NO308941B1 - Blindnaglemutter - setteapparat - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et blindnaglemutter-setteapparat med en trekkspindel, en motor, en første drivstreng mellom motoren og trekkspindelen for frembringelse av en rotasjonsbevegelse for trekkspindelen, hvor den første drivstreng er avbrytbar, og en annen drivstreng, som har en drivdel og en drevet del hvor drivdelen kan bli beveget på en bevegelsesbane, som har et tomslag i forhold til den drevne del og et nytteslag.

Blindnaglemuttere har et nagleskaft med en indre gjenge og et settehode. Nagleskaftet blir ført av en boring i et arbeidstykke i hvilket blindnaglemutteren skal festes. Mens settehodet holdes i anlegg mot materialet blir det via en i gjengene innskrudd trekkdor utøvet en aksial trekkraft på nagleskaftet. Denne trekkraft fører på den ene side til en stuking av nagleskaftet, på en annen side også til en utbuling av dette til et slags lukkehode, slik at blindnaglemutteren festes som en blindnagle i materialet. Selvfølgelig kan også flere lag av materialer forbindes ved hjelp av en slik blindnaglemutter. Etter utskruing av trekkdoren står så en gjenge til rådighet i arbeidsstykket, som kan benyttes til festeformål for andre deler.

Da trekkdoren først skal skrus inn i blindnaglemutteren og etter setteprosessen må skrus ut, består arbeidsforløpet ved setting av blindnaglemutteren i praksis av tre trinn: boreprosessen, setteprosessen og tilbakestillingsprosessen. Boreprosessen må herved avsluttes i rett tid og utføres med et definert moment. Hvis blindnaglemutteren etter innskruing av trekkdoren ligger med sitt settehode mot munnstykket til blindnaglemutter-setteapparatet ville en videre innboring føre til en for tidlig stuking av nagleskaftet. Setteprosessen må likeledes styres mest mulig nøyaktig. Hvis sette- og nytteslaget er for lite blir blindnaglemutteren ikke festet i arbeidstykket med den nødvendige styrke. Er det derimot for stort, kan det føre til en beskadigelse av blindnaglemutteren, noe som likeledes drastisk kan redusere påliteligheten for befestigelsen. Endelig må tilbakestillingsprosessen kunne utføres slik at trekkdoren kan skrus ut med det nødvendige dreiemoment for blindnaglemutteren.

Man har derfor i EP 0 119 007 A2 beskrevet et blindnaglemutter-setteapparat som i den første drivstreng har en skrallelignende kobling, det vil si en kobling som ved oppnåelsen av forutbestemt dreiemoment tillater en sluring i en retning. Via koblingen kan således trekkdoren dreies og innskrus i blindnaglemutteren idet koblingen etter anlegg av blindnaglemutteren mot munnstykket til blindnaglemutteren-setteapparatet glir gjennom, mens trekkdoren ved en dreining i omvendt retning med fullt moment blir skrudd ut av blindnaglemutteren. På sin drivside er koblingen via en stang som er oppbygget som en slags gjengespindel, forbundet med motor. På gjengespindelen er det anordnet en skyver som forskyver seg aksialt ved en dreining av gjengespindelen. Etter et tomslag når det til anlegg mot et anslag på et bur. Buret kan igjen utøve^trekkrefter på trekkdoren. Hele buret blir nå forskjøvet ved hjelp av skyveren til det på sin side når et anslag. Dette anslag kan ved hjelp av mellomlegg av avstandsskiver bli variert slik at lengden til nytteslaget kan bli innstilt.

Et ytterligere blindnaglemutter-setteapparat er kjent fra De 19 45 820 Ul. Her foreligger en drivmotor som er dreibar bare i en retning. Omstyring skjer via et retningsvekselgir. Ved setting av blindnaglemutteren må apparatet samtrykkes - aksialt for å bringe de nødvendige deler i inngrep med hverandre. Også her er det anordnet en slurekobling som avbryter den for innboring nødvendige dreiebevegelse når trekkdoren er skrudd tilstrekkelig langt inn i gjengen til blindnaglemutteren.Videre er det anordnet en dreiemoment-begrenser som avbryter driften til trekkspindelen når kraften for tilforming av lukkehodet har nådd en nødvendig størrelse.

I begge tilfelle er det relativt vanskelig å sikre kvaliteten for befestigelsen av blindnaglemutteren ved forskjellig blindnaglestørrelse. I det første tilfelle er herved utskiftingen av en distanseskive nødvendig, ved hjelp av hvilken nytteslaget skal begrenses. Da det hertil er nødvendig med en montering av blindnaglemutter-setteapparatet vil man sannsynligvis i praksis ikke gjennomføre dette med den nødvendige omhu og regelmessighet. I det andre tilfellet er man henvist til kvaliteten for dreiemomentbegrenseren. Erfaringsmessig kan imidlertid den viste utførelse av grensedreiemomentet forandre seg, for eksempel ved tilsmussing. Også i dette tilfellet vil påliteligheten for blindnaglemutterens forbindelse med materialet være utsatt.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å tilveiebringe et blindnaglemutter-setteapparat med hvilket man på en pålitelig måte kan sette blindnaglemuttere.

Denne oppgave blir løst ved et blindnaglemutter-setteapparat av den innledningsvis nevnte art, ved at endepunktet for bevegelsesbanen er forutbestemt, at nytteslaget ender umiddelbart ved endepunktet og at tomslaget er variabelt.

Nytteslaget er en parameter som er av stor betydning for påliteligheten til forbindelsen mellom blindnaglemutter og materialet. Det må imidlertid velges i avhengighet av den blindnaglemutter som skal benyttes og det materialet som skal nagles. Den riktige innstillingen av nytteslaget sikrer en tilsvarende pålitelig forbindelse. Hele slaget til drivdelen deler seg i et tomslag og et nytteslag. Nytteslaget danner enden av bevegelsesbanen og dette uavhengig av størrelsen. Amplituden eller størrelsen av nytteslaget blir altså innstilt via tomslaget. Da nytteslaget alltid ender ved det samme sted kan man på pålitelig måte overvåke om det fullstendige nytteslag er blitt gjennomført. Til dette er det tilstrekkelig med enkle midler, for eksempel sensorer eller endestillingsbrytere. Jo større nytteslaget er, desto mindre blir tomslaget og omvendt. Sålenge drivdelen beveger seg i tomslag, kan man til dette benytte en del av driveffekten fra motoren til å dreie trekkspindelen via den første drivstreng for å skru den inn i blindnaglemutteren. Man tillater altså samtidig en aksial bevegelse av drivdelen og en rotasjonsbevegelse for trekkspindelen.

Fortrinnsvis er det anordnet en styreinnretning som omstiller motoren i den motsatte retning så snart drivdelen når endepunktet av bevegelsesbanen. Styreinnretningen kan dertil for eksempel ha en endestillingsbryter som betjener en omstillingsbryter for retningsforandring av motoren. Betjeningen har herved en enkel kontroll av om blindnaglemutteren er blitt satt med det nødvendige setteslag. Dette er spesielt fordelaktig når motoren er elektrisk drevet og mates via et batteri eller en akkumulator. Hvis ladningen til batteridel eller akkumulatoren går mot slutten kan det være at trekkspindelen ikke mere fullstendig kan utføre den nødvendige nytteslag eller setteslag. Dette blir ikke nødvendigvis oppfattet av betjeningen. I dette tilfellet kunne en stopp tilbakeføres til at nytteslaget er blitt fullstendig utført, mens det i virkelighet må føres tilbake til at batteriet eller akkumulatoren er tom. Så snart altså omstyringen uteblir vet betjeningen at forbindelsen ikke er i orden. Betjeningen kan fjerne blindnaglemutteren og innsette en ny blindnaglemutter eller man kan med en ny setteprosess feste blindnaglemutteren på riktig måte.

På foretrukket måte har den første drivstreng en slyngfjærkobling, som utgjør en retningsavhengig virkende slurekobling. En slik slyngfjærkobling ligger an mot den del som skal drive og overføre dreiemomentet ved friksjon. Ved en belastning i en retning blir den så å si rullet opp og hever seg opp fra den drevne del. Slyngfjæren glir så over den drevne del uten å ta den med. Blir derimot slyngfjæren belastet i den andre dreieretning, trekker den seg sammen om den del som drives og overfører dreiemomentet praktisk talt uten tap. Denne koblingstype blir på den ene side forhindret av at blindnaglemutteren blir overlastet ved innskruing av trekkdoren, hvis settehodet kommer til anlegg mot blindnaglemutter-setteapparatet. På den annen side blir det muliggjort en problemfri utskruing av trekkdoren etter settingen av blindnaglemutteren, og også hvis påskruingen på grunn av stuking skjer noe langsommere eller tyngre.

Fortrinnsvis har den første drivstreng i tillegg en utløsbar kobling. Også dette trekket er spesielt fordelaktig hvis man ønsker å spare energi. Den utløsbare kobling skiller motoren fra rotasjonsdriften til trekkspindelen uten å føre til friksjonstap, slik det er tilfelle ved vanlig slurekoblinger eller skrallekoblinger. Hele momentet til motoren kan så benyttes for tilføring av trekkraften.

Med fordel utløser den utløsbare kobling ved forutbestemt posisjon av drivdelen, idet drivdelen enda når denne posisjon under tomslaget. Herved blir det sikret at rotasjonen av trekkdoren i ethvert tilfelle opphører før nytteslaget opphører. Under nytteslaget oppstår dermed ingen friksjonstap ved en slure- eller glidekobling. Her viser seg den spesielle fordel ved anordningen av nytteslaget ved slutten av bevegelsesbanen. I løpet av begynnelsesdelen av bevegelsesbanen, i hvilken tomslaget befinner seg, kan man problemfritt la trekkdoren rotere. Først ved slutten av bevegelsesbanen, altså når den utløsbare kobling er utløst ut posisjonsavhengig og nytteslaget begynner, konsentrer man seg fullstendig om utøvelsen av trekkraften. Utkoblingen av de to bevegelser har som resultat et mindre strømforbruk, noe som spesielt er fordelaktig ved benyttelsen av akkumulator eller batterier.

Fortrinnsvis har den utløsbare kobling to aksielt, innbyrdes bevegelige deler som i innrykket tilstand kan dreies i forhold til hverandre om mer enn 200 °. Mens utløsingen av koblingen vanligvis ikke medfører noen vanskelighet, da det hertil bare skal tilføres en tilstrekkelig stor aksialkraft på den del som skal utløses, kan innkobling av koblingen medføre vanskeligheter. Det må nemlig være mulig for den utløsbare del å komme i inngrep med den faste del. Ved denne mulighet, at de to deler er innbyrdes dreibare om mer enn 200 °, og særlig om ca. 240 °, har den utløste del til rådighet et tidsrom, til aksiell fremføring, som svarer til en omdreining på mer enn 200 °. I dette tidsrom kan den utløste del vanligvis trenge tilstrekkelig langt frem til å komme i inngrep med den faste del. Bevegelsesmuligheten i innkoblet tilstand kan man se bort fra, da det her ikke finner sted noen gjentatt retningsforandring. Tvertimot blir dreieretningen vanligvis opprettholdt til slutten av bevegelsen.

Fortrinnsvis er drivdelen aksialt fastforbundet med en dreiestang, som er dreiefast forbundet med den utløsbare koblingen, idet dreiestangen har et aksialanslag, frem til hvilket den utløsbare del av koblingen og dreiestangen er aksialt bevegelige i forhold til hverandre. Via dreiestangen oppnås så å si forbindelsen mellom den første drivstreng og den andre drivstreng. Dreiestengene danner på den ene side, delen til den første drivstreng som fører til rotasjon av trekkdoren. På den annen side blir den aksielt fastforbundet med den andre drivstreng, slik at ved en bevegelse av drivdelen kan den utløsbare kobling rykkes ut posisjonsavhengig. Utløsing skjer når aksialanslaget for dreiestangen utøver det nødvendige aksiale trykk på den utløsbare del av koblingen. Omvendt kan naturligvis ved en tilsvarende bevegelse av dreiestangen i den andre retning den utløsbare del av koblingen forbli stedsfast, fordi dreiestangen i dette området er bevegelig aksialt mot denne del av koblingen.

Fortrinnsvis er dreiestangen dreiefast forbundet med den drevne del. Via denne bevegelsen blir rotasjonsbevegelsen overført til trekkdoren. Den drevne del er felleselementet for den første og den andre drivstreng.

Dessuten er det fordelaktig hvis dreiestangen i hvertfall er ført gjennom en del av den andre drivstreng. Dette muliggjør på den ene side en meget plassbesparende oppbygging. For det annet kan trekkreftene tilføres trekkdoren jevnt fordelt i omkretsretning slik at det ikke fremkommer noen skjevstillinger som igjen vil kunne forstyrre påliteligheten for festingen av blindnaglemutter.

Fortrinnsvis ligger den drevne del i sin hvilestilling, under virkningen av en fjær an mot et anslag som er innstillbart i aksialretning, spesielt utenfra. Via innstillingen av anslager kan således tomslaget innstilles. Anslaget bestemmer nemlig hvilestillingen for den drevne del, altså stillingen som den drevne del inntar hvis den ikke beveges av drivdelen, og utgjør således også bevegelsesbegynnelsen for den drevne del.

Fortrinnsvis har den drevne del en gjenge for opptak av trekkdoren, i det trekkdoren og den drevne del har dreiemoment-angrepsflater som er innrettbare i forhold til hverandre. Videre anordnes en skyver som er forskyvbar på dreiemoment-angrepsflatene av trekkdoren og den drevne del. Ved skifting mellom forskjellig blindnaglemutterstørrelser er det i mange tilfelle også nødvendig med en skifting av trekkdoren. Med denne utforming kan denne utveksling eller skifting gjennomføres relativt lett og hurtig. Det må bare foretas en aksial forskyvning av en skyver slik at den frigir en dreiemoment-angrepsfiate for trekkdoren. Deretter kan trekkdoren skrus ut og en annen trekkdor skrus inn. Hvis nå den innskrudde trekkdor med sin dreiemoment-angrepsfiate er innrettet med dreiemoment-angrepsflaten til den drevne del, kan sky veren igjen bringes til sin opprinnelige posisjon. I dette tilfellet virker den på dreiemoment-angrepsflaten og holder derved trekkdoren i den innstilte posisjon. Som dreiemoment-angrepsflater kan det benyttes for eksempel overenstemmende utvendige sekskanter. Skyveren er derved utformet som en hulsylinder med en innvendig sekskant.

Herved er det foretrukket at skyveren er låsbar i aksialretning. Også ved mekaniske belastninger slik de opptrer ved støt eller lignende, kan skyveren derved ikke forskyves ved et uhell, noe som kunne ført til en løsning av trekkdoren.

Fortrinnsvis har den andre drivstreng en kulegjenge drift hvis gjengespindel er holdt udreibart, og hvor huset er drivbart. Dette har den fordel at det via gjengespindelen direkte kan frembringes den aksiale bevegelse. Hvis dreiestangen er ført gjennom delen til den andre drivstreng har gjengespindelen en aksialboring for opptak av dreiestangen. I denne er dreiestangen så lagret dreibart.

Fordelaktig aktiverer styreinnretningen etter sin første betjening en bryter på motoren og stopper den etter et forutbestemt antall omdreininger. Denne aktivering tjener så til innskruing av trekkdoren i blindnaglemutteren. Hertil er det forutbestemte antall omdreininger valgt slik at trekkdoren i hvert tilfelle pålitelig kan skrus inn i blindnaglemutteren. Eventuelt kan omdreiningstallet gis på forhånd i avhengighet av den benyttede blindnaglemutter. Alternativt til dette kan man bestemme et fast antall omdreininger med hvilket alle muttere uavhengig av størrelse, i tilstrekkelig grad kan skrus på trekkdoren. Vanligvis er det til og med anordnet flere omdreininger enn nødvendig, for å skru inn trekkdoren fullstendig i blindnaglemutteren. Denne sikkerhetsreserve kan anvendes uten problemer fordi det etter anlegg av blindnaglemutteren mot setteapparatet kan forhindres en ytterligere rotasjon av trekkdoren ved hjelp av slurekoblingen.

Fortrinnsvis er tomslaget større enn nytteslaget. Dette fører riktignok til en større bevegelse for motoren og dermed til et høyrere energiforbruk. På den annen side skjer imidlertid motorens bevegelse praktisk talt uten belastning, slik at økningen av energiforbruket praktisk talt er uvesentlig. Ved hjelp av dette trekk kan man imidlertid med stor pålitelighet oppnå en utløsing av den utløsbare kobling før trekkprosessen begynner og dette uavhengig av størrelsen på blindnaglemutterne. Energien som man sparer ved dette er vanligvis større enn den på fohånd benyttede energi, fordi strømforbruket til mange elektriske motorer ikke stiger lineært med belastningen, men sterkere.

Oppfinnelsen blir i det følgende nærmere forklart ved hjelp av et foretrukket utførelseseksempel som er fremstilt på tegning, som viser:

fig. 1 et sideriss av et blindnaglemutter-setteapparat, delvis i oppriss,

fig. 2 et forstørret riss av deler som danner en første drivstreng, delvis i

oppriss,

fig. 3 et forstørret riss av deler i fig. 1, som danner en andre drivstreng,

delvis i oppriss,

fig. 4 deler av den første drivstreng på fig. 2, delvis i oppriss,

fig. 5 et oppriss av en kobling,

fig. 6 et skjematisk riss av de to drivstrenger.

Et blindnaglemutter-setteapparat 1 har en motor 2 med en drevet tannkrans 3 som er anordnet i et hus 4. Den drevne tannkrans 3 står i inngrep med en overføringstannkrans 5 som anordnet dreifast på en aksel 6. På akselen 6 er det dreibart festet et tannhjul 7 som med den ytre fortanning 8 er i kontakt med et koblingshus 9 (fig. 2).

Akselen 6 har videre en fortanning 10 som står i kontakt med den ytre fortanning 11 på et hus 12 for en kulegjengedrift 13 (fig. 3). Kulegjengedriften har en gjengespindel 14 som er lagret udreibart, men under virkningen av husets 12 rotasjon, aksialt forskyvbart i huset 4.

Koblingshuset 9 overfører sin dreining via en slyngfjær 15 til en aksel 16. Til dette formål har slyngfjæren en nese 17 som er stukket inn i huset 9. Slyngfjæren er viklet om en drivflens 18 med en forutbestemt forspenning. Ved en dreining av huset 9 i urviserretning (på fig. 2 sett fra venstre) tar derfor slyngfjæren 15 ved friksjon med akselen 16 så lenge det på akselen 16, virkende motmoment ikke er større enn friksjonsmomentet. Blir imidlertid akselen 16 bremset, drar slyngfjæren 15 seg opp, det vil si den utvider seg slik at den glir på den med akselen dreiefast forbundede drivflens 18 og overfører bare et betydelig mindre moment. Blir imidlertid huset 9 dreiet i den andre retning, trekker slyngfjæren 15 seg fast om drivflensen 18 og overfører praktisk talt uten tap dreiemomentet til akselen 16. Akselen 16 er tilsvarende avstøttet via aksiallager 19 i forhold til koblingshuset 9. En skive 20 tjener som anlegg mot huset 9.

Akselen 16 er hul, det vil si den har et hulrom 21.1 dette hulrom 21 er det anordnet en trykkfjær 22 som påvirker en utløsbar koblingsdel 23 i aksial retning. Ved den andre ende er fjæren avstøttet på skive 24. Den utløsbare koblingdel 23 er aksialt bevegelig. Den har en nese 25 som kan innføres i en åpning 26 i en fast koblingsdel 27. Den faste koblingsdel 27 er vist på fig. 5 i et oppriss. Den er ved hjelp av skruer 28 dreifast forbundet med drivflensen 18 til akselen 16. Som det fremgår av fig. 5 fyller nesen 25 ikke åpningen 26. Det er tvert imot mulig at nesen 25 dreies i åpningen 26 en vinkel på mer enn 200 °, i det foreliggende eksempel sågar en vinkel på ca. 240 °. Nesen 25 kommer i den viste drivstilling til anlegg mot et fremspring 29 på den faste koblingsdel 27. En dreining av den faste koblingsdel 27 overføres dermed til den utløsbare koblingsdel 23. Så snart imidlertid den utløsbare koblingsdel 23 er forskjøvet så lang aksialt (på fig. 2 og 4 mot venstre), at dens nese 25 ikke lenger står i inngrep med fremspringet 29, blir en dreining av akselen 16 ikke lenger overført til den utløsbare koblingsdel 23.

Den utløsbare koblingsdel 23 har en indre sekskant 30. Når den på fig. 2 viste koblingsdel er festet i den på fig. 1 viste stilling kommer en med en ytre sekskant 31 utstyrt ende av en dreiestang 32 i inngrep med den indre sekskant 30 av koblingsdelen 23. De to deler 32, 23 er følgelig dreiefast forbundet. Dreiestangen 32 er i koblingsdelen 23 aksialt forskyvbar over en viss strekning, inntil ved en bevegelse mot venstre på fig. 3, ett ved overgangen fra den ytre sekskant 31 mot sylinderomkretsen for dreiestangen 32 dannet fremspring eller anslag 49 kommer til anlegg mot koblingsdelen 23. En ytterligere bevegelse av dreiestangen 32 mot venstre fører så til utløsning av koblingsdelen 23 fra koblingsdelen 27.

Dreiestangen 32 står ved sin andre ende i dreiefast, men aksialt variabelt inngrep med en drevet del 33, som på sin side er forbundet dreiefast med en trekkdor 34.1 aksial retning er det mellom dreiestangen 32 og den drevne del 33 anordnet en trykkfjær 35, som trykker den drevne del mot et anslag 36. Anslaget 36 bestemmer hvilestillingen for den drevne del 33. Anslag 36 kan ved dreining av en mutter 37 på huset 4 innstilles utenfra.

Trekkdoren er innskrudd i den drevne del 33. For å forhindre en dreining av den innskrudde trekkdor 34 i den drevne del 33, er det anordnet en på den drevne del 33 aksialt bevegelig skyver 38 som har en indre sekskant. Trekkdoren 34 har omtrent i den aksiale midtdel, altså mellom sin festegjenge og sin trekkgjenge, en ytre sekskant 39, som kan bringes til dekning med en tilsvarende ytre sekskant på den drevne del 33. Når skyveren 38 så forskyves mot høyre virker den på dreiemomentsangrepsflatene til den ytre sekskant 39 slik at trekkdoren 34 ikke lenger kan dreie seg i den drevne del 33. En sperrering 40 sørger for at skyveren 38 blir i den inntatte aksiale stilling. Ved denne utforming kan det inntreffe en relativ hurtig omveksling av trekkdoren 34 og dermed en tilpasning til forskjellig mutterstørrelse.

Den på fig. 2 viste koblingsinnretning danner sammen med dreiestangen 32 på den drevne del 33 en første drivstreng, med hvis hjelp det kan overføres en dreiebevegelse fra motoren 2 til trekkdoren 34. Den første drivstreng omfatter således koblinghuset 9, slyngfjæren 15, den utløsbare kobling 23, 27 og dreiestangen 32.

Spindelen 14 er aksialt forbundet med en drivdel 41. Drivdelen omgir i hvertfall på en del av sin aksiale lengde den drevne del 33. En annen drivstreng omfatter således kulegjengedriften 13 med sin spindel 14, drivdelen 41, den drevne del 33 og trekkdoren 34. Drivdelen 41 har et innoverrettet fremspring 42 som kan bringes til anlegg mot en utoverragende skulder på den drevne del 33. Før imidlertid fremspringet 42 kommer til anlegg mot skulderen 43, må drivdelen 41 tilbakelegge et tomslag som er kjennetegnet med "x". Så snart fremspringet 42 er kommet til anlegg mot skulderen 43 blir den drevne del 33 beveget aksialt mot venstre. Ved denne bevegelse blir også trekkdoren 34 trukket inn i huset 4. Den kan dermed utøve en trekkraft på blindnaglemutteren.

Drivdelen 41 blir ved hver setteprosess brakt til sin bakre endestilling, i hvilken den betjener en endestillingsbryter 44.

Dreiestangen 32 er aksialt fast forbundet med drivdelen 41. Den kan imidlertid dreie seg i drivdelen 41. Dreiestangen 32 følger dermed aksialbevegelsen for drivdelen 41. Hvis nå dreiestangen 32 beveges mot venstre på fig. 3, støter i en bestemt stilling fremspringet 49 mot koblingsdelen 23, som ved en videre bevegelse av dreiestangen 32 blir trykket ut til venstre fra koblingsdelen 27. Denne utløsning av koblingen skjer før fremspringet 42 er kommet til anlegg mot skulderen 43.

Motoren er forbundet med en styreinnretning 45, med hvilken også endestillingsbryteren 44 og en betjeningsbryter 46 er forbundet.

