NO311505B1 - Anordning til fremstilling av kontinuerlige metallbånd - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning til fremstilling av et kontinuerlig flatt metallbånd, slik det nærmere fremgår av ingressen til det etterfølgende selvstendige krav.

Slike metallbånd er godt egnet til bruk i viklingene i kraftforsyningstransformatorer.

Kraftforsyningstransformatorer som f.eks. mastmonterte fordelingstransformatorer og fundamentmonterte fordelingstransformatorer har i alminnelighet viklinger som er laget av forholdsvis brede bånd av aluminium. For å få til de nødvendige elektriske egenskaper for slike transformatorer er det nødvendig at aluminiumbåndene ikke bare har nøyaktige dimensjoner, men også har andre ønskede egenskaper som f.eks. ønsket elektrisk ledningsevne og er uten herding.

Tidligere har aluminiumbånd blitt fremstilt ved først å støpe aluminium i blokker og deretter kaldvalse eller varmvalse blokkene for å frembringe plater som så blir skåret opp i bånd. I tillegg har båndene blitt underkastet ytterligere metallbehandlingsprosesser for å tildanne eller bearbeide båndenes kanter. Tildannede kanter gjør det mulig å isolere båndene med et dielektrikum på best mulig måte.

Selv om den ovenstående prosess har frembragt tilfredsstil-lende bånd, er den forholdsvis kostbar på grunn av antallet trinn den innebærer. En følge av dette er at en kontinuerlig prosess som setter ned antallet separate trinn er ønskelig. I denne forbindelse har vanlige ekstruderingsprosesser kommet i betraktning. Vanlig ekstrudering muliggjør imidlertid ikke den kontinuerlige prosess som er ønskelig i forbindelse med fremstilling av flate metallbånd for viklinger i kraftover-føringstransformatorer.

Fra US-patent 4564347 er det kjent å benytte en senke-åpning med uavbrutt, ringformet tverrsnitt og formidler kunnskap nettopp bort fra bruken av senker med diskontinuerlige tverrsnitt. I patentskriftet omtales en tidligere konform-ekstruder hvor det sies at bro-senken som benyttes i den tidligere kjente teknikk er ufordelaktig ved at den fører til sveiselinjer, eller sveisesømmer, under ekstruderingen. Således har ikke de tidligere kjente konform-ekstrudere benyttet en bro-senke som viser dannelsen av et rør med en konform-ekstruderingsprosess der røret har en langsgående slisse. I virkeligheten var disse maskiner konstruert for å fremstille rør som har kontinuerlig, uavbrutte omkretser.

Ytterligere eksempler på teknikkens stand fremgår av US-patent nr. 2133874 og 1423361.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er således å komme frem og en anordning der det gjøres bruk av kontinuerlig ekstrudering til kontinuerlig utforming av flate metallbånd som er egnet til fremstilling av viklinger for kraftoverføringstrarsformatorer.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det til-veiebragt en anordning av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes av de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølgende selvstendige krav.

I henhold til et trekk ved foreliggende oppfinnelse er det anordnet en langstrakt formedel og en motstående flate for åpning og utflating av røret. Den langstrakte formedel har en innløpsende og en utløpsende. Innløpsenden har en bredde som er lik eller mindre enn rørets diameter der bredden progressivt øker fra innløpsenden mot utløpsenden av formedelen. Den motstående flate er fortrinnsvis flat og er i en foretrukket utførelse et flatt bevegelig bånd. Røret blir matet over formedelen og mot den flate overflate slik at formedelen åpner røret fra slissen og utad, og former røret til et stort sett flatt bånd.

