NO309178B1 - Blad for en innendörs bandykölle - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet et blad for innendørs bandy eller gulvball. Bladet innbefatter en skulder (1) og en strengramme (3, 4) som er festet til skulderen direkte og/eller ved hjelp av ribber (2). Strengrammen er tilveiebragt med slisser (7), ører, kroker eller lignende festeelementer for strekking av elastiske strenger (5, 6) på denne over området avgrenset av strengrammen. Alternativt er en kontaktflate (9) i det midtre området forbundet til skulderen (1) ved hjelp av strenger (8) som er strukket mellom dem. Den elastiske strengflaten eller kontaktflaten er fast understøttet av strengene, sammen med en strengflate som omgir samme, og utgjør en meget lett kontaktflate, som allikevel gir gode sprettegenskaper og avstiver bladet som er fremstilt av en lett konstruksjon.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et blad for en innendørs bandy- eller gulvballkølle, med et område avgrenset av en kantavstiver. Blader for innendørs bandykøller blir generelt fremstilt av plast ved støping i en form. Injeksjonsstøpbar termoplast eller termoherdende plaster har generelt en for lav elastisitetsmodul og for å kunne oppnå en tilstrekkelig stivhet, må bladet fremstilles forholdsvis massivt. Imidlertid er ikke alle spillere tilfreds med en identisk bladstivhet, som er grunnen til at bladene typisk er fremstilt av to forskjellige materialer, hvorav det ene er mer stivt enn det andre. Ved kjøp av en kølle, har derved spilleren mulighet til å definere bladstivheten.

Reglene for innendørsbandy eller gulvball, angir visse begrensninger for omkretsformen, akseptabel høyde, tykkelse etc. til et blad om enn vekten til bladet er ikke-fastsatt. Et blad av et fast materiale med minimal tykkelse av maksimal høyde vil være upraktisk tung og stiv for en lett ball som brukes i spillet. Bladene er derfor tilveiebragt med forskjellige typer hull (kryssribbestruktur) for å redusere bladets vekt, samtidig som man opprettholder en tilstrekkelig stivhet. Den kryssribbede plaststrukturen strekker seg over hele bladområdet, avgrenset av en skulder eller kant for å oppnå både bøye- og torsjonsstivhet.

Svensk patent SE-412,318 beskriver en kølle for et ballspill, primært en golfklubbe, hvor hele området avgrenset av en kantavstiver er tilveiebragt med stramme horisontale strenger. På samme måte som bladet for en innendørs bandykølle, som er relativt lang i forhold til sin høyde, vil ikke dette arrangementet gi en tilstrekkelig torsjonsstivhet dersom ikke skulderavstiverne er fremstilt urimelig massive. Dette arrangementet gir heller ikke mulighet til å utforme bladoverflaten i annet enn en flat form.

En hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et blad for en innendørs bandykølle som har forbedrede elastiske egenskaper og som kan fremstilles lettere enn et konvensjonelt blad, uten å ofre den nødvendige bøye-og torsjonsstivheten og videre kan bladets kontaktflate utformes med andre former enn en flat form.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebragt et blad for en innendørs bandykølle av den ovenfor beskrevne typen og som angitt i innledningen til medfølgende krav 1. Bladet er kjennetegnet ved de karakteristiske trekkene som er angitt i krav 1. Foretrukne trekk ved bladet ifølge oppfinnelsen fremgår av de medfølgende krav 2-10.

Det vil nå bli beskrevet noen fa utførelseseksempler av oppfinnelsen mer detaljert med henvisning til de medfølgende tegninger. Figur 1 viser et blad for innendørs bandy eller gulvballkølle i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen sett fra siden.

Figur 2 viser en hel kølle sett fra siden.

Figurene 3-5 viser eksempler på forskjellige tverrsnittsformer for et blad.

Figur 6 viser et blad for en innendørs bandykølle i henhold til en andre utføresesform av oppfinnelsen sett fra siden.