Setteapparatet arbeider på følgende måte: avhengig av den blindnaglemutter som skal nagles fast, for eksempel avhengig av diameteren, lengden og materialet velges en trekkdor 34. Ytterligere trekkdorer med tilsvarende munnstykker er anordnet i et magasin 47 ved den andre enden av blindnaglemutter-setteapparatet 1. Videre blir via mutteren 37 tomslaget "x" mellom drivdelen 41 og den drevne del 33 innstilt. Herved blir det ønskede setteslag innstilt. Nå kan arbeidet begynne med den blindnaglemutter som skal settes. Blindnaglemutteren blir satt på trekkdoren 34. Bryteren 46 blir betjent. Styreinnretning 45 dreier nå motoren 2 inntil trekkdoren 34 har gjennomført det forutbestemte antallet omdreininger. Dette antall er dimensjonert slik at blindnaglemutteren i et hvert tilfelle er skrudd sikkert på trekkdoren 34. Av sikkerhetsgrunner vil man derfor anordne noen flere omdreininger enn det som er nødvendig for den egentlige påskruing av blindnaglemutteren.

Så snart blindnaglemutteren ligger mot munnstykket 48 av setteapparatet 1, er det ikke mere mulig med en dreining av trekkdoren 34. Mutteren utøver dermed et større motmoment på trekkdoren 34. Dette motmoment blir overført via dreiestang 32 til akselen 16. Slyngfjæren 15 utvider seg noe og begynner å gli. "Grensemomentet" blir definert av forspenningen med hvilken slyngfjæren 15 ligger mot drivflensen 18. Det må være tilstrekkelig stort til å muliggjøre innskruing av trekkdoren 34 i mutteren, men også tilstrekkelig lite til å unngå en beskadigelse av mutteren ved for tidlig stuking ved munnstykket.

Samtidig med dreiningen begynner drivdelen 41 en bevegelse mot venstre. Herved forskyver de likeledes dreiestangen 32 mot venstre.

Så snart blindnaglemutteren er skrudd på trekkdoren 34, noe som merkes av operatøren ved at motorens rotasjon har stoppet, kan blindnaglemutteren innføres i en på forhånd utformet boring i et arbeidsstykke. Operatøren betjener nå på nytt betjeningsbryteren 46. Styreinnretningen 45 påvirker nå igjen motoren 2. Herved blir nå drivdelen 41 via kulegjengerdriften 13, forskjøvet videre mot venstre og med denne også dreiestangen 32. Før fremspringet 42 på drivdelen 41 kommer til anlegg mot skulderen 43 på den drevne del 33, har dreiestangen 32 utløst koblingen 23, 27. Herved er enhver overføring av dreiebevegelse til trekkdoren 34 avbrutt. Hele kraften av motoren 2 kan nå benyttes til å trekke trekkdoren 34 aksialt. Det oppstår heller ingen tap på grunn av friksjon mellom drivflensen 18 og slyngfjæren 15.

Motoren 2 blir bare brakt til dreining i den ene retning så lenge til drivdelen 41 eller en med denne fast forbundet del betjener endestillingsbryteren 44.1 dette øyeblikk omstyrer styreinnretningen 45 motoren som så begynner å bevege drivdelen 41 igjen i den andre retning. Herved blir den drevne del 33 likeledes forskjøvet mot høyre ved hjelp av dreiestangen 32 og fjæren 35. Blindnaglemutteren blir dermed trykket bort fra munnstykket 48. Returslaget til drivdelen tilsvarer setteslaget. Det er herunder så stort at det fremkommer en pålitelig avlastning av trekkdoren. Så snart omstyringen av motoren 2 utføres, vet operatøren at settingen av blindnaglemutteren er gjennomført, det vil si at setteslaget har hatt tilstrekkelig lengde. Dette er spesielt fordelaktig ved bruk av setteapparater som arbeider med bærbare energimagasiner såsom batterier eller akkumulatorer. Da det ved slutten av setteslaget må utøves den største kraft og dermed også det største strømforbuk for motoren, kan det være at et batteri eller en akkumulator med en for lav ladning ikke har kraft nok til å drive motoren frem til enden av setteslaget. Hvis altså motoren ikke blir omstyrt, er dette et tegn på at endestillingen ikke er blitt oppnådd, altså at setteslaget ikke hadde den nødvendige lengde.

Eventuelt kan det for nødstilfeller være sørget for den mulighet at setteslaget kan avbrytes ved at betjeningsbryteren 46 slippes og drivdelen 41 blir da automatisk ført tilbake til sin fremre endestilling.

Hvis imidlertid omstillingen har blitt utført, dvs. at trekkdoren 34 har blitt avlastet, dreier motoren 2 videre inntil drivdelen 41 befinner seg i sin fremre endestilling, altså på fig. 1 mot høyre. Den dreier på den annen side koblingshuset 9 videre. Ved et bestemt tidspunkt kommer nesen 25 av koblingsdelen 23 inn i åpningen 26 til koblingsdelen 27 og dermed til anlegg mot fremspringet 29. Da fremspringet 29 dreier seg, blir dreiebevegelsen også overført på dreiestangen 32. Dette fører til en dreiebevegelse for trekkdoren 34 som således skrus ut av blindnaglemutteren. Slyngfjæren 15 blir nå påvirket i motsatt retning, det vil si den trekker seg fast rundt drivflensen 18 slik at det her praktisk talt ikke opptrer noe dreiemomenttap. Så snart trekkdoren er skrudd ut av blindnaglemutteren kan den benyttes for setting av en ny blindnaglemutter.

Claims (15)

1. Blindnaglemutter-setteapparat (1) med en trekkspindel (34), en motor (2), en første drivstreng (9, 15, 23, 27, 32) mellom motoren (2) og trekkspindelen (34) for frembringelse av en rotasjonsbevegelse for trekkspindelen (34), hvor den første drivstreng (9, 15, 23, 27, 32) er avbrytbar, og en annen drivstreng (13, 14, 41, 33, 34), som har en drivdel (41) og en drevet del (33) hvor drivdelen (41) kan bli beveget på en bevegelsesbane, som har et tomslag (x) i forhold til den drevne del (33) og et nytteslag, karakterisert ved at endepunktet (44) for bevegelsesbanen er forutbestemt, at nytteslaget ender umiddelbart ved endepunktet (44) og at tomslaget (x) er variabelt.

2. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet en styreinnretning (45), som omstyrer motoren (2) i motsatt retning så snart drivdelen (41) har nådd endepunktet (44) for bevegelsesbanen.

3. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den første drivstreng har en slyngfjærkobling (15) som retningsavhengig virkende slurekobling.

4. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge krav 3, karakterisert ved at den første drivstreng i tillegg har en utløsbar kobling (23, 27).

5. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge krav 4, karakterisert ved at den utløsbare kobling (23, 27) utløses ved en forutbestemt stilling for drivdelen (41), idet drivdelen (41) når denne stilling mens den fremdeles befinner seg i tomslaget (x).

6. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at den utløsbare kobling (23, 27) har to aksialt innbyrdes bevegbare deler, som i ikke løst tilstand kan dreies innbyrdes som mere enn 200 °.

7. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge et av kravene 4-6, karakterisert ved at drivdelen (41) er forbundet aksialt fast med en dreiestang (32), som er dreifast forbundet med den utløsbare del (23) av kobling (23, 27), idet dreiestangen (32) har et aksialanslag (49), frem til hvilket den uløsbare del (23) av koblingen (23, 27) og dreiestangen (32) er aksialt innbyrdes bevegbare.

8. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge krav 7, karakterisert ved at dreiestangen (32) er dreiefast forbundet med den drevne del (33).

9. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at dreiestangen (32) ihvertfall er ført gjennom en del av den andre drivstreng.

10. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at den drevne del (33) i sin hvilestilling er innstillbar i aksialretningen mot et anslag (36) under virkningen av en fjær (35), særlig fra utsiden.

11. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge et av kravene 1-10, karakterisert ved at den drevne del (33) for opptak av trekkdoren (34) har en gjenge, idet trekkdoren og den drevne del har dreie-moment-angrepsflater (39) som er innrettbare i forhold til hverandre, samt en skyver (38) som kan skyves på dreiemoment-angrepsflatene (39) av trekkdoren (34) og den drevne del (33).

12. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge krav 11, karakterisert ved at skyveren (38) er låsbar i aksial retning.

13. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge et av kravene 1-12, karakterisert ved at den andre drivstreng har en kulegjengedrift (13), hvis gjengespindel (14) er holdt udreibart og hvis hus (12) er drivbart.

14. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge et av kravene 1-13, karakterisert ved at styreinnretningen (45) etter en første aktivering av en bryter (46) aktiverer motoren (2) og stopper den etter et forutbestemt antall omdreininger.

15. Blindnaglemutter-setteapparat ifølge et av kravene 1-14, karakterisert ved at tomslaget (x) er større enn nytteslaget.