NO313154B1 - Kombinert freseverktöy og borkrone - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Foreliggende oppfinnelse gjelder verktøy som brukes til boring av olje- og gassbrenner. Særlig angår denne oppfinnelse boring av en ny brønnboring som avgrener fra en eksisterende brønnboring som er blitt boret og foret.

Meget ofte hender det at etter at en brønnboring er blitt boret og forings-røret installert, oppstår det et behov for boring av en ny brønnboring ut til siden, eller i vinkel med den opprinnelige brønnboring. Den nye brønnboring kan være en sideboring som strekker seg utad fra den opprinnelige vertikale brønnboring. Arbeidet med å påbegynne en ny brønnboring fra den eksisterende boring blir ofte kalt «avgrening» (engelsk: «kicking off») fra den opprinnelige boring. Avgrening fra en eksisterende brønnboring hvor metall-foringsrør er installert, krever at foringsrøret først gjennomtrenges ved ønsket dybde.

Typisk anvendes en seksjonsfres eller vindusfres til å gjennomtrenge metall-foringsrøret, hvoretter vind usfresen og borestrengen trekkes utfra brønn-boringen. Etter boringen av vinduet blir en borkrone montert på borestrengen, ført tilbake inn i brønnen, og brukt til å bore side-brønnboringen. Innkjøring og uttrek-king av borestrengen i brønnboringen forsinker boreoperasjonen og fører til at det blir dyrere å komplettere brønnen. Grunnen til å bruke to forskjellige verktøy til tross for dette, er at vindusfresen må trenge gjennom metallforingen, mens bor-kronen må trenge gjennom undergrunnsformasjonen, som ofte inneholder sterkt abrasive bestanddeler.

Fresing av metall krever en skjærekonstruksjon, såsom en skjæreinnsats, som er utformet av et materiale som er hardt nok til å skjære metallet, men holdbar nok til å unngå for stor brekkasje eller kjemisk nedbryting av innsatsen. Hvis innsatsen smuldrer eller nedbrytes i for stor grad, vil innsatsen miste den skarpe fremre kant eller egg som ansees meget ønskelig for effektiv fresing av metall. Både hardhet og fasthet er viktig. En har funnet at et materiale såsom wolframkarbid er tilstrekkelig hardt til å frese typisk foringsrørstål, samtidig som det er konstruksjonsmessig holdbart og kjemisk bestandig overfor foringsrørstålet det utsettes for, hvorved innsatsen slites gradvis bort istedenfor å smuldre, og derved opprettholder sin skarpe fremre egg.

Boring gjennom en bergart-formasjon krever en skjærekonstruksjon eller

-struktur som er utformet av et hardest mulig materiale, for at innsatsen skal kunne uthule eller skrape skiver ut av bergarten uten for stor slitasje eller abrasjon

på innsatsen. Derved kan boreoperatøren bore større borehull-lengder med en enkelt borkrone, og derved begrense antall enkeltturer inn i og ut av brønnen. En har funnet at et materiale såsom polykrystallinsk diamant er et utmerket valg for boring gjennom en bergart-formasjon, på grunn av dens ekstreme hardhet og abrasjonsbestandighet.

Wolframkarbid er ikke så egnet for boring gjennom en bergart-formasjon som polykrystallinsk diamant, ettersom diamanten er hardere og derfor vil vare lenger og derved kreve færre antall enkeltturer. Polykrystallinsk diamant er ikke så egnet for fresing gjennom metall-foringsrør som wolframkarbid, ettersom diamanten ikke er så konstruksjonsmessig holdbar, men lettere smuldrer slik at dens skarpe fremre egg blir ødelagt. Dessuten har polykrystallinsk diamant en tendens til å nedbrytes gjennom en kjemisk reaksjon med foringsrørstålet. Det foregår en kjemisk reaksjon mellom jernet i foringsrøret og diamant-legemet, som opptrer når stålet maskineres med en diamantinnsats. Som følge av denne kjemiske reaksjon, omdannes karbonet i diamanten til grafitt, og diamant-legemets skjæreegg nedbrytes hurtig. Dette hindrer effektiv maskinering av stål-foringsrøret med diamant. Derfor er wolframkarbid det beste valg for fresing gjennom metall-forings-røret, og polykrystallinsk diamant er det beste valg for boring gjennom bergart-formasjonen.

