NO312206B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av mekanisk og kjemimekanisk masse - Google Patents

Fremgangsmåte for fremstilling av mekanisk og kjemimekanisk masse Download PDF

Info

Publication number
NO312206B1
NO312206B1 NO19952613A NO952613A NO312206B1 NO 312206 B1 NO312206 B1 NO 312206B1 NO 19952613 A NO19952613 A NO 19952613A NO 952613 A NO952613 A NO 952613A NO 312206 B1 NO312206 B1 NO 312206B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
temperature
lignin
fed
mechanical
softening temperature
Prior art date
Application number
NO19952613A
Other languages
English (en)
Other versions
NO952613D0 (no
NO952613L (no
Inventor
Hans Hoeglund
Ove Danielsson
Roland Baeck
Bo Georg Sven Falk
Original Assignee
Sca Research Ab
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=20388282&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO312206(B1) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Application filed by Sca Research Ab filed Critical Sca Research Ab
Publication of NO952613D0 publication Critical patent/NO952613D0/no
Publication of NO952613L publication Critical patent/NO952613L/no
Publication of NO312206B1 publication Critical patent/NO312206B1/no

Links

Classifications

    • DTEXTILES; PAPER
    • D21PAPER-MAKING; PRODUCTION OF CELLULOSE
    • D21BFIBROUS RAW MATERIALS OR THEIR MECHANICAL TREATMENT
    • D21B1/00Fibrous raw materials or their mechanical treatment
    • D21B1/04Fibrous raw materials or their mechanical treatment by dividing raw materials into small particles, e.g. fibres
    • D21B1/12Fibrous raw materials or their mechanical treatment by dividing raw materials into small particles, e.g. fibres by wet methods, by the use of steam
    • DTEXTILES; PAPER
    • D21PAPER-MAKING; PRODUCTION OF CELLULOSE
    • D21BFIBROUS RAW MATERIALS OR THEIR MECHANICAL TREATMENT
    • D21B1/00Fibrous raw materials or their mechanical treatment
    • D21B1/04Fibrous raw materials or their mechanical treatment by dividing raw materials into small particles, e.g. fibres
    • D21B1/12Fibrous raw materials or their mechanical treatment by dividing raw materials into small particles, e.g. fibres by wet methods, by the use of steam
    • D21B1/14Disintegrating in mills
    • DTEXTILES; PAPER
    • D21PAPER-MAKING; PRODUCTION OF CELLULOSE
    • D21BFIBROUS RAW MATERIALS OR THEIR MECHANICAL TREATMENT
    • D21B1/00Fibrous raw materials or their mechanical treatment
    • D21B1/02Pretreatment of the raw materials by chemical or physical means

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Paper (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Chemical And Physical Treatments For Wood And The Like (AREA)

