NO311329B1

NO311329B1 - Estrensteroider som nevrokjemiske initiatorer for forandring i menneskets hypotalamiske funksjon, farmasöytiske blandinger oganvendelse derav

Info

Publication number: NO311329B1
Application number: NO19955084A
Authority: NO
Inventors: David L Berliner; Nathan William Adams; Clive L Jennings-White
Original assignee: Pherin Pharm Inc
Priority date: 1993-06-15
Filing date: 1995-12-14
Publication date: 2001-11-19
Also published as: AU693077B2; NZ256796A; JPH09501408A; EP0715517A1; DE69333290D1; ATE253365T1; AU5168693A; DE69333290T2; EP0715517B1; WO1994028903A1; FI956028A0; EP0715517A4; HUT74171A; FI956028A; NO955084D0; ES2210242T3; NO955084L; CA2165324A1; RO117454B1; BR9307866A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt farmasøytiske blandinger, som kan anvendes for å frembringe forandringer i menneskets hypotalamiske funksjon, hvorved man kan endre visse typer adferd og fysiologi som styres fra hypotalamus. Den omfatter videre ekstrensteroider og anvendelse derav.

Foreliggende oppfinnelse angår følgelig visse forbindelser, dvs. estrensteroider og nærtstående forbindelser som vil bli beskrevet i det etterfølgende. Estrensteroider er typifisert ved 17&-estradioK1,3,5(10)-estratrien-3,17&<iiol) og er karakterisert ved en fenolisk 1,3,5(10)-A-ring og et hydroksy eller hydroksyderivat, f.eks. en eter eller en ester i 3-stilling. Enkelte estrensteroider har feromonegenskaper i pattedyr, noe som er blitt beskrevet tidligere. Michael, R.P. et al., Nature (1968) 218:746 beskriver estrogener (da spesielt estradiol) som et feromontiltrekkende middel for hann rhesusaper. Parrot, R.F., Hormones and Behavioiir (1976) 7:207-215 angir at en injeksjon av estradiolbenzoat induserer parringsadferd hos rotter hvor eggstokkene er fjernet; og hvordan blodnivået av estradiol spiller en rolle i hannens seksuelle reaksjon eller adferd (Phoenix, C.H., Physiol. and Behaviour (1976) 16: 305-310) og hunnens seksuelle respons eller adferd (Phoenix, C.H., Hormones and Behaviour (1977) 8:356-362) i rhesusaper. På den annen side er det liten generell enighet i litteraturen hvorvidt feromonene spiller en slik aktiv rolle i den produktive adferd og interpersonal kommunikasjon blant pattedyr (Beauchamp, G.K. et al., The Pheromone Concept in Mammalian Chemical Communication: A Critique", i: Mammalian Olfaction, Reproductive Processes, and Behaviour, Doty, R.L., Red., Academic Press, 1976).

Farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes ved en ikke-systemisk, nasal tilførsel av visse estrensteroider for å påvirke en spesifikk adferds- eller fysiologisk reaksjon hos mennesker, f.eks. en reduksjon av negativ adferd, stemninger og karaktertrekk. Mer spesielt vil en nasal tilførsel gi en kontakt med nevroreseptorer som hittil har hatt en dårlig forstått nevroendokrinisk struktur, og som er vanlig kjent som det vomeronasale organ ("VNO"; også kjent som "Jacobsons organ"), med ett eller flere steroider eller med en blanding eller preparater som inneholder slike steroider. Dette organ nåes gjennom neseborene hos de fleste høyere dyr, dvs. fra slanger til mennesker, og er blant annet blitt forbundet med feromonmottak hos visse arter (se generelt Muller-Schwarze & Silverstein, Chemical Signals, Plenum Press, New York (1980)). Aksonene i det nevroepiteliske vev i nevnte vomeronasale organ, plassert supra palatiatt, danner den vomeronasale nerven og har direkte synaptisk forbindelse til den tilknyttede såkalte luktekolben og derfra en indirekte forbindelse til den kortikomediale amygdaloide forhjemen og hjernens hypotalamiske kjerner. De distale aksoner i terminalen er også nervenevroner som kan tjene som nevrokjemiske reseptorer i nevnte VNO. Stensaas, L.J., et al., J. Steroid Biochem. and Molec. Biol. (1991) 39:553. Denne nerven har direkte synaptisk forbindelse med hypotalamus.

Johnsen, A. et al., (J. Otolaryngology (1985) 14:71-79) angir bevis for et nærvær av det vomeronasale organet hos de fleste voksne mennesker, men konkluderer med at organet sannsynligvis er ikke-funksjonelt. Motstridende resultater som antyder at VNO er en funksjonell kjemosensorisk reseptor, er derimot angitt av Stensaas, L. et al, supra, og av Moran, D.T., et al., Garcia-Velasco, J. og M. Mondragon; Monti-Bloch, L. og B. Gresser - alle i J. Steroid Biochem. and Molec. Biol. (1991) 39.

Det er innlysende at det vil være ønskelig å kunne identifisere og syntetisere humane semiokjemikalske forbindelser og feromoner og å utvikle farmasøytiske preparater og fremgangsmåter som kan brukes for å påvirke den hypotalamiske funksjonen. Foreliggende oppfinnelse angår en uventet oppdagelse, nemlig at når man nasalt tilfører humane pasienter visse nevrokjemiske ligander, da spesielt visse estrensteroider og nærtstående forbindelser eller farmasøytiske preparater som inneholder visse estrener eller nærtstående forbindelser, så binder disse seg spesifikt til kjemoreseptorer i de nasale nevroepiteliske celler, og denne bindingen utvikler en serie nevrofysiologiske reaksjoner eller responser som resulterer i en endring av pasientens hypotalamiske funksjon. Ved passende tilførsel vil effekten av visse av disse forbindelsene på hypotalamus også påvirke funksjonen i det autonome nervesystemet og en rekke adferds- og fysiologiske fenomer som innbefatter, men som ikke er begrenset til følgende: nervøsitet, premenstruelt stress, aggresjon, sult, blodtrykk og andre adferds- og fysiologiske funksjoner som normalt reguleres av hypotalamus. Otto Appenzeller. The Autonomic Nervous System. An introduction of basic and clinical consepts (1990); Korner, P.l. Central nervous control of autonomic cardiovascular function, and Levy, N.M. og marton, P.J. Neural control of the heart, begge i Handbook of Physiology; del 2: Cardiovascular System - the heart, vol. I, Washington DC, 1979, American Physiological Society; F is h man, A.P. et ai. red., Handbook of Physiology. Del 3: Respirator/ System. Vol II. Control of breathing. Bethesda MD. 1986. American Physiological Society.

i enkelte tilfeller vil man kun anvende en enkelt estrensteroid eller nærstående forbindelse, mens man i andre tilfeller bruker kombinasjoner av estrensteroider og/eller nærstående forbindelser, og i enkelte andre tilfeller vil man tilføre én eller flere estrensteroider sammen med ett eller flere andre androstansteroider eller en nærstående forbindelse.

Det er følgelig en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe farmasøytiske blandinger som inneholder humane semiokjemikalier eller feromoner og som er egnet for nasal tilførsel til en pasient.

Endring av den hypotalamiske funksjonen har følgende fordeler: 1) en direkte tilførsel til kjemoreseptoren i nesegangene og det vomeronasale organ, uten at man trenger bruke piller eller nåler, dvs. ikke-inntrengende; 2) en virkningsmåte for medisinen gjennom nervesystemet og ikke gjennom sirkulasjonssystemet, hvorved hjernefunksjonen kan påvirkes uten at man trenger å ta hensyn til blod-hjeme barrieren; 3) en direkte måte for å kunne påvirke hypotalamus - det er bare én synaptisk forbindelse mellom feromonreseptorene og hypotalamus; og 4) man tilveiebringer en meget spesifikk medisinsk effekt, hvorved man i høy grad reduserer risikoen for uønskede sideeffekter, noe som skyldes at de sensoriske nerver bare påvirkes på ett spesielt sted i hjernen.

Andre hensikter, fordeler og nye trekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse, og vil også delvis bli åpenbart for fagfolk ved en undersøkelse av den følgende beskrivelse og eksempler, eller kan læres ved praktisk gjennomføring av oppfinnelsen.

Oppfinnelsens henstaer oppnås ved at man tilveiebringer en farmasøytisk blanding som er egnet for nasal bruk hos mennesker, kjennetegnet ved at blandingen inneholder et estrensteroid og en farmasøytisk akseptabel bærer, og hvor nevnte estrensteroid har formelen:

hvori:

Ri er hydrogen, metyl eller metylen;

R2 er fraværende, hydrogen eller metyl;

R3 er hydroksy, okso, Ci-C4-alkoksy eller Ci-C4-acyloksy;

R4 er hydrogen eller hydroksy;

Rs er fraværende, hydrogen eller hydroksy;

Re er hydrogen; "a" er en aromatisk ring eller "b", "c", "d", "e", T, "g", "h", "i" og "j" er seter for eventuelle dobbeltbindinger, forutsatt at en dobbeltbinding ikke kan være ved siden av en annen dobbeltbinding; og når "a" er tilstede kan R3 ikke være okse.

En foretrukken gruppe forbindelser er de hvor "a" er tilstede og "g", "h" eller

"i" er eventuelle dobbeltbindinger. En ytterligere gruppe er de forbindelser hvor "c" og "d" er dobbeltbindinger.

Ved anvendelse av de farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse oppnås en endring av den hypotalamiske funksjonen og den autonome funksjonen hos et individ. Det tilveiebringes en ligand for en kjemoreseptor som er tilstede på overflaten av en nasal nevroepitelisk celle, og hvor nevnte celle er en del av et vev som er forskjellig fra lukteepitelet, og hvor liganden tilføres inne i nesegangen hos pasienten, slik at liganden binder seg spesifikt til kjemoreseptoren, noe som resulterer i en endring av individet eller pasientens hypotalamiske funksjon.

Alle utførelser i foreliggende søknad angår og innbefatter funksjonelle ekvivalenter av de steroidstrukturer som her er beskrevet, foruten modifiserte steroider som oppviser tilsvarende funksjon, enten de modifiserte steroider som sådan er beskrevet eller ikke.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre anvendelse av et estrensteroid med formel:

hvori:

Ri er hydrogen, metyl eller metylen;

R2 er fraværende, hydrogen eller metyl;

R3 er hydroksy, okso, Ci-C4-alkoksy eller Ci-C4-acyloksy;

R4 er hydrogen eller hydroksy;

R5 er fraværende, hydrogen eller hydroksy;

Re er hydrogen; "a" er en aromatisk ring eller "b", "c", "d", "e", "f, "g", "h", "i" og "j" er seter for eventuelle dobbeltbindinger, forutsatt at en dobbeltbinding ikke kan være ved siden av en annen dobbeltbinding; og når "a" er tilstede kan R3 ikke være okso; for fremstilling av et farmasøytisk preparat egnet for nasal administrering for å endre en hypotalamisk eller autonom funksjon hos et individ med behov for dette.

Det er videre ifølge foreliggende oppfinnelse beskrevet en steroid forbindelse, kjennetegnet ved formelen:

hvori:

Ri er hydrogen, metyl eller metylen; R2 er fraværende, hydrogen eller metyl; R3 er hydroksy, okso, Ci-C4-alkoksy eller Ci-C4-acyloksy; R4 er hydrogen eller hydroksy; R5 er fraværende, hydrogen eller hydroksy; R6 er hydrogen; og "a" er en eventuell aromatisk umetning av ring A til nevnte steroid eller "b", "c" og "d", "e", T, "g", "h", "i" og "j" er hver seter med eventuelle dobbeltbindinger, forutsatt at en dobbeltbinding ikke kan være ved siden av en annen dobbeltbinding; og når "a" er tilstede kan R3 ikke være okso; idet nevnte steroidorbindelse er valgt fra gruppen av forbindelser hvori: (i) "a" er tilstede og en eller flere av "g", "h" eller "i" er eventuelle dobbeltbindinger, dvs.: estra-1,3,5(10),6,16-pentaen-3-yl-acetat, estra-1,3,5(10),7-tetraen-3-ol, 17-metylenestra-1,3,5(10),7,9-pentaen-3-ol, 17-metylen-6-oksoestra-1,3,5(10)-trien-3-yl-acetat, estra-1,3,5(10),7,9,16-heksaen-3-ol, estra-1,3,5(10),6-tetraen-3-ol, 17-metylenestra-1,3,5(10),7-tetraen-3-ol, estra-1,3,5(10),7,9,16-heksaen-3-yl-acetat, estra-1,3,5(10),7,16-pentaen-3-ol, 17-metylenestra-1,3,5(10)-trien-3,6B-diol, estra-1,3,5(10),7,16-pentaen-3-yl-acetat, estra-1,3,5(10),6,16-pentaen-3-ol og 17-metylenestra-1,3,5(10),7-tetraen-3-yl-acetat; (ii) hvori "b" er en dobbeltbinding, dvs.: estra-4,16-dien-3B-ol; 17-metylgona-4,13(17)-dien-3B-ol og 17-metylenester-4-en-3B-ol; (iii) hvori "c", og "d" er dobbeltbindinger, dvs.: 3-metoksyestra-2,5(10), 16-trien, og 3-metoksy-17-metylenestra-2,5(10)-dien; (iv) hvori R2 er metyl og "e" er en dobbeltbinding, dvs.: 3-hydroksyestra-1,3,5(10), 16-tetraen-6-on;

6-okso-estra-1,3,5(10), 16-tetraen-3-yl-acetat;

estra-1,3,5(10),16-tetraen-3,6B-diol;

6G»-hydroksyestra-1,3,5(10), 16-tetraen-3-yl-acetat;

estra-4,9,16-trien-3-on;

estra-5(10),16-dien-3a-ol, og

estra-5(10),16-dien-3B-ol.

Fig. 1 viser syntesen av 1, 3, 5 (10), 16-estratetraen-3-ol.

