NO305152B1 - Lenestol - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en lenestol omfattende et par siderammedeler, en drivstang som strekker seg på tvers mellom siderammedelene, en benhvileenhet som er koplet til drivstangen, ifølge kravinnledningen.

Lenestoler er tradisjonelt utstyrt med en aktiveringsmekanisme som er operativt forbundet mellom en prefabrikkert stolramme og en stasjonær baseenhet. Aktiveringsmekanismen er i alminnelighet en kombinasjon av forskjellige mekaniske ledd som kan opereres for å gi forskjellige trekk, såsom uavhengig lenebevegelse av en seteenhet, så vel som aktivering av en utstrekkbar benhvileenhet. På grunn av den relative kompleksitet, er det vanlig praksis i møbelindustrien å montere de forskjellige mekaniske ledd i aktiveringsmekanismen til en frittstående meka-nismeenhet. En prefabrikkert U-formet stolramme er ofte boltet rundt mekanismer ammen med en åpen del av U'en tilsvarende fronten på stolen. I tillegg er seteenheten understøttet fra mekanismerammen for en lenende bevegelse i forhold til stolrammen. Følgelig blir slike lenestoler, som har en mekanismeramme inne i en stolramme av tre, ofte kalt en "ramme i en ramme" konstruksjon. De fleste møbelprodusenter vil ikke polstre de ytre over-flater på den prefabrikkerte stolramme før etter at mekanismerammen er installert. Dessverre er polstringsoperasjonen meget ineffektiv og kostbar på grunn av at tunge og uhåndterlige prefabrikkerte stolrammer ofte må manipuleres manuelt på en ekstremt arbeidskrevende måte.

I tradisjonell konstruksjonsteknikk for liggestoler, er de frie ender på den U-formede ramme festet på motsatte sider ved fronten av mekanismerammen. Den konvensjonelle mekanismeramme omfatter imidlertid typisk en smal skinne som den fremre rammedel for å unngå forstyrrelse av pantografleddet som stikker frem fra forkanten av stolen under utstrekking og tilbaketrekking av benhvilen. Følgelig, på grunn av den lille kontaktflate mellom de frie ender på den U-formede stolramme og den fremre del av mekanismer ammen, er de fire ender på den U-formede stolramme, som typisk omfatter stolarmene, utsatt for en uønsket grad av lateral avbøyning hvis en kraft påtrykkes stolarmen i sideretningen.

Selv om mange konvensjonelle liggestoler virker til-fredsstillende, forsøker møbelprodusentene stadig å utvikle forbedrede rammer og aktiveringsmekanismer for å redusere systemenes kompleksitet og å øke strukturell styrke og ensartet-het i operasjon så vel som komfort for brukeren. Dessuten er det et kontinuerlig ønske om å utvikle forbedrede produksjons- og monteringsteknikker som vil resultere i reduserte kostnader mens de fremmer øket effektivitet og forbedret produktkvalitet.

Det er et mål med foreliggende oppfinnelse å overvinne de ulemper man tradisjonelt forbinder med fabrikkering, montering og polstring av lene- eller liggestoler, nemlig en liggestol som kan bli enkelt, effektivt og fast montert for å gi en betydelig reduksjon i total kompleksitet, vekt og kostnader, mens den frembringer en forbedret operasjon og komfort for stolbrukeren.

Stolen skal kunne tillate selektiv og uavhengig lenebevegelse av stolryggen i forhold til setedelen, så vel som aktivering (dvs utstrekking og tilbaketrekking) av en benhvileenhet. Dette skal kunne oppnås ved å forflytte brukerens vekt mellom en "sittende" stilling og en "liggende" stilling.

Stolen skal videre kunne redusere den kraft som utøves av brukeren av stolen for jevnere operasjon av aktiveringsmekanismen. Som et beslektet mål har kompleksiteten til den forbedrede aktiveringsmekanisme blitt betydelig forenklet for å inkludere mekaniske ledd og drivkomponenter som er optimalt konstruert for å redusere friksjonstap og dermed fremme lettere og mykere aktivering. De forskjellige operative ledd er dessuten konstruert for å tillate formontering av aktiveringsmekanismen uten bruk av den konvensjonelle mekanismeramme.

Videre skal stolens struktur være stiv, lett å montere, og redusere lateral sideavbøyning av stolarmene.

Liggestolen skal lette anordning av unike fabrikasjons-og håndteringsteknikker som resulterer øket produksjonseffektivi-tet og kostnadsbesparelser, samtidig som man produserer en møbelartikkel av høy kvalitet. I alminnelighet er konstruksjonen av liggestolen slik at den formonterte aktiveringsmekanisme ikke kan skilles fra de forpolstrede rammekomponenter som, når montert, er fast forbundet for å definere en boksliknende stolramme som den formonterte aktiveringsmekanisme er opphengt i. På denne måte er den konvensjonelle konstruksjon med å understøtte aktiveringsmekanismen i en separat mekanismeramme ikke lenger nødvendig. Den formonterte aktiveringsmekanisme omfatter en drivstang og et frontstøtteskaft som hver er direkte understøttet mellom høyre og venstre, polstrede siderammeenheter. På denne måte blir det mulig med ekstremt nøyaktig innretting av aktiveringsmekanismen i forhold til hver av de separate forpolstrede rammekomponenter. Unike tverrskinneenheter foran og bak forbinder dessuten høyre og venstre siderammeenheter for å definere en enhetlig og ekstremt stiv boksliknende stolramme eller legeme for å motvirke bøyning fra side til side av aktiveringsmekanismen som er opphengt i den, så vel som av selv siderammeenhetene. I tillegg til de strukturelle og funksjonelle fordeler forbundet med den modulære liggestol ifølge den foreliggende oppfinnelse, er det beskrevet en unik fremgangsmåte for montering av den formonterte aktiveringsmekanisme som en integrert komponent i de forpolstrede rammekomponenter.

Benhvileenheten kan opereres ved at brukeren av stolen dreier en aktivatorarm gjennom en begrenset vinkel, som i sin tur roterer drivstangen for selektivt å strekke ut eller trekke tilbake et par pantografledd for benhvile. Pantografleddene er unikt opphengt for synkron aktivering mellom drivstangen og frontstøtteskaftet, og stikker ut gjennom langstrakte åpninger i den fremre tverrskinneenhet. I tillegg er det anordnet en kneleddmekanisme for å hjelpe til å strekke ut og trekke tilbake benhvileenheten og holde benhvileenheten i dens utstrakte eller tilbaketrukne stilling.