Description

Denne oppfinnelse angår fremstilling av mekanisk og kjemimekanisk masse med et utbytte på over 85% fra lignocelluloseholdig materiale for fremstilling av papir eller papprodukter.
Mekanisk masse (f.eks. TMP) eller kjemimekanisk masse (f.eks. CTMP) fremstilles i dag ved flere forskjellige prosess-varianter, hvor dampet flis raffineres i skiveraffinører av forskjellige typer. Ved fremstilling av masser for ulike trykkpapir eller omslagsmaterialer, av papptype, utføres raffineringen vanligvis i ett eller flere trinn. Det første trinn blir normalt trykksatt, dvs. raffineringen skjer ved temperaturer høyere enn 100°C, vanligvis umiddelbart under eller ved ligninets så-kalte mykningstemperatur (Tg). Hittil valgte en å holde trykket og temperaturen i påfølgende raffineringstrinn på det samme nivå som i det første raffineringstrinn, eller å utføre senere raffineringstrinn i ikke-trykksatte systemer, dvs. ved en temperatur lavere enn i det innledende trinn, vanligvis ved ligninets mykningstemperatur eller under denne.
Ligninets mykningstemperatur, som har vist seg å være en viktig variabel ved raffinering av flis i mekaniske og kjemimekaniske masseprosesser, er i de siste tiår blitt fastlagt ved en rekke vitenskapelige undersøkelser for en rekke av aktuelle tresorter. Ved undersøkelsene ble det anvendt standard utstyr og konvensjonelle måleprinsipper for bestemmelse av viskoelastiske parametre. For tre, som for andre viskoelastiske materialer, varierer mykningstemperaturen med be-lastningsfrekvensen ved målingene. Ved en høyere belastningsfrekvens, øker mykningstemperaturen. Ved prosess-frekvensene som normalt anvendes i raffi-nører, ble mykningstemperaturen til bartre bestemt til å være mellom 125°C og 145°C, mens de viste seg å være noe lavere for de fleste vanlige løvtre-typer. Mykningstemperaturen kan endres ved å tilsette ulike kjemikalier. Den kan f.eks. senkes etter impregnering med vanlige lignin-mykningskjemikalier, av sulfitt-typen.
Forholdsvis store totale elektriske energimengder er nødvendig for fremstilling av ovennevnte typer av masse. Produksjonen av masse for avispapir fra bartre kan f.eks. kreve opptil 2000 kWh/tonn masse. I mange undersøkelser som nylig er utført med sikte på å prøve å senke det elektriske energiforbruk i TMP-prosessen, fant en at den innledende prosessfase syntes å være helt essensiell for det totale energiforbruk i ulike prosess-varianter og for beskaffenheten av den fremstilte masse. Dette synes å gjelde til tross for at bare en liten del av det totale elektriske energiforbruk ved raffineringsprosessen benyttes for selve fiber-sepa-reringen, dvs. for omdanning av flis til frie enkeltfibere, (også kalt fibrering).
En fiberseparering som er energi-effektiv per se som et resultat av en effektiv termisk eller kjemisk mykgjøring av de ligninrike flisområder, viser seg imidlertid ikke å være en garanti for at det totale energiforbruk vil bli lavt. Tvert imot ble det vist at TMP-prosess-variantene, som ble igangsatt med en mild fiberseparering fattig på energi, ofte krevet en høy total energiinngang.
Denne omstendighet synes å skyldes at mildt separerte, men ubehandlete fibre som ble oppnådd ved utførelse av fibreringen ved temperaturer over vedligninens mykningstemperatur, er vanskelig å fibrillere under den fortsatte bearbei-ding i raffineringsprosessen. Denne fibrillering er nødvendig for å øke fibrenes fleksibilitet til et ønsket nivå og frembringe det fine materiale som karakteriserer en god TMP-kvalitet. En intensiv behandling under vedligninens mykningstemperatur innledningsvis og under den fortsatte raffineringsprosess, vil på den annen side lett føre til nedbrytning av langfiber-innholdet og derved av massens styrkeegen-skaper. Dette er i mange tilfeller uakseptabelt fra et kvalitetssynspunkt. En mins-king av energiforbruket fra et etablert nivå i TMP-prosessen, har som regel blitt forbundet med en svekking av visse kvalitetsegenskaper ved den fremstilte masse, f.eks. lavere langfiberinnhold, lavere rivestykke, lavere strekkfasthet og høyere flisinnhold. Det nåværende høye energiforbruk i TMP- og CTMP-prosessen, har derfor vært nødvendig for oppnåelse av de ønskete masse-egenskaper.