Dessverre krever bruk av hver type skjærinnsats der den er best egnet, at et første verktøy benyttes til avgrening fra den opprinnelige boring, og et andre verktøy anvendes til å bore den nye boring, etter avgrening. Følgelig er det nød-vendig med to enkeltturer for avgrenings- og boreoperasjonen. Det ville være meget ønskelig å kunne utføre en avgrenings- og boreoperasjon under en enkelttur, for derved å eliminere i det minste én tur inn i og ut av borehullet.

KORT SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Foreliggende oppfinnelse er et kombinert frese- og boreverktøy for bruk ved utførelse av en enkelttur-avgrenings- og boreoperasjon. Verktøyet har en første type skjærstruktur egnet for metallfresing, for utførelse av avgreningsoperasjonen, og en andre type skjærstruktur egnet for bergart-boring, for boring gjennom undergrunnsformasjonen, etter avgrening. Den første og andre type skjærstruktur er anordnet i forhold til hverandre på verktøyet, slik at bare den første type skjærstruktur kommer i berøring med metall-foringsrøret under freseoperasjonen, hvoretter den andre type skjærstruktur utsettes for kontakt med undergrunnsformasjonen under boreoperasjonen. Den første skjærstruktur-type kan utgjøres av et forholdsvis mer holdbart materiale enn den andre skjærstruktur-type, ettersom den må opprettholde sin skarpe fremre egg under metallfresing. Den andre type skjærstruktur kan utgjøres av et forholdsvis hardere materiale enn den første type skjærstruktur, fordi det må motstå slitasje og abrasjon under bergart-boring. Den første skjærstruktur-type kan utgjøres av wolframkarbid, AI2O3, TiC, TiCN, eller TiN, eller et annet materiale som er sterkt nok til å frese foringsrørstål, men forholdsvis holdbart og kjemisk inaktivt overfor stål. Den andre type skjærstruktur kan utgjøres av polykrystallinsk diamant eller et annet materiale av tilsvarende hardhet, for å lette boring gjennom en bergart-formasjon.

To forskjellige, generelle opplegg kan benyttes til å plassere den første type skjærstruktur i forhold til den andre type skjærstruktur slik at den andre type skjærstruktur beskyttes mot å komme i kontakt med stål-foringsrøret under fresing. Hver type plasseringsopplegg kan ha flere forskjellige utføringsformer. Den første type opplegg er å bruke to forskjellige typer skjærinnsatser, hvor en type er laget av et forholdsvis mer holdbart materiale, såsom wolframkarbid, mens den andre type er laget av et forholdsvis hardere materiale, som polykrystallinsk diamant. De mer holdbare innsatser anbringes på verktøyet slik at de strekker seg lengre utad enn de hardere innsatser, f.eks. ved å anbringe en rad av hardere innsatser bak en rad av mer holdbare innsatser. Uttrykket «lengre utad» brukes her i betydnin-gen lengre mot verktøyets ytre ende, i en gitt retning. Det kan bety «nederst» på den nedre ende av verktøyet, eller «radialt ytterst» på verktøyets sider. F.eks. ville en rad av mer holdbare innsatser bli plassert nederst på verktøyets bunn-ende, med en rad av de hardere innsatser anbrakt like over. Størrelsen og anbrin-gelsen av de mer holdbare innsatser er konstruert til å la disse innsatser slites full-stendig bort på tilnærmet det tidspunkt hvor foringsrøret er blitt gjennomskåret. Derved utsettes de hardere innsatser for kontakt med bergart-formasjonen for boring.

Denne relative plassering av to typer innsatser kan oppnås ved deres relative plassering på et gitt verktøyblad, med passende rad-plassering som beskrevet ovenfor. Alternativt kan den mer holdbare innsats-type anbringes på et første blad og den hardere innsats-type kan anbringes på et andre blad. Deretter kan de to blad plasseres på verktøyet, slik at det første blad strekker seg ytterligere, nedad eller radialt utad eller begge deler, enn det andre blad.