De foran anførte krav og fordringer til en lene- eller liggestol tilfredsstilles med lenestolen ifølge foreliggende oppfinnelse slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

Ytterligere mål, fordeler og trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå fra den følgende beskrivelse og tegningen, hvor figur IA-ID i perspektiv viser et eksempel på en liggestol i ulike stillinger, hvor de modulære komponenter er fremstilt og montert ifølge foreliggende oppfinnelse, figur 2 viser et utspilt riss i perspektiv av en liggestol av den type som er vist på figur 1, med polstring, fjærer og andre deler fjernet fra de premonterte komponenter for å vise deres integrerte og gjensidig avhengige forbindelse med en forbedret aktiveringsmekanisme, figur 3 viser et delgrunnriss av liggestolen på figur 2, figur 3A viser et delgrunnriss av liggestolen på figur 3 med en alter-nativ utførelse av støtteskaftet 32, figur 4 viser et snitt 4-4 på figur 3 med liggestolen i sittestilling, og figur 5A-5H viser forskjellige perspektivriss av en foretrukken fremgangsmåte for montering av liggestolen på figur 1 og 2.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det beskrevet en forbedret aktiveringsmekanisme for bruk i møbelartikler for en eller flere personer (dvs stoler og sofaer). I tillegg er den foreliggende oppfinnelse også rettet mot en fremgangsmåte for å montere den forbedrede aktiveringsmekanisme som en formontert og "integrert" komponent for en liggestol o.l. Som skal beskrives, er den formonterte aktiveringsmekanisme unikt opphengt i en "fast" trepunktsanordning fra integrerte, forpolstrede, boksliknende rammekomponenter for å frembringe nøyaktig mekanisk innretting og overlegen strukturell stivhet, mens den samtidig letter anvendelsen av meget effektive fabrikasjons- og monte-ringsprosesser.

Aktiveringsmekanismen ifølge den foreliggende oppfinnelse er en treveis mekanisme som kan aktiveres for uavhengig tilbakelening av en seterygg i forhold til setet, eller til å bevege en benhvileenhet mellom en tilbaketrukken og en utstrakt stilling. En område av uavhengige lenebevegelser for seteryggen i forhold til setedelen er mulig uansett benhviledelens stilling mellom dens helt tilbaketrukne og den helt utstrakte stilling.

I den beskrevne utførelse er møbelartikkelen vist som en kombinert liggestol og plattformgyngestol, heretter kalt en ligge/gyngestol 10, som omfatter en formontert aktiveringsmekanisme 12 og forskjellige polstrede rammekomponenter som kan raskt og enkelt sammenmonteres som en seteenhet. Slik modulær konstruksjon danner et betydelig fremskritt over konvensjonell møbel-fabrikasjons- og monteringsteknikk, siden manipulering av tunge og uhåndterlige enhetlige stolrammer under polstringsoperasjonen ikke lenger er nødvendig. Hver rammekomponent eller underenhet kan således bli polstret før den modulære montering til aktiveringsmekanismen 12, for å forbedre individuell kom-ponentkvalitet så vel som total systemkvalitet og produksjons-effektivitet. Dessuten, siden aktiveringsmekanismen 12 ifølge den foreliggende oppfinnelse er forholdsvis kompakt i størrelse, er det også mulig å bruke løse, polstrede puter, hvilket er et viktig trekk i markedsføringen av forskjellige typer stoler og sofaer.

Med spesiell henvisning til tegningene, skal de funksjonelle og strukturelle aspekter ved aktiveringsmekanismen 12, som er vist opererbart opphengt fra forskjellige forpolstrede boksliknende rammekomponenter av ligge/gynge-stolen 10, nå beskrives. Mer spesielt, figur IA viser et eksempel på en kombinert ligge/gynge-stol 10 som har en seteenhet 14 vist i sittestilling, hvor brukeren kan sitte som i en vanlig stol. Figur IB illustrerer ligge/gynge-stolen 10 i sittestilling med tilhørende benhvileenhet 16 vist fremforskjøvet til sin utstrakte stilling.

Som vist på figur 1C, omfatter seteenheten 14 en seterygg 18 vist i liggestilling i forhold til setedelen 20, mens benhvileenheten 16 er plassert i sin tilbaketrukne stilling eller oppbevaringsstilling. Som vist, er lenebevegelsen for seteenheten 14 oppnådd ved at brukeren av setet bevisst utøver et trykk mot seteryggen 18 slik at en svingemekanisme bevirker at setedelen 20 beveger seg forover og oppover for å opprettholde sittekom-fort, mens vinkelen mellom setet og ryggen øker. Stolen 10 kan lett bringes tilbake til sin sittestilling ved bevisst utøvelse av et bakovertrykk mot seteenheten 14, eller enklere, ved at brukeren lener seg forover for å fjerne trykket fra seteryggen 18. Endelig viser figur ID seteenheten 14 av stolen 10 i liggestilling med den respektive benhvileenhet 16 skjøvet fremover til den utstrakte stilling. Ifølge den viste utførelse, som skal beskrives i det følgende, kan hele stollegemet 21 lett bli gynget i forhold til den stasjonære baseenhet 22.

I henhold til et primært konstruksjonstrekk ved den foreliggende oppfinnelse, skal de formonterte og polstrede rammekomponenter som er anordnet for operativ henging av aktiveringsmekanismen 12 i ligge/gynge-stolen 10 nå beskrives. For klarhets skyld viser figur 2 de forskjellige rammekomponenter med polstring, stopping, fjærer osv. fjernet, for bedre å illustrere den gjensidige avhengighet av rammekomponentkonstruksjonen som kan bli raskt sammenmontert på en forholdsvis lett og effektiv måte. Alle rammekomponenter kan derfor bli individuelt fabrikkert eller formontert for å omfatte de nødvendige braketter, fjærer, stopping og polstring på en produksjonslinjebasis. Deretter blir de forskjellige formonterte og polstrede rammekomponenter sammenmontert for full integrering av aktiveringsmekanismen 12.

Slik det er vist på figur 2-4, er aktiveringsmekanismen 12 i ligge/gynge-stolen 10 integrert i og operert opphengt fra høyre og venstre rammeenheter 24. I tillegg til siderammeenhetene 24, omfatter ligge/gynge-stolen 10 også fremre og bakre skinneenheter 26 og 28, som når de er sammenkoplet definerer en stiv boksliknende stolramme. Som skal beskrives i mer detalj nedenfor, blir aktiveringsmekanismen 12 formontert til å omfatte en drivstang 30 og et frontstøtteskaft 32, som begge er orientert i rommet slik at de er presist lokalisert og opphengt fra høyre og venstre siderammeenheter 24.