Formålene, fordelene og trekkene ved foreliggende oppfinnelse vil lettere bli forstått på grunnlag av den følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser sett fra siden et snitt gjennom en vanlig ekstruder, Fig. 2 viser skjematisk en kontinuerlig ekstruderingsprosess som er kjent under betegnelsen Conform-prosessen, Fig. 3a og Fig. 3b sammen, med Fig. 3b til høyre for Fig. 3a, viser anordningene i henhold til oppfinnelsen til utformning av flate bånd av metallbarrer, Fig. 4 viser sett fra siden og i snitt en Conform ekstruder anvendt i anordningen på Figurene 3a og 3b til forming av barrene til et rør, Fig. 5 viser sett ovenfra et hjul som benyttes i Conform ekstruderen på Fig. 4, Fig. 6 viser sett fra siden og i snitt ekstruderingsverktøy som benyttes i Conform ekstruderen på Fig. 4, Fig. 7 viser et snitt, sett ovenfra, av ekstruderingsverk-tøyet,

Fig. 8 viser et snitt tatt etter linjen 8-8 på Fig. 7,

Fig. 9 viser et snitt gjennom røret etter at det er kommet ut av Conform ekstruderen, Figurene 10 og 11 viser en første utførelse av en åpnings- og utflatningsstasjon til åpning og utflatning av røret for å omdanne røret til et flatt bånd, sett henholdsvis fra siden og ovenfra, Fig. 12 viser det samme som Fig. 11 sett fra siden etter linjen 12-12, Fig. 13 viser det samme som Fig. 12 sett fra en ende langs linjen 13-13, Fig. 14 viser skjematisk en første utførelse av stasjonen til åpning og utflatning og en retteanordning som anvendes i anordningen på Figurene 3a og 3b, Fig. 15 viser skjematisk hvorledes tverrsnittet av en sko som benyttes ved åpnings- og utflatningsstasjonen går over fra innløpsenden til utløpsenden av skoen, Figurene 16 og 17 viser henholdsvis sett fra siden og ovenfra en alternativ utførelse av åpnings- og utflatningsstasjonen, Fig. 18 viser en ende sett fra linjen 18-18 på Fig. 16, og Fig. 19 viser i perspektiv en transformatorvikling som blir viklet opp.

Det skal nå vises til tegningene og særlig til Fig. 1 som gjengir en vanlig ekstruder 10 til ekstrudering av et produkt 11 fra en barre 12. Ekstruderen 10 innbefatter et hus 13, en senke 14 og en senkestamme 16. Som vanlig blir barren drevet mot senken av et stempel 17. Idet stemplet 17 beveger seg fremover deformerer det barren 12 og ekstruderer denne gjennom senken 14 og senkestammen 16 for å danne produktet 11. På grunn av den friksjon som oppstår mellom barren 12 og huset 13 vil den kraft som kreves for å påbegynne ekstruderingen begrense lengden av barrene til omtrent fem ganger deres diameter. Dette vil derfor sette en grense for den materialmengde som kan ekstruderes hver gang, og forhindrer denne type ekstrudering i å bli kontinuerlig.

For å overvinne dette problem er Conform-prosessen blitt utviklet der det dras fordel av friksjonen. Det skal nå vises til Fig. 2 der det skjematisk er gjengitt en anordning som illustrerer Conf orm-prosessen. Som vist på Fig. 2 er det vanlige hus byttet ut med et delt hus 18 med rektangulært tverrsnitt. En øvre del 18a av huset 18 har et spor 19 med rektangulært tverrsnitt der det blir lagt inn en tett passende rektangulær barre (ikke vist). En nedre del 18b av huset holder en senke 21 som lukker den ene enden av sporet 19. Ved bevegelse av den øvre del 18a av huset 18 mot senken 21 vil friksjonen mellom barren og de tre sider av sporet 19 føre til at barren skyves forover mot senken. På tilsvarende måte vil friksjonen mellom barren og oversiden 22 av den nedre del 18b av huset 18 forsøke å motvirke denne bevegelse forover. Den nettokraft som oppstår, svarende til friksjonen mellom barren og de to sider av sporet 19, vil søke å drive barren mot senken 21.

På figurene 3a og 3b er det vist en anordning 30 som gjengir visse prinsipper ved oppfinnelsen der Conform-prosessen er blitt tilpasset til kontinuerlig å forme første og andre metallbarrer 31 (Fig. 5) til et flatt bånd som er egnet til fremstilling av en vikling 32 (Fig. 13) for en kraftfor-syningstransformator.

