NO309840B1

NO309840B1 - FremgangsmÕte og anlegg for fremstilling av faste avstøpninger fra et hovedsakelig flytende reaktivt medium, og ovn for oppvarming av et hovedsakelig flytende medium

Info

Publication number: NO309840B1
Application number: NO954431A
Authority: NO
Inventors: Mohamad Mallah; Horst Linn; Niklaus Saner; Peter Voirol
Original assignee: Vantico Ag
Priority date: 1993-05-05
Filing date: 1995-11-06
Publication date: 2001-04-02
Also published as: CN1122643A; US5703343A; FI955237A0; WO1994026077A1; NO954431L; KR100299724B1; CZ285669B6; CZ288195A3; PL175214B1; AU681881B2; SG47849A1; HK1002249A1; DK0697164T3; CN1066604C; FI955237A; JPH09500479A; DE69402699D1; NO954431D0; KR960702726A; ES2102222T3

Abstract

Ved fremstillingen av faste avstøpninger fra et hovedsakelig flytende, reaktivt medium som avstøpnings-materlale som, når det når sin geleringstemperatur, reagerer til å danne et fast materiale, er avstøpnings-materialet gjort tilgjengelig i en tilførselstank (1). Temperaturen av avstøpningsmaterialet i tilførselstan-ken er under geleringstemperaturen for avstøpningsmate-rialet. Ved hjelp av et matemiddel mates avstøpnings-materialet inn i en avstøpningsform (5) som er blitt varmet til en temperatur som ligger over geleringstemperaturen for avstøpningsmaterialet. Direkte oppstrøm i forhold til avstøpningsformen (5) er det koblet en ovn (4) som i alt vesentlig forvarmer avstøpningsmaterial-et .

Description

Oppfinnelsen vedrører en ovn, et anlegg og en fremgangsmåte for fremstillingen av faste avstøpninger fra et hovedsakelig flytende, reaktivert medium, der ovn anvendes for å oppvarme et hovedsakelig flytende medium.

Nevnte ovn, anlegg og fremgangsmåte fremgår nærmere av ingessen i de vedlagte patentkrav 1, 15 og 18.

Fremstillingen av faste avstøpninger anvendes i dag for et meget bredt utvalg av formål. I særdeleshet blir det også produsert avstøpninger av den type som innbefattes som en del av avstøpningen en komponent eller et visst annet legeme som er blitt støpt innenfor avstøpningen. Et område der en slik fremgangsmåte er meget vanlig er innenfor området av elektriske konstruksjonskomponenter i hvilket komponenter eller legemer er innkapslet, eksempelvis i den hensikt å beskytte mot omgivelsesmessige virkninger eller for isola-sjon .

Slike fremgangsmåter for fremstillingen av faste avstøpninger fra reaktive, flytende media som avstøpningsmaterialet er kjente eksempelvis fra DE-A-20 28 873. I den fremgangsmåte som er beskrevet der er avstøpningsmaterialet et meget reaktivt, epoksyharpiksmateriale som utmerker seg særlig ved det faktum at, når dets geleringstemperatur overskrides, en reaksjon finner sted i hvilken termisk energi frigis, og den termiske energi som frigis under reaksjonen sikrer at reaksjonen, så snart den utløses, så fortsetter så og si av seg selv, og avstøpningsmaterialet blir fast. For å fremstille avstøpningen blir avstøpningsmaterialet innført i en støpeform der innerveggen er blitt oppvarmet til en temperatur som ligger over geleringstemperaturen for avstøpningsmat-erialet. Avstøpningsmaterialet innføres i formen fra basisen. Ved den operasjonen blir avstøpningsmaterialet tilført på en temperatur som ligger klart under geleringstemperaturen, slik at reaksjonen ikke under noen omstendigheter begynner før avstøpningsmaterialet er blitt innført i formen.

Selv om den ovenstående fremgangsmåte har vist seg å være meget vellykket, er visse forbedringer fortsatt mulige. Eksempelvis er varigheten av en syklus, dvs. perioden som formen er opptatt for å fremstille en enkelt avstøpning, forholdsvis lang, ettersom temperaturen av avstøpningsmateri-alet ligger utpreget under geleringstemperaturen når det innføres i formen og avstøpningsmaterialet må oppvarmes minst til geleringstemperaturen, der reaksjonen så begynner. Det er følgelig fortsatt rom for forbedring med hensyn til anvendelse av formene hva angår kapasitet. På den annen side må man også være omhyggelig med at avstøpningene ikke inneholder noen bobler eller sprekker. Sprekker kan oppstå i avstøp-ningen, særlig dersom enten reaktiviteten hos avstøpningsmat-erialet markert økes, slik at energitoppen under reaksjonen i epoksyharpiksen blir for høy, eller dersom formens innervegg oppvarmes til en temperatur som er altfor langt over geleringstemperaturen for epoksyharpiksen. Som en følge derav kan de termiske påkjenninger i avstøpningen være for høye, hvilket kan resultere i dannelsen av sprekker.

Et siktemål med oppfinnelsen er derfor å redusere varigheten av en syklus, dvs. perioden som formen er opptatt med å fremstille en enkelt avstøpning, og samtidig å fremstille avstøpninger som er frie fra bobler og sprekker.

Det siktemålet oppnås i henhold til fremgangsmåten ved hovedsakelig å forvarme avstøpningsmaterialet til en temperatur som er nær, men under dets gelatineringstemperatur direkte før det går inn i avstøpningsformen der innerveggene er blitt oppvarmet til en temperatur over geleringstemperaturen for avstøpningsmaterialet. Dette tiltak, dvs. hovedsakelig å oppvarme avstøpningsmaterialet til en temperatur nær, men under dets geleringstemperatur direkte før det går inn i formen, hindrer reaksjonen av avstøpningsmaterialet fra å begynne før materialet er blitt matet inn i formen, slik at det fortsatt er i en tilstand som er egnet for å bli matet inn i avstøpningsformen. Oppvarming av avstøpningsmate-rialet i formen trenger derfor ikke å begynne på den ellers vanlige lavere temperatur. Som et resultat blir den tid det tas for avstøpningsmaterialet å bli oppvarmet til geleringstemperaturen i formen og for reaksjonen hos avstøpningsmater-ialet å begynne betydelig redusert. Varigheten av en syklus blir følgelig innkortet vesentlig. Samtidig er det mulig å frembringe på den måten avstøpninger som er frie fra bobler og sprekker.

I en eksempelvis utførelsesform av fremgangsmåten, ifølge oppfinnelsen, er avstøpningsmaterialet som anvendes en blanding av heksahydroftalsyrediglysidylester, heksahydroftalsyreanhydrid, bensyldimetylamin og et silanisert kvartspulver, i et forhold av ca. 100 vektdeler heksahydroftalsyrediglysidylester: ca. 90 vekt-# av heksahydroftalsyreanhydrid: ca. 0,5 vektdeler bensyldimetylamin: cå. 285 vektdeler av silanisert kvartspulver. Temperaturen for avstøpningsmaterialet i tilførselstanken er i det tilfellet fra ca. 30°C til 60"C, fortrinnsvis omtrentlig fra 40"C til 50°C. Under forvarmingsoperasjonen direkte før innføringen i formen, oppvarmes avstøpningsmaterialet til en temperatur omtrentlig fra 90°C til 110°C, fortrinnsvis omtrentlig fra 95"C til 100°C. Det forvarmede avstøpningsmaterialet mates så til avstøpningsformen, hvilken har en temperatur omtrentlig fra 130"C til 150°C, fortrinnsvis omtrentlig fra 140°C til 145°C. Ved anvendelse av det avstøpningsmaterialet og de temperaturene er det mulig å frembringe avstøpninger av særlig god kvalitet.

Det anlegg som foreslås i henhold til oppfinnelsen for å oppnå siktemålet omfatter en tilførselstank for å tilveie-bringe det hovedsakelig flytende, reaktive medium. I den tilførselstanken er temperaturen for mediumet, dvs. for avstøpningsmaterialet, under geleringstemperaturen. Anlegget omfatter også et matemiddel for å mate nevnte medium inn i en avstøpningsform. Avstøpningsformen oppvarmes til en temperatur som ligger over geleringstemperaturen for avstøpningsmat-erialet. Forbundet direkte oppstrøms i forhold til avstøp-ningsf ormen er en ovn gjennom hvilken avstøpningsamaterialet strømmer og derved forvarmes. Det er derfor ikke nødvendig for avstøpningsmaterialet å bli oppvarmet i formen med start fra den ellers vanlige lavere temperatur. Som et resultat derav blir den tid som avstøpningsmaterialet tar for å bli oppvarmet til geleringstemperaturen i formen og for reaksjonen i avstøpningsmaterialet til å begynne vesentlig redusert. På den annen side vil det tiltak å forbinde ovnen direkte oppstrøms i forhold til avstøpningsformen og således hovedsakelig oppvarme avstøpningsmaterialet kort tid før det går inn i formen, hindre reaksjonen i avstøpningsmaterialet fra å begynne før avstøpningsmaterialet er blitt matet inn i formen. Det er således mulig for varigheten av en syklus, dvs. perioden som formen er opptatt den hensikt å frembringe en enkelt avstøpning, å bli innkortet vesentlig. Samtidig er det mulig å frembringe på den måten avstøpninger som er frie fra bobler og sprekker, dvs. som ikke lider noe tap i kvalitet.

I en eksempelvis utførelseform av anlegget ifølge oppfinnelsen er der i tillegg koblet mellom tilførselstanken og ovnen en separat trykkbeholder fra hvilken avstøpningsmaterialet taes og mates gjennom ovnen inn i avstøpningsf ormen. En slik trykkbeholder er fordelaktig, særlig i betraktning av det faktum at avstøpningsmaterialet kan lagres deri, som om det var klart for avstøpningsoperasjonen. Avhengig av naturen av avstøpningsmaterialet som anvendes (eksempelvis i tilfellet av epoksyharpikser), blir materialet først og fremst utsatt for en avgassingsoperasjon ved å bli omrørt i en stor tilførselstank utstyrt med en omrører før det er klart for avstøpningsoperasj onen.

Ved en ytterligere utvikling av den eksempelvise utførelse-form som nettopp er beskrevet, er trykkbeholderen anordnet på et sett av vekter. Vekten av den fylte trykkbeholderen bestemmes ved veining og vektene blir så eksempelvis satt til null før formen fylles. Tilbakestill ing av vektene til null er imidlertid ikke vesentlig. Når en mengde som skal innføres i formen taes fra trykkbeholderen, vil så vektene når den ønskede mengde av avstøpningsmaterialet er blitt tatt fra trykkbeholderen sende et signal til et styremiddel. Trykket under hvilket avstøpningsmaterialet transporteres til avstøpningsformen blir så økt.

Anlegget ifølge oppfinnelsen er et viktig anvendelseområde for ovnen i henhold til oppfinnelsen som er koblet direkte oppstrøms i forhold til avstøpningsformen. Et stort utvalg for ovner for oppvarmning av forskjellige materialer er kjent fra den tidligere teknikk, eksempelvis fra EP-A-0252542, fra FR-A-2614490, fra US-A-3535482 og også fra EP-A-0136453.

US-A-3535482 omhandler en anordning for den hurtige oppvarmning av fluider, der en mikrobølgevarmeveksler anvendes for oppvarmning av fluidene. EP-A-0136453 omhandler en mikrobølgeovn for oppvarmning av gjenstander. Denne ovn har to mikrobølgeutstrålere som genererer elektromagnetiske felt som overlagres slik, at maksimum av de overlagrede, elektromagnetiske felt plasseres i gjenstandene. EP-A-0252542 og FR-A-2614490 omhandler begge en mikrobølgeovn som har magnetroner som er anordnet langs kanalen gjennom hvilken materialet som skal oppvarmes strømmer. Mikrobølgene som genereres av magnetronene ledes til kanalen ved hjelp av bølgeledere og kobles inn i den kanalen hvor de absorberes av materialet som skal oppvarmes.

Ovnen, ifølge den foreliggende oppfinnelse, er således konstruert at det medium som skal oppvarmes, særlig et reaktivt avstøpningsmateriale, passerer gjennom et innløp inn i et rør anordnet i en kanal. Det nevnte medium flyter gjennom ovnen i det røret. Når det strømmer gjennom røret blir nevnte medium oppvarmet ved hjelp av elektromagnetiske strålning, hvilket utføres ved hjelp av flere separate oppvarmningsenheter anordnet langs kanalen. Hver oppvarmningsenhet omfatter en elektromagnetisk utstråler som har en bølgeleder som leder den elektromagnetiske stråling til kanalen gjennom hvilken nevnte medium som skal oppvarmes strømmer og som kobler strålingen inn i den kanalen. Oppvarmningsenhetene er hovedsakelig frakoblet hverandre ved hjelp av en frakoblingsmembran, hvilken er tllveiebragt i kanalen og som er anordnet mellom to hosliggende oppvarmningsenheter eller utstrålere hovedsakelig i rett vinkel på strømningsretningen. Avkobling av de individuelle utstrålere fra hverandre sikrer at de har et bedre arbeidsområde og således sikrer at det medium som flyter gjennom oppvarmes godt. Røret gjennom hvilket nevnte medium strømmer føres gjennom en passasje i avkoblingsmembranen, idet membranen således også danner en støtte for røret.

I en fordelaktig, eksempelvis utførelseform av ovnen er bølgelederene hos de individuelle utstrålere således anordnet langs kanalen at de kobler strålingen inn i kanalen på tvers av strømningsretningen for det medium som skal oppvarmes.

En ovnutstråler kan konstrueres således at den omfatter en høyfrekvensgenerator (HF-generator) og, koblet til denne, en bølgeleder som munner inn i kanalen. Den bølgelederen leder strålingen som genereres av HF-generatoren til kanalen og kobler den inn i den kanalen. Tverrsnittet av bølgelederen er fortrinnsvis rektangulært, hvilket er viktig fra synspunktet med hensyn til eksiteringen av de modi som er nødvendige for den foreslåtte oppvarmningsprosess og er i stand til forplantning som gir en jevnt god oppvarmning av det medium som flyter gjennom kanalen.

Slik det er blitt nevnt ovenfor, er der anordnet i kanalen, hvis geometriske form og dimensjoner kan bestemmes med hensyn til den nødvendige minimalisering av plassbehovet og å ta i betraktning avstøpningsmaterialet som skal oppvarmes, et separat rør gjennom hvilket nevnte medium som skal oppvarmes strømmer. Minimalisering av plassbehovet muliggjør en hvilken som helst ønsket integrering i andre maskiner eller anlegg eller deler av maskiner eller anlegg. Røret føres gjennom en passasje i frakobl ingsmembranen og består fortrinnsvis av et materiale der de dielektriske tap er ubetydelige i det operative bølgelengdeområdet. Som allerede nevnt ovenfor, virker avkoblingsmembranen i den løsningen i tillegg som en støtte for røret.

Membranen kan konstrueres til å lede i form av en trakt mot sin passasje for røret, idet traktens generatrise i den langsgående retning sett i planet for langsgående snitt samsvarer med en eksponential funksjon som har en negati eksponent. Eksponentialfunksjonen med hvilken generatrisen for trakten for membranen i den langsgående retning samsvarer, kan beskrives særlig ved

a(z) = a-L <*> exp - (3,13 <*> 10_CP <*> k <*> z (l-fc/f)<2>)

der z betegner koordinaten på den langsgående aksen for kanalen, a(z) betegner distansen for det respektive punkt på generatrisen for trakten fra kanalens langsgående akse, a^ betegner avstanden fra kanalens langsgående akse ved begynnelsen av trakten, dvs. når z = 0, k betegner bølgetal-let, cp er dempningen i dB av returkomponenten for bølgen sammenlignet med fremoverkomponenten, fc betegner minimum mulig frekvens, dvs. den nedre grensefrekvens, og f betegner den faktiske frekvens for bølgen. Med slike membraner er det mulig, endog i tilfellet med små membranlengder i retningen av den langsgående akse ikke desto mindre å oppnå en god dempningsvirkning (membranlengde i retningen av den langsgående akse < 20 mm).

Fortrinnsvis er det alltid anordnet en avkoblingsmembran mellom to hosliggende oppvarmningsenheter, slik at avkobling av de individuelle enheter, særlig generatorene for de enhetene, sikres og således at stabil operasjon av generatorene blir sikret.

Slik det allerede er blitt nevnt kan utstrålerne omfatte en HF-generator med en bølgeleder koblet til denne som en utstrålingsleder, hvilken leder strålingen som genereres av HF-generatoren til kanalen og kobler den inn i sistnevnte. Hosliggende utstrålere bør fortrinnsvis avkobles fra hverandre i den løsningen. For det formålet kan utstrålerne anordnes slik langs kanalen at koblingen av høyfrekvensstrål-ingen inn i kanalen opptrer med en forskjellig polarisasjons-retning i hvert tilfelle. Dette kan oppnås eksempelvis ved å forskyve hosliggende utstrålere med en viss vinkel i forhold til hverandre, fortrinnsvis med en vinkel lik ca. 90°, og/eller ved å anvende passende polarisasjonsfiltre mellom de individuelle utstrålere. I tillegg vil forskyvningen, fortrinnsvis med en vinkel lik ca. 90° redusere lokalt ugunstig overlagring av feltkomponentene for det frembragte elektromagnetiske felt, som et resultat av hvilket en mer homogen temperaturfordeling kan oppnås i det romområdet der høyfrekvensstrålingen virker.

Det er mulig å anordne HF-generatorene direkte, dvs. uten bølgeledere, langs kanalen. Ved at der er ingen interferens mellom HF-generatorene, er avkobling av HF-generatorene mulig, eksempelvis ved å forskyve disse med hensyn til hverandre og/eller ved å anvende polarisasjonsfiltre mellom disse.

Et ytterligere aspekt av ovnen ifølge oppfinnelsen vedrører muligheten for gjentatt å føre nevnte medium som skal oppvarmes gjennom ovnen og utsette dette for den oppvarmende, elektromagnetiske stråling. Ved hjelp av det midlet gjøres det bedre bruk av det indre av ovnen, særlig kanalen, og også av den stråling som mates inn i kanalen.

Der er særlig tilveiebragt i kanalen et fremoverrør og et returrør, idet det medium som skal oppvarmes strømmer gjennom fremoverrøret og så gjennom returrøret. De langsgående akser for de to rørene er anordnet med en avstand fra kanalens langsgående akse som er således valgt, at den elektriske feltkomponent for strålingen har et maksimum på den langsgående akse for de to rørene. På den måten blir strålingen som kobles inn i kanalen anvendt to ganger. Det forenkler også styringen og reguleringen av utmatningen fra magnetronene. Dersom eksempelvis temperaturen av harpiksen på utløpet av returrøret måles og det etableres at den er for høy eller for lav, må utmatningen fra magnetronene bli regulert i en mindre grad enn hva som ville være nødvendig dersom den skulle bare anvendes kun en gang, hvorved muliggjøres hurtigere regulering av utmatningen. I tillegg blir homogeniteten for temperaturfordelingen i avstøpningsmaterialet derved økt.

Et ytterligere aspekt av oppfinnelsen vedrører muligheten for at ovnen er av modulær konstruksjon med hver individuelle modul omfattende en elektromagnetisk utstråler som har en bølgeleder som munner inn i en kanaldel avgrenset ved hver ende av avlukkende vegger, hvorved defineres et resonanskammer. Den elektromagnetiske utstråling kobles inn i det kammeret. Ved hjelp av passasjer gjennom de avlukkende vegger ledes der gjennom resonanskammeret minst et separat rør gjennom hvilket nevnte medium som skal oppvarmes strømmer. Dette er fordelaktig, særlig dersom relativt store mengder av avstøpningsmaterialet må bli oppvarmet innenfor en kort periode, og følgelig må mer energi i form av mikrobølgestrål-ing tilføres, ettersom også en større mengde av avstøpnings-materiale skal oppvarmes. Den modulære konstruksjon er meget fordelaktig, ettersom de individuelle moduler er enkle å sammenstille og følgelig det er mulig for ovner med enda større utmatning også å bli konstruert ved å anvende de samme moduler, ganske enkelt ved å koble flere individuelle moduler etter hverandre.

Kanaldelen av en slik modul er eksempelvis i form av en hul sylinder og har en indre diameter valgt til å være ca. n x Xg/1,236, der n er et naturlig tall og Xg lik bølgelengden for strålingen i bølgelederen. Dessuten er lengden av kanaldelen mindre enn halvparten av bølgelengden og er omtrentlig i området av halvparten av den innvendige diameter for kanaldelen, idet det er mulig for den lengden å variere med en konstant som avhenger av frekvensen av strålingen og av det medium som flyter gjennom røret. Den konstanten A er omvendt proporsjonal med den anvendte frekvens og dielektrisitetskonstanten for avstøpningsmaterialet. Lengden av kanaldelen velges slik at den elektriske feltkomponenten for strålingen har et minimum ved passasjen gjennom den avlukkende vegg. I prinsippet er det da mulig å klare seg uten separate avkoblingstiltak, men likevel må de avsluttende vegger naturligvis bli tilveiebragt mellom de individuelle enheter for å definere resonanskammeret for bølgen som forplanter seg deri. Den avlukkende vegg har imidlertid ikke en trakt med en eksponentialkurve.

Avstanden mellom de langsgående akser for fremover- og returrørene kan særlig være omtrentlig halvparten av den innvendige diameter av kanaldelen for rørdiametre som strekker seg fra en fjerdepart av den innvendige diameter for kanaldelen til halvparten av den innvendige diameter for kanaldelen. Avstanden mellom de langsgående akser for fremover- og returrørene for rørdiametre som er i området som er mindre enn en fjerdedel av den innvendige diameter for kanalen, kan være omtrentlig halvparten av den innvendige diameter av kanalen pluss en størrelse som oppnåes ved å multiplisere en faktor med rørdiameteren, idet den faktoren strekker seg fra 0,5 til 1,2.

Et ytterligere aspekt ved ovnen ifølge oppfinnelsen vedrører muligheten for å transportere det medium som skal oppvarmes langs en splrallinje gjennom ovnen. Som et resultat kan oppnåes et lengere samvirke mellom avstøpningsmaterialet og det elektromagnetiske feltet, idet det tiltaket tjener til å oppnå en høyere virkningsgrad for ovnen ettersom banen langs hvilken avstøpningsmaterialet transporteres i ovnen er lengere.

Ifølge et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen er der tilveiebragt i hver bølgeleder en forflyttbar avstemningsskrue som kan således anbringes at den representerer en åpen krets for bølgen som går mot kanalen og en kortslutning for bølgen som returnerer fra kanalen. Avstemningsskruen er forflyttbar i en luke slik at når der er forskjellige høyfrekvensforhold i overgangsplanet mellom bølgelederen og kanalen, er det mulig å utføre optimal tilpasning av utmatningen. Den kan også anbringes i retningen inn i og ut av bølgelederen og kan følgelig alltid være optimalt justert for forskjellige frekvenser.

De for oppfinnelsen kjennetegnende trekk og ytterligere utførelsesformerav ovnen, anlegget og fremgangsmåten fremgår av de vedlagte patentkrav, samt av den nå etterfølgende beskrivelse, idet oppfinnelsen der skal forklares i detalj med henvisning til tegningene, der i det minste delvis i snitt eller i skjematisk form: fig. 1 viser en generell plan over en eksempelvis utførelse- form av et anlegg i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 er et bortkuttet parti av en eksempelvis utførelse-form av en ovn ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 viser trakten for en variant av avkoblingsmembranen, fig. 4 er et riss langs linjen IV-IV i fig. 2,

fig. 5 viser en variant av et spiralformet forløp av et rør gjennom hvilket avstøpningsmaterialet strømmer i

ovnen,

fig. 6 er en ytterligere eksempelvis utførelseform av en ovn

ifølge oppfinnelsen,

fig. 7 er et snitt langs linjen VII-VII i fig. 6,

fig. 8 viser en oppvarmningsenhet ifølge den eksempelvise

utførelseform av ovnen ifølge fig. 6,

fig. 9 er et sideriss av en tillukkende vegg på oppvarmningsenheten,

fig. 10 er et ytterligere sideriss av den tillukkende vegg

ifølge fig. 9, og

fig. 11 er en variant av ovnen ifølge oppfinnelsen, hvilken omfatter to moduler som hver har tre oppvarmningsenheter.

I den eksempelvise utførelseform av anlegget ifølge oppfinnelsen vist i fig. 1, er der en tilførselstank i form av en avgassingsblander 1 i hvilken avstøpningsmaterialet avgasses ved omrøring. Utløpet fra avgassingsblanderen 1 kan avstenges ved hjelp av en ventil 1V1. Avgasset avstøpningsmateriale kan mates inn i en trykkbeholder 2 gjennom en tilførselsledning som kan være lukket ved hjelp av en ventil V2. Dersom avstøpningsmaterialet fra avgassingsblanderen 1 ikke skal gå inn i trykkbeholderen 2, eksempelvis dersom trykkbeholderen repareres, kan en forbikoblingsledning BP som kan stenges ved hjelp av en ventil V3, tilveiebringes gjennom hvilken avstøpningsmaterialet kan strømme ut av avgassingsblanderen 1. Når avstøpningsmaterialet fjernes fra avgassingsblanderen 1, blir det imidlertid normalt matet inn i trykkbeholderen 2.

Trykkbeholderen 2 er anordnet på vekter 3. Avstøpningsmateri-ale kan fjernes fra trykkbeholderen 2 ved hjelp av trykket. I et tilfelle der avstøpningsmaterialet strømmer gjennom forbikoblingsledningen BP, overtar pumpen Pl trykkfunksjonen i avgreningen i hvilken trykkbeholderen er anordnet. Avstøpningsmaterialet som taes fra trykkbeholderen 2 (eller avstøpningsmaterialet som transporteres av pumpen Pl) strømmer gjennom en mikrobølgeovn 4 og passerer så gjennom en tilførselsledning, som kan avstenges ved hjelp av en ventil V5, inn i avstøpningsf ormen 5 hvis indre vegg er blitt oppvarmet til en temperatur som ligger over geleringstemperaturen for avstøpningsmaterialet. Avstøpningsmaterialet mates inn i formen fra basisen, som beskrevet i DE-A-2028873 og som allerede er nevnt innledningsvis. Avstøpningen formes og fremstilles i avstøpningsformen 5.

Den eksempelvise utførelseform av anlegget ifølge oppfinnelsen vist i fig. 1 omfatter dessuten i tillegg en drenerings-ventil V4, som kobler en uttømmingsledning til en oppsam-lingsbeholder 6 og er lukkbar. Samtlige ventiler VI, V2, V3, V4 og V5, trykkbeholderen 2, pumpen Pl og vektene 3 er koblet til et styremiddel 7, hvis operasjonsmåte er forklart i det etterfølgende i forbindelse med beskrivelsen av anleggets operasjon.

Når anlegget startes vil først bare avgassingsblanderen 1 være full av avstøpningsmaterialet, for eksempel den blanding som er nevnt tidligere. Temperaturen av avstøpningsmaterialet i tilførselstanken er omtrentlig fra 30° C til 60° C, fortrinnsvis fra 40° C til 50° C, og er således utpreget under geleringstemperaturen for blandingen, hvilken er ikke-reaktiv ved den temperaturen. Etter at avstøpningsmaterialet (blanding) er blitt avgasset, åpner styremidlet 7 ventilene VI og V2, idet ventil V3 forblir lukket. Avstøpningsmateria-let som kommer fra avgassingsblanderen 1 passerer således inn i trykkbeholderen 2 og sistnevnte fylles. Så snart trykkbeholderen 2 er full, blir ventilene VI og V2 igjen lukket. Avstøpningsmaterialet befinner seg nå i trykkbeholderen 2 klar for avstøpningsoperasjonen.

Styremidlet 7 åpner så fremfor alt ventilen V4 og avstøp-ningsmaterialet transporteres inntil luften er blitt fjernet fra ledningene og ovnen 4, dvs. inntil avstøpningsmaterialet har nådd oppsamlingsbeholderen 6. Ventilen 4 blir så igjen lukket og ventilen V5 åpnes inntil avstøpningsmaterialet har strømmet ut av avstøpningshodet. Ventilen V5 blir så igjen lukket og anlegget er da fullstendig fritt for luft og er således klart til å bli anvendt for avstøpningsoperasjonen. Vektene 3 tilbakestilles til null, og formhalvdelene 51 og 52 med oppvarmningsplatene 510 og 520 lukkes. Ventil V5 blir så åpnet, slik at avstøpningsmaterialet kan mates inn i avstøpningsformen 5. Temperaturen for avstøpningsformen 5 er omtrentlig fra 130°C til 150°C, fortrinnsvis omtrentlig fra 140°C til 145°C, dvs. over geleringstemperaturen for avstøpningsmaterialet. Vektene, som overvåker vekten av trykkbeholderen 2 med avstøpningsmaterialet plassert deri, sender et signal til styremidlet 7 når en bestemt, justerbar mengde av avstøpningsmaterialet er blitt tatt fra trykkbeholderen 2, og styremidlet 7 øker trykket under hvilket avstøpningsmaterialet tilføres avstøpningsformen 5. Den justerbare mengde av avstøpningsmaterialet avhenger i hvert tilfelle av avstøpningsmaterialet som anvendes og av geometrien for avstøpningen som skal fremstilles. Mengden av avstøpningsmaterialet som passerer inn i avstøpningsformen 5 ved forhøyet trykk er kun den mengde som er nødvendig for å kompensere for krympningen i volum under reaksjonen i blandingen i avstøpningsformen 5 for å frembringe en boble-fri avstøpning. Den høye temperatur blir imidlertid opprett-holdt. Så snart volumkrympningen av avstøpningsmaterialet i formen er blitt kompensert, vil så, til tross for det faktum at trykk fortsatt tilføres, intet ytterligere avstøpningsmat-eriale passere gjennom mikrobølgeovnen 4 inn i avstøpnings-formen.

Når avstøpningen er blitt formet og fremstilt i den utstrekning at den kan fjernes fra avstøpningsformen 5, lukkes ventilen V5 og formhalvdelene 51 og 52 åpnes på ny. Formen blir så rengjort, f ormhalvdelene 51 og 52 lukkes på ny og ventilen V5 åpnes på ny, slik at ny avstøpning kan fremstilles på den samme måten.

I intervallet mellom fremstillingen av to avstøpninger forblir ledningene som begynner ved trykkbeholderen 2 og passerer gjennom mikrobølgeovnen 4 til avstøpningshodet 50 fylt med avstøpningsmateriale. Dersom det intervallet overskrider en bestemt varighet, åpner styremidlet 7 ventilen V4, slik at det reaktive støpematerialet som befinner seg i ledningene kan passere inn i oppsamlingsbeholderen 6, ettersom ellers reaksjon i avstøpningsmaterialet kan opptre og størknet avstøpningsmateriale kan blokkere ledningene, særlig i mikrobølgeovnen 4, som et resultat av hvilket operasjonen av hele anlegget da vil måtte bli avbrutt.

I mikrobølgeovnen 4, som allerede er blitt nevnt flere ganger og som er koblet direkte oppstrøms i forhold til avstøpnings-formen 5, oppvarmes avstøpningsmaterialet ved hjelp av elektromagnetisk stråling (ved hjelp av mikrobølgestråling) til en temperatur akkurat under dets geleringstemperatur, dvs. eksempelvis til en temperatur omtrentlig fra 90°C til 110°C, fortrinnsvis til ca. fra 95°C til 100°C, for den blanding som er nevnt ovenfor, før det transporteres til avstøpningsformen 5. Med anlegget ifølge oppfinnelsen, vil derfor avstøpningsmaterialet som mates inn i avstøpningsfor-men ikke trenge å bli oppvarmet med utgangspunkt i den ellers vanlige, lavere temperatur lik omtrentlig fra 40°C til 50°C. Som et resultat vil den tid som avstøpningsmaterialet tar for å bli oppvarmet til geleringstemperaturen i formen og for reaksjonen i avstøpningsmaterialet å begynne, bli betydelig redusert. På den annen side vil tiltaket med å forbinde mikrobølgen direkte oppstrøms i forhold til avstøpningsformen og således i alt vesentlig å oppvarme avstøpningsmaterialet før det går inn i formen, hindre reaksjonen i avstøpningsmat-erialet fra å begynne før avstøpningsmaterialet er blitt matet inn i formen. Det er således mulig for varigheten av en syklus, dvs. perioden for hvilken formen er opptatt i den hensikt å fremstille en enkelt avstøpning, å bli innkortet betydelig. Samtidig er det mulig å fremstille på den måten avstøpninger som er frie fra bobler og sprekker, dvs. som ikke lider av noe tap i kvalitet.

Anlegget, ifølge oppfinnelsen, er et meget viktig anvendelseområde for mikrobølgeovnen 4, ifølge oppfinnelsen, hvilken er koblet direkte oppstrøms i forhold til avstøpningsformen 5. En eksempelvis utførelseform av mikrobølgeovnen 4 er forklart i detalj i det etterfølgende med henvisning til fig. 2. Mens i fig. 1 kanalen gjennom hvilken avstøpningsmaterialet strømmer i ovnen er i alt vesentlig U-formet for derved å minimalisere rombehovet, vil en annen eksempelvis utførelse-form av ovnen der kanalen har en rett utformning bli forklart med henvisning til fig. 2.

For tydelighetens skyld er ovnshuset ikke blitt vist i fig.

2. I stedet er der blitt vist skjematisk kun de deler av den eksempelvise utførelseform av ovnen, ifølge oppfinnelsen, som er nødvendige i den hensikt å forstå. Figurene viser en kanal 40 med et innløp 41 og et utløp 42 for avstøpningsmaterialet. I kanalen 40 er det anordnet et separat rør 43 gjennom hvilket avstøpningsmaterialet strømmer. For å oppvarme avstøpningsmaterialet ved hjelp av mikrobølger blir flere oppvarmningsenheter 44 anordnet langs kanalen. En oppvarmningsenhet 44 omfatter i dette tilfellet to mikrobølgeut-stråler 44a og 44b, hvilke i sin tur hver omfatter et magnetron 440 som HF-generator som mater mikrobølgestrålingen ved hjelp av sin antenne 441 inn i en bølgeleder 442 som er koblet til magnetronet 440, hvilken bølgeleder leder strålingen til kanalen 40 og munner inn i den kanalen, slik at på den måten blir strålingen som genereres av magnetron 440 koblet inn i kanalen 40. Bølgelederen 442 er således anordnet at den kobler mikrobølgestrålingen inn i kanalen på tvers av strømningsretningen for avstøpningsmaterialet som skal oppvarmes. Antennen 441 mater strålingen med symmetrisk utmatning inn i de to "avgreninger" av den ringformede bølgeleder 442. Homogeniteten av den energi som kobles inn i avstøpningsmaterialet blir derved økt og med den homogeniteten av temperaturen i avstøpningsmaterialet. Den hovedsakelig ringformede bølgeleder 442 har et rektangulært tverrsnitt i den eksempelvise utførelseform som er beskrevet her. En bølgeleder 442 som har et forskjellig formet tverrsnitt, er imidlertid like mulig. Den viktige faktor er å sikre eksiteringen av elektromagnetiske felt som har en stabil bølgeform. Dimensjonene av bølgeleder 442 og frekvensen (eller bølgelengden) av mikrobølgestrålingen som genereres av magnetronet 440 avstemmes til hverandre. Røret 43 består fortrinnsvis av et materiale som har meget lave tap med hensyn til mikrobølgestråling, dvs. et materiale som har kun minimale dielektriske tap med hensyn til den mikrobølge-stråling som anvendes. Et passende materiale for et slikt rør er eksempelvis teflon. Kanalen 40 består, på den annen side, av et materiale som reflekterer mikrobølgestrålingen, dvs. et materiale med god ledeevne, eksempelvis aluminium, slik at mikrobølgestrålingen som kobles inn i kanalen kan forplantes i kanalen 40. Som et resultat av samvirket mellom mikro-bølgestrålingen og avstøpningsmaterialet, blir energien av mikrobølgestrålingen i størsteparten omformet til termisk energi, hvilket til sist resulterer i at avstøpningsmateria-let som strømmer gjennom blir oppvarmet.

Som det vil fremgå av fig. 2, er flere slike oppvarmningsenheter anordnet langs kanalen 40, idet enhetene er anordnet på en slik måte at hosliggende mikrobølgeutstrålere er hovedsakelig frakoblet fra hverandre. I den eksempelvise utfør-elseform som er beskrevet her er bølgelederne for hosliggende utstrålere således anordnet langs kanalen 40, at de munner inn i kanalen hver forskjøvet ved omkretsen av kanalen med en vinkel a som er lik ca. 90°. Denne løsningen kan sees særlig godt i flg. 4, hvilken viser et riss langs linjen IV-IV i fig. 2. Generelt blir vinkelen a valgt slik at bølgetyp-ene som eksiteres av hver utstråler forplantes i kanalen 40 med så forskjellig som mulig polarisering for hver utstråler. En særlig effektiv avkobling av hosliggende oppvarmningsenheter 44 frembringes med en vinkel a lik ca. 90° . En god avkobling er av betydning, særlig med hensyn til gunstige driftsområder for magnetronet. En ytterligere forbedring av avkoblingen kan omfatte elektrisk fase-forflyttet operasjon av de individuelle magnetroner.

Et ytterligere trekk med hensyn til så effektivt og pålitelig som mulig avkobling av hosliggende oppvarmningsenheter er også i fig. 2. Det omfatter tilveiebringelsen i kanalen av avkoblingsmembraner 45 som er anordnet i alt vesentlig i rette vinkler i forhold til strømningsretningen for avstøp-ningsmaterialet, og mellom individuelle oppvarmningsenheter 44 sett i strømningsretningen. Det er åpenbart at i hvert tilfelle kan en separat avkoblingsmembran 45 anordnes mellom samtlige mikrobølgestråler, men for enkelthets skyld er en membran 45 blitt vist kun mellom hosliggende oppvarmningsenheter 44 i fig. 2. Bortsett fra dens avkoblingsvirkning har avkoblingsmembranen 45 også en ytterligere fordel: den kan muliggjøre innføringen av røret 43 inn i kanalen 40, særlig dersom den er traktformet. I tillegg kan den understøtte røret 43 som er innført i kanalen 40. Særlig når passasjen gjennom membranen 45 er traktformet, blir innføringen av røret 43, som normalt består av et materiale som er gjennom-siktig for mikrobølgestråling, inn i kanalen 40 i alt vesentlig muliggjort ved hjelp av membranen 45. Et teflonrør er særlig egnet for den beskrevne oppvarmningsprosess.

Avkobling ved hjelp av den traktformede membranen 45 utføres ved å koble fremoverbølgen med returbølgen på en slik måte at en stor grad av dempning opptrer. Membranen 45 som leder i form av en trakt mot sin passasje for røret 43, er slik utformet at traktens generatrise i den langsgående retning samsvarer med en eksponentialfunksjon som har en negativ eksponent, som vist i fig. 3. I særdeleshet samsvarer generatrisen for trakten til membranen 43 i den langsgående retning med funksjonen

a(z) = a-L <*> exp - (3,13 <*> 10_CP <*> k <*> z <*> (l-fc/f)<2>)

der z betegner koordinaten på den langsgående akse L, idet punktet s = 0 for den langsgående akse L sammenfaller med begynnelsen av membranen trakt. Videre betegner a(z) dis-

tansen for det respektive punkt på traktens generatrisen fra den langsgående akse L, a^ betegner avstanden fra den

langsgående akse ved begynnelsen av trakten, dvs. når z = 0, k betegner bølgetallet, cp er dempningen i dB av returkomponenten for bølgen sammenlignet med fremoverkomponenten, fc betegner minimum mulig frekvens, dvs. den nedre grensefrekvens, og f betegner den faktiske frekvens for bølgen. Med slike membraner er det mulig, endog i tilfellet av små membranlengder i retningen av den langsgående akse L, ikke desto mindre å oppnå en god dempningsvirkning av den innfallende bølge i små mengder (membranlengde i retningen av den langsgående akse L < 20 mm).

I fig. 2 er der tilveiebragt i nærheten av utløpet 42 et termoelement 46 som måler temperaturen av det oppvarmede avstøpningsmaterialet. Det termoelementet 46 er koblet til et hurtigregulerende middel 47 i styremidlet 7, hvilket påvirker magnetronene 440, idet der er vist i fig. 2 kun to forbindel-ser til magnetronene 440 for å representere forbindelsene til samtlige magnetroner. Når temperaturen av det oppvarmede avstøpningsmaterialet ved utløpet 42 er for høy, blir den energi som genereres av magnetronene redusert, ettersom røret 43 kan bli blokkert dersom avstøpningsmaterialet reagerer i røret 43. Mulighetene eksisterer for å ta målinger av temperaturfordel ingen langs kanalen 40, for å være i stand til å etablere særlig ønskede utgangsprofiler eller tempera-turprofiler ved hjelp av optimalisert regulering.

For å forbedre samvirke mellom avstøpningsmaterialet og det elektromagnetiske felt og derved oppnå en høyere virkningsgrad for ovnen, kan banen langs hvilken avstøpningsmaterialet transporteres strekke seg i form av en spiral om den langsgående akse L. For det formålet kan røret 43 utformes i form av en spiral om den langsgående akse, som angitt i fig. 5.

I en praktisk eksempelvis utførelseform kan der anvendes som avstøpningsmateriale en blanding av heksahydroftalsyrediglysidylester, heksahydroftalsyreanhydrid, bensyldimetylamin og et silanisert kvartspulver, i et forhold lik ca. 100 vektdeler av heksahydroftalsyrediglysidylester: ca. 90 vektdeler av heksahydroftalsyreanhydrid: ca. 0,5 vektdeler av bensyldimetylamin: ca. 285 vektdeler av silanisert kvartspulver. Temperaturen i tilførselstanken kan være omtrentlig fra 30° C til 60°C, fortrinnsvis omtrentlig fra 40°C til 50°C. Under forvarmningsoperasjonen i mikrobølgeovnen kan materialet så oppvarmes til omtrentlig fra 90° C til 110° C, fortrinnsvis til omtrentlig fra 95° C til 100° C. Temperaturen av avstøpningsformen 5 kan da være omtrentlig fra 130°C til 150°C, fortrinnsvis omtrentlig fra 140°C til 145°C. Strøm-ningshastigheten i det tilfellet kan være omtrentlig fra 4,5 til 5 kg/min. med en forskjell i temperaturen for avstøp-ningsmaterialet ved innløpet og utløpet av ovnen lik 60°C. Med samme ovn (samme mikrobølgeutmatning), er det åpenbart at større temperaturforskjeller kan oppnåes med en lavere strømningshastighet, og mindre temperaturforskjeller med en høyere strømningshastighet. Generelt kan høyere strømnings-hastigheter med en konstant eller større temperaturforskjell AT oppnåes ved å anvende kraftigere HF-generatorer og/eller ved en kaskadelignende kobling av flere ovner i serie med hverandre. Serieforbindelsen av ovnene muliggjøres på grunn av deres modulære konstruksjon. Som vist i fig. 2 kan seks mikrobølgeutstrålere tilveiebringes som hver utsender en utmatning lik 1,26 kilowatt, idet frekvensen fortrinnsvis ligger i området lik omtrentlig fra 900 MHz til 30 GHz, særlig omtrentlig 2,45 GHz ± 10 MHz. Det er imidlertid også mulig å anvende andre frekvenser, idet de geometriske dimensjoner for ovnen og frekvensen som anvendes avstemmes til hverandre i hvert frekvensområde. Ved å anvende en slik blanding ved de nevnte temperaturer, er det mulig å fremstille boble- og sprekkfrie avstøpninger på pålitelig og hurtig måte.

En ytterligere eksempelvis utførelseform av kanalen og noen få ytterligere detaljer av en ovn i henhold til oppfinnelsen er forklart i det etterfølgende med henvisning til fig. 6-11. Ovnen omfatter en kanal 140 som har et innløp for flere rør, i dette tilfellet et fremoverrør 141 og et returrør 142 (fig. 7), gjennom hvilke avstøpningsmaterialet som skal oppvarmes strømmer, samt et utløp for de rørene. Rørene 141 og 142 er anordnet med en bestemt avstand fra den langsgående akse for kanalen som bestemmes på den måte som er forklart i det etterfølgende. Avstøpningsmaterialet strømmer gjennom kanalen 140 først og fremst gjennom fremoverrøret 141. En U-formet avbøyning (ikke vist) av avstøpningsmaterialet oppvarmet på fremoverbanen gjennom kanalen 140 kan utføres på utløpet, og avstøpningsmaterialet flyter så tilbake gjennom kanalen 140 på ny, gjennom returrøret 140. På den måten blir strålingen som kobles inn i kanalen anvendt to ganger. Dette forenkler styringen eller reguleringen av magnetronenes utmatning. Dersom temperaturen av harpiksen måles på utløpet av returrøret 142 og det etableres at den er for høy eller for lav, må utmatningen fra magnetronene reguleres med en mindre størrelse enn hva som ville være nødvendig dersom de skulle anvendes kun en gang, hvorved muliggjøres hurtigere regulering av utmatningen. I tillegg blir homogeniteten av temperaturfordelingen i avslutningsmaterialet derved økt.

Selve kanalen 140 omfatter flere, i dette tilfellet tre, individuelle hosliggende oppvarmningsenheter 143, 144 og 145 som er sammenføyet (for eksempel sveiset) til hverandre, idet der er tilveiebragt ved hvert av sammenføyningspunktene, mellom de individuelle oppvarmningsenheter 143, 144, 145 (og også ved innløpet og utløpet), en metallisk tillukkende vegg 146. Et resonanskammer for bølgen blir derved definert i hvert tilfelle. Rørene 141 og 142 ledes gjennom korresponder-ende traktformede åpninger 1461 og 1462 (fig. 9 og fig. 10) i den tillukkende veggen 146 (på en tilsvarende måte som i den eksempelvise utførelseform som er beskrevet ytterligere ovenfor). Som et resultat av den traktformede konstruksjon av disse åpninger i den tillukkende vegg 146, muliggjøres innføring av rørene under installasjon og rørene blir også understøttet ved dette.

Hver individuelle oppvarmningsenhet, eksempelvis oppvarmningsenheten 143, omfatter en mikrobølgeutstråler 147 med et magnetron som generator og en, eksempelvis rektangulær bølgeleder 1471 (fig. 8) som er koblet dertil og inn i hvilken mikrobølgestrålingen fra magnetronet mates ved hjelp av en antenne 1472. Det samme gjelder oppvarmningsenhetene 144 og 145. Bølgelederen 1471 leder til kanalen 140 strålingen som er blitt koblet inn i denne fra magnetronet. Ettersom bølgelederen munner inn i kanalen 140 (fig. 8), kobler den strålingen inn i kanalen, idet den åpningen og koblingen opptrer på tvers av strømningsretningen for det avstøpningsmaterialet som skal oppvarmes.

I bølgelederen 1471 er der tilveiebragt en såkalt avstemningsskrue 1473. Den avstemningsskruen representerer en åpen krets for fremoverbølgen i bølgelederen 1471 og en kortslutning for returbølgen i bølgelederen 1471 som returnerer i retningen av generatoren (magnetronet). På den måte blir generatoren beskyttet mot refleksjoner som utledes eksempelvis fra temperaturavhengige variasjoner i materialegenskapene for avstøpningsmaterialet. Generatoren kan således opereres på en stabil måte i et gunstig og pålitelig driftsområde (utmatings- og oscillasjonsstabilitet).

Avstemningsskruen 1473 er forflyttbar i en spalte 1474 (fig. 7) slik at når der er forskjellige høyf rekvensf orhold i overgangsplanet mellom bølgelederen 1471 og kanalen 140, er det mulig å utføre optimal tilpasning av utmatningen. Den kan også forflyttes i retningen inn i og ut av bølgelederen 1471 (fig. 8) og kan følgelig alltid optimalt justeres for forskjellige frekvenser.

Det er særlig verdifullt å bemerke lengden 1 og diameteren d^ av eksempelvis den hule, sylindriske del av oppvarmningsenheten (fig. 8) som danner en del av kanalen 140. Lengden 1 er mindre enn halvparten av bølgelengden for mikrobølgeutstrål-ingen som anvendes for oppvarmningen. Dette er verdifullt å bemerke i den utstrekning som, med en spesiell avstand mellom to tillukkende vegger 146 og med en bestemt diameter dj for delen av oppvarmningsenheten som danner en del av kanalen 140, kun bølgetypene som er mest gunstige for den foreslåtte oppvarmningsprosess kan forplantes mellom de tillukkende vegger 146. Disse kan eksempelvis være bølger av typen TMnn. De to rørene 141 og 142 (fig. 9) er således anordnet at deres langsgående akser strekker seg en viss avstand b fra hverandre, slik at de elektriske feltkomponenter for bølgene så har et maksimum på den langsgående aksen av de to rørene, hvilket resulterer i en meget god overføring av energi til avstøpningsmaterialet som strømmer i rørene 141 og 142. Virkningsgraden, dvs. forholdet mellom den termiske energi som fremstilles i avstøpningsmaterialet og den elektriske energi som mates inn i magnetronet, kan i det tilfellet være opp til 709É.

Den innvendige diameter d^ for kanaldelen velges slik at den er omtrentlig

di = n <*> Xg/1,236

der n betegner et naturlig tall (1, 2, 3,...) og Xg bølge-lengden av strålingen i bølgelederen 1471. Kanaldelen 140 har dessuten en lengde 1 valgt grovt i området

1 = di/2

idet der er mulig for den lengden 1 å variere om den verdien di/2 med en konstant A som avhenger av frekvensen for utstrålingen og av avstøpningsmaterialet som flyter gjennom røret. Konstanten A er omvendt proporsjonal med frekvensen

som anvendes og dielektrisitetskonstanten Eg <*> Er for avstøpningsmaterialet, hvorved

A a 1/(E0<*> Er - f).

Valget av lengden 1 for kanaldelen 140 er slik at den elektriske feltkomponent for bølgen har et minimum ved passasjen gjennom den tilsluttende vegg. I prinsippet er det mulig å klare seg uten separate avkoblingstiltak, men likevel må de tillukkende vegger 146 naturlig bli tilveiebragt mellom de individuelle enheter for å definere resonanskammeret for bølgen som forplanter seg deri. Den tillukkende vegg 146 trenger ikke imidlertid å ha en trakt med en eksponentialkurve.

Avstanden b mellom de langsgående akser for de to rørene 141 og 142 blir med fordel valgt som en funksjon av størrelsen av diameteren dr (fig. 7) for rørene 141 og 142. For rørdiametre dr i området d^/4 < dr < dj/2, kan avstanden b mellom de langsgående akser for rørene være

b s: di/2

og for rørdiametre dr i området dr < di/4, kan avstanden b mellom de langsgående akser for rørene være

b x: di/2 + c <*> dr

idet faktoren c, som avhenger av størrelsen av rørdiameteren dr, ligger i området 0,5 < c < 1,2.

I det tilfellet er det også i prinsippet mulig å anvende rør som strekker i form av en spiral rundt den respektive langsgående akse, for derved å forlenge banen over hvilken avstøpningsmaterialet oppvarmes i ovnen. Man må da selvfølge-lig være omhyggelig med å sikre en tilsvarende fordeling av nevnte maksimum av den elektriske feltkomponent av bølgen i resonanskammeret.

Det bør også bemerkes at aksene for hosliggende bølgeledere i den eksempelvise utførelseform som er omtalt her innbefatter en vinkel p = 45° (fig. 7), idet den vinkelen imidlertid er fullstendig vilkårlig og bestemmes, ganske enkelt av konstruksjonsmessige årsaker, slik at hosliggende magnetroner og bølgelederene som er forbundet med disse ikke hindrer hverandre romlig og kan anordnes på en rombesparende måte. Valget av vinkelen p mellom aksene for hosliggende bølgeled-ere har imidlertid intet å gjøre med avkoblingen av hosliggende magnetroner.

Til sist viser fig. 11 en ytterligere eksempelvis utførelse-form av kanalen og noen få ytterligere detaljer av ovnen ifølge oppfinnelsen. Det er mulig å se her at to moduler, som vist i fig. 6, som hver omfatter tre individuelle oppvarmningsenheter, er sammenstilt på modulær måte til å danne en kanal som har seks oppvarmningsenheter. Det er av fordel særlig dersom store mengder av et avstøpningsmateriale må oppvarmes innenfor en kort periode, og følgelig mer energi i form av mikrobølgestråling må tilføres, ettersom også en større mengde av avstøpningsmateriale må oppvarmes. Den modulære konstruksjon er meget fordelaktig ettersom de individuelle moduler er enkle å sammenstille og følgelig er det mulig at ovner med enda større utmatning kan konstrueres ved å anvende de samme moduler ganske enkelt ved å koble flere individuelle moduler etter hverandre.

Claims

1. Ovn (4) for å oppvarme et i hovedsak flytende medium, særlig et reaktivt avstøpningsmateriale, som strømmer gjennom ovnen, forsynt med et innløp (41) inn i en kanal (40) for det medium som skal oppvarmes, i hvilken kanal der er anordnet et separat rør (43; 141, 142) gjennom hvilket det medium som skal oppvarmes strømmer og i hvilket det oppvarmes ved hjelp av elektromagnetisk stråling, der det langs kanalen (40) er anordnet flere separate oppvarmningsenheter (44), der hver av disse omfatter en elektromagnetisk utstråler (44a, 44b) som inneholder en bølgeleder (442) som leder strålingen til kanalen (40) gjennom hvilken nevnte medium strømmer og som kobler strålingen inn i den kanalen (40), karakterisert ved at oppvarmningsenhetene (44) er hovedsakelig avkoblet fra hverandre ved hjelp av en avkoblingsmembran (45; 146) som er tilveiebragt i kanalen og som er anordnet mellom to hosliggende oppvarmningsenheter (44; 143, 144, 145) eller utstrålere (44a, 44b) i alt vesentlig i rett vinkel i forhold til strømningsretningen, idet røret (43;

141, 142) gjennom hvilket nevnte medium strømmer er ført gjennom en passasje i avkoblingsmembranen (45; 146), idet membranen således også danner en støtte for røret.

2. Ovn som angitt i krav 1, karakterisert ved at bølgelederne (442) for de individuelle utstrålere (44a, 44b) er anordnet langs kanalen (40) slik at de kobler strålingen inn i kanalen (40) på tvers av strømningsretningen for det medium som skal oppvarmes.

3. Ovn som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at utstråleren (44a, 44b) omfatter et magnetron (440) og en hul leder (442) koblet dertil som bølgeleder, hvilken munner inn i kanalen (40), leder strålingen som genereres av magnetronet (440) til kanalen (40), og kobler den inn i den kanalen.

4. Ovn som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at røret (43; 141, 142) består av et materiale som er tapsfritt eller har lavt tap for det bestemte bølgelengdeområdet av strålingen som anvendes.

5. Ovn som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at membranen (45) er konstruert til å lede i form av en trakt mot sin passasje for røret (43; 141, 142), idet traktens generatrise i den langsgående retning sett i planet for langsgående snitt samsvarer med en eksponentialfunksjon som har en negativ eksponent.

6. Ovn som angitt i krav 5, karakterisert ved at eksponentialfunksjonen med hvilken generatrisen for trakten til membranen (45) i den langsgående retning samsvarer beskrives ved der z betegner koordinaten på den langsgående akse (L), a(z) betegner distansen for det respektive punkt på generatrisen for trakten fra den langsgående aksen, a^ betegner avstanden fra den langsgående aksen (L) ved begynnelsen av trakten, dvs. når z = 0, k betegner bølgetal-let, cp er dempningen i dB for returkomponenten av bølgen sammenlignet med fremoverkomponenten, fc betegner minimum mulig frekvens, dvs. den nedre grensefrekvens, og f betegner den faktiske frekvens for bølgen.

7. Ovn som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at bølgelederne (442) for hosliggende utstrålere (44a, 44b) er anordnet langs kanalen slik at de munner inn i kanalen (40) hver forskjøvet ved omkretsen av kanalen med en vinkel (a), fortrinnsvis en vinkel (a) lik ca. 90*.

8. Ovn som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-7, karakterisert ved at det medium som skal oppvarmes, gjentatte ganger føres gjennom ovnen og utsettes for den oppvarmende elektromagnetiske stråling.

9. Ovn som angitt i krav 8, karakterisert ved at der er tilveiebragt i kanalen et fremoverrør (141) og et returrør (142), idet det medium som skal oppvarmes strømmer først gjennom fremoverrøret (141) og så gjennom returrøret (142), og idet de langsgående akser for de to rørene (141, 142) er anordnet i en avstand fra den langsgående aksen (L) for kanalen som er slik valgt at den elektriske feltkomponenten for strålingen har et maksimum på den langsgående aksen for de to rørene (141, 142).

10. Ovn som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-9, karakterisert ved at ovnen har modulær konstruksjon og hver individuelle modul omfatter en elektromagnetisk utstråler (147) som har en bølgeleder (1471) som munner inn i en kanaldel (140) avgrenset ved hver ende av tillukkende vegger (146) hvorved defineres et resonanskammer inn i hvilket den elektromagnetiske stråling kobles og gjennom hvilket resonanskammer røret (141, 142) ledes ved hjelp av passasjer (1461, 1462) i de tillukkende vegger (146), idet nevnte medium som skal oppvarmes strømmer gjennom røret (141, 142).

11. Ovn som angitt 1 krav 10, karakterisert ved at kanaldelen (140) er 1 form av en hul sylinder og har en innvendig diameter dj som er således valgt at den er omtrentlig der n betegner et naturlig tall og Xg betegner bølgelengden av strålingen i bølgelederen, og der dessuten kanaldelen (140) har dessuten en lengde (1) som er mindre enn halvparten av bølgelengden og er valgt grovt i området idet det er mulig for den lengden å variere med en konstant (A) som avhenger av frekvensen for strålingen og av det medium som strømmer gjennom røret, og valget av lengden (1) for kanaldelen er slik at den elektriske feltkomponent for strålingen har et minimum ved passeringen gjennom den tillukkende veggen (146).

12. Ovn som angitt i krav 9 og 11, karakterisert ved at avstanden (b) mellom de langsgående akser for fremoverrøret (141) og returrøret (142) er for rørdiametre (dr) i området d^/4 1 dr < dj/2, og avstanden (b) mellom de langsgående akser for fremoverrøret (141) og returrøret (142) er for rørdiametre (dr) i området dr < dj/4, idet faktoren c ligger i området 0,5 Sei 1,2.

13. Ovn som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-12, karakterisert ved at det medium som skal oppvarmes ledes gjennom ovnen langs en spiralformet ledning.

14. Ovn som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-13, karakterisert ved at der er tilveiebragt i bølgelederen en forflyttbar avstemningsskrue (1473) som kan således anbringes at den representerer en åpen krets for bølgen som går mot kanalen og en kortslutning for bølgen som returnerer fra kanalen.

15. Ovn som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-14, karakterisert ved at ovnen inngår i et anlegg for fremstillingen av faste avstøpninger fra et hovedsakelig flytende, reaktivt medium som et avstøpnings-materiale hvilket, ved oppnåelse av sin geleringstemperatur, reagerer til å danne et fast materiale, med en tilførselstank (1) for tilveiebringelse av nevnte medium, der temperaturen av avstøpningsmaterialet ligger i alt vesentlig under geleringstemperaturen for avstøpningsmaterialet, og med et matemiddel for å mate avstøpningsmaterialet inn i en avstøpningsform (5) som er blitt oppvarmet til en temperatur som ligger over geleringstemperaturen for avstøpnings-materialet, og at ovnen (4) er koblet direkte oppstrøms i forhold til avstøpningsformen (5).

16. Ovn som angitt i krav 15, karakterisert ved at der er tilveiebragt mellom tilførselstanken (1) og ovnen (4) en separat trykkbeholder (2) fra hvilken avstøp-ningsmaterialet taes og mates gjennom ovnen (4) til avstøp-ningsf ormen (5).

17. Ovn som angitt i krav 16. karakterisert ved at trykkbeholderen (2) er anordnet på vekter (3) som, når en justerbar mengde av avstøpningsmateriale er blitt tatt fra trykkbeholderen (2), sender et signal til et styremiddel (7) som, på basis av det signalet, øker trykket under hvilket avstøpningsmaterialet transporteres fra trykkbeholderen (2) til avstøpningsformen (5).

18. Fremgangsmåte for fremstillingen av avstøpninger fra et hovedsakelig flytende, reaktivt medium som et avstøpningsmat-eriale som over sin geleringstemperatur, reagerer til å danne et fast materiale, i hvilken fremgangsmåte nevnte medium mates fra en tilførselstank (1), der temperaturen for avstøpningsmaterialet ligger i alt vesentlig under dets geleringstemperatur, til en avstøpningsform (5) hvis temperatur ligger over geleringstemperaturen for avstøpnings-materialet, karakterisert ved at avstøp-ningsmaterialet i alt vesentlig forvarmes direkte før det går inn i avstøpningsformen (5) til en temperatur som er nær, men under geleringstemperaturen for avstøpningsmaterialet, slik at det fortsatt er i en tilstand som er egnet til å bli matet inn i avstøpningsformen (5).

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterisert ved at det anvendes som avstøpningsmateriale en blanding av heksahydroftalsyrediglysidylester, heksahydroftalsyreanhydrid, bensyldimetylamin og et silanisert kvartspulver, i et forhold av ca. 100 vektdeler heksa-hydrof talsyrediglysidylester , ca. 90 vektdeler heksahydroftalsyreanhydrid, ca. 0,5 vektdeler bensyldimetylamin, ca.

285 vektdeler silanisert kvartspulver, og at temperaturen for avstøpningsmaterialet i tilførselstanken (1) er omtrentlig fra 30°C til 60°C, fortrinnsvis omtrentlig fra 40°C til 50°C, og at under forvarmningsoperasjonen oppvarmes avstøpningsmat-erialet til en temperatur lik omtrentlig fra 90°C til 110°C, fortrinnsvis omtrentlig fra 95°C til 100°C, og det forvarmede avstøpningsmaterialet mates så til avstøpningsformen (5), hvis temperatur er omtrentlig fra 130°C til 150°C, fortrinnsvis omtrentlig fra 140°C til 145°C.