En annen type opplegg for relativ plassering av de to typer skjærstrukturer innebærer bruk av kompositt-skjærinnsatser. Hver slik innsats er utformet som en sammensetning av flere forskjellige typer materialer, hvor det i det minste anvendes ett mer holdbart materiale til å skjerme det mindre holdbare, men hardere materiale. Dette kan gjøres på mange måter. En sylindrisk innsats kan ha en massiv indre kjerne av polykrystallinsk diamant og et ytterlag om sin omkrets av wolframkarbid. Alternativt kan en sylindrisk wolframkarbid-innsats ha en knapp eller lomme av polykrystallinsk diamant innleiret i en endeflate. Ifølge enda et annet alternativ kan en polykrystallinsk diamant-innsats være belagt med ett eller flere holdbare belegg, såsom M2O3, TiC, TiCN, eller TiN. Kompositt-innsatsene blir så anbrakt på verktøybladene. Ytterlaget eller belegget av mer holdbart materiale er konstruert til å slites bort etterhvert som freseoperasjonen fullføres, slik at det hardere materialets indre legeme blottlegges for bergartformasjonen.

De nye trekk ved denne oppfinnelse, såvel som selve oppfinnelsen, vil bli best forstått ut fra de vedlagte tegninger, betraktet i sammenheng med den føl-gende beskrivelse, hvor like henvisningstegn betegner like deler, og hvor:

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Figur 1 er et snitt av en utføringsform av det kombinerte frese- og boreverk-tøy ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 2 er et sideriss av verktøyet vist i figur 1; Figur 3 er et snitt av en andre utføringsform av verktøyet ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 4 er et sideriss av verktøyet vist i figur 3; Figur 5 er et grunnriss av en utføringsform av en kompositt-skjærinnsats for bruk i et verktøy ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 6 er snitt av innsatsen vist i figur 5; Figur 7 er et grunnriss av en andre utføringsform av en kompositt-skjærinnsats for bruk i et verktøy ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 8 er et snitt av innsatsen vist i figur 7; Figur 9 er et grunnriss av en tredje utføringsform av en kompositt-skjærinnsats for bruk i et verktøy ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 10 er et snitt av innsatsen vist i figur 9; Figur 11 er et snitt av en fjerde utføringsform av en kompositt-skjærinnsats for bruk i et verktøy ifølge foreliggende oppfinnelse; og Figur 12 er et snitt i større målestokk av et parti av innsatsen vist i figur 11.

NÆRMERE BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Som vist i figur 1 har verktøyet 10 ifølge foreliggende oppfinnelse en gene-relt sylindrisk hoveddel 12, med en nedre ende 14 og en omkrets 16. Ett eller flere blad 18 er montert på verktøy-hoveddelens 12 nedre ende 14 og omkrets 16. Utformingen av verktøyet 10 er ikke begrenset til det her viste verktøy, idet andre utforminger like gjerne kan tilpasses.

En eller flere skjærstrukturer i form av skjærinnsatser (hardmetallknapper) 20 er festet til flere av bladene 18, f.eks. ved slaglodding eller på annen hensikts-messig måte. Skjærinnsatsene 20 kan være av forskjellige typer, slik det skal for-klares, avhengig av hvilken type plasseringsopplegg som anvendes for å bringe en forholdsvis mer holdbar skjærstruktur i kontakt med foringsrøret, og for å bringe en forholdsvis hardere skjærstruktur i kontakt med bergart-formasjonen. I en type plasseringsopplegg, som vist i figur 2, kan et første antall av skjærinnsatsene 20a utformes av et forholdsvis mer holdbart materiale såsom wolframkarbid, og et andre antall av skjærinnsatsene 20b kan utformes av et forholdsvis hardere materiale såsom polykrystallinsk diamant. Det første antall wolframkarbid-innsatser 20a er anbrakt på et første blad 18a, mens det andre antall innsatser 20b av polykrystallinsk diamant er plassert på et andre blad 18b. Det første bladets 18a nederste ende 19a strekker seg under den nederste ende 19b av det andre blad 18b. Likeledes strekker det første bladets 18a ytre omkrets seg radialt lengre utad enn det andre bladets 18b ytre omkrets. Når verktøyet 10 ifølge denne utførings-form roteres i et metall-foringsrør, vil wolframkarbid-innsatsene 20a komme i kontakt med foringsrøret ved en freseoperasjon, mens diamant-innsatsene 20b ikke vil komme i berøring med foringsrøret. Verktøyet kunne også vært bygget med sikte på å la det andre blad 18b ha en liten eller tilfeldig berøring med foringsrøret, uten påføring av nevneverdig kraft, for derved å hindre skjærekontakt mellom diamant-innsatsene 20b og foringsrøret. Som det vil bli vist i senere utføringsfor-mer, kan wolframkarbidet også faktisk være utformet rundt diamantmaterialet for fysisk å skjerme sistnevnte fra berøring med foringsrøret. Alle disse løsninger faller innenfor oppfinnelsestanken. I den viste utføringsform er det første blad 18a konstruert til å strekke seg lengre utad enn det andre blad 18b i tilstrekelig grad til at det første blad 18a kan trenge gjennom metall-foringsrøret omtrent på det tidspunkt hvor det er tilstrekkelig avslitt til at det andre blad 18b kommer i berøring med den omgivende formasjon.

Figur 3 og 4 viser en annen utføringsform av verktøyet 10, som anvender dette samme type plasseringsopplegg, men på en annen måte. Ifølge denne utføringsform bærer hvert blad 18 en første, ytterste, rad av wolframkarbid-innsatser 20a, en andre, indre rad av diamant-innsatser 20b. En tredje rad av innsatser kan også være tilføyet som vist. Denne utføringsform av denne type plasseringsopplegg kan også benytte andre plasseringsmønstre, innbefattende f.eks. kaliber-skjærinnsatser, eller innbefattende større avstand mellom innsatsene. Det vesentlige er at wolframkarbid-innsatsene 20a er plassert slik at de freser gjennom metall-foringsrøret samtidig som de beskytter diamant-innsatsene 20b mot kontakt med foringsrøret. Omtrent på det tidspunkt hvor foringsrøret er blitt gjennomhullet, er wolframkarbid-innsatsene konstruert til å slites bort tilstrekkelig til at diamant-innsatsene 20b kan komme i kontakt med bergart-formasjonen. Ifølge denne utføringsform strekker hvert blad 18 seg nedad eller utad i samme grad som de andre blad 18, ettersom hvert blad 18 har en ytterste rad av wolframkarbid-innsatser 20a og en indre rad av diamant-innsatser 20b.

Ifølge en andre type plasseringsopplegg, kan minst noen av skjærinnsatsene 20 være kompositt-innsatser som er identiske med hverandre, idet det på hvert blad 18 er montert innsatser 20, som vist i figur 1. Ved denne andre type plasseringsopplegg er imidlertid den relative plassering av de to typer skjærstrukturer oppnådd ved å anvende kompositt-innsatser såsom utføringsformen vist i figur 5 og 6. En skjærinnsats 20c er utformet som et kompositt av to materialer, hvor det ene materiale er forholdsvis hardere, og det andre materiale er forholdsvis mer holdbart. En i det vesentlige sylindrisk innerdel 24 av polykrystallinsk diamant har minst en frilagt ende 21 med et ytterlag 22 av wolframkarbid utformet rundt sin omkrets 23. Den frilagte ende av ytterlaget 22 har en avfaset kant 26 og et ring-formet sponbryterspor 28. Kanten 26 og sponbrytersporet 28 kommer i berøring med metall-foringsrøret under freseoperasjonen, for derved å utskjære korte, tykke spon fra foringsrøret. Derved kan metallsponene fjernes fra brønnboringen ved sirkulering av borefluidet uten sammenfiltring og uten at hullet gjentettes. Ved omtrent det tidspunkt hvor metall-foringsrøret er blitt gjennomhullet, er ytterlaget 22 konstruert til å slites bort tilstrekkelig til å la innerdelen 24 komme i berøring med bergart-formasjonen i boreøyemed.

En andre utføringsform av en kompositt-innsats 20d som kan brukes i denne andre type plasseringsopplegg, er vist i figur 7 og 8. Her omgir et ytre wolframkarbidlag 22 den indre diamantdelens 24 omkrets 23, som ovenfor omtalt. I denne utføringsform er imidlertid innerdelen 24 utformet ned en avfaset kant 25 rundt sin frilagte øvre ende 21, hvilket gir diamant-innerdelen 24 øket fasthet etterhvert som gjennomtrengning av metall-foringsrøret fullføres og boringen av bergart-formasjonen begynner. Ytterlaget 22 har en avfaset kant 26 og et sponbryterspor 28 som før.

En tredje utføringsform av en kompositt-innsats 20e som kan brukes i denne andre type plasseringsopplegg, er vist i figur 9 og 10. I denne utførings-form er et skålformet, ytre wolframkarbidlag 22 utformet rundt omkretsen og en ende av en knappformet innerdel 24 av polykrystallinsk diamant. Også her har ytterlaget 22 en avfaset kant 26 og et sponbryterspor 28. Bruk av det skålformete ytterlag 22 gir innsatsen 20e en nedre wolframkarbid-ende 29 som kan lette lod-ding av innsatsen 20e til et blad 18.

En fjerde utføringsform av kompositt-innsatsen 20f som kan brukes i denne andre type plasseringsopplegg, er vist i figur 11 og 12. Ifølge denne utføringsform er en polykrystallinsk diamantdel 24 montert på et wolframkarbid-underlag 22, med et tynt, holdbart belegg 30 avsatt over diamantdelen 24. Hovedhensikten med å bruke belegg-utføringsformen, er å anbringe et kjemisk bestandig belegg over diamantdelen. Dette hindrer den normale kjemiske reaksjon mellom jernet i foringsrøret og diamantdelen, som opptrer når stål maskineres med en diamant-innsats. Som følge av denne kjemiske reaksjon, omdannes karbonet i diamanten til grafitt, og diamantdelens skjæreegg nedbrytes hurtig. Dette hindrer effektiv maskinering av stål-foringsrøret med diamant. Belegget 30 kan avsettes i flere lag for å lette fasthefting til diamantdelen 24. Fremgangsmåten for avsetning av disse lag 30 kan være fysisk dampavsetning (FDA) eller kjemisk dampavsetning (KDA), idet FDA foretrekkes. Eller, et wolframkarbid-belegg kan påføres i et apparat under høy temperatur, høyt trykk (HTHT). Eksempler på materialer som kan brukes i FDA eller KDA-prosessene er AI2O3, TiC, TiCN, eller TiN. Kombinasjoner av FDA-, KDA-, og HTHT-prosessene kan også brukes, for å danne en «sandwich» av holdbare, kjemisk motstandsdyktige belegg. Dette belegg beskytter diamanten under freseprosessen, men det slites hurtig bort når det utsettes for bergart-formasjonen.

Selv om den spesielle oppfinnelse som her er vist og beskrevet nærmere er helt i stand til å oppnå de formål og skaffe de fordeler som ovenfor er nevnt, skal det forstås at denne fremstilling bare er illustrerende for de fortiden foretrukne utføringsformer av oppfinnelsen.

Claims (14)

1. Kombinert frese- og boreverktøy for avgrening fra et eksisterende foringsrør i en brønnboring, omfattende: et verktøylegeme som kan monteres på en borestreng som strekker seg i et foringsrør i en brønnboring; en første skjærstruktur som er montert på verktøylegemet, hvilken første skjærstruktur er en metall-fresestruktur som er konstruert av et materiale som har egenskaper med hensyn til form, hardhet, og fasthet beregnet for fresing gjennom et metall-foringsrør; og en andre skjærstruktur som er montert på verktøylegemet, hvilken andre skjærstruktur er en formasjons-borestruktur konstruert av et materiale som har egenskaper med hensyn til form, hardhet, og fasthet beregnet for boring gjennom en undergrunnsformasjon; hvor, den andre skjærstruktur er beliggende radialt innenfor den første skjærstruktur slik at forekomsten av skjærekontakt mellom den andre skjærstruktur og metall-foringsrøret minimeres, og slik at den andre skjærstruktur bringes i kontakt med undergrunnsformasjonen etter at den første skjærstruktur har trengt gjennom metall-foringsrøret.

2. Kombinert frese- og boreverktøy som angitt i krav 1, hvor: den første skjærstruktur omfatter en første innsats som har et første hardhetsnivå og et første fasthetsnivå; den andre skjærstruktur omfatter en andre innsats som har et andre hardhetsnivå og et andre fasthetsnivå; det første fasthetsnivå er større enn det andre fasthetsnivå; det andre hardhetsnivå er større enn det første hardhetsnivå; den første innsats er plassert på verktøylegemet slik at den kommer i kontakt med metall-foringsrøret før den andre innsats kommer i kontakt med metall-foringsrøret; og den andre innsats er plassert på verktøylegemet slik at den kommer i skjærekontakt med undergrunnsformasjonen først etter at den første innsats er slitt bort under fresing av foringsrøret.

3. Kombinert frese- og boreverktøy som angitt i krav 2, hvor: den første innsats er plassert på en ytre ende av verktøylegemet slik at den kommer i første kontakt med et metall-foringsrør.

4. Kombinert frese- og boreverktøy som angitt i krav 3, hvor de første og andre innsatser er plassert på det samme blad på verktøylegemet, idet den første innsats er plassert radialt utenfor den andre innsats.

5. Kombinert frese- og boreverktøy som angitt i krav 3, hvor: den første innsats er plassert på et første blad på verktøylegemet; den andre innsats er plassert på et andre blad på verktøylegemet; og det første blad strekker seg radialt lengre ut enn det andre blad.

6. Kombinert frese- og boreverktøy som angitt i krav 3, hvor den første innsats omfatter en wolframkarbid-innsats.

7. Kombinert frese- og boreverktøy som angitt i krav 3, hvor den andre innsats omfatter en innsats av polykrystallinsk diamant.

8. Kombinert frese- og boreverktøy som angitt i krav 1, hvor: den første skjærstruktur og den andre skjærstruktur er kombinert i en skjærinnsats; den første skjærstruktur omfatter et ytterparti av skjærinnsatsen, ytterpartiet har et første hardhetsnivå og et første fasthetsnivå; den andre skjærstruktur omfatter et innerparti av skjærinnsatsen, innerpar-tiet har et andre hardhetsnivå og et andre fasthetsnivå; det første fasthetsnivå er større enn det andre fasthetsnivå; og det andre hardhetsnivå er større enn det første hardhetsnivå.

9. Kombinert frese- og boreverktøy som angitt i krav 8, hvor; skjærinnsatsens innerparti omfatter en massiv metalldel som har en frontflate for skjæring av undergrunnsformasjonen; skjærinnsatsens ytterparti omfatter et lag som omgir en omkrets av den massive del, og skjermer den massive del fra kontakt med métall-foringsrøret, men lar frontflaten være frilagt; og nevnte lag slites bort under fresing av foringsrøret, etterlatende den massive del frilagt for kontakt med undergrunnsformasjonen.

10. Kombinert frese- og boreverktøy som angitt i krav 8, hvor: skjærinnsatsens innerparti omfatter en massiv metalldel som har en frontflate for kutting av undergrunnsformasjonen; skjærinnsatsens ytterparti omfatter et belegg som er avsatt over den massive delens frontflate og skjermer den massive del fra kontakt med metall-forings-røret; og belegget er innrettet til å slites etter fresing av foringsrøret, for å etterlate den massive del frilagt for kontakt med undergrunnsformasjonen.

11. Kombinert frese- og boreverktøy som angitt i krav 1, hvor den andre skjærstruktur er beliggende radialt innenfor den første skjærstruktur slik at den hindrer skjærekontakt mellom den andre skjærstruktur og metall-foringsrøret.

12. Fremgangsmåte for avviksboring fra et foringsrør i en brønnboring, omfattende: tilveiebringelse av et kombinert frese- og boreverktøy som er montert på en borestreng som strekker seg i et foringsrør i en brønnboring, hvilket verktøy har en første skjærstruktur og en andre skjærstruktur, idet den første skjærstruktur er forholdsvis mer holdbar enn den andre skjærstruktur, hvilken andre skjærstruktur er forholdsvis hardere enn den første skjærstruktur og plassert i verktøyet radialt innenfor den første skjærstruktur; rotering av det kombinerte verktøy i foringsrøret for å bringe den første skjærstruktur til å frese gjennom foringsrøret, mens den andre skjærstruktur skjer-mes fra kontakt med foringsrøret; anbringelse av den andre skjærstruktur i kontakt med en undergrunnsformasjon utenfor foringsrøret; og rotering av det kombinerte verktøy for å bringe den andre skjærstruktur til å bore gjennom undergrunnsformasjonen.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, hvor: den første og andre skjærstruktur er kombinert i en kompositt-skjærinnsats som har et forholdsvis mer fast ytterparti og et forholdsvis hardere innerpart; og det indre parti bringes i kontakt med undergrunnsformasjonen ved avsliting av ytterpartiet etter fresing av foringsrøret.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, hvor: den første skjærstruktur omfatter en første skjærinnsats som har en forholdsvis mer fast sammensetning; den andre skjærstruktur omfatter en andre skjærinnsats som har en forholdsvis hardere sammensetning; og den andre skjærinnsats bringes i kontakt med undergrunnsformasjonen ved bortsliting av den første skjærinnsats under boring av foringsrøret.