Anordningen 30 innbefatter en Conform ekstruder 33 som tildanner de første og andre barrer 31 til et rør 34 med en sliss (Fig. 9). Etter å ha kommet ut fra Conform ekstruderen 33 blir røret 34 ført frem til et kjølekammer 37 og deretter til en åpnings- og utflatningsenhet 38 der røret omdannes til et flatt bånd 39 (Fig. 14). Det flate bånd 39 blir så ført til en retteanordning 41 som sørger for å fullføre utflatningen av båndet 39 og glatte ut eventuelle ujevnheter slik at båndet 39 slik det kommer fra retteanordningen 41 er hovedsakelig plant. Båndet 39 blir så viklet opp på en dor 93 i et samlesystem 42.

Det skal nå vises til Fig. 4 der det er gjengitt mer detaljert Conform ekstruderen 33 som kan være en vanlig kontinuerlig Conform ekstruder som kan leveres av BWE Ltd. , modell Twin Groove 350 eller 550. Conform ekstruderen 33 innbefatter et hjul 43 med et par omløpende spor 44 (best vist på Fig. 5) til opptagelse av den første og andre barre 31 som med fordel kan være i form av en aluminiumstav med en diameter på 12,7 mm. Hjulet 43 er lagret for rotasjon på en kileaksel 46 drevet av en passende innretning som ikke er vist. Ekstruderen 33 har også en sko 47 som holder ekstrude-ringsverktøyet 48 der skoen har et par anlegg 49 (bare ett av disse er vist, og ses best på Fig. 6), som stikker inn i hvert sitt spor 44 tett ned til deres bunnflater. Barrene 31 blir matet til hjulet 43 ved hjelp av styreruller 51, og drives mot Conform hjulet 43 ved hjelp av en pregerull 52 som er trykkbelastet for å utøve tilstrekkelig trykk på barrene 31 idet de passerer under pregerullen 52 for å bidra til kontakten med veggene i sporene 44. Skoen 47 er anbragt på en svingetapp 53 slik at skoen 47 kan svinges bort fra hjulet 43 for innføring av ekstruderingsverktøyet 48 i dette. Etter at ekstruderingsverktøyet 48 er kommet på plass, svinges skoen 47 tilbake til dens stilling ved hjulet 43. En klemmemekanis-me 54 er anordnet for å låse skoen 47 i den sistnevnte stilling. Skoen 47 innbefatter også en innløpsblokk 56 som danner en passasje 57 mellom .hjulet 43 og innsiden av innløpsblokken 56. Passasjen 57 har en bred innløpsåpning som er tilstrekkelig til å gi plass for barrene 31 idet de kommer inn i passasjen. Passasjen 57 smalner så av ned til et punkt der friksjonskrefter oppstår mellom barrene 31 og veggene av sporene 44 og mellom barrene 31 og innsiden av innløpsblokken 56. Disse friksjonskrefter fører til at barrene drives mot anlegget 49 og inn i respektive senkeåpninger 64 som er utformet i ekstruderingsverktøyet 48.

Som vist på Figurene 6-8 omfatter ekstruderingsverktøyet 48 en bærer 59, en dor 61 og en senke 63. Doren 61 er forbundet med bæreren med en skrue 62, og senken 63 er festet med en innvendig mutter 65. Hver senkeåpning 64 forgrener seg i to baner, der en bane 64a er rettet oppad og en bane 64b er rettet nedad. Det deformerte barrematerialet flyter rundt doren 61 fra hvert par åpninger 64a og 64b som er knyttet til hver barre, og blir ekstrudert rundt doren 61 og formet til røret 34 med slissen 36 (Fig. 9). Slissen 36 er dannet ved å stenge for strømmen av materiale rundt en del av doren 61 ved f. eks. et stykke som ligger mellom doren 61 og en rekke kalibreringsplater 66. I stedet for å bruke rekken med kalibreringsplater 66 for å stenge åpningen mellom doren 61 og senken 63 til dannelse av slissen 36, kan f.eks. en enkel flat plate (ikke vist) med en C-formet sliss formet i denne ved bearbeiding med elektrisk utladning, f.eks. anvendes til å utføre samme funksjon.

Størrelsen på den overliggende del mellom doren 61 og kalibreringsplatene 66 bestemmer bredden på slissen 36 som, på sin side, for et rør 34 med gitt diameter bestemmer bredden på båndet 39. For fremstilling av et bånd med en annen bredde kan diameteren på røret 34 holdes konstant mens bredden av slissen 36 justeres til den nye bredde av båndet.

Metallet fra hver barre 31 fyller sine tilhørende åpninger 64a og 64b likt når metallet drives gjennom åpningene og løper ut fra senkeenheten 48. Bruk av to åpninger 64a og 64b for hver barre 31 gjør det lettere for metallet å passere rundt doren 61. Metallet kommer ut fra senkeenheten 44 i form av røret 34 med sin sliss 36. Det skal vises tilbake til Fig. 3a der røret 34, etter at det kommer fra Conform ekstruderen 33, passerer inn i kjølekammeret 37 der et egnet kjølefluidum som f.eks. filtrert vann blir sirkulert eller sprøytet med passende midler (ikke vist) for å senke temperaturen på røret 36 fra den høye ekstruder ingstemperatur til en lavere temperatur som gjør det mulig å håndtere røret.

Røret 34 føres så inn i åpnings- og utflatningsenheten 38 som befinner seg ved utløpsenden av kjølekammeret 37. Anbringelse av åpnings- og utf latningsenheten 38 i kjølekammeret 37 gjør det mulig å åpne og flate ut røret 34 under vann eller med en vanndusj slik at vann vil virke som et smøremiddel.

På Figurene 10-15 omfatter åpnings- og utflatningsenheten 38 et bredt, flatt bånd 67 som ligger over to sett ruller 68 lagret i en aluminiumramme 69 og drevet med en hydraulisk motor 71. Under rammen 69 er det braketter 72 anbragt en formedel eller sko 73 som fortrinnsvis er laget av plast med ekstra høy molekylvekt, som f.eks. polyetylen med ekstra høy molekylvekt eller annet lavfriksjonsmateriale. Skoen 73 er formet noe konisk og er delt langs midten med en rekke trykkruller 74 lagret opp langs lengdeaksen. Brakettene 72 holder skoen 73 og rullene 74 på rammen 69 slik at skoen 73 og rullene 74 blir presset oppad mot det flate bånd 67. Formen på skoen 73 og dens lengde må velges riktig slik at lite eller ingen deformasjon oppstår i materialet i røret 34 ved rørets overgang fra sirkulært tverrsnitt til flatt tverrsnitt når det åpnes. Den øvre arbeidsflate har fortrinnsvis et omriss som, som vist på Fig. 15, går fra sirkulært til flatt. Mer bestemt har innløpsenden eller nesen 76 på skoen 73 en høyde og bredde som hovedsakelig svarer til diameteren D for røret 34, mens bredden av skoen progressivt øker fra innløpsenden 76 til dens utløpsende 78. Høyden avtar inntil tverrsnittet av skoen 73 ved utløpsenden 78 er flatt og ligger på skoens lengdeakse som er koaksial med rørets 34 lengdeakse. Bredden øker inntil den blir lik omkretsen av røret 34.

Under drift blir den forreste enden av det oppslissede rør 34 innført i åpnings- og utflatningsenheten 38 med slissen 36 ved bunnen mellom båndet 67 og den første trykkrulle 74a. Båndet 67 og den første trykkrulle 74 samvirker for å gripe den forreste enden av røret 34 og trekke røret over skoen 73. Nesen 76 har en ledefinger 75 som stikker inn i slissen 36 for å styre røret 34 over skoen 73. Idet røret 34 trekkes over skoen 73 bevirker skoen 73 at røret 34 flates ut til et nesten flatt bånd 39 når det forlater åpnings- og utflatningsenheten 38.

