NO308509B1 - FremgangsmÕte for fremstilling av et injiserbart medikament for induksjon av en effektiv immunrespons hos et pattedyr mot patogene lymfocytter som uttrykker et idotypeprotein pÕ cellemembranen samt fremgangsmÕte for fremstilling av idiotypepulse - Google Patents

FremgangsmÕte for fremstilling av et injiserbart medikament for induksjon av en effektiv immunrespons hos et pattedyr mot patogene lymfocytter som uttrykker et idotypeprotein pÕ cellemembranen samt fremgangsmÕte for fremstilling av idiotypepulse Download PDF

Info

Publication number
NO308509B1
NO308509B1 NO923542A NO923542A NO308509B1 NO 308509 B1 NO308509 B1 NO 308509B1 NO 923542 A NO923542 A NO 923542A NO 923542 A NO923542 A NO 923542A NO 308509 B1 NO308509 B1 NO 308509B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
cells
idiotype
making
protein
dendritic cells
Prior art date
Application number
NO923542A
Other languages
English (en)
Other versions
NO923542L (no
NO923542D0 (no
Inventor
Heribert Bohlen
Jacques Urbain
Benjamin Van Camp
Kristiaan Thielemans
Original Assignee
Immune Response Corp Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=23960532&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO308509(B1) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Application filed by Immune Response Corp Inc filed Critical Immune Response Corp Inc
Publication of NO923542L publication Critical patent/NO923542L/no
Publication of NO923542D0 publication Critical patent/NO923542D0/no
Publication of NO308509B1 publication Critical patent/NO308509B1/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/0005Vertebrate antigens
    • A61K39/0011Cancer antigens
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/46Cellular immunotherapy
    • A61K39/461Cellular immunotherapy characterised by the cell type used
    • A61K39/4611T-cells, e.g. tumor infiltrating lymphocytes [TIL], lymphokine-activated killer cells [LAK] or regulatory T cells [Treg]
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/46Cellular immunotherapy
    • A61K39/464Cellular immunotherapy characterised by the antigen targeted or presented
    • A61K39/4643Vertebrate antigens
    • A61K39/4644Cancer antigens
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/42Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against immunoglobulins
    • C07K16/4208Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against immunoglobulins against an idiotypic determinant on Ig
    • C07K16/4241Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against immunoglobulins against an idiotypic determinant on Ig against anti-human or anti-animal Ig
    • C07K16/4258Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against immunoglobulins against an idiotypic determinant on Ig against anti-human or anti-animal Ig against anti-receptor Ig
    • C07K16/4266Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against immunoglobulins against an idiotypic determinant on Ig against anti-human or anti-animal Ig against anti-receptor Ig against anti-tumor receptor Ig
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N5/00Undifferentiated human, animal or plant cells, e.g. cell lines; Tissues; Cultivation or maintenance thereof; Culture media therefor
    • C12N5/06Animal cells or tissues; Human cells or tissues
    • C12N5/0602Vertebrate cells
    • C12N5/0634Cells from the blood or the immune system
    • C12N5/0639Dendritic cells, e.g. Langherhans cells in the epidermis
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/51Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising whole cells, viruses or DNA/RNA
    • A61K2039/515Animal cells
    • A61K2039/5154Antigen presenting cells [APCs], e.g. dendritic cells or macrophages
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2509/00Methods for the dissociation of cells, e.g. specific use of enzymes

