NO303748B1 - Innretning til praving av gasstettheten av lasbare forbindelser mellom hullegemer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning til prøving av gasstettheten av løsbare forbindelser mellom hullegemer, spesielt av rørskrueforbindelser og rør-muffeskrueforbindelser, under anvendelse av en prøvegass, som kan settes under stort trykk, med et måleapparat til oppfangning og visning av de gasspor, dvs. de små gassmengder, som trenger gjennom skillefugene av hullegemeforbindelsene.

For å tette lekkasjer ved forbindelser mellom hullegemer, f.eks. mellom to rør, er det vanlig at forbindelsesstedet blir underkastet en gasslekkasjeprøve. Herunder blir en prøvegass som står under trykk, ledet til prøvestedet og trykket prøvet. Fall av trykket på prøvegassen er et tegn på at det foreligger en lekkasje.

Ifølge et ytterligere prøvemetode er det kjent å lede en gass gjennom to innbyrdes forbundne rørstykker. Herunder blir gasstrykket skaffet fra innsiden ved hjelp av et avstengningsverktøy. En slik fremgangsmåte og verktøy til gjennomføring av fremgangsmåten er beskrevet f.eks. i DE-OS 30 30 665. På utsiden av prøvestedet er det anordnet måleinstrumenter hvormed eventuelt utstrømmende gasspor, dvs. små gassmengder kan vises.

En annen prøveanordning er vist i US-PS 37 79 068. Denne kan innsettes i et hulrom hvori et forbindelsessted skal prøves vedrørende luftgjennom-strømning. Innenfor hulromveggene danner den et ringformet prøvekammer. Prøvekammeret blir fylt med luft og ved overvåkning av en trykkmåler blir det fastslått hvor vidt trykket blir opprettholdt og forbindelsesstedet kan anses som tett. Prøvetrykket kan bare nå beskjedne verdier, fordi de ytre tettekamre bare tillater små trykk på grunn av sine store dimensjoner.

De ovennevnte utførelser er beheftet med den ulempe at de trenger store gassprøvemiddelmengder for utførelse av prøvingen. Ved anvendelse av de kjente apparater må det gassformede prøvemiddel fremstilles i store mengder og komprimeres. Store gassmengder i forbindelse med store trykk utgjør imidlertid en stor fare, ikke bare i området for selve prøveapparatet, men også ved produksjonsapparatet og den tilførselsledning som forløper fra dette og til prøveapparatet.

For unngåelse av denne risiko ble det i forbindelse med apparatet ifølge DE-PS 37 00 384 foreslått et apparat til prøving av gasstettheten av forbindelsesr mellom hullegemer, hvormed mengden av det nødvendige, gassformede prøvemiddel kan reduseres betraktelig. Derved er sikkerheten mot ar-beidsuhell øket i stor grad. Videre kan størrelsen på prøvetrykket økes vesentlig, dvs. adskillig mer enn 1000 bar. Det ovennevnte apparat er imidlertid bare istand til å prøve gasstettheten av hullegemer innenifra og utad. Ved bruk av hullegemer i trykkområder inntreffer det imidlertid ofte omvendte forhold. Som bare ett eksempel kan det her nevnes bruk av rør i gasshulrom i grunnen. I dette tilfellet er gasstettheten utenfra og innad avgjørende. Prøvetrykket må altså utøves utenfra og gasspor, dvs. små gassmengder, som strømmer gjennom forbindelsen mellom hullegemene, må bli oppfanget i innerrommet og målt. Apparatet ifølge DE-PS 37 00 384 er ikke istand til dette.

For å redusere prøverommet til prøving av væske- og gasstettheten av hullegemeforbindelser, skal prøverommet ifølge US 4 136 552 lukkes med to tetteringer som er anordnet med innbyrdes aksial avstand, idet tetteringene kan bli satt under væsketrykk utenfra. Den kjente innretning er uegnet for bruk i forbindelse med meget store prøvetrykk, f.eks. på meget mer enn 1000 bar. Prøverommet mellom tetteringene er forholdsvis stort, og betinget allerede gjennom lengden av de benyttede muffer for en rørskrueforbindelse.