Åpnings- og utflatningsenheten 38 er beregnet på lineær bevegelse mot og bort fra Conform ekstruderen 33, som vist med stiplede linjer på Fig. 10. Mer bestemt er åpnings- og utflatningsenheten 38 montert på lineære lågere 81 som på sin side sitter på et par langsgående staver 82 som står i avstand fra hverandre. Denne mulighet åpnings- og utflatningsenheten 38 har til å bevege seg frem og tilbake setter enheten i stand til å oppta variasjoner i hastigheten på røret 34, noe som ligger i ekstruder ingsprosessen. Mens åpnings- og utflatningsenheten 38 beveger seg frem og tilbake, vil en luftsylinder 83 som er forbundet med et strekkstag 84 montert på tvers av bredden av rammen 69 utøve en kraft på båndet i retteanordningen i samme retning som ekstruderingsretningen. Denne kraft som utøves over bredden av dette bånd med strekkstaget 84 sørger for å holde stramningen i røret 36 så konstant som mulig. Konstant stramning av røret 36 vil på sin side holde røret rett og med konstant tverrsnitt. Lufttrykket som virker i luftsylinderen 83 blir regulert for å gi denne konstante stramning.

Hastigheten på båndet 67 i retteanordningen må tilpasses ekstruderingshastigheten. Dette kan med fordel gjøres med en elektronisk hastighetsregulator (ikke vist) som bruker utgangene fra en rull 87 i et pulstakometer i kontakt med røret 34 og en lineær transduser 88 som er anbragt langs bevegelsesbanen for åpningsanordningen. Hastighetsregulatoren justerer hastigheten på den hydrauliske motor 71 for å holde åpnings- og utflatningsenheten 38 sentrert så godt som mulig under bevegelsen. Når åpnings- og utflatningsenheten 38 søker å bevege seg bort fra Conform ekstruderen 33 vil hastigheten på båndet 67 øke, og når det beveger seg mot Conform ekstruderen vil hastigheten bli redusert. Styreparametrene er valgt slik at variasjon i ekstruderingshastigheten blir utlignet ved en bevegelse frem og tilbake av åpnings- og utflatningsstasjonen 38 om midtpunktet for dens bevegelse ved belastning av strekkstaget 84.

En alternativ utførelse 138 for en åpnings- og utflatningsenhet er vist på Figurene 16 til 19. Delene i åpnings- og utflatningsenheten 138 er alle betegnet med tresifrede henvisningstall der de hoveddeler som er de samme som eller har samme funksjon som hoveddelene i åpnings- og utflatningsenheten 38 har et 1-tall som første siffer mens de øvrige to siffere er henvisningstallene for hoveddelene i åpnings- og utflatningsenheten 38. Andre deler av åpnings- og utflatningsenheten 138 har tresifrede henvisningstall som begynner med 2-tall.

Åpnings- og utflatningsenheten 138 omfatter et bredt, flatt bånd 167 som er understøttet av to sett ruller 168 montert i en aluminiumramme 169 og drevet av en hydraulisk motor 171. På rammen 169 er det med braketter 172 montert en sko 173. Skoen 173 har en nese 176, styrefingre 175 og et par øvre sprededeler 201, en nedre sprededel 202, kanaldel 203 hvorpå det er dreibart lagret ruller 174 og et par bæreplater 204. Bæreplatene 204 er kilt fast på kanalen 203 og de øvre sprededeler 201 er forbundet med bæreplatene med hensiktsmessige festedeler (ikke vist). Den nedre sprededel 202 er forbundet med kanaldelen 203 med hensiktsmessige festedeler (ikke vist). Brakettene 172 holder kanaldelen 203 og dermed også skoen 173 festet til rammen 169 slik at skoen 173 og rullene 174 blir presset opp mot det flate bånd 167. De øvre sprededeler 201 og den nedre sprededel 202 har et omriss slik at de progressivt øker i bredde fra nesen 176 mot utløpsenden av åpnings- og utf latningsstasjonen 138. I tillegg har både de øvre sprededeler 201 og den nedre sprededel 202 buede tverrsnitt slik at kombinasjonen av disse deler tilnærmet svarer til formen på den koniske sko 73 i den første

utførelse. Virkemåten for åpnings- og utflatningsenheten 138 tilsvarer den for åpnings- og utflatningsenheten 38. Mer bestemt blir den forreste enden av røret 34 innsatt i åpnings- og utflatningsenheten 138 med slissen 36 vendt ned mellom båndet 167 og den første trykkrulle 174. Båndet 167 og den første trykkrulle 174a samvirker for å gripe kanten av røret 34 og trekke røret over skoen 173. Når røret 34 trekkes over skoen 173 vil de øvre og nedre sprededeler 201, 202 bringe røret 34 til å åpne seg inntil et nesten flatt bånd 39 forlater åpnings- og utflatningsenheten 138.