Det henvises fortsatt til figur 2-4, som viser at aktiveringsmekanismen 12 understøtter benhvileenheten 16. Benhvileenheten 16 omfatter spesielt venstre og høyre pantograf mekanismer 34 og høyre og venstre fjærassisterte kneleddmekanismer 250 som er operativt forbundet med drivstangen 30 og støtteskaftet 32, slik at brukeren av setet selektivt kan aktivere benhvileenheten 16. En avstiver 38 er festet mellom drivstangen 30 og støtteskaf-tet 32 for å gi strukturell stivhet inne i aktiveringsmekanismen 12. En ende på avstiveren 38 er dreibart understøttet på drivstangen 30, mens den motsatte ende er utformet som en brakett 39 som er fastmontert (f.eks. ved en passende gjenget festeanord-ning) på en indre overflate av den fremre skinneenhet 26. Støtteskaftet 32 er dessuten festet på et midtre område av avstiveren 38 via en avstandsklemme 40 for å motvirke rotasjon av støtteskaftet 32 ved rotasjon av drivstangen 30. I den foretrukne konstruksjon er drivstangen 30 et langstrakt, firkantet skaft med et håndtaksområde 42 nær et polstret, utvendig område på en av siderammeenhetene 24, som lett kan nås av en person som sitter i stolen 10, for bekvem aktivering.

Som man best kan se på figur 2, er de fleste av de strukturelle rammekomponenter, såsom siderammeenhetene 24, den fremre skinne 26, den bakre skinne 28, seterammen 44, seteryggrammen 46 og benhvilerammen 48 hver konstruert på en slik måte at de er i stand til å understøtte fjærer, stopping, polstring osv., for å komplettere en dekorativ og stilfull ligge/gynge-stol 10 i likhet med den som er vist på figur IA-ID. Fortrinnsvis skal hver av disse rammekomponenter fremstilles av et eller flere trepaneler og/eller skinner som festes sammen ved passende festeanordninger, såsom plugger, stifter, spikre og skruer, og som kan forsterkes ved kritiske sammenføyninger med forsterker-plater av metall eller braketter og/eller hjørneblokker av tre, på en kjent måte. Som tidligere nevnt, er hver rammekomponent individuelt formontert for senere sammenmontering til en modulær stol 10. Det må imidlertid forstås at den spesielle konstruksjon som er vist for hver rammekomponent bare er ment som et eksempel.

Høyre og venstre siderammer 24 er konstruert som stive, tilnærmet rektangulære rammekomponenter med sidepaneler 50 og horisontale, nedre og øvre deler 52 og 54, hvor de øvre deler 54 også fungerer som stolarmer. Hver siderammeenhet omfatter også en fremre post 56 som fortrinnsvis har i det minste en nedre del i tilnærmet rett vinkel med gulvet. I tillegg har hver sideramme 24 en skråstilt, bakre post 58, slik at de fremre og bakre poster 56 og 58 samt de øvre og nedre horisontale deler 54 og 52 er stivt festet på et sidepanel 50. Sidepanelene 50 har dessuten et første sett av innrettede utboringer 60 som er dimensjonert til å motta de motsatte ender på drivstangen 30. I tillegg er lagerhylser 62 plassert i utboringene 60 og dimensjonert til å tillate rotasjon av drivstangen 30. De innrettede utboringer 60 definerer et første sett av faste dreiepunkter eller opphengspunkter som er plassert direkte inne i sidepanelene 50. På denne måte har drivstangen 30 en fast dreieanordning, og ikke en konvensjonell "flytende" type, som typisk krever tilleggsledd.

Sidepanelene 50 omfatter også et andre sett av innrettede utboringer 64, som er orientert for å motta motsatte ender på støtteskaftet 32. De innrettede utboringer 64 er avbrutt av en stopperblokk 65 som er festet på en indre inneholde av sidepanelene 50 for å definere "blinde" hull for å hjelpe til å innrette (dvs sentrere) støtteskaftet 32 i stolen 10 etter ferdigmontering av de forskjellige rammekomponenter. Som tidligere nevnt, vil avstandsklemmen positivt lokalisere tverravstiveren 38 i forhold til støtteskaftet 32 for å holde dette i den ønskede posisjon i sideretningen. De innrettede utboringer 64 er således plassert direkte i sidepanelene 50 for å definere et andre sett av faste dreiepunkter eller opphengspunkter. Siden det første og andre sett av innrettede utboringer 60 og 64 er orientert i en forutbestemt anordning på sidepanelene 50, er det klart at alle kritiske hullplasseringer for venstre og høyre sidepanel kan bores i en enkelt operasjon. Formontering av aktiveringsmekanismen 12 letter derfor ferdig-monteringen av stolen 10, siden drivstangen 30 og støtteskaftet 32 er orientert og holdt (via av tverravstiveren 38) for å mottas i de innrettede hullene 60 og 64. Sidepanelene 50 blir ikke "venstre" eller "høyre" før delene 52, 54, 56 og 58 er plassert, og lagerhylsene 62 er installert i utboringene 60, og T-muttere er satt inn i utboringene 79 og 88 (beskrevet nedenfor). Ved således å anordne sidepanelene 50 som en universalkomponent, er nøyaktigheten ved plassering av utboringene 60 og 64 meget forbedret.

Det henvises fortsatt til eksplosjonsrisset på figur 2, som viser en anordning for feste av de fremre og bakre skinneenheter 26 og 28 på siderammene 24 for integrert opphenging av aktiveringsmekanismen 12 inne i en stiv boksliknende stolramme. Mer spesielt, omfatter den bakre skinneenhet 28 en lateral del 70 og venstre og høyre vinkelbraketter 72 festet på dens indre overflate. En eller flere lokaliseringspinner eller plugger 76 anordnet på motsatte ender av tverrdelen 70 er innrettet til å settes inn i tilsvarende sett av lokaliseringshull 78 i sidepanelene 50 for korrekt lokalisering av skinneenheten 28 i forhold til siderammene 24. Deretter brukes egnede festeanordninger for å feste vinkelbrakettene 72 og i sin tur skinneenheten 28 direkte på den indre overflate i sidepanelene 50. T-muttere blir fortrinnsvis holdt i utboringer 79 som er utformet i sidepanelene 50 for å motta gjengede festeanordninger for festing av den bakre skinneenhet 28 mellom høyre og venstre siderammer 24. En polstret "bakdør" (ikke vist) er stiftet på den bakre tverrdel 70, siden denne generelt ikke er polstret.

Den fremre skinneenhet 26 omfatter en lateral, plan tverrdel 80 som har bakutgående sideplater 82 festet nær dens motsatte ender. Som man vil forstå, omfatter den fremre tverrdel 80 forstørrede åpninger 84 som er dimensjonert for å tillate benhvilepantografleddene 34 å bevege seg gjennom dem under utstrekking og tilbaketrekking av benhvileenheten 16. I tillegg er den tverrgående del 80 polstret før sammenmontering mellom siderammene 24. Sideplatene 82 omfatter utboringer 86, som er på linje med utboringene 88 i sidepanelene 50 for å tillate festing av skinneenheten 26 mellom høyre og venstre siderammer 24. I en foretrukken konstruksjon er det igjen T-muttere plassert inne i utboringer 88 for å motta passende gjengede festeanordninger.