EP-A-328 288 viser riktignok bruken av én eneste elastomer tettering til tetning av en skillefuge, som kan bli satt under trykk av et flytende trykkmiddel. Det tetningstrykk som blir frembrakt av det flytende trykkmiddel, virker bare radialt utad innenfor tetteringen. Prøvekammeret kan ikke bli sammentrykket etter behov for å danne et meget lite trykkammer. Ved anvendelse av gass som trykk- og prøvemiddel, er det av sikkerhetsgrunner ikke mulig å velge tetningstrykket større enn prøvetrykket.

Hensikten med oppfinnelsen er å utforme en innretning av den innledningsvis nevnte type, slik at prøverommet kan bli forminsket meget ytterligere, spesielt slik at det kan bli forminsket til et meget lite prøvekammer umiddelbart ved den skillefuge, som skal bli prøvet, ved samtidig hermetisk avtetning mot den omgivende luft.

Det karakteristiske ved innretningen ifølge oppfinnelsen fremgår av de i krav 1 angitte, kjennetegnende trekk.

Innretningen ifølge oppfinnelsen muliggjør en ufarlig prøving av gasstettheten av forbindelser med meget små gassmengder, slik at det kan bli benyttet meget store prøvetrykk på meget mer enn 1000 bar. Det kan bli prøvet enkeltskillefuger hvor hullegemediametrene er like store på begge sider av skillefugen, såvel som skillefuger hvor hullegemene på begge sider har ulik diameter, f.eks. skillefuger av rør-muffe-forbindelser.

Ytterligere fordelaktige karakteristiske trekk ved oppfinnelsesgjenstanden fremgår av underkravene.

Tegningen viser skjematiske utførelseseksempler på oppfinnelsen, og disse vil bli beskrevet i det følgende.

Fig. 1 er et fullstendig riss av en innretning til bruk ved et boretårn.

Fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom en skrueforbindelse mellom to rørendepartier med samme diameter. Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en innretning i området for en skillefuge i større målestokk. Fig. 3a viser et tverrsnitt gjennom en prøvering med et gassprøvekammer. Fig. 4 er et grunnriss av et av de to hus av en fullstendig innretning, delvis i snitt.

Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom den fullstendige innretning.

Fig. 6 viser et ytterligere lengdesnitt gjennom den fullstendige innretning. Fig. 7 viser et tverrsnitt gjennom innretningen i området for en skillefuge av en rør-muffeforbindelse i større målestokk. Fig. 7a viser et prøvekammer som er tildannet ved en avfasing av en kant av prøveringen.

Fig. 7b viser et prøvekammer med et rektangulært tverrsnitt.

Fig. 8 viser et snitt gjennom en anordning av en trykksylinder som utøver en kraft i prøvestykkets lengderetning til belastning av tettelegemet. Fig. 9 viser et snitt gjennom en ytterligere anordning av trykksylindere som utøver krefter i lengderetningen. Fig. 10 viser et tverrnitt gjennom en innretning i området for skillefugen med en tettering som kan settes under trykk ved hjelp av et flytende trykkmiddel, idet innretningen befinner seg i sin hvilestilling. Fig. 11 viser et snitt gjennom utførelsen ifølge fig. 10, hvor tetteringen er satt under trykk. Fig. 12 viser en innretning med en tettering til bruk for prøving av en skillefuge mellom to hullegemer med ulik diameter. Fig. 13 viser et tverrsnitt gjennom en innretning med en tettering som er forsynt med en prøvering til innfatning av skillefugen, hvor tilførselsledningen for prøvegassen er anordnet konsentrisk i tilførselsledningen for trykkmiddelet. Fig. 14 viser et snitt gjennom utførelsen ifølge fig. 13 hvor det imidlertid er anordnet en armering av ringspalten i tettelegemet. Fig. 15 viser et snitt gjennom en anordning med sikringsskruer til motvirkning av forskyvning og bortfall av sidestøtteplater for tetteringen. Fig. 16 er et riss av anordningen av holdeskruer til motvirkning av en forskyvning av tetteringen innfor huset.

I et bortårn 1 blir innbyrdes sammenskrudde rør 2 og 3 som tilhører en fullstendig borestreng, og som skal føres ned i en boring i grunnen, prøvet vedrørende gasstetthet. Prøvestedet er skillefugen av den ikke nærmere viste rørforbindelse. Innretningen som består av husene 5 og 6, er ved hjelp av fjærer 8 og 9 fjærende opphengt i bæretau 4. Hvert hus består av to deler som klemmeliknende griper rundt en skillefuge som skal prøves, og som er innbyrdes dreibart forbundet. Hengselboltene er betegnet med 10. På den side som ligger overfor hengselboltene, er låsebolter 11 skjøvet gjennom deler 12 og 13 som hengselformet griper inn i hverandre. Via kanaler 14 kan prøvegass bli presset mot prøvestedene.

Den gass som strømmer inn i innerrommet av rørene 2 resp. 3 gjennom utette steder, blir oppfanget av en i innerrommet anordnet gjennomblåsnings- eller snøfteklemme 15 og via visningsapparatet 16 vist og opptegnet ved hjelp av en opptegningscomputer for lekkasjen 17.

Et spill 18 for gjennomblåsnings- eller snøfteinnretningen, en pump 19 for prøvegassen og en kontrollpult 20 er samlet til en enhet.

Til overprøvning av en skillefuge 21 ved enden av en skrueforbindelse 22 mellom to rørpartier 23a og 23b med samme diameter blir det benyttet en prøvering 24 med U-formet tverrsnitt, hvis U-formede ben er presset mot omkretsflatene av rørpartiene 23a og 23b på hver side av skillefugen 21. Herved blir det tildannet et prøvekammer 25 som blir forsynt med prøvegass via forbindelseskanalen 14. Herved blir et strammestempel 27 påvirket av trykkvann eller en likeverdig hydraulikkvæske. Strammestempelet overfører trykket til et tettelegeme 26 av elastomert materiale. Under høyt trykk oppfører dette materiale seg som en væske og er derfor i stand til å avtette hermetisk alle spalter og skillefuger. Trykkvannet kan tilføres sylinder-trykkrommet 30 via kanaler 29 i en sylinderlukkeskrue 28. Strammestempelet blir presset med en tilsvarende kraft mot tettelegemet 26.

Alternativt kan strammestemplene 27 også være anordnet til kraftutøvelse i rørenes lengderetning (aksialt) for å påvirke de tilhørende tettelegemer. Ifølge fig. 4 er sylinderrommet over strammestempelet 27 lukket ved hjelp av en sylinderflens 40 som er festet ved hjelp av skruer 41.

Til prøving av skillefugene 66 ved endene av en rørmuffe 52 (fig. 5 og 6) blir det ifølge figurene 1, 5 og 6 benyttet to hus 5 og 6 samtidig, idet husene er innbyrdes forbundet ved hjelp av trekkstenger 60. Trekkstengene fastholder det øvre hus 5 ved hjelp av muttere 61 og 62 mens det nedre hus 6 kan forskyves på trekkstangen 60 og holdes på avstand ved hjelp av skruefjærer som er anordnet på trekkstengene. Innstillingsmutre 64 som funksjonerer som anslag, og som er forbundet med trekkstengene 60, fastholder det nedre hus i dettes nedre endestilling. Til lukking av hushalvdelene er det anordnet hurtigstrammeanordninger 72 for å oppnå en forhåndssentrering og deretter muliggjøre innsetting av låseboltene 11.

