NO313511B1 - Karbonholdige agglomerater - Google Patents

Karbonholdige agglomerater Download PDF

Info

Publication number
NO313511B1
NO313511B1 NO19994783A NO994783A NO313511B1 NO 313511 B1 NO313511 B1 NO 313511B1 NO 19994783 A NO19994783 A NO 19994783A NO 994783 A NO994783 A NO 994783A NO 313511 B1 NO313511 B1 NO 313511B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
agglomerates
binder
sio
coal
carbon
Prior art date
Application number
NO19994783A
Other languages
English (en)
Other versions
NO994783L (no
NO994783D0 (no
Inventor
Ola Raaness
Halvard Tveit
Egil Auganaes
Inger Johanne Eikeland
Original Assignee
Elkem Materials
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Elkem Materials filed Critical Elkem Materials
Priority to NO19994783A priority Critical patent/NO313511B1/no
Publication of NO994783D0 publication Critical patent/NO994783D0/no
Priority to AU74610/00A priority patent/AU7461000A/en
Priority to PCT/NO2000/000315 priority patent/WO2001025496A1/en
Publication of NO994783L publication Critical patent/NO994783L/no
Publication of NO313511B1 publication Critical patent/NO313511B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21CPROCESSING OF PIG-IRON, e.g. REFINING, MANUFACTURE OF WROUGHT-IRON OR STEEL; TREATMENT IN MOLTEN STATE OF FERROUS ALLOYS
    • C21C5/00Manufacture of carbon-steel, e.g. plain mild steel, medium carbon steel or cast steel or stainless steel
    • C21C5/52Manufacture of steel in electric furnaces
    • C21C5/5264Manufacture of alloyed steels including ferro-alloys
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C10PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
    • C10LFUELS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; NATURAL GAS; SYNTHETIC NATURAL GAS OBTAINED BY PROCESSES NOT COVERED BY SUBCLASSES C10G, C10K; LIQUEFIED PETROLEUM GAS; ADDING MATERIALS TO FUELS OR FIRES TO REDUCE SMOKE OR UNDESIRABLE DEPOSITS OR TO FACILITATE SOOT REMOVAL; FIRELIGHTERS
    • C10L5/00Solid fuels
    • C10L5/02Solid fuels such as briquettes consisting mainly of carbonaceous materials of mineral or non-mineral origin
    • C10L5/06Methods of shaping, e.g. pelletizing or briquetting
    • C10L5/10Methods of shaping, e.g. pelletizing or briquetting with the aid of binders, e.g. pretreated binders
    • C10L5/14Methods of shaping, e.g. pelletizing or briquetting with the aid of binders, e.g. pretreated binders with organic binders
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22BPRODUCTION AND REFINING OF METALS; PRETREATMENT OF RAW MATERIALS
    • C22B1/00Preliminary treatment of ores or scrap
    • C22B1/14Agglomerating; Briquetting; Binding; Granulating
    • C22B1/24Binding; Briquetting ; Granulating
    • C22B1/242Binding; Briquetting ; Granulating with binders
    • C22B1/244Binding; Briquetting ; Granulating with binders organic
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22BPRODUCTION AND REFINING OF METALS; PRETREATMENT OF RAW MATERIALS
    • C22B1/00Preliminary treatment of ores or scrap
    • C22B1/14Agglomerating; Briquetting; Binding; Granulating
    • C22B1/24Binding; Briquetting ; Granulating
    • C22B1/242Binding; Briquetting ; Granulating with binders
    • C22B1/244Binding; Briquetting ; Granulating with binders organic
    • C22B1/245Binding; Briquetting ; Granulating with binders organic with carbonaceous material for the production of coked agglomerates
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22BPRODUCTION AND REFINING OF METALS; PRETREATMENT OF RAW MATERIALS
    • C22B5/00General methods of reducing to metals
    • C22B5/02Dry methods smelting of sulfides or formation of mattes
    • C22B5/10Dry methods smelting of sulfides or formation of mattes by solid carbonaceous reducing agents
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02PCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P10/00Technologies related to metal processing
    • Y02P10/20Recycling

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Metallurgy (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Manufacturing & Machinery (AREA)
  • Environmental & Geological Engineering (AREA)
  • General Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Geochemistry & Mineralogy (AREA)
  • Geology (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • Oil, Petroleum & Natural Gas (AREA)
  • Carbon And Carbon Compounds (AREA)