Description

Oppfinnelsens bakgrunn
Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av et injiserbart medikament for induksjon av en effektiv immunrespons hos et pattedyr mot patogene lymfocytter som uttrykker et idotypeprotein på cellemembranen samt fremgangsmåte for fremstilling av idiotypepulsede dendrittceller.
Immunsystemet hos hvirveldyr virker slik at det gjenkjenner og fjerner materialer, slik som patogener, bak-terier og virus, som oppfattes som fremmed for verten. I tillegg tjener immunsystemet også som et overlevelsessystem for å fjerne maligne celler som, ettersom de uttrykker endrede proteiner på celleoverflaten, anses som fremmede. Immuno- logiske responser på fremmedstoffer, kalt antigener, omfatter en humoral respons og en cellulær respons. Den humorale respons omfatter fremstillingen av bestemte antistoffer eller immunoglobuliner som gjenkjenner og binder seg til antigenet. Den cellulære respons omfatter frigjørelsen av celler som hjelper til å fjerne antigenene.
En immunrespons kan ofte induseres eller forsterkes ved hjelp av aktiv immunisering med en vaksine (eller et immunogen) som omfatter et antigen, eller.et molekyl som ligner på et antigen. Ofte er det nødvendig å gi immun-forsterkere, kalt adjuvanser, i tillegg til immunogenet.
De fleste B-lymfoidtumorer er kjennetegnet ved uttrykking av immunoglobulin (lg) på cellemembranen. Idio-typen (id) til overflate-lg kan anses som et tumorspesifikt antigen eller en tumorspesifikk markør og er blitt brukt som et mål for immunoterapi. Monoklonale anti-id-antistoffer er blitt brukt til å undersøke immunobiologien til disse tumorene og er også blitt brukt i terapeutiske forsøk. Den passive administrering av anti-id-monoklonale antistoffer (Mabs), spesielt av museopprinnelse, er imidlertid blitt hindret av en rekke problemer som har redusert deres anvend-barhet ved klinisk bruk. Noen av disse problemene er (i) det frie antigen i sirkulasjon ii) immunresponsen mot muse-Ig som oppstår, og (iii) heterogeniteten til tumorcellene. Flere undersøkelser har rapportert at immunisering med idiotype protein eller underfragmenter kan beskytte dyret mot fremveksten av et plasmacytom eller overflate-lg-bærende lymfom. Den induserte immunrespons omfatter anti-idiotypiske antistoffer som T-celle-avhengig immunitet. For å fremkalle slike antistoffer og immunitet mot en utfordring med tumorceller er det blitt påvist gjentatte ganger at det er nød-vendig å koble idiotypeproteinet til en sterk, immunogen bærer og presentere dette konjugatet i nærvær av et sterkt adj uvans.
Idiotypeheterogenitet er blitt beskrevet under et klinisk forsøk med anti-idiotype-antistoffer. Etter en inn-ledende, partiell respons indusert ved hjelp av det monoklonale antistoff, fremkom idiotypevariant-tumorcellene i det opprinnelige tumorsete. Det er sannsynlig at slike idiotypevariant-tumorceller allerede var til stede før behandlingen med mono-klonalt antistoff, men fikk proliferere etter den selektive fjerning av de idiotypepositive tumorceller.
Aktiv immunisering av dyr med syngent, tumoravledet lg eller dets underfragmenter utløser produksjonen av anti-id-antistoffer og induserer beskyttelse mot en påfølgende eksponering mot tumorceller. I de fleste tilfeller utløser imidlertid en tumor en respons som er for svak eller som synes å være for sen til å ha en vedvarende terapeutisk verdi. Det var derfor behov for enten modifisert id-lg eller sterke, ikke-fysiologiske adjuvanser. Bruken av ikke-fysiologiske immunogener eller ikke-spesifikke aktivatorer er svært uønsket for anvendelse på menneskepasienter på grunn av bivirkninger, inkludert muligheten for å indusere en polyklonal p-cellerespons som vil kunne føre til utviklingen av autoimmunsykdom.
Det foreligger således et lenge følt behov for å øke immunogenisiteten til vaksiner. Fortrinnsvis bør alle adjuvanser som brukes i forbindelse med slik immunisering, gi en immunrespons med tilstrekkelig styrke til å være terapeutisk nyttig. Særlig foreligger det et behov for en fremgangsmåte for fremstillling av et medikament som bevirker aktiv immunisering av tumorverten med syngent lg for å utløse en effektiv, polyklonal respons. Foreliggende oppfinnelse tilfredsstiller dette behov og gir også beslektede fordeler.
Oppsummering av oppfinnelsen
Oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av et injiserbart medikament for induksjon av en effektiv immunrespons hos et pattedyr mot patogene lymfocytter som uttrykker et idotypeprotein på cellemembranen,og fremgangsmåten er kjennetegnet ved at idiotypepulsede dendrittceller dannes ved eksponering av dendrittcellene invitro mot idiotypeprotein fra nevnte patogene lymfocytter og for-mulering av dette i form av et injiserbart medikament.
Videre tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av idiotypepulsede dendrittceller, og fremgangsmåten er kjennetegnet ved at den omfatter eks-ponering av dendrittcellene in vitro mot idotypeimmuno-globuliner.
Kort beskrivelse av tegningene