En har nå overraskende funnet at det er mulig å kombinere lavt energiforbruk i en mekanisk eller kjemimekanisk massefremstillingsprosess med bibeholdte kvalitetsegenskaper. Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved en fremgangsmåte som angitt i de etterfølgende patentkrav.
Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det følgende, i tilknytning til noen hensiktsmessige utføringsformer og eksempler med tilhørende figurer 1-8.
I en TMP-prosess ifølge oppfinnelsen finner raffineringen sted i minst to trinn. I det første trinn blir flisen matet inn i raffinøren ved en temperatur under ligninets mykningstemperatur og blir deretter behandlet under forholdsvis intense forhold, f.eks. i en dobbeltskive-raffinør med en hastighet på minst 1200 r/min. eller i en enkeltskive-raffinør med høy relativ hastighet mellom raffinør-skivene (minst 1800 r/min., fortrinnsvis minst 2400 r/min.). Energitilførselen i det første trinn er valgt til å være på et så lavt nivå at massens langfiberinnhold, som blant annet gir potensialet for den senere styrkeutvikling ved raffineringen, ikke blir nevneverdig svekket. Massens frihetsgrad (CSF) etter det første trinn skal derfor være høy, fortrinnsvis > 500 ml. Et påfølgende raffineringstrinn utføres under forhold hvor ligninet i fibermaterialet er godt myknet. Fibermaterialet blir så matet inn i raffinøren ved en temperatur som overstiger ligninets mykningstemperatur. I tilfeller hvor materialet består av bartre som ikke er behandlet med kjemikalier, bør temperaturen overstige 150°C, hensiktsmessig 160°C og fortrinnsvis 170°C. Når materialet er behandlet med kjemikalier, bør temperaturen overstige 135°C, hensiktsmessig 150°C og fortrinnsvis 160°C. Når det gjelder den øvre temperatur-grense, bør man unngå temperaturer over 200°C, blant annet med hensyn til mørkfarging av fibermaterialet. Behandlingsfrekvensen kan fortrinnsvis være høy (relativ hastighet minst 2400 r/min) ved behandlingen av det velmyknete fibermateriale, som har vist seg særlig gunstig sett fra et energisynspunkt.
Temperaturforskjellen mellom temperaturene til materialet ved dets innmating i henholdsvis det første og et etterfølgende behandlingstrinn, bør være minst 15°C, hensiktsmessig minst 25°C og fortrinnsvis minst 35°C.
Ved en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen blir brudd og brudd-indikasjoner i materialet innledningsvis styrt til lag i fiberveggen som ikke er lignin-rike. Under slutt-raffineringen kan da det kjente faktum anvendes, at fibermaterialet kan sepa-reres med lav energiinngang i lignin-rike områder ved temperaturer over tre-ligninets mykningstemperatur. Ved at bruddene innledningsvis var styrt til ligninfattige områder, får man et fibermateriale med bare lignindekkete overflater som er vans-kelige å fibrillere. Dette har tidligere vært det store problem når man prøvet å anvende raffineringstemperaturer over ligninets mykningstemperatur ved fremstilling av mekaniske masser for trykkpapir eller tapprodukter. Fine materialer fra områder mellom den opprinnelige bruddsone og midtlaget av fiberrike lignin blir også lett frigjort ved temperaturer over ligninets mykningstrinn i det senere raffineringstrinn, hvilket kan forklare det lave totale energiforbruk til en viss freenessgrad (CSF) i dette prosesstrinn og i hele prosessen ifølge oppfinnelsen. Fremstil-lingen av fint materiale er forøvrig den mest energikrevende del av den mekaniske masseprosess ved bruk av konvensjonell teknikk.
EKSEMPEL
Granflis ble fremstilt etter raffinering i to trinn i en 20" enkeltskive-raffinør i et velutstyrt prøveanlegg. Det første raffineringstrinn (fibrering) ble utført etter forvarming av flisen ved 115°C i ca. 3 minutter, dvs. ved en temperatur under ligninets mykningstemperatur. Raffinøren ble drevet av en 3000 r/min. motor, for å sikre at den innledende fibrering ikke ville finne sted under for milde forhold. Effektinngangen i det første trinn var 640 kWh/t, som ga en masse med freenessgrad (CSF) 518 ml. I det andre raffineringstrinn ble forholdene variert i henhold til den følgende tabell:
