NO311010B1 - Sveiseforbindelse, fremgangsmate for fremstilling av en sveiseforbindelse og anordning for a fremstille et spor pa dentynne siden av en utformet stang - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en sveiseforbindelse, en fremgangsmåte og en anordning ifølge ingressen i kravene 1 og 10, samt en anordning for fremstilling av et uttak ved den smale siden av en profilstang.

Det er kjent at hulsveisesømmer, på grunn av de kontraksjonskrefter som inntrer ved avkjøling av smeltebadet og sveisen fører til kontraksjons-spenninger mellom den første og den andre forbindelsesdelen, som forsøker å minske den vinkel som innesluttes mellom disse forbindelsesdelene. Disse kontraksjonsspen-ningene fører i praksis til at den første plateformige forbindelsesdelen bøyes noe inn i området for begge sveiser, slik at det oppstår en vulst på yttersiden mellom sveisene. For underordnede byggdeler, ved hvilke en slik vulst ikke forstyrrer, er dette saksforhold uvesentlig. I mange tilfeller er en slik vulst imidlertid uønsket, og det må gripes til forholdsregler for å fjerne vulsten, noe som kan foregå ved hjelp av en spesiell retting ved særlig oppvarming eller ved sponavtagende bearbeiding.

Det foreliggende problem oppstår også ved bygging av et skipsskrog. En kjent måte å bygge skipsskrog på består i å danne ytterveggen av skipsskroget av stripeformige plater, som føyes sammen mot hverandre i horisontal eller vertikal anordning, med sine smalsider, og forsterkes på sine innersider ved hjelp av påsveisede forsterkningsprofiler, som med en smalside påsettes rettvinklet på veggplatens bredside og på begge sider sammensveises ved hjelp av en foran beskrevet sveiseforbindelse. Herved oppstår på yttersiden av veggplatene de foran beskrevne vulstene, som strekker seg på langs av steget av forsterkningsprofiler. For et skip er tilstedeværelsen av disse vulstene ikke bare uønsket av optiske grunner, men vulstene øker også vannmotstanden, spesielt ved omtrent vertikal anordning, noe som fører til en påvirkning av skipets kjøreytelse.

Et annet sveiseteknisk problem består i at på grunn av en avgassing som finner sted ved sveisingen, blir sveisen minst stedvis porøs, hvorved fastheten og også tettingen åv sveisen påvirkes. Avgassingen finner sted med et betraktelig gasstrykk, som oppstår ved oppvarmingen i området av sveisebadet. Dersom gasstrykket kan unnvike bakover gjennom den tilstedeværende spalte mellom de deler som skal sveises sammen med hverandre, slik det vanligvis er tilfelle ved sveiseforbindelser, kan det foreliggende avgassingsproblemet neglisjeres. Ved et tett anlegg mot hverandre av de to forbindelsesdelene som skal sveises sammen må det imidlertid regnes med det foran beskrevne avgassingsproblemet, og spesielt da, når forsterkningsprofilen med sin smalside trykkes mot veggplatens bredside, noe som ved en sveiseforbindelse av særlige grunner kan være tilfelle, og også gjennomføres ved den foran beskrevne skipsbyggingsmåten.

Videre økes det foran beskrevne avgassingsproblemet når de to sveisene fremstilles på begge sider samtidig.

DE-950 710 omtaler en sveiseforbindelse med tiltak for å la kraftlinjeforlø-pet i sveisesømmene forløpe mindre omledet (se side 1, spalte 1, linjer 1 og 2), og blir derfor mer strukket (se side 2, spalte 2, linje 87) og på denne måten forhøye styrken (se side 2, spalte 2, linje 89). Dette oppnås ved hjelp av minst et elliptisk eller parabolisk forløpende uttak, som legger rotkjernene i sveisesømmen ut av sonen for kraftlinjeføringen.

I GB-995 043 er det beskrevet et kantfjerningsverktøy som i flere aksialt bak hverandre liggende tverrflater oppviser flere rotasjons-skjæreverktøy og som derfor egner seg for fjerning av hullrenner med forskjellig diameter.

Det ligger til grunn for oppfinnelsen å utforme en sveiseforbindelse og et sveise-profilmateriale av de innledningsvis angitte arter, slik at formings- og/eller avgassingsproblemene ved sveising fjernes, eller i det minste minskes.

Denne oppgave løses ved hjelp av de karakteriserende trekk i kravene 1 eller 10. Fordelaktige videreutforminger av oppfinnelsen er beskrevet i de uselv-stendige kravene.

Ved den oppfunnede sveiseforbindelsen eller den oppfunnede fremgangsmåten, er den foran beskrevne skjevhet på den første plateformige forbindelsesdelen på grunn av tilstedeværelsen av uttaket vesentlig minsket eller hindret, henholdsvis neglisjerbart liten. Dette kan tilbakeføres til, at på grunn av utløpet av uttaket i hvilket det ved sveising på grunn av den ettergivende smelte- eller gløde-sonen som gir den nødvendige energiavgivelsen, oppnås et ikke-ettergivende anslag mellom de to sveisene og derfor ved sveising og stivning av sveisen, så, når bare en sveis sveises, finner ikke kontraksjonen sted rundt et slikt nærliggende anslag, men rundt det hjørneområde som ligger ovenfor sveisen i den andre stegformige forbindelsesdelen. Herved minskes skjevhetsbevegelsen, henholdsvis kippbevegelsen, vesentlig. Når de to sveisene sveises samtidig, finner det over-hodet ikke sted noen kippbevegelse under innflytelse av kontraksjonen i området mellom sveisene, fordi et anslag her mangler helt mellom sveisene, og begge sveiser samtidig befinner seg i smertetilstand. Bortfallet av anslaget eller anslage-ne er foregitt derved, at de anleggsstegene som er til stede på begge sider av uttaket, mykner ved sveising og gir derfor etter, slik at kippmomenter ikke kan virke skadelig.

Dessuten oppnås med utformingen ifølge oppfinnelsen, ved hjelp av uttaket, en kanal som er rettet i dens lengderetning, gjennom hvilken de gasser som oppstår ved sveisingen kan unnvike uten problemer, uten å måtte tre ut gjennom sveisen.

Videre blir, ved hjelp av et uttak ifølge oppfinnelsen, en kapillareffekt som oppstår mellom forbindelsesstedene på grunn av fugen ved en vanlig sveis, for-minsket, hvorved korrosjonen minskes.

Ved hjelp av forholdsreglene ifølge oppfinnelsen blir ikke bare skjevheten minsket eller fjernet, men sveisene forbedres også, og spesielt økes deres fasthet og tetthet.

Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen ifølge kravene 12 eller 13, muliggjør en ytelsessterk og prisgunstig fremstilling av uttaket og videre en tilpasning til fremstilling av sveiseforbindelse med en relativt høy fremstillingshastighet i en på forhånd gitt fremstillingsbedrift.

Anordningen ifølge oppfinnelsen ifølge krav 14 til og med 26 for gjennomfø-ring av fremgangsmåten, utmerker seg ved en enkel, funksjonsdyktig og prisgunstig fremstillbar konstruksjon, som arbeider sikkert, forstyrrelsesfritt og raskt og dessuten har en lang holdbarhet.

Av de foran beskrevne fordelene er det ikke bare oppnådd en sveiset veggplate for et skipsskrog ifølge oppfinnelsen, men også skipsveggen og således hele skipsskroget. Derfor gjelder oppfinnelsen også en veggplate for et skipsskrog som er forsterket med den foreliggende sveiseforbindelsen eller det totale skipsskroget.

I det etterfølgende skal oppfinnelsen og andre fordeler som oppnås ved hjelp av denne forklares nærmere ved hjelp av foretrukne utførelseseksempler og tegninger. På tegningene viser: Fig. 1 en sveiseforbindelse ifølge oppfinnelsen i tverrsnitt. Fig. 2 en del av et skipsskrogs ytre vegg med sveiseforbindelse ifølge oppfinnelsen i tverrsnitt. Fig. 3 en valseanordning for et profilmateriale i sveiseanordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 en anordning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, sett forfra.

Fig. 5 anordningen sett ovenfra.

Fig. 6 et sponskjæreverktøy i anordningen, sett forstørret ovenfra.

Fig. 7 et sponskjæreverktøy i omdannet utforming.

Den sveiseforbindelse som i fig. 1 er betegnet med 1 tjener til å forbinde uløsbart en plateformig, første forbindelsesdel 2 med en andre, stegformet forbindelsesdel 3 ved anlegg av den andre forbindelsesdelen 3 mot bredsiden 4 av den første forbindelsesdelen 2 ved tosidig sveising. Sveise-sømmene er betegnet med 5a, 5b. Det kan handle om nedsenkede hulsømmer eller avrundede, fremstående hulsømmer, som fig. 1 viser. Når det gjelder den andre forbindelsesdelen 3, handler det særlig om et profilmateriale, henholdsvis en profilstang P med et høyt steg, dvs. en steghøyde a som er flere ganger en stegbredde b. Dessuten kan det handle om et profilmateriale, som i sitt område som vender seg fra den første forbindelsesdelen 2 eller på denne enden ved sidevulster eller steg er ut-formet t- eller vinkelformet, slik det fremgår av fig. 2.

På den anleggsside som vender mot den første forbindelsesdelen 2, er den andre forbindelsesdelens 3 smalside 6 forsynt med et uttak 7 som strekker seg i dennes lengderetning, hvis planker 7a, 7b løper ut i området eller nær de tilhøren-de sveisesømmene 5a, 5b. Den vinkel w som flankene 7a, 7b inneslutter med bredsiden 8, er ca. 45-88°, spesielt ca. 80-85°.

I den foreliggende utformingen er uttaket 7 avrundet i tverrsnitt, spesielt sir-kelbueavsnittformig avrundet. Dette er fordelaktig av flere grunner. For det første kan et slikt uttak på enkel måte og med høy ytelse lages med et roterende sponskjæreverktøy. For det andre er en slik uttaksform en fordel av stabilitets-grunner, da de smalsidige anleggsstegene 9a, 9b som forblir på begge sider av uttaket 7, på grunn av den indre, divergente tverrsnittsformen er stabil, og ved sveising også kan oppta en stor varmemengde og videreføre denne til den andre forbindelsesdelen 3. Uttakets 7 flate har en radius r som fortrinnsvis er ca. 50 til 125 mm, spesielt ca. 100 mm.

Fig. 2 viser sveiseforbindelsen 1 i anvendelse på en bare delvis vist ytter-vegg 11 på et bare så langt fremstilt skipsskrog 12. Ytterveggen 11 består av en rekke ytterveggplater 13 som er anordnet ved siden av hverandre på fasade-siden og på smalsiden, fortrinnsvis med rettvinklet form, som på innersiden er sammensveiset og forsterket med en eller flere stegformede, andre forbindel-sesdeler 3, som har en avstand fra hverandre, og ved hvilke det kan handle om et listformig, vinkelformig eller t-formig profilmateriale. I den foreliggende utformingen kan steg-høyden a være ca. 80 til 400 mm og stegtykkelsen b ca. 8 til 50 mm. Ytterveggpla-tenes 13 lengde er flere ganger deres bredde d, og i det foreliggende utførelses-eksempel er lengden ca. 16 m og d ca. 5 m. Ytterveggplatens 13 tykkelse e tilsvarer vanlig ytterveggtykkelse på skip, f.eks. 20 mm. Profilstangens lengde tilsvarer lengden på ytterveggplaten 13.

Sveiseforbindelsen 1 fremstilles som følger. En stegformet sveisefor-bindelsesdel 3, som i fig. 1 er vist til høyre som enkeltdel, settes med sin smale side på eller mot ytterveggplatens 13 indre bredside 4 og spennes ved hjelp av en spennanordning 14 som er antydet med en pil P1 mot bredsiden 4, hvorved anleggsstegene 9a, 9b ligger an mot bredsiden 4 med deres i det vesentlige jevne toppflater 9c. Så kan sveisesømmene 5a, 5b sveises for hånd eller ved hjelp av en sveiseanordning, fortrinnsvis samtidig og liggende overfor hverandre. Ved sveisingen oppvarmes materialet i sveisesømmens 5a, 5b område, hvorved smeltesonen S dannes i området for den fuge som skal sveises sammen. Smeltesonen S kan strekke seg på det tilhørende anleggsstegets 9a, 9b side over dets totale bredde f fra 0 til 10 mm, spesielt ca. 2 til 10 mm. Den kan imidlertid også bare strekke seg over en del av bredden f, slik at et indre breddeområde G på noen millimeter, f.eks. til 3 eller til 5 mm, ikke smelter, men imidlertid bringes til gløding, se glødesonen G. Ved denne sveiseforbindelse 1 finner det på grunn av kontraksjonen av den aktuelle sveisesømmen, henholdsvis sveisesømmene 5a, 5b ved avkjølingen, ikke bare en neglisjerbar bøyning av den ytre veggplaten 13 sted, da anleggssteget eller anleggsstegene 9a, 9b på grunn av smelte- eller relativt myk glødetilstand, ér ettergivende, henholdsvis komprimerbar, og derfor ikke danner noe anlegg, slik at dette kan medføre bøyning.

Den stegformige forbindelsesdelens 3 påtrykk P1 mot bredsiden 4 er uska-delig ved sveisingen, fordi lengden på anleggsstegets 9a, 9b smelte- og glødeso-ne bare er ettergivende i et forholdsvis kort lengdeområde av sveisesømmen 5a, 5b og i det øvrige område er anleggssteget 9a, 9b helt bæredyktig og således kan utholde belastningen av påtrykket P1, hvorved profilstangens P motstandsmoment forhindrer en gjennombøyning av profilstangen P i området av smelte- eller gløde-sonen S, G.

Uttaket 7 gir også på fordelaktig måte en kanal som strekker seg langs forbindelsesdelene 2, 3 for vekkføring av gasser som oppstår ved sveisingen. Gas-sene føres således vekk innover, uten at de på grunn av det oppstående gasstrykket trenger ut gjennom smeltebadet ved sveisingen og derved kunne gjøre sveisesømmen porøs, henholdsvis perforert, noe som ville gjøre sveisesømmen svak og uttett.

Uttaket 7 kan formes i ett trekk allerede ved fremstillingen av den andre forbindelsesdelen 3, f.eks. ved valsing, trekking eller trykking. I fig. 3 er den andre forbindelsesdelen 3 fremstilt som profilstang 3 mellom valser W1 til 4 som ligger overfor hverandre og begrenser deres omfang i en valseanordning, hvorved uttaket 7 innvalses med en tilsvarende rund og derav tosidig sylindrisk valse W4.

Ved trekking eller trykking behøves det i området for uttaket 7 en tilsvarende konveks form på den foreliggende matrisen (ikke vist).

Sveiseanordningen 1 tjener fortrinnsvis for sammenbinding av to forbindel-sesdeler 2, 3 av metall, spesielt stål. Det er imidlertid også mulig å sammenbinde forbindelsesdelene 2, 3 av et annet sveisbart materiale, f.eks. plast, med en sveiseforbindelse 1 ifølge oppfinnelsen.

Ved den foran beskrevne sveise-fremgangsmåten handler det fortrinnsvis om en beskyttelsesgass/sveisefremgangsmåte, spesielt om en høyhastighets-beskyttelsesgass/sveisefremgangsmåte, som på fagspråket er kjent under beteg-nelsen «hurtig bue»- sveisefremgangsmåte.

Innenfor rammen av oppfinnelsen er det også mulig og ved anvendelse av en handelsvanlig, stegformig, andre forbindelsesdel 3, nødvendig å innarbeide uttaket 7 i smalsiden 6 med sponfjerning. For dette tjener anordningen ifølge fig. 4-7.

Hoveddelene i anordningen 21 er en maskinramme 22, på hvilken er laget et sponavtagende bearbeidelsesverktøy 23 ved siden av en fri gjennomgang 24, gjennom hvilken den stegformige andre forbindelsesdelen 3 som profilstang i den nødvendige lengden, kan skyves ved hjelp av en fremskyvningsinnretning 25 i gjennomgangsretningen 26 i en føring F med føringsflatene F1 til F4. Ved føringen F kan det handle om en valsegjennomgang med undersidevalser 27 og sidevalser 28a, 28b. Med henblikk på tilpasning av bearbeidelsesverktøyet 23 til den foreliggende steghøyde a for den andre forbindelsesdelen 3, kan bearbeidelsesverk-tøyet 23 og/eller et anlegg 31 som ligger like overfor dette, være stillbart på tvers av gjennomgangsretningen 26 og kunne stilles fast i den aktuelle omstilte stilling. I den foreliggende utforming er anlegget 31 tilsvarende omstillbart og faststillbart, se dobbeltpil P2. Til dette kan en egnet drivanordning 32, som ikke er vist i detalj, tjene. Når det gjelder anlegget 31 kan det dreie seg om et flatt støttelegeme med en anleggsflate 33 eller med en eller flere anleggsvalser 33a som danner en støtte (fig. 4), som er fritt dreibar om akser som forløper på tvers av gjennomgangsretningen 26 eller med henblikk på fremhjelp av profilstangen P kan drives ved hjelp av en ikke-vist drivanordning. Som allerede anlegget 31 kan, kan også sidevalsene 28b til høyre på tegningen stilles på tvers, her horisontalt, på gjennomgangs-retningen 26, og kan plasseres fast eller ettergivende i den omstilte stillingen. For ettergivende holding kan fjær, spesielt trykkfjær, tjene som forspenner valsene 28b til gjennomgangen 24. Sidevalsene 28a til venstre kan på foran beskrevet måte være fast eller omstillbare og i begge disse tilfeller er anordnet elastisk ettergivende. Den ettergivende holding av valsene 28a, 28b kan gi etter for ujevnhe-ter eller krummede avsnitt på profilstangen P. Dessuten er det herved skaffet en spennanording SV som muliggjør en mulig, ren og skånende, sponavtagende be-arbeidelse.

Mellom anlegget 31 og bearbeidelsesverktøyet 23, som kan drives av en drivmotor A, er det anordnet en bærer 34 for profilstangen P som danner den ned-re føringsflaten F3, som har en jevn, horisontal bæreflate 35 eller en bære-flate som er dannet av en eller fortrinnsvis flere med hverandre anordnede valser 36 (fig. 4). Overfor bæreren 34 ligger en ned holder 37 lagret på maskin rammen 22. Bæreren 34 og/eller nedholderen er fortrinnsvis dannet av loddrette stenger med bærer, henholdsvis nedholderdeler, anordnet på deres frie ender, ved hvilke det kan handle om fritt dreibare eller drevne valser 38. Med henblikk på tilpasning til profilstangens P forskjellige tykkelser b, er bæreren 34 og/eller nedholderen 37 loddrett omstillbare og faststillbart anordnet i den aktuelle omstilte stilling. Herved er det mulig å tilpasse profilstangens P høydeleie til bearbeidelsesverktøyets 23 høyere leie, hvorved bearbeidelsesverktøyet 23 kan være anordnet uomstillbart i loddrett retning. Fortrinnsvis er bearbeidelsesverktøyet 23 loddrett omstillbart og faststillbart i den aktuelle omstilte stilling, slik det er vist i fig. 1 med dobbeltpilen P3, som skal tydeliggjøre en føring og en bevegelsesdrift.

For en forstyrrelsesfri drift er det fordelaktig å utforme bæreren 34 eller nedholderen 37 elastisk ettergivende i loddrett retning, for å kunne utligne ujevn-heter på profilstangen P ved elastisk ettergivenhet.

Innenfor rammen av oppfinnelsen er det mulig å anordne nedholderen 37 loddrett innstillbar og faststillbar i den innstilte stilling, hvorved bæreren 34 kunne utøve en elastisk høydeholder-funksjon.

Ved den foreliggende utformingen er bæreren 34 og/eller nedholderen 37 dannet av flere bære- eller nedholdestenger, som er anordnet fortrinnsvis i to etter hverandre liggende rekker i gjennomgangsretningen, og/eller tre eller fire rekker som forløper på tvers av disse, ved hvilke stenger det kan handle om kolbesteng-er eventuelt i en hydraulikksylinder 41, som eventuelt kan være festet på en tra-vers som griper under og over gjennomgangen.

Hjelpeanordningen for profilstangen P kan være dannet av en særlig skyve-eller trekkeanordning eller ved at minst en del eller alle valser i valsegangen, anlegget 31, bæreren 34 og/eller nedholderen 37, kan drives av en drivanordning. Uttaket 7 kan utarbeides ved bortrydding med et tilsvarende bortskaveverktøy eller ved fresing med en tilsvarende freseverktøy. De forannevnte bearbeidelses-verktøyene egner se spesielt for å utarbeide uttaket i en arbeidsgang, hvorved bearbeidelsesverktøyet 23 kan være bevegbart i en føring (ikke vist) langs profilstangen B, eller som i det foreliggende tilfelle, profilstangen B langsmed bear-beidelsesverktøyet 23. Et bortryddingsverktøy er derfor egnet til å utarbeide uttaket 7 i en gjennomgang, fordi flere bortryddings-verktøykniver anordnet liggende etter hverandre i gjennomgangsretningen, kan anordnes progressivt i forskjellige snittdybder, som hver for seg tar bort et sjikt. Fortrinnsvis skjer den sponavtagende bearbeidelsen ved hjelp av to relative bevegelser mellom profilstangen P og bearbeidelsesverktøyet 23 som finner sted samtidig, nemlig en langsgående be-vegelse og en rotasjonsbevegelse for bearbeidelsesverktøyet 23. En slik bearbei-delse kan en rotasjonsfreser 45 utføre, hvis dreieakse er rettet langs gjennomgangsretningen 26 og som på sin omgang har flere kniver 46 som er fordelt anordnet og festet, og fortrinnsvis er radialt innstillbare og spesielt utbyttbare, hvilke kniver på deres side som er motsatt gjennomgangsretningen 26 (bortrydding) og fortrinnsvis også på deres radiale ytre flate (bortrydding/fresing) er sponavtagende virksomme. Ved en slik utforming gis det en virkningsretning som resulterer av omfangshastigheten og hjelpehastigheten i gjennomgangs-retningen og er tyde-liggjort i fig. 6 med pilen P4, som er rettet skrått omløpende på gjennomgangsretningen 26 og ifølge hvilken de nødvendige kilevinkler, frivinkler og sponvinkler på knivene 46 kan bestemmes.

En slik fres 45 er spesielt da meget ytedyktig, når den minst har en kniv 46 i flere trinn 48 som ligger aksialt etter hverandre, og som divergerer i gjennomgangsretningen 26 i forhold til dreieaksen 45a, eller konvergerer når det gjelder profilstangen P. Ved en slik fres 45 med flere trinn, arbeider kniven eller knivene som tilhører hvert trinn 48 samtidig i flere bearbeidelsessjikt som tilsvarer antallet trinn 48.

Ved forsøk har det vist seg at en fres med en diameter D på ca. 200 mm er godt egnet. Derved er den sirkelbueavsnittsformige krumningen tilstrekkelig til å innarbeide et uttak 7 med tilstrekkelig dybde t og fortrinnsvis ca. 1 til 3 mm eller også mer.

Med en fres som foran beskrevet, kan fremdriftshastighet i gjennomgangs-retningen 26 på 10 til 15 m/min. og mer, oppnås problemfritt. I det foreliggende utførelseseksempel drives fresen 45 med en omfangshastighet på ca. 220 m/min.

Innenfor rammen av oppfinnelsen er det ifølge fig. 7 også mulig, istedenfor en kjegleformig fres ifølge fig. 6, å anvende en fres 45 med samme avstander for dens skjærekanter eller skjæreverktøy eller kniver 46 i forhold til dreieaksen 45a, altså en sylindrisk fres, som når det gjelder fremdriftsretningen 26 er dreibart anordnet med en åpen, spiss innstillingsvinkel W1 mot fremdriftsretningen 26. Fortrinnsvis er innstillingsvinkelen innstillbar ved hjelp av en innstillingsanordning 49 og faststillbar i den aktuelle innstilte stilling. Det er fordelaktig å lagre fresens 45 skaft ved begge foran beskrevne utforminger til begge sider av fresen 45 i lågere 50a, 50b i lageranordningen 50. Ifølge fig. 7 anvendes fortrinnsvis pendellagre. Det ene lageret, her lageret 50b, som vender seg fra gjennomgangsretningen, har en større avstand fra profilstangen b enn det andre, her lageret 50a.

Når anordningen 21 er i drift, faller bearbeidelsessponene på en bortfø-ringsanordning 51, som befinner seg under bearbeidelsesverktøyet 23. Bortfø-ringsanordningen 51 kan på fordelaktig måte være dannet av et omløpende trans-portbånd 52, på hvilket bearbeidelsessponene faller og transporteres til utsiden, spesielt på tvers av gjennomgangsretningen 26 på fortrinnsvis den side som vender bort fra bearbeidelsesverktøyet 23.

For stabilisering av maskinrammen 22 kan i gjem;: igangsretningens 26 foran og/eller bak bearbeidelsesverktøyet 23 være anorcuat en forsterknings-bøyle 23 som danner bro over gjennomgangen 24, hvilken bøyle i sitt fotområde er forbundet med maskinrammen 22.

Claims (28)

1. Sveiseforbindelse (1), bestående av et første plateformet forbindelseselement (2) og et andre stegformet forbindelseselement (3) som når det hviler mot bredsiden (4) til det første forbindelseselementet (2) er sveiset på begge sider med to sveisesømmer (5a, 5b), karakterisert ved at det er fremskaffet kun i anleggsflaten (6) til det andre forbindelseselementet (3) som vender eller er tilstøtende til det første forbindelseselementet (2) et uttak (7) som strekker seg i den langsgående retningen av sveisesømmene (5a, 5b), flankene (7a, 7b) til hvilke løper hver ut i den tilhørende smeltesone (S) og/eller sveisesømmene (5a, 5b) eller inn i den tilhørende glødesone (G) som gløder under sveising.

2. Sveiseforbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at flankene (7a, 7b) hver inneslutter med de laterale overflatene (8) til det andre forbindelseselementet (3) en vinkel på omkring 45° til 88°, og spesielt på omkring 80° til 85°.

3. Sveiseforbindelse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at uttaket (7) er fremskaffet med en tverrsnittsform som er rektangulær eller krummet, og spesielt avrundet i formen av et sirkulært buesegment.

4. Sveiseforbindelse ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at radiusen(ene) til overflaten av uttaket (7) er 50 til 120 mm, og spesielt 100 mm.

5. Sveiseforbindelse ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at dybden (t) til uttaket (7) i dets laterale kanter og/eller i dets sentrale område er omkring 1 til 5 mm, og er spesielt omkring 2 til 3 mm.

6. Sveiseforbindelse ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at dybden (t) til uttaket utgjør omkring 1/20 til 1/4, og spesielt til omkring 1/10, av tykkelsen (b) til det andre forbindelseselementet (3).

7. Sveiseforbindelse ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at det første forbindelseselement (2) er en lang-strakt plate og at andre forbindelseselement (3) er en profilstang (P) som strekker seg parallelt med det første forbindelseselementet (2).

8. Sveiseforbindelse ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at profilstangen (P) er et profil som er stabilisert ved sitt endeområde som vender bort fra det første forbindelseselement (2) ved hjelp av en lateral vulstforsterkning eller en vinkel eller T-formet stabilisering.

9. Sveiseforbindelse ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at det er benyttet for å forbinde - fortrinnsvis ytre - veggpaneler (13) til et skipsskrog (12) med forsterkningsprofilene (3) lokalisert nær til dets indre bredside (4).

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en sveiseforbindelse i henhold til ethvert av de foregående krav, karakterisert ved bruken av et profilmateriale med et sveisesteg som danner det andre forbindelseselementet (3), med et uttak som strekker seg i den langsgående retningen av sveisesteget (3) som anbringes ved den smale siden (6) til sveisesteget (3) og med flanker (7a, 7b) som ender opp ved en avstand (f) på 0 til 10 mm fra bredsidene av det sveisede steget (3).

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at avstanden (f) utgjør omkring 2 til 10 mm, og spesielt omkring 4 til 6 mm.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at uttaket (7) fremstilles samtidig med de motsatte laterale overflater av profilmaterialet, fortrinnsvis ved valsing, trekking eller trykking.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at etterfulgt av profileringen av profilmaterialet, dannes uttaket (7) ved hjelp av en metallkutteteknikk, fortrinnsvis ved bortskaffing og/eller fresing.

14. Anordning for fremstillingen av et uttak (7) ved den smale siden av en profilstang (3) med uttaket som forløper i den langsgående retningen av profilstangen, omfattende en maskinramme (22) med en føring (F) i en gjennomgang (24) for en profilstang (P) med en fremføringsmateanordning (25) for fremføring av profilstangen (P) i føringen (F) gjennom gjennomgangen (24) og med et metallkutte-maskinverktøy (23) som er montert på gjennomgangen (24) og har kuttekanter som vender bort fra fremføringsmateretningen (26).

15. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at føringen (F) og/eller maskinverktøyet (23) er justerbart i tverretning til fremføringsmateretning (26) i to justeringsretninger, spesielt horisontalt og vertikalt, som er ved rette vinkler til hverandre, og kan være lokalisert på plass i den respektive justeringsposisjonen.

16. Anordning ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at en eller begge dimensjoner av tverrsnittet til føringen (F) er og/eller er justerbare til tverrsnittsdimensjonene av profilstangen (P).

17. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav 14 til 16, karakterisert ved at en eller begge av føringsoverflatene (F1 til F4) er eller er inkrementalt eller kontinuerlig justerbare mot hverandre eller fra hverandre ved hjelp av motstående føringsoverflater til føringen (F) til en eller begge av tverrsnittsdimensjonene av føringen (F) og at nevnte føringsoverflate eller overflater kan være lokalisert i den respektive justeringsposisjonen.

18. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav 14 til 17, karakterisert ved at en elastisk virksom spennanordning (SV) for klemming av profilstangen (F) under gjennomgang mot en eller begge av førings-overflatene (F1 til F4) posisjonert på tvers av hverandre er allokert til føringen (F).

19. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav 14 eller 18, karakterisert ved at en av de to motstående føringsoverflater (F1 til F4) er justerbare tverrgående til seg selv og virker elastisk i retningen av den andre føringsoverflaten.

20. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav 14 til 19, karakterisert ved at et anlegg (31) lokalisert motstående maskine-ringsverktøy (23) er tilordnet gjennomgangsføringen (24) og at nevnte anlegg har en føringsoverflate (33) for profilstangen (P) som strekker seg parallelt til føringen (F).

21. Anordning ifølge krav 20, karakterisert ved at anlegget (31) er justerbart innen en føring posisjonert i retningen mot maskineringsverktøyet (23) og kan være låst på plass i den respektive justeringsposisjonen.

22. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav 14 til 21, karakterisert ved at føringen (F) er konstruert for et flatt arrange-ment av profilstangen (P).

23. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav 14 til 22, karakterisert ved at føringsoverflaten eller føringsoverflatene (F1 til F4) er plane overflater (33, 35) eller er respektivt formet ved en av flere valser (31a, 36).

24. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav 14 til 23, karakterisert ved at en føringsoverflate formet ved minst en valse (28a) er lokalisert motstående til en plan føringsoverflate (33).

25. Anordning ifølge ethvert av kravene 14 til 24, karakterisert ved at metallkuttemaskineringsverktøyet (23) er konstruert for en rotasjon som er roterbar ved hjelp av en drift (A) omkring en rotasjonsakse som løper vesentlig parallelt med fremføringsmateinnretningen (25) og har en eller flere blader (46) i flere trinn som er lokalisert divergerende den ene bak den andre i den aksielle retningen som vender bort fra den effektive retningen av kutteretningen (P4) til bladene (46).

26. Anordning for forming av et uttak (7) ved den smale siden av en profilstang (3) hvor uttaket strekker seg i den langsgående retningen av profilstangen, med et metallkuttemaskineringsverktøy (23) som er konstruert for en rotasjon roterbar ved hjelp av en drift (A) omkring en rotasjonsakse (45a), og har blader (46) som er styrt mot en effektiv kutteretning (P4) som kommer av rotasjonsretningen og en fremføringsmateretning (26) og hvilke er lokalisert ved aksielle avstander fra hverandre og hvilke er konstruert for en innstilling som er justerbar i forhold til fremfø-ringsmateretningen (26) ved forskjellige spisse vinkler (w1) og hvilke kan være låst på plass i den respektive justeringsposisjonen.

27. Anordning ifølge krav 26, karakterisert ved at flere blader (46) er anbrakt ved punkter fordelt over periferien.

28. Anordning ifølge krav 25, karakterisert ved at bladet eller bladene (46) til det minste trinnet (47) er grov-verktøy.