Figur 1. Tumorimmunitetsindusert immunisering med idiotype-KLH-konjugater. C3H/He-mus ble immunisert ved ukent-lige intervaller med KLH-konjugater av 3 8C13-IgM (-'-'- to injeksjoner: gruppe II, -0-0- tre injeksjoner: gruppe I, -0-0- én injeksjon: gruppe III) eller kontroll-IgM (-0-0- to injeksjoner: gruppe IV). Én uke etter den siste immunisering ble musene inokulert med IO<2>38C13-tumorceller. Antallene svarer til forsøksgruppene i tabell I. Figur 2. Effekt av immunisering med idiotype-IgM-pulsede dendrittceller (DC) på overlevelse av mus etter tumorinokulering. C3H/He-mus ble immunisert med 38IC13 IgM-DC (-0-0- : gruppe V), eller kontroll-IgM-DC (-'-'- : gruppe VI)-eller oppløselig idiotypeprotein (-♦-♦- : gruppe VII) på dag 28 før utfordring med tumorcelle (IO2) . Mus fikk én forsterkningsinjeksjon av oppløselig IgM på dag -7. Antallene svarer til forsøksgruppene i tabell I. Figur 3. Sammenligning av syngene, anti-idiotype-antistoffer indusert ved immunisering med 3 8C13-KLH i Freunds adjuvans og med 38C13-pulset DC. Sera fra mus som var immunisert tre (-0-0- : gruppe I) eller to (-'-'- : gruppe II) ganger med 38C13-KLH-konjugater emulgert i Freunds adjuvans eller med 38C13-pulset DC (-♦-♦- : gruppe V) , ble tilsatt til brønner forbelagt med 38C13-IgM. Seraene ble fortynnet over 8 brønner. Bundet antistoff ble påvist ved tilsetning av enzymmerket geit-anti-muse-IgG.
Nærmere beskrivelse av oppfinnelsen
Ved anvendelse av medikamentet fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnås en økning av effekten av immunisering. En slik anvendelse er av særlig nytte for immunisering i situasjoner hvor en effektiv immunrespons er vanskelig å utløse, som ved mange tumormarkører. Anvendelsen er imidlertid også anvendbar sammen med immunisering mot forskjellige patogener.
Nylig ble en dramatisk økning av en antivirusimmun-respons ved hjelp av musedendrittceller pulset in vitro med virus eller med polyklonale, anti-idiotype-antistoffer (Ab2) rapportert, Francotte og Urbain, PNAS, 82, s. 8149 (1985). Dendrittceller (DC) er blitt påvist å være sterke stimulatorer for immunresponser mot antigener festet til deres celleoverflate. De antigenpulsede DC primer de hvilende T-lymfocytter som så avgir den nødvendige hjelp til antigen-spesifikke B-lymfocytter.
I forbindelse med foreliggende oppfinnelse ble det uventet funnet at muse-DC pulset in vitro med idiotypeprotein fra patogene lymfocytter kan erstatte den immunogene bærer og det ikke-fysiologiske adjuvans som tidligere har vært ment å være påkrevet for utløsning av en effektiv immunrespons mot patogene lymfocytter. Slik det her er brukt, henviser uttrykket "patogene lymfocytter" enten til uregulerte, maligne lymfocytter eller til lymfocytter plassert i en autoimmunrespons. Uttrykket idiotypeprotein fra en patogen lymfocytt henviser til et immunoglobulin eller fragment av et immunoglobulin (FAB) som bærer en idiotypisk epitop.
Beskyttelse mot en etterfølgende tumorcelledose kan oppnås ved forimmunisering med syngen idiotype konjugert til en immunogen bærer og emulgert i Freunds adjuvans, eller med in vitro idiotypepulset DC. Kontrollgruppene behandlet med det samme antall DC pulset med et irrelevant IgM eller immunisert med den samme dose oppløselig, syngent 38C13-IgM, oppviste ikke en forlenget overlevelse. Disse data indikerer klart den fremmende effekt av dendrittceller og den idiotypespesifikke undertrykkelse av tumorvekst.
C3H/He-mus ble immunisert med idiotypisk immunoglobulin M (IgM) fra det syngene 38C13-lymfom. Konjugering til et immunogent bærerprotein ("keyhole limpet hemocyanin"; KLH) og en sterk, ikke-fysiologisk immunstimulator ("complete Freund's adjuvant", CFA) var påkrevet for å oppnå en idiotypespesifikk, humoral og cellulær immunitet og beskyttelse mot en dødelig tumorcelleutfordring. Når dendrittceller ble brukt for idiotypepresentasjon, var det imidlertid ikke påkrevet hverken med immunogen bærer eller adjuvans. Dendrittceller som var blitt pulset in vitro med umodifisert idiotypeprotein og på nytt injisert i dyrene, var i stand til å indusere betydelig resistens mot etterfølgende tumorinokulering. Alternativt vil FAB-fragmenter eller syn-tetiske peptider som bærer en idiotypeepitop, kunne anvendes for inokulering. Idiotypespesifikke T-lymfocytter som prolifererer som respons på naturlig forekommende 38C13-idiotype (id) samt cytotoksiske T-lymfocytter, ble observert i begge gruppene. Den cellulære immunrespons var sterkere i de den-drittcellebehandlede dyr enn i tilfellet med 38C13-KLH og behandling med komplett Freunds adjuvans. Begge immuniser-ingsmetodene resulterte i langvarig overlevelse uten tumor-celleforsvinning forårsaket av fremkomst av idiotypevarianter eller tumorcelle i hvilende tilstand.Bemerkelsesverdig nok var 80 % av musene fortsatt i live etter ett år.
Serumanalyse av immuniserte dyr viste at den beskyttende effekt ikke var korrelert på en enkel måte til anti-idiotype-serumtiteren. Høye nivåer av anti-idiotype-antistoffer indusert ved hjelp av hyperimmunisering med Freunds adjuvans, kunne ha modulert overflate-Ig på tumorcellene som så kunne slippe unna ødeleggelse ved hjelp av id-spesifikke T-celler.
T-celler som prolifererer i nærvær av idiotypepro-teiner, vil kunne påvises selv 3 måneder etter immuniser-ingen. Disse cellene hadde, selv om deres fenotype ikke er kjent, en cytotoksisk effekt på de syngene tumorceller.
De følgende eksempler er ment å illustrere oppfinnelsen.
Eksempel I
Fremstilling av dendrittceller
Dendrittceller (DC) ble isolert ved å bruke fremgangsmåten beskrevet av Steinman og Cohen, J. Exp. Med., 139, s. 380-397 (1974). I korte trekk ble en suspensjon av miltceller som var frie for aggregater eller sammenklumpinger, oppslemmet i en oppløsning av bovint serumalbumin (BSA)
p=1.082 g/cm<3>), fraksjon V (Sigma Chemical Co., St. Louis, MO) , ved en konsentrasjon på 1 x 10<8>celler pr. ml. En lavdensitets-BSA-oppløsning (p = 1.060 g/cm<3>) ble belagt på toppen. Rørene ble sentrifugert inntil likevekt ved 10.000 g i 30 minutter ved 4 °C. Celler som fløt ovenpå, ble innhøstet og vasket to ganger i RPMI 164 0-medium. Cellene ble oppslemmet i komplett medium (RPMI 164 0, 5 % FCS,5x IO"<5>M 2-mercaptoethanol, penicillin, streptomycin, minimum essen-sielle aminosyrer og natriumpyruvat) og overført til plast petriskåler ved en konsentrasjon på 1 x IO<5>celler/ml i 3 timer ved 3 7 °C, 5 % C02, Ikke-festende celler ble fjernet ved forsiktig pipettering, og de festede celler ble holdt i komplett medium i ytterligere 16 timer. Supernatanten som inneholdt ikke-festende, lavdensitetsceller, ble brukt som kilde for DC. De forurensende makrofager ble fjernet under anti-genpulsing ettersom makrofagene var tilbøyelige til å feste seg på nytt til plastoverflaten, mens DC forble ikke-festende. Renheten til det endelige cellepreparat ble undersøkt ved scanning-EM, transmisjons-EM, immunfluorescens og acridinoransjefarging. Geit-anti-muse-Ig merket med FITC - og anti-Thy-1.2 merket til biotin (Becton Dickinson), ble brukt for å karakterisere henholdsvis B- og T-celler.
Dendrittceller ble på nytt oppslemmet i komplett medium ved en konsentrasjon på 5 x 105 celler pr. ml i 24-brønners, flatbunnede plater (1 ml pr. brønn). 50 mikrogram renset 3 8C13-IgM (kappa) idiotypeprotein eller et irrelevant muse-IgM (kappa) (ABPC, Sigma Chemical Co., St. Louis, MO) ble tilsatt. Platene ble holdt ved 37 °C i 5 % C02i 4-5 timer.
Cellene ble vasket flere ganger i steril PBS og på nytt oppslemmet ved 2,5 x IO<5>celler pr. ml.
Eksempel II
Syncren immunisering med idiotypisk lg
C3H/He-mus ble erholdt fra Laboratory Animal Center ved Catholic University of Leuven. Balb/c- og Fl (C3H/He x Balb/c)-mus ble alet opp ved Laboratory Animal Facility ved Free University of Brussels (VUB). 3 8C13 er en carcinogen-indusert (DMBA) B-celletumor av C3H-opprinnelse. Disse tumorcellene og den in vitro tilpassede cellelinje brukt i denne undersøkelse, uttrykker IgM (kappa) på cellemembranen, men utskiller ikke store mengder lg. En idiotype-IgM (kappa)-ut-skillende cellelinje er blitt erholdt ved fusjon av tumorcellene med en ikke-sekretorisk myelomcellelinje (P3 x 63 Ag 8.653) .
Fire grupper med 10 mus i hver gruppe ble immunisert med 50 (ag idiotypisk 3 8C13-IgM eller ubeslektet ABPC-IgM kryssbundet til KLH, emulgert i Freunds komplette adjuvans (CFA), ukomplette adjuvans (ICFA) eller PBS, ved å følge en plan vist i tabell 1. Én uke etter den siste injeksjon ble 38C13-tumorceller (IO<2>celler/mus) injisert intraperitonealt. Denne dosen er dødelig for 100 % av ikke-behandlede dyr innen dag 30. Tilstedeværelsen av tumor og dødsdagen ble registrert.
Figur 1 viser den beskyttende effekt av immunisering på overlevelse i et typisk forsøk. Den mest effektive immuni-seringsplan besto av to administreringer av idiotypisk IgM, én gang i CFA og én gang i ICFA (gruppe II). Disse funnene var reproduserbare. Det var ingen langvarig overlevende når - enten et irrelevant IgM-KLH-konjugat (gruppe IV) eller ukon-jugert, idiotypisk IgM (gruppe VII) ble brukt.
Eksempel III
Immunisering med dendrittceller som er pulset med idiotypisk I<g>M
Disse gruppene med 10 C3H/He-mus hver ble injisert intraperitonealt med 5 x IO<4>IgM-pulsede dendrittceller fremstilt som i eksempel I, i henhold til immuniseringsplanen ifølge tabell II.
Forsøksgruppe bestående av 10 mus.
<+>Dag før i.p.-injeksjonen av tumorceller (10<2>) på dag0.
Ett hundre 38C13-celler ble injisert intraperitonealt én uke etter den siste injeksjon med antigen. Tilstedeværelsen av tumorceller og dødsdagen ble registrert.
Den beskyttende effekt av immunisering med dendrittceller pulset med idiotypisk IgM, er vist i figur 2. En enkelinjeksjon med idiotypepulsede DC-er etterfulgt av en forsterkningsinjeksjon med oppløselig idiotypeprotein, resulterte i den samme overlevelse eller tumorpassering som i forsøkene hvor det ble brukt 38C13-KLH-konjugater og CFA. Kontrollimmuniserte dyr (DC-pulset med irrelevant IgM eller idiotypeprotein alene) oppviste ikke noen beskyttelse.
Eksempel IV
Vurdering av humoral og cellulær immunitet
For å fastslå rollen til humoral immunitet ble nivåene av syngene anti-idiotypiske antistoffer målt ved hjelp av en IgG-spesifikk ELISA fremstilt på følgende måte.
Balb/c-mus ble immunisert med renset idiotypeprotein kryssbundet med "keyhole limpet hemocyanin" (KLH)
(Calbiochem-Behring, Hoechst) med glutaraldehyd ifølge metoden til Maloney et al., Hybridoma, 4, s. 191-209 (1985). Miltcellene ble hybridisert til P3 x 63 Ag 8.653-myelom-cellelinjen. De monoklonale antistoffene E4 og 8E3 var sterkt reaktive med 38C13-IgM (kappa), var ikke inhiberbare ved hjelp av normalt C3H-serum og bandt seg hverken til normale - miltceller eller til rensede IgM-myelomproteiner. Et mono-klonalt anti-idiotypeantistoff S5A8 av C3H-opprinnelse og et monoklonalt rotteanti-stoff R7D7 renset fra ascitesvæske ved dobbeltutfelling med ammoniumsulfat (40 %), ble benyttet. Biotinmerking av antistoffene ble utført i henhold til metoder som er godt kjent innen teknikken.
Før tumorcelleinjeksjon ble to mus utblødd ved punktasjon av den retroorbitale plexus. Sera fra individuelle mus i den samme forsøksgruppe ble slått sammen. Syngene, anti-idiotype-antistoffer ble påvist ved hjelp av en ELISA-prøve som beskrevet.
Resultatene i figur 3 indikerer høye nivåer av anti-id-antistoffer hos mus immunisert med 38C13-KLH og CFA. Mye lavere nivåer ble påvist i sera fra dyr immunisert med DC-er, noe som indikerer at det var ingen klar korrelasjon mellom antistoffnivåer og overlevelse. Tre injeksjoner med IgM-KLH i CFA resulterte i et høyere serumnivå av anti-id-antistoffer, men en lavere overlevelsesrate (figur 1).
Cellulær immunitet ble bestemt ved å påvise idiotypiske, spesifikke T-lymfocytter i milten til langvarig overlevende fra begge immuniseringsforsøk. T-celle-anrikede miltceller ble dyrket i nærvær av oppløselig idiotypeprotein eller idiotypisk IgM koblet, til Sefarose-kuler i 3 dager. Kontroilbrønner inneholdt splenocytter i IL2 inneholdende medium 10 % (volum/volum) av supernatant fra rottemilt-cellekultur inneholdende 4 jag/ml concanavalin A i 24 timer, eller et irrelevant IgM-protein. En suspensjon av miltceller fra overlevende dyr ble overført til plast petriskåler (80 mm), forbelagt med 0,2 % BSA, ved IO<7>celler/ml i 3 ml komplett medium ved 37 °C i 1 time (27). Ikke-festende celler ble overført til plater forbelagt med kanin-anti-mus (kappa) (10Hg/ml) og plassert ved 4 °C i 1 time. En andre panorering ble utført på plater forbelagt med geit-muse-Ig (Tago, Burlingame, CA). Gjenvinning etter denne dobbeltpanorerings-fremgangsmåten var generelt 25-30 % av cellene med kjerne. I senere forsøk ble T-celler anriket ved binding til nylonull ved hjelp av metoder som er godt kjent innen teknikken. B-celle-forurensning ble undersøkt ved immunfluorescens under * anvendelse av fluorescerende geit-anti-muse-Ig-antistoffer (Tago). B-celle-fraksjonen var vanligvis 5-7 %. Cellesus-pensjonen anriket med hensyn på T-celler, ble plassert i rundbunnede brønner (200^l/brønn,5x IO<5>celler/ml) . 20 |il stimuleringsmiddel (50 ug/ml) ble tilsatt til brønnene. Etter 3 dagers dyrking ble 1,5 jaCi [methyl<3>H]-thymidin tilsatt til hver brønn. Etter denne 18-timers puls ble cellene innhøstet på glassfiberfiltere, og inkorporert radioaktivitet ble målt ved scintillasjonstelling. Alle målinger ble utført fire ganger, og dataene ble uttrykt som den gjennomsnittlige cpm ± ;SEM. ;Resultatene av stimuleringen in vitro er vist i tabell II. T-celler fra mus behandlet med DC-38C13, ga bedre respons på idiotypeproteinet enn mus behandlet med idiotype-KLH-konjugater i CFA, eller kontrollmus. ; Tabell 2. ;♦Anrikede milt-T-celler ble dyrket in vitro i løpet av 3 dager i nærvær av 38C13-IgM. 38C13-IgM koblet til Sefarose-kuler, IL2-holdig medium eller oppløselig, ubeslektet IgM. Stimulering ble målt ved hjelp av graden av<3>H-thymidin-inkorporering de siste 18 timene av dyrkingen, ;formale C3H/He-mus ble brukt til å rense uprimede T-celler.<+>Signifikant ved p<0,001 ifølge t-test med ubeslektet IgM.<s>Signifikant ved p<0,001 ifølge t-test sammenlignet med uprimede T-celler. ;<#>p>0,05 ifølge t-test sammenlignet med uprimede T-celler."Signifikant ved p<0,002 ifølge t-test sammenlignet med uprimede T-celler. ;De T-celle-anrikede miltceller ble også brukt ved en konvensjonell, cellemediert cytotoksisitetsprøve på følgende måte: ;Tumorceller ble merket med L- [4, 5"3H] -leucin (Amersham) og ble plassert i U-bunnede mikrobrønner ved 1 x IO<4>målceller (100 ul). Effektorceller (anrikede milt-T-celler fra overlevende dyr) ble tilsatt ved et forhold på 100:1, 50:1, 25:1, 6,25:1, 3:1, 1,5:1 in triplo, idet sluttvolumet var 200 (il. Cellene ble sedimentert ved forsiktig sentri-fugering, og platene ble inkubert ved 3 7 °C i en fuktig atmosfære inneholdende 5 % C02i 16 timer. 50 mikroliter supernatant ble brukt til å telle den frigjorte radioaktivitet. Spontan og maksimal frigjørelse ble bestemt ved tilsetning av 100^1 komplett medium eller 100^1 0,1 % NP40 i stedet for T-celler. Spesifikk cytotoksisitet ble beregnet i henhold til den følgende formel: ;Cytotoksisitet ved hjelp av immunlymfocytter ble målt på dagen for T-celleisolering og etter en 3-dagers stimulering in vitro med 38C13-koblede Sefarose-kuler. Ustimulerte T-celler var ikke i stand til å lysere 38C13-målcellene. Etter stimulering in vitro var imidlertid spesifikk lyse av 38C13-tumorceller med DC-38C13-primede T-celler 21 % mot 11 % med 38C13-KLH-stimulerte celler (ved et forhold mellom effektor og mål på 100:1 i en 16-timers inkubasjonsprøve). ;Eksempel V ;Gjenværende tumorceller ;Tilstedeværelsen av gjenværende tumorceller i milten til langvarig overlevende ble oppsporet ved immunohistologi og dyrking in vitro. Kryostatsnitt ble fiksert i aceton og farget med de monoklonale antistoffene etterfulgt av strep-tavidin-pepperrotperoxydase og diaminobenziditetra-hydro-klorid. Nedfryste snitt av milten fra langvarig overlevende dyr ble farget med biotinylerte, monoklonale anti-idiotype-antistoffer. Disse antistoffene var tidligere blitt testet på tumor-invaderte miltsnitt hvor de farget både overflate og cytoplasmisk, idiotypisk IgM. Ingen gjenværende tumorceller kunne påvises i seriesnitt av milten fra langvarig overlevende dyr. B-lymfocytter isolert fra milten, ble dyrket in vitro i anriket og kondisjonert medium. Selv om 38C13-tumorcellene som ble brukt i denne undersøkelsen, er tilpasset vekst in vitro, oppviste ingen av kulturene utvekst av tumorceller. Endelig ble B-celler overført til bestrålte, syngene, naturlige dyr. Ingen tumorvekst ble observert i løpet av den 6 måneder lange observasjonstid. Disse dataene indikerer at ingen resttumorceller ble tilbake i milter hos langvarig overlevende dyr. ;Eksempel VI ;Alternativ fremstilling av dendrittceller ;Milter ble dynket med en oppløsning av 100 enheter/ml kollagenase (CLS III, Worthington, katalog nr. 4182,1 g/ampulle) i 10 x Hanks balanserte saltoppløsning (HBSS), (fortynnet fra 10 x HBSS, Gibco katalog nr. 310-4065A/J.), (pH 7,2, regulert med sterilt Gibco 7,5 % bicarbonat). Cellene ble samlet opp i et rør inneholdende RPMI-medium med 10 % FCS. De gjenværende rester ble inkubert<*>i 15 minutter i en oppløsning av 400 enheter/ml kollagenase i inkubatoren. Oppløsningen ble pipettert ca. 50 ganger for å samle opp mesteparten av cellene. Alle cellene ble kjørt sammen og pelletert.
Bovint serumalbumin ble fremstilt på følgende måte: "BOVUMINAR COHN FRACTION V"-pulver (Armour Pharmaceutical Company, Kankakee, Illinois) ble holdt ved 4 °C i en eksik-kator. I et begerglass (lukket med aluminiumsfolie) ble 65 ml destillert vann, 186 ml PBS, 29 ml IM NaOH og 107 g BSA blandet og holdt ved 4 °C i 24 timer uten omrøring. Densitet ble sjekket i et refraktometer og holdt mellom 1,3855 og 1,3865. Dersom oppløsningen var for tung, ble den omrørt svært sakte, og kald PBS ble tilsatt. Den ble filtrert og holdt ved4°C. Pelleten ble på nytt oppslemmet i en opp-løsning av kaldt BSA og sentrifugert ved 10.000 g, ca. 2 ml serumfritt medium ble tilsatt på toppen av gradienten. Lavdensitetsceller ble samlet opp og utgjorde ca. 10 % av miltcellene.
Cellene ble dyrket i 10 % FCS-holdig medium i 2 timer i 100-mm kulturskåler. Ikke-adherente celler ble vasket ut ved kraftig pipettering (15 minutter pr. plate). Cellene ble på nytt inkubert i 1 time i serumfritt medium, og ikke-adherente celler ble fjernet ved forsiktig pipettering. De gjenværende, adherente celler ble dyrket over natten i 10 % FCS-holdig RPMI. Neste dag ble de ikke-adherente celler samlet opp ved forsiktig pipettering. 2 x IO<5>til5x10<5>dendrittceller ble erholdt pr. milt.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et injiserbart medikament for induksjon av en effektiv immunrespons hos et pattedyr mot patogene lymfocytter som uttrykker et idotypeprotein på cellemembranen,karakterisert vedat idiotypepulsede dendrittceller dannes ved eksponering av dendrittcellene in vitro mot idiotypeprotein fra nevnte patogene lymfocytter og-formulering av dette i form av et injiserbart medikament.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat de patogene lymfocytter er tumorceller.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat tumorcellene er lymfomceller.
4 . Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert vedat lymfomcellene er B-lymfoidceller.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert vedat idiotypeproteinet er immunog1obulin.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert vedat idiotypeproteinet er et fragment av et immunoglobulin.
7 Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert vedat pattedyret er et menneske.
8. Fremgangsmåte for fremstilling av idiotypepulsede dendrittceller, karakterisert vedat den omfatter eks-ponering av dendrittcellene in vitro mot idotypeimmuno-globuliner.
NO923542A 1990-03-14 1992-09-11 FremgangsmÕte for fremstilling av et injiserbart medikament for induksjon av en effektiv immunrespons hos et pattedyr mot patogene lymfocytter som uttrykker et idotypeprotein pÕ cellemembranen samt fremgangsmÕte for fremstilling av idiotypepulse NO308509B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US07/493,511 US20030072751A1 (en) 1990-03-14 1990-03-14 Idiotypic vaccination against b cell lymphoma
PCT/US1991/001683 WO1991013632A1 (en) 1990-03-14 1991-03-13 Idiotypic vaccination against b cell lymphoma