På samme måte som åpnings- og utf latningsenheten 38 i den første utførelse er åpnings- og utflatningsenheten 138 innrettet for lineær bevegelse mot og bort fra Conform ekstruderen 33. For dette formål er åpnings- og utflatningsenheten 138 lagret på lineære lågere 181 som på sin side er montert på et par langsgående staver 182 som står i avstand fra hverandre. Regulering av bevegelsen av åpnings-og utf latningsenheten 138 foregår på samme måte som for åpnings- og utf latningsenheten 38.. Et strekkstag 184 med styring fra en luftsylinder 183 er montert over bredden av rammen 169 for å kunne utøve en kraft på båndet 167 i samme retning som ekstruderingsretningen.

Når båndet 39 forlater åpnings- og utflatningsenheten 38 (eller åpnings- og utflatningsenheten 138) kan det hende den ikke er fullstendig flat, men har en viss krumning eller "tverrbøy". For å fjerne denne krumning blir båndet 39, som best vist på Fig. 14, ført frem til en retteanordning 41 som kan være en kommersielt tilgjengelig 19-rulls retteanordning som kan fås fra Bruderer Machinery, Inc. Retteanordningen 41 kan innbefatte 9 ruller 91a over horisontalplanet (bare en av disse er vist) og 10 ruller 91b under horisontalplanet (bare noen av disse er vist). Slik det er vanlig kan rullene 91a vippe både på langs og på tvers for å slette ujevnheter eller bøy fra båndet 39. I tillegg er rullene 91a og 91b bevegelige mot hverandre for å øke eller redusere deres inngrep slik at dette passer for å fjerne eventuelle bølgedannelser i båndet 39. Andre retteanordnlnger med bøyeruller kan også benyttes, og slike bøyeruller er dessuten spesielt egnet til å fjerne bølgedannelser fra båndet 39.

Retteanordningen 41 drives med et drivsystem som har variabel hastighet innbefattende en motor med variabel hastighet og en hastighetsregulator (ikke vist) slik at hastigheten passer til resten av linjen. En strammeinnretning 89 (Fig. 3b) som er anbragt mellom åpnings- og utretningsanordningen 38 og retteanordningen 41 utøver en nedadrettet kraft på båndet 39 for å bidra til å overvinne krumning eller tverrbue i båndet og holde båndet i en kjedelinjesløyfe. En passende innretning som f.eks. en magnetostriktiv lineær transduser 92 er anordnet for å overvåke høyden av kjedelinjesløyfen.

Som vist på Fig. 3b, blir båndet 39 etter at det forlater retteanordningen 41 viklet opp i samlesystemet 42 som innbefatter doren 93. Samlesystemet 42 har også kantstyringer 94 til styring av båndet 39 og klemruller 96 til stramning av båndet 39 under oppvlklingen slik at spolene blir tett viklet og får rette kanter.

I tillegg kan anordningen også med fordel innbefatte en transportør 90 til inspeksjon av båndet 39, en føler 95 for måling av høyden på kjedelinjesløyfen mellom retteanordningen 41 og samlesystemet 42, innretninger (ikke vist) for den første tredning av barrene 31 i Conform ekstruderen 33 og innretninger (ikke vist) for å gripe, kappe av og lede den forreste ende av røret 34 fra Conform ekstruderen 33 inn i åpnings- og utretningsanordningen 38. Egnede midler (ikke vist) kan også være anordnet for å lede båndet over kjede-1injesløyfene under den første inntredning av båndet 39.