Den fremre tverrdel 80 er betydelig dypere i topp-til-bunn dimensjonen enn rammedelene for mekanismen som brukt i mange konvensjonelle liggestoler. Mens den sistnevnte kan ha en topp-til-bunn dimensjon i området fra omkring 18 til omkring 36 mm, har den fremre tverrdel 80 en tilsvarende dimensjon på omkring 200 mm ved sine laterale ender. Denne økede dimensjon gir en betydelig bredere overflate for å forbinde den fremre skinneenhet 26 med siderammene 24. Etter sammenmontering gir denne økede forbindelsesoverflate og boksliknende konstruksjon en meget stiv stolramme. I tillegg vil den større forbindelsesoverflate forbedre stolarmenes stivhet, og dermed redusere enhver avbøyning av armene på grunn av trykk som utøves mot dem i sideretningen. Uønskede mengder av slik avbøyning er vanlig i tidligere kjente liggestoler, hvor den minimale forbindelsesoverflate mellom stolarmene og frontdelen av mekanismerammen virker som en dreieforbindelse eller en punktforbindelse.

For ytterligere strukturell stivhet av rammen, og for å eliminere mulighetene for knirking mellom rammekomponentene, kan de fremre og bakre skinneenheter 26 og 28 også limes til siderammene 24 (i tillegg til bruk av konvensjonelle festeanordninger). I utførelsen av dette trinn blir lim påført mellom pluggene 76 og lokaliseringshullene 78 på siderammene 24. Lim blir også påført mellom sideplatene 82 og den fremre skinneenhet 26 og siderammene 24. Når de strukturelle rammekomponenter av stolen 10 er limt sammen kan ikke de fremre og bakre skinneenheter 26 og 28 lenger demonteres fra siderammene 24 for å utføre service på aktiveringsmekanismen 12 på en konvensjonell måte om dette skulle være nødvendig. Når de strukturelle rammekomponenter i stolen 10 er limt sammen kan aktiveringsmekanismen fremdeles demonteres for service. For å oppnå slik demontering, kappes støtteskaftet 32 på et sted som tilsvarer sentrum av fjærklemmen 40 som er festet på støtteskaftet 32 ved tverravstiveren 38. De to halvdeler 32a og 32b av støtteskaftet 32 kan så fjernes fra de innrettede utboringer 64, og de forskjellige komponenter av aktiveringsmekanismen 12 som henger fra dem kan fjernes ved å fjerne resten av fjærklemmene 40 og skyving av støtteskafthalvdelene 32a og 32b lateralt bort fra utboringene 64. Hvis det er nødvendig å utføre service på drivstangen 30 eller noen av komponentene i aktiveringsmekanismen 12 som henger fra den, kan drivstangen 30 fjernes fra aktiveringsmekanismen ved å fjerne fjærklemmen 40 og avstandsklemmene 41, og ganske enkelt la drivstangen gli lateralt bort fra stolen 10 gjennom en av de innrettede utboringer 60. Når servicearbeidet på stolen 10 er fullført, monteres aktiveringsmekanismen 12 igjen ved å tre drivstangen 30 gjennom et av de innrettede hull 60 og de forskjellige komponenter av aktiveringsmekanismen som skal henge fra denne, til drivstangen 30 er dreibart plassert og innrettet i begge utboringer 60. Fjærklemmen 40 og avstandsklemmene 41 settes så på plass igjen. På samme måte skal en ende av hver av (de samme eller nye) halvdeler 32a og 32b av støtteskaftet 32 tres gjennom de forskjellige komponenter av aktiveringsmekanismen som skal henge fra dette, til enden er plassert i en av utboringene 64. En sylindrisk kopling 101 føres så over den frie ende på en av halvdelene av støtteskaftet 32. Når de frie ender på skaftet 32 er innrettet, føres den sylindriske kopling 101 lateralt over begge ender for å holde halvdelene av støtteskaftet 32 i korrekt innretting. Som vist på figur 3A, er den sylindriske kopling 101 plassert i forhold til de frie ender av støtteskafthalvdelene 32a og 32b slik at den ligger an mot den høyre kant på tverravstiveren 38. Fjærklemmen 40 som er festet til støtteskaftet 32 ved tverravstiveren 38 kan fremdeles settes på plass for å hindre rotasjon av støtteskaftet 32 når koplingen 101 er på plass.

Som best kan ses på figur 2 og 3, er seter ammen 44 plassert mellom og understøttet for lenende bevegelse på siderammene 24. Seterammen 44 er en stiv rektangelformet konstruksjon som har venstre og høyre sidestenger 90 festet på motsatte ender av frontstykket og bakstykket 92 og 94. Siden aktiveringsmekanismen 12 er forholdsvis liten, er seterammen 44 flat, som også tillater bruk av løse puter om ønsket. Seterammen 44 er understøttet for bevegelse i forhold til siderammen 24 ved hjelp av en svingemekanisme 96 for å bevirke at seterammen 44 beveger seg i det vesentlige horisontalt og litt opp og ned, avhengig av om seterammen 44 beveger seg forover (under lenebevegelse) eller bakover (ved tilbakegang til sittestilling). Svingemekanismen 96 omfatter venstre og høyre svingeledd 100 og venstre og høyre fremre glidebraketter 102. Bakre svingeledd 100 strekker seg vertikalt ovenfor nivået for seterammen 44 langs de bakre poster 48 på siderammeenhetene 24. Hvert bakre svingeledd 100 omfatter et langstrakt svingeledd 104, en støttebrakett 106 og en setebrakett 108. En øvre ende på hvert svingeledd 104 er dreibart forbundet like nedenfor stolarmen 54 med støttebraketten 106, som i sin tur er fast montert på dens tilsvarende sidepanel 50. Dreiepunktene 110 mellom svingeleddene 104 og støtte-brakettene 106 definerer således et tredje sett av faste dreiepunkter eller opphengspunkter som er plassert direkte i sidepanelene 50.

Den nedre ende på hvert bakre svingeledd 104 er dreibart rundt et dreiepunkt 112 til en stående postseksjon 114 av setebraketten 108. Setebraketten 108 har en horisontal flens som er festet (f. eks. med treskruer) på undersiden av en sidestang 90, forholdsvis den bakre ende på seterammen 44. Belastningen på den bakre ende på seterammen 44 går således fra setebraketten 108 og dreiepunktene 112 inn i de bakre svingeledd 104 som en strekkbelastning som blir overført gjennom dreiepunktene 110 og støttebrakettene 106 inn i rammeenhetene 24 for stolen 10. De bakre svingeledd 104 er langstrakte for å gi øket vektstangeffekt for balansert tilbakelening. Den bakre del av seterammen 44 beveger seg således i likhet med en styrt pendel på og under dreiepunktene 110. Følgelig kan setet 20 formonteres og polstres før den endelige montering. Skjønt det ikke er ansett nødvendig for å gi god balansert komfort, kan venstre og høyre fjærer (ikke vist) installeres mellom setebraketten 108 og en bakre stasjonær stolrammekomponent, for å gi seteenheten 14 øket motstand mot lenebevegelse for tyngre brukere av setet.