Bladet kan fremstilles ved injeksjonsstøping av termoplast eller termoherdende plaster, bortsett fra det midtre bladområdet hvis konstruksjon og bruk vil bli beskrevet senere. Bladet kan også være fremstilt av komposittmateriale, for eksempel fiberforsterket plast eller resin-bundne fibre. Fibrene kan for eksempel innbefatte glass eller karbonfibre. Også andre materialer så som metaller eller keramer kan være akseptable. Bladet innbefatter en skulder 1 som utgjør en kantavstiver, såvel som en strengramme 3, 4 med langsgående seksjoner 3, som i tilfellet i figur 1 er direkte festet til de øvre og nedre langsgående seksjonene til skulderen 1. Strengrammen innbefatter tverrgående seksjoner 4 som er forbundet ved hjelp av langsgående ribber 2 til de seksjonene til skulderen 1 som definerer endene av bladet. I tillegg kan det være en eller flere tverrgående ribber 2a. Kantavstiveren 1 kan være tilveiebragt med avlastningsutsparinger la eller hulrom lb som vist i figurene 3-5.

Strengrammen 3, 4 er tilveiebragt med slisser 7 eller ører, kroker eller andre festeelementer for stramming av tynne trådlignende strenger 5, 6 på denne på samme måte som ved en tennisrackerter. Materialene og festemetodene for disse strengene kan variere. Fortrinnsvis innbefatter strengene elastiske tråder, for eksempel tilsvarende de som anvendes i tennisrackerter. Imidlertid kan tråder av metaller, keramer, silikon eller annet være akseptabelt. Strengene kan være monofilamenter eller flettede tråder. Det som er viktig er at disse strengene kan strammes slik at området som er avgrenset av strengrammen 3, 4 gir en lett og fortrinnsvis elastisk strengflate som kan gi ballen gode sprettegenskaper, noe som videre kan reguleres for å tilpasses kravene fra den individuelle spilleren ved å justere strammingen til strengene. Videre vil forbelastningen dannet av de strammede strengene gjøre det mulig å utforme det omgivende plastelementet lettere enn et konvensjonelt et, siden strekket medfører at strengene også avstiver det omgivende plastelementet.

Området avgrenset av strengrammen 3, 4 kan anbringes etter ønske og dets størrelse kan også velges etter ønske, men det er typisk anbragt i det midtre partiet til et blad. Strengflaten utgjør kun en del av kontaktflaten til et blad, mens resten utgjøres av strengrammen, skulderen og ribbene 2, 2a som strekker seg mellom dem.

Strengene kan strekke seg rektangulært eller diagonalt på tvers for å gi en god kontaktflate og en diversifisert forbelastning for plastbladelementet. Strengene kan også strekke seg parallelt med hverandre, hvorved alle strengene er i samme plan, eller strengene kan danne divergerende strengplan i forhold til hverandre.

Når det fremstilles blad med forskjellige sprettegenskaper med forskjellige forbelastninger på strengene, kan blader som er forskjellig fra hverandre på denne måten, for eksempel angis ved nummer.

Med hensyn til ballkontroll, er det foretrukket at bladet er konkavt over den ene eller begge side flater. Dette kan gjøres ved å anpasse tykkelsen til ribbene 2, slik at den blir tynnere på den ene eller begge sidene mot midten. Ved å feste strengene 5, 6 slik at de er forskjøvet i forhold til skulderens 1 medialplan, kan strengene anbringes i en ensidig konkavitet. Også på annen måte kan snøringsmetoden og gjerinomføringspunktene til strengene brukes for å påvirke plasseringen av strengplanet i forhold til bladets plan. Figur 3 viser en ensidig gitterstruktur. Selvfølgelig kan den erstattes av et strengplan som utgjøres av parallelle strenger. Figur 4 viser et strengplan med parallelle strenger 6 i medialplanet til et blad, som selvfølgelig kan erstattes med en gitterstruktur. Figur 5 viser divergerende strengplan som utgjøres av vertikale strenger 6 og som krysser hverandre i det langsgående midtre området til et blad. Mulighetene som oppnås ved denne utførelsesformen er at den aktuelle strengflaten er konkav. Formen og elastisiteten til flaten kan påvirkes ved hjelp av langsgående tråder 5 eller ved kryssende tråder 6 i krysningsområdet.

I tilfellet med figur 6, utgjøres kontaktflaten over det midtre området av bladet av en strengramme avstivet av kryssribber eller en fast midtre flate 9 som er festet til en skulderavstiver 1 ved hjelp av strengene 8 trukket mellom dem. Rammen eller platen 9 virker derved som en effektiv sprettflate. Også i dette tilfellet kan kontaktflatene til bladet tilveiebringes med en ensidig eller tosidig konkavitet, siden rammen eller platen 9 er flatere enn skulderen 1 og den er festet til etter ønske i forhold til bladets medialplan ved anvendelse av for eksempel prinsippene vist i figur 3-5. I det viste eksemplet er en strambar strengtråd 8 ført inn i utsparinger i elementene 1 og 9 og tilveiebragt med inngrepstapper 7'. Det er også mulig å feste strengtrådene til skulderen 1 permanent ved å innstøpt festepunktene til trådene i den støpte plasten, hvoretter trådene strammes ved å presse et passende midtelement 9 i mellom strengtrådene.

Bladet som er frembragt i henhold til foreliggende oppfinnelse har overlegne kvaliteter i forhold til kjente blader, siden det på tross av sin lave vekt er tilstrekkelig stiv og elastisk slik at ballen spretter fra dette og spilleren har en god ballfølelse.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de ovenfor beskrevne utførelseseksempler antydet i

tegningene, men detaljer med hensyn til konstruksjon og utforming kan variere på mange måter. For eksempel er det ikke nødvendig med en kontinuerlig strengramme 3, 4, men strengene kan i stedet trekkes til de individuelle hodene til ribbene 2 eller delrammer som forbinder flere ribber 2. Strengområdet behøver ikke å ha en kantform som er tilsvarende kontinuerlig, men noen av strengene kan være kortere og noen lengere.

Claims (10)

1. Blad for en innendørs bandykølle hvis område er avgrenset av en kantavstiver (1), karakterisert ved at noe av bladområdet er dekket av strukkede tynne, trådlignende strenger (5, 6, 8), og noe av området er dekket av ribber (2, 2a) festet til kantavstiveren (1) eller av en underseksjon (9) av kontaktflaten som igjen er festet til kantavstiveren (1) ved hjelp av strengene (8).

2. Blad i henhold til krav 1, karakterisert ved at de strukkede strengene (5, 6) utgjør en strengflate hvis posisjon er forskjøvet i forhold til bladets medialplan.

3. Blad i henhold til krav 1, karakterisert ved at de strukkede strengene (6, 8) strekker seg på tvers og danner to strengflater som krysser hverandre ved en spiss vinkel.

4. Blad i henhold til ett eller flere av kravene 1, karakterisert v e d at underseksjonen (9) til kontaktflaten som er festet ved hjelp av strengene (8) til kantavstiveren (1), innbefatter en langstrakt fast plate anbragt i det midtre bladområdet eller en ramme avstivet ved hjelp av ribber.

5. Blad i henhold til ett eller flere av kravene 1-3, karakterisert v e d at kantavstiveren (1) er anbragt direkte og/eller ved hjelp av ribber (2) til en strengramme (3, 4), som er tilveiebragt ved hjelp av festeelementer, så som slisser (7), ører eller kroker for strekking av de elastiske strenger (5, 6) i området avgrenset av strengrammen (3, 4).

6. Blad i henhold til krav 5, karakterisert ved at området avgrenset av strengrammen (3, 4) er i sin langsgående retning til bladet anbragt i det midtre bladområdet og utgjør kun endel av kontaktflaten til bladet, idet resten utgjør strengrammen (3, 4), kanavstiveren (1) og ribbene (2) som strekker seg mellom dem.

7. Blad i henhold til ett eller flere av kravene 1-6, karakterisert v e d at strengene (5, 6) strekker seg på kryss og forsterkes med sin forbelastning bladelementet som omgir strengområdet.

8. Blad i henhold til ett eller flere av kravene 1-7, karakterisert v e d at blad med forskjellige sprettegenskaper blir fremstilt ved anvendelse av forskjellige forbelastninger av strengene (5, 6, 8).

9. Blad i henhold til ett eller flere av kravene 1-8, karakterisert v e d at bladet er ensidig konkavt.

10. Blad i henhold til ett eller flere av kravene 1-9, karakterisert ved at kantavstiveren (1) er hul (lb) over minst en del av sin lengde.