NO309751B1 - Anordning for behandling av arrvev - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for behandling av arrvev ifølge ingres-sen av krav 1.

En slik anordning er generelt kjent og anvendes for å motvirke dannelse av hypertrofe arrvev ved skader på overhuden og lærhuden ved forbrenning.

Hypertrofe arr oppstår generelt når huden - dvs. så vel overhuden som også den underliggende lærhud skades fullstendig, som f.eks. ved forbrenninger av annen eller tredje grad. Disse arr er ikke bare skjemmende, særlig når de befinner seg på godt synlige kroppssteder som ansiktet eller halsen, men de kan også føre til kroppsfunksjonsforstyrrelser når de dannes i nærheten av muskler eller ledd. I denne sammenheng kan det tenkes på forbrenning av håndflaten hvor disse arr kan føre til en permanent håndleddskontraktur. Forbrenningsbetingede arr forårsaker ved pasienter dermed både fysiske som også psykiske skader og helbredelsesprosessen er i tillegg så langvarig - alt etter forbrenningsgraden fra noen måneder til over ett år - at de dermed forbundne omkostninger er meget store.

Av denne grunn er det under stort forskningsoppbud utviklet behandlingsmetoder hvor dannelsen av hypertrofe arr i så sterk grad som mulig motvirkes. Det foreligger da også flere varianter av den ovennevnte behandlingsmetode.

US-A-4.244.945 viser en plastsammenstilling med oppblåsbart trykkpolster. Plasteret består i det vesentlige av en ikke-elastisk folie som dekker et trykkpolster og omslutter dette på alle sider med et fritt marginalområde. Med denne frie mar-gin klebes plasteret ved hjelp av en klebestoff-film på pasientens friske hud, slik at trykkpolsteret med en slags pute (gaskompress) kommer til å ligge an mot det sår henholdsvis den skade som skal behandles. Trykkpolsteret kan for eksempel blå-ses opp ved hjelp av en pumpe. Under innvirkning av dette oppblåsningstrykk, blir den ikke-elastiske folie, som dekker trykkpolsterets overside, trykket oppover, alt-så bort fra såret, hvorved det i det ovennevnte marginalområde av plasteret opptrer sentripetalt rettede strekk-krefter som overføres til pasientens hud ved hjelp av klebestoffet og derved trekker huden i retning mot sårkanten. I tillegg utøver oppblåsningstrykket også et innoverrettet trykk på såret ved hjelp av virkningen av den nevnte pute. I tillegg kan det mellom trykkpolsteret og den nevnte pute være anordnet en film som er impregnert med et virkestoff.

Således er det f.eks. kjent å utøve trykk på arrvevet ved hjelp av trykkfor-bindinger eller gasbind-kompresser henholdsvis ved hjelp av tilpassede, formstabile støtteforbindinger eller skinner. Det har også vist seg at helbredelsestiden for et arr kan forkortes ved å utøve trykk. Denne kjente behandlingsmetode har imid-lertid noen ulemper. Således har det ved hjelp av trykkforbindingene utøvede trykk vist seg utilstrekkelig mens formstabile støtteforbindinger, som vanlig fremstilles fra hardplast, påvirker hudhelbredelsen.

Videre er det ved behandling av slike arrvev kjent en metode hvor det ikke utøves noe trykk men hvor vevet avskjermes fra omgivelsene, idet det på vevet anbringes et dekklegeme av et vevsvennlig og smidig polymermaterial, foretrukket et silikon. Det har vist seg at slike dekklegemer befordrer hudhelbredelsen, sann-synligvis på grunn av at væsketap på denne måte motvirkes. Da det ikke utøves noe trykk kan det dog på denne måte ikke motvirkes dannelse av hypertrofe arrvev.

Endelig er det også kjent kombinasjoner av disse behandlingsmetoder, hvor dekklegemer av silikon kommer til anvendelse og som trykkes fast mot arrvevet. Denne behandlingsmetode forener riktignok fordelene ved begge de kjente metoder, men i praksis viser det på denne måte oppnådde trykk seg ikke å være optimalt, sannsynlig på grunn av at den kraft som på denne måte presser tilbake mot arrvevet ikke er tilstrekkelig under hele helbredelsesprosessen.

Utover dette har alle de ovennevnte behandlingsmetoder den mangel at arrvevet under behandlingen er dekket og utilgjengelig slik at det ikke kan påføres noen virkestoffer som medikamenter som kunne fremme helbredelsesprosessen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å muliggjøre en behandlingsmetode i den ovennevnte betydning, hvor de ovenfor beskrevne ulemper likevel ikke opptrer.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en anordning for behandling av arrvev ifølge det selvstendige krav 1. Foretrukne utførelser av anordningen er videre utdypet i kravene 2-7.

Ifølge oppfinnelsen er derved den kraft hvormed dekklegemet trykker på arrvevet, regulerbar. På denne måte lar trykket under helbredelsesprosessen seg tilpasse det mottrykk som utøves fra arrvevet slik at dannelsen av hypertrofe arr under alle forhold kan forhindres eller i det minste forsinkes.

Arrvevet kan videre dosert tilføres et virkestoff over dekklegemet. På denne måte kan arret til tross for det foreliggende dekklegemet pleies fra utsiden.

Anordningen for behandling av arrvev kan på vanlig måte være forsynt med minst ett dekklegeme som bringes i berøring med arrvevet og en bæredel som trykker dekklegemet mot vevet ved at det mellom bæredelen og dekklegemet befinner seg midler for regulering av den kraft hvormed dekklegemet trykkes mot vevet.

En slik innretning kan omfatte midler forbundet med dekklegemet for dosert tilførsel av et virkestoff på arrvevet.

Oppfinnelsen beskrives i det følgende ved hjelp av et eksempel idet det vises til de vedføyde tegninger, hvori: Fig. 1 er et perspektivisk frontoppriss av en første utførelsesform av innretningen i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 er et frontoppriss av bæredelen av den i fig. 1 avbildede innretning. Fig. 3 er et frontoppriss av dekklegemet av den i fig. 1 avbildede innretning. Fig. 4 viser trykkreguleringsinnretningen for den i fig. 1 avbildede innretning. Fig. 5 viser innretningen for fastgjøring av den i fig. 1 avbildede innretning, og Fig. 6 viseren annen utførelsesform av innretningen i henhold til oppfinnelsen.

En innretning 1 for behandling av arrvev består av et dekklegeme 2 som skal bringes i berøring med arrvevet og en dermed forbundet bæredel 3 som trykker dekklegemet 2 mot vevet (fig. 1). Dekklegemet 2 er fremstilt av et smidig, vevsvennlig polymermateriale som silikon, mens bæredelen 3 er fremstilt av et formstabilt materiale som hardplast eller lettmetall. Form og størrelse av dekklegemet 2 og bæredelen 3 er tilpasset de tilsvarende for de kroppsdeler hvorpå arrvevet befinner seg, idet dekklegemet 2 rager litt utover bæretredelen 3 for å sikre en viss grad av komfort under bæring. Innretningen 1 som i det foreliggende eksempel tilsvarer en maske for behandling av brannsår i ansiktet, fremstilles føl-gelig i prinsippet etter mål for en bestemt pasient. Innretningen 1 er videre forsynt med midler 22 for fastgjøring av bæredelen 3 og dekklegemet 2 på den kroppsdel som skal behandles - i det foreliggende eksempel i form av en hodesele med noen bånd 24 som skal anbringes omkring pasientens hode og en trykkutjev-ningsplate 23 som forbinder disse bånd 24 (fig. 5). Ved en første utførelsesform av oppfinnelsen befinner det seg mellom bæredelen 3 og dekklegemet 2 videre midler 4 for regulering av den kraft hvormed dekklegemet trykkes mot vevet, idet disse trykkreguleringsmidler 4 er integrert i dekklegemet 2.

Bæredelen 3 (fig. 2) består i det foreliggende eksempel av en del 5 som omfatter ansiktet og med en med denne forbundet halsdel 9. I ansiktsdelen 5 befinner det seg åpninger 6, 7 og 8 for henholdsvis øynene, nesen og munnen til pasienten. Videre har bæredelen midler 10 for å forbinde denne med dekklegemet 2, i det foreliggende eksempel i form av små borrelåsdeler. For fastgjøring på ho-deselen 22 befinner det seg i kanten av bæredelen 3 endelig også fastgjørings-remmer 21.

Dekklegemet 2 (fig. 3) som med hensyn til form og størrelse som sagt i det vesentlige tilsvarer bæredelen 3, består likeledes av en ansiktsdel 15 og en halsdel 19. I ansiktsdelen 15 befinner det seg på nytt åpninger 16, 17 og 18 for henholdsvis øynene, nesen og munnen. Dekklegemet 2 har videre forbindelsesmidlér 20 som samarbeider med forbindelsesmidlene 10 av bæredelen 3, også i form av små borrelås deler. Videre er dekklegemet 2 forsynt med midler 4 for regulering av dets trykkraft. Trykkreguleringsmidlene er i det foreliggende eksempel pneuma-tiske og betjenes dermed av et gassformet medium, i det foreliggende eksempel enkelt luft. Det ville dog også være mulig å utføre disse midler hydraulisk hvor de da ville betjenes av en trykkvæske. Trykkvæsken kunne i dette tilfelle med fordel avkjøles hvorved i tillegg sårsmertene ville lettes. Også helt andre former av trykkraftregulering, f.eks. på mekanisk måte, kan komme i betraktning for dette. Trykkreguleringsmidlene 4 består av noen oppblåsbare elementer 26 som hvert befinner seg mellom bæredelen 3 og dekklegemet 2, hvorved dekklegemet 2 lo-kalt trykkes kraftig mot arrvevet. I det foreliggende eksempel er de oppblåsbare elementer 26 integrert i dekklegemet 2 og består av noen i dekklegemet 2 anbrak-te hulrom og dermed forbundne ledninger 12. Nøyaktig hvor disse oppblåsbare elementer 26 befinner seg avhenger selvfølgelig av det nøyaktige sted for de arr som skal behandles og varierer således alt etter dekklegemet 2.

De oppblåsbare elementer 26 står i forbindelse med regulerbare pumpe-midler 13 over reguleringsventilen 25 (fig. 4) som forhindrer at trykket i elementene 26 synker, idet foreliggende eksempel er pumpemidlene i form av en enkel håndpumpe. Selv om det selvfølgelig i prinsippet kunne tilsluttes en pumpe 13 til hvert element 26, befinner det seg i det foreliggende eksempel mellom elementene 26 og den eneste pumpe 13 en fordelingsbryter 14 slik at pumpen 13 i det en-kelte tilfelle kan forbindes med et av de oppblåsbare elementer 26. Denne fordelingsbryter 14 består i det foreliggende tilfelle av en treveisventil med et ventil-legeme 27 hvori en bryter 11 som befinner seg deri integrert til koplingsledning 28 kan innstilles i tre posisjoner slik at pumpen 13 da forbindes med en av ledningene 12 som hver fører til en av de oppblåsbare elementer 26.

På denne måte lar trykket i hvert av de oppblåsbare elementer 26 seg regu-lere nøyaktig i avhengighet av mottrykket fra det der underliggende vev. Utover dette, er meningene svært delte om hvor høyt det aktuelle trykk skal være, idet det generelt gås ut fra at dette trykk i hvert tilfelle skal være høyere enn kapillartrykket i arrvevet for å forsinke og endog forhindre dannelse av kollagenfibre og bevirke en parallell-lagring av disse fibre for på denne måte å forhindre en stramming av huden. I alle fall kan mottrykksvingninger som opptrer under helbredelsesprosessen utlignes, slik at trykket følgelig under alle forhold har en optimal verdi. Dette fremmer helbredelsen. Anslagsvis lar helbredelsesprosessen seg endog forkorte med omtrent 30 prosent, noe som ved siden av fordelene med pasientens velbefinnende selvfølgelig også kombineres med betraktelige omkostningsbesparelser. For øvrig er denne kortere helbredelsesvarighet ikke bare en følge av det under alle forhold optimale trykk, men ved dette spiller også det faktum en rolle at ved regulering av trykket oppnås likeledes en optimal passform av dekklegemet da dette trykkes jevnt fordelt mot de skadede deler av kroppen. Dette fører til mer komfort ved bæring og til en optimal kontakt mellom materialet i dekklegemet og såret.

Den ovenfor beskrevne utførelsesform av innretningen i samsvar med oppfinnelsen egner seg særlig for behandling av arr med store flater som disse ofte opptrer i tilfeller av en forbrenning av ansiktshuden. Ved en annen utførelsesform for behandling av mindre utpregede sår (fig. 6) danner dekklegemet 102 sammen med et oppblåsbart element 166 en trykkpute som er forbundet med en håndpumpe 113 gjennom en ledning 112 og en reguleringsventil 125. Denne trykkpute kan f.eks. festes på det arrvev som skal behandles med en (ikke avbildet) støtte-forbinding, f.eks. en skinne eller trykkforbinding.

Begge de ovennevnte utførelsesformer av innretningen kan i samsvar med et ytterligere trekk ved oppfinnelsen på enkel måte anordnes slik at arrvevet kan tilføres et virkestoff dosert gjennom dekklegemet 2. Dekklegemet må for dette væ-re virkestoffgjennomtrengelig, noe som lar seg oppnå ved anvendelse av et selek-selektivt permeabelt materiale for dekklegemet. For å tilføre virkestoffet til dekklegemet kan det anvendes de samme innretninger som for regulering av trykkraf-ten. Pumpemidlene 13, 113 kan da erstattes med en virkestoffbeholder. På denne måte kan virkestoffet strømme gjennom ledningene 12, 112 til elementene 26, 126 hvor virkestoffet deretter etterhvert gjennomtrenger dekklegemet 2 og opptas av arrvevet. Arrvevet kan på denne måte behandles og likevel forbli avskjermet fra omgivelsenes luft hvorved helbredelsesprosessen også betraktelig forkortes.

Selvfølgelig er det også mulig å kombinere begge aspekter ved oppfinnelsen, ved at innretningen anordnes slik at virkestoffet anvendes som trykkmedium og det følgelig oppnås et konstant regulerbart trykk av virkestoffet. Man går ut fra at helbredelsen av arrvev lar seg betraktelig fremme ved en slik kombinasjon av behandlingsmetoder som i seg forener alle de ovennevnte fordeler, noe som øker pasientens velbefinnende og utover dette direkte så vel som indirekte fører til om-kostningsinnsparelser for helsevesenet.

Claims (7)

1. Anordning for behandling av arrvev, for å dekke hvilket innbefatter anordningen (1) et dekklegeme (2), som omfatter minst et trykkelement (26), som kan være fylt med et trykkmedium, for påføring av trykk på arrvevet, og over hvilket legeme en støttedel (3) engasjerer, hvilken del tjener som en støtte for trykkelement (26) og kan være festet til kroppen av pasienten med festeinnretning (22, 23, 24), karakterisert ved de følgende trekk: a) støttedelen (3) er omtrent av den samme størrelse som dekklegemet (2); b) trykkmediumet for fylling av trykkelementet (26), av hvilket det er minst ett, inneholder en aktiv substans beregnet for behandling av arrvevet; c) siden av dekklegemet (2) som er i avstand fra støttedelen (3) danner en trykkoverflate som skal bringes i kontakt med arrvevet og består av et selektivt permeabelt materiale som er permeabelt til den aktive substan-sen holdt i trykkmediumet.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved kontrollerbare pumpeinnretninger (13, 113) er forbundet til trykkelementet (26), av hvilket det er minst ett.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at dekklegemet (2) omfatter et flertall av separate trykkelementer (26).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at bryterinnretninger er anordnet mellom separate trykkelementer (26) og pumpeinnretninger (13, 113), via hvilke innretninger kan pumpeinnretningene (13, 113) være styrt enten til en eller til et flertall av trykkelementer (26).

5. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at trykkoverflaten til dekklegemet (2) består av et polymermateriale som er kompatibelt med vev.

6. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at dekklegemet (2) er forbundet til støttedelen (3) på en separat måte.

7. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at trykkmediumet for fylling av trykkelementet(ene) (26) er avkjølt.