overfører den oppad rettede freserørs tilbaketrek-ningskraft til en indre del av ankersammenstillingen 22, via kragekonstruksjonen 54, på et vis som frigjør ankersammenstillingen fra foringsrøret 12 ved å trekke tilbake anker-sammenstillingens tette og glideelementsdeler 36, 40 og 42.

Den frigjorte ankersammenstilling 22 trekkes deretter ut av foringsrøret 12 på freserøret 30 med den låste kragekonstruksjon 54 og fresekronen 52. Det skal bemerkes at, på grunn av benyttelsen av den spesielt utformede uthentingskragekonstruksjon 54, er ankersammenstillingen 22 trukket ut sammen med det andre fresetrinn (eller det første fresetrinn er kun benyttelse av en pilotfres), og krever ikke et etterfølgende separat an-kerkonstruksj onsuthentingstrinn.

Videre til fig. 1C, etter at freserøret 30 er trukket ut av foringsrøret 12, fjernes ankersammenstillingen 22 og kragekonstruksjonen 54 fra freserøret, og den andre fresekrone 52 på sin nedre ende erstattes med en endelig fresekrone 60. Fresekronen 60 har en hovedsakelig plateformet legemsdel 62 med en diameter som foringsrørets fulle borehulls-størrelse, og en langstrakt sylindrisk føringsnesedel 64 med redusert diameter sentralt hengende ned fra legemsdelen 62.

Med fullstørrelsesfresekronen 60 installert på sin nedre ende, senkes freserøret 30 ned i den øvre foringsrørdel 12a som indikert med pilen 66 i fig. 1C, og roteres for å frese ut gjenværende øvre foringsdel 20a og omkringliggende sement 14 som tidligere atskilte den øvre og nedre foringsrørdel 12a, 12b. Idet kronen 60 begynner å frese ut den øvre foringsdel 20a, trenger føringsnesedelen 54 av kronen 60 inn i foringens nedre sideveggsåpning 50a og, som indikert med den stiplede linjeposisjonen for nesen 64 i fig. 1C, går i inngrep med den høyre ytre del av åpningen 50a. Dette forhindrer på fordelak-tig vis kronen 60 fra å låse seg i en retning mot klokken, idet denne begynner å frese vekk den bueformede nedre sidevegg av den øvre foringsdel 20a i foringsrøret 12.

Ettersom fresekronelegemet 62 passerer foringsrørvinduet 16 nedad, har denne etablert full boringskommunikasjon mellom de tidligere isolerte øvre og nedre foringsdeler 12a og 12b. Freserøret 30 trekkes deretter ut av det borede foringsrøret 12.

Mens fremgangsmåten som nettopp er beskrevet er særlig egnet for utfresing av en lateral boreforing isolerende øvre og nedre deler av et hovedborehullsforingsrør fra hver-andre, kan den også effektivt benyttes for å danne et vindu 16a i det vertikale hovedbo-rehullsforingsrør 12 i seg selv, som skjematisk avbildet i fig. 2, for å begynne dannelsen av et lateralt borehull utspringende fra foringsrøret 12. For å gjøre dette, settes ankersammenstillingen 22 i foringsrøret 12 over den ønskede vindusplassering, og freserøret 30 (med en fresekrone 68 med større diameter initielt sikret til sin nedre ende) roteres og senkes gjennom foringsrøret 12 som indikert med pilen 70 i fig. 2. Når kronen 68 kommer i kontakt med den skrånende freseføreoverflate 28, avbøyes kronen sideveis i forhold til den vertikale foringsrøraksen 46 (som indikert med pilen 72 i fig. 2) til inngrep med foringsrøret 12 for å danne det indikerte vindu 16a i dette.

Konstruksjonen av ankersammenstillingen 22

I fig. 3A-3D er nedad suksessive i lengderetningen beliggende deler av den rørformede ankersammenstilling 22 i foreliggende oppfinnelse illustrert i fjerdedels snitt i nærmere detalj, og i større skala, med freserøret 30 beliggende koaksialt gjennom det indre av ankersammenstillingen 22 hvilket vises elevert. Den rørformede ankersammenstillingen 22 er vist i disse figurene i den øvre vertikale foringsrørdel 12a, med de ulike relative utskiftbare komponenter i ankersammenstillingen 22 (som senere beskrevet) i deres be-gynnende innføringsposisjoner.

Ved den øvre ende av ankersammenstillingen 22 er det en rørformet fiskehals 74 med en åpen øvre ende 38 som definerer den åpne øvre ende av ankersammenstillingen 22. Fiskehalsen 74 har, i nærheten av sin øvre ende, en ringformet indre sideoverflateforsenk-ning 76 med en nedad og radielt utad skrånende øvre ringformet endeavsatsoverflate 78, og en nedad og radielt innad skrånende nedre ringformet endeavsatsoverflate 80. Den nedre ende av fiskehalsen 74 er gjenget, som ved 82, utvendig på den øvre ende av en rørformet sikkerhetsbryteovergang 84. Den nedre ende av sikkerhetsbryteovergangen 84, er igjen gjenget, som ved 86, utvendig på den øvre ende av en rørformet indre hovedspindel 88. For hensikter som senere beskrives, er det umiddelbart over den øvre ende av sikkerhetsbryteovergangen 84 en innad projisert ringformet stoppflens 89 dannet på den indre sideoverflate av fiskehalsen 74.

Umiddelbart nedenfor den nedre ende av sikkerhetsbryteovergangen 84 er en ringformet utad projiserende ytre skulderdel 90 av hovedspindelen 88. En langs omkretsen beliggende atskilt serie med indre gjengede hull 92 rager radielt innad gjennom skulderen 90 og mottar brytbare støtteskruer 94 som er gjenget inn i freserøret 30 og holder dette koaksielt i det indre av den rørformede ankersammenstilling 22. Det tidligere nevnte ringformede elastomere tetningselement 36 omskriver hovedspindelen 88 og støter oppad mot den nedad rettende ringformede sideoverflate av den ringformede spindelskulder 90. Med komponentene i ankersammenstillingen 22 i deres innføringsorientering vist i fig. 3A-3D er den nedre ende av tetteelementet 36 oppad atskilt fra den øvre ende 96 av en rørformet øvre glideelementsbærer 98 (se også fig. 3B) som utad og glidbart omskriver hovedspindelen 88.

Med henvisning nå til fig. 3B, har en nedre endedel av den øvre glideelementbærer 98 en langs omkretsen beliggende atskilt serie med øvre og nedre glideelementvindusåp-ninger 100, 102 som utad ligger over en serie med aksielt beliggende lommeområder 104 (se også fig. 10) dannet i og langs omkretsen beliggende atskilt rundt den ytre sideoverflate av den indre hovedspindel 88. De øvre glideelementer 40 er langs omkretsen beliggende atskilt rundt hovedspindelen 88, og glidbart mottatt i lommeområdene 104, og har øvre og nedre deler 40a, 40b som er respektivt mottatt i glideelementvinduene 100,102. Hver av åp øvre glideelementer 40 har et fordypet område 40c avsatt mellom sine øvre og nedre deler 40a og 40b. Nedre glideelementdeler 40b har utvendig sideoverflategripende tenner 106 dannet på disse. Tennene 106 løper i spiral nedad i retning med klokken sett ovenfra (dvs. i samme rotasjonsretning som rotasjonen av freserøret 30 under freseoperasjonene).

Med henvisning til fig. 10, er de øvre glideelementer 40 elastisk skjøvet i en radielt utad retning, på et vis som skyver deres øvre og nedre deler 40a, 40b utad gjennom deres

respektive glideelementvinduer 100 og 102, ved hjelp av et unikt og svært kompakt fjæ-resystem innbefattende en langs omkretsen beliggende atskilt serie med forlengede bueformede metallfjærplateelementer 108 avsatt i det ringformede rom mellom hovedspindelen 88 og den øvre glideelementbærer 98 som illustrert i flg. 10. Fjærene 108 er an-brakt for å ha deres konvekst kurvede sider rettet i en radielt utad retning, og med i lengderetningen sentrale deler av denne plassert mellom langs omkretsen beliggende nærliggende par av øvre glideelementer 40 og forankret til den indre sideoverflate av den øvre glideelementsbærer 98 ved skruer 110.

Som illustrert, er ved hvert øvre glideelement 40 motstående endedeler av langs omkretsen beliggende nærliggende par av fjærer 108 beliggende inn i det fordypede glideele-mentsområde 40c og glidbart bærende på den radielt fortynnede glideelements del avsatt mellom glideelementsdelene 40a og 40b. Når ankersammenstillingen 22 settes i forings-røret 12 som etterfølgende beskrevet, er glideelementene 40 tvunget radielt utad i biten-de inngrep med foringsrøret 12. Den radielt utad settende bevegelse av de øvre glideelementer 40 er elastisk motstått av fjærene 108 ettersom deres ytre ender glir langs deres tilhørende glideelementer og er midlertidig beveget mot rettende orientering av de utad bevegende glideelementer 40. Når den radielt utad rettede settekraft er fjernet fra glideelementene 40, returnerer fjærendedelene til deres fig. 10 kurvede orientering, for derved radielt å trekke tilbake glideelementene 40 mot deres i fig. 10 orientering.

Glidende omskrivende hovedspindel 88 under de øvre glideelementer 40 er et ringformet konisk element 112. Konelementet 112 har en langs omkretsen beliggende kontinu-erlig øvre endedel 114 som ligger under den nedre ende av den øvre glideelementsbærer 98 og er frigjørbart forankret til denne med to langs omkretsen beliggende atskilte brytepinner 116. En langs omkretsen beliggende serie med skrånende, hovedsakelig plane ytre sideoverflate "flate" områder 118 er dannet på den øvre kileende 114 flatekor-responderende til skrånende indre sideoverflate "flate" områder 120 på de nedre ender av de øvre glideelementer 40. Når de motstående flate områder 118,120 går i inngrep ved setting av glideelementene 40, tjener disse for å hindre uønsket relativ rotasjon mellom kilen 112 og glideelementene 40.

En langs omkretsen beliggende atskilt serie med aksielle spalter 122 strekker seg oppad gjennom kilen 112 til sin øvre endeposisjon 114, og danner derved på kilen 112 en langs Dmkretsen beliggende atskilt serie med nedad rettede kragefingerdeler 124. Kragefing-rene 124, som illustrert i fig. 3B, er radielt fortynnet i forhold til den øvre kileendedel 114, og har radielt fortykkede nedre endedeler 126. Med komponentene av ankersammenstillingen 22 i deres innføringsorientering vist i fig. 3 A-3D, er disse nedre kragefingerendedeler 126, som vist i fig. 3B, utad overliggende en langs omkretsen beliggende atskilt serie med aksielt beliggende lommeområder 128 dannet i den ytre sideoverflate av hovedspindelen 88.

De nedre kragefingerendedeler 126 har skrånende flate ytre sideoverflateområder 128 og Ligger under en øvre endedel av en rørformet nedre glideelementbærer 132 som glidbart omskriver hovedspindelen 88. Fem langs omkretsen beliggende atskilte brytepinner 134 ankrer frigjørbart den øvre ende av den nedre glideelementbærer 132 til de underliggende av de nedre kragefmgerendedelene 126. De langs omkretsen beliggende atskilte nedre glideelementer 42 er i motsatt forhold med de øvre glideelementer 40, er glidbart båret i spindellommene 128, og har øvre og nedre deler 42a, 42b som er henholdsvis mottatt i øvre og nedre glideelementvinduer 136, 138 dannet i den nedre glideelementbærer 132 og utad overliggende spindellommene 128. Hver av de nedre glideelementer 42 har et forsenket område 42c avsatt mellom sine øvre og nedre deler 42a og 42b. Ved den

øvre ende av hver av de nedre glideelementer 42 er et skrånende indre sideoverflateflatt område 139 som er rettet mot et korresponderende flatt område 130 på en av kileement-kragefingrene 124.

Øvre glideelementdeler 42a har ytre sideoverflategripende tenner 140 dannet på disse. Tennene 140 løper i spiral nedad mot klokkeretningen som vist ovenfra, og har derved en motsatt "hånd" av den av de øvre glideelementers gripende tenner 106. De nedre glideelementer 42 er elastisk skjøvet i en radielt utad retning, av fjærer 108, på et vis iden-tisk med det som er beskrevet for de øvre glideelementer 40 i forbindelse med fig. 10. Følgelig, når de øvre og nedre glideelementer 40, 42 er satt i gripende inngrep med foringsrøret 12 som senere beskrevet, motstår disse svært kraftig rotasjon av ankersammenstillingen 22 i forhold til foringsrøret 12 i enhver retning om dennes vertikale akse 46.

Med ytterligere henyisning til fig. 3B, er den indre hovedspindel 88 roterende låst til de øvre og nedre glideelementsbærere 98 og 132, på et vis som tillater relativ aksiell utskif-ting mellom spindelen 88 og glideelementbæreme 98 og 132 som senere beskrevet, ved tre nedad etterfølgende sett med dreimomentspinner 142, 144 og 146. Dreimomentspinner 142 strekker seg innad gjennom den øvre glideelementsbærer 98 og er glidbart mottatt i aksielt forlengede spalter 148 i den indre spindel. Dreimomentspinner 144 strekker seg innad gjennom den øvre glideelementsbærer 98 og er glidbart mottatt i aksielt forlengede spalter 150 dannet i den øvre glideelementsbærer 98 og i betydelig lengre aksielt forlengede spalter 152 dannet i den indre spindel 88. Dreimomentspinner 146 strekker seg innad gjennom den nedre glideelementsbærer 132 og er glidende mottatt i spindelspaltene 152 og i kortere aksielt forlengde spalter 154 dannet i den nedre glideelementsbærer.

Med henvisning til fig. 3C og en nedre del av fig. 3B, er det dannet en ringformet, nedad rettet ytre avsats 156 på en nedre endedel av den nedre glideelementsbærer 132 under dennes nedre glideelementsvindu 138. Denne nedre endedel av den nedre glideelementsbærer 132 er utad overlappet av en øvre endedel av et rørformet stempelholdeele-ment 158 som omskriver hovedspindelen 88 i et radielt utad avskilt forhold med denne. Ved sin øvre ende er holdeelementet 158 gjenget, som ved 159, på den nedre glideelementsbærer 132 rett over avsatsen 156. Et rørformet stempelelement 160 er koaksielt og glidbart båret i det ringformede rom mellom spindelen 88 og stempelholderen 158, og tetter glidbart til anleggssideflatene av spindelen 88 og stempelholderen 158 ved de indikerte O-ringstetninger 162 og 164.

Det rørformede stempel 160 har en øvre ende 166 (se fig. 3B) nedad atskilt fra den ringformede nedre glideelementsbæreravsats 156, og en nedre ende 168 (se fig. 3C). Som indikert i fig. 3B, er en øvre endedel av stempelholderen 158 frigjørbart ankret til den underliggende øvre endedel av stempelet 160 ved brytepinner 170. Med henvisning til fig. 3C, er det atskilt nedad fra den nedre stempelende 168 en rørformet glideelements-spindel 172 som er glidbart opptatt i det ringformede rom mellom hovedspindelen 88 og stempelholdeelementet 158 og glidbart tetter ved deres sideanleggsflater ved de indikerte O-ringstetninger 174, 176.

Den øvre ende 178 av glideelementsspindelen 172 er atskilt nedad fra den nedre ende 168 av det rørformede stempel 160 og danner med dette et ringformet trykkammer 180 mellom hovedspindelen 88 og stempelholderelementet 158. En nedre endedel av glideelementsspindelen 172 strekker seg nedad under den nedre ende 182 av holdeelementet 158 og er frigjørbarj forankret til hovedspindelen 88 ved langs omkretsen beliggende atskilte serier med brytepinner 184. En i lengderetningen beliggende serie med sperre-tenner 186 er dannet på den ytre sideoverflate av glideflatespindelen 172 og er operativt i inngrep ved korresponderende tenner på et ringformet sperreglideelement 188 holdt tilbake i en ringformet indre sideoverflatelomme 190 dannet i en nedre endedel av stempelholdeelementet 158. På et konvensjonelt vis tillater sperreglideelementet 188 at stempelholdeelementet 158 beveges oppad langs glideelementsspindelen 172, men ikke nedad langs denne. Sperreglideelementet 188 er oppad forskjøvet i lommen 190 av bøl-gefjærelementer 192 i dette.

Av hensikter som etterfølgende beskrives, som illustrert i fig. 3C, har hovedspindelen 88 en sirkulær sideveggsåpning 194 dannet i denne og vertikalt oppstilt i forhold til det ringformede trykkammer 180. Et hult, brytbart settepinneelement 196 strekker seg gjennom åpningen 194 og er gjenget inn i freserøret 30 koaksialt avsatt som vist i det indre av ankersammenstillingen 22. Det indre av freserøret 30 er i kommunikasjon med det ringformede trykkammer 180 via det hule indre av settepinnen 196.

Også av hensikter som senere beskrevet, som illustrert i fig. 3C, er det på freserøret 30 dannet en diametralt forstørret ringformet ytre krage 198 plassert umiddelbart under en ringformet ytre sideoverflatefordypning 200 dannet i freserøret 30. En nedad rettet ringformet, oppad og radielt utad skrånende avsats 202 er dannet ved den øvre side av den ringformede fordypning 200; en oppad rettet ringformet, nedad og radielt utad skrånende avsats 205 er dannet ved den øvre side av flensen 198; og en nedad rettet ringformet, oppad og radielt utad skrånende avsats 206 er dannet ved den nedre side av flensen 198.

Med henvisning til fig. 3D, og en nedre del av fig. 3C, har den nedre ende 88a av hovedspindelen 88 en langs omkretsen beliggende serie med aksielle hakk 208 og mott-agende korresponderende langs omkretsen beliggende atskilte tanndeler 210 projiserende oppad fra en ringformet øvre endekragedel 212 av freseføringen 24. Samvirkningen mellom freseføretanndelene 210 og deres tilhørende hovedspindelendehakk 208 danner en ikke-glidende clutchkonstruksjon som overfører fresedreiemoment mottatt av frese-føringens endedel 26, fra enhver av fresekronene, til de øvre og nedre glideelementsbærere 98 og 132 via hovedspindelen 88 og de tilhørende dreimomentspinner 142,144, 146.

Den nedre ende av hovedspindelen 88 og freseføringskragen 212 er holdt i sitt samvirkende låste forhold illustrert i fig. 3D ved hjelp av et rørformet koblingselement 214 og en serie med holdeskruer 216. Koblingselementet 214 omskriver koaksialt fresefø-ringskragen 212, og en nærliggende nedre endedel av hovedspindelen 88, og er gjenget forbundet, som ved 218, med hovedspindelen 88, og gjenget forbundet som ved 220, med freseføringskragen 212.

Uthentingskragens 54 konstruksjon

Med henvisning til fig. 7 og 8, har uthentingskragen 54 et rørformet legeme 222 hvor øvre og nedre ender 224, 226 er åpne. Et langs omkretsen beliggende atskilt serie med aksielt beliggende spalter 228 er dannet i legemet 222, hvor de øvre ender av spaltene 228 er nedad atskilt fra den øvre ende 224 av kragelegemet 222, og de nedre ender av spaltene 228 er oppad atskilt fra den nedre ende 226 av kragelegemet 222. Spaltene 228 danner derimellom en langs omkretsen beliggende atskilt serie med aksielt beliggende dobbeltendede kragefingerdeler 230 som er elastisk bøybare i radielt innad og utad retning i forhold til balansen av uthentingskragelegemet 222.

Som best illustrert i fig. 8, er i lengderetning midlere seksjoner 230a av fingrene 230 radielt fortykket for på hver finger 230 å danne en radielt utad beliggende projeksjon 232 og en radielt innad beliggende projeksjon 234. Projeksjonen 232 har en øvre endeoverflate 236 som er skrånende nedad og radielt utad med en vinkel A i forhold til et referanseplan beliggende på tvers av kragelegemets 222 lengdeakse, og en nedre endeoverflate 238 som er skrånende oppad og radielt utad med en vinkel B i forhold til et referanseplan beliggende på tvers av kragelegemets 222 lengdeakse. Projeksjonen 234 har en nedre endeoverflate 240 som er skrånende oppad og radielt utad med en vinkel C i forhold til et referanseplan beliggende på tvers av kragelegemets 222 lengdeakse, og en øvre endeoverflate 242 som er skrånende nedad og radielt utad med en vinkel D i forhold til et referanseplan beliggende på tvers av kragelegemets 222 lengdeakse.

Relativt til et referanseplan på tvers av kragelegemets 222 lengdeakse, er skråningen til endeoverflaten 240 mindre enn skråningen til endeoverflaten 236 som igjen er mindre enn skråningen av endeoverflaten 238. Vanligvis er endeoverflaten 242 hovedsakelig parallell med endeoverflaten 238. Fortrinnsvis er vinkelen C omtrentlig 10 grader, vinkelen A er omtrentlig 20 grader og vinkelen B er omtrentlig 45 grader.

Operasjon av ankersammenstillingen 22 og kragekonstruksjonen 54

Når freserøret 30, ankersammenstillingen 22 og freseguiden 24 innledningsvis føres ned i foringsrøret 12 til posisjonen i fig. 1C, er freserøret 30 frigjørbart ankret koaksialt i ankersammenstillingen 22 ved de brytbare støtteskruer 94 (se fig. 3 A) og brytbare hule settepinner 196 (se fig. 3C). Etter at ankersammenstillingen 22 når sin på forhånd be-stemte vertikale og roterende orientering i den øvre foringsrørdelen 12a, er denne hydraulisk satt i foringsrørdelen 12a ved å tvinge trykksatt fluid nedad gjennom det indre av freserøret 30 og, via det indre av den hule settepinnen 196, inn i det ringformede trykkammer 180 (se fig. 3C).

Med henvisning til fig. 4A-6B, hvor freserøret 30 er fjernet fra det indre av ankersam-mentillingen 22 for å tydeliggjøre illustrasjonen, når det hydrauliske settetrykket i kammeret 180 når en første på forhånd bestemt størrelse, forårsaker den resulterende oppad rettede trykkraft på den nedre stempelende 168 at pinnene 170 (se fig. 4B) brytes. Dette forårsaker igjen at trykket i kammeret 180 skyver stempelet 160 oppad fra sin innfø-ringsposisjon langs hovedspindelen 88. Den øvre ende 166 av stempelet 160 treffer den ringformede avsats 156 på den nedre glideelementsbærer 132 (se fig. 4A) og tvinger den forbunnede nedre glideelementsbærer 132, glideelementene 40 og 42, kileelementet 112, øvre glideelementsbærer 98 og stempelholderen 158 oppad til deres posisjon vist i fig. 4A og 4B, hvor den øvre ende 96 av den øvre glideelementsbærer 98 oppad møter det ringformede elastomere tetningselement 36, komprimerer dette aksielt og radielt utad deformerer dette, til tettende inngrep med den indre sideoverflate av den øvre foringsrørdel 12a.

Deretter, som illustrert i fig. 5A og 5B, driver en ytterligere trykkøkning i kammeret 180 stempelet 160 ytterligere oppad langs hovedspindelen 88 til pinnene 116 brytes og tillater det oppad bevegende stempel å skyve den øvre ende 114 av kileelementet 112 til låsende inngrep (via anliggende kile- og glideelementsoverflater 118,120) med det øvre glideelement 40, for derved radielt å skyve det øvre glideelement 40, mot de elastiske skyvkrefter fra de tilhørende fjærer 108, utad inn i settende inngrep med den øvre foringsrørdel 12a som vist i fig. 5 A. Ved dette punkt beveges de nedre ender 126 av kileelementkragefingrene 124 oppad forbi spindellommene 128 og er radielt understøt-tet av en underliggende, uten lommer dannet ytre sideoverflatedel av hovedspindelen 88.

Til slutt, som illustrert i fig. 6A og 6B, vil en ytterligere økning av trykket i kammeret 180 bryte pinnene 134 og forårsake at stempelet 160 beveges ytterligere oppad langs hovedspindelen 88 på et vis som bringer de anliggende kile- og nedre elementsflater 130,139 i tvunget låsende inngrep, for derved radielt å skyve de nedre glideelementer 42, mot de elastiske,skyvkrefter i de tilhørende fjærer 108, utad til settende inngrep med den øvre foringsrørdel 12a som vist i fig. 6A.

Med ankersammenstillingen 22 satt i den øvre foringsrørdel 12a på dette vis, frigjøres freserøret 30 fra ankersammenstillingen 22 ved tvunget å bevege freserøret 30 opp og ned for å bryte dets understøttende pinner 94 (se fig. 3A) og 196 (se fig. 3C). De frigjorte freserør 30 senkes deretter og roteres for å utføre det første fresetrinn som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. IA.

Freserøret 30 trekkes deretter opp og ut fra foringsrøret 12, etterlatende ankersammenstillingen 22 festet i dette, og klargjøres for det andre fresetrinn som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. IB. Særlig (som vist i fig. 7) er uthentingskragekonstruksjonen 54 koaksielt festet til freserøret 30 med brytbare festeskruer 244, og den første fresekronen 32 (se fig. IA) erstattes med den andre fresekrone 52 (se fig. IB). Freserøret 30 senkes deretter igjen ned i foringsrøret 12, og det andre fresetrinn som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. IB utføres.

Med henvisning til fig. 7, skyves freserøret 30 nedad etter at det andre fresetrinn er ut-ført, for å forårsake at uthentingskragekonstruksjonen 54 entrer den øvre ende 38 av ankersammenstillingen 22. Idet kragekonstruksjonen 54 entrer ankersammenstillingen 22, avbøyes de ytre kragefingerprojeksjoner 232 radielt innad ved en øvre indre endeo-verflatedel av fiskehalsen 78 og hopper deretter elastisk radielt utad inn i den indre fis-kehalsforsenkning 76. Den nedad rettede innføringsbevegelsen for kragekonstruksjonen 54 gjennom fiskehalsen 78 begrenses automatisk av fiskehalsens indre krage 89 som fungerer som en støtmottager for den nedre ende 226 av kragekonstruksjonen 54.

Mens den forholdsvis grunne nedre skulderoverflatevinkel B av den ytre krageprojek-sjon 232 tillater projeksjonene 232 å enkelt avbøyes innad for derved å tillate disse å utad hoppe inn fiskehalsforsenkningen 76, vil den brattere øvre skulderoverflatevinkel A hovedsakelig forhindre de ytre kragefingerprojeksjoner 232 fra å slippe ut av forsenk-ningen 76 når kragekonstruksjonen 54 skyves oppad i forhold til ankersammenstillingen 22. Som indikert i fig. 7, er den i fiskehalsen beliggende øvre ringformede indre avsats 78 hovedsakelig parallell med de ytre kragefingerprojeksjonenes øvre endeoverflater 236, og fiskehalsens nedre ringformede indre avsats 80 er hovedsakelig parallell med de ytre kragefingerprojeksjonenes nedre endeoverflater 238.

Med enveis kragekonstruksjonen 54 låst på plass på dette vis i den øvre endedel av ankerkonstruksjonen 22, skyves freserøret 30 ytterligere ned i foringsrøret 12 for å bryte de krageholdende pinner 244 for derved å frigjøre freserøret fra kragekonstruksjonen 54. Den nå frigjorte freserør 30 trekkes deretter oppad i forhold til den låste ankersammenstillingen 22 og kragekonstruksjonen 54, og hever derved den andre fresekrone 52 (se fig. IB) tilbake til en nedre endedel av ankerkonstruksjonen, mens det samtidig også oppad beveger det ringformede freserørs ytre sideoverflatefordypning 200 (se fig. 3C) mot de indre kragefingerprojeksjoner 234 (se fig. 7-9).

Idet freserørets ringformede avsats 204 oppad møter de nedad rettede ringformede over-flater 240 av de indre kragefingerprojeksjoner 234, stoppes ytterligere oppad bevegelse for freserøret i forhold til kragekonstruksjonen 54, og den oppad rettede uthentingskraft utøvet på freserøret 30 overføres til den indre spindel 88 via kragekonstruksjonen 54 og fiskehalsen 76. Denne oppad rettede uthentingskraft som nå overføres til hovedspindelen 88 bryter pinnene 184 (se bunnen av fig. 6B), og tillater derved fiskehalsen 76 og hovedspindelen 88 å bli trukket oppad i forhold til resten av ankersammenstillingen 22, og returnerer derved hovedspindelen 88 til sin første innløpsposisjon vist i fig. 3A-3D.

Dette tillater igjen de øvre og nedre glideelementer 40, 42 å trekkes tilbake, og det ringformede tetteelement 36 å returnere til sin aksielt ukomprimerte innløpskonifgurasjon,

for derved å frigjøre ankerkonstruksjonen 22 og tillate denne å bli trukket ut av forings-røret 12 sammen med freserøret 30 og kragekonstruksjonen 54. På forholdsvis fordelak-tig vis tillater dette fjerning av ankerkonstruksjonen 22 i forbindelse med det andre fresetrinn i stedet for å kreve en etterfølgende separat nedkjøring i foringsrøret for å sikre og hente ut ankeranordningen. Etter uthenting av ankeranordningen 22 på dette vis, ut-føres det siste fresetrinn som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. IB for å gi full-størrelse borekommunikasjon mellom den illustrerte øvre og nedre vertikale foringsrør-del 12a og 12b.

Etter at pinnene 184 er brutt, danner den oppad rettede bevegelse av hovedspindelen 88 i ankersammenstillingen 22 den følgende frigjøringssekvens via samvirkning mellom

dreimomentpinnene 142, 144,146 og deres tilhørende spalter 148, 150, 152 og 154 som vist i fig. 3B. Først plukker den oppad bevegende indre spindel 88 opp dreimomentpinnene 142, for derved oppad å bevege den øvre glideelementbærer 98 og beveger de øvre glideelementer 40 av den øvre ende 114 av kilen 112 for derved å tillate de øvre glideelementer trekkes tilbake. Deretter plukkes dreimomentpinnene 144 opp og beveges oppad av spindelen 88 for derved å bevege kilen 112 oppad av de øvre glideelementer 42 for å tillate at disse trekkes tilbake. Til slutt plukkes dreimomentpinnene 146 opp for derved å plukke opn. den nedre glideelementsbærer 132 og eliminere enhver ytterligere relativ bevegelse blant glideelementene og kiledelene i sammenstillingen 22.

Den unikt konfigurerte ankersammenstilling 22 med sin nedhengende freseføring 24 og uthentingskragekonstruksjonen 54, gir et flertall av ønskelige fordeler i forhold til kon-vensjonelle nede-i-hulls freseanordninger og tilhørende fremgangsmåter. F.eks. kan det enkelt sees i fig. 3A-3D, sammenlignet med konvensjonelt konfigurerte rørformede ankeranordninger (slik som pakkere) at ankersammenstillingen 22 har en forholdsvis tynn total sideveggstykkelse, med et maksimum på tre metallelementtykkelser langs hele lengden. Fordi denne er betydelig tynnere enn konvensjonelt konstruerte nede-i-hulls ankeranordninger, gir ankersammenstillingen 22, for en gitt ytre diameter, en betydelig større indre diameter for korresponderende å gi enklere passasje derigjennom med ulike verktøy og andre konstruksjoner.

I foreliggende oppfinnelse er denne reduserte veggtykkelsesegenskap gitt delvis ved frembringelse av de tidligere beskrevne hovedspindellommer 124, 128 (se fig. 3B) hvor de radielle innvendige deler av de øvre og nedre glideelementer 40,42 er forsenket og glidbart båret for derved å plassere de ytre sider av glideelementene ytterligere innad i deres innløpsposisjoner. Disse lommene 124 og 128, sammen med det særlig utformede med krage anbrakte kileelement 112, muliggjør også frigjøring av de motsatt øvre og nedre glideelementer 40,42 svarende til at spindelen 88 trekkes opp i forhold til resten av ankersammenstillingen 22 som tidligere beskrevet.

Særlig, idet hovedspindelen 88 trekkes oppad i forhold til resten av den tidligere satte ankersammenstilling 22, utøver de øvre glideelementer 40 (via den med kontakt brakte skråstilte kile og glideelementoverflaten 118,120) en nedad rettet kraft på den øvre ende av kileelement 112. På grunn av den krageformede konfigurasjon av den nedre del av kileelementet 112, tillates nedad frigjørende bevegelse av kileelementet 112 på grunn av en sammenfallende radielt innad bøyelighet i kragefmgrene 124 inn i de underliggende spindellommer 128, idet kileelementet 112 beveges tvunget nedad langs hovedspindelen 88.

Som et ytterligere bidrag til den ønskede reduksjon i total veggtykkelse i ankersammenstillingen 22, er de særlig utformede og plasserte glideelementforskyvende fjærelementer 108 vist i fig. 10. Formen av disse fjærer, og måten disse operativt engasjerer sine tilhørende glideelementer, tillater disse å utføre den tiltenkte slcyvefunksjon i det smale ringformede rom mellom hovedspindelen 88 og deres tilhørende glideelementbærer (bærer 98 eller 132 etter hvert enkelt tilfelle).

I tillegg til disse og andre ønskelige utformingsegenskaper har også ankersammenstillingen 22 betydelig forbedret stabilitets- og uthentingskarakteristikk. F.eks. på grunn av at gripetennene på de øvre og nedre glideelementer 40,42 snor seg i motsatte retninger i forhold til den vertikale foringsrørakse 46, er den plasserte ankersammenstillingen 22 i stand til kraftig å motsette seg dreimomentsdannet roterende forskyvning i enhver retning i forhold til foringsrøret 12. Ytterligere, som tidligere beskrevet, ved benyttelse av den spesielt utformede enveis rørformede kragekonstruksjon 54, kan ankersammenstillingen 22 frigjøres og trekkes ut i forbindelse med en freseoperasjon i motsetning til behovet for å trekke ut ankersammenstillingen i en etterfølgende separat uthentingsoperasjon, hvilket krever en ytterligere tur nede-i-hulls.

I tillegg, dersom den tiltenkte ankersarnmenstillingstilbakehentingsteknikk ikke fører frem, kan konstruksjonen ved ankersammenstillingen tillates å delvis freses ut, for å tillate at det utføres en andre uthentingsprosess, uten at ankersammenstillingen faller ytterligere ned i foringsrøret 12 og krever en utfiskingsprosess. Særlig, dersom ankersammenstillingen 22 setter fast i foringsrøret 12 slik at denne ikke kan trekkes opp med freserøret 30, kan den oppad rettede kraft på freserøret 30 enkelt økes til det punkt hvor sikkerhetsbryteforbindelsen 84 (se fig. 3A) brytes, i hvilket tilfellet fiskehalsen 76 vil bli trukket opp freserøret 30, etterlatende den fremdeles satte ankersammenstillingen 22 i foringsrøret 12. Egnet freseanordning kan deretter senkes ned i foringsrøret 12 og benyttes for nedad å frese vekk en øvre del av den gjenværende ankersammenstillingen 22 til et punkt rett under de øvre glideelementer 40.

Det er vist i fig. 3B at gripetennene 140 på de nedre glideelementer 42 er, i tverrsnitt, vinklet nedad slik at de nedre glideelementer 42 fra et vertikalt ståsted tjener primært for å hindre nedad bevegelse av den satte ankersammenstillingen 22 gjennom foringsrøret 12. Følgelig holder de gjenværende glideelementer 42, etter vekkfresing av de øvre glideelementer 42 og fjerning av freseanordningen fra foringsrøret 12, resten av ankersammenstillingen 22 på plass og forhindrer denne fra å falle ned gjennom foringsrøret 12. Resten av ankersammenstillingen 22 kan deretter fjernes fra foringsrøret 12 ved å benytte f.eks. konvensjonell spydanordning.

Claims

1. Rørformet ankersanimenstilling, koaksielt og frigjørbart innfestbar i et underjordisk borehullsforingsrør, karakterisert ved en rørformet indre spindel; en rørformet glideelementsbærer koaksielt omskrivende den indre spindel i et radielt utad atskilt forhold med denne, hvilken glideelementsbærer har en langs omkretsen beliggende atskilt serie med sideveggsglideelementvinduer og utad avgrenser et ringformet rom mellom den indre spindel og glideelementsbæreren; en langs omkretsen beliggende atskilt serie med glideelementer båret i det ringformede rom for radiell bevegelse gjennom glidevinduet mellom tilbaketrukket og fremskjøvet posisjon; og en langs omkretsen beliggende atskilt serie med bueformede, langstrakte fjærelementer anordnet i det ringformede rom, og som elastisk forspenner glideelementene mot deres tilbaketrukne posisjon, hvor fjærelementene er integrert med glideelementene og har i lengderetning sentrale deler festet til glideelementsbæreren, hvor hvert glideelement er i inngrep ved endedeler av to fjærelementer, på langs omkretsen beliggende, motsatte sider av disse.

2. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 1, karakterisert v e d at fjærelementene er konkavt kurvet mot den indre spindel.

3. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 2, karakterisert v e d at glideelementene har radielt ytre sider med forsenkninger dannet i disse, og endedelene av fjærelementene strekker seg inn i disse fordypninger.

4. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 3, karakterisert v e d at den indre spindel har en ytre sideoverflate hvor en langs omkretsen beliggende atskilt serie med aksielt langstrakte lommer er dannet, glideelementene er glidbart opptatt i lommene for bevegelse langs disses lengde, og endedelene av fjærelementene engasjerer glidbart glideelementene.

5. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 1, karakterisert v e d at den rørformede ankersammenstilling har en endedel tilpasset for forbindelse med en endedel av et langstrakt freseføringselement.

6. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 1, karakterisert v e d at den rørformede ankersammenstilling har en nedre endedel tilpasset for forbindelse med en øvre endedel av et langstrakt freseføringselement.

7. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 6, karakterisert v e d at den øvre endedel av det langstrakte freseføringselement har en ringformet konfigurasjon med en langs omkretsen beliggende atskilt serie med aksielt utragende tanndeler dannet på sin øvre ende, og den nedre endedel av ankersammenstillingen innbefatter en langs omkretsen beliggende atskilt serie med aksielle hakk dannet på den nedre ende av den indre spindel og tilpasset for samvirkende låsing med de på fresefø-ringselementet anbrakte tanndeler, og et rørformet koblingselement som ved hjelp av gjenger er forbindbart med de samvirkende låsende deler av den indre spindel og frese-føringselementet.

8. Rørformet ankersammenstilling, koaksielt og frigjørbart innfestbar i et underjordisk borehullsforingsrør, karakterisert ved :en rørformet indre spindel med en ytre sideoverflate hvor en langs omkretsen beliggende serie med langstrakte lommer, som strekker seg aksielt, er dannet; en rørformet glideelementsbærer koaksielt omskrivende den indre spindel i et radielt utad atskilt forhold med denne, hvor glideelementsbæreren har en langs omkretsen beliggende atskilt serie med sideveggsglidevinduer og utad danner et ringformet rom mellom den indre spindel og glideelementsbæreren; en langs omkretsen beliggende atskilt serie med glideelementer avsatt i det ringformede rom, med radielt ytre deler av glideelementet opptatt i glidevinduene for bevegelse derigjennom mellom radielt tilbaketrukne og radielt fremskjøvede posisjoner, og radielt indre deler opptatt i lommene for glidende bevegelse langs deres lengde; en forspennende anordning, operativ for elastisk å forspenne glideelementene til deres radielt tilbaketrukne posisjoner; og en innstillingstruktur eller setteanordning, operativ for å tvinge glideelementene fra deres radielt tilbaketrukne posisjoner til deres radielt fremskjøvede posisjoner.

9. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 8, karakterisert v e d at setteanordningen innbefatter: et rørformet kileelement koaksielt og glidbart omskrivende den indre spindel, hvilket kileelement har en langs omkretsen beliggende atskilt serie med sideveggsspalter ragende aksielt innad gjennom en ende av denne og definerende en langs omkretsen beliggende atskilt serie med kragefingerdeler av det rørformede kileelement, hvilke kragefingerdeler har ytre ender som er aksielt motsatt endedelene av glideelementene og kan trinnsvis møte disse for å skyve glideelementene fra deres radielt tilbaketrukne posisjoner til deres radielt fremskjøvede posisjoner.

10. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 9, karakterisert v e d at den indre spindel, glideelementene og kileelementet er relativt bevegelige i aksiell retning mellom (1) en satt posisjon hvor de ytre ender av kragefingerdelene utad ligger over og er radielt understøttet av områder i den indre spindel uten lommer, og trinnvis møter endedelene av glideelementene, og (2) en frigjøringsposisjon hvor de ytre ender av kragefingerdelene ligger over de indre spindellommer og kan radielt bøyes inn i disse svarende til en aksielt rettet møtende kraft mellom de ytre ender av kragefingerdelene og endedelene av glideelementene.

11. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 8, karakterisert v e d at den rørformede ankersammenstilling har en endedel tilpasset for forbindelse med endedelen av et langstrakt freseføringselement.

12. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 8, karakterisert v e d at den rørformede ankersammenstilling har en nedre endedel tilpasset for forbindelse med en øvre endedel av et forlenget freseføringselement.

13. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 12, karakterisert v e d at den øvre endedel av det langstrakte freseføringselement har en ringformet konfigurasjon med langs omkretsen beliggende atskilte serier med aksielt beliggende tanndeler dannet ved sin øvre ende, og den nedre endedel av ankersammenstillingen innbefatter en langs omkretsen beliggende atskilt serie med aksielle hakk dannet på den nedre ende av den indre spindel og tilpasset for samvirkende låsing med freseførings-elementets tanndeler, og et rørformet koblingselement gjenget forbindbart på de samvirkende låsende deler av den indre spindel og freseføringselementet.

14. Rørformet ankersammenstilling koaksielt og frigjørbart innfestbar i et underjordisk bo-rehullsforingsrør, karakterisert ved : en rørformet indre spindel med en ytre sideoverflate i hvilken det er dannet aksielt atskilte første og andre langs omkretsen beliggende atskilte serier med langstrakte lommer som strekker seg aksialt; en rørformet første glideelementsbærer koaksielt omskrivende den indre spindel i et radielt utad atskilt forhold med denne, hvor den første glideelementsbærer har en langs omkretsen beliggende atskilt serie med første sideveggsglidevinduer som ligger over den første serie med lommer; en rørformet andre glideelementsbærer koaksielt omskrivende den indre spindel i et radielt utad atskilt forhold med denne, hvilken andre glideelementsbærer har en langs omkretsen beliggende atskilt serie med andre sideveggsglidevinduer som ligger over den andre serie med lommer; en langs omkretsen beliggende atskilt serie med første glideelementer båret mellom den indre spindel og den første glideelementsbærer, hvilket første glideelement har radielt indre deler båret i en første serie med lommer for glidende bevegelse langs deres lengder, radielt ytre deler mottatt i de første sideveggsglidevinduene for bevegelse derigjennom mellom radielt tilbaketrukne og radielt fremskjøvede posisjoner, og kjegleformede ender; en langs omkretsen beliggende atskilt serie med andre glideelementer båret mellom den indre spindel og den andre glideelementsbærer i et aksielt atskilt, motsatt forhold med de første glideelementer, hvor de andre glideelementer har radielle indre deler båret i den andre serien med lommer for glidende bevegelse langs deres lengder, radielt ytre deler opptatt i de andre sideveggsglidevinduer for bevegelse derigjennom mellom radielt tilbaketrukne og radielt fremskjøvede posisjoner, og kjegleformede ender møtende de kjegleformede ender av første glideelementer; en forspennende struktur/anordning, operativ for å møte de første og andre glideelementer og elastisk skyve disse mot deres tilbaketrukne posisjoner; og en frigjørbar settestruktur som er operativ for å tvinge de første og andre glideelementer fra deres radielt tilbaketrukne posisjoner til deres radielt fremskjøvede posisjoner, hvilken frigjørbare settekonstruksjon innbefatter et rørformet kileelement koaksielt og glidbart omskrivende den indre spindel mellom det første og andre glideelement, hvilket kileelement har en kjegleformet fast første ende som møter de kjegleformede ender av d§ første glideelementer, og en andre ende med en langs omkretsen beliggende atskilt serie med sideveggsspalter beliggende aksielt innad derigjennom for å definere en langs omkretsen beliggende atskilt serie med kragefingerdeler i det rørfor-mede kileelement, hvilke kragefingre har kjegleformede ytre ender møtende de kjegleformede ender av de andre glideelementer, den indre spindel, de første og andre glideelementer, og kileelementet er relativt bevegelige i aksiell retning mellom (1) en satt posisjon hvor de ytre ender av kragefingerdelene utad ligger over og er radielt understøt-tet av områder av den indre spindel uten lommer, med de motsatte ender av kileelementet avtrappende møtende de kjegleformede ender av de første og andre glideelementer, og (2) en frigjøringsposisjon hvor de ytre ender av kragefingerdelene ligger over den andre serie med indre spindellommer og kan radielt bøyes inn i disse svarende til en aksielt rettet møtende kraft mellom de ytre ender av kragefingerdelene og de kjegleformede ender av de andre glideelementer.

15. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 14, karakterisert v e d at den indre spindel har øvre og nedre ender, og de første glideelementer er plassert aksielt over de andre glideelementer.

16. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 14, karakterisert ved at de første og andre glideelementer har radielle ytre sider hvor det er dannet fordypninger og den forspennende stmkturen/anordningen innbefatter: en langs omkretsen beliggende serie med bueformede, langstrakte første fjærelementer avsatt mellom den indre spindel og den første glideelementsbærer, flettet sammen med de første glideelementer, og som forspenner elastisk de første glideelementer mot deres radielt tilbaketrukne posisjoner, de første fjærelementer er konkavt buet mot den indre spindel, med sentralt i lengderetning beliggende deler festet til den første glideelementsbærer, og ytre endedeler beliggende inn i forsenkningene i de første glideelementer og glidende griper inn med de første glideelementer, og en langs omkretsen beliggende atskilt serie med bueformede, langstrakte andre fjærelementer avsatt mellom den indre spindel og den andre glideelementsbærer, flettet sammen med de andre glideelementer, og forspenne elastisk de andre glideelementer mot deres radielt tilbaketrukne posisjoner, de andre fjærelementer er konkavt kurvet mot den indre spindel, med sentralt i lengderetning beliggende deler festet til den andre glideelementsbærer, og ytre endedeler beliggende inn i fordypningene i de andre glideelementer og glidende griper inn med de andre glideelementer.

17. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 14, karakterisert v e d at den rørformede ankersammenstilling har en endedel tilpasset for forbindelse med en endedel av et langstrakt freseføringselement.

18. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 14, karakterisert v e d at den rørformede ankersammenstilling har en nedre endedel tilpasset for forbindelse med en øvre endedel av et langstrakt freseføringselement.

19. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 18, karakterisert v e d at den øvre endedel av det forlengede freseføringselement har en ringformet konfigurasjon med en langs omkretsen beliggende atskilt serie med aksielt beliggende tanndeler dannet på dennes øvre del, og den nedre endedel av ankersammenstillingen innbefatter en langs omkretsen beliggende atskilt serie med aksielle hakk dannet på den nedre ende av den indre spindel og tilpasset for samvirkende låsing med freseførings-elementets tanndeler, og et rørformet koblingselement gjenget anbringbart på de samvirkende låste deler av den indre spindel og freseføringselementet.

20. Rørformet ankersammenstilling ifølge krav 14, karakterisert ved at de første glideelementer har utvendig beliggende sideoverflategripende tanndeler som snor seg i spiral i en første retning om lengdeaksen til den indre spindel, og de andre glideelementer har utvendig beliggende sideoverflategripende tanndeler som snor seg i spiral i en andre retning om lengdeaksen til den indre spindel, hvor den andre retning er motsatt av den første retning.