Description

Den foreliggende søknad vedrører et reduksjonsmiddelagglomerat for bruk i reduksjonsovner for fremstilling av metaller og legeringer og spesielt for bruk i elektriske smelteovner for fremstilling av råjern, ferrolegeringer og silisium.
Ved fremstilling av råjern, ferrolegeringer og silisium anvendes det som reduksjonsmiddel fossilt karbon i form av stykkformet kull eller koks eller biokarbon i form av stykkformet trekull og i form av treflis. Det er videre kjent å benytte agglomerater i form av briketter eller pellets av pulverformet kull og koks eventuelt tilsatt jernoksid eller andre metalloksider.
I flere av disse prosessene skal reduksjonsmaterialene reagere med en gassfase, for eksempel ved at karbon i form av koks, kull eller trekull reagerer med en oksiderende gass som for eksempel oksygen, karbondioksid eller silisiummonoksid. Stykkformede karbonmaterialer forbrukes da fra yttersiden og frigjør hele tiden en ureagert overflate.
I andre tilfeller må karbonholdige reduksjonsmidler knuses ned til et finkornet materiale hvoretter de underkastes renseprosesser for å oppnå den ønskede renhet. For eksempel kan mineralske forurensninger fjernes fra kull ved nedknusing av kullet og separasjon av friknuste mineraler fra kull ved hjelp av flotasjon. I andre tilfeller vil de karbonholdige reduksjonsmaterialene i utgangspunktet foreligge i finpartikulær form, som for eksempel carbon black. Videre finnes det tilgjengelig store mengder finstoff av kull, koks og trekull idet det er vanlig at finstoff av disse materialene siktes fra de stykkformede materialer før de stykkformede materialene benyttes som reduksjonsmaterialer. Finstoff av kull og koks representerer både et økonomisk tap og et lagringsproblem for produsenter av metaller og metallegeringer.
Slike finkornede reduksjonsmaterialer er normalt ikke egnet for tilsetning til reaktorer eller smelteovner hvor de skal reagere med en gasstrøm. Typiske problemer som vanligvis oppstår er at reaktoren går tett slik at gassen ikke kan passere gjennom chargen i reaktoren eller at det finpartikulære reduksjonsmiddelet følger med reaksjonsgassen ut av reaktoren. For å motvirke dette er det kjent å agglomerere finpartikulære reduksjonsmaterialer før de tilsettes til reaktoren eller smelteovnen. Dette kan gjøres ved at de finpartikulære reduksjonsmaterialene agglomereres ved tilsats av et egnet bindemiddel. Det har imidlertid vist seg at slike agglomerater oppviser en lav reaktivitet og derfor er dårlig egnet som reduksjonsmiddel ved fremstilling av råjern, ferrolegeringer og silisium. Det antas at årsaken til dette er at agglomeratene blir for tette slik at reaksjonsgass vil diffundere for langsomt inn i agglomeratene.
Ved produksjon av silisium metall og ferrosilisium er det ofte ønske om høy renhet på produktene. Mesteparten av forurensningene tilføres prosessene med det karbonholdige reduksjonsmaterialet, mens silisiumkilden som oftest er kvarts som kan fremskaffes med stor renhet. Imidlertid viser det seg at når kvartsen reduseres så dannes det gassformig SiO gass som et mellomprodukt. Mer enn 80 % av den tilførte elektriske energien som skal til for å produsere silisium benyttes til å danne SiO gass. Det er derfor av vital betydning at denne kjemiske forbindelsen konserveres i prosessen. Dette gjøres i praksis ved at prosessen tilføres karbon som danner eller har en porøs struktur som SiO gassen kan diffundere igjennom og reagere med. Den kjemiske reaksjonen som skjer er:
Eksempler på rene karbonholdige reduksjonsmaterialer er petrolkoks og carbon black. Disse materialene har imidlertid egenskaper som gjør dem uegnet til reduksjonsmaterialer idet de ikke er i stand til raskt å reagere med SiO gassen og dermed bevare denne i prosessen.
Spesielt for fremstilling av silisium er det imidlertid ønskelig å kunne anvende petrolkoks og carbon black som reduksjonsmiddel idet disse karbonmaterialene inneholder meget lite forurensninger og således kan benyttes for fremstilling av rent silisium.
Med finpartikulære karbonmaterialer skal det heri forstås karbonmaterialer hvor en vesentlig andel passerer gjennom en sikt med kvadratiske lysåpninger på 3 mm.
Ved den foreliggende oppfinnelse er man nå kommet fram til et agglomerat som inneholder vesentlige mengder av finpartikulære karbonmaterialer og som overraskende oppviser en meget høy reaktivitet ved bruk som reduksjonsmiddel i metallurgiske metallreduksjonsprosesser og som videre oppviser en tilstrekkelig mekanisk styrke til å tåle transport til smelteovner.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører således karbonholdige agglomerater for bruk som reduksjonsmiddel for fremstilling av metaller og legeringer, hvilke agglomerater er kjennetegnet ved at de omfatter 10 til 80 vekt % av ett eller flere finpartikulære karbonmaterialer dispergert i et bakende kull med et baketall over 4 eller i tremasse som er behandlet med høytrykksdamp hvor det bakende kull og tremassen har eller danner porer ved oppvarming, samt et bindemiddel.
I henhold til en foretrukket utførelsesform inneholder agglomeratene ett eller flere finpartikulære karbonmaterialer valgt blant petrolkoks, koks, trekull, carbon black og kull.
Agglomeratene inneholder fortrinnsvis mellom 25 og 70 vekt % finpartikulært karbonmateriale.
Som bindemiddel kan det benyttes bindemidler eller kombinasjoner av bindemidler som gir en tilstrekkelig styrke av agglomeratene med lave temperaturer slik at agglomeratene kan transporteres uten at det produseres for mye finstoff samtidig som agglomeratene får en tilstrekkelig styrke ved høye temperaturer slik at de ikke faller sammen når de tilsettes til en smelteovn.
Det kan benyttes kombinasjoner av flere bindemidler for å sikre at agglomeratene har en tilstrekkelig styrke både ved lave temperaturer og ved høye temperaturer.
Som spesifikke bindemidler kan det benyttes termosettende resiner, lignin eller lignende bindemidler som gir god styrke ved lav temperatur og som når agglomeratene blir oppvarmet, spaltes til en bindefase av karbon som gir god styrke ved høye temperaturer.
Andre bindemidler som kan benyttes er carbooksymetylcellulose (CMC) som gir en god styrke ved lave temperaturer, men som har en lav koksrest slik at høytemperaturstyrken blir forholdsvis lav. CMC kombineres derfor fortrinnsvis med andre bindemidler som gir en øket styrke av agglomeratene ved høye temperaturer. Eksempler på slike bindemidler er bakende kull, tjære, bek og bituminøse forbindelser fra destillasjon av oljer. Bakende kull, tjære og bek kan således både benyttes som karbonholdig poredannende materiale for dispergering av de finpartikulære karbonmaterialene og som bindemiddel i agglomeratene.
Andre bindemidler som kan benyttes er vannglass eller stivelse sammen med et høytemperaturbindemiddel som bakende kull, tjære, bek eller bituminøse forbindelser fra destillasjon av oljer.
Det har overraskende vist seg at agglomeratene i henhold til oppfinnelsen har en meget høy reaktivitet. Mens stykkformet petrolkoks oppviser en meget dårlig SiO reaktivitet, har agglomerater i henhold til oppfinnelsen hvor karbonmaterialet utgjøres av finpartikulært petrolkoks dispergert i et karbonholdig materiale som har eller danner porer ved oppvarming, en SiO-reaktivitet som er like god som de beste stykkformede reduksjonsmidler.
Det antas at hovedårsakene til den meget høye SiO reaktiviteten for reduksjonsmiddelagglomeratene ifølge oppfinnelsen er at de finpartikulære karbonpartiklene er dispergert i det karbonholdige materialet som har eller som danner porer ved oppvarming, hvorved det blir en meget høy overflate tilgjengelig for reaksjonsgassene.
Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet med hjelp av de etterfølgende eksempler.
EKSEMPEL 1 (Teknikkens stilling)
Et reaksjonskammer ble fylt med petrolkoks med en partikkelstørrelse mellom 4 og 6,35 mm og SiO reaktiviteten ble bestemt.
SiO-reaktiviteten bestemmes ved hjelp av en standardmetode hvor en gassblanding inneholdende 13,5 % SiO, 4 5 % CO og rest argon og med en temperatur av ca. 1650°C føres gjennom en reaktor inneholdende det materialet som skal testes. Når gassblandingen kommer i kontakt med karbonmaterialet vil mer eller mindre SiO(g) reagere med karbon for å danne SiC og ytterligere CO-gass. Innholdet av CO i gassen som har passert gjennom karbonmaterialene analyseres og mengde SiO som har reagert med karbon for dannelse av SiC bestemmes. Mengden av SiO som har passert ureagert gjennom reaktoren gir et mål for reaktiviteten slik at en lav mengde SiO gir en god reaktivitet mens en høy mengde SiO gir en dårlig reaktivitet. Denne metoden er beskrevet i artikkelen "Reactivity of reduction materials in the production of Silicon, silicon-rich Ferro Alloys and Silicon-Carbode" av J.Kr. Tuset og O. Raaness, AIME El. Furnace Conference, St. Lois, Miss, Dec. 1976.
