NO309553B1 - Dilator med avskrellingskraftreduksjon - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår anordninger for å adskille kroppsvev, og mer nøyaktig, anordninger for å adskille ytre veggvev fra indre strukturvev for å utvide nesegangene til en menneskenese.

Mennesker er ofte utsatt for indre tilstopping i deres neseganger hvilket gjør pusting vanskeligere. Eksempler på slik tilstopping er en avviket skillevegg som typisk kommer fra skade av nesen, svelling av indre nesevev på grunn av allergis-ke reaksjoner, og nesesymptomene som er tilstede for de som lider av vanlig for-kjølelse. Det nedre partiet av et nesebor, umiddelbart innvendig av inngangen til neseboret, er kjent som en vestibyle (vestibulum). Vestibylen koner innover til et avsmalnet halslignende område kalt neseventilen. Neseganger, bakenfor neseventilen, vider seg ut igjen. Nesetilstoppinger oppstår vanligvis ved neseventilen til det punkt at neseventilen kan være hovedsakelig blokkert. Vanligvis er den latera-le veggen (d.v.s. de ytre veggvevene delvis omkring nesegangen) ved neseventilen løse med det resultat at de ytre veggvevene trekkes inn under inhaleringsde-len av pusteprosessen for vesentlig eller fullstendig å blokkere gangen for luft gjennom nesegangen spesielt hvis slik tilstopping er tilstede.

Blokkasje av nesepassasjen er åpenbart en irritasjon og en mulig skade for personer som erfarer dette. Spesielt, kan vedvarende munnpusting over en lang tidsperiode forårsake lungeirritasjon på grunn av inhaleringen av fremmedpartikler som ellers vil filtreres hvis pusten hadde passert gjennom nesen. Blokkasje av nesepassasjen er spesielt ukomfortabel om natten, siden det er ukomfortabelt for mange mennesker at de har et problem med å puste gjennom deres munn idet de sover. Neseblokkeringer kan føre til søvnforstyrrelser, soveuregelmessigheter, eller snorking eller kombinasjon derav. I tillegg kan en person med en slik tilstand ofte våkne på grunn av at den personen ikke lett inhalerer tilstrekkelig mengder av oksygen.

Der hvor tilstoppingen i nesegangen er på grunn av strukturelle problemer, slik som en avviket skillevegg eller en uvanlig liten ventilåpning, hvor virkningen på pusting er relativt alvorlig, er en vanlig utvei å kirurgisk forsøke å rette opp feildan-nelsen av nesegangene. Kirurgi er imidlertid kostbart og vil ikke alltid i endelig grad korrigere problemet. Der hvor årsaken er allergier eller en vanlige forkjølelse, er andre alternativ som ofte benyttet en medisinert spray for å redusere den tilhø-rende svelling av vev langs nesegangene. Denne behandlingen er ofte utilstrekke lig for å avhjelpe problemet, og det er mulige skadelige effekter på selve vevene ved langtidsbruk.

På grunn av disse erfarte mangler ved å benytte disse metodene, har mekaniske hjelpemidler betegnet nesedilatorer blitt benyttet i forsøk på å åpne neseganger. Slike dilatorer har vært både av en indre typer som i virkeligheten skyver ut sidene av nesegangene for å åpne dem, og av det utvendige slaget som effektivt trekker på noen av disse sider. De innvendige typene, som krever innsetting i nesegangene, kan irritere og resulterer i en kløende følelse. På grunn av den store variasjonen av geometrier som påtreffes i menneskets neseganger, må disse nesedilatorene ofte være spesielt konstruert for hver spesiell bruker. Utvendige nesedilatorer har enten blitt fastklebet til brukerens nese (som krever hjelpemidler for å fjerne), men justerbare med hensyn til trekkraften på de ytre veggvevene, eller har blitt fjernbart klebet til brukerens nese, men ujusterbare enkle legeme-gjenstander som tilveiebringer en krafttrekking på veggvevene bestemt av den enkle legemekonstruksjonen. Den førstnevnte er vanskelig å fjerne og vanskelig å justere for å tilveiebringe en riktig kraft som gir tilstrekkelig ekspansjon av veggvevene uten det mekaniske arrangementet å gjøre således blir frakoplet, slått skjevt under vanlig bruk e.l.

Utvendige nesedilatorer med enkelt legeme har hatt utforminger utviklet for disse som tilveiebringer en tilfredsstillende utovertrekkraft på vev som utvides uten ubehag, og som relativt lett også kan settes på plass for bruk som en dilator, idet de fremdeles er lett å fjerne. Dette sistnevnte trekket har blitt oppfylt ved dilatorer som benytter fjærinneholdende legemer med trykksensitive klebemidler, og avskrellingskreftene, som er generert ved relativt stive fjærender sammen med bevegelse av huden under og tilstøtende slike dilatorer klebet dertil ved å benytte slike klebemidler, har vært forhindret fra å bevirke at dilatorene adskiller seg fra huden gjennom en passende geometri av endene til disse. En mulighet er å benytte fjærdeler i dilatorlegemet som er av kortere lengde enn enden av legemet i hvilket de er holdt, slik at sentrering av posisjonen av slike fjærdeler i det legemet etterlater hver av fjærdel-endene adskilt fra de tilhørende legemeendene. Denne muligheten ble vist i tidligere innlevert US patentsøknad tilhørende B.C. Johnson med tittelen «Nasal Dilator» som samtidig er under behandling og som har serienummer 08/183.916 og innlevert den 19. januar 1994 som herved er innlemmet ved referanse. I virkeligheten tjener partiene av legemeendene utenfor fjærdel- endene som legemeforlengelse som motstår avskrellingskreftene som oppstår ved endene av disse fjærdelene. Dessverre er behovet for individuell plassering av fjærdelene under fremstillingsprosessen kostbar og utsatt for feil.

Alternativt kan de sentrale endepartiene av dilatorlegemet ved de motsatte endene derav utenfor fjærendene skjæres ut under fremstilling, slik at endekantene når tilbake til endene av de korte fjærdelene eller, mer praktisk, fjærene, i steden for å være korte og plassert, kan strekke seg hele lengden av dilatorlegemet før de skjæres i enheter med de sentrale endepartiene skåret ut sammen med utskjæringen i enheter. Dette vil etterlate legemesideforlengelser uten noen fjær-delpartier deri, og disse forlengelsene vil strekke seg forbi endene av fjærdelene etter slik skjæring som beskrevet i tidligere innlevert samtidig under behandling US patentsøknad av W.J. Doubek, D.E, Cohen og B.C. Johnson med tittelen «Nasal Dilator» som har serienummer 08/070.554 og innlemmet 20. april 1993 som er herved innlemmet med referanse. Imidlertid begrenser klebeforlengelsene benyttet i geometrien til dilatorendene beskrevet deri, for å forhindre at dilatoren skreller av fra huden de mulige endeutformingene som eller skal benyttes og, på grunn av at slike forlengelser strekker seg forbi fjærdelene i dilatorlegemet, resulterer de uunngåelig i noe bortkastet materiale ved fremstillingsprosessen. Denne situasjonen kan gjøres bedre ved å eliminere at ethvert sentralt endeparti skjæres ut, og i steden kun tilveiebringer hjelpeutskjæringer mellom fjærdelene og sidefor-lengelsespartiene. Et slikt arrangement vil imidlertid resultere i en mindre avskrel-lingsstørrelse av de sentrale endepartiene som ikke er skåret ut som de var i den tidligere versjonen. De resulterende avskrellede sentrale endepartiene vil utsettes for å feste seg til gjenstander som bringes i kontakt med, eller nær til, brukerens nese, samler skitt, og blir ugjennomsiktlig, som bevirker kløing etc.

I tillegg, akkumulerer huden under disse forlengelsene noe fuktighet deri på grunn av den reduserte fordampingen derfra som kommer fra tilstedeværelsen av forlengelsene over den huden som svekker strukturen derav ved slike steder. Ved dilatorfjerning, forandrer kreftene mellom dilatorens forlengelser og huden seg fra å være primært avskrellingskrefter til å bli primært skjærkrefter som er mye større i størrelse på grunn av opprinnelsen av det trykksensitive klebemidlet benyttet på forlengelsene, og det er således et potensial for å skade den svekkede huden ved innføring av den store mengden av skjærkrefter under fjerning av disse forlengelsene fra huden.

På den annen side, fører utelatelsen av forlengelsene eller enhver avlast-ningsutskjæring mellom fjærkraftdelene og de tilstøtende sidepartiene av dilatoren til at fjærdelene når de ytre endekantene av dilatoren. Den vesentlig konstante fjærkraften langs dilatoren fra endekant til endekant tilveiebrakt av de elastiske delene deri, sammen med den relativt høyre stivheten av kortseksjoner av tilbake-fjæringen tilbake fra endekantene, fører til tilveiebringelsen av avskrellingskrefter på grunn av bevegelsen av huden ved dilatoren under vanlig bruk som er tilstrekkelig for et betydelig antall av dilatorbruk at endene til dilatoren begynner å adskilles fra huden til brukeren derunder. Det er således et ønske for en enkeltlegeme-dilator-konstruksjon som reduserer tap ved fremstilling, tillater utformingsfrihet for endene av dilatorer, og reduserer risikoen for hudskader under adskillelse av dilatoren fra brukerens hud.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en nesedilator til bruk på anatomiske ytre veggvev ifølge det selvstendige krav 1.

Foretrukne utførelser av nesedilatoren er videre utdypet i kravene 2-12.

Nesedilatoren har under bruk en tendens til å tvinge veggvev i menneske-kroppen, på hvilke den er engasjert under kraft, bort fra hverandre. Dilatoren omfatter en sammensatt elastisk konstruksjon (bøyle) med et par av adskilte endeoverflater som tilveiebringer en gjenlagringskraft som tenderer til å adskille disse overflater, hvis de er tvunget mot hverandre. Endeoverflatene har inngrepsinnretning klebet dertil som kan oppta eksponerte overflater av slike ytre veggvev tilstrekkelig til å forbli engasjert mot slik gjenlagringskraft. Denne gjenlagringskraften er tilveiebrakt delvis ved minst et første elastisk bånd av en valgt tykkelse som strekker seg mellom endekantene av de motstående endene av bøylen, tilstøten-de endeoverflatene, hvor dette bandet har flertall av hakk lokalisert deri som strekker seg minst 1/3 av tykkelsen som er rettet over båndet for å redusere gjen-lagringskreftene ved disse stedene. Et slikt hakk kan omfatte en adskillelse ved stedet derav mellom valgte partier av nevnte første elastiske bånd med denne atskillelsen omgitt av en tilhørende bruddkant deromkring som krysser en første overflate av det første elastiske båndet. Disse hakkene kan være i to grupper nær de motsatte endekantene av det elastiske båndet i bøylen med de dypeste eller største hakkene nærmest endene og de andre som blir suksessivt mindre dype eller mindre i sekvens mot midten av bøylen. Et andre elastisk bånd kan også være anordnet i bøylen adskilt fra den hele eller for det meste fra det første elastiske båndet for også å strekke seg mellom endekantene derav, og som også har hakk anordnet deri.

BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 viser et billedmessig riss av et parti av et menneskeansikt innbefattende nesen, og av en dilator som legemeliggjør den foreliggende oppfinnelse engasjert med den nesen; Fig. 2A viser et eksplodert billedriss av komponentene til dilatoren til den foreliggende oppfinnelse vist i fig. 1; Fig. 2B viser et fragmentarisk riss av et parti av fig. 2A; Fig. 3 viser et billedmessig riss av det samme partiet av menneskeansikter vist i fig. 1 uten noen dilator; Fig. 4 viser et tverrsnittriss tatt fra risset i fig. 3 med nesen vist i en tilstand med relativt liten strømning av luft gjennom nesegangene; Fig. 5 viser et tverrsnittriss i likhet med det i fig. 4 med en redusert luft-strømning gjennom nesegangene; Fig. 6 viser et tverrsnittriss tatt fra fig. 1 med en verdsatt luftstrømning gjennom nesegangene; Fig. 7 viser et billedmessig riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 8 viser et billedmessig riss av et parti av et menneskeansikt innbefattende nesen, og av dilatoren i fig. 7 engasjert med den nesen; Fig. 9 viser et billedmessig riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 10 viser et billedmessig riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 11 viser et billedmessig riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 12 viser et billedmessig riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 13 viser et billedmessig riss av et parti av et menneskeansikt innbefattende nesen, og av dilatoren i fig. 12 engasjert med nesen; Fig. 14 viser et billedmessig riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 15 viser et eksplodert billedmessig riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 16 viser et eksplodert riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 17 viser et eksplodert riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 18 viser et eksplodert riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 19 viser et eksplodert riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 20 viser et eksplodert riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 21 viser et eksplodert riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 22 viser et eksplodert riss av en alternativ utførelse av dilatoren til den foreliggende oppfinnelse;

DETALJERT BESKRIVELSE AV DE FORETRUKNE UTFØRELSENE

En dilator 10 som legemeliggjør den foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 1. Dilatoren 10 er vist som benyttet som en nesedilator på et individ ved at den er engasjert med en nese 12 sett som en del av et menneskeansikt 14.

Elementene benyttet i konstruksjonen av dilator 10 kan ses i det eksploderte billedmessige risset av den dilatoren vist i fig. 2A. Som sett der omfatter dilatoren 10 en enhetlig, eller enkelt legeme, bøyledel (sammensatt elastisk konstruksjon) 16 med en strimmel av basemateriale 18 med første endeområde 20 og et andre endeområde 22 forbundet til første endeområde 20 med et mellomliggende segment 24. Bredden av det mellomliggende segment 24 er mindre enn bredden av første og andre endeområde 20 og 22 for brukerens komfort på grunn av at det dekker mindre av brukerens hud. Basematerialet 18 er fortrinnsvis formet av et polyesterstoff som tillater huden på brukerens nese 12 til å utveksle gasser med atmosfæren relativt lett for å maksimalisere komforten og minimalisere irritasjonen under bruk. Et passende, ikke vevet, spinneblandet («spun-laced»), 100% polyes terstoff benyttes for å forme basematerial 18, hvilket materiale er tilgjengelig fra E.l. DuPont Nemours & Co. under varemerket SONTARA®. SONTARA® stoff har typisk en bruddstyrkeegenskap i et forhold på omtrent 2:1 som bestemt ved maskinretningen (MD) eller varp, i forhold til tverretningen (XD) eller fyllingen av stoffet. I tillegg har SONTARA® stoff typisk et forlengelsesprosentforhold på omtrent 3:1 som bestemt ved de resulterende forlengelsene for samme krefter i tverr- og maskinretningene av stoffet. Maskinretningen av stoffet er parallelt til den langsgående utstrekningen av basematerialet 18.

Bøyle 16 innbefatter videre elastisk innretning 26 festet til en første side 28 av basematerialet 18. Elastisk innretning 26 innbefatter et første elastisk bånd 30a og andre elastisk bånd 30b. Første elastiske bånd 30a har en første ende 41a, og en andre ende 42a. Andre elastiske bånd 30b har en første ende 41b og en andre ende 412b. Første og andre elastiske bånd 30a og 30b er hver formet av et polymermateriale. For eksempel en industriell kvalitet, biaksialt orientert polyester slik som MYLAR® type A som tilbys av E.l. DuPont Nemours & Co. som er skåret til omtrent 2,032 mm til 3,429 mm i bredde fra 0,254 mm og denne lagervare har funnet å være passende. Ved å benytte et polymermateriale som er relativt tynt som nettopp beskrevet for hver av de første og andre elastiske bånd 30a og 30b forsterkes den aksielle, torsjonsmessige fleksibiliteten av hver av disse båndene omkring den langsgående utstrekningen av hver avhengig av bredden av båndene som i virkeligheten benyttes.

En sekvens av tre hakk 43a, 43b og 43c er vist i hver av første og andre elastiske bånd 30a og 30b. Hakk 43a, nærmest de ytre endene av hver av første og andre elastiske bånd 30a og 30b, er det dypeste hakk og for eksempel i et elastisk bånd med en. 66,04 mm lengde og en 3,429 mm bredde, vil dette hakket typisk være 3,81 mm innover fra det elastiske båndets ende nærmest dertil med en dybde på 80% til 100% av tykkelsen av det elastiske båndet, typisk 90% til 100% av tykkelsen. De neste hakkene innover i dette eksemplet, hakkene angitt ved 43b, vil være lokalisert 2,54 mm til 5,08 mm nærmere midten med en dybde på 60% til 90% av det elastiske båndets tykkelse, typisk 70%. Til slutt vil det siste hakket vist i hver sekvens og nærmest midten av det elastiske båndet, hakk angitt ved 43c, typisk være 2,54 til 5,08 mm nærmere midten, men med en dybde på kun 40% til 70% av det elastiske båndets tykkelse, typisk rundt 40%.

Ytterligere hakk kan være inkludert i sekvensen, som strekker seg nærmere midten av de tilhørende elastiske båndene, og forskjellige dybder for hver av hakkene kan benyttes. Virkningen av å innføre disse hakkene enda mindre dype i sekvensen derav mot midten er å monotonisk minske, eller kone av, den effektive fjærkonstanten langs de to halvlengdene av hver av de elastiske båndene som går fra midten derav. De dypeste hakkene reduserer effektiv fjærkonstant for det meste slik at lokalisering av disse ved endene av båndet er meget effektiv for å redusere avskrellingskreftene ved endene av de elastiske båndene, som kommer fra båndenes fjærkraft og bevegelsen av huden derunder. De andre hakkene med mindre dybde etter som man går fremover mot senteret av båndet reduserer fjærkonstanten mindre ved hvert sted og gir således en økning av effektiv fjærkonstant langs retningene fra endene av de elastiske båndene mot senteret. Som et resultat, kan det ønskede trekket på de ytre veggvevene av brukerens nese innstilles ved typen av materiale, lengde, tykkelse og bredde for å tilveiebringe det ønskede trekket på disse vevene, idet det reduseres tilstrekkelig til, som vil bli beskrevet, å unngå at upassende avskrellingskrefter oppstår mellom det trykkføl-somme klebemidlet under enden av disse båndene og huden det er festet til.

Første og andre elastiske bånd 30a og 30b er festet ved første og andre fleksible bånd med grensesnittklebemateriale 31a og 31b, til en første side 28 av basematerialet av bånd 18. Første grensesnittklebe-materialbånd 31a haren førs-te ende 33a og en andre ende 34a. Andre grensenittklebemiddel-materialbånd 31b har en første ende 33b og en andre ende 34b. Første og andre bånd med grenseflateklebematerial 31a og 31b er av den samme form og størrelse i planriss derav og det er også første og andre elastiske bånd henholdsvis 30a og 30b, i et planriss derav.

Første elastiske bånd 30a er festet ved klebematerialbånd 31a til basematerialbånd 18 tilstøtende en første kant 32 av mellomliggende segment 24 derav. Andre elastiske bånd 30b er parallell til, og adskilt fra, første elastiske bånd 30a og er festet ved klebematerialbånd 31b til basematerialbånd 18 tilstøtende en andre kant 36 av mellomliggende segment 24 derav. Første og andre elastiske bånd 30a og 30b er orientert, som angitt ovenfor, generelt parallell til hverandre og vesentlig parallell til den langsgående utstrekningen av basematerialbånd 18. Hver av grensenittklebematerialbånd 31a og 31b er fortrinnsvis et akrylisk, trykksensitivt biokompatibelt overføringstape klebemateriale, slik som kalt 3M 1509 som tilbys av, er tilgjengelig fra, Minnesota, Mining & Manufacturing Company, Inc., eller et akrylisk, trykksensitivt biokompatibelt overføringsklebematerial, slik som det som kalt 1368N tilbudt av, og tilgjengelig fra Betham Corporation slik som det som angitt 1524 tilbudt av og tilgjengelig fra Minnesota, Mining & Manufacturing Company, Inc.

Bøyle 16 innbefatter videre et fleksibelt bånd av toppmateriale 38, med et første endeområde 39, et andre endeområde 40 og et mellomliggende segment 47, med den samme størrelse og form i planriss som basematerialbånd 18 har i planriss. En bunnoverflate 35, av toppmaterialbånd 38 innbefatter et lag av en kle-bemiddelsubstans 48, som strekker seg over det første og andre endeområder 39 og 40 og over et mellomliggende segment 47 derav. Klebesubstans 48 er et po-røst, akrylisk, trykksensitivt biokompatibelt klebemiddel. Toppmaterialbånd 38 dekker første og andre elastiske bånd 30a og 30b og første side 28 av basematerialbånd 18, og er festet dertil med klebesubstanslag 48.

Toppmaterialbånd 38 hjelper til med å forhindre at første og andre elastiske bånd 30a og 30b adskilles fra basematerialbånd 18 og grensenittklebematerialbånd 31a og 31b i de situasjoner hvor bøyle 16 er bøyet ved bevegelse av huden derunder på hvilket den er benyttet. I tillegg, begrenser toppmaterialbånd 18 til en viss grad basematerialbånd ved sammen å tilveiebringe et stivere materiale i ho-vedplanet derav for å tilveiebringe en geometrisk mer stabil kombinasjon som tillater installering og fjerning av dilator 10 lettere. Toppmaterialbånd 38 er fortrinnsvis et porøst, ikke-vevet materiale med klebesubstans 48 anordnet derpå, slik som den som angitt ved 3M 1533 tilbudt av, og tilgjengelig fra Minnesota, Mining & Manufacturing, Inc.

Videre i forbindelse med basematerialbånd 18 i fig. 2, har en andre side 44, derav et lag av en klebesubstans 46 som strekker seg over den og innbefatter over første og andre endeområder 20 og 22 og over mellomliggende segment 24 på den siden derav. Klebesubstans 46 er et porøst, akrylisk, trykksensitivt biokompatibelt klebemiddel. Klebemiddel 46 er benyttet for å engasjere dilator 10 med huden av det ytre veggvevet på hvilket dilatoren skal benyttes, den ytre veggen av nese 12 i fig. 1. Et stoff passende for å forme basematerialbånd 18 kan oppnås ved klebesubstans 46 anordnet derpå, slik som materialet 3M 1776 tilbudt av og tilgjengelig fra Minnesota Mining & Manufacturing, Inc.

Klebesubstans 46 er belagt før bruk ved et par av frigjøringsforinger innbefattende en første frigjøringsforing 49, en andre frigjøringsforing 50. Disse frigjø-ringsforingene dekker klebesubstans 46 på første endeområdeparti 20 og andre endeområdeparti 22 av basematerialbånd 18 med et forlenget parti 51, av første frigjøringsforing 49 og et forlenget parti 52 av andre frigjøringsforing 50 som dekker klebesubstans 46 partiet på mellomliggende segment 24 av basematerialet 18. Første og andre frigjøringsforinger 49 og 50 er lett fjernbare fra klebesubstans 46.

Som det best kan ses i fig. 3 og 4, innbefatter en menneskenese 12 en før-ste nesegang 54, en andre nesegang 56 og et parti av nese 12 generelt referert til som en bru 58 av den nesen, som strekker seg mellom, men på utsiden av første og andre neseganger 54 og 56. Tilstanden av nesegangene i fig. 4 er den som er tilstede i delen av pustesyklusen hvor det er liten luftstrømning som foregår derigjennom, og er nesegangene til en person som hverken er syk med en lidelse som har symptomer som innbefatter nesegangene og heller ikke har hatt nese-gangskade. Således er nesegangene 54 og 56 relativt åpne og kan lett gjennom-strømmes av luftstrømmer.

Under ytterpunktet av en inhalering i pusteprosessen, fører den idet minsk-ningen i trykk på innsiden av nesen til en liten trekking i en av de ytre veggene av nesen. Hvis det imidlertid har vært en skade på nesegangene som fører til noen tilstopping derav, eller det er en svelling av vevene som dekker disse gjennom-gangene på grunn av en allergisk reaksjon eller sykdom, vevene som danner ytre vegger 60 og 62 på de ytre sidene av henholdsvis første og andre neseganger 54 og 56, kan inhaleringer føre til enda større minskning i lufttrykk etter som lufthas-tighet gjennom de innsnevrede gangene øker etter som pusteren forsøker å få en full innpusting. Ytre veggvev 60 og 62 tenderer således å sterkere trekkes inn mot nesegangene som det kan ses i fig. 5, selv til det punktet at i noen tilfeller kollap-ser gangene nær til lukning. Partiet av de ytre veggvevene 60 og 62 således truk-ket inn under inhalering er det lokalisert mellom enden av nesegangbenet og skal-len vist i en stiplet linje i fig. 1 og 3, og inngangen til nesegangene 54 og 56. Slik inntrekking av de ytre veggvevene 60 og 62, som et resultat, bevirker ytterligere neseblokkering. Alvorligheten av denne neseblokkeringstilstanden avhenger av hvor smal neseventilen er til den involverte personene. Nesedilator 10 er anordnet som et hjelpemiddel for dette neseblokkeringsproblemet.

Under bruk er nesedilatoren 10 engasjert med huden på ytre veggvev 60 og 62 til nese 12 ved klebesubstans 46 etter fjerningen av første og andre frigjørings-foringer 49 og 50 derfra. Fig. 1 og 6 viser nesedilator 10 plassert på den ytre huden av nese 12, slik at mellomliggende segment 24 spenner over bru 58 til nese 12 med første og andre endeområde 20 og 22 holdt i kontakt med ytre veggvev 60 og 62 til henholdsvis første og andre neseganger 54 og 56, ved klebesubstans 46. Klebesubstans 46 lokalisert ved første og andre endeområder 20 og 22 til dilator 10, og ved mellomliggende segment 24, engasjerer frigjørbart enhetlig, eller enkelt legeme, bøyledel 16 til ytre veggvev 60 og 62 og bru 58 til nese 12.

Elastisiteten av første og andre elastiske bånd 30a og 30b, tendensen til at disse båndene går tilbake til deres normale plane tilstand når endene derav er tvunget mot hverandre, tilveiebringer et utovertrekk på ytre veggvev 60 og 62 når nesedilatoren 10 er riktig plassert på nese 12. Dette utovertrekket virker mot trek-kingen i kraft på ytre veggvev 60 og 62 under inhalering, og virker således til å stabilisere posisjonen av disse veggvev 60 og 62 under slike inhaleringer. Fleksibiliteten av basematerial 18, grensesnittklebematerialet 31a og 31b, og toppmateria-let 38, sammen med elastisiteten til første og andre elastiske bånd 30a og 30b sammen med fleksibiliteten de innehar på grunn av at de er av en relativt spinkel tykkelse, vil alle tillate at nesedilator 10 former seg tett omkring kurvene til nese 12 til hver individuelle bruker for å øke komforten til den personen under bruk. Den relativt spinkle tykkelsen av elastiske bånd 30a og 30b øker også den aksielle tor-sjonsfleksibiliteten til bøyledel 16 omkring den langsgående utstrekningen derav som ytterligere øker brukerens komfort og hjelper til med å opprettholde klebing av klebesubstans 46 til brukerens nese.

Videre tillater den spinneblandede stoffstrukturen av stoffbåndet som tjener som basematerialbånd 18, begrenset, primært plastisk men noe elastisk, defor-masjon innen tykkelsen av basematerial 18. Denne deformasjonsegenskapen spres ut gjennom dette båndets delamineringskrefter, slik som kan forårsakes av (1) den iboende tendensen av elastiske bånd 30a og 30b til å returnere til deres normale plane tilstand, (2) overflateutformingsforskjeller mellom de elastiske båndene og nese 12 til en bruker, og (3) forskyvning av enhets-, eller enkeltlegeme-, bøyledel 16 i forhold til ytre veggvev 60 og 62 som resultat av skjær-, spalting-eller avskrellingskrefter overført ved eller til de ytre veggvev og bøyledel 16 på grunn av brukerens hudbevegelse (for eksempel nesefaktorer) eller kontakt med en ytre gjenstand slik som en pute. Slike delamineringskrefter tenderer og bevirke at nesedilator 10 utilsiktet skilles fra nese 12 til en bruker. Ved utspredning av disse delamineringskrefter, fungerer basematerialbånd 18 som en mekanisk buffer for å forhindre overføring eller fokuserte krefter til klebesubstans 46, og så til huden av nese 12 til brukeren. Forutsatt at overføringen av fokuserte delamineringskrefter vesentlig eliminerer kløefornemmelser forårsaket av adskillelsen av klebesubstans 46 fra partier av huden under dilator 10 som en bruker 14 kan erfa-re hvis slike delamineringskrefter ble fokusert ved huden av nese 12.

Rekkevidden av utvidelseskraft tilveiebrakt ved dilator 10, d.v.s., utovertrekket fremskaffet på ytre veggvev 60 og 62 ved elastisiteten av bøyledel 16 på grunn av elastiske bånd 30a og 30b deri har blitt funnet å ha et passende område på fra 5 til 50 g eller mindre. Under 10 g med slik utvidelseskraft er vanligvis utilstrekkelig for å hjelpe de fleste brukere med noe betydelig grad av neseblokkering under inhaleringer. Imidlertid hvis neseblokkeringen er mild nok, kan en positiv effekt merkes av brukeren med så lite som 5 g med utvidelseskraft tilveiebrakt ved dilator 10. En utvidelseskraft som overskrider 40 g er ofte noe påtrengende og ukomfortabel for mange brukere, dog ikke alle brukere av en slik dilator.

Som et resultat er nesedilator 10 fremstilt for å tilveiebringe typisk fra 20 til 30 g med utvidelsesfjærkraft på ytre vegger 60 og 62 av neseganger 54 og 56, i det minste ved steder innvendig fra hakk 43a, 43b og 43c langs elastiske bånd 30a og 30b. Hver av disse elastiske båndene tilveiebringer et parti av dette totale. Utvidelseskraften ved disse hakk ut til endene av dilator 10 er progressivt redusert som beskrevet ovenfor for derved å redusere avskrellingskreftene som erfares ved endene av dilator 10. Siden de to elastiske båndene 30a og 30b benyttet i enhets-, eller enkellegeme, bøyledel 16 generelt er av like partier med generelt likt lokaliserte og dimensjonerte hakk 43a, 43b og 43c anordnet deri, sørger hver av båndene 30a og 30b for omtrent en halvdel av den totale utvidelsesfjærkraften som oppstår ved hvert sted langs dilator 10, men kan være av forskjellig bredde eller lengde for å tillate variasjon av utvidelseskraften langs lengden av nesen.

Som best kan ses i fig. 1 og 6, innbefatter enhetsbøyledel 16, som omfatter banematerialbånd 18, grensesnittklebematerialbånd 31a og 31b, toppmateriale 38, og første og andre elastiske bånd 30a og 30b, en første rundtakket kant 70a av en ende, og en andre rundtakket kant 70b ved den motsatte enden av den delen. Første rundtakkete endekant 70a er formet ved første endeområde 20a av basematerialbånd 18 og første endeområde 39 til øvre material 38, over første ende 41a og 41b av elastiske bånd 30a og 30b, og første ende 33a og 33b av klebestrimmel 31a og 31b. Andre rundtakkete endekant 70b er formet ved andre endeområde 22 av basematerialbånd 18 og andre endeområde 40 av toppmateri-alet 38, og ved andre ender 42a og 42b av første og andre elastiske bånd 30a og 30b, og ved andre ender 34a og 34b av klebebånd 31a og 31b. På grunn av likhe-ten av første og andre rundtakkete endekanter 70a og 70b, er det kun nødvendig å beskrive en for å forstå begge hvilket vil være første rundtakkete endekant 70a.

Første rundtakkete endekant 70a innbefatter to fremspring 72a og 74a, adskilt ved et tilbakesatt parti 76a. Fremspringutstrekningen av fremspring 72a og 74a er innstilt ved skjæreformen benyttet ved forming av dilator 10 fra et kontinuerlig bånd av kombinerte materialer som passer sammen med materialene i en bøyle 16, og fremspringpartiene valgt i dilator 10 formes ved første ender 41a og 41b av elastiske bånd henholdsvis 30a og 30b, i de tilsvarende første endene 33a og 33b av klebematerialbånd 33a og 31b. Siden fremspring av de elastiske båndene er ytterst, vil formen som kutter en bøyledel 16 fra et kontinuerlig bånd ikke behøve å tape noe elastisk båndmateriale. Fremspringene som inneholder elastiske bånd fra en bøyledel 16 vil stemme overens med de fra den neste bøylede-len 16, slik at vesentlig ikke noe materiale behøver å skjæres ut mellom dem og tap i fremstillingsprosessen. På grunn av tilbakesettingene fra fremspringene holdt i de elastiske båndene, på begge sider av hver, d.v.s. innbefattende tilbakesetting 76a, og materialet på de ytre sidene av de elastiske båndene, vil det være noe tap av dette materialet ved hver avskjæring mellom tilstøtende bøyledelepartier. Imidlertid er tapet av disse materialer betydelig redusert i tillegg til nær eliminasjon av ethvert tap av elastisk båndmateriale. Derfor, er den resulterende økonomien ved fremstillingsprosessen ved å benytte kontinuerlig elastiske bånd som strekker seg til endene av dilatoren, betydelige.

Dilatorene kan således fremstilles uten unødvendige tap i en kontinuerlig fabrikkasjonsoperasjon. Disse dilatorene med den viste utforming resulterer imidlertid ikke i utilsiktet avskrelling ved endene av denne under bruk, d.v.s., delamine-ring av endeområdet fra huden til en brukers nese, på grunn av ansiktsbevegelse, krefter fra ytre gjenstander som puter under søvn, o.l. Dette er på grunn av at fjærkonstanten er mye redusert mot hver av de motsatte endene av dilatoren ved hakkene 43a og 43b og 43c er anordnet mot endene av de elastiske båndene 30a og 30b anordnet i dilatoren. En dilator er således anordnet i en effektiv fabrikk-asjonsprosess som tillater skreddersying av fjærkonstanten langs lengdene derav til ønskede verdier ved forskjellige steder langs den lengden.

Som det best kan ses i fig. 2, i situasjonen hvor elastiske bånd 30A og 30B er klebet til basematerialstrimmel 18 ved henholdsvis klebestrimmel 31A og 31B, før hakk 43A, 43B og 43C er skåret inn i disse elastiske strimler, vil basematerialstrimmel 18 ved denne klebing holde ethvert parti av elastiske bånd 30A og 30B i den relativt samme posisjonen hvis skjæringen av hakkene skulle gå så langt at den adskiller partiene av disse elastiske båndene fra hverandre. Dette er riktig selv om kuttevirkningen skulle skille partiet av basematerialstrimmel 18 under hakkene siden strimmelmaterialet strekker seg utover fra begge sider av disse elastiske strimler. Denne tilbakeholdelsesvirkningen er supplementert ved toppmaterialstrimmel 38 hvis den også er klebet til elastiske bånd 30A og 30B før slik hakkutting slik at hakkuttingen er gjort gjennom denne toppmaterialstrimmelen, igjen på grunn av at strimmelen strekker seg forbi begge sider av disse elastiske bånd.

Tilveiebringelsen av basematerialstrimmel 18 og toppmaterialstrimmel 38 i dilator 10 resulterer imidlertid i ekstra kostnader ved fremstilling av dilatoren. Disse kostnadene er uunngåelige hvis dilatoren 10 er fremstilt fra nettopp det elastiske båndmaterialet ved å benytte dette materialet igjen for å forme nettopp en enkel legemestruktur igjen med en porøs (nødvendig hvis båndet har blitt perforert av tynne hull for å hjelpe til med fuktfordampning, eller slike), akrylisk, trykksensitiv biokompatibel klebemiddel påført på en side derav. Dette klebemidlet sørger for, som tidligere, inngrepsinnretningen for å klebe den resulterende dilatoren til huden av brukerens nese 12 og hjelper til med å spre ut delamineringskreftene som har en tendens til å bevirke at dilatoren utilsiktet løsner fra nesen til brukeren. Denne spredningen av delamineringskreftene ved klebemidlet vil imidlertid typisk være utilstrekkelig til å forhindre avskrelling med mindre hakkene igjen er anordnet i en eller annen form i det elastiske materialet som former en slik dilator.

Et slikt mulig hakk- (innskjærings-) arrangement, som vil holde endene av det elastiske båndet eller dilatoren ved resten av dilatoren selv om hakket strekker seg derigjennom, er å forme hakkene i båndet for på den måten å ikke å nå den ene eller den andre siden av det elastiske materialbåndet som former legemet av dilatoren. Dette arrangementet vil derved etterlate et parti av båndet på begge sider av et hakk mellom endene av hakket og den tilhørende side av båndet. Båndmaterialet gjenværende mellom hakket og hver side av båndet vil selvfølge-lig, inneha en meget redusert fjærkonstant for derved å redusere den ytre kraften tilstede ved den tilhørende enden av dilatoren for derved å redusere tendensen for at dilatorendene skrelles bort fra brukerens hud. Imidlertid vil det gjenværende båndmaterialet beholdes i dilatorens endepartier, de partiene av båndet mellom hver av hakkene og de tilhørende av de motstående endekantene, uten behovet for enten en basematerialstrimmel eller en toppmaterialstrimmel til tross for at hakket skjæres helt igjennom båndet.

Det vil si, det gjenværende båndmaterialet mellom et hakk og sidene av båndet eller dilatoren vil holde endene av båndet utover hakket og vil også bøye seg meget lett for derved å redusere avskrellingskraften ved endekanten ved, i virkeligheten gjennom slik bøyning, å konvertere avskrellingskraften til en skjær-kraft som er mye bedre motarbeidet av klebematerialet som engasjerer dilatoren til huden av brukerens nese. Slike hakk i det elastiske båndet som former dilatoren vil typisk skjæres samtidig som selve båndet ble formskåret ut av elastisk ma-terialemne for å sikre at det alltid vil være en liten mengde av gjenværende materiale mellom hvert hakk og sidene av det resulterende båndet. Båndet og hakkene kan skjæres fra den klebemiddelbelagte siden av båndet til den motsatte siden, slik at hakksideveggene og den klebemiddelbelagte overflaten av båndene møtes ved enhver stump vinkel for å unngå at en skarp kant plasseres nær brukerens hud, som kan være resultatet hvis utskjæringen er gjort fra den andre siden.

Selv om slike hakk kan være enkle «V» kutt i båndmaterialet som tidligere, eller kun slissekutt i båndet, kan et betydelig bredere hakk benyttes i steden for å strekke seg hele veien gjennom båndet, men smalere i utstrekning enn bredden av båndet, d.v.s. et langstrakt hull i båndet, slik som det er vist i det billedmessige bunnsiderisset til en slik dilator i fig. 7. Der er dilatoren 10 formet av en enkel elastisk båndstrimmel 80 med et porøst, akrylisk, trykksensitiv biokompatibelt klebemiddel 81 (indikert ved stipling i fig. 7) belagt på hva som vil være bunnsiden derav under bruk på en brukers nese. Elastisk bånd 80 er igjen formet av det samme elastiske polymermaterialet benyttet for bånd 30A og 30B, en industriell kvalitet, biaksielt orientert polyester, slik som MYLAR® type A som indikert ovenfor, med en bredde på omtrent 9,52 mm i dets smaleste parti ved midten av båndet og med en noe større bredde ved endene forbi innsnittet ved midtpartiet og kanskje, noe tynnere for å opprettholde den samme effektive fjærkonstanten i lys av den økte bredden.

Et par av langstrakte brudd 82, eller åpninger, er anordnet gjennom klebemiddel 81 og elastisk bånd 80 som de brede hakkene for å forme vesentlige ad-skillelser mellom noen partier av bånd 80, og som strekker seg nær, men som ikke når siden av båndet, og som er lokalisert nær en av de motstående endekantene av båndet. Selv om vist som åpninger fullstendig gjennom bånd 80 for derved å fullstendig adskille omgivende indre partier av båndet fra resten av båndet, be-høver åpninger 82 ikke å strekke seg hele veien gjennom bånd 80. Selv om de for den største delen strekker seg hele veien gjennom bånd 80, kan partienes tidligere fyllhull 82 etterlates uten fjerning derav. I noen av disse former, adskiller åpninger 82 som et resultat vesentlig det gjenværende senterpartiet av bånd 80 fra endepartiene derav på motsatte sider av åpninger 82. I tillegg kan elastisk bånd 80 være perforert med et stort antall av små åpninger over vesentlige områder, eller over hele båndet (ikke vist) for å hjelpe til med at fuktighetsutvikling derunder kan fordampe.

Materialpartiene 83, som forblir mellom endene av åpninger 82 og sidene av bånd 80 vil holde endepartier 84, hver lokalisert mellom en tilhørende åpning 82 og den nærliggende av de motstående endekantene av bånd 80. Denne tilba-keholdelsen av endepartier 84 ved materialpartier 83 vil oppstå selv om åpninger

82 fortsetter fullstendig gjennom bånd 80. Gjenværende materialpartier 83 vil også tillate at endepartier 84 bøyer seg skarpt og relativt lett med hensyn til senterparti-ene av bånd 80 for å tillate at disse endepartiene følger konturene av sidene til en brukers nese uten store utoverrettede krefter oppstår ved endene derav. Dette arrangementet forandrer effektivt hva som ellers ville være betydelig avskrellingskrefter ved de ytre endene av disse endepartiene 84 til skjærkrefter som er mye bedre tatt vare på av klebemiddel 81. Fig. 8 viser plasseringen av dilator 10 i fig. 7 på nese 12 som del av et menneskeansikt 14, og typisk plassert der ved det samme stedet som for de tidligere beskrevne dilatorene. Versjonen av den homogene enkle legemedilatoren vist i fig. 7 og 8 som vist i disse figurene har kun en åpning 82 vist plassert nær hver av de motsatte endene av strimmel 80 for å tilveiebringe en redusert effektiv fjærkonstant ved disse stedene i strimmel 80 for å resultere i reduserte ytre krefter ved de motsatte endene av strimmelen. Alternativt kan en rekke av slike åpninger, eller brede hakk, være anordnet hver av de motstående endene av strimmel 80 for å tilveiebringe en redusert effektiv fjærkonstant ved disse stedene i strimmel 80 som strekker seg over en større avstand langs lengden av strimmelen, slik at for-andringen er mindre brå. Denne fordelte reduksjonen i fjærkonstant kan være ytterligere tilpasset til en ønsket fordeling ved å velge forskjellige lengder for åpningene i en slik rekke for på den måten å etterlate mer eller mindre materiale mellom endene av åpningene og siden av båndet. Således ved å ha åpningen 82 nærmest senteret av båndet 80 i rekken derav er den korteste med hver suksessi-ve åpning i denne rekken mot nærmeste ende av båndet 80 lengere, og den effektive reduksjonen i fjærkonstant kan avta nedover i verdi fra den maksimale verdien mot senteret av båndet. Fig. 9, 10 og 11 viser at åpningen 82, eller hakkene, kan være formet med forskjellige alternative utforminger for også å påvirke fordelingen av fjærkonstant-reduksjonen, da det ikke er begrenset til å være den langstrakte åpningsformen vist for åpninger 82 i fig. 7 og 8. Således, i fig. 9, er et øvre billedmessig riss av dilatoren 10 fremskaffet som viser åpninger eller gjennomskårede hakk som er alternativt formet i forhold til de i fig. 7 og 8, og åpningene i dette tilfellet er sym-metrisk runde brudd (åpninger) 82', i steden for de langstrakte åpningene, eller avrundede enderektangulære former, etterfulgt av åpninger 82 i dilatoren 10 i disse figurer. Fig. 10 og 11 viser hver et par av skårede slisser som hakkene i steden for bredere åpninger som den vesentlige adskillelsen som danner hakkene mellom endepartiene og senterpartiet av dilator 10. Fig. 10 viser et par av slissåpninger 82" etterfulgt av et parti av den sirkulære kanten av åpninger 82' i fig. 9 noe utover halvparten av sirkelen (men kan følge et parti med en oval utforming eller med andre lukkede kurver) for på den måten å etterlate det indre av det sirkulære partiet festet til det gjenværende av bånd 80 langs sidene derav nærmest senteret av båndet. Brudd (slissåpninger) 82" er ført forbi de halve sirkelpunktene for på den måten å ha endene derav pekende bort fra sidene av bånd 80 for derved å minimalisere muligheten for sprekkutvikling fra endene av slissene til sidene av båndet.

Alternativt, i fig. 11, er slisser som følger rette linjer de vesentlige bruddkut-tene i bånd 80, men med mindre sirkulære åpninger anordnet ved hver ende derav for derved sammen å tilveiebringe et par av brudd (åpninger) 82"', og de sirku lære åpningspartiene er igjen tilveiebrakt for å forhindre enhver sprekkutvikling fra endene av slissene til sidene av båndet 80. Denne oppsprekkingsutviklingen vil mest sannsynlig oppstå under formkuttingen av disse åpningene i dilator 10 i steden for under bruk siden slik bruk vanligvis forekommer ved kun et enkelt tilfelle for hver dilator som resulterer i at relativ lite repeterende bøyning forblir i materialpartier 83.

Hakk eller bredere åpninger kan også benyttes for å tilveiebringe økt fleksibilitet av elastisk bånd 80 langs lengden over bredden av båndet i tillegg til å tilveiebringe slik fleksibilitet mot hver av de motstående endene av bånd 80 langs bredden og over lengden derav som vist for dilator 10 i fig. 7, 9, 10 og 11. Fig. 12 viser således ikke kun et par av langstrakte åpninger 82 som vesentlig adskiller endeområde 84 fra det sentrale gjenværende av elastisk bånd 80 som i dilatoren 10 i fig. 7, men viser også en langsgående åpning 85 tilveiebrakt tverrgående til og som krysser åpninger 82 for så å strekke seg utover disse for nærmest å nå lengden av dilator 10 mellom de motsatte endene derav for derved vesentlig å separe-re sidepartiene av bånd 80.

Som et resultat, er det ytterligere gjenværende materialpartiet 86 anordnet mellom endene av langsgående åpninger 85 og de tilhørende av de motsatte endekantene av dilator 10. Tilstedeværelsen av langsgående åpning 85 som strekker seg så nær til de motsatte endekantene av dilator 10 tillater at de to sidepartiene, eller langsgående underhånd 87 formes som et resultat av å tilveiebringe langsgående åpning 85, for å bøye seg skarpt og relativt lett med hensyn til hverandre ved gjenværende materialparti 86 for derved å øke fleksibiliteten av elastisk bånd 80 over dets bredde. I virkeligheten nærmer underbånd 87 seg nær oppfør-selen av elastiske bånd 30A og 30B i dilator 10 i fig. 2. Igjen er et bunnbilledmes-sig riss av dilator 10 vist i fig. 12, slik at klebemiddel 81, anordnet på elastisk bånd 80 ved endeområder 84 og underbånd 87 som representert ved stiplingen tilstede derpå, er eksponert for å ses.

Fig. 13 viser dilator 10 i fig. 12 plassert på nese 12 sett som en del av et parti av menneskeansikt 14. Igjen er dilator 10 i fig. 13 typisk plassert på nese 12 ved stedet benyttet for tidligere beskrevne dilatorer.

Videre fleksibilitet over bredden av dilator 10 kan tilveiebringes ved bruken av en ytterligere langsgående åpning i elastisk bånd 80 som er parallell til langsgående åpning 85 i dilator 10 i fig. 12. Resultatet er vist i fig. 12 hvor det nå er vist et par av parallelle langsgående åpninger 85' anordnet i elastisk bånd 80 for derved å forme tre underbånd 87', hver med langsgående åpninger 85' som krysser begge deler til et tilhørende par av tverrgående åpninger 82"". Resultatet er å tilveiebringe to små gjenværende materialpartier 83 mellom sidene av dilator 10 og brudd (åpninger) 82"" som før, og et ytterligere lite materialparti 83' mellom disse to åpninger 82"" ved hver ende av dilator 10. Likeledes er det to gjenværende partier av materiale 86' mellom endene av hver av langsgående åpninger 85' og motsatte endekanter av dilator 10.

Dilator 10 i fig. 12 og 13 kan lages for å nærme seg tidligere beskrevne dilatorer selv enda nærmere ved å tilveiebringe en basematerialstrimmel under å klebe til elastisk bånd 80, slik som formen av bånd 80 vist i fig. 12, med denne strimmelen som har klebemiddel for å oppta brukerens nese påført derpå i steden for på elastisk bånd 80. Likeledes kan en toppmaterialstrimmel være tilført over elastisk bånd 80 og klebet dertil med eller uten basematerialstrimmelen tilstede. Formen av elastisk bånd 80 vist i fig. 14 kan alternativt være benyttet.

Et eksplodert billedmessig riss av et slikt arrangement er vist i fig. 15 som benytter formen av elastisk bånd 80 vist i fig. 12 unntatt for fjerningen av klebemiddel 80 derfra som i steden er plassert på bunnsiden av basematerialstrimmelen 18', for inngrep av den resulterende dilator med nese 12 til en bruker. Elastisk bånd 80 er klebet til basestrimmel 18', og strukturen har en toppmaterialstrimmel 38', klebet dertil for å forme en enhetlig eller enkel legemedilatorstruktur nå hete-rogen i steden for homogen. Basematerialstrimmel 18' kan være formet av det samme materialet som beskrevet tidligere for basematerialstrimmel 18 til dilator 10 i fig. 2, og toppmaterialstrimmel 38' kan være formet av det samme materiale som var toppmaterialstrimmel 38 i dilator 10 i fig. 2. De samme typer av klebemidler som benyttet i dilator 10 i fig. 2 for å forme komponentene der til et enkelt legeme kan være benyttet for å klebe elastisk bånd 80 til basematerialstrimmel 18' og toppmaterialstrimmel 38'. Det vil si typisk, enten et porøst, akrylisk, trykksensitivt biokompatibelt klebemiddel plassert ved beleggingsmetoder, eller et akrylisk, trykksensitivt biokompatibelt overføringsklebemiddelmateriale kan benyttes.

Alternativt kan dilator 10 i fig. 12 benyttes nettopp som omtalt der, som innbefatter å ha klebemiddel 81 på bunnsiden derav, hvis kun toppmaterialstrimmel 38' er klebet til elastisk bånd 80, et arrangement vist i det eksploderte billedmessige riss i fig. 16. Likeledes kan elastisk bånd 80 være klebet til kun bunnmaterial strimmel 18' og utelater bruken av materialstrimmel 38', en struktur som ikke er vist. Igjen, kan de samme typer av klebemidler som benyttet i dilator 10 i fig. 2 for å forme komponentene der til et enkelt legeme, benyttes. Dilatorstrukturene i fig. 15 og 16 kan ha toppmaterialstrimmel 38' sammenfallende med de ytre kantene av elastisk bånd 80 eller å overskride størrelsene av elastisk bånd 80 for å strekke seg utover endekantene derav, eller utover sidene derav, eller begge deler. Dila-torstrukturen i fig. 15 kan likeledes ha bunnmaterialstrimmel 18' sammenfallende med de ytre kantene av elastisk bånd 80, eller gå utover størrelsene av elastisk bånd 80 for å strekke seg utover endekantene derav, eller utover sidene derav, eller begge deler.

Lignende arrangementer kan tilveiebringes for dilatorer 10 i fig. 7, 9, 10 og 11 hvis fordelene med å benytte en bunnmaterialstrimmel for utspredning av delamineringskreftene og stabiliseringsverdien til en toppmaterialstrimmel er ønske-lig i forbindelse med bruken av et elastisk bånd 80 fra disse figurer. Således viser fig. 17 og 18 bruken av formen av elastisk bånd 80 fra fig. 7 med klebemiddel 81 flyttet fra elastisk bånd 80 til bunnen av bunnmaterialstrimmel 18' som benyttes for å oppta huden til en brukers nese. I de eksploderte billedmessige rissene i disse figurer er elastisk materialstrimmel 80 med åpninger 82 ved de motsatte endene derav anordnet mellom og klebet til bunnmaterialstrimmel 18' og toppmaterialstrimmel 38'. I fig. 17, er bunnmaterialstrimmel 18' og toppmaterialstrimmel 38' vist å være sammenfallende med elastisk bånd 80, men disse strimler overskrider dimensjonene av elastisk bånd 80 i strukturen vist i fig. 18.

Igjen kan dilatoren 10 i formene som vist i fig. 7, 9, 10 og 11 være benyttet som omtalt der med klebemiddel 81 påført bunnsiden derav for å oppta en brukers nese ved å utelate bruken av basematerialstrimmel 18' fra strukturene vist i fig. 17 og 18 for enhver av disse former av elastisk bånd 80 som benyttes i disse strukturer. Dette etterlater kun toppmaterialstrimmel 38' klebet til elastisk bånd 80, et eksempel på dette er vist i fig. 19 og 20 som benytter formen av elastisk bånd 80 vist i fig. 7. Igjen viser fig. 19 et eksplodert billedmessig riss av toppmaterialstrimmel 38' som har dimensjoner sammenfallende med de til de ytre kantene av elastisk bånd 80, og fig. 20 viser et eksplodert billedmessig riss av toppmaterialstrimmel 38' med dimensjoner som overskrider de til de ytre kantene av elastisk bånd 80 for å strekke seg der utover både i lengde og bredde.

Alternativt er igjen mulig ved å utelate toppmaterialstrimmel 38' fra strukturene vist i fig. 17 og 18, men å beholde bruken av bunnmaterialstrimmel 18', og med klebemiddel 81 fjernet fra enhver av formene av elastiske bånd 80 vist i fig. 7, 9, 10 og 11 som benyttet i disse strukturer på bunnen av basematerialstrimmel 18' til bruk ved å oppta nesen til en bruker. I fig. 21 og 22, er eksploderte billedmessige riss vist av dette arrangement basert igjen på bruken av formen av elastisk bånd 80 vist i fig. 7 klebet til bunnmaterialstrimmel 18' som har hudengasje-rende klebemiddel på motsatte sider derav. Bunnstrimmel 18' er sammenfallende med elastisk bånd 80 i risset vist i fig. 21, men bunnmaterialstrimmel 18' overskrider dimensjonene av elastisk strimmel 80 i fig. 22 både i lengde og i bredde. Her igjen, kan de samme typene av klebemidler som benyttet i dilator 10 i fig. 2 for å forme komponentene der til et enkelt legeme, benyttes i strukturene beskrevet i forbindelse med fig. 17 til og med 22. Selv om den foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet med referanse til foretrukket utførelse, vil faglærte arbeidere opp-dage at forandringer kan gjøres i form og detalj uten å avvike fra ånden og områ-det av oppfinnelsen.

Claims (12)

1. Nesedilator (10) til bruk på anatomiske ytre veggvev (60, 62), hvor nesedilatoren omfatter: en sammensatt elastisk konstruksjon (16) med et par av adskilte endeoverflater (20, 22, 46) avsluttet ved endekantene (70a, 70b) ved motsatte ender av nevnte sammensatte elastiske konstruksjon (16) og som har midler for å generere opprettingskrefter innbefattende minst et første elastisk bånd (30a, 80) i nevnte sammensatte elastiske konstruksjon, båndet (30a, 80) forløper mellom nevnte endekanter (70a, 70b), slik at, hvis nevnte adskilte endeoverflater (20, 22, 46) er tvunget mot hverandre fra initielle posisjoner for derved vesentlig å redusere direkte avstand derimellom ved en avstandsreduksjonskraft utvendig av nevnte sammensatte elastiske konstruksjon (16), vil gjenlagringskrefter oppstå i nevnte sammensatte elastiske konstruksjon (16), hvilke har en tendens til å gjenopprette nevnte direkte avstand mellom nevnte endeoverflater (20, 22, 46), idet slike gjenopprettingskrefter oppstår på grunn av i det minste nevnte første elastiske bånd (30a, 80), og det er videre tilveiebrakt midler for å redusere nevnte gjenopprettingskrefter ved et utvalgt sted i nevnte første elastiske bånd (30a, 80), og inngrepsinnretning klebet til nevnte overflater (20, 22, 46) tilpasset for å oppta eksponerte overflater av ytre veggvev (60, 62) og for å forbli således engasjert mot nevnte gjenopprettingskrefter, karakterisert vedat nevnte midler for å redusere nevnte gjenopprettingskrefter omfatter et brudd (82, 82', 82", 82'", 82"") ved nevnte valgte sted mellom utvalgte partier av nevnte første elastiske bånd (30a) hvor nevnte brudd (82, 82', 82", 82"', 82"") er omgitt av en tilhørende bruddkant deromkring som gjennomskjærer minst en første overflate av nevnte første elastiske bånd (30a, 80).

2. Nesedilator (10) i følge krav 1, karakterisert vedat nevnte brudd (82, 82', 82", 82"', 82"") har nevnte tilhørende bruddkant deromkring som gjennomskjærer i det minste delvis en andre overflate av nevnte første elastiske bånd (30a, 80) på en side derav motsatt den hvor nevnte første overflate forekommer.

3. Nesedilator (10) ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte første elastiske bånd (30a, 80) er bundet ved en første ende derav ved en nevnte endekant (70a, 70b) og ved to sidekanter mellom hvilke nevnte brudd (82, 82', 82", 82"', 82"") opptrer slik at tilhørende partier av nevnte bruddkant deromkring er parallell til hver av nevnte sidekanter vesentlig der hvor nevnte bruddkant kommer nærmest dertil.

4. Nesedilator (10) ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte sammensatte elastiske konstruksjon (16) har en fleksibel dekselstrimmel (38, 38') deri med nevnte første elastiske bånd (30a, 80) plassert minst delvis mellom nevnte fleksible dekselstrimmel (38, 38') og enhver eksponert overflate av ytre veggvev (60, 62) opptas således.

5. Nesedilator (10) ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte sammensatte elastiske konstruksjon (16) har en fleksibel basestrimmel (18, 18') deri med nevnte posisjon i det minste delvis mellom nevnte første elastiske bånd (30a, 80) og enhver eksponert overflate av ytre veggvev (60, 62) opptas således.

6. Nesedilator (10) ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte første elastiske bånd (30a, 80) er fullstendig av et utformet ark med minste delvis perforert polymermateriale.

7. Nesedilator (10) ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte bruddkant har to langsgående partier derav som strekker seg vesentlig parallell til hverandre langs en langsgående retning mellom nevnte endekanter (70a, 70b) av nevnte sammensatte elastiske konstruksjon (16) og kontaktende tverrgående endepartier av nevnte bruddkant ved hver motsatte ende derav som forløper i en retning tverrgående til nevnte langsgående retning.

8. Nesedilator (10) ifølge krav 1, karakterisert vedat det er et flertall av brudd (82, 82', 82", 82"', 82"") ved valgte steder i nevnte første elastiske bånd (30a, 80) mellom valgte partier derav med hvert nevnte brudd (82, 82', 82", 82"', 82"") omgitt av en tilhørende bruddkant deromkring som krysser i det minste nevnte første overflate.

9. Nesedilator (10) ifølge krav 2, karakterisert vedat nevnte bruddkant (82, 82', 82", 82"', 82"") har partier derav over nevnte brudd adskilt fra hverandre, slik at nevnte brudd (82, 82', 82", 82"', 82"") er formet i det minste delvis som en åpning i nevnte første elastiske bånd (30a, 80).

10. Nesedilator (10) ifølge krav 2, karakterisert vedat nevnte bruddkant har partier derav over nevnte brudd (82, 82', 82", 82"', 82"") fra hverandre og tilstøtende hverandre, slik at nevnte brudd (82, 82', 82", 82"', 82"") er formet i det minste delvis som en sliss i nevnte første elastiske bånd (30a, 80).

11. Nesedilator (10) ifølge krav 3, karakterisert vedat det er et flertall av brudd (82, 82', 82", 82"', 82"") ved valgte steder i nevnte første elastiske bånd (30a, 80) mellom valgte partier derav hvor hvert nevnte brudd er omgitt av en tilhørende bruddkant deromkring som krysser i det minste nevnte første overflate, nevnte første elastiske bånd (30a, 80) er bundet ved en motsatt ende derav av den gjenværende nevnte endekant (70b, 70a) og av to ytterligere sidekanter mellom hvilke en annen av nevnte brudd (82, 82', 82", 82"', 82"") i nevnte flertall derav forekommer, slik at tilhørende partier av nevnte bruddkant deromkring er parallell til hver av nevnte to ytterligere sidekanter hovedsakelig der den nevnte bruddkanten kommer nærmest dertil.

12. Nesedilator (10) ifølge krav 7, karakterisert vedat det er et flertall av brudd (82, 82', 82", 82"', 82"") ved valgte steder i nevnte første elastiske bånd (30a, 80) mellom valgte partier derav hvor hvert nevnte brudd er omgitt av en tilhørende bruddkant deromkring som krysser i det minste nevnte første overflate, nevnte bruddkanter i nevnte flertall derav har hver to langsgående partier derav som forløper vesentlig parallell til hverandre langs en langsgående retning mellom nevnte endekanter (70a, 70b) av nevnte sammensatte elastiske konstruksjon (16) og forener tverrgående kantpar- tier av nevnte bruddkant ved hver motsatte ende derav som forløper i en retning tverrgående til nevnte langsgående retning.