NO309259B1 - Fremgangsmåte ved slipeblåserensing av og anordning for slipeblåserensing av et skipsskrog - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved slipeblåserensing av en i hovedsaken vertikal ytre overflate på et skipsskrog i en dokk, hvor slipeblåserensingen utføres suksessivt over respektive områder av den ytre overflate og brukt slipemateriale og fra overflaten løsgjort materiale oppsamles i blanding, som så klassifiseres i uønsket materiale og gjentatt anvendbart tørt slipemateriale, som benyttes omigjen for slipeblåserensing.

Oppfinnelsen vedrører også en anordning for slipeblåserensing av en i hovedsaken vertikal ytre overflate på et skipsskrog i en dokk, innbefattende en lagerbeholder for slipemateriale i et lagerbeholderstativ, et arbeidshode og en slange mellom lagerbeholderen og arbeidshodet for overføring av slipemateriale fra lagerbeholderen og til arbeidshodet, en oppsamlingsinnretning for oppsamling av en blanding av brukt slipemateriale og fra den ytre flate løsgjort materiale, en klassifiseringsinnretning for klassifisering av den nevnte blanding i uønsket materiale og gjentatt anvendbart slipemateriale, og en innretning for transport av det gjentatte anvendbare slipemateriale til lagerbeholderen.

Skipsskrog er svært store og har komplekse konturer i både den vertikale og den horisontale retningen. Verdens skips-flåte er stor og har et stort antall forskjellige størrelser og fasonger.

Behandling av skips ytre krever bruk av slipemiddelblåsere for overflatebehandling og måleutstyr for påføring av maling. Både slipeutstyr og måleutstyr må bli bragt nær inntil den delen av skroget som skal bearbeides. Hverken slipeutstyr eller måleutstyr kan utføre arbeid på mer enn 7 m<2> skrog-overflate uten å forflytte seg eller bli forflyttet til et annet sted.

I tidligere tider ble arbeidsforflytning fra sted til sted rundt et skipsskrog tilveiebragt ved å bygge stillaser rundt skipet.

Også i tidligere tider ble overflatebehandling på det ytre av skroget over vannlinjen oftest utført med skipet flytende. Imidlertid har vedtekter i amerikansk lov om rent vann nærmest fjernet denne praksis siden overflatebehandling på dette området på flytende skip slipper ut betydelig mer brukt blåsestøv og overskudd av maling i vannet enn overflatebehandling i tørrdokk.

I den senere tid har nødvendig arbeiderforflytning blitt utført ved bruk av løfteplattform. En konvensjonell løfteplattform inkluderer en stillaskurv montert på en arm som er i stand til å bli hydraulisk løftet, forlenget og rotert. Denne armen er montert på et kjøretøy drevet av en forbrenningsmotor. Kjøretøyet er i stand til å bli flyttet fra sted til sted langs en horisontal overflate.

Enda mer nylig har det for sandblåsing blitt foretatt anstrengelser for å erstatte arbeideren i løftekurven med et lukket blåsehode som er i stand til å fange opp, prosessere og bruke omigjen blåsesanden. Imidlertid har denne løsningen fått liten aksept på grunn av kostnader ved innkjøp og bruk av apparaturen. Dessuten er det vanskeligheter ved bruken av utstyret dersom dette er tilgjengelig.

Siden skip er svært store fartøy som opererer på store hav, finner bygging og reparasjon inkludert opphold i tørrdokk nesten alltid sted i umiddelbar nærhet til disse store sjøene eller havene.

Forurensning av disse store sjøene, elvene, havene, buktene og oseanene har blitt til stadig mer bekymring for samfunn rundt om i verden på grunn av den negative effekten denne forurensningen har på plante- og dyrelivet, som er avhengig av disse store sjøene eller havene. Denne bekymringen har vokst ettersom allmennheten velger å bruke disse store sjøene eller havene for rekreasjon gjennom svømming og båtliv likesom beboelse i nærheten av disse i hotell, hus, leilig-heter og boenheter.

Sandblåsning av et skipsskrog skaper nødvendigvis et betydelig kvantum partikkelformet materiale, vanligvis støv bestående av til dels mindre partikler av sandblåsningsmediet ettersom det brytes ned når det blir slynget pneumatisk mot skipets skrog, og består til dels av mindre partikler av skipets maling og stål som blir fjernet av sandblåsningen. Mens dette støvet for tiden ikke offisielt blir regnet for å være farlig, er det ikke desto mindre skadelig for allmennheten og inneholder giftstoffer i tilsynelatende ikke-farlige kvantum.

Siden en del av dette støvet uunngåelig blir blåst ut over den nærliggende sjøen eller havet, vil små kvantum av disse giftstoffene finne sin vei ut i vannet. Videre hvis store andeler av brukt sandblåsningssand som havner på gulvet i tørrdokken ikke umiddelbart blir samlet opp, vil små mengder av giftstoffene vaskes ut under uvær eller fra andre kilder av vann som blir brukt under skipets reparasjon og blir deponert inn til den store sjøen eller havet fra tørrdokkens avløpssystem. Giftige petroleumsprodukter inkluderende brennstoff, smøreolje og smørefett forbundet med løfteplatt-forms-, gaffeltruck og kompressoroperasjoner kan likeledes bli fraktet gjennom tørrdokkens avløpssystem inn til den nærliggende sjøen eller havet.

Senere reguleringer som iverksetter U.S. Clean Water Act, pålegger strengere restriksjoner på forurensning ved avrenning av innstrømmende vann. Disse reguleringer påbyr at enten skal forurensningen bli fjernet eller avrenningen av innstrømmende vann bli samlet opp og behandlet, en prosess som for tiden ikke er gjennomførbar på grunn av de store kvantum av vann som er involvert.

Nye tolkninger av reguleringer, som krever at brukt sllpemlddel skal avhendes på tillatte landfyllinger eller resirkuleres, øker avhendingskostnadene betydelig. Nye OSHA-reguleringer påfører strengere reguleringer ved eksponering overfor brukt mineralslipestøv, noe som øker slipeblåse-kostnadene ved bruk av mineralslipemiddel.

Et typisk skip har en stor mengde ytre mekanisk utstyr. Dette utstyret som er dyrt å reparere og anskaffe, er gjen-stand for alvorlig skade hvis det blir infiltrert av støvet fra sandblåsningen, som i seg selv er svært slipende. Dette mekaniske utstyret som inkluderer innvendige ventilasjons-systemer må midlertidig dekkes med beskyttende overtrekk under sandblåsingen. Dette midlertidige overtrekk hindrer drift av det interne ventilasjonssystemet når sandblåsingen pågår på grunn av ubehag for skipets mannskap som befinner seg ombord, såvel som arbeidere inne i skipet.

Praktisk talt alt utstyr som for tiden benyttes i sandblåsingen har mekaniske komponenter. Dette inkluderer luftkompressorer, løfteplattformer, gaffelløftere, støvopp-samlere og tørrdokk-kraner. Siden dette utstyret må brukes under sandblåsingen kan det ikke bli beskyttet. Det påføres derfor svært høye vedlikeholdskostnader, lange perioder med stillstand og forkortet levetid.

Belegg på horisontale overflater i tørrdokken har kort levetid, ettersom det slipes av av kombinasjonen av brukt slipemiddel og påkjenning fra kjøretøy- og personell-bevegelse, inkludert det som følger med ved skuffing og kosting.

Arbeidere som fritt kan fortsette med ytre skipskonstruksjon-og/eller reparasjonsoppgaver som ikke involverer at skipets mekaniske komponenter bryter sammen, blir mindre effektive og blir utsatt for respirasjons- og øyeirritasjon når sandblåsing faller sammen med dette. Arbeidere og skipspersonell på vei gjennom skyen av slipestøv til og fra det indre av skipet, er på lignende måte berørt.

De fleste skip opererer i et korrosivt miljø av saltvann og sjøsprøyt. Derfor er de mest populære marine malingstyper løsemiddelbaserte vinyler og epoksier. Noen marine malingstyper inneholder sink eller kobber. I løpet av den tiden disse malinger blir påført blir ofte overskudd av maling blåst inn til det nærliggende vann eller sjø. Dette samme overskudd av maling kan legge seg på nærliggende båter, bygninger, strandkaféer og biler, forårsake dyre skader og irritere allmennheten. Selv den delen av overskuddsmalingen som havner på gulvet i tørrdokken kan finne sin vei tilbake til det nærliggende vann eller hav, ettersom det setter seg fast på støv eller smusspartikler på gulvet til tørrdokken som siden vaskes ut av tørrdokken ved tørrdokkens avløps-system.

Ikke-vannbaserte løsningsmidler for maling vanlig i marine-belegg frigjør flyktige organiske komponenter (VOC) til atmosfæren i løpet av den tiden de fordamper under malingens herdingsprosess. Kontrollerende myndigheter blir stadig mer bekymret over at disse VOC skader miljøet. Mens VOC-utslipp fra marine malingstyper kanskje ikke er synlig for allmennheten, er de en sak som er under økende overvåkning og vil mest sannsynlig til sist måtte reduseres. Den eneste foreliggende måte å kvitte seg med disse usynlige VOCer er å ta vare på den luften som disse slippes ut i og deretter prosessere denne luften gjennom en VOC-forbrenningsovn.

De beste fremgangsmåter som for tiden er under bruk for å minimalisere mengden av slipestøv og at overskudd av maling skal bli blåst utenfor tørrdokkens omkrets, inkluderer det å plassere en gardin over hver ende av tørrdokken, kun å utføre nedadrettet sandblåsing, bruke sprøytemalingsutstyr uten bruk av luft og avslutte operasjonene når vindhastighetene blir høyere enn en fastsatt grense. Imidlertid tillater disse fremgangsmåtene en signifikant andel av det luftbårne slipestøvet og overskuddet av maling å bli blåst utenfor omkretsen til tørrdokken. I tillegg bevirker disse fremgangsmåtene ikke til å redusere de mange andre negative effektene av overflatebehandlingsprosessen til skipet.

Noen skipsverft har nylig begynt å innhylle skipene fra øverste dekk ned til tørrdokkstrukturen med svært store stykker av materiale. Dette materiale må være noe gjennom-trengelig for å hindre det fra å revne i vinden. Imidlertid er levetiden til disse store stykkene av materiale kort på grunn av skader fra vind, behandling, sandblåsing på ville veier eller andre farer forbundet med tungindustrimiljøet som er vanlig i skipsverft. På grunn av utgangskostnadene til omhylningsmaterialet i seg selv, dets korte levetid i selve skipsverftmiljøet, kostnadene ved installering, fjerning, behandling og lagring av det er denne måten å nærme seg problemet på svært dyr. Mens denne måten å nærme seg problemet på medfører enda mer luftbåret slipestøv og overskudd av maling innenfor tørrdokkens omkrets enn de for tiden aksepterte beste fremgangsmåter, unnslipper likevel noe gjennom det nødvendigvis gjennomtrengelige materiale og gjennom skjøtene der stykkene av materiale overlapper. I tillegg bevirker denne måten å nærme seg problemet på lite til å løse de mange andre negative effekter ved overflatebehandlingsprosessen til skip og gjør ingenting for å redusere VOC-utslippene.

En annen eksisterende teknologi som reduserer støv fra sandblåsing, er teknologien med vakuumblåsing. Imidlertid er denne prosessen svært sen og svært kostbar fra et utstyrs- og mannskapsstandpunkt og tar ikke fatt på målingsproblemene omfattende overskuddsmaling og VOC-utslipp.

Med hensyntagen til de mange måter å nærme seg en løsning på de mange problemer assosiert med overflatebehandling på skip, så dyr som behandlingsprosessen er eller kan bli, vil den største kostnadsvurderingen være hvor fort et skip kan behandles eller rebehandles. Dette er på grunn av de daglige nedskrivningskostnadene og operasjonskostnadene til tørrdokken som er nødvendig for å løfte skipet ut av vannet for rebehandling (kr. 40.000.- til kr. 160.000.- pr. dag) og de tilsvarende kostnadene ved selve skipet som er ute av drift under rebehandlingen (kr. 80.000.- til kr. 800.000.-pr. dag). Disse kostnadene krever at uansett hvilke løsninger som utvikles for å løse de eksisterende problemer med sandblåsing og overflatebehandling av skip vil den medgåtte tid til behandlingsprosessen være det vesentligste.

US-patent nr. 5,211,125 beskriver et system for utførelse av ytre overflatearbeid på et skipsskrog, der et vertikalt tårn reises på en understøttelsesflate ved siden av et skip, for eksempel på dekket i en tørrdokk i hvilken skipet er plassert. Et sett av fleksible avlukkingsgardiner omslutter det ytre av tårnet, men er åpne mot et vertikalt segment av skipsskroget. Tårnet bærer en vertikalt bevegelig løpekatt, på hvilken en leddarmmekanisme bærer en arbeidsplattform. I bruk benytter arbeidere og/eller robotkontrollerte innretninger, som opererer fra plattformen, sandblåsing (for eksempel via luftkompressordrevne sandblåsningsmunnstykker) og sprøytemunnstykker for maling eller andre belegnings-sammenstill inger for å arbeide på det vertikale segmentet av skrogoverflaten som er avlukket inne i omhylningen tilveiebragt av gardinene. Et system av tilførselslinjer og gjenvinningslinjer som strekker seg inn i og ut av det avlukkede rommet tilfører luftslipemiddel, maling og annet som det er behov for, og samler opp dunster og annet brukt materiale for prosessering, reprosessering eller fjerning, alt med den hensikt å minimalisere forurensningen av miljøet. På lignende måte oppsopes brukt slipesand, som er bebyrdet med malingsflak og skjellfragmenter, for separering, gjenbruk og fjerning. Ettersom arbeid på hvert vertikale segment av skroget fullføres forflyttes tårnet til en suksessiv plassering langs skroget. Magneter montert på kantdeler av gardinene benyttes for fjernbar festing av omhylningens frontkant til skipsskroget rundt hele det respektive vertikale segmentets omkrets. Under arbeidets gang på et segment traverseres det arbeidspåførende munnstykket horisontalt mens det rettes mot skroget, og etter at den bestemte arbeidshandlingen på hvert horisontale bånd av segmentet er fullført løftes eller senkes løpekatten på tårnet, slik at et annet bånd kan bearbeides. Leddarmene som bærer arbeidsplattformen på løpekatten strekkes ut og trekkes tilbake, etter behov, for å bibeholde ønsket nærhet av det arbeidspåførende munnstykket til skrogoverflaten fra et bånd til det neste.

Det er en særlig hensikt med oppfinnelsen å muliggjøre benyttelse av bare ett luftbehandlings- og resirkulerings-utstyr. Slikt utstyr er stort, tungt og ganske dyrt, særlig når man sammenligner med stillaser, arbeids- eller blåsehoder osv. Det vil derfor være en fordel dersom dette utstyr kan oppstilles på et bestemt sted slik at man kan benytte ett og samme utstyr når blåserensingen av skipet gjennomføres.

For belysning av kjent teknikk skal det eksempelvis vises til GB-A-10998106 og GB-A-1098839. Det dreier seg der om en metodikk hvor resirkulert slipemiddel ikke forlater selve blåsehodet. Det som skjer er at slipemiddelet føres tilbake til blåsehjulet, idet man bare fjerner pulverformet avfall og filtrerer ut fra luften.

Fra JP 59.209.765 er det vist renseblåsing som gjennomføres i et kabinett. Kabinettet er fast lokalisert.

JP 04.193.482 og JP 61.103.777 viser kontinuerlige resir-kuleringsprosesser, og eksempelvis fra JP 61.103.777 går det frem at resirkuleringsutstyret er beregnet til å bli beveget sammen med blåsehodet eller arbeidshodet for å muliggjøre gravitasjonsmating fra en beholder.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det en fremgangsmåte som nevnt innledningsvis, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at den oppsamlede materialblanding transporteres til et felles, i forhold til dokken fast posisjonert klassifiseringssted og klassifiseres der, og at det nevnte gjentatt anvendbare slipemateriale bringes syklisk tilbake i separate mengder til bruk i slipeblåserensingen.