Fig. 2A, 2B og 2C er grafiske fremstillinger av de elektrofysiologiske effektene på reseptorpotensialet ved en lokalisert tilførsel av visse steroider til det vomeronasale organet hos mannlige pasienter (fig. 2A) og lukteepitelet (fig. 2C). Fig. 2B er en grafisk sammenligning av effekten av et estren på VNO reseptorpotensialet både på mannlige og kvinnelige pasienter. Fig. 3 er en grafisk fremstilling av den elektrofysiologiske effekten ved en lokalisert tilførsel av spesielle steroider til det vomeronasale organet hos menn (3A) og kvinner (3B). Fig. 4 viser forskjellige autonome reaksjoner hos mannlige pasienter overfor 1,3,5(10), 16-estratetraen-3-yl-acetat. A = reseptorpotensialet for det vomeronasale nevroepitelet; B = forandring i den galvaniske hudresponsen (K-ohm); C = forandring i hudtemperatur (grader C). Fig. 5 viser komparative forandringer i VNO-potensialet etter eksponering overfor metyleteren og acetatet av 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol. Fig. 6 viser en seksuell dimorfisme i lokale og autonome reaksjoner ved en stimulering av VNO med vomeroferinet. Forskjellige vomeroferiner (200 fmol) og en fortynningskontroll ble tilført 30 mannlige og 30 kvinnelige pasienter (alder 20-45) slik det er beskrevet. Søylene indikerer den midlere reaksjonen i befolkningen. Fig. 6A og B: EVG-reaksjoner målt som beskrevet hos mannlige (A) og kvinnelige (B) pasienter. Fig. 6C og D: Elektrodermal aktivitet ble målt som beskrevet. Forandringen (målt i xa) i reaksjonen som skyldes en tilførsel av vomeroferiner til VNO i hver pasient er vist hos mannlige (C) og kvinnelige (D) pasienter. Fig. 6E og F: Alfa-kortikal aktivitet ble målt som beskrevet. Forandringer i reaksjon som skyldes tilførsel av vomeroferiner til VNO hos hannlige (E) og hunnlige

(F) pasienter.

Fig. 6G og H: Hudtemperatur (ST) ble målt som beskrevet. Forandringer som

skyldes en tilførsel av vomeroferiner til VNO i hver pasient er vist for mannlige (G) og hunnlige (H) pasienter.

A = 1,3,5(10),16-estratetraen-3-yl-acetat

B = Androsta-4,16-dien-3-on

C = 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol

D = 3-metoksy-estra-1,3,5(10),16-tetraen

E = androsta-4,16,dien-3a-ol

F = androsta-4,16-dien-3&-ol

Fig. 7 viser elektro-orfaktogrammer for mannlige og kvinnelige pasienter indusert ved stimulering av OE med olfaktanter og vomeroferiner A: 400 fmol av de olfaktante forbindelsene 1-karvon og cineol såvel som 200 fmol av vomeroferinene A, B, C, D og F; og steroisomeren E ble tilført separat i ett sekunds pulser til OE i 20 pasienter (både menn og kvinner) og hver EOG-respons ble målt som beskrevet. Begge olfaktantene, såvel som E og B ga signifikant (p<0,01) lokal reaksjon. B: 400 fmol av olfaktantene 1-karvon og cineol ga ingen signifikant EVG-reaksjon når de ble tilført til VNO både i mannlige og kvinnelige pasienter. Fig. 8 viser den elektrofysiologiske effekten av de følgende vomeroferiner på det vomeronasale organet hos 20 kvinnelige pasienter:

G = androst-4-en-3-on

H = androsta-4,16-dien-3,6-dion

J = 10,17-dimetykjona-4,13(17)-dien-3-on

K = 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol-metyleter

L = 1,3,5(10),15-estratetraen-3-yl-propionat

EVG = elektro-vomeronasogram

GSR = galvanisk hudreaksjon

= elektrodermal aktivitet (EDA)

ST = hudtemperatur

Fig. 9 viser den elektrofysiologiske effekten av vomeroferiner på det vomeronasale organet hos 20 mannlige pasienter.

M = 1,3,5(10)-estratrien-3-ol

Fig. 10 viser syntesen av estra-1,3,5(10),6-tetraen-3-o. og estra-4,16-dien-3-ol.

Fig. 11 viser syntesen av forbindelser beskrevet i eksemplene 16-19.

L Defin<i>s<j>oner

En "affekt" er en forbigående følelsestilstand. Typiske negative affekter er følelser med hensyn til nervøsitet, spenning, skam, urolighet, irritabilitet, sinne, raseri og lignende. "Stemninger" er lengre frelsestilstander såsom skyld, tristhet, håpløshet, verdiløshet, anger, elendighet, ulykke og lignende. "Karakterer" er mer permanente aspekter av et individs personlighet. Typiske negative karaktertrekk som kan utvikles er at personen blir ekstremt følsom, angerfull, klanderverdig, sta, bitter, sår, sky, lat og lignende.

"Androstansteroider" er alifatiske polycykliske hydrokarboner, karakterisert ved en fire-ring steroidalstruktur, med en metylering i 10- og 13-stillingene. Et androstensteroid er en undergruppe av androstaner, vanligvis forstått slik at det er en forbindelse med minst én dobbeltbinding. Hvis ikke en forbindelse er beskrevet som et gonan, så er det vanligvis underforstått at forbindelsen har en 18-karbon-gruppe. I foreliggende søknad er det imidlertid underforstått at 18-norandro-staner også betraktes som androstansteroider. Videre er det slik at alle derivater som har de strukturelle egenskaper som er beskrevet ovenfor, vil også her generelt bli betegnet som androstansteroider.

"Estrensteroider" slik begrepet brukes her, innbefatter alifatiske polycykliske hydrokarboner med en 4-rings steroidal struktur og med minst én dobbeltbinding i A-ringen, ingen metylering i 10-stillingen og et okso, hydroksyl eller hydroksylderivat som f.eks. en alkoksygruppe, ester, benzoat, cypionat, sulfat eller glukuronid i 3-stillingen. Derivater som inneholder disse strukturelle egenskaper vil også her bli betegnet som estrensteroider. Estrensteroider er også kjent som estrogene steroider og disse to begreper anses å være ekvivalente.

Den følgende formel viser den ftrerings steroidale struktur som er felles for 16-androsten- og estrensteroider. Ved beskrivelse av plassering av grupper og substitutter vil man bruke følgende nummeringssystem:

"Seksuell dimorfi" refererer seg til en forskjell med hensyn til effekten eller reaksjonen overfor et farmasøytisk middel mellom hanner og hunner av samme art.

En "effektiv mengde" av en medisin er det variasjonsområde med hensyn til mengde og/eller konstellasjon som frembringer en forønsket fysiologisk og/eller psykologisk effekt når den tilføres en pasient som har behov for nevnte medisin. I den foreliggende søknad vil en trengende pasient være en som har et behov for hypotalamisk modulering eller regulering, eller en pasient som har behov for å endre en psykologisk eller adferdsegenskap som normalt påvirkes av hypotalamus. Den effektive mengde som tilføres av en aktiv bestanddel eller medisin vil være avhengig av tilførselsveien. Når f.eks. steroidet tilføres som en løsning som påføres pasientens hud, vil en effektiv konsentrasjon ligge på ca. 1-100 ug/ml, fortrinnsvis 10-50 Mg/ml. og mest foretrukket mellom 20 og 30 ug/ml. Når steroidet føres direkte inn i VNO, vil en effektiv mengde variere fra 1 pg til omtrent 1 ng, mer foretrukket fra 10 pg til 50 pg. Når steroidet tilføres nesegangen ved hjelp av en salve, krem, aerosol eller lignende, så vil effektiv mengde være fra 100 pg til ca. 100 pg, fortrinnsvis ca. 1 ng til ca. 10 pg. Det er underforstått at enkelte medisiner kan være effektive når de tilføres på én eller flere måter, men kan være ineffektive når de tilføres på andre måter.

"Hypotalamus" er den delen av lillehjernen som innbefatter den ventrale veggen i den tredje ventrikkelen under den hypotalamiske sulcus og innbefatter strukturer som danner ventrikkelgufvet, og heri inngår den optiske chiasma, tuber cinereum, infundibulum og de mammale legemer. Hypotalamus regulerer det autonome nervesystemet og kontrollerer flere fysiologiske og adferselsfunksjoner såsom de såkalte sloss- og flukt-reaksjoner, seksuell motivering, vannbalansen, sukker og fettmetabolismen, sult, regulering av kroppstemperatur, endokrine sekresjoner og andre. Hypotalamus er også kilden for vasopressin, som regulerer blodtrykket, og oksytocin som induserer fødsel og melkefrigjøring. Alle hypotalamiske funksjoner kan moduleres eller reguleres ved den semiokjemiske terapi som er beskrevet her.

En "ligand" er et molekyl som virker som et kjemisk signal ved at det spesifikt binder seg til et reseptormolekyl som er tilstede på overflaten av en reseptorcelle, hvorved man starter med en signaloverføring på tvers av celleoverflaten. Binding av ligander til kjemofølsomme reseptorer kan måles. Kjemofølsomt vev, som f.eks. det vomeronasale nevroeprtelet eller luktnevroepitel, inneholder en rekke nevrereseptorceller som hver har minst én celleoverflatereseptor. Mange av disse reseptormolekylene har identisk ligandspesrfitet. Når derfor vevet blir eksponert eller utsatt for en ligand for hvilket det har spesifrtet (f.eks. en eksponering av VNO overfor en semiokjemisk forbindelse), så kan man måle en oppsummert forandring i potensialet med hensyn til celleoverflate reseptoren.

Med begrepet "laverealkyl" forstås en grenet eller ugrenet mettet hydrokarbonkjede med fra 1-4 karbonatomer, f.eks. metyl, etyl, n-propyl, i-butyl og liknende. "Alkoksy" brukes i sin vanlige betydning og betyr gruppen -OR, hvor R er en alkylgruppe som definert ovenfor.

Et "feromon" er et stoff som tilveiebringer kjemiske muligheter for kommunikasjon mellom individer av samme art gjennom utskillelse og mottak i neseområdet. Hos pattedyr vil feromoner vanligvis påvises ved hjelp av reseptorer i det vomeronasale organet i nesen. Vanligvis vil feromonene påvirke utvikling, reproduksjon og nærstående adferd. En "semiokjemisk forbindelse" er et mer generelt begrep som innbefatter feromoner og beskriver stoffer med forskjellige opphav som funksjonerer som kjemosensoriske utbringere, og som binder seg til en spesifikk nevroepitelisk reseptor, og induserer en fysiologisk eller adferdsmessig effekt. Et "vomeroferin" er en semiokjemisk forbindelse, hvis fysiologiske effekt utøves via det vomeronasale organet.

Et pikogram (pg) er lik 0,001 nanogram (ng). Et ng er lik 0,001 mikrogram (pg). Et pg er lik 0,001 mg.

IL Fremgangsmåter far gjftnnnmfa ring av oppfinnelsen

A. Estrener som kan brukes i oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår delvis visse estrensteroider som er strukturelt nærstående til estradiol (også betegnet som 1,3,5(10)-etratiren-3,176-diol). Steroider som faller innenfor denne gruppen er karakterisert ved en 1,3,5(10)-A-ring og et hydroksy! eller hydroksylderivat i 3-stillingen.

Foretrukne estrener innbefatter 1,3,5(10)-estratiren-3,176-diol; 1,3,5(10)-estratrien-3,16a, 176-triol; 1,3,5(10)-estratiren-3-ol-17-on; 1,3,5(10), 16-estratetraen-3-ol; 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol-metyleter, og 1,3,5(10),16-estratetraen-3-yl-propionat; 1,3,5(10), 16-estratetraen-3-ylacetat.

Mesteparten av disse steroider og deres glukuronid-, sulfat-, cypionat- og benzoatderivater er forbindelser som i seg selv er velkjente og som er kommersielt tilgjengelige fra f.eks. Sigma Chemical Co., Aldrich Chemical Co., osv. Alkoksyderivater og deres synteser er også kjent, og er blant annet beskrevet i US-patent nr. 2 984 677, som her inngår som referanse.

1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol kan kjøpes fra Research Plus, Inc., og fra Steraloids, Inc. Fremstillingen av acetat- og propionat-derivater av denne forbindelsen er beskrevet i foreliggende søknad.

Skjema 1 innbefatter estrener som angår foreliggende oppfinnelse, dog slik at oppfinnelsen ikke er begrenset som sådan til disse. De syntesediagrammer som er gitt i det etterfølgende beskriver synteser for mellomprodukter og andre forbindelser som brukes for fremstilling av disse estrener:

Synteser av mellomprodukter

Idet man refererer til det foregående skjema, er det i det etterfølgende gitt eksempler på synteser av mellomprodukter i en gitt rekke (E1-E12) eller kolonne (N1-N4).

TypeE

El:

E2:

Kommersielt tilgjengelig forbindelse, f.eks. Estron.

E3:

James R. Bull og Jan Floor, J. Chem. Soc. Perkin 1,1977 (7), 724.

E4:

Kommersielt tilgjengelig forbindelse, f.eks. 6-Dehydroestron.

E5: V.l. Melnikova og K.K. Pivnttskii, Zhumal Organickeskoi Khisnii, 1974, vol. 10, nr. 5, s. 1014-1019).

E6:

Hidetoshi Takagi, Ken-ichi Komatsu, og Itsuo Yoshisawa, Steroids, 1991, vol. 56, sx. 173.

E7:

Michel Mauney og Jean Rigaudy, Bull. Soo. Chien, 1976, Nr. 11-12, 2021.

E8:

K.J. San, R.H. Blank, R.H. Evans, Jr., L. I. Feldman, E. Holmbund, J. Org. Chem., 1964, 29, 2351.

E9:

Kommersielt tilgjengelig forbindelse, såsom Equilin.

E10:

Kommersielt tilgjengelig forbindelse, f.eks. Equilenin.

