NO310632B1 - Instrumentsonde med et bakenfra belyst kamera - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt fjerninspeksjon av passasjer og andre områder med begrenset adkomst og nærmere bestemt fjerninspeksjon av slike områder med begrenset adkomst med en anordning som har et kamera og en lyskilde.

Oppfinnelsen angår således en instrumentsonde for å iakta innholdet i passasje eller kanal, som angitt i innledningen til det selvstendige patentkrav 1.

Det har lenge vært et behov innenfor området brønnboring for visuelt å undersøke borehullet og dets innhold av ulike årsaker. I enkelte tilfeller er det et behov for visuelt å undersøke geologiske formasjoner. I det tilfellet hvor brønnboringen har foringsrør og anslutninger, er det et pågående behov å inspisere foringsrørene og anslutningene for korrosjon og andre forhold. Der hvor brønnboringen kan inneholde vann, olje eller gass eller kombinasjoner av dem, er det av og til et behov å bestemme om disse substanser faktisk eksisterer ved å iaktta inneholdet i brønnboringen. Det er også et behov om å bestemme inngangspunktene for disse forskjellige fluider. I det tilfellet hvor vann infiltrerer en oljebrønn ville det være av verdi å bestemme vannets inntrengningspunkt slik at tiltak kan tas for å sperre denne vannstrømning inn i brønnen. Dersom en undersøkelse av brønnboringen på ett sted avdekker nærværet av kun olje i boringen, men undersøkelsen på et annet sted avdekker nærværet av både olje og vann, kan det fastslås at vann kommer inn i boringen ved ett eller annet sted mellom de to undersøkelsessteder. Ved gradvis å bevege inspeksjonsinstru-mentet gjennom borehullet mellom de to steder kan inntreng-ningspunktet bli funnet. Dersom dette inntrengningspunkt er mulig å komme til på et eller annet sted, enten i brønnbor-ingen eller annet sted, kunne kilden for vannet bli sperret. Således kan et infiltreringssted bli foretatt ved bare å undersøke innholdet i brønnboringen.

Fluidene i brønnboringen påvirker imidlertid synligheten noe også oppløste partikkelstoffer fra mineralavsetninger eller lignende som er i disse fluider gjør. De oppløste for-bindelser er spesielt besværlige for visuelle inspeksjons-systemer som har selvstendige lyskilder ettersom forbindelse-ne er tilbøyelige til å redusere synbarheten ved å reflektere tilbake lyset inn i kameraet uten å belyse tilstrekkelig det som skal inspiseres som dermed medfører skinn.

En tidligere teknikk for å se inn i brønnboringer benyttet en kompakt, stiv instrumentsonde som inneholder et kamera, slik som et televisjonskamera med lukket krets, og en lyskilde for å belyse kameraets synsfelt. En kabel er festet mellom instrumentsonden og overflatestasjonen for å kommunisere kamerasignalene til overflaten fra instrumentsonden. Instrumentsondene for brønnboringer må være robuste for å motstå de av og til barske forhold som påstøtes under vanlig drift. F.eks. er hydrostatiske brønntrykk over 4,2 x 10^ kilogram pr. m^ og omgivende brønntemperaturer på opp til og over 190°C ikke uvanlig. Høye varmenivåer slik som disse kan påføre enorme belastninger på et kamerasystem. All ytterligere påført varme mot kamera bringer det så mye nærmere dets funksjonsgrenser og kan forårsake at det svikter. Således er varme hovedbekymring.

I en tidligere tilnærming er lamper anordnet rundt utsiden av kamera i en ring eller en "smultring" for å gi belysning mot gjenstanden iaktatt av kamera. Fordi disse lamper er montert så nær kamera når uheldigvis varmen utviklet av disse lamper kamera og kan påvirke dets ytelse som omtalt ovenfor. Å redusere lysutgangen fra lampene for å redusere varmen som skapes kan også redusere iaktagelseseffektiviteten til kamera, spesielt i miljøer som innholder mørk olje eller andre mørke substanser. En ytterligere ulempe er at denne tilnærming gir direkte belysning av det som iaktas med kamera og kan resultere i skinn fra brønnboringens innhold. En ytterligere ulempe er at montasje av slike lamper rundt kamera medfører en økning av kameraets diameter som dermed gjør det uegnet i svært små brønnboringer. Bruken av høyintensitetslamper for å gi belysning av brønnboringen for kamera, gir en uakseptabel størrelse på tilleggsvarmen dersom de er plassert i umiddelbar nærhet av kamera. Denne tilleggs-varme lagt til det allerede høye varmenivå gitt av om-givelsene er uønsket. I andre tidligere teknikker for å unngå overoppheting av kamera, er lyskilden adskilt fra kamera ved å avhenge det foran kamera. Lyskilden forsyner dermed ikke varme ved konduksjon til kamera og likevel belyser iaktagel-sesfeltet for kamera. Mens dette arrangement har vært svært vellykket i mange applikasjoner, er en del av iaktagelses-feltet for kamera sperret av lampeenheten. Dette er uønsket der hvor innholdet i brønnboringen må observeres istedenfor bare brønnboringens vegger. I tillegg har direkte belysning av kameraets iaktagelsesfelt hindret visuell inspeksjon hvor substanser inne i brønnboringen genererer skinn.