Et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse er at den balanserte strøm av metall gjennom ekstruderingsverktøyet 48 som er resultatet av den dobbelte spormatning av to barrer 31 muliggjør meget rette kanter 97 i slissen 36. Dette betyr at kantene 97 stort sett er parallelle med lengdeaksen for røret 34. Dette på sin side skaper et flatt bånd 39 med tilsvarende rette kanter 97. I tillegg er båndet 39 utformet med kanter 97 som er blitt bearbeidet uten den ytterligere metallbehand-ling som er nødvendig ved kjente utførelser.

Dessuten holdes diameteren på røret konstant mens bredden på slissen varierer bredden av båndet, noe som gjør det mulig å benytte samme produksjonslinje (med bare utskiftning av ekstruderingsverktøyet 48) til fremstilling av bånd 39 med forskjellige bredder og tykkelser.

Det er uventet at den elektriske ledningsevne og at 0-herding av aluminiummaterialet opprettholdes under prosessen slik at den elektriske ledningsevne og 0-herding av båndet 39 er den samme som for barrene 31. Dette er uventet fordi ekstrudering som blir utført med tidligere kjente prosesser vanligvis innfører øket hardhet og redusert elektrisk ledningsevne.

På Fig. 19 er det vist en vikling 32 for en kraftforsynings-transformator, som vikles. Viklingen 32 blir kontinuerlig viklet fra det flate bånd 39. Under viklingen blir dielek-trisk isolasjon 98 viklet mellom to lag av båndet 39. På grunn av de bearbeidede kanter 97 oppnås mer pålitelige transformatorer 32. Dette skyldes at eventuelle skarpe kanter på båndet 39 vil konsentrere den elektriske feltpåkjenning og skape et punkt hvorfra elektriske koronautladninger kunne føre til svikt i isolasjonen. Skjegg som stikker over (eller under) overflateplanet for båndet 39 kan skjære gjennom isolasjonen 98 under bruk av transformatoren og føre til kortslutning mellom viklinger og dermed følgende transfor-matorsvikt.

Claims (9)

1. Anordning til åpning og utflatning av et langstrakt rør med en langsgående symmetriakse, en diameter og en langsgående sliss i rørets omløpende vegg, karakterisert ved at den omfatter: en langstrakt formedel (73) med en innløpsende (76), en utløpsende (78), en langsgående akse og en toppflate der innløpsenden har en bredde som er lik eller mindre enn rørets (34) diameter der bredden av formedelen (73) progressivt øker fra innløpsenden (76) mot utløpsenden (78) av formedelen (73), og innretninger (67) innbefattende en flate som står overfor toppflaten på formedelen (73) til fremmatning av røret (34) over formedelen (73) hvilken formedel (73) bøyer røret (34) utad i motsatte retninger ved slissen (36) for å omdanne røret til et stort sett flatt bånd med formedelen i anlegg mot toppflaten av røret (34) for å holde røret i kontakt med toppflaten av formedelen (73).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at innretningene til fremmatning innbefatter et bevegelig bånd (67).

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at formedelen (73) er montert for bevegelse mot og bort fra fremmatningsretningen for røret (34).

4 . Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at innretningene (67) til fremmatning videre omfatter en flerhet av ruller som står i avstand fra hverandre og er anordnet i lengderetningen langs delens lengdeakse for anlegg mot undersiden av røret (34).

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved innretninger til utøvelse av en kraft på båndet (67) slik at en på forhånd bestemt stramning blir utøvet på røret (34).

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at rørets (34) lengdeakse og formedelen (73) er koaksiale og ved at utløpsenden ligger på lengdeaksen for formedelen (73).

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at bredden av formedelen (73) ved utløpsenden (78) er lik rørets omkrets.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at den innbefatter en retteanordning (41) til fjernelse av bølgedannelser og krumninger fra båndet (39), hvilken retteanordning (41) innbefatter en flerhet av øvre ruller (91a) for anlegg mot oversiden av båndet (39) og en flerhet av nedre ruller (91b) til anlegg mot båndets (39) underside.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at den innbefatter et kammer til opptagelse av et fluidum, idet den langstrakte formedel (73) er anbragt i kammeret slik at fluidet tjener som et smøremiddel og kjølemiddel for å bidra til åpningen og utflatningen av røret (34).