Som nevnt, omfatter setemekanismen 96 også et par (dvs venstre og høyre) front glidebraketter 102 som kan opereres til å føre og begrense frem-og-tilbake-bevegelsen av seterammen 44, og i sin tur setet 20. Mer spesielt, f rontstøtteskaf tet 32 strekker seg gjennom dødgangsspor 116 som er utformet i venstre og høyre glidebraketter 102, som har horisontale flenser 118 festet (f.eks. med treskruer) på undersiden av setets sidestenger 90, forholdsvis nær den fremre ende på seterammen 44. I tillegg omfatter glidebrakettene 102 også langstrakte, vertikale flenser 119 som er innrettet til å bli holdt mot den indre overflate av setets sidestenger 90.

Sporenes 116 vinkel og lengde vil definere området for den frem og tilbakegående bevegelse av seterammen 44 i forhold til stollegemet 21 når brukeren utøver en kraft for å bevege seteenheten 14 mellom sittestillingen og liggestillingen. I tillegg er det en anordning for å generere en forutbestemt mengde av friksjonsdrag etter bevegelse av seterammen 44 i forhold til støtteskaftet 32. Nærmere bestemt er en nyloninnsats 120 festet inne i dødgangssporene 116. Kompresjonsf jærer 122 er anordnet konsentrisk rundt motsatte ender på støtteskaftet 32 for å forspenne en skive 124 til friksjonskontakt med den indre overflate på nyloninnsatsen 120 nær sporet 116. Nyloninnsatsen 120 kan opereres med kompresjonsfjærene 122 for å styre friksjonsmot-standen mot bevegelse av den fremre ende på seteenheten 20 i forhold til støtteskaftet 32, og samtidig virke som en effektiv støydemper. Venstre og høyre avstandsklemmer 40 er anordnet for forspenning av fjærene 122 og for positiv lokalisering og holding av benhvilepantografleddene 34 på støtteskaftet 32, og samtidig motvirke rotasjon av støtteskaftet 32. Glidebrakettene 102, innsatsene 120, skivene 124, fjærene 122 og avstandsklemmene 40 er derfor formontert på støtteskaftet 32.

Seteryggen 18 er konstruert til å omfatte en ramme 46 i form av en stiv, forholdsvis rektangelformet enhet. Seteryggrammen 46 omfatter høyre og venstre sidedeler 126 og øvre og nedre tverrstykker 126 og 130. Som kjent kan seteryggrammen 46 blir f jernbart montert på en øvre del av det bakre svingeledd 104 ved hjelp av glidebraketter 132 som er festet på passende steder på sidedelene 126. En foretrukken konstruksjon av glidebraketter 132 av denne type for montering er vist og beskrevet i US-PA 07/621 239 (1990-11-30) med samme søker som foreliggende oppfinnelse, hvilken beskrivelse er tatt med her som referanse. Sidebrakettene 132 er generelt kanalformet for å danne et innvendig spor som mottar de svingeleddene 104 glidbart i det. Når glidebrakettene 132 er montert på de bakre svingeledd 104, virker seteryggen 18 som en forlengelse av de bakre svingeledd 104 over dreiepunktene 110. Seteryggen 18 kan således dreies rundt dreiepunktene 110 for å virke som en vektstangarm som bevirker forholdsvis lett vinkelbevegelse av de bakre svingeledd 104 og frem-og-tilbakebevegelse av setet 20.

Benhvileenheten 16 er vist å omfatte et rammebord 48 med en ytre overflate som er stoppet og polstret slik at den ferdige ligge/gynge-stol 10 vil bli som vist på figur IA til ID. Rammebordet 48 er understøttet og beveget ved identiske høyre og venstre pantograf ledd 34. Pantograf leddene 34 er i det vesentlige identiske i funksjon og struktur med dem som er vist på figur 3 i US 3 096 121, tilkjent samme søker som den foreliggende oppfinnelse, med den unntakelse at pantografleddene 34 er opererbart opphengt rundt det andre sett av faste opphengingspunkter som definert ved støtteskaftet 32. For en bedre forståelse av operasjonen av pantografleddene 34, er en kort beskrivelse tatt med her. Mer spesielt, rammebordet 48 har en vinklet brakett 140 festet på dets nedre overflate 144 for hvert pantografledd 34, slik at rammebordet 48 er dreibart forbundet ved et bakre dreiepunkt 146 og et fremre dreiepunkt 148 med en ende av bordleddene 150 og 152, på pantograf ene 34. De motsatte ender på det fremre bordledd 152 er dreibart montert ved 154 på en ende av et forbindelsesledd 156, som i sin tur er sentralt dreibart montert ved 158 på en del av det bakre bordledd 150. Den andre ende på forbindelsesleddet 156 er dreibart montert ved 160 på den øvre ende av et langt støtteledd 162. Den andre ende på det bakre bordledd 150 er dreibart montert ved 164 på en ende av et buet ledd 166 som er dreibart montert på et sentralt dreiepunkt 168 på et sentralt område av et langt støtteledd 162. Den andre ende på det buede ledd 166 er dreibart forbundet ved et dreiepunkt 170 på støtteskaftet 32. Som man kan se, er venstre og høyre fjærklemmer 40 anordnet for å holde den ønskede avstand mellom venstre og høyre pantografmekanismer 34 på støtteskaftet 32.

Et annet støttepunkt er dreiepunktet 176 ved den buede, nedre ende på det lange støtteledd 162 som forbinder støtteleddet 162 med en første ende på et drivledd 178, den andre ende av hvilket har et kvadratisk innrettet hull som den kvadratiske drivstang 30 går gjennom, slik at drivleddet 178 blir drevet ved en vinkelbevegelse av drivstangen 30. Selektiv rotasjon av drivstangen 30 vil således dreie drivleddet 178 som virker gjennom dreiepunktet 176 til å bevege det lange støtteledd 162. Slik bevegelse av støtteleddet 162 forårsaker at det buede ledd 166 svinger rundt det faste dreiepunkt 170 på grunn av en dreieforbindelse 168 som det buede ledd 166 har med det lange støtteledd 162. Virkningen av at leddet 166 svinger rundt det faste dreiepunkt 170 er at det bakre bordledd 150 beveges utover og oppover. I tillegg vil dreiepunktet 160 på den øvre ende av det lange støtteledd 162 forårsake at forbindelsesleddet 156 svinger rundt dreiepunktet 158 slik at det fremre bordledd 152 også blir beveget utover og oppover. Denne utvidbare aksjon finner sted samtidig med både venstre og høyre pantografledd 34 når det er tilstrekkelig vinkelrotasjon av drivstangen 30 via håndtaket 42. På denne måte er rammebordet 48 bevegelig mellom dets "stuede", vertikale stilling og dets "utstrakte", fremskjøvne stilling.

Som best sett på figur 3, har drivleddet 178 U-form med parallelle korte og lange ben 182 og 184, forbundet med en basedel 183 som ligger over drivstangen 30. Begge ben 182 og 184 har kvadratisk innrettede hull som den kvadratiske drivstang 30 går gjennom. Når benhvileenheten 16 er skjøvet ut til sin fullt utstrakte stilling, vil en kaldformet stoppeknast 186 på det lange ben 184 komme i kontakt med en stoppeskulder 188 som er utformet på den nedre ende av det lange støtteledd 162 når det lange ben 184 og leddet 162 er nesten på linje med hverandre. På grunn av kontakten mellom stoppeknasten 186 og stoppeskulderen 188, blir ytterligere utstrekning av pantografleddene 134 motvirket, slik at benhvi ler ammen 48 blir holdt i en høy og generelt horisontal stilling.

For å gi stolrammen 21 en mulighet til å gynge i forhold til baseenheten 22, er det anordnet formede gyngeblokker 200 som er festet på innsiden av sidepanelene 50. Gyngeblokkene 200 er plassert for å komme i kontakt med en øvre overflate på baseenheten 22 i et "gyngbart" forhold med denne. Gyngeblokkene 200 og venstre og høyre sideskinner 202 på baseenheten 22 er sammenkoplet ved en gyngeanordning med en dobbelt spiralfjær, generelt vist ved 204. Gyngefjæranordningen 204 er fortrinnsvis lik den som er vist i US-PA 666 348 (1991-03-08) og med samme søker som foreliggende oppfinnelse, og som er tatt med her som referanse. Som man vil forstå, kan gyngef jæranordningen 204 virke til å tillate balansert gyngebevegelse av stollegemet 21 i forhold til den faste baseenhet 22 uten å forårsake utilsiktet tilbakelening av seteenheten 14.

Videre er det anordnet et låseapparat 210 som kan operere for utløsbart å holde stollegemet 21 i hvilken som helst av et flertall bakoverlenede stillinger etter at benhvileenheten 16 er selektivt beveget til sin helt utstrakte stilling. Låseapparatet 210 kan også opereres til å motvirke senere gyngebevegelse av stollegemet 21 i retning fremover etter bevegelse til en ønsket bakoverlenet stilling. Låseapparatet 210 er fortrinnsvis av en skralletype som aktiveres ved vinkelbevegelse av drivstangen 30. Låseapparatet 210 virker generelt mellom den fremre skinneenhet 26 i stollegemet 21 og den fremre tverrskinne 212 av baseenheten 22, for å anordne et antall sekvensielt låsbare bakoverlenede stillinger. Et eksempel på en passende låsemekanisme er grundig beskrevet i det ovennevnte US 3 096 121. Som benyttet i ligge/gynge-stolen 10, er en formet sektor eller skrallebrakett 214 festet på en indre overflate på tverrdelen 80 og formet til å definere et flertall tenner 216. En låsestang eller pall 218 som har en øvre kileformet ende 220 er understøt-tet fra baseenheten 22, og kan opereres til låsende kontakt med sektortennene 216 for å hindre fremadgående gyngebevegelse av stollegemet 21 etter en lenebevegelse bakover. Som man best kan se på figur 4, har låsestangen 218 en hengslet nedre ende konstruert av en sylinderformet del 222 som er festet med et dreieledd 224 til en monteringsbrakett 226 som er festet på tverrskinnen 212 av baseenheten 22.

En rektangelformet fjærtråd 230 har sin fremre bøyle 232 festet i en utstikkende ring 234 utformet i låsestangen 218. De motsatte ender på fjærtråden 230 overlapper, og er festet i en åpning som strekker seg gjennom en sylinderformet bøssing 240 som selv blir holdt i åpninger utformet på motsatte sider av et drivledd 242. Drivleddet 242 har dessuten kvadratiske åpninger som mottar den kvadratiske drivstangen 30 slik at drivleddet 242 er festet for rotasjon sammen med drivstangen 30.

Med benhvileenheten 16 fullt utstrakt, vil rotasjon av aktiveringshåndtaket 42 i retning fremover (dvs for å trekke tilbake benhvileenheten 16), forårsake tilsvarende rotasjon av drivleddet 242, som i sin tur forårsaker at fjærtråden 230 beveger seg bakover for å dreie låsestangen 218 i en retning mot drivstangen 30. Den kileformede ende 220 blir således trukket fra en av tennene 216 i sektorbraketten 214. Etter utløsning av låsemekanismen 210, kan stollegemet 21 uhindret gynge på en velkjent måte. Likeledes, når aktiveringshåndtaket 42 selektivt roteres bakover for å forårsake at benhvileenheten 16 beveger seg til sin høyere stilling, vil rotasjon av drivstangen 30 forårsake samtidig rotasjon av drivleddet 242. Denne aksjon forårsaker at trådelementet 230 beveger seg forover og dreier låsestangen 218, og dermed bringer den kileformede ende 220 i låsende kontakt med en av tennene 216 på sektorbraketten 214.

Hvis man ønsker å vippe eller skråstille stollegemet 21 bakover, vil den kileformede ende 220 på låsestangen 218 sekvensielt skralle over tennene 216 til den ønskede grad av skråstilling er nådd. På denne måte blir gyngekomponentene i stolen 10 effektivt låst ute for å hindre at stollegemet 21 går tilbake til sin fremre, ikke vippede stilling, på grunn av kontakten mellom den kileformede ende 220 på låsestangen 218 med en av sektortennene 216. Deretter, når man ønsker å senke stollegemet til sin horisontale stilling fra en vippet stilling, dreier man håndtaket 42 forover for å trekke den kileformede ende 220 på låsestangen 218 fra sektortennene 216, for å tillate stollegemet 21 å innta sin horisontale stilling mens man samtidig forårsaker at benhvileenheten 16 beveger seg til sin "stuede" stilling. Det må forstås at hvilken som helst egnet låseanordning kan benyttes med stolen 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Som best kan ses på figur 3 og 4, er det anordnet venstre og høyre f jærassisterte kneledd 250 som virker sammen med benhvilepantografleddene 34. Kneleddenhetene 250 gir en sikker holding av rammebordet 48 for benhvileenheten 16 i en helt tilbaketrukken stilling mot frontskinneenheten 26. Kneleddenhetene 250 kan også opereres til å levere en fjærkraft for å forspenne benhvileenheten 16 mot enten den utstrakte eller den tilbaketrukne stilling. Mer spesielt, kneleddenhetene 250 kan hver omfatte en arm 252 med et firkantet hull som er montert ved hjelp av det firkantede hull på den firkantede drivstang 30 for rotasjon sammen med denne. Kneleddarmen 252 er dreibart forbundet, ved et dreiepunkt 253, mot det fremre ben 254 av et C-formet kneledd 256 som buer rundt, over bakenfor drivstangen 30 hvor dets bakre ben 258 har en åpning i hvilken en ende av en spiralfjaer 262 er festet. Den motsatte ende på fjæren 246 er festet på en fjærpinne 264 som er festet på en bakre del av gyngeblokkene 200. Skjønt det ikke er vist, kan spen-nings justering om ønskes anordnes, for å justere spenningen i fjæren 262. Spenningen i fjæren 262 kan f.eks. bli justerbart utløst for en lettere person, eller den kan økes for en tyngre person som bruker setet. Hvert C-formet kneledd 256 av kneleddenhetene 250 er positivt lokalisert på drivstangen 30 ved hjelp av en avstandsklemme 41 for å holde den ønskede avstand mellom kneleddene 256 og gyngeblokkene 200 og gyngeanordningen 204 for å unngå forstyrrelser mellom dem. Som vist på figur 3, lokalise-rer avstandsklemmene 41 også drivleddene 178 for benhvileenheten i den ønskede stilling langs drivstangen 30.