Virkningen av de varierende forhold er vist i figur 1-6, hvor de vesentligste masse-egenskaper er blitt vurdert og kommentert som følger:
Figur 1
viser freenessgrad som funksjon av energiforbruk. Det viser seg at ved å utføre det andre raffineringstrinn ved temperaturer over ligninets mykningstemperatur, kan energitilførselen ved raffinering til en viss freenessgrad reduseres betraktelig sammenlignet med konvensjonelt annettrinn-raffinering ved temperaturer under ligninets mykningstemperatur (jevnfør prøve A og B). Energireduksjonen vil bli enda større dersom hastigheten i tillegg økes fra 1500 til 3000 r/min. (jevnfør prøve B med prøver C og D).
Figur 2
viser flisinnholdet som funksjon av energiforbruket. Det viser seg at annettrinn-raffinering ved temperaturer over ligninets mykningstemperatur gir et klart lavere
flisinnhold ved en viss energitilførsel enn raffinering ved en temperatur under ligninets mykningstemperatur (jevnfør prøve A med prøver B-D). Også i dette tilfelle gir den høyere hastighet de gunstigste verdier. Dette viser seg å være en ytterligere fordel ved anvendelse av forholdene ifølge oppfinnelsen.
Figur 3
viser langfiber-innholdet som funksjon av freenessgrad. Det viser seg at massens langfiber-innhold generelt kan opprettholdes helt ned til freenessgrad-området 150-200 ml, til tross for den store energireduksjonen ved raffinering i henhold til forholdene ifølge oppfinnelsen.
Figur 4
viser rivindeksen som funksjon av frihetsgrad. Det viser seg at massens rivindeks kan opprettholdes helt ned til freenessgrad-området 150-200 ml, til tross for den store energireduksjon med raffinering ved forholdene ifølge oppfinnelsen.
Figur 5 og 6
viser henholdsvis slitindeksen og lysspredningen som funksjon av freenessgrad. Det viser seg at alle de utprøvete masser utvikler henholdsvis slitindeks og lysspredningskoeffisient på samme måte når de vurderes konvensjonelt mot freenessgrad.
Parallelt med de beskrevne prøver og i tilknytning til disse, ble det også undersøkt hvorledes energiforbruket og massekvaliteten blir påvirket når en raffineringsprosess i strid med forholdene ifølge oppfinnelsen ble påbegynt med et raffineringstrinn der temperaturen ved innmatingen til førstetrinn-raffinøren er høyere enn ligninets mykningstemperatur. Også i dette tilfelle var den termo-mekaniske masse laget av granflis etter raffinering i to trinn ved hjelp av enkelt-skive-raffinører. Det første raffineringstrinn ble utført ved temperaturer over ligninets mykningstemperatur i det samme utstyr som var benyttet tidligere i prøven. Forholdene i det første raffineringstrinn og freenessgraden etter raffinering med en viss energitilførsel, er beskrevet i den følgende tabell:
I et andre raffineringstrinn som ble utført under atmosfæriske forhold i en 20" raffinør, dvs. ved temperaturer under ligninets mykningstemperatur, ble freenessgraden senket til et interessant område for trykkpapir-masser. Raffinør-hastigheten i dette tilfelle var 1500 r/min.
Virkningen av de varierende forhold på energiforbruket og lyssprednings-kapasiteten fremgår av figur 7 og 8, som viser freenessgraden som funksjon av henholdsvis energiforbruket og lysspredning som funksjon av freenessgrad.
Figur 7
viser at energiforbruket er betydelig høyere når TMP-prosessen innledes med et raffineringstrinn ved en temperatur over ligninets mykningstemperatur enn det som oppnås med forhold ifølge oppfinnelsen (jevnfør figur 1).
Figur 8
viser at lysspredningskoeffisienten er betydelig lavere når TMP-prosessen innledes med et raffineringstrinn ved temperaturer over ligninets mykningstemperatur enn det som oppnås med forhold ifølge oppfinnelsen (jevnfør figur 6). De ifølge oppfinnelsen fremstilte masser er derfor klart mest egnet for bruk som trykkpapir-masser, hvor nettopp lysspredningskoeffisienten må være tilstrekkelig høy for å oppnå de ønskete optiske egenskaper.