Som eksempler på kjent teknikk, kan det vises til US-patentene 2737864, 4855820 og 5140319 som alle viser en brønnsonde med kamera og lyskilde. Konstruksjonene er forskjellige fra søknadsgjenstanden, men patentskriftene innlemmes her som referanse som eksempler på relevant kjent teknikk.

Videre er det fra japansk patent 63292119 kjent et rørkamera innbefattende en sonde med et kamera som har en bakenfor montert lyskilde. Kamerahodet og lampehuset er adskilt for å forhindre at varmeutviklingen skal svekke påliteligheten, selv under lang tids bruk av kameraet. Lampehuset er anordnet på enden av en kabel og kamerahodet og lampehuset er forbundet ved hjelp av en optisk fiber. Begge deler er separert og termisk isolert og utformet slik at varmen fra lyskilden ikke overføres til kamerahodet.

Fagkyndige har således lenge erkjent behovet for et forbedret belysningsarrangement som utnytter høyintensitets belysning i "brønnens loggingsinstrument mens kamera isoleres fra varme produsert ved denne høyintensitets belysning. I tillegg har det blitt erkjent at et belysningssystem som reduserer skinnet er ønskelig for øket iaktagelseseffektivitet. Videre er et belysningssystem som ikke øker kameraets diameter og likevel ikke sperrer synsfeltet for kameraet ønskelig.

Den foreliggende oppfinnelse oppfyller disse behov samt andre.

I korthet og i generelle termer tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en instrumentsonde for visuell inspeksjon av et borehull.

Oppfinnelsen tilveiebringer således en instrumentsonde av den innledningsvis nevnte art, som er kjennetegnet ved trekkene angitt i karakteristikken til patentkrav 1.

Fordelaktige utførelser av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige kravene.

Sonden har et forbedret belysningsarrangement for å gi indirekte belysning for et kamera. Kameraet er adskilt fra lyskilden for å isolere kamera fra varme produsert av lyset. Belysningen frembringes av en høyintensitets lyskilde montert til den di ståle ende av et instrument - sondelegeme. Kameraet er opphengt framfor lyskilden med minst ett opphengselement som også er forbundet til den distale ende av instrumentet. Den annen ende av opphengselementet eller elementene er forbundet til kamera for å opphenge det foran lyskilden. Således skiller opphengselementene kamera fra lyset med høy intensitet og varmen frembragt av denne lyskilde. Kameraet er montert slik at det vender i den samme retning som lyskilden. Derfor vil lyset gitt av lyskilden være indirekte belysning mot kameraets synsfelt.

Lys frembragt av lyskilden vil reflekteres av veggene i brønnboringen og en parabolsk reflektor er montert i bunnen av lyskilden i samsvar med en annen side ved oppfinnelsen. Parabolreflektoren er betjentar til ytterligere å lede lyset fra lyskilden mot veggene i borehullet. Lyset ledet på denne måte blir tilslutt reflektert inn i kameraets synsfelt. Kameraet innbefatter også en reflektor som vender mot lyskilden for å delta i å rette lyset mot brønnboringens vegger.

Andre sider og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse og vedlagte tegninger, som viser som eksempel oppfinnelsens beskaffenhet.

Fig. 1 er en avbildning av et brønnhull-instrumentsystem benyttet i en brønnboring som også viser tilhørende overflateutstyr;

fig. 2 er et forstørret riss av en del av fig. 1 som viser brønnhull-instrumentet i nærmere detalj der en lyskilde er montert til den distale ende av instrumentet og et kamera er opphengt fra denne samme distale ende ved hjelp av opphengselementer;

fig. 3 er en forstørret detalj av belysningssystemet og kameraets montasjesystem vist i fig. 2 i samsvar med en side ved oppfinnelsen;

fig. 4 er et sideriss av belysnings- og kamerasystemet i

samsvar med visse sider ved oppfinnelsen;

fig. 5 er et delvis bortskåret riss av lys- og kameramon-tasjearrangementet og som viser montasjetetninger;

fig. 6 viser et riss av en montasjeinnretning for å feste

kamera til kamerarammen;

fig. 7 viser en alternativ utførelse hvor en lyssylinder er montert omkring kamera;

fig. 8 viser en ytterligere utførelse der flere lyskilder er

montert til den distale ende av instrumentlegemet; og

fig. 9 viser en ytterligere utførelse der lyskilden er

montert i den proksimale ende av kameraet.

I den følgende beskrivelse vil like henvisningstall bli benyttet for å referere til like eller tilsvarende elementer i de forskjellige figurer i tegningene. Det vises nå til tegningene og nærmere bestemt fig. 1 som viser en sonde 10 for et brønnloggingsinstrument forbundet til en overflatesta-sjon 12 med en kabel 14. Kabelen 14 omfatter overføringslin-jer for å overføre kommunikasjons- og kraftsignaler mellom instrumentsonden 10 og overflatestasjonen 12. Det refereres nå i tillegg til fig. 2 der instrumentsonden 10 omfatter hovedsakelig fire hovedkomponenter: et instrumentlegeme 16, en lyskilde med høy intensitet, et antall opphengselementer 20 og et kamera 22. Instrumentlegemet 16 innbefatter også overføringslinjer som knytter andre komponenter i sonden 10 til kabelen 14. Kabelen 14 er forbundet til den proksimale ende 24 av instrumentlegemet 16 på en hvilken som helst konvensjonell måte kjent i faget, som adekvat fester sonden 10 til kabelen 14 og sørger for de elektriske koplinger mellom instrumentlegemet og kabeloverføringslinjene. I tillegg til å lede signaler og kraft, benyttes kabelen 14 til å senke og heve instrumentsonden 10 inne i brønnboringen 28 ved hjelp av dreining av en trommel 26 omkring hvilken kabelen 14 vikles. Trommelen 26 befinner seg ved overflatestasjonen 12.

Det vises nå til fig. 3 og 4 der lyskilden 18 med høy intensitet er montert på den distale ende 30 av instrumentlegemet 16. Lyskilden 18 omfatter en høyintensitets lampe, fortrinnsvis en halogen eller kvarts pære, som befinner.seg inne i et lampehus 32. Pæren er montert i en lampesokkel som kan være hvilken som helst kommersielt tilgjengelig sokkel som bærer den utvalgte lampe. Lampen og sokkelen er omgitt av lampehuset 32 som er klart og vanntett og som kan være gjengeforbundet til den distale ende 30 av instrumentlegemet 16. Lampesokkelen er forbundet med ledning til kraftransmis-jonslinjene inne i instrumentlegemet 16. Anordnet i bunnen av lyskilden 18 er en konkav parabolreflektor 34 har en polert metalloverflate slik som av rustfritt stål og er utformet til å rette lyset generert av lyskilden 18 distalt fra instrumentlegemet 16 mot brønnboringens vegger 36 og kamera 22.

Som det fremgår av fig. 1 til 4 befinner kameraet 22 seg distalt til lyskilden 18 som setter den inne i belysnings-f eltet 38 (fig. 2) skapt av lyskilden 18 og den konkave reflektor 34. Antallet opphengselementer 20 benyttes til stiv innfesting av kamera 22 til den distale ende 30 av instrumentlegemet 16. I det tilfellet som er vist i fig. 1 til 4 benyttes fire opphengningselementer 20; f ler eller færre kan imidlertid benyttes etter ønske. Disse er montert til den distale ende av instrumentlegemet 16 og den prosimale ende av kamera 22 og ved slik montasje økes ikke den totale diameter av sonden 10. I tillegg gir opphengning av kamera 22 i en avstand fra lyskilden 18 noe isolasjon for kamera 22 fra varmen frembragt av lyskilden 18. Denne isolasjon kan være av ytterst betydning hvor kamera 22 allerede gjennomgår betydelig belastning i et miljø med høy varme.

Det vises i nærmere detalj til fig. 4 hvor kamera 22 omfatter et kamerahus 40 i hvilket et videokamera 42 er montert, en linse 44, tetninger 46 og en montasjeramme 48. Opphengningselementene 20 forbinder kameraets montasjeramme 48 stivt til den distale ende 30 av instrumentlegemet 16. Forbindelsen kan oppnås ved å sveise elementene 20 til den distale ende 30 og kameraet 22 eller ved å skru endene av opphengningselementene 20 og feste disse med muttere. Det vises kort til fig. 3 der minst ett av opphengningselementene 20 omfatter et hulrom 50 som inneholder kraft- og signallinjene for å befordre kraft og datasignaler mellom kameraet 22 og instrumentlegemet 16. Opphengningselementene 20 har en forutbestemt lengde for å skille kameraet 22 fra lyskilden 18. Denne lengde ble i en utførelse valgt slik at en gjenstand plassert framfor kameralinsen i en avstand på omlag 91 mm kunne tydelig ses med kameraet med lyskilden i bruk. Dette ble utprøvet for forskjellige rørdiametere innbefattende rør med en diameter på omlag 5 mm og rør med en utvendig diameter på 33 mm.

Til den distale ende 54 av kamera 22 er det montert en linse 44. Videokamera 42 er montert inne i kamerahuset 40 nær linsen 44 og koplet til denne for iaktagelsesformål. Synsfeltet 56 (vist i fig. 2) av kameraet med linsen er distalt til kameraet 22 og derfor også til lyskilden 18 og instrumentlegemet 16. Tetningene 46 inne i kamerahuset 40 beskytter videokamera 42 fra skade som ellers kan forårsakes av lekkende væsker eller gasser. Montasjerammen 48 opptar huset 40 for å feste huset til opphengningselementene 20 og så til instrumentlegemet 16. En gjengeforbindelse er vist i denne utførelsen. Linsen 44 kan ha en vid vinkel eller andre optiske karakteristikker for å rette videokameraets 42 synsfelt 56 for et bestemt formål.

I utførelsene vist i fig. 2 til 4 innbefatter kameraet 22 også en konveks parabolreflektor 58 som vender mot lyskilden 18 og er formet til å lede lys bort fra kameraet 22 mot veggene 36 i brønnboringen. Belysningsvinkelen for denne konvekse reflektor 58 er indikert med tallet 59 i fig. 2.

På denne måte ledes ytterligere lys ved brønnboringens vegger 36 som vil reflektere til en posisjon i kameraets synsfelt 56 og medføre indirekte belysning. Denne reflektor kan også tildannes av rustfritt stål eller annet egnet reflekterende substans. Refleksjonsvinkelen 59 velges i en utførelse å være lik med vinkelen for lyskildereflektoren 34.

Det vises nå til fig. 5 og 6 der kamerahuset 40 har minst to J-formede hakk 60, der ett av disse er vist i fig. 6 ved sin åpning. Disse hakk griper korresponderende tapper 62 montert på kamerarammen 48. Huset 40 blir først glideført på tappene 62 og deretter dreid for å bevege det horisontale parti av hakkene 60 mot inngrep med tappene 62. Etter dreining blir huset så glideført igjen for å kontakte sluttpartiet 64 av hvert hakk i huset med tappene 62. Tapp/hakk-kombinasjonen låser huset 40 til kamerarammen 48. Et lokk 66 gjengeforbundet til kamerarammen 48 blir så dreid inntil lokket 66 kontakter kamerahuset 40. Når lokket 66 er skrudd til kontakt med kamerahuset 40 opprettholdes J-låsen i en låst stilling. 0-rings tetningen 46 montert i kanaler tildannet i kamerarammen 48 kontakter innsiden av kamerahuset 40 for å avtette kamerainstrumentet fra eksponering mot de barske tilstander inne i brønnboringen 28. Ledningene som er forbundet mellom videokamera 42 og opphengningselementene 20 kan koples sammen ved hjelp av en kopling som befinner seg på et skrog. Alternativt kan det være en terminalblokk i et skrog ved videokamera hvortil ledningene er festet slik som ved lodding. Andre ledningsteknikker, slik som fast ledning direkte mellom kamera og instrumentlegemet-utstyret kan benyttes.

I tillegg kan andre teknikker for å montere kamerahuset 40 til rammen 48 benyttes. Settskruer istedenfor de J-formede hakk kan benyttes. I alternativet kan huset være skrudd for forbindelse til rammen.

Det vises videre til fig. 5 hvor lyskilde-kameraenheten for nok en utførelse innbefatter et adapter 68 utformet til å forbinde den foreliggende lys- og kameraenhet til instrumentlegemet 16. Montert til adaptere 68 er lyskilden 18, parabolreflektoren 34, opphengningselementene 20, reflektoren 58 på kameraet 22 og selve kameraet 22. Adaptere 68 innbefatter fluidtetninger 70 montert i kanaler. Det er vist tetninger av 0-ring typen. Instrumentlegemet 16 innbefatter en åpning for opptak av adaptere 68 og en kopling for å kople ledningene fra lys-/kameraenheten til korresponderende ledninger i instrumentlegemet 16. Når et bakgrunnslys-arrangement blir nødvendig fjernes det eksisterende kamera fra instrumentlegemet 16 og erstattes med lyskildene/kamera og adaptere 68 vist i fig. 5. Dette trekk gjør at ombyttelige komponenter i et brønnhull instrument såledesj øker dets allsidighet. Færre instrumenter må fraktes til feltet når flere allsidige instrumenter slik som det vist her benyttes. Hvert instrument kan utformes på forskjellige måter for forskjellige applikasjoner.

Det vises nå igjen til fig. 2 hvor belysningsfeltet 38 for lyskilden 18 og belysningsfeltet av kameraets 22 reflektor 58 både støter mot borehullveggene 36 og belyser ikke direkte kameraets 22 synsfelt 56. Det er blitt funnet at dette arrangement medfører forbedret belysning av innholdet i borehullet 28 for kameraet 22. det antas at dette arrangement gir indirekte belysning av borehullets innhold som dermed skinnet og øket synbarhet.

I tillegg kan en lyskilde 18 med høy intensitet benyttes på grunn av dens fysiske adskillelse fra kameraet 22. Således blir mer lys forsynt enn dersom lavintensitets lyskilder med lav varmeproduksjon ble benyttet. Montasjen av opphengningselementene 20 til den distale ende av instrumentlegemet istedenfor til omkretsen og bruken av kamerJramme 48 med redusert diameter hvortil de andre ender av opphengningselementene 20 festes til kamera 20 medfører i å opprettholde sondens 10 diameter ved dimensjonen som kreves av instrumentlegemet. Med andre ord øker kamera-/lyskildeenheten ikke diameteren av sonden. Dette øker også sondens allsidighet. Tilføyelsen av lyskilden vist her begrenser ikke sonden til kun større borehull.

Det vises nå til fig. 7 hvor nok en utførelse er vist. Kamerahuset 40 er dekket med en lystransmisjonshylse 72. Hylsen 72 omfatter et lystransmisjonsmedium slik som glass eller plast eller annen substans eller annen substans som kan lede lys uten vesentlig uttynning. Hylsen 72 nottar lys fra lyskilden 18, leder dette lys til den distale ende 54 av kameraet, og stråler dette lys inn i den nærmeste del av kameraets 22 synsfelt. De øvre 74 og nedre 76 kanter av hylsen 72 er avfaset for å oppsamle lys fra lyskilden og transmittere lyset til kameraets synsfelt. Den øvre avfasning vender mot lyskilden 18 og den nedre avfasing vender mot linsen 44. I denne utførelsen fortsetter lyskilden 18 å gi indirekte lys for kameraets 22 synsfelt mens hylsen 72 gir en større lysmengde for synsfeltet nærmere kameralinsen 44.

I nok en utførelse vist i fig. 8 kan lyskilden 18 omfatte en ring av høyintensitets lys 78 montert i deflektoren 34 på den distale ende 30 av instrumentlegemet 16. Hvert av lysene i denne lysring er montert på reflektoren og står således ved vinkelen for denne del av reflektoren hvor de befinner seg. Deres lysutgang blir således rettet mot borehullsveggene slik at de også gir indirekte lys mot kameraets 22 synsfelt.

Utførelsen vist i fig. 9 illustrerer montasjen av lyskilden 18 til kameraets 22 proksimale ende 90 istedenfor til den distale ende 30 av instrumentlegemet 16. Lyskilden 18 forblir imidlertid på linje med instrumentlegemets 16 lengdeakse og gir indirekte belysning. Lys fra lyskilden 18 vil reflekteres av reflektoren 34 montert på den distale ende 30 av instrumentlegemet 16 for levering til gjenstander foran linsen 44. Lampen som benyttes i lyskilden 18 er omgitt av et lampedeksel 34 som i tidligere utførelser og dette lampedeksel 34 er satt i omgivelsen slik at varmen utviklet av lampen vil dispergeres i borehullet istedenfor forsynt til kameraet 22. Lyskilden 18 er således isolert fra kameraet 22.