Ell:

A.N. Cherkasov, A M. Ponomarev, og K.K. Pivnitskii, Zhumal Organiskeskoi Khimii, 1971, vol. 7, nr. 5, s. 940-947.

E12:

Hidetoshi Takagi, Ken-ichi Komatsu, og Itsuo Yoshisawa, Steroids, 1991, vol. 56, s. 173.

Type N

Ni:

N2:

1. Robert H. Shapiro og Carl Djerassi, J.Am. Chem. Soc, 1964, Bfi, 2825. 2. Pilar Lup6n, Frances C. Canals, Arsenio Iglesias, Johan C. Ferrer, Albert Palomar, and Juan-Julio Bonet, J. Org. Chem. 1988, 53, 2193-2198.

N3:

1. Gunther Drafahl, Kurt Ponold and Hans Schick, Berichte, 1965, 23., 604. 2. Richard H. Patars, David F. Crovs, Mitene 11 A. Avery, Weala; K. N. Chong, and Nasako Tanabe, J. Med. Chem., 1989, 22, 1642.

N4:

1. Franz Sonheimer, o. Moncera, M. Viquiza & G. Rosenkrans

(1955) J. An. Chem. Soc. 22:4145. 2. William F. Johns, J. Org. Cham., 1961, ££, 4583. MøJtyJaatmoej;

Harold J. Nicholas, J. Org. Chem., 1958, 21, 1747.

Richard H. Paters, David F. Crovs, Mitene 11 A. Avery, Wesley K. M. Chong, and Nasako Tanabe, J. Mad. Chem., 1989, 22, 1642. M.B. Green og F.J. Zeelen, Tetrahedron Letters, 1982, vol. 23, nr. 35, s. 3611-3614.

Forbindelser som lar seg syntetisere innbefatter følgelig disse, sammen med de som er avledet fra disse forbindelser, f.eks. 17-metyl-N1,17B-metyl-N2, eller 14a-metyl-N4 i kombinasjon med E1, E2, E3, E5, E6, E7, E8, E11 eller E12.

Halnpenestrener

George A. Boswell i patent CA. 70:58140g, som følger.

G. Michael Blackburn, Brian F. Taylor og Andrew F. Worrall, Journal og Labelled Compounds and Radiopharmaceuticals, 1986, vol. XXIII, nr. 2, s. 197.

Forbindelser som lar seg syntetisere innbefatter følgelig disse sammen med forbindelser som er avledet fra dem, f.eks. 17-fluor-N1 i kombinasjon med E1, E2, E3, E5, E6, E7, E11 eller E12.1 tillegg til dette kommer 17-jod-N1 i kombinasjon med E2, E6 eller E12.

fL Syntetiske metoder

Generelle fremgangsmåter for syntetiske reaksjoner med hensyn til fremstilling av steroider er velkjente (se f.eks. Fieser, L.F. og M. Fieser, Steroids, Reinhold, N.Y.. 1959). I de tilfeller hvor det er nødvendig å bestemme tid og temperaturer i reaksjoner, så kan disse lett bestemmes rutinemessig. Etter tilsetning av de nødvendige reagenser blir blandingen rørt under en inert atmosfære, og man tar ut porsjoner med en times mellomrom. Porsjonene analyseres ved hjelp av tynnsjiktkromatografi for å undersøke hvorvidt utgangsmaterialet er forsvunnet, og når dette er skjedd begynner man med opparbeidingen. Hvis utgangsmaterialet ikke er forbrukt i løpet av 24 timer, blir blandingen kokt under tilbakeløp og de timelige porsjoner blir analysert som tidligere, inntil utgangsmaterialet er borte. Deretter blir blandingen avkjølt, før man starter opparbeidingen.

Alkoksyderivater av estrener kan fremstilles fra de tilsvarende hydroksysteroider ved en reaksjon med et alkyleringsmiddel som trimetyloksoniumfluorborat, trietyloksoniumfluorborat eller metyffiuorsulfonat i et inert klorkarbonløsemiddel, f.eks. metylenklorid. Alternativt kan det brukes alkyleringsmidler som alkylhalogenider, alkyltosylater, alkylmesylater og dialkylsulfat sammen med en base som sørvoksid eller bariumoksid i et polart aprotisk løsemiddel, f.eks. DMF, DMSO og heksametyrfosforamid. Alternativt kan en bruke en base som f.eks. K2CO3 i løsemidler som etanol eller aceton.

Rensing av produktene kan oppnås ved hjelp av kromatografi og/eller utkrystallisering på velkjent måte.

Parmasaytiske blandinger ng fremgangsmåter for deres anvendelse

Som angitt ovenfor er det mulig ved anvendelse av de farmasøytiske blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse å endre et individs hypotalamiske funksjon eller å endre den autonome funksjonen hos et individ. Disse autonome funksjoner innbefatter, men er ikke begrenset, til puls, pustehastighet, hjernebølgemønstre (prosentvis arfakortikal aktivitet) og kroppstemperatur. Andre utførelser innbefatter, men er ikke begrenset til fremgangsmåter for å svekke en negativ affekt, negative stemninger eller negative karaktertrekk hos pasienter. En annen utførelse er en fremgangsmåte for å behandle premenstrueK stress. Alle disse utførelser oppnås ved hjelp av en ikke-systemisk, nasal tilførsel av visse estrensteroider, kombinasjoner av estrensteroider eller kombinasjon av ett eller flere estrensteroider og ett eller flere androstansteroider.

Denne spesielle tilførselsveien skiller seg fra alternative fremgangsmåter som f.eks. inntak gjennom munnen eller injeksjon, på flere viktige måter ved at det blir direkte kontakt mellom VNO ved den nasale tilførsel av steroidliganden. I de foreliggende fremgangsmåter blir en passende ligand tilført direkte til kjemoreseptorene i nesegangen og det vomeronasale organet, uten piller eller nåler, dvs. ikke-inntrengende eller ikke-innvaderende. Medisinsk virkning oppnås ved en binding av ligandene som beskrevet tidligere, til spesifikke reseptorer som er tilstede i nesens nevroepKeliske celler, fortrinnsvis i nevnte VNO. Denne medisinske tilførselen skjer gjennom nervesystemet og ikke gjennom de sirkulerende system, dvs. at hjernefunksjonen kan påvirkes uten at man trenger å ta hensyn til blod-hjernebarrieren. Disse fremgangsmåter for behandling tilveiebringer eller gjør det mulig å direkte påvirke hypotalamus gjennom nervesystemet fordi det finnes bare én synaptisk forbindelse mellom feromonreseptorene og hypotalamus. Ettersom de sensoriske nervene bare går til ett spesielt sted i hjernen, har denne fremgangsmåten en meget spesifikk medisinsk effekt, hvorved man i høy grad reduserer muligheten for uønskede sideeffekter.

VNO-kontakt er viktig fordi VNO er forbundet med den

kjemoreseptive/feromonale funksjon. VNO består av et par blinde tubulare diverticula som er plassert langs den indre kanten av det nasale septum. VNO inneholder nevroepitelia, hvis aksoner har direkte synapser til mandlene og derfra til hypotalamus. Eksistensen av VNO er vel dokumentert hos de fleste vertebrate ryggradsdyr, og heri inngår det humane foster, mens det hos voksne mennesker vanligvis er relativt rudimentært (se Johnson, et al., supra).

De aktive forbindelser som er beskrevet her, eller deres sulfaterte, cypionerte, benzoerte, propionerte, hatogenerte eller glukuronerte derivater kan tilføres direkte, men blir fortrinnsvis tilført som blandinger eller som preparater. De kan fremstilles i flytende doseringsformer, f.eks. væsker, suspensjoner eller lignende, fortrinnsvis i enhets-doseirngsformer som er egnet for en enkelttilførsel av en presis dose. Flytende doser kan tilføres som nesedråper eller som en aerosol.

Alternativt kan den aktive forbindelsen opparbeides som en krem eller en salve og plasseres topikalt inne i nesehulen. Som et annet alternativ kan tilførsel skje ved en kontrollert frigjøring av visse midler ved innkapsling enten i større mengder eller på mikroskopisk nivå ved å bruke syntetiske polymerer såsom silikon, og naturlige polymerer såsom gelatin og cellulose. Frigjøringshastigheten kan kontrolleres ved passende valg av polymersystem av den type som brukes for å kontrollere diffusjonshastigheten (Langer, R.S. og Peppas, N.A., Biomaterials 2, 201,1981). Naturlige polymerer såsom gelatin og cellulose løser seg langsomt i tidsrommet fra minutter til timer, mens silikon forblir intakt i perioder på mange måneder. Blandingene vil innbefatte vanlige kjente farmasøytiske bærestoffer eller fortynningsmidler, én eller flere aktive estrenforbindelser med formel I, og blandingen eller preparatet kan dessuten innbefatte ett eller flere androstansteroider. Videre kan blandingene innbefatte andre medisinske midler, farmasøytiske midler, bærestoffer, fortynningsmidler etc.

Den mest sannsynlige kontakt eller kommunikasjon med et formodet humant feromon er inhaleringen av et naturlig forekommende feromon som er tilstede på huden hos en annen person. Flere 16-androsten-steroider, heri inngår 5a-androst-16-en-3a-ol og 5a-androst-16-en-3-on, 4,16-androstadien-3-on, 5a-androstadien-36-ol er naturlig forekommende hos mennesker og kan være tilstede på huden. Det er beregnet at den naturlig forekommende maksimale konsentrasjonen av et 16-androsten-steroid på menneskehud er fra 2-7 ng/cm<2>. Ved intim kontakt er det beregnet at et menneske vil bli eksponert for ikke mer enn 700 ng av et naturlig forekommende steroid. Ettersom disse forbindelser er relativt lite flyktige, er det antatt at serv under intim kontakt vil et menneske bare inhalere opptil 0,7 pg av et naturlig forekommende steroid fra huden til en annen person. Fra den inhalerte mengden vil bare ca. 1 prosent kunne rekke reseptorene i det vomeronasale organet. Den beregnede maksimale naturlige eksponering for naturlig produserte feromoner vil således være ca. 0,007 pg.

Den mengde av aktive forbindelser som tilføres vil selvsagt være avhengig av den pasient som skal behandles, tilstanden eller sykdommens grad, tilførselsvei, tilførselsfrekvens og en praktisk vurdering av den behandlende lege. En enkelt dose vil imidlertid bestå av minst 10 pikogram tilført direkte i hulrommet i det vomeronasale organet, og dette vil være effektivt for å frembringe en forbigående autonom reaksjon. Når tilførselen skjer til nesehulen vil doseringen være fra ca. 10 pikogram til ca. 100 pikogram, fortrinnsvis fra ca. 1 ng til ca. 10 pg, mer foretrukket fra 10 ng til ca. 1 pg. Bruksfrekvensen vil fortrinnsvis og ønskelig ligge i området fra en times dose til månedlig dose, fortrinnsvis fra 8 ganger/dag tii én gang hver annen dag, mer foretrukket fra 1 til 3 ganger pr. dag. Salve som inneholder én eller flere aktive forbindelser og eventuelle andre farmasøytiske tilsetningsmidler i et bærestoff som f.eks. vann, saltløsning, vandig dekstrose, glycerol, etanol og lignende, kan fremstilles ved å bruke et basisstoff, f.eks. petroleumgelé, talg eller lanolin.

Flytende farmasøytisk brukbare preparater kan f.eks. fremstilles ved å løse, dispergere etc. en aktiv forbindelse som definert ovenfor og eventuelle andre farmasøytiske tilsetningsmidler i et bærestoff eller fortynningsstoff, som f.eks. vann, saltløsning, vandig dekstrose, glycerol, etanol eller lignende, hvorved man får fremstilt en løsning eller suspensjon. Hvis det er ønskelig kan det farmasøytiske preparatet som brukes også inneholde mindre mengder av ikke-toksiske hjelpestoffer som fuktemidler eller emulgeringsmidler, pH-buffrende midler og lignende, f.eks. natriumacetat, sorbitanmonolaurat, trietanolamin natriumacetat, trietanolamin-oleat etc. Fremgangsmåter for fremstilling av slike doseringsformer er velkjente, eller kan lett finnes i litteraturen, se f.eks. Remingtons Pharmaceutical Sciences, Mack Publishin Co., Easton, PA, 15. utg., 1975. Det preparat eller den blanding som skal brukes vil selvsagt inneholde en viss mengde av én eller flere aktive forbindelser i en mengde som effektivt letter symptomene hos den pasient som behandles.

For tilførsel ved hjelp av en aerosol vil den aktive bestanddelen fortrinnsvis bli tilført i finfordelt form sammen med et overflateaktivt middel og et drivmiddel. Typiske prosentsatser med hensyn til aktive bestanddeler er fra 0,001 til 2 vektprosent, fortrinnsvis 0,004 til 0,10 prosent.

De anvendte overflateaktive midler må selvsagt være ikke-toksiske og fortrinnsvis være løselige i drivmiddelet. Representative eksempler på slike midler er estere eller delvis estere av fettsyrer med fra 6-22 karbonatomer, f.eks. kaproinsyre, oktansyre, laurinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, linolensyre, oljestearinsyre og oljesyrer med en alrfatisk polyfunksjonell alkohol eller dets cykliske an hyd rid, f.eks. etylenglykol, glycerol, etytritol, arabitol, mannitol, sorbitol og heksitolanhydrider fremstilt fra sorbitol (sorbitanestrene selges under varemerket "Spans"), og polyoksyetylen- og polyoksypropylen-derivatene av disse estere. Man kan også bruke blandete estere, f.eks. blandete naturlige glycerider. De foretrukne overflateaktive midlene er oleatene og sorbitan, f.eks. de som selges under varemerkene "Arlacel C" (sorbinat sesquioleat), "Span 80" (sorbitan monooleat) og "Span 85" (sorbitan trioleat). Det overflateaktive middelet kan utgjøre fra 0,1-20 vektprosent av preparatet, fortrinnsvis 0,25-5 prosent.

Resten av preparatet er vanlige drivmidler. Flytende drivmidler vil typisk være gasser ved romtemperaturbetin-gelser, og vil følgelig være kondensert under trykk. Bland egnede flytende propellmidler finner man lavere alkaner med opptil fem karbonatomer, f.eks. butan og propan; fluorinerte eller fluorklorinerte alkaner som selges under varemerket "Freon". Man kan også bruke blandinger av forskjellige typer drivmidler.

Ved produksjon av en aerosol vil man fylle en beholder som er utstyrt med en egnet ventil med det passende drivmiddelet, og hvor dette inneholder den finfordelte aktive bestanddelen og det overflateaktive middelet. De forskjellige bestanddeler i preparatet holdes således på et forhøyet trykk inntil den blir frigjort ved at ventilen blir åpnet.

En annen tilførselsmåte er en topikal anvendelse av en flytende blanding på huden, fortrinnsvis ansiktshuden til en pasient. En slik blanding eller preparat vil vanligvis inneholde en alkohol som f.eks. etanol eller isopropanol. Et tiltalende luktestoff kan også tilsettes blandingen.

£L Maling av affekt, stemning ng karaktertrekk

Følelsestilstanden forbundet med affekter, stemninger og karaktertrekk blir vanligvis målt ved hjelp av et spørreskjema. F.eks. kan spørreskjemaet inneholde en rekke adjektiver som refererer til følelsestilstand, og dette kan besvares av pasienten. Pasienten bedømmer sin følelsestilstand slik denne er beskrevet ved hjelp av adjektivet, og bedømmer intensitetet på følelsen ved hjelp av en nummerekala. Ved å behandle nærstående adjektiver sammen og statistisk analysere pasientens bedømmelse av hvert enkelt adjektiv, gir en basis for en måling av de forskjellige føtelsestilstandene.

Alternativt kan føleteesittetander måles ved autonome forandringer, f.eks. av den type som brukes i porygrafe bedømmelser (galvanisk hudreaksjon, puls og lignende). Cabanac, M. Annual Review of Physiology (1975) 37:415; Hardy, J.D., "Body Temperature Regutation", kapittel 59, s. 1417.1: Medical Physiology, vol. II red.: VM MountcastJe (1980); Wolfram Bouscein. Electrodermal Actrvicy (Plenum Press 1992).

I tillegg til dette kan man bedømme ikke-verbale reaksjoner som ansiktsuttrykk og kroppsholdning.

E_ Anvendelse vari behandling av vissa typar psykiatriske lidelser

Blandinger eller preparater som er egnet for topikal og/eller intranasal tilførsel og som inneholder én eller flere steroidale forbindelser som beskrevet her, kan brukes som terapeutika med effekt ved behandling av visse typer psykiatriske lidelser, da spesielt visse typer nevroser. I en foretrukket utførelse i motsetning til andre fremstillinger av preparater som er utformet for å frembringe en systemisk effekt, opparbeides de foreliggende preparater slik at man får en minimal sannsynlighet for en absorpsjon i huden eller av slimhinnene, ettersom virkningsmåten for disse stoffene som terapeutika er ved stimulering av de nevrale reseptorene i nesen, mer spesielt VNO. Ettersom blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er effektive som et resultat av en stimulering av de kjemosensoriske reseptorer i VNO og ikke som et resultat av en systemisk sirkulasjon, vil en absorpsjon og følgende inkorporering av den eller de aktive bestanddeler i det systemiske sirkulasjonsnettet, ikke bare være ineffektivt, men vil også kunne øke sannsynligheten for uønskede sideeffekter. Foreliggende blandinger er brukbare når de tilføres ved en fremgangsmåte hvor én eller flere estrener eller 16-androstener i preparatet tilveiebringes eller kommer i kontakt med pasientens VNO.

Behandlebare nevroser kan være akutte og/eller forbigående, eder de kan være vedvarende eller tilbakevendende. De vil vanligvis innbefatte unormale symptomer som kan gå på stemningsforandringer (nervøsitet, panikk, depresjon) eller begrenset unormal oppførsel eller tanker (tvangstanker, irrasjonell frykt etc.) eller adferdsproblemer (ritualer eller tvangshandlinger, pseudonevrologiske eller hysteriske tegn). I slike lidelser vil foreliggende blandinger eller preparater ha fordelaktige effekter i korte perioder, spesielt kan man påvirke nervøsitet eller depresjon eller lignende.

Andre karaktertrekkslidelser kan også behandles ved en intranasal tilførsel av de foreliggende blandinger. Disse tilstander innbefatter spesielle karaktertrekk, f.eks. paranoide trekk, tilbaketrukkethet, psykopati, hypokondri og lignende, eller adferdsmønstre, f.eks. misbruk av alkohol eller andre stoffer, eller sosialt avvikende eller pervers adferd eller lignende som ikke er i overensstemmelse med vanlig akseptert sosial adferd.

Visse psykiske eller fysiologiske tilstander, enten disse er normale (f.eks. menstruasjon) eller står i forbindelse med sykdommer eller skader (f.eks. kroniske sykdommer) kan ha en psykologisk komponent som kan manifestere seg som en psykiatrisk lidelse, nevrotisk lidelse eller som en vedvarende nervøsitet eller depresjon. Slike tilstander lar seg også behandle ved at man tilfører en blanding ifølge foreliggende oppfinnelse, slik at én eller flere av preparatets estrener eller androstener kommer i kontakt med pasientents VNO.

L Nervasitftt

Nervøsitet er en ubehagelig følelsestilstand som er karakterisert ved en følelse av ubehag, kommende farer, engstelse eller spenning. Preparater som er egnet for intranasal tilførsel og som inneholder én eller flere estrensteroide forbindelser slik disse er beskrevet her, kan brukes som terapeutika med effekt for reduksjon av nervøsiteten. Det er tallrike manifestasjoner av denne lidelsen som varierer fra svake endringer i følelsestilstander til syndromer som kan være nesten lammende. Nervøsitet er ikke bare et meget viktig symptom for mange psykiatriske lidelser, men kan også være en komponent i mange normale fysiologiske og sosiale tilstander. Videre vil mange symptomer på nervøsitet være forbundet med depresjon, da spesielt med dystymisk lidelse (nevrotisk depresjon) og mange personlighets-tilstander. Nervøsitetstilstander kan klassifiseres og innbefatter panikktilstander, fobier og generelle nervøsitetslidelser, posttraumatiske stresslidelser og tvangsforestillinger.

L Medisiner anm hnikes veri hehandl<i>ng av nervasttet

Medisinsk behandling er den vanlige fremgangsmåten for behandling av nervøsitet, ofte brukt i forbindelse med adferdsterapi. De medisinsk aktive forbindelser som mest vanlig brukes for å behandle nervøsitet er benzodiazepinene. Benzodiazepiner har hypnotisk, sedativ, nervøsrtetsned-settende, krampenedsettende og muskelavslappende virkning. De vil følgelig bli brukt for mange indikasjoner og for behandling av mange forskjellige tilstander enn nervøsitetslidelser (f.eks. søvnløshet, alkoholabstinens-symptomer, muskelspasmer, epilepsi, som smertestillende midler og for sedatering for endoskope fremgangsmåter). Disse forbindelsene er relativt risikofrie og har mange fordeler i sammenligning med de tidligere brukte barbiturater. De har blant annet rask virkning og gir en følelse av eufori. Til tross for deres gode sikkerhet er imidlertid benzodiazepiner forbundet med en rekke egenskaper som begrenser deres anvendelse, f.eks. ved sedatering, ataksi, hukommelsessvikt, redusert motorisk koordinering og farlige tifvendende effekter, da spesielt når disse forbindelsene brukes sammen med alkohol. Både leger og pasienter er i økende grad blitt oppmerksom på denne faren for tilvendig, og det er følgelig et behov og et ønske å komme vekk fra langtids bruk av disse benzodiazepinene.

Det er nylig blitt godkjent en ny klasse ikke-benzodiazepinanxiolytiske midler, dvs. azaspirodekandioner, som har mer selektive anxiolytiske egenskaper. Det første markedsførte produkt av denne gruppe forbindelse er buspiron. Denne forbindelsen er angått i være effektiv som benzodiazepiner ved behandling av generelle nervøsitets-tilstander. Sammenlignet med benzodiazepiner er buspiron mindre beroligende, og forsterker effekten av etanol i mindre grad og har lavere tilvendingspotensial. I normal klinisk bruk har man imidlertid funnet det vanskelig å bruke buspiron istedet for benzodiazepin hos pasienter som allerede mottar benzodiazepiner, ettersom buspiron ikke skaper en følelse av eufori, og at pasientene ikke føler seg så tilfredse som når de tar benzodiazepiner. I tillegg tar det lang til før buspironene virker (1-3 uker), noe som begrenser deres mulighet ved behandling av akutt nervøsitet. Systemisk tilført buspiron anxiolytisk har vist seg å ha høy affinitet for CNS serotonin 5-HT-reseptoren, og man antar at dette er det som frembringer den anxiolytiske virkningen.

En annen type preparater for behandling av nervøsitet er systemisk tilførte benzofuranderivater. Det har vist seg at disse forbindelsene har høy affinitet for CNS dopamin D2-reseptoren.

HL Tilstanrislirielser

Blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse kan også brukes ved behandling av enkelte av symptomene for visse typer stemningslidelser. Stemningslidelser er større depresjoner og manier og er karakterisert ved forandring i stemning og følelser som de primære kliniske manifestasjoner. Ekstreme stemningstilstander kan være forbundet med psykoser, og kan være karakterisert ved vrangforestillinger og forestillinger, ofte i samband med den fremherskende stemning. På lignende måte kan psykotiske lidelser være forbundet med sekundære forandringer i stemning. På lignende måte vil normal sorg, tristhet og skuffelse og dysfori eller demoralisering ofte være forbundet med medisinske sykdommer eller normale cykliske funksjoner som f.eks. premenstruelt stress, og slike lidelser og tilstander kan også behandles ved en intranasal tilførsel av de foreliggende preparater.

OL Virkninqsmafan far blandingane ifal<g>e foreliggende

oppfinnelse

Virkningsmåten for blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er helt forskjellige fra andre behandlingsmetoder som hittil er angitt. Den aktive steroid eller steroid-liknende forbindelser som er beskrevet i foreliggende oppfinnelse stimulerer og/eller binder seg til reseptorer i VNO som er direkte tilgjengelige via topikal tilførsel. Direkte adgang til CNS-reseptorene er ikke nødvendig. Stimulering av disse reseptorer gir så et signal som overføres gjennom nervene og induserer en nevropsykisk reaksjon, sannsynligvis i det hypotalamiske området i pasientens hjerne. Denne reaksjonen manifesterer seg som diskrete forandringer med hensyn til en rekke autonome funksjoner, som innbefatter, men som ikke er begrenset til puls, pustefrekvens, EEG-mønstre, frembrakt potensiale, hudtemperatur, galvanisk hudreaksjon og pupillediameter. Reaksjonen manifesterer seg også som en målbar reduksjon av negativ affekt eller negative stemninger.

Skjønt forholdet mellom modifikasjonen av den hypotalamiske funksjon og behandlingen av psykiatriske lidelser ikke fullt ut er forstått, er det klart at blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse er effektive for å redusere en selvbedømmende negativ holdning, foruten negative stemningsegenskaper og holdningsegenskaper såvel som negative karakterer. Disse forandringer følges av autonome forandringer som er påvirket av hypotalamus, og de følges alltid av en økning av den parasympatetiske tonen (eller alternativt en senkning av den sympatetiske tonen).

Ettersom de aktive forbindelser ifølge oppfinnelsen er feromon-liknende med hensyn til spesifrtet, har forbindelsene en artspesifikk spesifitet med hensyn til stimulering og aktivitet, noe som gjør at man ikke kan demonstrere forbindelsenes effektivitet i dyremodeller.

111 Eksempler

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Forkortelser som brukes i eksemplene er som følger aq = vandig; RT = romtemperatur, PE = petroleumeter (kokepunkt 50-70°); DMF = N.N-dimetytformamid, DMSO = dimetylsulfoksid, THF = tetrahydrofuran.

Eksempel 1 - Syntese avesfra-1ia,S(in),1fi-tetraen-a-nl (28)

Den følgende syntesemetode er vist på fig. 1.

Estron-p-tnluensiilfanylhyrira<y>nn {97}

270 g (1 mol) estron (26) og 232,8 g (1,25 mol) p-toluensurfonylhydrazid i 2,5 I tørr metanol ble kokt under tilbåkeløp i 20 timer. Blandingen ble overført til en konisk kolbe og avkjølt. Det krystallinske produkt ble frafiltrert under sug og vasket med 300 ml metanol. Ytterligere utbytter av produktet ble oppnådd ved sekvensmesskj fordampning av filtratet til 200 ml, 800 ml og 400 ml, og hvor løsningene ble hensatt til krystallisering hver gang. Totalt utbytte 433,5 g (99%).

1.3.5M 0) 1rVestratetraen-3-nl

219 g, 500 mmol estron-p-toluensulfbnylhydrazon (27) i 81 tørr tetrahydrofuran ble avkjølt på et natrium klo ird/isbad. Blandingen ble mekanisk rørt mens man tilsatte n-butyllitium (800 ml av en 2,5 M løsning i heksan, 2,00 mol) via en nål med doble ender. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 3 dager. 250 g is ble tilsatt, fulgt av 500 ml av en mettet ammonium-kloridløsning. Fasene ble blandet ved røring og så hensatt for separasjon. Den vandige fasen ble fjernet ved hjelp av oppsug gjennom et teflonrør og deretter ekstrahert med 500 ml eter. De to organiske fasene ble så vasket med samme porsjon og 500 ml av en mettet natriumbikarbonatløsning, fulgt av 500 ml av en mettet natriumkloirdløsning. De organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat og fordampet i vakuum, noe som ga et råprodukt. Dette ble utsatt for filtrering på 500 g silisiumdioksvdgel 60,230-400 mesh, og eluert med etylacetat/heksan (25:75, 2,5 liter). Filtratet ble fordampet i vakuum, noe som ga et krystallinsk produkt. Dette ble omkrystallisert fra en blanding av 300 ml metanol og 75 ml vann, vasket med 80 ml metanol og så 20 ml vann. Ytterligere omkrystallisering fra etylacetat/heksan (12,5:87,5) ga 88,9 g av det rene produkt (70% utbytte).

Fksempel 7 - Syntese av arylrierivater av 13 fi(in)1r^stratetraen-3-ol

254 mg (1 mmol) 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol i 10 ml eter ble tilsatt 0,25 ml eddiksyreanhydrid (eller propionsyre-anhydrid for propionatet) fulgt av 0,25 ml pyridin, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 16 timer. Den ble så helt over i isvann og ekstrahert med 2x20 ml eter. De organiske ekstrakter ble vasket med vann, mettet kopper sulfatJøsning, vann og så en mettet natriumkloirdløsning, tørket over magnesiumsulfat og fordampet i vakuum, hvorved man fikk et råprodukt. Dette ble renset ved kromatografi på 17,5 g silisiumdioksydgel 60 (230-400 mesh) og eluert med fra 10-12% etylacetat/heksan, hvorved man fikk 192 mg av det rene produkt (65% utbytte).

Fksempel a - Syntese av estra-d,1fi-dien-3-nn (1)

Estra-1,3,5(10),16-tetraen-3-metyleter (551,5 mg, 2 055 mmol) i 8,6 ml vannfritt THF, ca. 30 ml vannfri ammoniakk og 6,76 g t-butylalkohol ble tilsatt litiumtråd (0,24 g, 35 mg-atom) skåret i små stykker. Reaksjonsblandingen ble kokt ved tilbåkeløp i 4,5 timer under argon, hvoretter 2,3 ml metanol ble tilsatt, og man lot ammoniakken fordampe over natten. Resten ble oppløst i 25 ml metanol, og løsningen ble surgjort til pH 1 med 5N HCI. Etter oppvarming i et oljebad mellom 55 og 70°C i et kvarter ble den avkjølte hydrolyseblandingen dett mellom 25 ml vann og 50 ml etylacetat, hvoretter den vandige fasen ble ekstrahert med 25 ml etylacetat. De samlede organiske ekstrakter ble så vasket med 25 ml mettet natriumbikarbonat og 25 ml saltløsning, tørket over magnesiumsulfat og filtrert. Fjerning av løsemiddelet under redusert trykk ga 0,57 g av et oljeaktig produkt, som ble renset ved kromatografi på silisiumdioksydgel (elueringsmiddel: 15% etylacetat/heksan), fulgt av omkrystallisering fra pentan, noe som ga 206,1 mg krystaller (39% utbytte) som var homogene i TLC. Smeltepunkt 67-71 °C.

Fksempel 4 - Syntese av estra-2,5(10),16-trien-3-metyleter (7)

Estra-1,3,5(10),16-tetraen-3-metyleter (1,22g, 4,54 mmol) i 19 ml vannfri THF, 14,99 g t-butylalkohol og ca. 70 ml vannfri ammoniakk ble tilsatt litiumtråd (0,53 g, 76 mg-atom) skåret i små stykker. Etter koking under argon i 6 timer ble reaksjonen stoppet ved tilsetning av 5 ml metanol, og ammoniakken ble fordampet over natten. En suspensjon av resten i 100 ml vann ble ekstrahert to ganger med 100 ml etylacetat, og de samlede organiske ekstrakter ble vasket med saltløsning og tørket over magnesiumsulfat. Etter at løsemiddelet var fjernet under redusert trykk ble resten kromatografert på silisiumdioksydgel ved å bruke 1% etylacetat i heksan som elueringsmiddel så deretter omkrystallisert fra absolutt etanol, noe som ga lette, hvite krystaller (884,1 mg, 3,269 mmol, 72%), smeltepunkt 72-73°C, homogene i

TLC.

Eksempel S - Syntese av ftj8tra-S(in),16-dien-3-nn (3)

Estra-2,5(10),16-trien-3-rnetyleter (2) (646,3 mg, 2,390 mmol) oppløst i 50 ml aceton ble hydrolysert i 6 timer ved romtemperatur ved å bruke oksalsyredihydrat (0,84 g, 6,7 mmol). Reaksjonen ble så stoppet med 25 ml mettet natriumbikarbonat og deretter ekstrahert to ganger med 25 ml etylacetat. De samlede organiske ekstrakter ble vasket to ganger med 25 ml saltløsning, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble omkrystallisert fra heksan, hvorved man fikk det forønskede produkt (462,5 mg, 1,804 mmol, 75%), smeltepunkt 112-116°C.

Eksempel fi - Syntes» AV itfttra-if(in),1R-dien-a-ni (4)

Estra-5(10),16-dien-3-on (3) (301,1 mg, 1,174 mmol) i 6 ml vannfri eter ble redusert i 1 time ved romtemperatur ved å bruke litiumaluminiumhydrid (50,0 mg, 1,32 mmol). Etter at reaksjonen ble stoppet med 2 g natriumsulfat ble suspensjonen hensatt i 10 ml og så ftttrert gjennom oditt, hvoretter resten ble vasket med 4 x 25 ml eter. De samlede filtrater bie konsentrert under redusert trykk og renset ved kromatografi (silisiumdioksydgel, elueringsmiddel 5% etylacetat/heksaner), hvoretter man utførte en preparativ tynnsjiktkromatografi av blandede fraksjoner. Det mer polare produktet kunne omkrystalliseres med betydelig tap fra vandig etanol, hvorved man fikk 4,8 mg fast produkt Det mindre polare produktet ble omkrystallisert fra vandig metanol og man fikk fremstilt 59,5 mg hvite krystaller, smeltepunkt 98-100°C. Totalt utbytte var 64,3 mg (0,249 mmol, 21%).

Eksempel 7 - Syntese av estra-d,9,16-trien-3-on (5)

Estra-5(10),16-dien-3-on (3) (0,38 g, 1,5 mmol) i pyridin (5,0 ml, 62 mmol) ble avkjølt i et isbad til -13°C, hvoretter man tilsatte i små porsjoner pyridiniumbromidperbromid (1,58 g, 4,94 mmol) slik at temperaturen aldri steg over - 4°C. Etter røring i 1 min tilsatte man fenol (0,25 g, 2,7 mmol), og reaksjonsblandingen ble hensatt i 24 timer i romtemperatur. 50 ml etylacetat ble tilsatt, og blandingen ble så vasket med 25 ml 1N HCI, to 25 ml porsjoner av mettet kobbersutfat, 25 ml 5% natriumhydroksid og 25 ml saltløsning. Etter tørking over magnesiumsulfat, filtrering og konsentrering under redusert trykk ble fordampningsresten oppløst i 10 ml absolutt etanol og tilsatt granulær zink (0,33 g, 5,0 mg-atom), og blandingen ble kokt under tilbåkeløp i en halv time. Supematanten ble fjernet, og resten ble vasket med 10 ml absolutt etanol, og de samlede supernatanter ble konsentrert under redusert trykk. Den resulterende harpiksen ble kromatografert på silisium-dioksydgel, idet man brukte 15% etylacetat i heksan som elueringsmiddel. Passende fraksjoner ble slått sammen, konsentrert og så omkrystallisert fra heksan, hvorved man fikk et fast produkt (117,5 mg, 0,4619 mmol, 31%), smeltepunkt 87-92°C.

Eksempel 8 - Syntes» av estra-1,3,5(10),1rUetraen-6-nn-3-nn-3-ar.etat (R)

Kromtrioksid (13,40 g, 0,1340 mol) ble suspendert i 200 ml metylenklorid og så avkjølt til -10°C i et is-saftbad. 3,5-dimetylpyrazol (12,90 g, 0,1342 mol) ble tilsatt, og blandingen ble rørt i 20 min. Estra-1,3,5(10),16-ettraen-3-yl-acetat (4,00 g, 13,5 mmol) i en avkjølt løsning av 20 ml metylenklorid ble tilsatt, og blandingen ble rørt i 2 timer mens temperaturen var under -8°C. Blandingen ble så filtrert gjennom 200 g silisiumdioksydgel, og produktet ble eluert med mer metylenklorid. Etter å ha slått sammen og konsentrert passende fraksjoner ble råproduktet kromatografert på silisiumdioksydgel ved å bruke 15% etylacetat i heksan som elueringsmiddel. Sammenslåing av passende fraksjoner og konsentrering under redusert trykk ga et hvitt faststoff (0,92 g, 3,0 mmol, 22%), smeltepunkt 87-103°C.

Eksempel 9 - Syntese av estra-1,3,5(10),1fUetraen-3-nl- 6- on ( 7)

Estra-1,3,5(10),16-tetraen-6-on-3-acetat (203,1 mg, 0,6543 mmol) i 30 ml metanol ble forsåpet med 1,5 ml 5% (vekt/vekt) natriumhydroksid i 40 min. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk, oppløst i 50 ml vann, nøytralisert med 1N HCI og ekstrahert tre ganger med 25 ml metylenklorid. De samlede organiske ekstrakter ble vasket med 50 ml saltløsning, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert, noe som ga et hvitt faststoff som ble renset ved omkrystallisering fra benzen/heksan og preparativt TLC, noe som ga et hvitt krystallinsk faststoff (52,8 mg, 0,197 mmol, 30%), smeltepunkt 188-191°C.

Eksempel 10 - Syntese av estra-1 3 5(10), 1 R- tetraen- fin- nl- 3- yl- anetat ( R \

Estra-1,3,5(10),16-tetraen-6-on-3-yl-acetat (6) (421,4 mg, 1,358 mmol), ble suspendert i 35 ml 95% etanol og deretter redusert med natriumborhydrid (98,8 mg, 2,61 mmol) i 100 min ved romtemperatur. Etter konsentrering under redusert trykk ble resten suspendert i 25 ml vann, nøytralisert med 1N HCI og ekstrahert med 3 ganger 25 ml metylenklorid. De samlede organiske ekstrakter ble så vasket med 25 ml saltløsning, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert. Det resulterende hvite stoffet ble kromatografert på silisiumdioksydgel, idet man brukte 25% etylacetat i heksan som elueringsmiddel. Ved å slå sammen fraksjoner og konsentrere disse, fikk man fremstilt et hvitt faststoff (0,12 g, 0,38 mmol, 28%), smeltepunkt 209-212°C.

Eksempel 11 - Syntese av estra-1,3,5(1 Q),16-tBtraftn-3,fi-diQl (9)

En suspensjon av Irtiumaluminiumhydrid (LAH, 95%, 46,9 mg, 1,17 mmol) i 5 ml vannfri THF ble tilsatt estra-1,3,5(10),16-tetraen-6-on-3-yl-acetat (6) (422,9 mg, 1,360 mmol) dråpevis i 5 ml vannfri THF under røring. Reaksjons-blandingen ble rørt i 50 min, og så tilsatt LAH (46,5 mg, 1,16 mmol) og ble så rørt i 22 timer. Etter koking ved tilbåkeløp i 4 timer viste TLC at noe utgangsmateriale stadig var tilstede. Reaksjonen ble så stoppet ved tilsetning av 0,5 ml vann pluss 0,5 ml 20% (vekt/vekt) svovelsyre, og blandingen ble så konsentrert under redusert trykk. Resten ble ekstrahert fire ganger med 10 ml varm etylacetat og filtrert gjennom celitt. De samlede filtrater ble konsentrert og renset to ganger ved kromatografi, noe som ga et fast produkt (0,05 g, 0,2 mmol, 10%), smeltepunkt 150-157°C.

Fksempel 19 - Syntese av estra-1,3,5(10),7-tetraen-3-nl (10)

En suspensjon av ekvilin (100,2 mg, 0,3733 mmol) i 2 ml dietytenglykol ble tilsatt hydrazin (59 pl. 1.9 mmol) og kaliumhydroksyd (0,04 g, 0,7 mmol). Blandingen ble så rørt i et oljebad ved 200-214°C i 2 timer, og så etter avkjøling fortynnet med 10 ml vann, nøytralisert med 1N HCI, ekstrahert med tre ganger 25 ml eter. De samlede organiske ekstrakter ble så vasket med 10 ml saltløsning, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert, og så renset ved preparativ TLC (silisiumdioksydgel, 15% etylacetat/heksan som elueringsmiddel), noe som ga en gul harpiks. Produktet ble ytterligere renset ved avfarging med trekull og omkrystallisering fra vandig etanol ga blekbrune krystaller (13,2 mg, 51,9 pM, 14%), smeltepunkt 130-134°C.

Eksempel 13 - Syntese av 20-hnmnestra-1,3,5(10),fi,ft,17-heksaen-3-ol (11)

En suspensjon av trifenylmetylfosfoniumbromid (671,0 mg, 1,878 mg) og kaiium-t-butoksid (212,1 mg, 1,890 mmol) i 2,1 ml vannfri DMSO ble holdt på 76-86°C under argon i 1 time, hvoretter man tilsatte ekvilenin (100,1 mg, 0,3579 mmol) i 2,1 ml vannfri DMSO, og den grønne løsningen ble rørt i 1 time. Etter avkjøling tilsatte man 10 ml iskald 1N HCL, og blandingen ble ekstrahert med tre ganger 10 ml eter. De samlede organiske ekstrakter ble vasket med 10 ml mettet natriumbikarbonat + 10 ml saltløsning, tørket over magnesiumsulfat, filtrert gjennom celitt og konsentrert under redusert trykk. Den gjenværende oransje oljen ble renset ved preparativ TLC (silisiumdioksydgel, 25% etylacetat/heksan), noe som ga produktet (75,5 mg, 0,286 mmol, 76%) som var homogent ved TLC, smeltepunkt 113-121°C.