Prøveringene 65 blir også her omfattet eller grepet av tettelegemer 64 av elastomert materiale. Til utligning av de ulike ytterdiametre av rørmuffen 52 og de rør 2 resp. 3 som er innbyrdes forbundet ved av hjelp denne, samt de forskjellige tettelegemer er det anordnet adapterringer 68 som kan fastholdes i husene ved hjelp av skruer 69. Henvisningstallet 70 angir håndtak til føring av husene under innrettningen før bruk.

Prøvekamrene 75 og 76 (fig. 7a og fig. 7b) ved skillefugene 66 av rør-muffeforbindelser kan bli tildannet enten ved hjelp av en enkel avskråning eller avfasing 77 resp. et enkelt kantspor 78 i forbindelse med de rør- resp. muffeflater som prøveringen 65 ligger an mot.

De derved tilveiébrakte prøverom er så små at de uten fare og raskt kan fylles med en prøvegass med det tildels nødvendige, meget høye trykk på adskillig mer enn 1000 bar.

Ved anordningen av en trykksylinder 80 som utøver en kraft i lengderetningen av prøvestykket, blir et trykkmiddel ført inn i sylinderinnerrommet 81. Derved blir et trykkstempel 82 hvortil det er festet et stempel 83, presset mot tettelegemet 67. Det tettelegeme som ligger overfor tettelegemet 67, blir likeledes påvirket av et stempel 84. Dette er festet til bunnen 85 av trykksylinderen 80. Da materialet av tettelegemet oppfører seg i likhet med en væske, forplanter trykket seg jevnt til alle sider, slik at prøveringen 65 blir tilstrekkelig avtettet også ved en horisontal anordning av den viste type.

Ved utførelsen ifølge fig. 9 bortfaller separate tettelegemer. Ved dette utførelseseksempel består prøveringene 90 selv av et elastomert materiale og kan selv sørge for en tilstrekkelig avtetting mot omgivelsesluften ved utøvelse av trykkrefter. For dette formål er de omfattet av trykkringer 91 av stål. Disse blir påvirket av kraften av et stempel 93 som er anordnet i en trykksylinder 92. Flere slike enheter kan være fordelt jevnt langs omkretsen av den samlede innretning. Sett fra enden kan stempelet 93 imidlertid også ha en sirkulær utforming for å belaste trykkringene 91 jevnt over hele deres omkrets. Trykksylinderen 92 blir tilført arbeidsmiddel via boringer 94. Den direkte stempelkraft blir overført til en tilstøtende ståltrykkring 91. Reaksjonskraften av stempel-sylinderenheten blir opptatt av en anslagsring 95. Denne er opplagret forskyvbart på røret 3 og overfører kraften via trekkstengene 96 til en annen anslagsring 97 som er opplagret forskyvbart på det annet av de rør 2 som skal forbindes med hverandre. Den annen anslagsring 97 overfører da kraften til den tilstøtende trykkstålring 91 og dermed i lengderetningen til den annen prøvering 90 av elastomert materiale. Trykkfjærer 63 skal også herunder etter avlasting sørge for at elementene føres bort fra hverandre. Stålringéne 91 som overfører trykket, er forsynt med utsparinger 91a for å muliggjøre innføring av prøvegassen via tilførsels-ledningene 14.

Ved utførelsen ifølge fig. 10 er det i et hus 5 resp. 6 anordnet en tettering 100 som ikke kan trykkpåvirkes via strammestempler, men som har en indre ringspalte 101, som i det minste delvis griper rundt den skillefuge som skal prøves og som kan påvirkes av et flytende trykkmiddel. Det flytende trykkmiddel når ringspalten via minst én trykkledning 103 som radialt gjennomløper huset 5 resp. 6. Ringspalten kan være armert ved hjelp av en skallformet støtteplate 102 på den radialt ytre vegg av ringspalten. Derved kan det materiale som befinner seg mellom støtteplaten 102 og huset 5 resp. 6 ikke bli underkastet noen stor forming. Ledningen 103 for trykkmiddelet, f.eks. trykkvann, griper med sin indre ende inn i en gjenget hylse 104. Denne er fast forbundet med støtteplaten 102 f.eks. ved sveising.

Tetteringen 100 er innfattet av støtteringer 105 ved begge endesider. Et prøvemiddelrør 106 f.eks. for helium forløper forskjøvet i omkretsretningen i forhold til trykkvannrøret 103 gjennom huset 5 resp. 6 og tetteringen 100 til prøverommet 107 som i det foreliggende eksempel blir dannet av berøringsplatene mellom tetteringen 100 og overflatene av prøveobjektet, de to rørender 23 og 24 samt sidestøtteringene 105.

I tetteringen 100 er det innvulkanisert en føringshylse 108 for prøvemiddel-røret 106. Prøvegassrøret 106 er skjøvet gjennom en boring 109 i føringshylsen 108 til trykkrommet 107. Mellom boringen 109 og prøvegass-røret 106 finnes den en trang klaringspasning, slik at en inntrengning av elastomert materiale i boringen 110 i huset 5 resp.6 blir forhindret ved en trykkpåvirkning av tetteringen 100.

Av fig. 11 fremgår det hvorledes tetteringen 100 avtetter skillefugen 21 og reduserer prøverommet 107 til et lite, ringformet hulrom. For dette formål ble et trykkfluid 111 ledet inn i ringspalten 101 og satt under et meget høyt trykk. Under det høye trykk som kan nå en verdi på 1000 bar og mer, blir ringspalten 101 utvidet og deformerer derved tetteringen jevnt over en stor del av sin omkrets for avtetting av skillefugen. I det gjenværende, lille prøverom 107 kan prøvegass deretter innføreres via tilførselsledningen 106 og uten fare settes under det ønskede prøvetrykk.

Utførelsen ifølge fig. 12 skiller seg fra utførelsen ifølge fig. 10 og 11 ved en tettering for en skillefuge mellom hullegemer med ulik diameter. Tetteringen er betegnet med 112 og har ved skillefugen 66 et prøverom som er skaffet ved en avskråning av den kant av tetteringen som vender mot skillefugen. Tetteringen er på begge endesider innfattet av støtteringer, hvor en av støtteringene er tildannet som en utvekselbar adapterring 68 for ulike hullegemediametre. Ved det viste eksempel ifølge fig. 12 er ringspalten 101 påvirket av trykkvann 111, slik at skillefugen 61 er avtettet under opprettholdelse av et prøverom 118 på mantelflatene av hullegemene 2 og 52 som skrudd inn i hverandre.

Ved innretningen ifølge fig. 13 har tetteringen 112 en ringspalte 101 hvis radialt ytre flate ikke er armert. I dette tilfelle befinner ringspalten seg tett ved husveggen 5 slik at deformasjonen av det elastomere materiale mellom ringspalten og husveggen er så liten at den kan neglisjeres ved en trykkpåvirkning. Virkningen av ringspalten på tetteflaten av ringen er herunder ikke redusert. I det viste eksempel er det i tettelegemet innsatt en prøvering 65 som ved en avskråning eller fas 77 tilsvarende den på fig. 7a viste utførelse, omgir skillefugen og danner et prøverom sammen med denne. Prøvegassrøret 106 er ført konsentrisk gjennom et trykkvannrør 103. Det flytende trykkmiddel strømmer herunder gjennom ringspalten mellom prøvegassrøret 106 og trykkvannrøret 103 og inn i ringspalten 101. På den nedre bildehalvdel av fig. 13 er trykkpåvirkningen anskueliggjort ved en utvidelse av ringspalten. Fig. 14 viser en utførselse som er meget lik den som er vist på fig. 13, men i kombinasjon med en støtteplate 102 for ringspalten 101. Trykkvannrøret er skrudd inn i en gjenget hylse 104 og inneholder det konsentriske prøvegassrør 106. Dette forløper radialt innad gjennom tetteringen 112 til den metalliske prøvering 65 og har der en fortsettelse i en boring 113. Fig. 15 viser en utførelse som likner den som er vist på fig. 14, men imidlertid uten prøvering men med ytterligere festeskruer 114, idet støtteringene 115 og tetteringen 112 er hindret i å forskyve seg i omkretsretningen. Festeskruene 114 forløper for dette formål gjennom støtteringene 105 og utøver en klemmekraft mot tetteringen 112.

En alternativ løsning til fastholdelse av tetteringene mot en forskyvning i omkretsretningen ved hjelp av festeskruer 115 er vist på fig. 16. Disse skruer er ført radialt gjennom huset og griper inn i gjengehylser 116 som er innvulkanisert i tetteringen. Den venstre bildehalvdel av fig. 16 viser innretningen idet den står under et prøvetrykk og har en utvidet ringspalte

101 og et prøverom 107 med meget lite volum, mens den høyre bildehalvdel viser innretningen i upåvirket tilstand, hvor prøverommet 107 er utvidet til et betraktelig større mellomrom 107a mellom mantelen av hullegemet 2 og den indre omkrets av tetteringen 100 resp. 112. Ved at føringshyIsene 116 for festeskruene ligger an mot husveggen med sine radialt ytre ender, blir det samtidig forhindret en utvidelse, dvs. en uønsket deformasjon, av de ytre ender av støtteplatene 102.

Ringspalten 101 skaffer et trykkrom med stor flate. Ved hjelp av dette trykkrom kan det elastomere materiale bli presset jevnere og med større kraft mot prøveobjektet resp. for å oppnå en tilstrekkelig stor trykkraft er det tilstrekkelig med et mindre hydraulikktrykk enn ved anvendelsen av separate trykkstempler som overfører trykkreftene punktvis til tetteringen. Presstrykket behøver å holdes bare litt over prøvetrykket for prøvegassen for å hindre strømning av prøvegass til sidene.

Claims (25)

1. Innretning til prøving av gasstettheten av løsbare forbindelser mellom hullegemer, spesielt av rørskrueforbindelser og rør-muffeskrueforbindelser, under anvendelse av en prøvegass, som kan settes under stort trykk, med et måleapparat til oppfangning og visning av de gasspor, dvs. de små gassmengder, som trenger gjennom skillefugene av hullegemeforbindelsene,karakterisert vedat hver skillefuge (21, 66) for prøving på utsiden er ringformet omgitt av et gassprøvekammer (25, 75, 76, 107, 117, 118) med meget lite volum og dette er avtettet hermetisk i forhold til den omgivende atmosfære ved hjelp av en tettering (26, 67, 90, 100, 112) av elastomert materiale, som ligger an mot flater av de forbundne hullegemer (2,3,52;23,24) på begge sider av skillefugen, at tetteringen er anordnet i et hus (5, 6) som omgir skillefugen, og som utenfra kan settes under trykket av et flytende trykkmiddel, og at gassprøvekammeret via minst én boring er forbundet med en tilførselsledning (14, 106) for prøvegassen.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert vedat gassprøvekammeret er dannet av en prøvering (24, 25), som griper om skillefugen, og som ligger an mot overflatene av de forbundne hullegemer, idet prøveringen er innlagt i tetteringen av elastomert materiale.

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert vedat gassprøvekammeret er dannet av spalten mellom berøringsflatene av den trykkpåvirkede tettering og overflatene av det sammenskrudde hullegeme.

4. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat tetteringen er innfartet av støtteringer (68, 105) på begge sider.

5. Innretning ifølge krav 2, karakterisert vedat prøveringen (24) har et U-formet tverrsnitt, hvis benender på begge sider av skillefugen (21) ligger an mot ytterveggen av hullegemene og sammen med denne danner gassprøvekammeret.

6. Innretning ifølge krav 2, karakterisert vedat prøveringen (65) for tildannelse av gassprøvekammeret (75,76) ved skillefugen (66) av en rør-muffeforbindelse, har rektangulært tverrsnitt, hvis kant har en utskjæring ved skillefugen.

7. Innretning ifølge krav 2, karakterisert vedat prøveringen (65) for tildannelse av gassprøvekammeret ved skillefugen av en rør-muffeforbindelse, har et rektangulært tverrsnitt, hvis kant i området for skillefugen er forsynt med en avskråning (77) resp. en fas.

8. Innretning ifølge krav 1, karakterisert vedat tetteringen (100, 112) er anordnet i det hus (5, 6) som omgir prøvelegemene og har et ringspalteformet trykkammer (101), som har en trykkledningstilslutning og kan fylles med en trykkvæske.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert vedat den radialt ytre veggflate av det ringspaltformede trykkammer er armert med en hovedsakelig halvsylindrisk støtteplate (102).

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert vedat støtteplaten ved vulkanisering er fast forbundet med den radialt ytre veggflate av trykkammeret og i området for trykktilførselen er fastsveiset til en gjengehylse (104) for tilkobling av et trykkmiddelrør (103).

11. Innretning ifølge krav 9, karakterisert vedat tilførselsledningen (106) for prøvegassen er ført konsentrisk gjennom trykkmiddelrøret (103) til gassprøvekammeret.

12. Innretning ifølge et av kravene 1-7, karakterisert vedat tetteringen er anordnet i det hus (5, 6) som omgir prøvelegemet og kan bli satt under trykk via minst ett strammestempel (27).

13. Innretning ifølge krav 12, karakterisert vedat strammestempelet (27) er anordnet i en sylindrisk boring, som forløper radialt gjennom innretningens hus, og kan pådras med trykkvann (hydraulikk).

14. Innretning ifølge krav 12 eller 13, karakterisert vedat det er anordnet fire strammestempler, som er innbyrdes forskjøvet 90 grader langs omkretsen av prøvestykket.

15. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat det til utligning av ulike ytterdiametre ved rør-muffeskrueforbindelser er tildannet minst en støttering som avstands-resp. adapterring (68), som kan settes mellom tetteringen og huset av innretningen.

16. Innretning ifølge et av kravene 12 - 15, karakterisert vedat strammestempelet resp. strammestemplene er anordnet slik at de utøver en kraft i rørenes lengderetning dvs. aksialt.

17. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat to hus (5, 6) er innbyrdes forbundet via trekkstenger (60).

18. Innretning ifølge krav 17,karakterisert vedat husene (5, 6) er delt og hengselliknende forbundet med hverandre.

19. Innretning ifølge krav 18, karakterisert vedat husdelene er forbundet med en hurtigstrammeinnretning (72) til forhåndssentrering.

20. Innretning ifølge krav 16, karakterisert vedat det mellom husene (5, 6) er anordnet stempel-sylinderenheter (80, 82, 92, 93) til frembringelse av de aksialt rettede tettekrefter.

21. Innretning ifølge krav 16, karakterisert vedat prøveringene (90) selv er fremstilt av et elastomert materiale og innfattet av trykkringer (91) av stål til overføring av aksiale trykkrefter, hvor trykkringene kan belastes i rørenes lengderetning via en stempel-sylinderenhet (92, 93).

22. Innretning ifølge krav 21, karakterisert vedat stempelet (93) griper sirkel- eller ringformet rundt omkretsen av hullegemeforbindelsen.

23. Innretning ifølge et av de ovennevnte krav, karakterisert vedat tetteringene er sikret mot forskyvning og utfalling ved hjelp av skruer (114) som gjennomløper huset aksialt.

24. Innretning ifølge et av kravene 1 - 22, karakterisert vedat de radialt forløpende skruer forløper gjennom huset og griper inn i gjengehylser (116), som er innvulkanisert i tetteringen og ligger an mot huset.

25. Innretning ifølge et av de ovennevnte krav, karakterisert vedat det i den ytre omkrets av en tettering er innsatt en føringshylse (108) for det prøvegasstilførselsrør (14,106), som rager gjennom tetteringen, idet det mellom føringshylsen og tilførselsrøret er skaffet en klaringspasning.