Således, i samsvar med oppfinnelsen, er en ny og anvendelig instrumentsonde tilveiebragt som har et forbedret lysarrange-ment for belysnnig av kameraets synsfelt. Det er også tilveiebragt et hurtigkoplingstrekk for å kunne utbytte kamera/lyskildeenheten med instrumentlegemet.

Claims (9)

1. Instrumentsonde (10) for å iakta innholdet i en passasje eller kanal, hvor instrumentsonden (10) omfatter et instrumentlegeme (16) og et kamera (22) adskilt fra hverandre langs en langsgående akse av sonden, en kabel (14) som strekker seg fra en proksimal ende av instrumentlegemet (16), en lyskilde (18) montert ved en distal ende av instrumentlegemet, hvor kameraet (22) er adkilt i lengderetningen fra instrumentlegemet (16) og forbundet med instrumentlegemet ved hjelp av i det minste ett opphengningselement (20) som strekker seg fra den distale enden til instrumentlegemet (16), og kameraet (22) har en linse ved dets distale ende som vender mot den langsgående aksen og bort fra instrumentlegemet hvorved synsfeltet til kameraet er distalt i forhold til lyskilden og instrumentlegemet, slik at lyskilden og kameraet vender i den samme retningen, karakterisert ved at den proksimale enden til kameraet er plassert innenfor be-lysningsf el tet til lyskilden og at belysningsfeltet til lyskilden omfatter områder som ligger utenfor sonden og som ligger utenfor synsfeltet til kameraet, hvorved når sonden er plassert inne i en passasje for å iakta denne kan lys fra lyskilden belyse veggene til en slik passasje utenfor synsfeltet til kameraet, for å tilbringe indirekte belysning av delene til en slik passasje og innholdet i denne som er i synsfeltet til kameraet.

2. Instrumentsonde ifølge krav 1, karakterisert ved at en reflektor (34) er montert på den distale enden (30) av instrumentlegemet (16) for å rette lyset fra lyskilden (18) mot kameraet og veggene til passasjen for refleksjon inn i synsfeltet til kameraet (22).

3. Instrumentsonde ifølge krav 2, karakterisert ved at reflektoren (34) omfatter en konkav parabolreflektor.

4 . Instrumentsonde ifølge et hvilket som helst av de forut-gående kravene, karakterisert ved at kameraet (22) er forbundet med instrumentlegemet (16) ved hjelp av en rekke oppbygningselementer (20).

5. Instrumentsonde ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at kameraet (22) innbefatter en andre reflektor (58) dannet over den proksimale ende av kameraet (22), hvor den andre reflektor har en kuppelform for å reflektere lys rettet mot den proksimale ende av kameraet fra lyskilden, bort fra kameraet (22) og mot veggen til passasjen.

6. Instrumentsonde ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at lyskilden omfatter et antall lamper (78) montert på den distale enden (30) av instrumentlegemet (16) og anordnet i en ring der diameteren av ringen av lamper (78) ikke overskrider diameteren av instrumentlegemet (16).

7. Instrumentsonde ifølge ett eller flere av kravene 1 til 5, karakterisert ved at lyskilden omfatter en enkelt pære (18) montert i senteret av instrumentlegemets (16) distale ende.

8. Instrumentsonde ifølge et eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at kameraet (22) innbefatter en lysledende hylse (72) som går fra den proksimale ende av kameraet til dets distale ende og er plassert omkring kameraet for å motta lys fra lyskilden (18) ved kameraets proksimale ende, lede det mottatte lyset til kameraets distale ende og emittere det mottatte lyset inn i kameraets synsfelt.

9. Instrumentsone ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at kameraet (22) innbefatter et kamerahus (40) med et antall spalter (60), hvor kameraet er montert i kamerahuset; og kameraet (22) innbefatter en kameraramme (48) med et antall tapper (62), der kamerarammen er forbundet til instrumentlegemets distale ende; hvorved kameraet kan forbindes til instrumentlegemet ved at kamerarammens tapper griper inn med spaltene i kamerahuset.