Når avgassanalysene viste at alt karbon i petrolkoksen var reagert til silisiumkarbid hadde 4700 ml SiO gass reagert med karbonet til silisiumkarbid, mens 3500 ml SiO gass hadde passert ureagert gjennom reaksjonskammeret.
EKSEMPEL 2
Det ble fremstilt et agglomerat i henhold til oppfinnelsen bestående av 67 vekt % finmalt petrolkoks og 33 vekt % tremasse og med lignin som bindemiddel. Agglomeratene hadde en størrelse mellom 4 og 6,35 mm. Agglomeratene ble fylt i reaktoren i samme mengde som i eksempel 1 og SiO reaktiviteten ble målt. Når avgassanalysene viste at alt karbon i agglomeratene var reagert til silisiumkarbid hadde 4700 ml SiO gass reagert med karbonet til silisiumkarbid mens 500 ml SiO gass hadde passert ureagert gjennom reaksjonskammeret.
Ved en sammenligning mellom ureagert SiO mengde i eksempel 1 og 2 vil det ses at agglomeratene i henhold til oppfinnelsen inneholdende finmalt petrolkoks oppviser en oppsiktsvekkende bedre SiO reaktivitet enn stykkformet petrolkoks ifølge eksempel 1.
EKSEMPEL 3 (Teknikkens stilling)
Trekull produsert av eukalyptus ble nedknust og plassert i reaksjonskammeret som angitt i eksempel 1. SiO reaktiviteten ble bestemt på samme måte som angitt i eksempel 1. Når alt karbon i trekullet hadde reagert til silisiumkarbid hadde 2700 ml SiO gass reagert med karbonet til silisiumkarbid mens 600 ml SiO hadde passert ureagert gjennom kammeret.
EKSEMPEL 4
Det ble fremstilt agglomerater i henhold til oppfinnelsen ved at 40 vekt % finstoff fra trekull ble blandet med 60 vekt % tremasse og tilsatt lignin som bindemiddel. Agglomeratene ble tilsatt reaktoren slik at mengden av karbon i reaktoren ble den samme som i eksempel 3, hvoretter SiO reaktiviteten ble bestemt. Når alt karbon i agglomeratene hadde reagert til silisiumkarbid hadde 2700 ml SiO gass reagert med karbonet til silisiumkarbid mens 280 ml SiO gass hadde passert ureagert gjennom reaktoren.
Ved en sammenligning av resultatene i eksempel 3 og 4 vil det kunne ses at SiO reaktiviteten for agglomeratene i henhold til oppfinnelsen som inneholder finstoff av trekull var betydelig bedre enn SiO reaktiviteten for rent trekull, selv om stykkformet trekull er kjent som det karbonreduksjonsmiddel som har høyest SiO-reaktivitet.
EKSEMPEL 5 (Teknikkens stilling)
Kull ble oppvarmet i inert atmosfære ved 1200°C slik at det ble dannet koks. Koksen ble plassert i reaksjonskammeret som angitt i eksempel 1. SiO reaktiviteten ble bestemt på samme måte som angitt i eksempel 1. Når alt karbon i koksen hadde reagert til silisiumkarbid hadde 5600 ml SiO gass reagert med karbonet til silisiumkarbid mens 800 ml SiO hadde passert ureagert gjennom kammeret.
EKSEMPEL 6
Det ble fremstilt agglomerater i henhold til oppfinnelsen ved at 40 vekt % finstoff fra kull benyttet i eksempel 5 ble blandet med 60 vekt % tremasse og tilsatt lignin som bindemiddel. Agglomeratene ble tilsatt reaktoren slik at mengden av karbon i reaktoren ble den samme som i eksempel 5, hvoretter SiO reaktiviteten ble bestemt. Når alt karbon i agglomeratene hadde reagert til silisiumkarbid hadde 5600 ml SiO gass reagert med karbonet til silisiumkarbid mens 400 ml SiO gass hadde passert ureagert gjennom reaktoren.
Ved en sammenligning av resultatene i eksempel 5 og 6 vil det kunne ses at SiO reaktiviteten for agglomeratene i henhold til oppfinnelsen som inneholder finstoff av kull var betydelig bedre enn SiO reaktiviteten for det forkoksede kullet.
EKSEMPEL 7
Det ble fremstilt agglomerater bestående av en blanding av 50 vekt % finmalt petrolkoks og 50 vekt % Longyear kull fra Spitsbergen med baketall mellom 8 og 9 % og med en partikkelstørrelse mindre enn 1 mm. Blandingen ble tilsatt 3 vekt % natrium vannglass som bindemiddel, agglomerert og oppvarmet til 1200°C i inert atmosfære. Agglomertene ble fylt i en reaktor i samme mengde som i eksempel 1 og SiO reaktiviteten ble testet. Når avgassanalysen viste at alt karbon i agglomeratene var reagert til silisiumkarbid hadde 1200 ml SiO passert ureagert gjennom reaktoren. Ved sammenligning med eksempel 1 viser dette eksempelet at reaktiviteten av petrolkoks øker betydelig ved bruk av bakende kull som poredannende medium for petrolkoks.