Operasjon av kneleddenhetene 250 skal nå beskrives i mer detalj. Plasseringen av dreiepunktet 253 under drivstangen 30 og aksjonslinjen for fjæren 262 er slik at, i benhvileenhetens 16 tilbaketrukne stilling, virker fjæren til å forspenne eller holde benhvileenheten 16. Når benhvileenheten 16 fra begynnelsen utstrekkes etter en liten rotasjon av aktuatorarmen 42 og i sin tur drivstangen 30, beveges dreiepunktet 253 oppover og over sentrum av en tenkt linje mellom aksen for fjærpinnen 264 og drivstangens akse. Så snart dreiepunktet 253 er over sentrum, vil spenningsbelastningen på fjæren 252 hjelpe til å drive drivstangen 30 i rotasjon for å heve benhvileenheten 16 mens det bakre ben 258 av leddet 256 trekkes mot f jærpinnen 264. I tillegg hjelper fjæren 262 brukeren av setet til å dreie håndtaket 42 gjennom den nødvendige aktueringsvinkel. På liknende måte er kneleddenhetene 250 innrettet til å benytte forspenningskraften fra fjæren 262 til å hjelpe til med å bringe benhvileenheten 16 til sin stuede stilling etter revers rotasjon av håndtaket 42.

I henhold prinsippene for den foreliggende oppfinnelse, skal en unik fremgangsmåte for å sammenmontere de forskjellige modulære formonterte rammekomponenter og aktiveringsmekanismen 12 til en ligge/gynge-stol 10 nå beskrives i mer detalj. Den forbedrede fremgangsmåte ifølge den foreliggende oppfinnelse tillater sekvensiell montering av de formonterte og/eller polstrede komponenter på en enkel og effektiv måte for å oppnå en betydelig reduksjon i systemets totale kompleksitet, vekt og kostnad, og samtidig fremme overlegen kvalitet og pålitelighet.

Det henvises nå spesielt til figur 5A, som viser en formontert aktiveringsmekanisme 12 som blir holdt i en passende holder eller jigg 300. Jiggen 300 omfatter et par atskilte og skråstilte ben 302 med første og andre sett av innrettede hakk 304 og 306. Som man kan se, er det første sett av innrettede hakk 304 anordnet for å holde støtteskaftet 32 mens det andre sett av innrettede hakk 306 er anordnet for å holde drivstangen 30. Som tidligere nevnt, er de forskjellige komponenter forbundet med sidebrakettene 102, pantografleddene 34, drivleddet 242, tverravstiveren 38 og kneleddenhetene 250, alle operativt koplet til eller opphengt fra aktiveringsmekanismen 12 før sammenkopling med de forskjellige rammekomponenter. Alternativt kan jiggen 300 brukes som et passende sted for å sammenmontere de forskjellige ledd og komponenter forbundet med aktiveringsmekanismen 12.

Det henvises nå til figur 5B, som viser monterings-trinnet for orientering og sammenkopling av siderammeenhetene 24 med aktiveringsmekanismen 12. Som man vil forstå, er siderammeenhetene 24 formontert for å omfatte gyngeblokker 200, fjærpinner 264 og gyngefjæranordninger 204. Skjønt det ikke er vist, er det å forstå at den nødvendige stopping, foring, dekorative trekk, o.l. også er plassert på siderammeenhetene 24 før sammenmontering med aktiveringsmekanismen 12. Som man kan se, har drivstangen 30 og støtteskaftet 32 tilstrekkelig lengde, slik at siderammeenhetene 24 kan holdes på dem. Mer spesielt, de polstrede siderammeenheter 24 er plassert på aktiveringsmekanismen slik at de motsatte ender på drivstangen 30 strekker seg gjennom det første sett av innrettede utboringer 60 som er utformet i sidepanelene 50 (dvs det første sett av faste dreiepunkter). På liknende måte er de motsatte ender på støtte-skaftet 72 satt inn i det andre sett av innrettede utboringer 64 i sidepanelene 50 (dvs det andre sett av faste dreiepunkter).

På figur 5C kan man se at de fire primære formonterte rammekomponenter omfatter venstre og høyre rammeenheter 24 og fremre og bakre skinneenheter 26 og 28. Ifølge en foretrukken fremgangsmåte for montering, blir plugger 76 på motsatte ender av det bakre tverrstykke 70 satt inn med lim i lokaliseringshullene 78 som er utformet i sidepanelene 50 for korrekt innretting og lokalisering av den bakre skinneenhet 28 i forhold til venstre og høyre sides rammeenheter 24. Deretter blir de gjengede festeanordninger drevet inn i utboringene i de vinklede braketter 72 og inn i T-muttere som holdes i utboringer 79 utformet i sidepanelene 50 for å holde den bakre skinneenhet 28 mellom venstre og høyre sides rammeenheter 24. Ferdig tilstram-ming av de gjengede festeanordninger blir typisk utsatt til den fremre skinneenhet 26 også er festet på siderammene 24. Som nevnt, kan en polstret "bakdør" (ikke vist) festes på den bakre skinneenhet 28 i de anvendelser hvor den bakre skinneenhet ikke er polstret.

Etter sammenkopling av den bakre skinneenhet 28, påføres det lim på sideplatene 82 av den fremre skinneenhet 26, og de føres innover mellom venstre og høyre sideramme 24 på en slik måte at deler av pantografleddene 34 kan stikke ut gjennom åpninger 84 som er utformet i det fremre tverrstykke 80. Som vist på figur 5C, er skrallebraketten 214 formontert på den bakre overflate av det fremre tverrstykke 80. I tillegg er det fremre tverrstykke 80 polstret før montering. Utboringer 86 som er utformet i sideplatene 82 er innrettet med utboringer 88 som er utformet i sidepanelene 50 slik at gjengede festeanordninger deretter drives gjennom utboringene 86 og 88 for å feste den fremre skinneenhet 26 til siderammeenhetene 24. Deretter festes avstiverbraketten 39 på det fremre tverrstykke 80 for å gi ytterligere strukturell stivhet.

Figur 5D illustrerer det integrerte og gjensidig avhengige forhold for de fire primære rammekomponenter, som når de er montert, definerer et meget stivt boksliknende polstret stollegeme 21 som aktiveringsmekanismen 12 er opphengt i. Som bemerket, tillater denne integrerte konstruksjon eliminering av den separate mekanismerammen som konvensjonelt er anordnet for å understøtte aktiveringsmekanismen i tidligere kjente liggestoler. Som man kan se, er jiggen 300 konstruert for å tillate sammenkopling av de forskjellige rammekomponenter på en meget effektiv måte. Etter sammenmontering av stollegemet 21, blir rammebordet 48 festet på vinkelbraketter 140 på pantografleddene 34. Igjen må man forstå at rammebordet 48 er formontert som en polstret enhet før det monteres som en del av stollegemet 21.

Det henvises nå spesielt til figur 5E, hvor de fire formonterte rammekomponenter som utgjør stollegemet 21 er vist understøttet fra jiggen 300 med aktiveringsmekanismen 12 opphengt fra dem. I den neste operasjon blir det polstrede sete 20 (som omfatter seterammen 44 med dens stopping og fjærer) sammenkoplet med stollegemet 21. Mer spesielt, hakk 310 som er utformet i de fremre, nedre kanter på seterammens sidestenger 90 er anordnet for å innrette seterammen 44 i forhold til støtteskaftet 32. Deretter blir svingeleddene 100, som er formontert på det polstrede sete 20, festet på sidepanelene 50 via støttebrakettene 106. Når støttebrakettene 106 er festet på sidepanelene 50 (med passende festeanordninger) er dreiepunktene 110 mellom svingeleddene 104 og støttebrakettene 106 opererbare for å definere det tredje sett av faste dreiepunkter rundt hvilke seteenheten 14 kan lene. Alternativt kan støttebrakettene 106 på de bakre svingeledd 100 først monteres direkte på sidepanelene 50 slik at de vinklede braketter 108 deretter kan festes på det polstrede sete 20. På denne måte kan setet 20 svinges over for å tillate festing av setebrakettene 108 på sidestengene 90 av seterammen 44. Med seterammen 44 plassert slik at støtteskaftet 32 er plassert i hakkene 310, trekkes glidebrakettene 102 innover mot forspenningskraften fra fjærene 102 til de vertikale flenser 119 ligger an mot en indre overflate på seterammens sidestenger 90. Deretter drives passende festeanordninger (f.eks. treskruer) gjennom hull i de horisontale flenser 118 for å feste glidebrakettene 102 på en undersideoverflate av setets sidestenger 90.

Det henvises nå spesielt til figur 5F, hvor baseenheten 22 er vist formontert for å omfatte forskjellige komponenter av låseapparatet 210, såsom en låsestang 218 og monteringsbrakett 226 festet på den fremre tverrskinne 212 av baseenheten 22. Stollegemet 21 er fjernet fra jiggen 300 og plassert i korrekt innretting i forhold til baseenheten 22 slik at gyngeblokkene 200 hviler på sideskinnene 202 av baseenheten 22. Deretter blir gyngefjæranordningen 204, vist formontert slik at den strekker seg nedover fra gyngeblokkene 200, festet på den indre overflate av sideskinnene 202 i baseenheten 22 med passende festeanordninger. Deretter blir de motsatte ender på fjærtråden 230 festet til drivleddet 242 for å fullføre den operative montering av låsemekanismen 210. Endelig illustrerer figur 5G og 5H den måte på hvilken den stoppede seterygg 18 kan blir fjernbart festet på setet 20 via svingeledd 104 og glidebraketter 102.

Som det fremgår av figur 5A-5H, kan de formonterte komponenter sammenkoples i flere andre akseptable sekvens-operasjoner for å produsere en demonterbar eller modulær stol 10. Den monteringsmåté som er beskrevet her, er fordelaktig da praktisk talt alle komponenter kan formonteres for rask og effektiv modulær sammenkopling på en repeterbar og nøyaktig måte.

Claims (5)

1. Lenestol omfattende et par siderammedeler (24), en drivstang (30) som strekker seg på tvers mellom siderammedelene (24), en benhvileenhet (16) som er koplet til drivstangen (30), hvor drivstangen (30) er bevegelig mellom en første stilling hvor benhvileenheten (16) holdes løst i tilbaketrukket stilling og en andre stilling hvor benhvileenheten (16) tillates å bevege seg mot en utstrakt stilling, en leddanordning (36) som kopler benhvileenheten (16) til drivstangen (30) for å holde benhvileenheten (16) forspent i den tilbaketrukne stilling når drivstangen (30) er i den første stilling og for med forspenning å drive benhvileenheten (16) mot den utstrakte stilling når drivstangen (30) er i den andre stilling, en anordning (42) som tillater brukeren selektivt å bevege drivstangen (30) mellom første og andre stillinger, en seteenhet (14) som er koplet til siderammedelene (24) og hvor en stolrygg (18) er dreibart forbundet med et sete (20) for å tillate innstilling av seteenheten (14) mellom en opprettstående stilling og en tilbakelent stilling, KARAKTERISERT VED at et støtteskaft (32) forløper på tvers mellom siderammedelene (24) idet benhvileenheten (16) er opphengt i støtteskaftet (32), at et dreieledd (96) er innrettet til dreibart å sammenkople setet (20) og stolryggen (18) og å sammenkople seteenheten (14) med siderammedelene (24), og at føringsanordninger (102) er innrettet til å føre og begrense bevegelse av setet (20) i lengderetningen i forhold til støtte-skaftet (32) som en følge av en tilbakelenende bevegelse av seteenheten (14).

2. Lenestol ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at støtteskaftets (32) motstående ender er plassert i et første sett med fluktende boringer (64) i siderammedelene (24), og at drivstangens (30) ender er plassert i et andre sett med fluktende boringer (60) i siderammedelene (24).

3. Lenestol ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at dreieleddet (96) omfatter et par bakre dreieledd (100) som er festet i et tredje sett fluktende boringer i siderammedelene (24), og at benhvileenheten (16) omfatter et rammebord (48) bg en pantografliknende anordning (34) som er dreibart opphengt på støtteskaftet (32) og koplet til drivstangen (30) for å bevege rammebordet (48) mellom en tilbaketrukken og en utstrakt stilling som en følge av selektiv rotasjon av drivstangen (30).

4. Lenestol ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at et par tverrgående rammedeler (26, 28) er koplet til siderammedelene (24) for å definere stolrammen (21) i hvilken drivstangen (30) og støtteskaftet (32) er direkte integrert.

5. Lenestol ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at siderammedelene (24), de tverrgående rammedeler (26, 28), stolryggen (18), setet (20) og benhvilerammen (48) er polstret.