Eksempel 14 - Syntese av estra-1 3,5(10) 6-tetraen-3-nl (17)

Estra-1,3,5(10),6-tetraen-3-ol-17-on (91,1 mg, 0,339 mmol), hydrazin (54 pl, 1,7 mmol) og kaliumhydroksid (0,006 g) i 1,8 ml dietylenglykol ble holdt på 200°C under argon i 2 timer. Etter avkjøling til RT ble 10 ml vann tilsatt, og løsningen ble surgjørt til pH ca. 2 med 1N HCI. Den resulterende suspensjonen ble ekstrahert tre ganger med 10 ml eter, og de samlede organiske ekstrakter ble vasket med 10 ml saltløsning, tørket over magnesiumsulfat, filtrert gjennom celitt og konsentrert under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved preparativ TLC (25% etylacetat i heksan som elueringsmiddel som elueringsmiddel på silisiumdioksydgel), noe som ga et produkt homogent til TLC (5,9 mg, 23 Mmol, 7%).

Fksempel 15 - Syntese av estra-4 1fi-dien-3-nl MB)

Estra-4,16-dien-3-on (1) (87,2 mg,0,340 mmol) i 1,7 ml vannfri eter ble tilsatt litiumaluminiumhydrid (15,0 mg, 0,395 mmol) og suspensjonen ble så rørt i 17 min. Blandingen ble så rørt i 10 min med 0,50 g natriumsulfatdekahydrat og filtrert gjennom celitt. Resten ble vasket med tre ganger 10 ml eter, og de samlede filtrater ble konsentrert under redusert trykk. Preparativ TLC (5% etylacetat/diklormetan på silisiumdioksydgel) ga 50,0 mg av et råprodukt som en gul harpiks. Denne ble så omkromatografert inntil den var tilstrekkelig ren.

Eksempel 16 - Estra-4,16-dien-3-Qn (9)

Denne syntesen er vist på fig. 11.10-nor-testosteron (XIX) er kommersielt tilgjengelig, f.eks. fra Chemical Dynamics Corp. Denne forbindelsen er utgangsforbindelse for fremstilling av andre 19-nor-16-androsten-derivater, hvor D 19-nor-testosteron (XIX) ble omdannet til acetatet (Hartman, J.A. et ai., J. Am. Chem. Soc. (1956) 78:5662) med eddiksyre-anhydrid og pyridin, (a) DA-løsning av dette acetatet (4,8 g, 15,17 mmol) i 10 ml toluen ble så pyrolysert (b) ved 540°C

(200 Torr, langsom l^-strøm) i et glassrør pakket med kvarts-stykker. Kromatografi av det urene pyrolysatet (3,1 g) på silisiumdioksydgel (150 g) med CH2CI2 ga 1,1 g (28%) av et homogent oljeaktig keton 9; +57,9°C (C1) ((27]: smeltepunkt 71-73°C). • IR (CHCI3): 1660s, 1615m, 1585w, - ^H-NMR. (90 MHz): 0,84 (s, 3H); 5,82 (m, 2H); 5,87 (br. s, 1H).

Fksempel 17 - Fsta-16-en-3-on (10)

Denne syntesen er vist på fig. 11.19-nor-testosteron ble redusert til 19-nor-5a-androstan-17-ol-3-on (XX) med litium og ammoniakk (c) ved hjelp av den fremgangsmåten som er beskrevet av ViHotti, R., et al., (J. Am. Chem. Soc. (1960) 82:5693). Androsta-5a-17-diol-3-on (XX) ble omdannet til acetatet (Hartman, J.A. et al., J. Am. Chem. Soc. (1956) 78:5662) med eddiksyreanhydrid og pyridin (a). En løsning av 17B-acetoksy-5a-estran-3-on (8,0 g, 25,1 mmol) i oktan/aceton (10:1 (22 ml) ble pyrolysert (b) ved 550°C (200 Torr, langsom N2~strøm). Kromatografi av 5,4 g råproudkt på 600 g silisiumdioksydgel med CH2CI2 og omkrystallisering av homogene fraksjoner fra PE ga 3,13 g (48,3%) av det rene ketonet 10. Smeltepunkt 51-54°C, [aj- +72,8» (C 1,0). -IR (CHCI3): 1705s, 1585w, - ^H-NMR: (90 MHz): 0,79 (s, 3H); 5,71 (m, 1H); 5,87 (m, 1H).

Eksempel 18 - Fstra-16-en-3n-ol (11)

Denne syntesen er vist på fig. 1. L-Selectride (d, litium-tri(sek-butyl)hydrodoborat, 4 ml av en 1M løsning i THF, 4 mmol) ble dråpevis tilsatt ved 0°C til en løsning av ketnol 10 (800 mg, 3,10 mmol) i 5 ml tørr eter. Etter røring i 1 time ved 0°C tilsatte man 10 ml vann. Boranene ble oksidert ved å tilsette 5 ml 10% vandig NaOH-løsning, fulgt av 3 ml 30% vandig H202-løsning og røring i 3 timer ved RT. Etter opparbeiding med eter ble 790 mg av råproduktet (som var en ca. 9:1-blanding av 11 og 12) kromatografert på silisiumdioksydgel med CH2CI2, noe som ga 700 mg (87%) av den rene alkohol 11. Smeltepunkt 119-120°C ->123-124°C (fra PE), [a]o +40,6° (C = 1,0). -IR. (CHCI3): 3640m, 3500 br., 1585w. -1H-NMR. (90 MHz): 0,78 (s, 3H); 4,09 (m, wy2 « 8,1 H); 5,71 (m, 1H), 5,87 (m, 1H).

Eksempel 19 - Estra- 16- en- 3B- ol ( 12)

Denne syntesen er vist på fig. 11. En løsning av ketonet 10 (800 mg, 3,10 mmol) i 5 ml tørr eter ble dråpevis ved RT tilsatt en suspensjon av 38 mg, (1 mmol) L1AIH4 i 3 ml eter (e). Etter 1 time ble blandingen hydrolysert med 10% vandig H2SO 4. Etter opparbeiding med eter ble 802 mg råprodukt (9:1-blandinging av 12 og 11) kromatografert på silisiumdioksydgel med metylenklorid. En liten fraksjon på 70 mg av 11 ble først eluert, fulgt av 705 mg (87%) av hovedfraksjonen av 12. Smeltepunkt 113-115°C, [a]- +36.3-C (C = 1,0). - IR. (CHCI3): 3640m, 3500 br., 1585w. -1H-NMR. (90 MHz): 0,78 (s, 3H); 3,60 m, w «(m, 20,1H); 5,71 (m, 1H), 5,87 (m, 1H).

Eksempel 20 - Flektrnfysinlngi veri estrensitmulering av riet humane VNO ng luktepitelet

En ikke-invaderende fremgangsmåte ble brukt for å bestemme de lokale elektriske potensialer fra det humane vomeronasale organ (VNO) og luktepitelet (OE). Lokal gass-stimulering ble oppnådd i begge de nasale strukturer i forskjellige forsøk hvor man brukte spesielt utformede katetere/elektroder som var knyttet til et flerkanals tilførselssystem for medisinsk aktive forbindelser. Den lokale reaksjonen man kunne påvise i VNO og OE viste en korrelering med konsentrasjonen av ligandstimulanten.

Undersøkelsen ble utført på 10 klinisk normale frivillige personer - 2 menn og 8 kvinner, hvis alder varierte fra 18 til 85 år. Undersøkelsene ble utført uten generell eller lokal bedøvelse.

Katetrene/elektrodene var slik utformet at de tilførte en lokalisert stimulus samtidig som man målte reaksjonen. Med hensyn til VNO-målinger brukte man det høyre neseboret i pasienten ved å bruke et nasoskop (nasal spekula), og den vomeronasale åpningen ble lokalisert nær møtet mellom forkanten av vomeren og neseguh/et. toteteret/elektroden ble forsiktig ført gjennom VNO-åpningen, og elektrodetuppen ble plassert i organets hulrom 1-3 mm fra åpningen. Nasoskopet ble så fjernet. I forbindelse med OE var måleprosedyren tilsvarende, bortsett fra at man plasserte kateteret/elektroden forsiktig dypt inne i den laterale delen av den midlere nesekanalen hvor luktslimhinnene befinner seg.

Lokalisert gass-stimulering ble utført gjennom kateteret/elektroden. En konstant strøm av ren, ikke-luktende fuktet luft ved romtemperatur ble kontinuerlig ført gjennom kanalen i stJmuleringssystemet. Den stimulerende liganden ble så fortynnet i propylenglykol, blandet med fuktig luft og ført i 1-2 sekunder gjennom kateteret eller elektroden. Man har beregnet at denne fremgangsmåten tilfører ca.

25 pg av sterokJliganden til nesehulen.

Resultatene av denne undersøkelsen er vist på fig. 2. Reaksjonene ble målt i millivolt-sekunder (mV x s). 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol gir en betydelig sterkere VNO-respons hos hanner enn hos de andre forbindelsene som ble undersøkt (fig. 2A). 1,3,5(10)-estratrien-3,16a,17&-triol gir også en sterk VNO-reaksjon. Videre er VNO-reaksjonene for disse to estrenene spesielt dimorfe, dvs. at de er ca. 4 ganger sterkere hos menn enn hos kvinner (fig. 2B). I motsetning til disse er OE-reaksjonen både hos menn og kvinner lav sammenlignet med et sterkt luktstoff, f.eks. nellik (fig. 2C).

Eksempel 21 - Maling av forandringar mad hensyn tit ragAnfarnotensialet for nevmepitelet i VNO som en reaksjnn pa forskjellige steroider

Forandringen i reseptorpotensialet som reaksjon overfor syv forskjellige ligander ble målt hos 40 kvinner (fig. 3A9 og 40 menn (fig. 3B). Hver pasient fikk 60 pg av hver av de syv stoffene som angitt på figurene. Stoffene ble tilført hver enkelt

separat i 1 sekund, ved å bruke den fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 20. Forandring i neuroepitelets potensial ble målt over tid, og den integrerte verdien av forandringene i potensialet for hver av de 40 pasientene ble brukt for utregning av et middel. Resultatene er vist på figuren. Sammenligner man fig. 3a og 3B, viser det seg at hvert enkelt steroid er seksuelt dimorft med hensyn til aktivitet og at enkelte av ligandstoffene er sterkere hos menn, mens andre er sterkere hos kvinner.

Fksempel 7? - Maling av aiitnnnm reaksjon ved estrenstimnlaring av VNO

Forskjellige autonome parametre ble målt mens man tilførte 1,3,5(10), 16-estratetraen-3-yl-aoetat til 40 menn ved å bruke den fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 20. Propylenglykol ble også brukt som en kontroll. Liganden ble tilført som en ett sekunds puls. Forandringene i autonom funksjon ble først mått i løpet av 2 sekunder og varte opptil 45 sekunder. Som vist på fig. 4, induserte estrenet ved en sammenligning med en propylenglykolkontroll. En signifikant forandring i det integrerte reseptorpotensialet i VNO (4A), den galvaniske hudreaksjon (4B) og hudtemperatur (4C).

Fksempel 23 - Sammenligning av forandringer i reseptorpotensial indusert ved to ftstran-setroirifir 60 pikogram av hvert steroid og en propylenglvkol-kontroll ble tilført en mannlig pasient som beskrevet i eksempel 21. Som vist i fig. 5, induserte 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol-metyleter større forandringer i reseptorpotensialet enn 1,3,5(10), 16-estraettraen-3-yl-acetat.

Fksempel 74- Psykofysiologisk effekt av estrenstimulering av VNO

Den psykofysiologiske effekten av estrenstimulering av VNO ble målt ved en koordinert tilførsel av feromon og et spørreskjema som ble utfylt av pasienten både før og etter tilførselen. Spørreskjemaet inneholdt en rekke adjektiver som delvis brukes i den kjente standard Derogatis Sexual Inventory bedømmelse.

40 personer, alle med god helse, ble vilkårlig fordelt i 2 grupper, 20 fikk placebo, mens 20 ble utsatt for 20 pc 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol, som ble gitt som beskrevet i eksempel 3, supra. Pasientene ble gitt et spørreskjema med 70 spørsmål hvor de skulle bedømme sine følelser umiddelbart før og 30 min etter tilførselen av enten placebo eller eksperimentstoffet. De 70 adjektivene i spørreskjemaet var vilkårlig fordelt, og etterpå ble de statistisk behandlet for å bedømme deres forhold til hver enkelt følelsestilstand, stemning eller karaktertrekk.

Fksempel 2fi - Fleldmfysintagiske undersøkelser

De følgende elektrofysrologiske undersøkelser ble utført på 60 klinisk normale voksne frivillige personer av begge kjønn (30 menn og 30 kvinner) hvis alder varierte fra 20 til 45 år. Ingen bedøvelsesmidler ble brukt, og kvinnene ble utelukket hvis de var gravide.

Stimuleringen og målesystemet består av en "multifunksjonell miniprobe" som er beskrevet tidligere (Monti-Btoch, L. og Gresser, B.L. (1991) "Effect of putative

pheromones on the electrical activity of the human vomeronasal organ and orfactory epithelium", J. Steroid Biochem. Molec. Biol. 39:573-582). Måleelektroden er en 0,3 mm sølvkule som er knyttet til en liten (0,1 mm) sølvtråd isolert med Teflon, og hvor elektrodeoverflaten først er behandlet for å gi en sølvkloridinterface, og så dekket med gelatin. Den ble plassert inne i et småkalibret teflonkateter (dia = 5 mm), slik at tuppen på elektroden stikker ut ca. 2 mm. Tefonkateteret er ca. 10 cm langt og inneholder den avsluttende forlengelsen på et fterkanals tilførselssystem som tilfører en kontinuerlig luftstrøm som inneholder diskrete pulser av en kjemosensorisk stimulans. Luftstrømmen føres først inn i et mindre kammer og bobles gjennom en løsning som inneholder enten et vomeroferin eller et luktestoff i et fortynningsmiddel eller bare fortynningsmiddetet alene. En solenoide brukes for raskt å omdirigere luftstrømmen fra kammeret til en kanal som gjør at den går forbi kammeret. Dette skaper en diskret puls av stimuleringsmiddel i luftstrømmen. Et ytre teflonrør med en diameter på 2 mm omgir selve kateteret og elektroden, og bakparten er forbundet med et sugeapparat som gir et kontinuerlig sug på 3 ml/sek. Dette konsentriske arrangementet med et ytre sugerør gjør det mulig å lokalisere det tilførte kjemosensoriske stimuleringsstoffet til et område som man kaller et miniområde (diameter ca. 1 mm), og man unngår at stoffet drffunderer til områder som ligger utenfor det sted man ønsker å stimulere eller inn i luftveissystemet. Hele stimulerings- og måleapparatet plasseres enten på det neurosensoriske epitelet inne i VNO eller på overflaten av lukteepitelet eller luftveisepitelet.