Claims (9)

1. Karbonholdige agglomerater for bruk som reduksjonsmiddel for fremstilling av metaller og legeringer, karakterisert ved at agglomeratene omfatter 10 til 80 vekt % av ett eller flere finpartikulære karbonmaterialer dispergert i et bakende kull med et baketall over 4 eller i tremasse som er behandlet med høytrykksdamp hvor det bakende kull og tremassen har eller danner porer ved oppvarming, samt et bindemiddel
2. Agglomerater ifølge krav 1, karakterisert ved at de finpartikulære karbonmaterialene er valgt blant petrolkoks, koks, trekull, carbon black og kull.
3. Agglomerater ifølge krav 1, karakterisert ved at de inneholder mellom 25 og 70 vekt % finpartikulært karbonmateriale.
4. Agglomerater ifølge krav 1, karakterisert ved at bindemiddelet er lignin.
5. Agglomerater ifølge krav 1, karakterisert ved at bindemiddelet er en termosettende resin.
6. Agglomerater ifølge krav 1, karakterisert ved at bindemiddelet er carbooksymetylcellulose.
7. Agglomerater ifølge krav 1, karakterisert ved at bindemiddelet er en blanding av carbooksymetylcellulose og et høytemperaturbindemiddel valgt blant bakende kull, tjære, bek og bituminøse forbindelser fra destillasjon av oljer.
8. Agglomerater ifølge krav 1, karakterisert ved at bindemiddelet er en blanding av vannglass og et høytemperaturbindemiddel valgt blant bakende kull, tjære, bek og bituminøse forbindelser fra destillasjon av oljer.
9. Agglomerater ifølge krav 1, karakterisert ved at bindemiddelet er en blanding av stivelse og et høytemperaturbindemiddel valgt blant bakende kull, tjære, bek og bituminøse forbindelser fra destillasjon av oljer.
NO19994783A 1999-10-01 1999-10-01 Karbonholdige agglomerater NO313511B1 (no)

Priority Applications (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO19994783A NO313511B1 (no) 1999-10-01 1999-10-01 Karbonholdige agglomerater
AU74610/00A AU7461000A (en) 1999-10-01 2000-09-27 Carbon-containing agglomerates
PCT/NO2000/000315 WO2001025496A1 (en) 1999-10-01 2000-09-27 Carbon-containing agglomerates

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO19994783A NO313511B1 (no) 1999-10-01 1999-10-01 Karbonholdige agglomerater

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO994783D0 NO994783D0 (no) 1999-10-01
NO994783L NO994783L (no) 2001-04-02
NO313511B1 true NO313511B1 (no) 2002-10-14

Family

ID=19903828

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19994783A NO313511B1 (no) 1999-10-01 1999-10-01 Karbonholdige agglomerater

Country Status (3)

Country Link
AU (1) AU7461000A (no)
NO (1) NO313511B1 (no)
WO (1) WO2001025496A1 (no)