Med hensyn til den nye anordning foreslås det ifølge oppfinnelsen at klassifiseringsinnretningen skal være anordnet på et fast sted relativt dokken, at lagerbeholderstativet er utformet for opptak av flere lagerbeholdere, at det er anordnet en overføringsinnretning mellom oppsamlingsinnretningen og klassifiseringsinnretningen for overføring av den oppsamlede blanding til klassifiseringsinnretningen, og at innretningen for transport av det gjentatt anvendbare slipematerialet til lagerbeholderen innbefatter et antall lagerbeholdere og en transportinnretning for transport av lagerbeholderne mellom den faste klassifiseringsinnretning og lagerbeholderstativet.

Ytterligere trekk ved fremgangsmåten henholdsvis anordningen er angitt i de respektive uselvstendige patentkrav.

Med oppfinnelsen muliggjøres det en fremgangsmåte hvor det for det første foretas en blåserensing av skipsskroget og for det andre foretas en klassifisering av det forbrukte slipemiddel i blanding med avfallet fra skipssiden. Klas-sif iseringsstedet henholdsvis klassifiseringsutstyret holdes fast på et sted, mens man gjennomfører blåserensingen rundt skipet.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningene.

Figur 1 er et skjematisk grunnriss av et utstyr for å utføre en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse ved benyttelse av en flytende tørrdokk,

figur 2 er et utsnitt i perspektiv som viser et sett av slipemiddeltilførselstrakter overført til, eller umiddelbart før de skal overføres fra understøttelse på et sett av slipebeholdere plassert på en slipeblåsekorntilførselsstasjon på tørrdokkens ene sidevegg,

figur 3 er et skjematisk sideriss i utsnitt, sett langsetter tørrdokken, som viser en operatør på en plattform som påfører slipemiddel på skipsskrogets ytre overflate,

figur 4 er et lignende skjematisk sideriss i utsnitt, som viser andre trekk tydeligere,

figur 5 er et sideriss i utsnitt som viser noen av de trekkene som er vist i figur 4,

figur 6 er et utsnitt av et perspektivriss som viser en opp-saml ingsstasjon for brukt slipemiddel ved tørrdokkens dekk,

figur 7 er et snitt i utsnitt langs linjen 7 - 7 i figur 1, som viser overføring av oppsamlet brukt slipemateriale til slipekornresirkuleringsstasjonen ombord i en støttelekter forflyttet til tørrdokkens ende, og

figur 8 er et grunnriss i utsnitt av de trekk som er vist i figur 7, der ytterligere detaljer ved den foretrukne slipekornresirkuleringsstasjonen er synlige.

Figur 1 viser skjematisk i grunnriss et typisk utstyr for utførelse av en for tiden foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen.

En flytende tørrdokk er vist ved 10. Den har et dekk 12, og sidevegger 14.

Et skip 16 er vist stiplet i denne figuren understøttet i tørrdokken 10, med kjølen hvilende på en rekke kjølblokker 18 plassert i rekker langs senterlinjen av tørrdokkens dekk.

Hver sidevegg i tørrdokken er nær, men utenfor den vanlige gangbroen som strekker seg langs dens øvre ende, utstyrt med et antall slipebeholderunderstøttelsesplattformer 22.

Skipet er vist med et sett av gardinavlukkede, heisbare arbeidsplattformer bærende tårn 24 plassert ved siden av hverandre i en rekke som strekker seg langs en hel kvadrant (i dette tilfelle, den babord/fremre kvadranten), av skipet 16.

Disse tårnene, og gardinkonstruksjonen, som avlukker dem mot skipsskrogets ytre overflate 26 for å danne et felles avlukket arbeidsrom for alle tårnene, eller to eller flere avlukkede arbeidsrom, hver inneholdende ett eller flere tårn, kan konstrueres, tilveiebringes og benyttes på den måten som er beskrevet mer detaljert i US 5,211,125. (En gjentatt kort beskrivelse vil fremføres nedenfor i relasjon til denne og andre av disse tegningene.)

Noen andre trekk ifølge den foreliggende utførelsesformen, som er avbildet i figur 1, omfatter to slipematerialgjen-vinnlngstransportører 28 som strekker seg langs dekkets 12 lengde og utover en ende, slik at enden av dem er anordnet over dekket 30 til en lekter 32 for slipemiddelgjenvinning, hvor en slipemiddelresirkuleringsstasjon 34 er plassert.

Detaljer ved slipebeholderunderstøttelsesplattformene, slipebeholderne (og slipemiddeltilførselstraktene og løfterammen for sistnevnte) er beskrevet nedenunder under henvisning til figurene 1 og 2.

Bruk av tårnene og slipeblåseutstyret for rensing av skipsskrogets ytre overflate er beskrevet nedenunder under henvisning til figurene 1-5.

Gjenvinning ved tørrdokkdekkets nivå av det brukte slipemiddelet og avfall forbundet med dette, er beskrevet nedenunder under henvisning til figurene 1 og 4 - 6.

Prosessering av brukt slipemiddel og avfall forbundet med dette for å oppnå et tørt slipemiddelkornlager for resirkulering via slipemiddeltilførselstrakter til slipebeholdere oppe på vangemurene er beskrevet nedenfor under henvisning til figurene 1-8.

Selv om slipebeholderne 36 og slipemiddeltilførselstraktene 38 kunne vært anordnet som individuelt bevegelige, separate enheter, er det foretrukket at de sammenstilles som respektive forbundne sett. I det tilfelle som er avbildet, er slipebeholdere 36 sammenstilt i sett på tre, festet i respektive tredimensjonale rektangulære sveisede stålstablerammer 40, hver anordnet for å kunne løftes, forflyttes, senkes til posisjon og etterlates der, ved hjelp av en standard løfteramme 42. Løfterammen er konstruert for fri-gjørbar forbindelse med konnektorer (ikke vist i detalj) ved de fire øvre hjørner av hver stableramme 40, og, i tur, å bli båret av et vaierskrev 44 fra en kran (ikke vist). Skrevet 44 omfatter drivkabler (ikke vist i detalj) for forbinding og frigjøring av konnektorene på løfterammen 42 fra de korresponderende konnektorene på en respektiv stableramme 40. Generelt kan driftsforbindelsen for løfte- og stablerammene, skrev og kran være som og sammenlignbar med utstyr som konvensjonelt benyttes for å manipulere isocontainere mellom skip, dokker og lastebiler.

Det samme er tilfelle for tilførselstraktene 38, som også er vist sammenstilt i sett på tre, festet i respektive tredimensjonale rektangulære sveisede stålstablerammer 46, anordnet for å kunne løftes, forflyttes, senkes til posisjon og etterlates der av løfterammen 42. Stablerammene 46 korresponderer med stablerammene 40, slik at de respektive av den først-nevnte kan stables på respektive av den sistnevnte, som vist på slipebeholderunderstøttelsesplattformene i figurene 1-3.

I det tilfelle som er avbildet, er seks plattformer 22 plassert i samme avstand fra hverandre på hver dokkside 14, hver stableramme 36 bærer tre slipebeholdere, alle anordnet vertikalt og på en linje som strekker seg langsmed tørr-dokken, og hver stableramme 46 bærer tre slipemiddeltil-førselstrakter 38, alle anordnet vertikalt og på en linje som strekker seg langsmed tørrdokken. I en virkelig utførelse kan dette antallet og den romlige orienteringen varieres.

Hver slipemiddeltilførselstrakt 38 har til hensikt å tjene som en utleveringsbeholder for tørre slipemiddelpartikler, for å forsyne den respektive underliggende slipebeholderen 36, ved gravitasjonsmating, med slipekorn. Av denne grunn omfatter hver trakt 38 en toppåpning 48, gjennom hvilken den kan fylles med slipekorn, et deksel 50 (som fortrinnsvis glir inn og ut av posisjon og, når det er i posisjon, tilveie-bringer en værtett tetning spesielt mot Inntrengning av regn-vann), et perifert anordnet komplett sett av sidevegger 52, og bunnvegger 54 som skrår mot en sentral åpning 56. Bortsett fra når trakten er på plass i matende forhold over en respektiv slipebeholder 36, er hver traktåpning 56 lukkbar ved en lukkeplate (ikke vist) for å gjøre refylling og over-føring av slipemiddeltilførselstrakten lettere.

Hensikten med hver slipebeholder 36 er å motta en gravi-tasjonsmatet tilførsel av tørre slipekornpartikler fra en respektiv slipemiddeltilførselstrakt 38 som har sitt åpne utløp anordnet i matende forhold til denne, å blande inn i denne tilførselen av kornpartikler, når dette kreves, en strøm av trykksatt luft som strømmer gjennom en utløpsslange 58, til et munnstykke 60 for påføring av sllpekornene på skrogoverflaten 26. Slipebeholderen 36 kan være av kjent, konvensjonell konstruksjon. Alternative slipemiddelut-leveringssystemer kan benyttes, for eksempel der slipemiddel utleveres for sentrifugal fremdrift fra en roterende korn-fremdrivende innretning, for eksempel slik som den som er tilgjengelig fra The Wheelabrator Corporation, Newnan, Georgia 30263.

Stablerammene 40 og 46 omfatter hjørneføringer og vertikalt gjensidig forbindbare detaljer 62 for å gjøre stabling i vertikalt register lettere, som best vist i figur 2.

I virkelig utføring av prosessen utstyres plattformer 22 rundt den kvadranten av skipsskroget som skal renses, med et fullt belegg av slipebeholdersett, og respektive sett av slipetilførselstrakter 38 fulle av tørre slipekorn transporteres på plass med en kran fra resirkuleringslekteren 32. Når traktene 38 tømmes, transporteres det respektive tomme settet ved hjelp av en kran til resirkuleringslekteren 32. Utløpene 56 åpnes og lukkes etter behov. Når rensearbeid på en kvadrant er fullført, kan slipebeholderne og fylte slipemiddel trakter forflyttes til det sett av plattformer 22 som flankerer den neste kvadranten av skipet som skal renses.

Spesielt under henvisning til figurene 1 og 2, foretas fortrinnsvis skipsskrogrenseprosessen i tandem med en skrog-maleprosess, kvadrant for kvadrant rundt skroget.

Den foretrukne tårnanordningen 24 omfatter et antall modulære tårn, omfattende vertikalt stablbare 64, 66, 68 basis-, midt-og toppmoduler laget av stålrammeverk slik som er vanlig benyttet ved stillasoppsetting. Hvert tårn bærer en arbeidsplattform 70 på leddede armer 72 fra en heisbar løpekatt (ikke vist), som kjører på vertikale spor anordnet i tårnet, og beveges vertikalt og posisjoneres ved hjelp av en heis (ikke vist) montert på toppmodulen 66. Når arbeidsplattformen plasseres ved et bestemt nivå, forflytter operatøren (menneskelig eller robot) progressivt munnstykket 60 fra side til side mens slipekorn sprøytes på ved trykkluft frigjort fra munnstykket eller drives frem på annen måte, for å slå mot og derved slite av skjell, maling og andre rester fra det respektive horisontale bånd av det respektive vertikale inkrement av den respektive kvadranten av skrogoverflaten 26.

Når arbeidsplattformen forflyttes i høyde ved løfting eller senking av løpekatten, kan operatøren også strekke ut eller trekke tilbake leddarmene 72 for å opprettholde jevn arbeids-avstand mellom munnstykket 60 og arbeidsoverflaten 26, til tross for det faktum at overflaten 26, selv om den generelt er vertikal, skråner innover nær kjølen på de fleste skip.

Selv om det ikke er vist i tegningene, er det i en virkelig utførelse tilveiebragt et system av gardiner, fleksible og/eller stive, med tetninger, festemidler, spredere og andre justerings- og tilpasningsinnretninger enten for hvert tårn, eller (mer foretrukket) rundt de fleste eller alle tårnene i fellesskap. Disse strekker seg rundt sidene, baksiden og toppen av det som de måtte avlukke, og har frontkanter pluss en nedre frontleppe som avtetter mot overflaten 26 for å tilveiebringe et effektivt gardinavlukket arbeidsrom for hvert tårn, eller for de respektive tårn i fellesskap, inneholdende tårnene, arbeidsplattformene, operatørene og munnstykkene.

Tårnmodulene 64 - 68 kan løftes, forflyttes og plasseres på nye steder ved bruk av et løfteskrev og kran som beskrevet ovenfor i relasjon til rammene 40, 46.

Når tørre slipekorn kastes med stor kraft fra munnstykket eller andre fremdriftsinnretninger 60, slår de mot arbeids-overf laten 26, hvorpå noe av den sprekker opp, noe blir mer avrundet, og skjell, malingsflak og andre rester fjernes sammen med slipemiddelet for derved å skape et brukt slipe-middelmateriale som typisk omfatter en høy prosentandel i aller høyeste grad gjenbrukbare tørre partikkelformede slipe-middelkorn. Det blandede materialet avvises eller spretter tilbake fra overflaten 26 og begynner å falle under inn-flytelse av gravitasjonen.

Fortrinnsvis er et fangbrett 74 festet under hver arbeidsplattform 70. Det er utformet og plassert for å fange opp mye av det avviste, tilbakekastede og fallende brukte slipe-middelblandingsmateriale 76. Brettet 74 er fortrinnsvis traktformet, slik at det oppfangede materialet 76 føres mot et utløp 78 ved hjelp av gravitasjonen og videre til innløps-enden i en renne 80. Rennen 80 kan være anordnet som en konvensjonell flerseksjonsleddet konstruksjon av den typen som ofte benyttes for å styre avfall fra forskjellige høyder, til et oppsamlingspunkt. For dette formål er seksjonene 82 hengslet serielt sammen ved 84 fra et korresponderende sted på kanten av hver, for å danne en hovedsakelig kontinuerlig kanal når de står på linje orientert med den riktige siden opp, men for å danne et utløp når de på ett eller annet sted er dreid ut av linjen. Følgelig, som man ser i figur 5, har rennen 80 et innløp 86 i effektiv kommunikasjon med utløpet 78 i fangbrettet 74, og et utløp nær tørrdokkdekket 12 ved 88. Rennen henger fra fangbrettet 74 ved rennens innløps-ende. Den motsatte enden 90 av rennen 80 henger ved kabling 92, som strekker seg ut av synet oppover til høyre i figur 5, som indikert ved pilen 74 for å forbinde seg med en hensikts-messig høyt plassert konstruksjon. Et sett av bardunvaiere 96 er vist stabiliserende den nedre enden av rennens første seksjon til hjørner på arbeidsplattformen. Når arbeidsplattformen 70 løftes og senkes på det respektive tårnet 24, justerer den delen av rennen som er i effektiv bruk seg automatisk ettersom åpningsstedet 98 (og således renne-utløpet) forplanter seg langs rekken av renneseksjoner.

(Fordi figur 4 er et riss som korresponderer med å se mot venstre fra høyre i figur 5, er renneseksjonene som vises i figur 4 de inverterte som ikke er i bruk.)

Under henvisning til figurene 4 og 5 er rennene 80 vist med utløpene 88 anordnet for å styre brukt blandet slipemateriale som renner gjennom rennene, inn mot innløpet i bevegelige snekketransportører 100 understøttet (for eksempel ved hjul på dekket). Snekketransportørenes 100 utløp dumper det oppsamlede brukte blandede slipematerialet inn i innløp gjennom dekselet 102 på respektive slipematerialgjenvinningstrans-portører, der en av disse er vist ved 104 i figur 6. Hver av transportørene 28 er vist omfattende en endeløs beltetrans-portør med en øvre horisontal bærende lengde 106 og en nedre returlengde. Hver transportør 28 omfatter videre en ramme 108, belteføringer 110, støtter 112 for å understøtte beltet i løftet stilling i forhold til dekket 12, driftsmidler, lederuller og strammeruller (ikke vist, men konvensjonelle) om hvilke transportbeltet anbringes for drift og støtte.

I drift kjører hver transportør 28 i retningen indikert ved pilene vist til høyre i figur 6. Følgelig havner brukt blandet slipemateriale, som er innført gjennom innløpene 104, i slipemiddelresirkuleringsstasjonen 34 anordnet på slipe-middelgjenvinningslekterens 32 dekk 30 (figurene 1, 7 og 8).

Ikke alt brukt blandet slipemateriale som kastes tilbake fra arbeidsoverflaten 26 fanges opp av fangbrettet 74, renner gjennom trakten 80 og oppsamles av snekketransportøren 100 og føres gjennom et innløp 104. Noe bommer på fangbrettet, eller havner på dekket 12 av andre grunner.

Ved utførelse av de foretrukne utførelsesformer ifølge oppfinnelsen oppsamles dette sølet av brukt blandet slipemateriale med andre innretninger og føres også gjennom et innløp 104 og sendes via transportørbeltet 106 til slipe-middelgjenvinningsstasjonen. Disse "andre innretningene" kan være så enkle som en sopelime og støvbrett (eller dens industrielle ekvivalent), eller mer forseggjorte feie-, støvsugings- og avløpsinnretninger, slik som de som konvensjonelt benyttes for rengjøring av fabrikkgulv. For bruk, spesielt i tilfeller der (som foretrukket) slipekornene som benyttes er av et ferromagnetisk materiale, for eksempel harde stålkorn, omfatter materialsølopplukkingsinnretningen en magnetisk slipemiddelopplukkingsenhet 112. Selv om en gjennomsnittlig person kanskje ikke har sett eller hørt om en slik innretning er de faktisk kommersielt tilgjengelige. Den eksempelvise magnetiske slipemiddelopplukkingsenheten 112 omfatter en ramme 114 som bærer ruller 116 om hvilke et belte 118 er anbragt. Rammen 114 er understøttet på dekket 112 av hjul 120. Den øvre bærende lengden av transportørbeltet 118 skråner oppover og en oppsamlingstrakt 122 er montert på rammen 114, slik at dens øvre innløp er anordnet for å motta partikkelformet materiale oppsamlet av beltet 118, når dette materialet adskilles fra beltet 118 ved den øvre enden av beltets bærende lengde. Beltet 118 er laget av magnetisk materiale (eller elektromagnetisert ferromagnetisk materiale). Når innretningen 112 kjøres rundt på dekket, med transportørbeltet 118 i drift (på grunn av kraftoverføring til en av rullene 116, eller på grunn av rotasjonsbevegelse overført ved passende transmisjonsinnretninger fra hjulene 120), fester partikkelformet ferromagnetisk innhold i det brukte sølet av blandet slipemateriale seg til beltet 118 ved dets nedre ende. Dette fraktes opp og fjernes, for eksempel ved hjelp av en skraper og/eller ved at den elektro-magnetiserende kretsen for beltet periodisk skrus av, slik at det oppsamlede materiale dumpes ned i trakten 112.

Periodisk, når trakten er fullastet av oppsamlet materiale, kjøres enheten 112 over til plasseringen vist i figur 6, ved hvilken den lukker-stengte nedre utløpsenden av trakten 112 blir anordnet over den indre innløpsenden til et innløp 122 for en mobil slipemiddelhåndteringsheis 124. Denne over-føringstransportøren 124 er anordnet for å samle opp materiale dumpet ned i dens innløp 122 når lukkeren for traktens 112 utløpsende åpnes, heise opp dette materialet (for eksempel ved å benytte et endeløst transportbelte med skovler 126). Skovlene dumper materiale ut et utløp 128, som i sin tur dumper materiale gjennom innløpet 104 og ned på transportørens 28 bærende lengde 106.

På slipemiddelgjenvinningslekteren 32 (figurene 1, 7 og 8) mates det brukte blandede slipematerialet 76 med transportøren 28 ned i et oppsamlingskar 130.

Snekke- og skovletransportørene 132 frakter det oppsamlede materialet 76 til en klassifiseringsenhet 134. Denne innretningen, som kan omfatte en sentrifugalseparator, separerer strømmen av materialet 76 i for store partikler (avfall), som fraktes til avfallskurver 136, for små partikler (støv), som fraktes til en støvoppsamler 138, og gjenbrukbare slipekorn, som fraktes til en hovedtrakt 140. Nye slipekorn kan også tilføres trakten 140 fra tid til annen for å erstatte slipekorn som er brutt ned ved bruk og derfor er utskilt som for små.

Slipemiddelresirkuleringslekterens 32 dekk 30 er utstyrt med et skinnespor på hvilket et sett av slipemiddeltilførsels-trakter 38 er anordnet for å rulle på boggier 142.

Et tomt sett av slipemiddeltilførselstrakter 38 blir beveget fra sine plasseringer på et respektivt sett av slipebeholdere 36 på en respektiv slipebeholderstøtteplattform 22, som forklart henimot begynnelsen av denne detaljerte beskrivel-sen, og satt på en tom boggi 142 oppstrøms av hovedtrakten 140. Det tomme settet rulles fremover på boggien under hovedtrakten 140, hvilken trakts lukke midlertidig åpnes etterfølgende ganger for å fylle hver av slipemiddeltil-førselstraktene 38. Nedstrøms av hovedtrakten løftes et fullt sett av tilførselstrakter 38 av en kran av den respektive boggien og tilbake til en posisjon på toppen av et sett av slipebeholdere 38 oppå en plattform 22. Den tomme boggien kan resirkuleres fra sin nedstrøms posisjon på skinnene 144 til den oppstrøms posisjonen, for å motta et tomt sett av slipemiddeltilførselstrakter. (Eller dersom kun en boggi benyttes på skinnene 144, kan den tomme boggien ganske enkelt skyves langs skinnene fra den nedstrøms posisjonen til den oppstrøms posisjonen.)

Foretrukne utførelser av anordningen og fremgangsmåten Ifølge den foreliggende oppfinnelsen gjør ytterligere betydelige forbedringer ved miljøtilpasningen mulig under skipsskrog-rensingen, som følger: a. Ved å gjøre plasseringen av slipebeholdere og slipemiddeltilførselstrakter ved hjelp av tørrdokkran på multiple plattformer på tørrdokkens sidevegg, utføres ren slipematerialhåndtering som støtte til slipemiddelblåslng mer effektivt. b. Ved å tilveiebringe innretningene for bruk av resirkulerbar stål- eller mineralslipemiddel og for magnetisk opplukking av brukt slipemiddel fra tørrdokkens gulv og hensiktsmessige transportøravhendingssteder for slipemiddel langs tørrdokkens lengde elimineres mye av det nødvendige arbeidet ved slipemiddelopprensing. c. Ved å transportere det brukte slipemiddelet direkte fra tørrdokkavhendingsstedet til slipemiddelresirkulerings-stedet elimineres betydelig håndtering av brukt slipemateriale . d. Ved automatisert overføring av slipemiddeltilførsels-trakter fra sine fyllingsposisjoner under slipemiddel-klassifisereren og lagertrakten til en løfteposisjon under tørrdokkranen elimineres betydelig håndtering av rent slipemateriale.

e. Ved å tilveiebringe en komplett tørkesløyfe for slipematerialhåndtering gjennom fasene av slipemiddeltil-førsel, slipeblåsing, opprenskning av brukt slipemiddel, transport av brukt slipemiddel til resirkulering,

resirkulering av brukt slipemiddel og transport av resirkulert slipemiddel tilbake til slipemiddeltilførselspunktet. Bruk av resirkulerbart stål- eller mineralslipemiddel mulig-gjøres for skipsslipeblåsing. Dette reduserer betydelig er-vervelses- og avhendingskostnadene og reduserer i stor grad mengden av brukt regenerert slipemiddelavfall.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte ved slipeblåserensing av en i hovedsaken vertikal ytre overflate (26) på et skipsskrog (16) i en dokk (10), hvor slipeblåserensing utføres suksessivt over respektive områder av den ytre overflate (26) og brukt slipemateriale og fra overflaten (26) løsgjort materiale oppsamles i blanding, som så klassifiseres i uønsket materiale og gjentatt anvendbart tørt slipemateriale, som benyttes omigjen for slipeblåserensing, karakterisert ved at den oppsamlede materialblanding transporteres til et felles, i forhold til dokken (10) fast posisjonert klassifiseringssted (34) og klassifiseres der, og at det nevnte gjentatt anvendbare slipemateriale bringes syklisk tilbake i separate mengder til bruk i slipeblåserensingen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det benyttes tørt ferromagnetisk slipemateriale, og at oppsamlingen av den nevnte blanding foretas ved hjelp av en magnetisk oppsamlingsinnretning (112).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det nevnte trinn A) videre innbefatter tilveiebringelse av et regntett gardinomhyllet rom rundt slipeblåseområdet.

4. Anordning for slipeblåserensing av en i hovedsaken vertikal ytre overflate (26) på et skipsskrog (16) i en dokk (10), innbefattende en lagerbeholder (38) for slipemateriale i et lagerbeholderstativ (22), et arbeidshode (60) og en slange (58) mellom lagerbeholderen (38) og arbeidshodet (60) for overføring av slipemateriale fra lagerbeholderen (38) og til arbeidshodet (60), en oppsamlingsinnretning (74,80,100) for oppsamling av en blanding av brukt slipemateriale og fra den ytre flate (26) løsgjort materiale, en klassifiseringsinnretning (34) for klassifisering av den nevnte blanding i uønsket materiale og gjentatt anvendbart slipemateriale, og en innretning for transport av det gjentatt anvendbare slipemateriale til lagerbeholderen (38), karakterisert ved at klassifiseringsinnretningen (34) er anordnet på et fast sted relativt dokken (10), at lagerbeholderstativet (22) er utformet for opptak av flere lagerbeholdere (38), at det er anordnet en overføringsinnretning mellom opp-saml ingsinnretningen (74,80,100) og klassifiseringsinnretningen (34) for overføring av den oppsamlede blanding til klassifiseringsinnretningen (34), og at innretningen for transport av det gjentatte anvendbare slipematerialet til lagerbeholderen (38) innbefatter et antall lagerbeholdere (38) og en transportinnretning for transport av lagerbeholderne (38) mellom den faste klassifiseringsinnretning (34) og lagerbeholderstativet (22).

5. Anordning ifølge krav 4 og innbefattende et stillastårn (24) med en arbeidsplattform (70) for bæring av arbeidshodet (60), karakterisert ved en regntett gardin-anordning som danner et lukket rom rundt tårnet (24) og mellom tårnet og den nevnte ytre flate (26).

6. Anordning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at lagerbeholderstativet (22) innbefatter et rammestativ (46) utformet for opptak av et antall, fortrinnsvis tre lagerbeholdere (38), hvilket rammestativ (46) har låsemidler for samvirke med låsemidler (62) på en løfteramme (42).

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at lagerbeholderstativet (22) innbefatter et antall blåse-beholdere (36) svarende til antallet leveringsbeholdere (38) og anordnet i et rammeverk (40) beregnet for mottak av det nevnte rammestativ (46) for lagerbeholderne (38).

8. Anordning ifølge ett av kravene 4 -7, karakterisert ved at oppsamlingsinnretningen innbefatter et fangbrett (74) og en renne (78,80-98).

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den nevnte renne innbefatter et antall innbyrdes sammen-hengslede renneseksjoner (80).

10. Anordning ifølge ett av kravene 4 - 9, karakterisert ved at den nevnte faste klassifiseringsinnretning (34) er plassert utenfor dokken (10), fortrinnsvis på en lekter (32).