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO923542L NO923542L (no) 1992-09-11
NO923542D0 NO923542D0 (no) 1992-09-11
NO308509B1 true NO308509B1 (no) 2000-09-25

Family

ID=23960532

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO923542A NO308509B1 (no) 1990-03-14 1992-09-11 FremgangsmÕte for fremstilling av et injiserbart medikament for induksjon av en effektiv immunrespons hos et pattedyr mot patogene lymfocytter som uttrykker et idotypeprotein pÕ cellemembranen samt fremgangsmÕte for fremstilling av idiotypepulse

Country Status (12)

Country Link
US (1) US20030072751A1 (no)
EP (1) EP0521897B1 (no)
JP (1) JP2735947B2 (no)
AT (1) ATE124265T1 (no)
AU (1) AU645552B2 (no)
CA (1) CA2078235C (no)
DE (1) DE69110877T2 (no)
DK (1) DK0521897T3 (no)
ES (1) ES2074268T3 (no)
FI (1) FI105452B (no)
NO (1) NO308509B1 (no)
WO (1) WO1991013632A1 (no)

Families Citing this family (23)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6004807A (en) * 1992-03-30 1999-12-21 Schering Corporation In vitro generation of human dendritic cells
DK0633929T3 (da) * 1992-04-01 2004-06-28 Univ Rockefeller Fremgangsmåde til in vitro proliferation af dendritcelleforstadier og deres anvendelse til at producere immunogener
AU687733B2 (en) * 1992-04-01 1998-03-05 Rockefeller University, The Method for in vitro proliferation of dendritic cell precursors and their use to produce immunogens
EP1421947A1 (en) * 1992-07-22 2004-05-26 The Trustees Of Princeton University p53 vaccine
ATE214423T1 (de) * 1992-08-21 2002-03-15 Us Gov Health & Human Serv B-lymphomazellinie und antigen
US5651993A (en) 1992-11-18 1997-07-29 Yale University Specific immune system modulation
CA2158281A1 (en) * 1993-03-15 1994-09-29 Jay A. Berzofsky Peptide coated dendritic cells as immunogens
CA2192655A1 (en) * 1994-06-14 1995-12-21 Edgar G. Engleman Methods for in vivo t cell activation by antigen-pulsed dendritic cells
US6300090B1 (en) 1994-07-29 2001-10-09 The Rockefeller University Methods of use of viral vectors to deliver antigen to dendritic cells
US6340981B1 (en) 1997-06-30 2002-01-22 Sun Microsystems, Inc. Method and apparatus for stroke substitution
US6010905A (en) * 1995-01-27 2000-01-04 The United States Of America As Represented By The Department Of Health & Human Services Method for inducing monocytes to exhibit the phenotype of activated myeloid dendritic cells
US5788963A (en) * 1995-07-31 1998-08-04 Pacific Northwest Cancer Foundation Isolation and/or preservation of dendritic cells for prostate cancer immunotherapy
AU1152397A (en) * 1995-12-20 1997-07-14 Board Of Trustees Of The Leland Stanford Junior University Methods for in vivo t cell activation by antigen-pulsed dendritic cells
US6080409A (en) 1995-12-28 2000-06-27 Dendreon Corporation Immunostimulatory method
US7659119B2 (en) 1996-02-12 2010-02-09 Argos Therapeutics, Inc. Method and compositions for obtaining mature dendritic cells
US5776746A (en) * 1996-05-01 1998-07-07 Genitope Corporation Gene amplification methods
DE69840739D1 (de) 1997-10-27 2009-05-28 Merix Bioscience Inc Methode und Zusammensetzung zur Herstellung von reifen dendritischen Zellen
CA2321093A1 (en) 1998-02-20 1999-08-26 The Rockefeller University Apoptotic cell-mediated antigen presentation to dendritic cells
WO2000062818A1 (en) 1999-04-20 2000-10-26 Richard Leslie Edelson Differentiation of monocytes into functional dendritic cells
US8313945B2 (en) 1999-04-20 2012-11-20 Yale University Methods for inducing the differentiation of blood monocytes into functional dendritic cells
US7030228B1 (en) 1999-11-15 2006-04-18 Miltenyi Biotec Gmbh Antigen-binding fragments specific for dendritic cells, compositions and methods of use thereof antigens recognized thereby and cells obtained thereby
AT409086B (de) * 1999-11-16 2002-05-27 Igeneon Krebs Immuntherapie Neue verwendung von antikörpern als impfstoffe
US8524495B2 (en) 2007-05-16 2013-09-03 Yale University Methods for inducing the differentiation of blood monocytes into functional dendritic cells

Also Published As

Publication number Publication date
CA2078235C (en) 2004-01-20
NO923542L (no) 1992-09-11
NO923542D0 (no) 1992-09-11
EP0521897A1 (en) 1993-01-13
JPH05507905A (ja) 1993-11-11
FI105452B (fi) 2000-08-31
CA2078235A1 (en) 1991-09-15
ES2074268T3 (es) 1995-09-01
AU7488691A (en) 1991-10-10
DE69110877D1 (de) 1995-08-03
DE69110877T2 (de) 1995-11-16
FI924082A (fi) 1992-09-11
FI924082A0 (fi) 1992-09-11
DK0521897T3 (da) 1995-11-13
AU645552B2 (en) 1994-01-20
US20030072751A1 (en) 2003-04-17
ATE124265T1 (de) 1995-07-15
JP2735947B2 (ja) 1998-04-02
WO1991013632A1 (en) 1991-09-19
EP0521897B1 (en) 1995-06-28

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO308509B1 (no) FremgangsmÕte for fremstilling av et injiserbart medikament for induksjon av en effektiv immunrespons hos et pattedyr mot patogene lymfocytter som uttrykker et idotypeprotein pÕ cellemembranen samt fremgangsmÕte for fremstilling av idiotypepulse
Tada et al. Two distinct types of helper T cells involved in the secondary antibody response: independent and synergistic effects of Ia-and Ia+ helper T cells.
Leclerc et al. A synthetic vaccine constructed by copolymerization of B and T cell determinants
Taniguchi et al. Cellular consequences in the suppression of antibody response by the antigen-specific T-cell factor.
US20090117135A1 (en) Vaccine comprising an antigen conjugated to low valency anti-cd40 or anti-cd28 antibodies
NO319013B1 (no) Vaksine omfattende type I overflateantigener fra Staphylococcus epidermidis, samt hyperimmune globuliner og antistoff rettet mot type I-overflateantigenet.
CN101790382A (zh) 独特型疫苗
Ramalho‐Pinto et al. Murine Schistosomiasis mansoni: anti‐schistosomula antibodies and the IgG subclasses involved in the complement‐and eosinophilmediated killing of schistosomula in vitro
Francotte et al. Enhancement of antibody response by mouse dendritic cells pulsed with tobacco mosaic virus or with rabbit antiidiotypic antibodies raised against a private rabbit idiotype.
Dorfman The optimal technological approach to the development of human hybridomas
WO1999008705A1 (en) Capsular polysaccharides from enterococci
Manches et al. Anti-Gal-mediated targeting of human B lymphoma cells to antigen-presenting cells: a potential method for immunotherapy using autologous tumor cells.
Prager et al. Immunological stimulation with modified lymphoma cells in a minimally responsive tumor-host system
Hendriksen et al. Production of polyclonal and monoclonal antibodies
CA2176738C (en) Method and composition for transfer of active tumor-specific immunization from an immunized allogeneic bone marrow donor
Brown et al. Genetic control and fine specificity of the immune response to a synthetic peptide of influenza virus hemagglutinin
US20040009195A1 (en) Modified sialic acid vaccines
Campbell Production and purification of antibodies
US20020122809A1 (en) Capsular polysaccharides from enterococci
Ding et al. Activation of helper T cells by immune complexes
Kodama et al. Induction of IgM memory with RNA from the spleens of immunized mice.
WO2003068915A2 (en) Production of human antibodies in immunodeficient, non-human, mammalian hosts
RU2063245C1 (ru) Способ получения антител для производства диагностических препаратов вируса клещевого энцефалита
Kakimoto et al. Different types of antigen-presenting cells affect the induction of experimental autoimmune arthritis
JPH07116057B2 (ja) 免疫増強剤及び強化抗原

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees