NO310908B1 - Fotoaktiviserende lyssats - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et system for ekstrakorpo-ral behandling av blod, og særlig for separering og bestråling av blod omfattende: et instrument som innbefatter et roterbart separerings- og bestrålingskammer, og en lyssats som tilveiebringer en strålingsenergikilde koplet til instrumentet og anbragt i separerings— og bestrålingskammeret, der lyssatsen omfatter en eller flere rørformede, sirkulære lamper med elektriske tilkoplingsledninger, og et første støtteelement forbundet med lampene.

Det er velkjent at visse sykdomstilstander hos mennesket reagerer fordelaktig på behandling av visse blodbestanddeler med synlig eller ultrafiolett bestråling med eller uten tilførsel av midler, forbindelser eller katalysatorer utenfra. For eksempel er det kjent at psoreale forbindelser danner fotoaddukter med DNA i nærvær av ultrafiolette stråler, noe som modererer levedyktigheten for leukocytt-populasjoner.

Systemer som gjør bruk av disse teknikker er kjent der det foretas behandling av en pasients blod utenfor legemet. For eksempel i US—patent nr. 4.573.960 får en pasient et medikament som krever fotoaktivisering og pasientens blod blir så tatt ut og separert i sine bestanddeler. Bestanddeler som ikke skal behandles føres tilbake til pasienten. Pasienten blir så koplet fra behandlingsapparatet og de separerte bestanddeler, f.eks. hvite blodlegemer, blir eksponert med ultrafiolett lys. Etter fotoaktiviseringen blir de behandlede legemer ført tilbake til pasienten.

I tidligere kjente systemer som f.eks. de som er beskrevet i det nevnte patent, krever separeringen av hvite blodlegemer fra blodet subjektiv vurdering av den som betjener en sentrifuge, og dette fører uunngåelig til at det blir tilbake noen røde blodlegemer. Dette innhold forstyrrer bestrålings-prosessen og reduserer virkningen av behandlingen. Dette problem er i stor utstrekning løst med de fremgangsmåter og anordninger som er beskrevet i US—patent nr.4.921.473 (= EP 0381528) som det her vises til som referanse. I denne kjente anordning blir den væske som skal bestråles innført i et lukket kammer. Rotasjon av kammeret vil ved sentrifugevirk-ning separere væsken i lag og det indre lag eller de indre lag blir eksponert med en lyskilde som står overfor en gjennomsiktig indre vegg i kammeret. Deretter stanses kammerets rotasjon, væskens komponenter blir blandet på nytt og den gjenopprettede væske blir ført tilbake til pasienten.

Selv om den anordning som er beskrevet i US—patent nr.4.921.473 byr på meget forbedrede resultater, finnes det imidlertid en rekke problemer som om de overvinnes vil føre til ytterligere forbedring av systemets virkning og effektivitet. Det vil f.eks. være ønskelig å komme frem til en ultrafiolett lampeutførelse som gir den høyeste strålingstetthet mot en hurtig roterende sylindrisk vegg. Fordi den fotoaktiviserende behandling skal kunne kontrolleres og gjentas, må en slik lampeutførelse være konstruert slik at den ikke kan benyttes etter at lampens egenskaper er blitt forringet under et bestemt nivå. Dessuten, fordi det er nødvendig å anbringe lampesatsen i sentrum av et roterende sentrifugekammer er det knapt med plass, og lampesatsen må derfor oppta minst mulig plass og det må også være plass for varianter i lampedimensjoner slik at vanlige lamper som er kommersielt tilgjengelige kan benyttes. Selv om ultrafiolette lamper er tilgjengelige i standard størrelser er dimensjons-toleranser ikke så nøye kontrollert, og av den grunn må enhver utførelse som er beregnet for standard lamper i en sats ta hensyn til dimensjonsvariasjoner i lamper som skiftes ut.

Det vil også være ønskelig å kunne bytte lampesatsen hurtig og lett for å redusere uvirksom tid etter at lampeanordningen er blitt forringet og må byttes ut. Omvendt bør lampeanordningen integreres i utstyret, slik at andre normalt utskiftbare komponenter eller komponenter som skal fornyes kan håndteres uten at det er nødvendig å fjerne lampesatsen. Det er f.eks. ved visse utførelser av fotoaktiviserende utstyr nødvendig å skifte ut et bestrålingskammer og blodrør til engangs bruk. Det ville være ønskelig å kunne foreta denne utskiftning uten fråkopling av lampesatsen. I visse utstyr er det videre nødvendig at røret som fører hele blodet opptar et rom i sentrifugekammeret, slik at lyssatsen kan forstyrre røret når kammeret åpnes og lukkes. Det er klart at slik forstyrrelse må unngås og oppbygningen av anordningen bør beskytte blodrøret der det er mulig. Sluttelig ville det være ønskelig om lampens strømtilførsel og signalelektronikk var koplet til lampene uten å forstyrre det roterende sentrifugekammer.

Det er nå funnet at et system for separering og bestråling av blod, som omfatter et instrument med et roterbart sepa-rerings— og bestrålingskammer kan frembringes med en forbedret lyssats som danner en kilde til strålingsenergi. I henhold til foreliggende oppfinnelse kjennetegnes systemet ved at et andre støtteelement forbundet med lampene, idet det andre støtteelementet omfatter en koplingsanordning for mottagelse av de elektriske ledninger, idet støtteelementene danner en endeoverflate og en innvendig overflate, og idet støtteelementene er anbragt hosliggende lampene, slik at endeoverflåtene står overfor hverandre for å danne en kanal mellom seg.

Med fordel er lampene festet til støtteelementene ved hjelp av fleksible, selvlåsende stropper.

Ifølge ytterligere utførelsesformer av systemet omfatter systemet tre lamper. Alternativt kan systemet omfatte mer enn én lampe, der lampene holdes sammen med én eller flere stropper.

Det andre støtteelementet kan videre omfatte et kretskort og en mikrokrets. Mikrokretsen kan f.eks. omfatte en klokke/ tidsstyrekrets for bestemmelse av en samlet aktiveringstid for lyssatsen, slik at lyssatsen settes ut av funksjon ved hjelp av klokke/tidsstyrekretsen når en på forhånd bestemt verdi av den samlede aktiveringstid er oppnådd.

Med fordel kan lyssatsen være forbundet med instrumentet ved hjelp av ett eller flere fjærfester, f.eks. ved hjelp av tre sentralt anbragte og jevnt adskilte fjærfester. Fjærfestene kan f.eks. bestå av bladfjærer.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene, der

fig. 1 i perspektiv viser en del av en anordning som innbefatter lyssatsen ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser i perspektiv en lyssats og monteringsfjærer utført i henhold til en foretrukket utførelse av oppfinnelsen ,

fig. 3 viser i perspektiv lyssatsen og de elektriske koplingsanordninger ifølge oppfinnelsen, med delene trukket fra hverandre,

fig. 4 viser sett ovenfra og delvis i snitt en styreanordning for bæreren og den elektriske koplingsanordning som er vist på fig. 3 under dens fremstilling,

fig. 5 viser i perspektiv styreanordningen for bæreren og de elektriske koplinger som er vist på fig. 3—4, og

fig. 6 viser i perspektiv svarende til fig. 5 den styreanordning for bæreren som er vist på fig. 3.

På fig. 1 er det i perspektiv vist et instrument 50 som innbefatter en sats med sirkulære rørformede lamper 100, utført i henhold til foreliggende oppfinnelse med deler trukket fra hverandre. Satsen 100 og tilhørende komponenter passer innenfor diameteren av det sylindriske bestrålingskammer 52 som er en del av instrumentet 50. Konstruksjonen og virkemåten for instrumentet 50 er fortrinnsvis i overens-stemmelse med US—patent nr. 4.921.473 som er nevnt tidligere og som det her vises til som referanse. Satsen 100 passer inn i kammeret 52 så tett som mulig, slik at den strålingstetthet som faller mot siden av kammeret 52 der de hvite blodlegemer befinner seg når instrumentet 50 er i bruk, blir maksimal.

Som påpekt ovenfor oppviser kommersielt tilgjengelige ultrafiolette lamper forholdsvis bredt område med dimensjons-toleranser og dermed, som vist på fig. 1, har foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse minst tre fjærfester 110 for sentrering av hver lampe i satsen 100 for seg. På fig. 2 vil det sees at hvert fjærfeste 110 innbefatter en bladfjær 112 som hver enkelt lampe 102, 104, 106 vil gli over. Den fleksible pasning som bladfjærene 112 har, utligner variasjoner i lampedimensjoner og danner en selvsentrerende anordning. Dessuten vises på fig. 2 de ledninger 108 som kopler hver lampe til en strømtilførsel når anordningen er ferdig sammensatt. En fordel ved den foretrukne utførelse av satsen 100 som her er beskrevet, er at den bare bruker tre lamper 102, 104, 106 mens det I tidligere kjente systemer ble benyttet så mange som 22. Selv om den foretrukne utførelse som her er vist gjør bruk av tre lamper 102, 104, 106, skulle det imidlertid være klart at et hvilket som helst antall lamper kan benyttes i en satsanordning 100 som vist. På grunn av enkelheten og det reduserte antall deler er satsen 100 som her er beskrevet mindre, lettere og billigere å fremstille.

Ved henvisning til fig. 1 skulle det være klart at den del av anordningen som er vist på fig. 2 er festet til et deksel 54 som fortrinnsvis er hengslet til instrumentet som vist. Når dekslet løftes, løftes også satsen 100 fra kammeret 52 slik at det blir adgang til kammerets indre. Konstruksjonen bør også utformes for å unngå forstyrrelser fra blodrøret 56 og ventilasjonsrøret 58 som samvirker med bestrålingskammeret 52 og resten av instrumentet 50 i foretrukne utførelser.

Ytterligere detaljer ved satsen 100 som er vist på fig. 1 er gjengitt på fig. 3. Som vist på denne figur er de tre lamper 102, 104, 106 holdt løst sammen med stropper 103, fortrinnsvis av vinyl eller annet fleksibelt materiale som tåler varmen og den ultrafiolette bestråling fra lampene 102, 104, 106. Ifølge dette trekk ved oppfinnelsen dannes det en fleksibel lampepakke ved at hver lampe løst forbindes med en felles bæredel 120, 130. Som forklart mer i detalj i det følgende innbefatter minst én av bæredelene 120 kretskort og tilhørende elektronikk som styrer driften av lampesatsen 100. I den foretrukne utførelsen som er vist er bæredelene 120, 130 festet til lampene 102, 104, 106 ved hjelp av fleksible selvlåsende stropper 140. Som vist på fig. 3 ligger deksler 122, 132 over de indre flater av bæredelene 120, 130, og dekslene 122, 132 er også fortrinnsvis festet ved bruk av selvlåsende stropper 142. Ved visse utførelser er en strekkodeetikett 134 eller annen identifikasjonsetikett festet til bæredelene 120, 130 som vist.

På fig. 3 sees det også at elektriske ledninger 108 er anbragt i nærheten av bæredelene 120, 130, og i foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse er ledningene 108 ført inn i en koplingsanordning 135 som er festet til en av bæredelene 130. Detaljer for dette trekk ved oppfinnelsen er vist ved den del som er brutt vekk av bæredelen 130 som er vist på fig. 4. Fig. 4 viser kretskortdelen i en "utbrettet" tilstand som ellers er bøyd i den form som er vist på fig. 3 og 5. En leder 136 danner forbindelse mellom koplings-anordningen og en strømkilde. Som vist på fig. 4 er koplings-anordningen 135 fortrinnsvis en koplingsanordning med tolv stifter, siden tre lamper 102, 104, 106 er benyttet i denne utførelse og hver lampe har fire elektriske ledninger 108 (som vist på fig. 3). Fig. 4 viser også en foretrukket plassering av mikrokretsen 150 som styrer driften av lampesatsen 100 ved foreliggende oppfinnelse. Oppbygningen av baeredelen 130 innbefatter fortrinnsvis eller er en del av kretskortet som omfatter ikke bare mikrokretsen 150 som er vist, men også andre trykte kretsledere og anordninger det er behov for ved en bestemt anvendelse. Fordi strålingen fra de ultrafiolette lamper som forklart ovenfor avtar i tidens løp, er det ønskelig å ha en kontrollkrets som overvåker brukstiden for en lampesats 100 og som etter at en på forhånd bestemt tidsperiode er nådd, bryter strømmen for satsen 100 og dermed angir at den må byttes ut. På denne måte er påliteligheten for instrumentet 50 som er beskrevet ovenfor forbedret siden det nå med sikkerhet vites at når lyssatsen er i drift, ligger den ultrafiolette stråling innenfor et foretrukket energiområde og vil derfor på en effektiv måte bestråle blodbestanddelene i sentrifugekammeret 52 som er vist på fig. 1. Fig. 5—6 viser i perspektiv bæredelene 120, 130 og de fleksible stropper 140 som benyttes for å feste disse til lampene som vist på fig. 3. Som forklart ovenfor innbefatter en av bæredelene 130 en koplingsanordning 135 og innbefatter et trykt kretskort. Den andre bæredel 120 kan være av samme materiale eller et annet materiale. Sammensetningen av de to bæredeler, når de står som vist på fig. 3, danner en spalte eller en kanal med sidene av de L—formede bæredeler 120, 130. Kanalen gir plass for rørene 56, 58 som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 1, slik at disse ligger beskyttet uten å virke forstyrrende når enten satsen 100 eller kompo-nentene i kammeret 52 tas ut. Som-vist på fig. 5 og 6 er bæredelene 120, 130 også fortrinnsvis utbøyd ved deres nedre ender 128, 138 for å hjelpe til med å styre satsen 100 over rørene 56, 58 når anordningen senkes ned i strålekammeret 52.

Claims (9)

1. System for separering og bestråling av blod omfattende: et instrument (50) som innbefatter et roterbart separerings- og bestrålingskammer (52), og en lyssats (100) som tilveiebringer en strålingsenergikilde koplet til instrumentet (50) og anbragt i separerings— og bestrålingskammeret (52), der lyssatsen (100) omfatter en eller flere rørformede, sirkulære lamper (102, 104, 106) med elektriske tilkoplingsledninger (108), og et første støtteelement (120) forbundet med lampene (102, 104, 106), karakterisert ved at systemet omfatter: et andre støtteelement (130) forbundet med lampene (102, 104, 106), idet det andre støtteelementet (130) omfatter en koplingsanordning (135) for mottagelse av de elektriske ledninger, idet støtteelementene (120, 130) danner en endeoverflate og en innvendig overflate, og idet støtte-elementene (120, 130) er anbragt hosliggende lampene (102,104, 106), slik at endeoverflåtene står overfor hverandre for å danne en kanal mellom seg.

2. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at lampene (102, 104, 106) er festet til støtte-elementene (120, 130) ved hjelp av fleksible, selvlåsende stropper (140).

3. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter tre lamper (102, 104, 106).

4. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter mer enn én lampe (102, 104, 106), der lampene (102, 104, 106) holdes sammen med en eller flere stropper (140).

5. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at det andre støtteelementet (130) videre omfatter et kretskort og en mikrokrets (150).

6. System som angitt i krav 5, karakterisert ved at mikrokretsen (150) omfatter en klokke/tidsstyrekrets for bestemmelse av en samlet aktiveringstid for lyssatsen, slik at lyssatsen (100) settes ut av funksjon ved hjelp av klokke/tidsstyrekretsen når en på forhånd bestemt verdi av den samlede aktiveringstid er oppnådd.

7. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at lyssatsen (100) er forbundet med instrumentet (50) ved hjelp av ett eller flere fjærfester (110).

8. System som angitt i krav 7, karakterisert ved at lyssatsen (100) er forbundet med instrumentet (50) ved hjelp av tre sentralt anbragte og jevnt adskilte fjærfester (110).

9. System som angitt i krav 7, karakterisert ved at fjærfestene (110) består av bladfjærer (112).