Cited By (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NO20200903A1 (en) * 2020-08-14 2022-02-15 Abadjom Consulting As Bio-coal produced from stable infeed like wood pellets
NO20210607A1 (en) * 2021-05-14 2022-11-15 Procarbon Bio Ab Charcoal products made with cardanol binder and methods for making thereof

Families Citing this family (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO2005102926A2 (en) 2004-04-08 2005-11-03 Dow Corning Corporation Method of selecting silicon having improved performance
CN107177732B (zh) * 2017-05-19 2019-05-17 安徽工业大学 一种用生物质作为粘接载体制备高强度含铁团块及气铁联产方法
RU2710622C1 (ru) * 2019-07-18 2019-12-30 ООО "Амком Технологии" Брикет для металлургического производства
NL2030140B1 (en) * 2021-12-15 2023-06-27 Petrus Greyling Frederik Ferroalloy smelting process

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
SU901314A2 (ru) * 1979-12-29 1982-01-30 Московский Ордена Трудового Красного Знамени Институт Стали И Сплавов Способ брикетировани кварцсодержащих материалов
DE3227395A1 (de) * 1981-07-23 1983-11-10 Gewerkschaft Sophia-Jacoba Steinkohlenbergwerk, 5142 Hückelhoven Verfahren zum herstellen von briketts fuer das festbett eines vergaserreaktors oder schachtofens
DE3320660A1 (de) * 1983-06-08 1984-12-13 Siemens AG, 1000 Berlin und 8000 München Verfahren zur herstellung von hochreinem silicium durch quarzreduktion im lichtbogenofen
JPS6134096A (ja) * 1984-07-25 1986-02-18 Osaka Gas Co Ltd 固形燃料
US5002733A (en) * 1989-07-26 1991-03-26 American Alloys, Inc. Silicon alloys containing calcium and method of making same
CN1089572A (zh) * 1993-01-09 1994-07-20 吴旺河 硅合金高能复合炭及其制备工艺

Cited By (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NO20200903A1 (en) * 2020-08-14 2022-02-15 Abadjom Consulting As Bio-coal produced from stable infeed like wood pellets
NO20210607A1 (en) * 2021-05-14 2022-11-15 Procarbon Bio Ab Charcoal products made with cardanol binder and methods for making thereof
NO346974B1 (en) * 2021-05-14 2023-03-20 Procarbon Bio Ab Charcoal products made with cardanol

Also Published As

Publication number Publication date
AU7461000A (en) 2001-05-10
WO2001025496A1 (en) 2001-04-12
NO994783L (no) 2001-04-02
NO994783D0 (no) 1999-10-01

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US3215522A (en) Silicon metal production
CN100436601C (zh) 从钒钛磁铁矿中分离提取铁、钒和钛的方法
EP0206008B1 (en) Mixed binder systems for agglomerates
EP2753719B1 (en) Application of carbon nanotubes on agglomerates of ore fines to increase the mechanical strength
JP5880941B2 (ja) 還元鉄の製造方法
US7931886B2 (en) Agglomeration of titania
AU598331B2 (en) Addition of calcium compounds to the carbothermic reduction of silica
EP3760748B1 (en) Process for preparing optimized calcined, iron- and chrome-containing pellets
NO313511B1 (no) Karbonholdige agglomerater
CA1217032A (en) Method of producing silicon
Lohmeier et al. Use of bentonite and organic binders in the briquetting of particulate residues from the midrex process for improving the thermal stability and reducibility of the briquettes
KR20190073736A (ko) 다단 환원을 통한 직접환원철 제조방법
JPH026815B2 (no)
US6454831B1 (en) Use of a fine-grained product produced during the production of titanium dioxide
Surup et al. The properties of carbon blends in submerged arc furnaces
Kononov et al. Carbothermal solid state reduction of manganese ores
EP1088046A1 (en) Carbon pellets
US886607A (en) Process of making barium oxid.
JP7416340B1 (ja) 溶銑の製造方法
RU2796955C2 (ru) Брикетированная шихта для выплавки кремния технического
El-Hussiny THE PHYSICO-CHEMICAL PROPERTIES OF BINDERLESS BRIQUETTING OF ILMENITE CONCENTRATE
Suresh et al. Reduction of carbon rate in blast furnace by using catalyst doped nut coke
Yang et al. Fabrication and industrial application of ferromanganese composite briquette
EP0719348B1 (en) METHOD FOR PRODUCTION OF FeSi
NO771769L (no) Bindemiddel for bruk ved brikettering av mineralmalmer

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired