NO313841B1 - Bladarrangement for massesileanordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et bladarrangement for en massesileanordning som omfatter en siletrommel forsynt med åpninger, idet massen som skal siles mates til en overflate av siletrommelen, og blader som roterer rundt akselen til siletrommelen nær overflaten hvortil massen som skal siles mates, og hvilke blader omfatter et parti som bevirker en trykkendring for fjerning av materiale som er tilstoppet i siletrommel-åpningene, og i hvilken sileanordning massen mates til silen fra én ende og rejekt-massefraksjonen tømmes ut fra den motsatte enden i aksialretningen til siletrommelen.

Når massen siles, mates en massesuspensjon sammensatt av fibre og vann til en sil omfattende en siletrommel forsynt med åpninger, slik som åpninger eller spalter med ulike former, og blader innvendig i siletrommelen, idet bladene roterer rundt akselen til siletrommelen langs inneroverflaten av silesylinderen. I noen tilfeller, som avhenger av måten massen mates til silen, forekommer dessuten blader som roterer langs ytteroverflaten til siletrommelen. Formålet med bladene er å holde inner-, eller tilsvarende ytteroverflaten av silesylinderen ren for materialet som siles og, på den annen side, å løsrive fibermaterialet som allerede er oppsamlet på flaten, hvilket materiale skal føres videre i sileprosessen. I noen tilfeller anvendes, istedenfor roterende blader, en roterende siletrommel, hvorved rengjøring utføres med bevegelse av overflaten til siletrommelen forbi et stasjonært blad. For tiden benyttes dessuten forskjellige flertrinns-siler omfattende flere etterfølgende siletromler i aksialretningen til silen. For rengjøring av overflaten til siletrommelen kan dessuten benyttes enten et separat blad ved hver siletrommel, eller et blad av ett stykke som strekker seg over hele siloverflaten.

I silen siles massen typisk over hele høyden til silen, hvorved en del av fibrene og vannet strømmer gjennom åpningene til siletrommelen. Mens silingen foregår, dvs. mens massen strømmer nedover i vertikalretningen til silen, trenger mer vann gjennom siletrommelen i proporsjon til den opprinnelige vannmengden i massesuspensjonen. Et problem oppstår som et resultat av dette, siden oppsamlingen av fibrene, mens massekonsistensen øker, dessuten øker, idet siledriften og permeabiliteten derfor svekkes.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe et slikt bladarrangement, ved hjelp av hvilket en siloverflate mere effektivt enn tidligere kan holdes ren over hele høyden til en sil i vertikalretningen, idet siledriften og kapasiteten derved forbedres. Bladarrangementet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at i bladarrangementet endrer tverrsnittet til bladet seg i vertikalretningen til sileanordningen i overensstemmelse med konsistensen til silemassen på slik en måte at bladet på baksiden omfatter et skrånende avsnitt som bevirker en sugeimpuls, at det skrånende avsnittet er kort og bratt ved den øvre enden til sileanordningen der konsistensen til silemassen er lavere, og tilsvarende er, ved den nedre enden til bladet der konsistensen til silemassen er høyere, det skrånende avsnittet som danner sugeimpulsen lengre og svakt hellende.

Det er en avgjørende idé ifølge den foreliggende oppfinnelse at tverrsnittet til bladet, eller tverrsnittet til etterfølgende separate bladpartier, når det betraktes fra innløpsenden til massen mot uttømmingsenden til rejektet i aksialretningen til silen, endrer seg på en slik måte at effekten til tverrsnittet på rensingen av overflatene til siletrommelen er så egnet som mulig med hensyn til massekonsistensen ved punktet. Dette innebærer at tverrsnittet til bladet kan endre seg passende enten over hele dets lengde, eller fortrinnsvis ved bestemmelse, når etterfølgende bladpartier benyttes, av tverrsnittet til hvert etterfølgende bladparti med hensyn til middelkonsistensen ved tverrsnittet. Det er en fordel ifølge oppfinnelsen at sileoverflaten til silen fortrinnsvis kan holdes ren mere effektivt enn tidligere, siden effekten av sugeimpulsen bevirket med det skrånende avsnittet til baksiden av bladet, eller et parti av dette som beveger seg nær hver sile-overflate, kan optimaliseres på en middelverdi i overensstemmelse med massekonsistensen ved sileoverflaten. Enn videre medfører løsningen ifølge oppfinnelsen lave kostnader og er enkel å utføre, særlig i løsningen der tverrsnittet til hvert blad er uendret, men fortsatt egnet med hensyn til massekonsistensen innenfor dens driftsområde. I overensstemmelse med en foretrukken utførelse, hva angår driften og konstruksjonen til anordningen, kan det i vertikalretningen til den samme silen forekomme enda flere etterfølgende bladpartier hvis tverrsnitt og stilling med hensyn til overflaten til siletrommelen er så egnet som mulig. Tilvirkning av slike blader med et uendret tverrsnitt kan utføres lettvint og med lave kostnader, idet god effektivitet således oppnås med relativt rimelige kostnader.

Oppfinnelsen vil beskrives mer detaljert i de vedføyde tegninger, hvor:

fig. 1 skjematisk viser en sil hvor bladarrangementet ifølge oppfinnelsen kan

anvendes,

fig. 2a og 2b skjematisk viser et perspektiv-toppriss av et bladprofil som kan anvendes

i bladarrangementet ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 er et skjematisk perspektiv-riss av et andre bladprofil som kan anvendes i

utførelsen av bladarrangementet ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 er et skjematisk deltverrsnitt-riss av silen tilsvarende den i fig. 1, og

fig. 5a - 5c viser en utførelse av bladarrangementet ifølge oppfinnelsen, hvilket

arrangement kan benyttes på måten presentert i fig. 4.

Fig. 1 viser skjematisk en sil som er egnet for massesiling og i hvilken bladarrangementet ifølge oppfinnelsen kan anvendes.

Silen omfatter et legeme inneholdende et hus 1 med et deksel 2. Innvendig i huset er koaksialt med dette anordnet en roterende rotor 3 som roteres på en i og for seg kjent måte med en motor (ikke vist). Et konisk indre hus 4 er festet til rotoren 3 med stenger 5. Dessuten er plateformede blader 6 festet til rotoren, hvilke blader bevirker at massen roterer innvendig i silen.

Silen omfatter en siletrommel 7 og utvendig for denne et ringformet utløpskammer 8, idet et aksept-utløpsrør 9 forgrener seg derfra. Bladene 11 er festet til rotorens 3 hus med stenger 10 ved siletrommelen 7, idet bladene roterer langs inneroverflaten til siletrommelen 7 mens rotoren 3 roterer på en i og for seg kjent måte og med hjelp impulser løsgjør materialet som er trykket mot inneroverflaten til siletrommelen 7. Massen mates i det øvre partiet til silen via et innløpsrør 12 i dekselet 2 til silen og massen strømmer i tilfellet presentert i figuren nedover langs et nedover avsmalnende, ringformet rom dannet av siletrommelen 7 og innerhuset 4. Massen siles med siletrommelen fra der massen som har trengt gjennom silen entrer utløpskammeret 8 og uttømmes deretter via utløpsrøret 9. Massen som ikke trenger gjennom silen strømmer nedover. Etter silingen uttømmes det resterende rejektet via det ringformede rejekt-kammeret 13 og rejekt-røret 14 tilknyttet dette og plassert under siletrommelen 7.

Mens massen strømmer nedover i vertikalretningen til silen endres dens konsistens, slik at når f.eks. masse som inneholder 1% fast materiale mates i det øvre partiet til silen, har aksept-massefraksjonen uttømt derfra en konsistens på omtrent 0,6%. Følgelig er, siden proporsjonalt mer vann enn massefibre trenger gjennom siletrommelen, konsistensen ved rejekt-utløpet ved den nedre enden til silen f.eks. omtrent 2,6%. Disse verdiene varierer i overenstemmelse med siltypen og den benyttede massen, men omvandlingen i konsistensen i silen finner typisk sted som beskrevet over. I overensstemmelse med oppfinnelsen endrer tverrsnittet til bladet 11 seg nedover fra toppen, hvilken endring muliggjør at tverrsnittet til det øvre avsnittet til bladet drives effektivt i forbindelse med mere fortynnet masse som tilføres silen, og tilsvarende øker massekonsistensen ved bevegelse nedover, og tverrsnittet til bladet endrer seg for å bevirke en sterkere sugeimpuls som forårsaker at materialet oppsamlet på overflaten til silen 7 kan beveges lengre bort fra overflaten og således rense åpningene på overflaten til siletrommelen mere effektivt. Følgelig holder tverrsnittet til bladet, mens massekonsistensen øker og det er en økende fare for at siletrommelen blir tilstoppet, overflaten til silen 7 ren mere effektivt, hvilket tverrsnitt muliggjør at god sileevne og kapasitet kan opprettholdes over hele høyden til silen. Fig. 2a og 2b viser et perspektiv-toppriss av et blad 11 som kan anvendes i utførelsen av bladarrangementet ifølge oppfinnelsen. Tverrsnittet til bladet endrer seg i bladet på en slik måte at i det øvre avsnittet til bladprofilet der massekonsistensen er lavere, er avsnittet 11' på siletrommel-overflatesiden 15 bredere, og tilsvarende er et skrånende avsnitt 11" på baksiden til bladet, dvs. avsnittet anbrakt ved baksiden med hensyn til bevegelsesretningen A, hvilket avsnitt bevirker sugeimpulsen, bratt og kort. Tilsvarende er, ved den nedre enden der konsistensen er høyere, avsnittet 11" på silesylinder-siden kort, og det skrånende avsnittet 11" som bevirker sugeimpulsen er langt og svakt hellende for å bevirke en sterkere sugeimpuls enn den ved den øvre enden. I dette tilfelle kan driftsegenskapene til bladet endres i vertikalretningen til siletrommelen, slik at når konsistensen endres kan overflaten til silen holdes ren og den gode sileevnen og kapasiteten kan opprettholdes. Avsnittet av kanten (ikke synlig) trukket med strekpunktlinje viser skjematisk formen til den nedre enden av bladet. Fig. 3 viser et blad hvis tverrsnitt endrer seg diskontinuerlig. I denne utførelsen korresponderer tverrsnittet til det øvre avsnittet og tilsvarende det nedre avsnittet til bladet med det til bladet vist f.eks. i fig. 2a og 2b. I denne utførelsen endrer imidlertid bare tverrsnittet til det øvre avsnittet til bladet seg kontinuerlig ved høyden og tilsvarende er tverrsnittet til det nedre avsnittet H2 til bladet som bearbeider den høyere konsistensen hovedsakelig uendret. Med hensyn til dimensjonene og tverrsnittene utformes driften av bladet i overensstemmelse med de samme prinsippene som dem til bladet vist i fig. 2a og 2b. Likesom i fig. 2 viser en strekpunktlinje som illustrerer kanten (ikke synlig), formen av den nedre enden til bladet. Fig. 4 er et skjematisk deltverrsnitt-riss av en sil tilsvarende den i fig. 1, og like tall-henvisninger betegner like deler. Forskjellen i denne utførelsen er at den omfatter separate etterfølgende blader 11a til 11c som holder siletrommelen ren. I denne utførelsen av et bladarrangement anvendes en løsning hvor tverrsnittet til hvert siletrommel-blad endres enten kontinuerlig, som i fig. 1, eller alternativt er tverrsnittet til hvert blad uendret over hele dets lengde, men tverrsnittet til de etterfølgende bladene endrer seg i høyde.

Fig. 5a til 5c viser en utførelse av et bladarrangement som kan anvendes som beskrevet i fig. 4. Figurene viser hvorledes tverrsnittene til silbladene 11a til 11c skiller seg fra hverandre. Det vil fremgå at tverrsnittet til bladet 11a vist i fig. 5 a i prinsipp korresponderer med den øvre enden til bladet 11 vist i fig. 2a og 2b. Fig. 5b viser i sin tur tverrsnittet til et midtre blad 11b, og det fremgår av figuren at det ligner tverrsnittet i midten av bladet vist i fig. 2a og 2b. Tilsvarende korresponderer tverrsnittet til bladet presentert i fig. 5c hovedsakelig med tverrsnittet til den nedre enden av bladet vist i fig.

2a og 2b. Tverrsnittet til bladarrangementet utført på denne måten endrer seg i vertikalretningen til silen på slik en måte at hvert blad drives så godt som mulig i overensstemmelse med massekonsistensen ved hvert blad.

Oppfinnelsen er i beskrivelsen over og tegningene bare blitt beskrevet med hjelp av et eksempel, og den er ikke på noen måte begrenset til dette. Det er avgjørende i bladarrangementet at tverrsnittet til bladet endrer seg i vertikalretningen til silen på en slik måte at ved det øvre partiet til silen drives tverrsnittet til bladet fortrinnsvis i forbindelse med fortynnet masse som entrer silen, og tilsvarende ved det nedre partiet til silen drives tverrsnittet til bladet effektivt i forbindelse med mere konsistent masse. Selv om eksemplet beskriver en sil med blader som roterer innvendig i siletrommelen, er det åpenbart for fagfolk på området at bladene dessuten kan anordnes for rotasjon utvendig på trommelen på en tilsvarende måte, i hvilket tilfelle massen som skal siles mates til ytteroverflaten av siletrommelen. I dette tilfellet anvendes, når tverrsnittet til bladene utformes, nøyaktig det samme prinsippet som presenteres i eksemplene som illustrerer bladene utformet for rotasjon langs inneroverflaten til siletrommelen.

Claims (9)

1. Bladarrangement for en massesileanordning som omfatter en siletrommel (7) forsynt med åpninger, idet massen som skal siles mates til en overflate av siletrommelen, og blader (11; 11a til 11c) som roterer rundt akselen til siletrommelen (7) nær overflaten hvortil massen som skal siles mates, og hvilke blader (11; 11a til 11c)

omfatter et parti som bevirker en trykkendring for fjerning av materiale som er tilstoppet i siletrommelens (7) åpninger, og i hvilken sileanordning massen mates til silen fra én ende og rejekt-massefraksjonen tømmes ut fra den motsatte ende i aksialretningen til siletrommelen ,karakterisert ved at i bladarrangementet endrer tverrsnittet til bladet (11; 11a til 11c) seg i vertikalretningen til sileanordningen i overensstemmelse med konsistensen til silemassen på slik en måte at bladet på dets bakside omfatter et skrånende avsnitt (11") som bevirker en sugeimpuls, at det skrånende avsnittet (11") er kort og bratt ved den øvre enden til sileanordningen der konsistensen til silemassen er lavere, og tilsvarende er, ved den nedre enden til bladet der konsistensen til silemassen er høyere, det skrånende avsnittet (11") som bevirker sugeimpulsen lengre og svakt hellende.

2. Bladarrangement ifølge krav 1,karakterisert ved at tverrsnittet til bladet endrer seg hovedsakelig kontinuerlig over hele lengden til bladet.

3. Bladarrangement ifølge krav 1,karakterisert ved at tverrsnittet til bladet endrer seg i avsnitt.

4. Bladarrangement ifølge krav 3,karakterisert ved at tverrsnittet til bladet endrer seg i avsnitt på slik en måte at det langsgående tverrsnittet til ett blad er hovedsakelig uendret, og det langsgående tverrsnittet til neste blad skiller seg fra det foranstående.

5. Bladarrangement ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert ved at i det minste noen av bladene er blader av ett stykke, idet dette hovedsakelig strekker seg over lengden i aksialretningen til siletrommelen.

6. Bladarrangement ifølge krav 5,karakterisert ved at bladpartiene med ulike tverrsnitt er anordnet hovedsakelig etter hverandre i aksialretningen til siletrommelen (7).

7. Bladarrangement ifølge krav 4,karakterisert ved at hver bladlengde som har et tverrsnitt av den samme formen er et separat bladparti, idet bladpartiene med ulike tverrsnitt er anordnet ved etterfølgende punkter i aksialretningen til siletrommelen (7) i vertikalretningen til silen .

8. Bladarrangement ifølge krav 5,karakterisert ved at i det minste ett av bladpartiene (11a til 11c) er anordnet ved et ulikt punkt i forhold til de andre bladpartiene i retningen til siletrommelens (7) omkrets.

9. Bladarrangement ifølge krav 3,karakterisert ved at tverrsnittet til et parti av bladlengden endrer seg hovedsakelig kontinuerlig, og at tverrsnittet til et parti av bladlengden er hovedsakelig uendret.