Elektrn-vnmernnasngram (FVfi)

Målinger ble utført i et rolig rom hvor pasienten lå på ryggen, og hvor den multifunksjonelle miniproben først ble stabilisert inne i nesehulen ved å bruke en nesesårhake plassert inne i neseboret. Referanse- og basiselektroder som besto av sølvskiver (8 mm) ble begge plassert på glabella.

Inngangen til VNO eller den vomeronasale gropen ble identifisert ved først å utvide neseboret og nesehulen. En binokular med 6 gangers forstørrelse med en halogenlampe ble så brukt for å føre tuppen av teflonkateteret og elektrodemålingsanordningen inn i VNO-åpningen, hvor den ble stabilisert i en dybte på ca. 1 mm inne i den vomeronasale passasje. Optimal plassering av måleelektroden ble signalisert etter at man prøvet for en passe depolarisering som reaksjon overfor et prøvestoff.

De elektriske signalene fra måleelektroden ble ført til en likestrømsforsterker, hvoretter de ble digitalisert, målt ved hjelp av en regnemaskin og så lagret. Topp til topp-amplityden på signalene ble målt, og arealet under depolariseirngsbølgen ble integrert, samtidig som man kontinuerlig målte signalet både på datamaskinens skjerm og på et digitalt oscilloskop. Artifakter som fremkom på grunn av bevegelser i luftkanalen ble fjernet ved å trene personene til å praktisere munnpusting ved hjelp av en lukket slange.

Kjftmnsftntfftriftkft stimi ilanter

Luktprøvestoffene er cineol og 1-karvon; vomeroferinene er A, B, C, E og F (Vomeroferinene ble levert av Pherin Corporation, Menlo Park, California). Prøver av vomeroferinene i en konsentrasjon på 25-800 fmol ble ført inn i en kontinuerlig luftstrøm i varigheter som varierte fra 300 millisek til 1 sek. Vanligvis var det intervaller på 3-5 min mellom hver prøve av korte prøvepulser. Alle komponentene i de ledninger som førte prøvestjmuli var fremstilt av teflon, glass eller rustfritt stål og var meget nøyaktig renset og sterilisert før hver bruk.

Elftktro-QlfaktQgram(EQG)

Luktmålinger ble oppnådd ved å bruke den samme stimulerende og målende multifunksjonelle miniproben som ble brukt for VNO. Tuppen ble langsomt ført inn inntil målelektroden kom i kontakt med lukteslimhinnene. Tilfredsstillende plassering ble signalisert ved en depolarisering som en reaksjon for en puls fra luktprøvestoffet.

Hjemebarkfrembrakt aktivitet ble indusert ved VNO-stimulering med vomeroferiner, og luktstimulering med luktstoffer som ble tilført i 300 ms luftpulser. Disse ble målt ved å bruke standard elektroencefalografiske (EEG) elektroder som var plassert i stillingene Cz-A1 og Tz-A1 i det internasjonale 10120-systemet; og jordelektroden ble plassert på den mastoide prosessen. Elektrodermal aktivitet (EDA) ble målt ved å bruke en standard 8 mm søfvelektrode i kontakt med håndflaten mellom langfingeren og langfingeren henholdsvis, gjennom en ledende gelinterfase. Hudtemperaturen (ST) ble målt med en liten (1,0 mm) termistorprobe som var plassert i høyre øreflipp. Perifer arteriepuls (PAP) ble målt ved hjelp av en pletysmograf som var festet til tuppen av pekefingeren. Respirasjonsfrekvensen (RF) ble målt ved hjelp av en justerbar stressmåler som var plassert rundt den nedre thorax. Alle elektriske signaler ble likestrømsforsterket, digitalisert (MP-100, Biopac Systems) og kontinuerlig observert og lagret ved hjelp av en datamaskin.

Statistisk analyse

EVG og EOG, topp til topp-forandringer og frekvensforandringer i de andre parametrene ble målt og statistisk analysert. Signifikansen i resultatene ble bestemt enten ved å bruke en parret t-test eller en varians-analyse (ANOVA).

Effekt av vomeroferiner på FVG

Man fant at hver av vomeroferinene ga et seksuelt dimorft reseptorpotensial (fig. 6A-B). Målingene av EVG ble utført på 30 menn og 30 kvinner (alder 2045). Vomeroferinene ble fortynnet og tilført som 1 sekunds pulser til VNO med b-minutters intervaller mellom pulsene når pasientene ble spurt når de ikke lenger var istand til å "lukte" vomeroferinene eller på annen måte påvise disse. Disse resultater er i overensstemmelse med de som tidligere er rapportert (Monti-Bloch, L. og Grosser, B.L. (1991) "Effect of putative pheromones on the electrical activity of the human vomeronasal organ and offactory epithelium", J. Steroid Biochem. Molec. Biol. 39:573-582), noe som indikerer at hverken luktstoffene eller vomerofeirnprøvene som var tilført til VNO ga en oppfattbar fornemmelse ved den tilførte konsentrasjonen.

Fig. 6A viser den midlere reaksjonen hos menn (alder 20-38) overfor fortynningsmiddelet og for ekvimolare mengder (100 fmol) av de fem vomeroferinene (A, B, C, D og F) og overfor E, en stereoisomer av F. Reaksjonprofilen for hver av stoffene er lik hos alle pasientene uansett alder, og man kunne ikke påvise noen signifikante forskjeller hverken ved t-prøver eller med en variansanalyse. F.eks. ga A, C og D signifikante effekter (M15 = 11,4 mV, SD = 3,6 mV; M76 = 6,4 mV, SD 2,5 mV og Mr4 = 15,1 mV, SD = 4,9 mV; p<0,01), som var konsistent i alle grupper. Andre vomeroferiner depolariserte VNO-reseptorene i langt mindre grad, men den midlere reaksjonsamplituden var konsistens fra person til person. Vomeroferinene som var aktive hos menn ga større reaksjoner enn fortynningsmidler (p<0,001). B, F og lignende konsentrasjoner av luktestoffene ga signifikant reduserte reaksjoner i VNO hos menn (fig. 6A og fig. 7).

En lignende eksperimentprotokoll ble brukt med hensyn til de 30 kvinnene (alder 20-45). Blant vomeroferiene ga F (100 fmol) den mest signifikante forskjellen innenfor serve gruppen (fig. 6B). Her ga A en liten effekt som var signifikant forskjellig fra F (p<0,01). I begge grupper av personer induserte de aktive vomeroferinene reseptoneaksjoner med store standardavvik (fig. 6). Når man undersøkte frekvensfordelingen av effektene av A og F hos menn og kvinner henholdsvis, fant man bimodal fordeling. Signifikansen av denne observasjonen er for tiden under undersøkelser.

E, en stereoisomer av F, stimulerte ikke VNO hos kvinnene, noe som skjer med F (fig. 6B). Dette viser at vomeroferinene har en spesifitet med hensyn til VNO-gjengkjennelse. I så henseende er det interessant å kunne notere seg at mens F er en overlegen vomeroferin, så gir E en sterkere lukteffekt enn hva F gjør (fig. 6B og flg. 7).

Effekter av vnmaroferiner p* FQQ

Det summerte reseptorpotensialet fra luktepitelet (OE) ble målt hos 20 personer: 10 menn og 10 kvinner. I motsetning til følsomheten i VNO overfor vomeroferiner, var OE langt mindre følsom overfor disse stoffene. Dette er tilfelle både for menn og kvinner (fig. 7A). Den midlere reseptorpotensial-amplityden varierte fra 2,3 mV til 0,78 mV. I denne undersøkelsen var B det eneste vomeroferinet som hadde signifiant effekt på OE (p<0,02). Av de personer som ble spurt om luktopplevelser etter hver stimulus, anga 16 at de ikke opplevde noen luktfornemmelse, mens 3 menn og 1 kvinne anga at B hadde en ubehagelig lukt. Denne observasjonen viser at i den konsentrasjon som ble brukt i foreliggende undersøkelse, er de fleste vomeroferinene ikke effektive stimulanter av luktreseptorene, men har en klar effekt på de vomeronasale reseptorene.

Fffekter av luktstoffene pa FVfi ng FOfi

I motsetning til vomeroferinene ga luktstoffene 1-karbon og coneol bare mindre lokale reaksjoner i VNO (fig. 7B). Dette var tilfellet både for menn og kvinner. Som forventet ga disse luktstoffene en meget sterk reaksjon både hos menn og kvinner (p<0,01) når de lokalt ble tilført OE (fig. 7A). Fortynningsmiddelet depolariserte luktreseptoren i mindre grådd enn cineol og 1-karvon (p<0,01), og fortynningsmiddelet ga ingen luktfornemmelse.

Reflekseffekter av vnmemfariner

Det ble utført undersøkelser for å bestemme refleksreaksjonene i det sentrale nervesystemet (CNS) ved en vomeroferinstimulering av VNO. Den seksuelle dimorfe lokale reaksjon som ble indusert av vomeroferinene (fig. 6A og B) ble speilvendt i den autonome reaksjonen hos menn og kvinner. Hos menn (fig. 6C) senket A og C hudmotstanden (elektrodermal skarp EDA) (p<0,01, n = 30). Hos kvinnene (fig. 6B) ga F og B større økning i EDA enn A eller C (p<0,01, n = 30).

Vomeroferinene A og C induserte en signifikant økning i hudtemperaturen (ST) (fig. 6G) hos 30 menn (p<0,02), mens D imidlertid ga en signifikant temperatursenkning (p<0,01). Hos 30 kvinner (fig. 6H) ga D og F en signifikant økning i hudtemperatur (ST) (p<0,01) sammenlignet med A og C. Hos kvinnene ga vomeroferinene forandringer i EDA og ST med større standardavvik enn hos mennene.

Hjernebarkaktiviteten ble målt fra Cz og Tz både hos menn og kvinner, mens man tilførte VNO luftpulser (30 ms til 1 sek) som inneholdt 200 fmol vomeroferin (Fig. 6G og H). Hos menn (fig. 6E) ga A, C og D en signifikant øket alfa-kortikal aktivitet med en latens på 270-380 ms. D og A ga den sterkeste effekten (p<0,01). Synkronisering av EEG ble opprettholdt i 1,5-2,7 min etter tilførsel av en enkeltdose av de aktive stoffet. Hos kvinner (fig. 6F) ga en enkettpuls (200 fmol) av B eller F tilført VNO en øket alfa-kortikal effekt uavhengig av reaksjonen i luktereseptorene. Man har funnet karakteristiske spesifiteter med hensyn til reaksjoner i det humane VNO og luktepitelet som antyder at disse er uavhengige funksjonelle systemer med separate forbindelser til CNS (Brookover, C. (1914), The nervus terminalis in adult man. J. Comp. Neurol. 24: 131-135). Det er også preliminært antydet at EVG ikke er forbundet med trigeminale nociseptor-ender ettersom tilførselen av et lokalt bedøvelsesmiddel (2% lidokain) til det respitoriske epitelet i neseveggen enten blokkerer eller svekker EVG (Monti-Bloch, L. og Grosser, B.L (1991) "Effect of putative pheromones on the electrical activity of the human vomeronasal organ and olfactory epithelium", J. Steroid Biochem. Molec. Biol. 39:573-582), foruten at personene ikke anga noen smertefornemmelse som en konsekvens av noen av de stimuleringer som ble utført.

VNO-reseptorer er klart mer følsomme overfor vomeroferiner enn noen av de luktstoffer som ble undersøkt, mens det motsatte er tilfelle for luktreseptorene. Mens OE kan ha reseptorposisjoner for enkelte vomeroferiner, er reaksjonsspesifiteten i VNO klart forskjellig.

Kjønnsforskjeller kunne også noteres med hensyn til spesifiteter og effekter av de to grupper av vomeroferinene A, C og D, og B og F. Dette antyder en mulig reseptor-relatert seksuell dimorfisme. Disse observasjonene antyder en aktivering av komponentene i det autonome nervesystemet hos voksne personer ved en

vomeroferinstimulering av VNO.

Videre antyder resultatene at stimuleringen av VNO med vomeroferiner gir en synkronisering av EEG (fig. 6G og H). De resultater som her er oppnådd indikerer således at det vomeronasale systemet reagerer overfor en rekke forskjellige kjemosensoriske stimuli, og at noen er istand til å indusere refleksautonom aktivitet.

Claims

1. Farmasøytisk blanding som er egnet for nasal bruk hos mennesker, karakterisert ved at blandingen inneholder et estrensteroid og en farmasøytisk akseptabel bærer, og hvor nevnte estrensteroid har formelen: hvori: Ri er hydrogen, metyl eller metylen; R2 er fraværende, hydrogen eller metyl; R3 er hydroksy, okso, Ci-C4-alkoksy eller Ci-C4-acyloksy; R* er hydrogen eller hydroksy; R5 er fraværende, hydrogen eller hydroksy; R6 er hydrogen; "a" er en aromatisk ring eller "b", "c", "d", "e", T, "g", "h", "i" og "j" er seter for eventuelle dobbeltbindinger, forutsatt at en dobbeltbinding ikke kan være ved siden av en annen dobbeltbinding; og når "a" er tilstede kan R3 ikke være okso.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at "a" er tilstede.