Det beskrevne eksempel viser klart at mekanisk masse kan fremstilles med forholdene ifølge oppfinnelsen ved lavt energiforbruk, samtidig som vesentlige egenskaper, f.eks. flisinnhold, langfiber-innhold, rivstyrke, bruddstyrke og lysspredning tilfredsstiller høye krav på denne type masser. Energiforbruket ved fremstilling av avispapir, kan f.eks. minskes med ca. 40% sammenlignet med konvensjonelle fremstillingsmetoder.
Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan kjemikalier med fordel tilsettes etter eller under det første raffineringstrinn, med sikte på å unngå mørk-farging ved de høye temperaturer over ligninets mykningstemperatur i påfølgende raffineringstrinn. Kjemikaliene kan også ha en blekevirkning.
Eksempler på slike kjemikalier er natriumsulfit, natriumbisulfit, natriumditionit, peroksid etc.
Ifølge oppfinnelsen kan den innledende behandling utføres, foruten i raffi-nører, også i slipeapparater, kompresjonsskruer eller annet mekanisk behand-lingsutstyr.
I tilfeller der en rejektfraksjon som er utskilt fra det behandlete materiale utsettes for ytterligere mekanisk behandling, skal dette med rejekt med en temperatur over ligninets mykningstemperatur mates inn i minst ett påfølgende behandlingstrinn.
Oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset til de viste eksempler, men kan varieres innenfor rammen av oppfinnelsens tanke.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av mekanisk og kjemimekanisk masse med et utbytte over 85% fra lignocelluloseholdig fibermateriale for fremstilling av papir eller papprodukter, omfattende mekanisk behandling ved hjelp av raffinører i minst to trinn, karakterisert ved at materialet ved dets innmating i det første behandlingstrinn har en temperatur under ligninets mykningstemperatur, og ved sin innmating i minst ett påfølgende behandlingstrinn har en temperatur over ligninets mykningstemperatur.
2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at temperaturforskjellen mellom material-temperaturene ved materialets innmating i det første trinn og ved dets innmating i minst ett påfølgende trinn er minst 15°C, hensiktsmessig minst 25°C og fortrinnsvis minst 35°C.
3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, hvor materialet består av bartre som ikke er behandlet med kjemikalier, karakterisert ved at materialtemperaturen ved materialets innmating i minst ett påfølgende trinn overstiger 150°C, hensiktsmessig 160°C og fortrinnsvis 170°C.
4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2 hvor materialet er behandlet med kjemikalier, karakterisert ved at materialtemperaturen ved materiellets innmating i minst ett påfølgende trinn overstiger 135°C, hensiktsmessig 150°C og fortrinnsvis 160°C.
5. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at en rejektfraksjon som er adskilt fra det mekanisk behandlete materiale med en temperatur over ligninets mykningstemperatur mates inn i minst ett påfølgende behandlingstrinn.
6. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at det første behandlingstrinn utføres i en dobbelt-skive-raffinør med en hastighet på minst 1200 r/min. eller i en enkeltskive-raffinør med en hastighet på minst 1800 r/min., fortrinnsvis minst 2400 r/min.
7. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst ett påfølgende trinn utføres i en raffinør med en relativ hastighet på minst 2400 r/min.
8. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at kjemikalier som bibeholder lyshet- eller bleke-kjemikalier, såsom natriumsulfit, natriumbisulfit, natriumditionit, peroksid etc, tilsettes etter eller under det første behandlingstrinn.
NO19952613A 1992-12-30 1995-06-29 Fremgangsmåte for fremstilling av mekanisk og kjemimekanisk masse NO312206B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
SE9203943A SE470555B (sv) 1992-12-30 1992-12-30 Förfarande för tillverkning av mekanisk och kemimekanisk massa med ett utbyte av över 85 % från lignocellulosahaltigt fibermaterial
PCT/SE1993/001058 WO1994016139A1 (en) 1992-12-30 1993-12-08 A method of producing mechanical and chemi-mechanical pulp

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO952613D0 NO952613D0 (no) 1995-06-29
NO952613L NO952613L (no) 1995-06-29
NO312206B1 true NO312206B1 (no) 2002-04-08

Family

ID=20388282

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19952613A NO312206B1 (no) 1992-12-30 1995-06-29 Fremgangsmåte for fremstilling av mekanisk og kjemimekanisk masse

Country Status (17)

Country Link
EP (1) EP0677122B1 (no)
JP (1) JP3258019B2 (no)
KR (1) KR950704567A (no)
CN (1) CN1052049C (no)
AT (1) ATE170940T1 (no)
AU (1) AU678802B2 (no)
BR (1) BR9307748A (no)
CA (1) CA2151364C (no)
DE (1) DE69320989T2 (no)
FI (1) FI115844B (no)
NO (1) NO312206B1 (no)
NZ (1) NZ259595A (no)
PL (1) PL309195A1 (no)
RU (1) RU95113478A (no)
SE (1) SE470555B (no)
WO (1) WO1994016139A1 (no)
ZA (1) ZA939370B (no)

Families Citing this family (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0775232B2 (en) * 1995-06-12 2003-05-02 Andritz Sprout-Bauer, Inc. Low-resident, high-temperature, high-speed chip refining
US6364998B1 (en) * 1995-06-12 2002-04-02 Andritz Inc. Method of high pressure high-speed primary and secondary refining using a preheating above the glass transition temperature
US6899791B2 (en) 1997-08-08 2005-05-31 Andritz Inc. Method of pretreating lignocellulose fiber-containing material in a pulp refining process
US7300541B2 (en) * 2002-07-19 2007-11-27 Andritz Inc. High defiberization chip pretreatment
DE102007057580A1 (de) * 2007-11-28 2009-06-04 Bühler AG Verfahren zur Verarbeitung lignocellulose-haltiger Rohmaterialien
SE540115C2 (en) 2016-09-21 2018-04-03 A paper or paperboard product comprising at least one ply containing high yield pulp and its production method
US11624153B2 (en) * 2017-06-20 2023-04-11 Basf Se Method of increasing the throughput and/or decreasing energy usage of a pulping process
FR3117123B1 (fr) 2020-12-09 2023-12-15 Michelin & Cie Composition de caoutchouc presentant une resistance amelioree aux agressions mecaniques
FR3117122B1 (fr) 2020-12-09 2023-12-15 Michelin & Cie Bandage pour vehicule hors la route

Family Cites Families (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
SE303088B (no) * 1963-05-31 1968-08-12 Defibrator Ab
SE466060C (sv) * 1990-02-13 1995-07-11 Moelnlycke Ab Absorberande kemitermomekanisk massa och framställning därav

Also Published As

Publication number Publication date
KR950704567A (ko) 1995-11-20
CN1092832A (zh) 1994-09-28
SE9203943L (sv) 1994-07-01
NZ259595A (en) 1997-10-24
CN1052049C (zh) 2000-05-03
EP0677122B1 (en) 1998-09-09
AU5844594A (en) 1994-08-15
SE9203943D0 (sv) 1992-12-30
WO1994016139A1 (en) 1994-07-21
BR9307748A (pt) 1994-11-14
RU95113478A (ru) 1997-05-27
NO952613D0 (no) 1995-06-29
PL309195A1 (en) 1995-09-18
FI953229A0 (fi) 1995-06-29
JP3258019B2 (ja) 2002-02-18
CA2151364C (en) 1999-02-09
FI115844B (fi) 2005-07-29
AU678802B2 (en) 1997-06-12
DE69320989D1 (de) 1998-10-15
JPH08504894A (ja) 1996-05-28
CA2151364A1 (en) 1994-07-21
ZA939370B (en) 1994-08-08
EP0677122A1 (en) 1995-10-18
DE69320989T2 (de) 1999-01-28
SE470555B (sv) 1994-08-22
ATE170940T1 (de) 1998-09-15
NO952613L (no) 1995-06-29
FI953229A (fi) 1995-06-29

Similar Documents

Publication Publication Date Title
JP3856466B2 (ja) 低結束繊維含量と低微細物質含量の易水切れ性の、嵩高のケミメカニカルパルプ
CA2806600C (en) Method for producing a high-freeness pulp
US4486267A (en) Chemithermomechanical pulping process employing separate alkali and sulfite treatments
US4431479A (en) Process for improving and retaining pulp properties
US6267841B1 (en) Low energy thermomechanical pulping process using an enzyme treatment between refining zones
US4502918A (en) Two-stage chemical treatment of mechanical wood pulp with sodium sulfite
NO343830B1 (no) Fremgangsmåte for fremstilling av mekanisk masse passende for fremstilling av papir eller papp
CN1681992A (zh) 机械浆的制造方法以及如此制造的机械浆
CA2067129A1 (en) Process for manufacturing chemo-mechanical and/or chemo-thermal-mechanical wood pulps
AU595505B2 (en) A method of manufacturing bleached chemimechanical and semichemical fibre pulp by means of a two-stage impregnation process
NO312206B1 (no) Fremgangsmåte for fremstilling av mekanisk og kjemimekanisk masse
EP2097582A1 (en) A method for manufacturing mechanical pulp
Guo et al. PULP AND FIBER CHARACTERIZATION OF WHEAT STRAW AND EUCALUPTUS PULPS-A.
US7306698B2 (en) Method for producing pulp
US5853534A (en) Method of producing pulp with high yield using a two-stage refining system operating at different temperatures
AU2002244309A1 (en) Method for producing pulp
EP0030778A1 (en) Process for the formation of refiner pulp
CA1066697A (en) Method of producing cellulose
EP0892107A1 (en) Preparation of mechanical wood pulps with reduced energy
Miyanishi High Brightness Mechanical Pulp from Eucalyptus Planted Trees
Sanchuan et al. Study on the Pulp and Fiber Characteristics of Wheat Straw and Eucalyptus Pulps

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees