NO309285B1 - Provisorisk overflatebelegg, særlig for maskintrafikk på sandet og myret grunn - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et provisorisk overflatebelegg til bruk i terrenget i form av en tekstillignende duk, særlig til bruk for trafikk av tyngre kjøretøyer på sandet eller myret område.

Særlig angår oppfinnelsen et slikt overflatebelegg som er mykt og som kan brettes eller rulles ut som et teppe.

Det foreligger praktisk talt ikke provisoriske beleggsstrukturer for denne type underlag, egnet for utbretting på underlagsoverflaten for å tillate trafikk særlig av tyngre maskineri, bortsett fra strukturer av typen gummiveier som benyttes av forsvaret og som er strukturer med stålkabelarmeringer av meget tung og kostbar type.

Det foreligger et stort behov, særlig langs strender som oppviser områder med sand, strender, dyner, å ha til disposisjon provisoriske, lette og fremfor alt rimelige og lett anvendbare og fiernbare beleggsstrukturer for å tillate trafikk f.eks av sikkerhets-kjøretøyer eller brannbekjempingskjøretøyer på steder som ellers ikke er tilgjengelig annet enn via sandede områder der man risikerer å bli sittende fast.

Av kjent teknikk på området skal det henvises til artikkelen "Honeycomb and Other Open-Work Designs" av AJ. Bennett, "The Textile Manufacturer", November 1966. Denne artikkel beskriver forskjellige vevmønstere i forbindelse med tekstiler av varierende art. Artikkelen beskriver imidlertid ikke overflatebelegg av den type som beskrives ifølge foreliggende søknad.

Belegget ifølge oppfinnelsen passer for en hver type overflate med utilstrekkelig koherens eller høy ustabilitet og særlig sandede, myrede eller fuktige områder som ikke oppviser noen koherens tilstrekkelig til passasje for eksempel av tohjulede motor-kjøretøyer.

Foreliggende oppfinnelse angår således et overflatebelegg som egner seg for maskin-trafikk på sandet eller myret område.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen et provisorisk overflatebelegg til bruk i terrenget i form av en tekstillignende duk, særlig til bruk for trafikk av tyngre kjøretøyer på sandet eller myret område, og belegget karakteriseres véd at duken er av vevet struktur idet vefttråder bestående av monofilåmentgarn og varptråder avvekslende legges stramt over og under hverandre i en del av strukturen, og idet varptrådene flotterer mellom inntil hverandre liggende vefttråder i andre deler av vevnadsstrukturen, slik at de stramme deler av strukturen og de flotterende deler av strukturen avløser hverandre under dannelse av reliefflignende områder.

En slik struktur kan rulles ut som et gulvteppe, den er relativt lett og myk og inntar således lett profilen til underlaget som skal dekkes og den tillater trafikk av tyngre maskiner uten at disse trenger igjennom strukturen og inn i sanden. Strukturen muligjør også bruk i områder med sterkt fall takket være de mønstre som er tilveiebragt i den vevede struktur og som viser seg i form av tverrgående riller mot hvilke maskin-kjøretøyenes dekk lett finner grep.

Andre karakteristika og fordeler vil fremgår av den følgende beskrivelse i forbindelse med et utførelseseksempel og under henvisning til de ledsagende tegninger der: Fig. lviser et mønster for en struktur av vevet dekke ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 er et skjema som viser en vevet struktur i henhold til mønsteret i fig. 1 der varptrådene befinner seg i figurens plan;

fig. 3 er et partielt skjematisk riss i perspektiv av en vevet struktur ifølge fig. 2;

fig. 4 viser mønsteret fra fig. 2 vefttrådene og varptråd nr. 1;

fig. 5-13 er figurer som er homologe med fig. 4, men med respektivt varptrådene 2-10; og

fig. 14-16 viser et annet mønster av en struktur ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 vises et foretrukket mønster for en vevet struktur ifølge oppfinnelsen. Dette mønster, vist konvensjonelt, omfatter ti varptråder nummerert 1-10, i henhold til de ti vertikale kolonner og også seksogtyve vefttråder, nummerert 1-26, i henhold til de seksogtyve rekker.

På krysningspunktene mellom rekker og kolonner vises, på i og for seg kjent måte varptrådene i sort og de frie tråder i hvitt.

Fig. 2 viser en del av en vevet struktur tilsvarende mønsteret i fig. 1 der vefttrådene 1-26 ses ovenfra og representeres med småsirkler, mens varptrådene befinner seg i figurplanet og er angitt med sifrene 1-10 i små rektangler.

Ifølge oppfinnelsen realiseres den vevede struktur fra et enkelt sjikt av varptråder og et enkelt sjikt av vefttråder.

Vefttrådene er monofilamenter for å sikre den vevede struktur den nødvendige stivhet og er fortrinnsvis tråder med en diameter mellom 50 og 200 hundredels millimeter, av et egnet materiale som plast og særlig et materiale valgt blant gruppen som omfatter polyestere, polyamider, polypropylener og polyetylener.

Varptrådene kan eventuelt være monofilamenter, eventuelt av det samme materiale som vefttrådene, og med en diameter som generelt ligger under den til vefttrådene. Karakter-istisk har veft- og varptrådene en respektiv diameter på 80 hundredels millimeter og 50 hundredels millimeter.

Som videre ifølge oppfinnelsen også vist i fig. 1 og 2 krysser hver varptråd de følgende vefttrådene ved rundt halvparten av krysningspunktene mellom rekker og kolonner av armeringen mens varptrådene las falle flotere i de resterende krysningspunkter.

Når man f. eks. studerer fig. 1 og 4 ser man at varptråd nr. 1 passerer suksessivt over de fem første vefttråder (nr. 1-5), deretter passerer under vefttråd nr. 6, passerer over tråd nr. 7, under tråd nr. 8, over tråd nr. 9, under trådene nr. 10-18, over tråd nr. 19, under tråd nr. 20, over tråd nr. 21, under tråd nr. 22 og til slutt over trådene nr. 23-26.

Til sammen blir således varptråd nr. 1 bundet inn tretten ganger og latt flottere tretten ganger.

For alle varptrådene i mønsteret i fig. 1 er det på samme måte. En slik likhet mellom å bli bundet inn og å bli latt flottere for hver varptråd har som resultat en likespenning for varptrådene i materialet, noe som sterkt letter reguleringen.

Som man videre lett kan se i fig. 6 krysser varptråd nr. 1 vefttrådene nr. 1-26 i henhold til et enkelt og strammet dukmønster, i to soner kalt A som begge foregås og etterfølges av en sone kalt B, der varptråd nr. 1 flotterer.

Hver sone A og B dekker flere konsekutive vefttråder.

Fig. 5-13 viser de andre varptråder 2-10. Man kan fra fig. 4-13 fastslå at for hver varptråd er det en alternerende suksessjon av sone A (duk av mønstertypen) og B (flotterende varptråder) og at antallet soner A og B kan variere fra en varptråd til den neste.

Det er derfor slik at det for eksempel varptråd nr. 3 (fig. 6) foreligger fire soner A og fire soner B (de ytre soner B er kun en sone).

Alterneringen av sonene med strammet sammenknytning A og sonene B der varptrådene ikke arbeider og derfor gir flotterende områder, gir en stramming av vefttrådene som danner et betydelig mønster eller relieff i vevnaden. Dette er vist i fig. 2 og 3 der man merker seg fordelingen i rommet av vefttrådene 1-26 som grosso modo følger en type ondulering med topper Sl, S2 og bunner Cl, C2 som forløper ortogonalt til varptrådene og som selvfølgelig gjentar seg over hele lengden (i varptrådens retning) av den således oppnådde vevnad.

Denne vevnad oppviser således på sine to flater en struktur som gjennomløpes av riller Sl, S2, Cl, C2 på tvers av kjøretøyenes bevegelsesretning og som sikrer et godt dekk-grep.

Den vevede struktur kan rulles opp og rulles ut som et teppe og er således lett å anbringe og lett å fjerne og der gramvekten for polyestertråder på 80/100 millimeter (veft) og 50/100 millimeter (varp) på 725 g/m<2>, idet strukturen har en tykkelse i størrelsesorden lem.

Strukturen oppviser utseende av et nett som, selv om det er mykt og deformerbart, er elastisk og gjenopptar sin form efter at hjulene har passert. Den synker ikke inn i sanden og holder ikke på sand når den fjernes.

Strukturen er selvfølgelig råtestabil og lar videre grunnen tilbake i det vesentlige flat tilstand uten noen hjulspor der den har vært rullet ut. Til slutt er den fullstendig vanngjennomtrengelig.

Selvfølgelig kan det gjennomføres variasjoner i mønsteret som vist i fig. 1.

Således kan varptrådene ha soner A og B som har forskjellige antall vefttråder og en annen disponering i mønsteret. F.eks. kan alle varptrådene eller et visst antall ha den samme profil for sonene A og B.

Fig. 14 og 15 viser to andre mønstere som har et forhold (10/24) som er lett forskjellig fra det (10/26) mønster som er vist i fig. 1 og der det ikke er noen likhet mellom innbundne og frie tråder for hver varptråd.

Rent generelt foretrekker man ifølge oppfinnelsen at hver varptråd føres over like mange tråder som den føres under.

Dette er ikke absolutt og man kan tenke seg et avvik på for eksempel 10 eller 15% uten mangler, forutsatt at jo lenger man fjerner seg fra den strikte likhet, jo mer krever veven regulering, men de oppnådde vevede strukturer ligger ikke desto mindre innenfor oppfinnelsens ramme.

Dette er hvorfor mønsteret i fig. 16 som eventuelt kan brukes, for visse varptråder (for eksempel nr. 1, 4-6 og 10) medføre sterke ulikheter mellom innbundne og flotterende tråder. Dette mønster som er så og si kvadratisk (10/12) men tilfredsstiller ikke desto mindre det karakteristikum at hver varptråd er det en suksessjon i en sone A (dukmønster) og en sone B (flytende).

Som angitt ovenfor har varptrådene en diameter som ligger noe under den til vefttrådene. Fortrinnsvis er diameteren for varptrådene kun noe under diameteren til vefttrådene.

I en foretrukken utførelsesform oppviser belegget et mønster i henhold til fig. 1 med en tykkelse i størrelsesorden 10 mm, en gramvekt på ca. 725 g/m2 og ettusen varptråder/m med diameter 59/100 millimeter og 620 vefttråder/m med diameter 80/100 millimeter.

Claims (8)

1. Provisorisk overflatebelegg til bruk i terrenget i form av en tekstillignende duk, særlig til bruk for trafikk av tyngre kjøretøyer på sandet eller myret område,karakterisert vedat duken er av vevet struktur idet vefttråder (1-26) bestående av monofilamentgarn og varptråder avvekslende legges stramt over og under hverandre i en del (A) av strukturen, og idet varptrådene flotterer mellom inntil hverandre liggende vefttråder i andre (B) deler av vevnadsstrukturen, slik at de stramme deler (A) av strukturen, og de flotterende deler (B) av strukturen avløser hverandre under dannelse av reliefflignende områder.

2. Provisorisk belegg ifølge krav 1,karakterisert vedat bindingsmønstret er det samme i alle de stramme mønstersoner (A).

3. Provisorisk belegg ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at bindingsmønstret er det samme i alle de flotterende mønstersoner (B).

4. Provisorisk belegg ifølge krav 1,karakterisert vedat bindingsmønstret i de stramme mønstersoner (A) og de flotterende mønstersoner (B) er forskjellige.

5. Provisorisk belegg ifølge kravene 1 til 4,karakterisertv e d at belegningsmønstret i de stramme mønstersoner (A) er en dukbinding.

6. Provisorisk belegg ifølge kravene 1 til 5,karakterisertv e d at varptrådene og vefttrådende består av polyestere, polyamider, polypropylener og polyetylener.

7. Provisorisk belegg ifølge kravene 1 til 6,karakterisertv e d at vefttrådene har en diameter i størrelsesorden 50-200 hundredels millimeter og at varptrådene fortrinnsvis har en diameter som ligger noe under den til vefttrådene.

8. Provisorisk belegg ifølge krav log8,karakterisertv e d at den vevede struktur har en tykkelse i størrelsesorden 10 mm, en gramvekt på ca 725 g/m<2>og et tusen varptråder/m med en diameter 50/100 millimeter og 620 vefttråder/m med diameter 80/100 millimeter.