3. Blanding ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol, 1,3,5(10),7-estratetraen-3-ol, 17-metylen-estra-1,3,5(10)-tiren-3-ol, 17-metyl-gona-1,3,5(10), 17(13)-tetraen-3-ol, 1,3,5(10),16-estratetraen-6-on-3-ol, 1,3,5(10)-estratrien-6-on-3-ol, 17-metyl-estra-1,3,5(10)-trien-6-on-3-ol, 17-metyl-gona-1,3,5(10), 17(13)-tetraen-6-on-3-ol, 1,3,5(10),16-estratetraen-3,6a-diol, 1,3,5(10)-estratrien-3,6a-diol, 17-metylen-estra-1,3,5(10)-trien-3,6a-diol, 17-metyl-gona-1,3,5(10),17(13)-tetraen-3,6a-diol.

4. Blanding ifølge krav 2, karakterisert ved at "g", "h" eller "i" er eventuelle dobbeltbindinger.

5. Blanding ifølge krav 4, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 1,3,5(10),6,16-estrapentaen-3-ol, 1,3,5(10),6-estra-tetraen-3-ol, 17-metylen-1,3,5(10),6-estratetraen-3-ol, 17-metyl-gona-1,3,5(10),-6,17(13)-pentaen-3-ol, 1,3,5(10),7,16-estrapentaen-3-ol, 1,3,5(10),7-estratetran-3-ol, 17-metylen-estra-1,3,5(10),7-tetraen-3-ol, 17-metyl-gona-1,3,5(10),7,17(13)-pentaen-3-ol, 1,3,5(10),6,8(9),16-estraheksaen-3-ol, 1,3,5(10),6,8(9)-estrapentaen-3- ol, 17-metylen-estra-1,3,5(10),6,8(9)-pentaen-3-ol, 17-metyl-gona-1,3,5(10),-6,8(19),-17(13)-heksaen-3-ol.

6. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at "b" er en dobbeltbinding.

7. Blanding ifølge krav 4, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 4,16-estradien-3a-ol, estra-4-en-3a-ol, 17-metylen-estra-4- en-3a-ol, 17-metyl-gona-4,17(13)-dien-3a-ol.

8. Blanding ifølge krav 6, karakterisert ved at R3 er en oksogruppe.

9. Blanding ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av4,16-estradien-3-on, estra-4-en-3-on, 17-metylen-estra-4-en-3-on, 17-metyl-gona-4,17(13)-dien-3-on, estra-4,16-dien-10a-ol-3-one, estra-4-en-1 Oa-ol-3-one, 17-metylen-estra-4-en-1 Oaol-3-on, 17-metyl-gona-4,17(13)-dien-10a-ol-3-on.

10. Blanding ifølge krav 6, karakterisert ved at "j" er en dobbeltbinding.

11. Blanding ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 4,9(10),16-estratrien-3-on, 4,9(10)estradien-3-on, 17-metylen-estra-4,9(1 OHien-3-on. 17-metyl-gona-4,9(10), 17(13)-tiren-3-on.

12. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at "c" er en dobbeltbinding.

13. Blanding ifølge krav 12, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 5(10),16-estradien-3a-ol, estra-5(10)-en-3a-ol, 17-mety1en-estra-5( 10)-en-3a-ol, 17-metyl-estra-5(10), 17(13)-dien-3a-ol.

14. Blanding ifølge krav 12, karakterisert ved at "d" er en ytterligere dobbeltbinding.

15. Blanding ifølge krav 14, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 3-metoksy-estra-2,5(10),16-trien, 3-metoksy-estra-,5(10)-dien, 3-metoksy-17-metylen-estra-2,5(10)-dien, 3-metoksy-17-metyl-gona-5(10),17-(13)-trien.

16. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at R2 er metyl.

17. Blanding ifølge krav 16, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av estra-4-en-3-on, 1,3,5(10)-estratrien-3-ol, estra-4-en-3a-ol, 1,3,5(10),6-estratetraen-3-ol, 4,9(10)-estradien-3-on, 1,3,5(10)-estratrien-3-ol-6-on, estra-4-en-10a-ol-3-on, 3-metoksy-estra2,5(10)-dien, 1,3,5(10),7-estratetraen-3-ol, 1,3,5(10),6,8(9)-estrapentaen-3-ol, estra-5(10)-en-3a-ol, 1,3,5(10)-estratrien-3,6a-diol.

18. Blanding ifølge krav 16, karakterisert ved at "e" er en dobbeltbinding.

19. Blanding ifølge krav 18, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 4,16-estradien-3-on, 1,3,5(10),16-estratetraen-3-oi, 4,16-estradien-3a-ol, 1,3,5(10),6,16-estrapentaen-3-ol, 4,9(10),16-estratrien-3-on, 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol-6-on, 4,16-estradien-1 Oa-ol-3-on, 3-metoksy-estra-2,5(10),16-trien, 1,3,5(10),7,16-estrapentaen-3-ol, 1,3,5(10),6,8(9),16-estraheksaen-3-ol, 5(10),16-estradien-3a-ol, 1,3,5(10),16-estratetraen-3,6a-diol.

20. Blanding ifølge krav 16, karakterisert ved at Rf er metylen.

21. Blanding ifølge krav 20, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 17-metylen-estra-4-en-3-on, 17-metylen-1,3,5(10)-estratrien-3-ol, 17-metylen-estra-4-en-3a-ol, 17-metylen-1,3,5(10),6-estratetraen-3-ol, 17-metylen-4,9(10)-estratdien-3-on, 17-metylen-1,3,5(10)-estratrien-3-ol-6-on, 17-metylen-estra-4-en-10a-ol-3-on, 3-metoksy-17-metylen-2,5(10)-estradien, 17-metylen-1,3,5(10),7-estratetraen-3-ol, 17-metylen-1,3,5(10),6,8(9)-estrapentaen-3-ol, 17-metylen-estra-5(10)-en-3a-ol, 17-metylen-1,3,5(10)-estratrien-3,6a-diol.

22. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at "f er en dobbeltbinding og R-| er metyl.

23. Blanding ifølge krav 22, karakterisert ved at nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av 17-metyl-gona-4,17(13)dien-3-on, 17-metyl-1,3,5(10),-17(13)-gona-tetraen-3-ol, 17-metyW, 17(13)-gonadien-3a-ol, 17-metyl-1,3,5(10),6,-17(13)-gonapentaen-3-ol, 17-metyl-4,9(10), 17(13)-gonatrien-3-on, 17-metyl-1,3,5(10),17(13)-gonatetraen-3-ol-6-on, 17-metyl-4,17(13)-gonadien-1 Oa-ol-3-on, 3-metoksy-17-metyl-2,5(10),17(13)-gonatrien, 17-metyl-1,3,5(10),7,17(13)-gona-pentaen-3-ol, 17-metyl-1,3,5(10),6,8(9),17(13)-gonaheksaen-3-ol, 17-metyl-gona-5(10),17(13)-dien-3a-ol, 17-metyl-1,3,5(10),17(13)-gonatetraen-3-6a-diol.

24. Farmasøytisk blanding ifølge ethvert av kravene 1-23, karakterisert ved at minst ett estrensteroid er oppløst i nevnte bærer.

25. Farmasøytisk blanding ifølge ethvert av kravene 1-23, karakterisert ved at blandingen er i flytende form.

26. Farmasøytisk blanding ifølge ethvert av kravene 1-23, karakterisert ved at nevnte blanding dessuten inneholder en farmasøytisk akseptabel salvebase.

27. Farmasøytisk blanding ifølge ethvert av kravene 1-23, karakterisert ved å inneholde ikke mer enn ett estrensteroid.

28. Farmasøytisk blanding ifølge ethvert av kravene 1-23, karakterisert ved å inneholde mer enn ett estrensteroid.

29. Farmasøytisk blanding ifølge ethvert av kravene 1-23, karakterisert ved dessuten å inneholde et 16-androstensteroid.

30. Anvendelse av et estrensteroid med formel: ) hvori: Ri er hydrogen, metyl eller metylen; R2 er fraværende, hydrogen eller metyl; R3 er hydroksy, okso, Ci-C4-alkoksy eller Ci-C4-acyloksy; R4 er hydrogen eller hydroksy;5 R5 er fraværende, hydrogen eller hydroksy; Re er hydrogen; "a" er en aromatisk ring eller "b", "c", "d", "e", T, "g", "h", "i" og "j" er seter for eventuelle dobbeltbindinger, forutsatt at en dobbeltbinding ikke kan være ved siden av en annen dobbeltbinding; og når "a" er tilstede kan R3 ikke være okso; for fremstilling av et farmasøytisk preparat egnet for nasal administrering for å endre en hypotalamisk eller autonom funksjon hos et individ med behov for dette.

31. Anvendelse ifølge krav 30, hvori "a" er tilstede, og "g", "h" eller "i" eventuelle dobbeltbindinger.

32. Anvendelse ifølge krav 31, hvori "h" og "i" begge er dobbeltbindinger.

33. Anvendelse ifølge krav 30, hvori "b" er en dobbeltbinding.

34. Anvendelse ifølge krav 30, hvori "j" er en dobbeltbinding.

35. Anvendelse ifølge krav 30, hvori "c" er en dobbeltbinding.

36. Anvendelse ifølge krav 30, hvori "c" og "d" er dobbeltbindinger.

37. Anvendelse ifølge krav 30, hvori R2 er metyl og "e" er en dobbeltbinding.

38. Anvendelse ifølge krav 30, hvori nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående avestra-4,16-dien-3-on, estra-1,3,5(10),16-tetraen-3-ol, estra-4,16-dien-3a-ol, estra4,9(10),16-trien-3-on, estra-1,3,5(10),16-tetraen-3-ol-6-on, 3-metoksyl-estra-2,5(10),16-trien, estra-5(10),16-dien-3a-ol og estra-1,3,5(10),16-tetraen-3,6a-diol.

39. Anvendelse ifølge krav 30, hvor R2 er metyl.

40. Anvendelse ifølge krav 39, hvor nevnte steroid er valgt fra gruppen bestående av estra-1,3,5(10)-trien-3-ol, estra-1,3,5(10),6-tetraen-3-ol og estra-1,3,5(10),6-tetraen-3-ol.

41. Anvendelse ifølge krav 30, hvor Rf er metylen.

42. Anvendelse ifølge krav 41, hvor nevnte steroid er 17-metylen-estra-1,3,5(10),-6,8(9)-heksaen-3-ol.

43. Anvendelse ifølge krav 30, hvor Ri er metylen eller et enkelt hydrogenatom, og R2 er metyl.

44. Anvendelse ifølge krav 30, hvor "f er en dobbeltbinding og R2 er metyl.

45. Anvendelse ifølge krav 44, hvori minst ett estrensteroid er valgt fra gruppen bestående av 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol,1,3,S(10),16-estratetraen-3-ol-metyleter, 1,3,5(10), 16-estratetraen-3-yl-acetat og 1,3,5(10), 16-estratetraen-3-yl-propionat.

46. Anvendelse ifølge krav 45, karakterisert ved at estrensteroidet er 1,3,5(10),16-estratetraen-3-ol.

47. Steroid forbindelse, karakterisert ved formelen: hvori: Ri er hydrogen, metyl eller metylen; R2 er fraværende, hydrogen eller metyl; R3 er hydroksy, okso, Ci-C4-alkoksy eller Ci-C4-acyloksy; FU er hydrogen eller hydroksy; R5 er fraværende, hydrogen eller hydroksy; R6 er hydrogen; og "a" er en eventuell aromatisk umetning av ring A til nevnte steroid eller "b", "c" og "d", "e", T, "g", "h", "i" og "j" er hver seter med eventuelle dobbeltbindinger, forutsatt at en dobbeltbinding ikke kan være ved siden av en annen dobbeltbinding; og når "a" er tilstede kan R3 ikke være okso; idet nevnte steroidorbindelse er valgt fra gruppen av forbindelser hvori: (i) "a" er tilstede og en eller flere av "g", "h" eller "i" er eventuelle dobbeltbindinger, dvs.: estra-1,3,5(10),6,16-pentaen-3-y1-acetat, estra-1,3,5(10),7-tetraen-3-ol, 17-metylenestra-1,3,5(10),7,9-pentaen-3-ol, 17-metylen-6-oksoestra-1,3,5(10)-trien-3-yl-acetat, estra-1,3,5(10),7,9,16-heksaen-3-ol, estra-1,3,5(10),6-tetraen-3-ol, 17-metylenestra-1,3,5(10),7-tetraen-3-ol, estra-1,3,5(10),7,9,16-heksaen-3-yl-acetat, estra-1,3,5(10),7,16-pentaen-3-ol, 17-metylenestra-1,3,5(10)-trien-3,6G-diol, estra-1,3,5(10),7,16-pentaen-3-yl-acetat, estra-1,3,5(10),6,16-pentaen-3-ol og 17-metylenestra-1,3,5(10),7-tetraen-3-yl-acetat; (ii) hvori "b" er en dobbeltbinding, dvs.: estra-4,16-dien-3B-ol; 17-metylgona-4,13(17)-dien-3B-ol og 17-metylenester-4-en-3ft-ol; (iii) hvori "c", og "d" er dobbeltbindinger, dvs.: 3-metoksyestra-2,5(10),16-trien, og 3-metoksy-17-metylenestra-2,5(10)-dien; (iv) hvori R2 er metyl og "e" er en dobbeltbinding, dvs.: 3-hydroksyestra-1,3,5(10),16-tetraen-6-on; 6-okso-estra-1,3,5(10),16-tetraen-3-yl-acetat; estra-1,3,5(10), 16-tetraen-3,6B-diol; 60-hydroksyestra-1,3,5(10), 16-tetraen-3-yl-acetat; estra-4,9,16-trien-3-on; estra-5(10),16-dien-3a-ol, og estra-5(10),16-dien-3B-ol.