NO310123B1 - Emne for framstilling av en rammestruktur - Google Patents

Abstract

Et emne (1) for en rammestruktur (29) til en elektrisk belysningsarmatur for innfelling i en tak- eller veggåpning, omfatter ei flat metallremse med endebelagte, innbyrdes speilsymmetriske gjæringssnitt (10,11)-1 tilknytning til gjæringssnittene ved remseendene (2,3) er anordnet tversgående endeflater (12,13), hvor den ene (12) er forsynt med ei aksialt strekkende låsetunge (14), og en andre (13) i nær tilknytning med et avlangt hull (16) for innføring av låsetunga. Videre er metallremsa langs lengden forsynt med speilsymmetriskt anordnete gjæringgssnitt-par (10',11'), og i tilknytning til disse finnes tversgående endeflater (12', 13") som er forbundet med hverandre gjennom låsorganet (23), som danner brodeler. Hvert låseorgan omfatter ei tunge (14) og en gaffeldel (19), som går ut fra denne, som ved remsas bøyning rundt symmetriflata, som går gjennom hvert gjæringssnittpar, bøyes sammen og føres til anlegg mot utsiden av en av ramme-innersidene (30). Det er også beskrevet en rammestruktur laget av et slikt emne, og en framgangsmåte for å lage en slik rammestruktur.

Description

Foreliggende oppfinnelsen angår et emne til en rammestruktur, en rammestruktur som er framstilt ved hjelp av dette emnet, samt framgangsmåte for framstilling av en slik ramme-stuktur i samsvar med innledningen til patentkrav 1, hhv. de selvstendige patentkravene i nevnte kategorier.

Forskjellige rammestrukturer benyttes f.eks. i forbindelse med elektrisk belysningsarmatur, ofte for innfelling i en tak- eller veggåpning.

Det finnes tidligere kjente emner for rammestrukturer og slike rammestrukturer, hvor gjæringsutskj æringene først anordnes i emnene, som så bøyes til ønsket form og loddes eller sveises sammen for å danne en formsikker ramme.

Alle ekstra arbeidsoppgaver som f.eks. sveising, lodding og eventuelt etterarbeid opp-fattes naturlig nok som en ulempe, som betydelig forlenger produksjonstida og som for-dyrer produktene. Det kan dessuten bli både vanskelig og kostbart å framskaffe egnete maskiner for slike ekstra arbeidsoppgaver, eller det kan rett og slett forholde seg slik at enkelte oppgaver må utføres manuelt, noe som er forkastelig. Det er også forkastelig at produktet omfatter flere løse deler, hvor separat håndtering medfører ekstra problemer og ekstra kostnader. Sluttproduktet blir ofte ikke tilstrekkelig nøyaktig fordi at sammen-føyningen ikke skjer med garantert nøyaktighet.

Ranimestrukturer er tidligere kjent fra US-patentskrift 4,446,667, US-patentskrift 4,562,677, FR-patentskrift 1,288,171 og DE-patentskrift 83 917. De to US-patentskriftene angår ferdige profiler, som forsynes med utskjæringer og bøyes til en rammestruktur. Dette er naturligvis omfattende og kostbart arbeid, da det er vanskelig å skjære i ferdige profiler sammenliknet med utstansing i plane, rette emner hvor bolting, sveising og spesielle feste-midler benyttes. Dette gjelder også for det franske patentskriftet, hvor overskuddsmateriell i hjørneområdene bøyes inntil ramma som sløyfer, som nagles sammen. Det tyske patentskriftet viser låseorgan i to deler, som stikkes inn i hverandre. Forbindelsen blir dermed svakere, samtidig som mer tid brukes på å framstille den ferdige ramma, og hel- eller halv-automatisk framstilling kommer dermed neppe på tale.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å forenkle og forbedre de tidligere nevnte kjente kategorier slik at kun ett emne benyttes, og at dette kan framstilles ved hjelp av én arbeidsoperasjon, og at senere forming til en rammestruktur kan skje på enkel og trygg måte.

Formålet oppnås ifølge oppfinnelsen ved at et emne av det innledningsvis beskrevne slaget i hovedsak er utført slik det er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1, hhv. ved at nevnte rammestruktur er slik anordnet som angitt i det første patentkravet som angår rammestrukturen, hhv. det første framgangsmåtekravet.

Ytterligere karakteristiske trekk og fordeler ved oppfinnelsen framgår av den følgende beskrivelse med referanse til vedlagte tegninger, der

fig. 1 viser i planriss et emne for en rammestruktur i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2 viser en forstørret detalj av emnet i samsvar med fig.l, og

fig. 3-7 viser fortløpende omformingen av en emnedel i samsvar med fig. 2 til et kommende hjørneområde og til ferdig rammestruktur i samsvar med oppfinnelsen.

Et komplett emne 1 i samsvar med oppfinnelsen skal formes til en rammestruktur 29. Med rammestruktur forstås ikke bare den egenetlige ramma, men også enhver kasseformet eller deksel-liknende konstruksjon, som kan være trekantet, kvadratisk, femkantet, seks-kantet osv. Emnet består av metall og/eller plast, kartong e.L. Det kan være ferdigbehandlet før det omformes til en rammestruktur og/eller etter en slik omforming.

Emnet er hensiktsmessig en tilnærmet plan plate, som kan tas fra en rull og kappes i ønsket lengde. Samtidig, før eller etter kappingen utstanses emnet slik det er vist på tegningene, eller på liknende måte. Dermed dannes i sin helhet endene 2 og 3, hvor det fra den ene langsida 4 nærmest utgår ei tversgående, kortere endeflate 5 hhv.6 Av disse endeflatene er den ene 5 hensiktsmessig forsynt med et åpent hakk 7 i aksialretningen, mens den andre 6 hensiktsmessig viser et utspring 8, som passer inn i hakket. På denne måten kan hakket og utspringet ved en senere rammestnikturdannelse føres inn i og låses med hverandre mot relativforskyving på tvers i planet.

Utgående fra de nevnte endeflater 5, 6, hvis lengde tilsvarer bredden eller høyden på en ønsket sarg 9, finnes gjæringssnitt 10 hhv.l 1 skrått tilbakerettet, som strekker seg så lavt

over emnets bredde som tilsvarer bredden av en ønsket ramme-flateside 21. Deretter dannes igjen avsluttende tverrgående endeflater 12,13, hvis bredde tilsvarer bredden eller høyden av en ramrneside eller en innersarg 30. Fra den ene endeflata 12 går det i aksialretningen ut en låsetunge 14, i hvis startområde hensiktsmessig finnes f.eks. en triangulær åpning 15, hvor den ene sida ligger i linje med respektive endeflate 12, og som skal forenkle og sikre en nøyaktig bøyning omtrentlig rundt nevnte endeflate i f.eks. 180° eller 90° vinkel etter at tunga er ført inn i et avlangt hull 16, som er parallelt med den andre endeflata 13, og som f.eks. ligger i noen millimeters avstand fra sistnevnte endeflate i emnet. Det tilgrensende gjæringssnittet kan slutte litt innenfor endeflata omtrent på linje med det avlange hullet 16,

og danne en mindre utsparing 17, som kan være en fordel ved den seinere sammenbøyning av emnet til en rammestruktur.

Gjæringssnittene 10 og 11 finnes under henvisningstallene 10' og 11' også i emnet analogt anordnet og fordelt langs emnets lengderetning, hvor respektive rammeside skal slutte, og en ny skal begynne. Her faller snittene sammen og danner sammen en rett vinkel ved ei rektangulær ramme. Fra punktet hvor begge snittene møtes danner det seg hensiktsmessig en bøyingsanvisning f.eks. i form av en svak pregelinje eller rille 18 direkte ut mot den tilstøtende langsida.

Begge endeflatene finnes her som en fortsettelse av sistnevnte gjæringssnitt, og benevnes som 12' og 13'. Motsvarende tunga 14 finnes her tunger 14', som er innstilt i motsatt retning og kan ha en rektangulær åpning 15', hvor den ene sida ligger på linje med respektive endeflater. Disse tungene går senere over i en låsegaffel 19, like før en tiltenkt fortsettelse av bøyingsanvisningen 18. De av låsegaffelens 19 ender som vender fra tunga går over i emnematerialet på sida midt imot, hvor det også kan finnes hakk-liknende bøyings-anvisninger 20,21, og hvor den ene sida faller sammen med respektive endeflate. Begge disse anvisningene kan være åpne i tversretning bort fra gjæringssnittet. Endeflateområdet midt mellom de to gaffel-endene kan være forsynt med et utspring 22 vendt mot gaffellivområdet, som er ment å trenge inn i tilhørende åpning 15' ved bøyning av de beskrevne, og i sin helhet med 23 betegnete låseorgan, og på den måten forhindre relativbevegelse av ramme-innersidene. I nærheten av gaffellivet kan begge gaffelendene være forsynt med bøyingsanvisninger 24 av det beskrevne slaget. Disse bøyingsanvisningene ligger på linje med respektive bøyingsanvisning 18. Til slutt kan tunga 14', som bærer oppe endeflata ved den andre langsida 25, være forsynt med et knastliknende utspring 26 som skal trenge inn i øvre del av nevnte hakk 20,21 ved emnets bøyning til en ramme, og på den måten bidra til å forhindre relativbevegelse av ramme-innersidene.

Som vist i fig.3-7 foregår flere bøyningsomganger av det sammenhengende emnet før en ferdig sluttet ramme foreligger. Nærmest bøyes en yttersarg 9 rundt en bøyingsanvisning 27, som eventuelt kan være bare imaginær, dvs. et verktøy eller en maskin sørger for at bøyning om en bestemt linje utføres. Yttersargen kan stikke ut fra den flate ramme-hoved-siden i enhver ønsket vinkel, vanligvis 90°. Sjøl en ramme-hovedside fra ramme-innersida adskillende linje 28 kan være imaginær eller foreligge som en bøyingsanvisning. I fig. 4 vises at det på begge sider av et låseorgan har dannet seg seg rammeinnersider, som også kan skje samtidig med dannelsen av ramme-yttersargen hhv. før eller etter. I fig. 5 fortsetter låseorganets bøyning til en lås, hvor samtlige beskrevne og viste bøyingsanvisninger kreves, og låseorganet forskyves utover med en samtidig bøyning rundt gaffel-ytterendene, gaffelansatsene, tungeansatsen og bøyingslinja 18. Slik det er vist føres tunga med gaffel-livet på den ene sida og gaffelbeina på den andre sida mer og mer sammen fra en vinkel på 180° til 0° i fig. 6, der tunga ved fasen mellom fig. 5 og 6 er tilbakeført til omtrentlig utgangspunkt i samme plan som den tilstøtende ramme-innersida. Når begge låsedelene ligger an mot hverander, trenger utspringet inn i åpningen i tungeansatsen samtidig som de øvrige beskrevne låsinger skjer.

I samsvar med fig. 7 føres så det lukkete låset til siden for å ligge an mot utsida av det inner-sargavsnitt som henger sammen med gaffel-endene. Her kan en eventuelle sammensveising, lodding eller klistring skje slik at låsen og nevnte ramme-innerside danner en kompakt enhet dersom dette er ønskelig. I mellomrommet mellom gaffelbeina vil tunga 14' gripe inn i låsen, som er snudd til siden, særlig i hjørne-områdene hvorpå en mindre ruvende sammenslutning oppnås.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til denne beskrivelsen, og til tegningene i utførelses-eksempel, men kan modifiseres og kompletteres på flere måter innen for oppfinnelses-tanken og innenfor rammen av patentkravene. Ramme-innersidene kan dermed være vesentlig bredere og bestå av flere låser, slik det er beskrevet tidligere. I visse tilfeller kan de flate ramme-hovedsidene og yttersargen, hhv. kun sistnevnte mangle. Enhver ønskelige vinkel variasjon vil være mulig.

Claims (8)

1. Emne (1) for en rammestruktur (29), eksempelvis til en elektrisk belysningsarmatur for innfelling i en tak- eller veggåpning, som framviser gjæringsinnskjæringer (10,11 hhv. 10', 11'), hvilket emne omfatter ei flat remse, fortrinnsvis av metall, som er forsynt med utstansinger og er ment for bøyning til en formbestandig ramme, samt er sammenhengende utført, og anordnet med speilsymmetriske gjæringssnitt (10', 11') langs emnets lengde ned mot rammesidenes lengde i innbyrdes lik avstand, og hvor disse grenser mot endeflatene (12', 13'), som kan forbindes med hverandre gjennom låseorgan (23), som omfatter ei utgående tunge (14') fra den ene endeflata (13'), som skal bøyes til siden i låsestilling for å ligge an mot en rammeside (30), karakterisert ved at også låsorganet er sammenhengende utført og at det danner en brodel med nevnte tunge (14'), som går over i den andre endeflata (12'), fortrinnsvis rett før gjæringssnittenes (10',H') symmetriflate, i form av en gaffel (19), hvor tunga (14') i mellomrommet mellom hvert av beina er ment å skulle gripe inn i låsestillingen, som er bøyd til siden, særlig innenfor områdene for rammehjørner, for å gi en mindre omfangsrik forbindelse.

2. Emne i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at emnet (1) framviser ender (2,3) med tversgående kortere endeflater (5,6), som utgår fra remsens ene langside (4), og hvor den ene endeflata (5) er forsynt med et åpent hakk (7) i aksialretning, mens den andre endeflata (6) har et utspring (8), som passer inn i hakket, og som er ment for ved en senere dannelse av en rammestruktur å kunne føres inn i hakket og låse dette, og slik styrke forbindelsen innen området mot relativforskyvninger på tvers i planets retning.

3. Emne i samsvar med krav 2, karakterisert ved at fra endeflatene (5,6), hvis lengde tilsvarer bredden eller høyden på en ønsket yttersarg (9), finnes et skrått, bakoverrettet gjæringssnitt (10,11), som strekker seg så langt over emnets bredde, som tilsvarer bredden av en ønsket rammeflate-side (31), og til-kopling til hvilke det igjen dannes tilliggende tversgående endeflater (12,13), hvis bredde tilsvarer bredden eller høyden av en ramme-innerside eller innersarg (30), og at det fra den ene endeflata (12) går ut en låsetunge (14) i aksialretning, i hvis startområdet det fortrinnsvis finnes f.eks. en triangulær åpning (15), hvor den ende siden ligger på linje med den respektive endeflate (12), og som skal lette og sikre en nøyaktig bøyning omtrentlig rundt nevnte endeflate i en vinkel på f.eks. 180° eller 90° etter at tungen er blitt ført gjennom et avlangt hull (16) som er parallelt med den andre endeflata (13) med f.eks. noen millimeters avstand fra sistnevnte endeflate i emnet, og at det tilstøtende gjæringssnittet (11) fordelaktig slutter noe innenfor den respektive endeflata (13) omtrentlig på linje med det avlange hullet (16), og danner en mindre utsparing (17).

4. Emne i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at baseområdet ved tunga (14') har en fortrinnsvis rektangulær åpning (15'), hvis ene side ligger på linje med nevnte ene endeflate (13').

5. Emne i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at gaffelens (19) bein, som er vendt bort fra tunga ved overgangen i emnematerialet på sida som er plassert midt imot, begrenses i sideretning av hakkliknende bøyingsanvisninger (20,21), hvor den ene sida faller sammen med respektive endeflate (12').

6. Emne i samsvar med krav 5, karakterisert ved at nevnte bøyingsanvisninger fortrinnsvis er åpne i tversretning bort fra gjæringssnittene (10', 11'), og at endeflate-avsnittet midt mellom de to gaffelbein-endene fortrinnsvis er forsynt med et utspring (22), som retter seg mot gaffellivområdet, og som ved bøyning av låseorganet (23) til en lås, vil trenge inn i tilhørende tungeåpning (15') for å forhindre relativbevegelse av ramme-innersidene, og at gaffelbein-endene nær gaffel-livet fortrinnsvis er forsynt med bøyingsanvisninger (24), som ligger på linje med en eventuell bøyingsanvisning (18) i nevnte symmetriplan, samt at den tunga (14'), som bærer oppe endeflata (13') ved emnets andre langside (25) fortrinnsvis er forsynt med et knastliknende utspring (26) for å trenge inn i det øvre av nevnte hakk (20,21) ved emnets bøyning til en ramme for å forhindre relativbevegelse av ramme-innersidene.

7. En rarnmestruktur (29) framstilt ved hjelp av et emne (1) i samsvar med et av kravene 1-6, f.eks. for en elektrisk belysningsarmatur for innfelling i en tak- eller veggåpning, som oppviser gjæringsinnskjæringer (10,11, hhv. 10',11'), til grunn for hvilke rammestruktur (29) ligger nevnte emne (1) omfattende ei flat remse, fortrinnsvis av metall, forsynt med utstansinger, og bøyd til en formbestandig ramme, samt sammenhengende utført.og langs emnets lengde ned mot rammesidenes lengde i innbyrdes avstand, med speilsymmetrisk anordnete gjæringssnitt (10', 11'), tilstøtende endeflater (12',13') som er forbundet med hverandre via låseorgan (23) omfattende ei tunge (14'), som utgår fra den ene endeflata (13'), som er bøyd til siden ved anliggende mot en rammeside (30), karakterisert ved at også låseorganet (23) er utført sammenhengende og danner en brodel med nevnte tunge (14'), som går over til den andre endeflata (12'), fortrinnsvis rett før gjæringssnittenes (10',11') symmetriflate i form av en låsegaffel (19) i mellomrommet mellom hvilke bein tunga (14') griper inn i den låsposisjonen, som er bøyd til siden, særlig innen hjørneområdet av ramma, for å gi en mindre ruvende forbindelse.

8. Framgangsmåte for framstilling av en rammestruktur (29), eksempelvis til en elektrisk belysningsarmatur for innfelling i en tak- eller veggåpning, i samsvar med krav 7, ved hjelp av et emne (1) i samsvar med et av kravene 1-6, hvor det til emnet (1) benyttes ei flat, sammenhengende remse, fortrinnsvis av metall, og hvor remsa forsynes med utstansinger langs emnets lengde med speilsymmetriske gjæringssnitt (10',11') mot rammesidenes lengde i innbyrdes avstand, som forbindes med hverandre ved låseorgan (23) omfattende ei tunge (14'), som utgår fra den ene endeflata (13<1>), som i låsestilling svinges til siden for å ligge an mot rammesida (30), og bøyes til en formbestandig ramme, karakterisert ved at nevnte utstansinger utføres for å etterlate låseorganet (23) sammenhengende i remsas lengderetning, hvor det dannes en brodel med nevnte tunge (14'), som går over i den andre endeflata (12'), fortrinnsvis rett før gjæringssnittenes (10',11') symmetriflate, i form av en gaffel (19), at emnet nærmeste bøyes for å danne en yttersarg (9) rundt en bøyingsanvisning (27), som eventuelt kun er imaginær, om en slik yttersarg skal utformes, eventuelt samtidig, før eller etter, skjer bøyning av en tilstøtende ramme-innerside eller innersarg (30) til ramme-hovedsida, rundt ei skillelinje (28), som kan være imaginær eller finnes som en bøyingsanvisning, at heretter bøyes låseorganet (23) til en lås med beslag i en eventuell foreliggende bøyingsanvisning, og låseorganet forskyves utover ved samtidig bøyning rundt gaffel-ytterendene, gaffel-startendene, tungestarten og en tversgående linje (18) i en eventuell yttersarg-emnedel, hvorpå tunga med gaffellivet på den ende sida, og gaffelbeina på den andre sida føres mer og mer sammen fra en vinkel på 180° til 0°, og tunga, ved en seinere fase, svinges tilbake til omtrentlig opprinnelig utstrekning i samme flate som en tilstøtende ramme-innerside, og hvorpå et utspring (22) føres inn i en åpning (15') i tungestarten samtidig som også eventuelle låsinger finner sted, og når begge de dannete låsedeler ligger an mot hverandre, hvoretter det lukkete låseorganet føres til siden for å ligge an mot utsiden av det innersarg-avsnitt, som henger sammen med tunga (14') ved gaffelendene griper inn i mellomrommet mellom låsegaffelens (19) bein, særlig innenfor hjøreområdene ved ramma, og en sammensveising, lodding eller liming skjer.