NO303459B1 - FremgangsmÕte for fremstilling av et tredimensjonalt formgitt tekstilmateriale og dets anvendelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av et formstabilt, tredimensjonalt formgitt, flateaktig tekstilmateriale, samt dets anvendelse som kjernemateriale ved fremstilling av flateaktige sandwichlegemer.

Flateaktige sandwichlegemer av en kjerne og to dekksjikt, hvis kjerne oppviser formstabile, tredimensjonalt formgitte tekstilmaterialer, er allerede kjent fra FR-A-23 25 503 og EP-A-158 234. De i disse publikasjoner beskrevne sandwich-materialer har en kjerne av et tredimensjonalt formgitt, flateaktig tekstilmateriale som på en basisflate, i regelmessig anordning oppviser et flertall forhøyninger med lik høyde og flateplatå. Betydelige forskjeller foreligger mellom de fra FR-A-23 25 503 og de fra EP-A-158 234 kjente kjernematerialer hva angår strukturen. Mens de fra FR-A-23 25 503 kjente materialer viser en i det vesentlige fullstendig lukket struktur der både den tekstile grunnflate og også veggene i de på grunnflaten fordelte forhøyninger oppviser en massiv, porefri fibergjennomtrukket harpiksmasse, utgjør de fra EP-A-158 234 kjente kjernematerialer en nettverkstruktur av harpiksimpregnerte tråder med åpne masker.

Fremstillingen .av de fra FR-A-2 325 503 kjente kjernematerialer med lukket struktur skjer ved pressing av en harpiks-dynket stapelfiberbane i en pressform til den ønskede geometriske form. Derved blir det, beregnet på fibervekten, anvendt en relativt høy harpiksmengde, slik at det etter pressingen oppstår et i det vesentlige fiberarmert harpiks-formlegeme.

Det således oppnådde kjernematerialet har en relativt høy vekt. Det tillater ingen gassutveksling og viser lav fleksibilitet.

Det fra EP-A-158 234 kjente nettstrukturerte (i det følgende også kalt filigranstrukturerte) kjernematerialet fremstilles ved dyptrekking av et med harpiks impregnert, dyptrekkbart tekstilmateriale som f.eks. en harpiksimpregnert maskevare (virke, strikkevare). Dette fra EP-A-158 234 kjente kjernematerialet har lav romvekt ved god mekanisk stabilitet. Det tillater en fri gassutveksling mellom de to sider av flaten og oppviser en høy fleksibilitet.

Som allerede nevnt ovenfor skjer fremstillingen av det fra EP-A-158 234 kjente kjernematerialet ved impregnering av et flateaktig tekstilmateriale med en duroplastisk harpiks, tørking av det impregnerte materialey til en såkalt prepreg og derpå følgende formgivning av denne prepreg til ønsket form for kjernematerialet ved en dyptrekkingsprosess.

En graverende mangel ved denne fremstillingsmåte består i at det er vanskelig å impregnere et dyptrekkbart, flateaktig tekstilmateriale jevnt med en harpiks uten at det derved kommer til en fullstendig eller partiell forutvidelse av materialet. En slik, eventuelt ujevn, forstrekning av den tekstile flate medfører en manglende dyptrekkbarhet og i ferdigproduktet en, eventuelt partiell, reduksjon av f iberf astheten. Også behandlingen av det ennå ikke for-kondenserte, med harpiks impregnerte, dyptrekkbare tekstilmaterialet, kan lett føre til en partiell forutvidelse av materialet med de ovenfor nevnte mangler når det gjelder homogeniteten av sluttproduktet kvalitet, hvis man ikke passer på spesielle forholdsregler. En ytterligere mangel ved dette kjente kjernematerialet består i at det ikke kan resirkuleres uten problemer. Fremstillings— og resirku-leringsproblemene står i en viss grad i veien for en mere utstrakt utbredelse av dette i og for seg gunstige kjernematerialet. Foreliggende oppfinnelse overvinner mangelen ved dette kjernematerialet og dets fremstilling.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av et formstabilt, tredimensjonalt formgitt, flateformig tekstilmateriale, ved oppvarming av et fiber materiale som inneholder armeringsfibrer og ved lavere temperatur enn armeringsfibrene smeltende termoplastiske matriksfibrer, til en temperatur hvorved det fiberformige, termoplastiske matriksmaterialet smelter. Fremgangsmåten er kjennetegnet ved at ett eller flere, over hverandre stablede sjikt av et dyptrekkbart tekstilmateriale fremstilt av garn og inneholdende armeringsfibrer og et ved lavere temperatur enn armeringsfibrene smeltende termoplastisk matriksmateriale i fiberform, ved en temperatur hvorved det fiberformige, termoplastiske matriks-materialet smelter, bringes til en for kjernematerialet ønsket form ved en under arealforstørrelse forløpende formingsprosess, slik at kjernematerialet består av et porøst nettverk av et fiberkomposittmateriale, hvoretter temperaturen igjen senkes under smeltepuktet for det termoplastiske matriksmaterialet og det formgitte materialet holdes så lenge i formen at det termoplastiske matriksmaterialet er herdet i tilstrekkelig grad og deretter fjernes det formgitte tekstilmaterialet fra formverktøyet.

Det således fremstilte formgitte tekstilmaterialet er særpreget ved at det består av et porøst nettverk av et fiberkomposittmateriale.

Det porøse nettverket består, som et fiskenett, av et antall med hverandre i kryss forbundne steg av fiberkomposittmateriale mellom hvilke det er tilstede åpne mellomrom.

Fiberkomposittmaterialet består av i matriksmaterialet innleirede armeringsgarn.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av det ved den ovenfor omtalte fremgangsmåten fremstilte formstabile, tredimensjonalt formgitte, flateformige tekstilmaterialet for fremstilling av flateformige sandwichlegemer.

Figur 1 illustrerer et ifølge oppfinnelsen fremstilt formstabilt, tredimensjonalt formgitt, harpiksbehandlet flateformig tekstilmateriale (1), som på en grunnflate (2) oppviser et antall forhøyninger (3). Spesielt i forhøyningene viser figuren en på grunn av utvidelsen av grunnmaterialet oppnådd nettlignende filigranstruktur.

Alt etter de til disposisjon stående anlegg for oppfinnelsens fremstilling av kjernematerialet, spesielt hva angår nøyaktigheten av temperaturføringen, velges materialene for armerings— og matriksfibere, slik at smeltepunktet for materialene i forsterkningsfibrene minst ligger 10°C og fortrinnvis minst 30°C over smeltepunktet for matriksmaterialet .

Vektforholdet armeringsfibre:matriksfibre utgjør 20:80 til 80:20 og fortrinnsvis 40:60 til 60:40. De velges i hvert enkelt tilfelle slik at det ved formgivning av tekstilmaterialet oppnås en problemfri åpning av trådmellomrommene for det ønskede porøse nettverk.

En ytterligere retningslinje for vektforholdet armeringsfibre:matriksfibre ligger i fasthetskravene til det tredimensjonalt formgitte tekstilmaterialet.

Ved dets anvendelse som kjernemateriale for sandwichformdeler må det oppvise en bestemt minste trykkfasthet.

Det dyptrekkbare tekstile flateelement kan være en vevnad, fremstilt av f.eks. krusede eller lavtstrukne garn.

Fortrinnsvis er imidlertid det tekstile flateelement en maskevare, f.eks. vevet eller strikket, som på grunn av sin garnanordning oppviser en spesielt høy utvidelsesevne.

Det er allerede også foreslått å fremstille dyptrekkbare tekstile flateelementer av viklet garn som består av et trådformig kjernemateriale som er omviklet av en omhyllings-tråd som er 1,5— til 3 ganger og fortrinnsvis 1,8— til 2,2 ganger lenger enn kjernematerialet. Et flateformig tekstilmateriale av slikt omviklingsgarn kan foreligge i form av en vevnad, et virke eller en strikkevare. Ved dyptrekking av et slikt materiale blir kjernetrådene i områdene som skal formgis revet istykker statistisk fordelt og frigir derved en tilsvarende lengde av omhyllingstråden. Denne mekanismen muliggjør en betydelig flateforstørrelse ved dyptrekking uten å ødelegge det totale flatesamhold. Spesielt foretrukket er derved anvendelsen av et omviklingsgarn hvis kjernetråd har en lavere stabilitet enn omhyllingsfilamentene, det vil si at kjernetråden ødelegges ved den ved dyptrekking opptredende mekaniske og eventuelt også termiske belastning og/eller ved innflytelse av kjemikalier, mens omhyllingstråden strekkes og overtar den bærende funksjon i flateelementet.

Som dyptrekkbare tekstilmaterialer kommer slike i betraktning som oppviser en høy, ikke-elastisk formbarhet, f.eks. som kjent fra GB-A-2 176 511 samt Derwent-referatene 87-025859/04 og 87-040235/06 av de japanske patentpublikasjoner 61-282452 og 61-296157. Disse kjente tredimensjonalt formbare tekstilmaterialer fremstilles ved at man underkaster tilsvarende flateaktige tekstilmaterialer av syntesefibre en varm-krympingsbehandling og derved gir dem en ikke-elastisk utvidelsesevne, eller ved at man fra begynnelsen fremstiller disse tekstilmaterialer av garn som allerede medfører en ikke-elastisk utvidelse. Ikke-elastisk utvidbare garn er f.eks. beskrevet i DE-A-28 21 243 og DE-C-25 21 469.

De i det dyptrekkbare tekstilmaterialet inneholdte garn kan som armeringsfibre inneholde spinnfibre eller en teksturert eller ikke-teksturert endeløs fiber.

Spinnfibergarn fremstilles ved sekundær spinning av relativt korte filamentkutt, slik de foreligger i naturfibre eller syntetiske stapelfibre. Endeløse fibergarn består av endeløse syntetiske (f.eks. polyester) eller halvsyntetiske (f.eks. regeneratcellulose) filamenter. Garnene kan være teksturert, det vil si at de kan oppvise en mer eller mindre sterkt utpreget krusing, og de kan også være tvunnet eller ikke tvunnet.

Armeringsfibrene kan bestå av et uorganisk materiale som glassfibre, stenfibre, keramfibre eller karbonfibre, eller av et organisk spinnbart materiale.

Armeringsfibre av organisk materiale kan bestå av naturlige fibre, f.eks. cellulosefibre som bomull—, jute-, lin— eller hampfibre, eller eggehvitefibre som ull eller silke.

Foretrukket er som organiske fibre dog syntesefibre eller halvsyntetiske fibre fordi deres egenskaper på i og for seg kjent måte meget godt kan avstemmes med henblikk på det planlagte anvendelsesformål.

Foretrukne materialer for armeringsfibrene er derfor ved siden av de uorganiske materialer glass og karbon, syntetiske polymerer som polyolefiner og særlig polyetylen og polypropylen, del— eller fullaromatiske polyestere, alifatiske eller aromatiske polyamider, polyeterketoner, polyetereterketoner, polyetersulfoner, polysulfoner, polyakrylnitril, polyfenylensulfid eller polyeterimider.

En oversikt over ytterligere tallrike litteratursitater finnes i Ullmanns "Encyclopedia of Industial Chemistry", 5. opplag, bind A13, side 1 ff. ("High-Performance Fibres").

På grunn av en spesielt gunstig omkostnings-nytte-relasjon består for tiden spesielt foretrukne armeringsfibre av polyakrylnitril eller polyestere, særlig på basis av tereftalsyre og etylenglykol. Disse polyestere kan, ved siden av de nevnte grunnbyggestener, inneholde ytterligere egenskapsmodifiserende dikarboksylsyre— og/eller diol- byggestener som f.eks. rester av isoftalsyre, alifatiske dikarboksylsyrer med som regel 6-10 karbonatomer, sulfoiso-ftalsyre, rester av lengerekjedede dloler med vanligvis 3-8 karbonatomer, eterdioler som diglykol— eller triglykolrester, eller også små mengder polyglykolester. Disse modifiserende komponenter er som regel innkondensert i polyesteren i en mengde på ikke mer enn 15 mol-%. Spesielt foretrukket er armeringsgarn av polyetylentereftalat med et innhold på under 5 mol modifiserende komponenter, særlig av ren ikke-modifisert polyetylentereftalat og polybutylentereftalat.

Spesielt egnet er her naturlig nok de for tekniske formål fremstilte høyfaste polyakrylnitril— og polyetylentereftalat-fibertyper som f.eks. det kommersielt tilgjengelige "Dolanit"— eller "Trevira Hochfest"-typer fra firma Hoechst

AG.

Det dyptrekkbare tekstile flateelement inneholder, som beskrevet ovenfor, det fiberformige matriksmaterialet i de også ovenfor angitte mengder. Disse kan foreligge som stapel— eller endeløse fibre på samme måte som armeringsfibrene.

Matriksfibrene kan være inkorporert i det dyptrekkbare tekstilmaterialet på forskjellig måte.

Det tekstile flateelement kan være fremstilt av et blandingsgarn av matriks— og armeringsfibre (såkalt "commingled yarn") eller garn av termoplastfibre og garn av ikke-smeltende eller høyere smeltende armeringsfibre kan veves sammen (såkalt "coweaving-process") eller tilvirkes sammen ved fremstilling av flateelementet på i og for seg kjent måte. En ytterligere mulighet for fremstilling av et tekstilt flateelement som inneholder et termoplastisk matriksmateriale i fiberform (innenfor oppfinnelsens sammenheng omfatter begrepet "fibre" både endeløse fibre og stapelfibre) består i at det anvendes et garn som helt eller delvis består av bikomponentfibre som er sammensatt av et høyeresmeltende og et laveresmeltende polymermateriale. I disse bikomponentfibre kan polymerkomponentene foreligge i en side-ved-side-anordning eller i konsentrisk kjerne-mantel-anordning.

Termoplastiske materialer innenfor oppfinnelsens ramme er alle høymolekylære spinnbare substanser, spesielt organiske polymerisater eller polykondensater som smelter uten dekomponering og hvis mekaniske fasthet er tilstrekkelig til å gi dem formbestandighet.

Alt etter smeltepunktet for det anvendte armeringsgarn og det tilsiktede anvendelsesformål velger man fra det store antall til disposisjon stående termoplaster, en med egnet smelte— henholdsvis mykningspunkt. Hensiktsmessig har det organiske polymerisat eller polykondensat i termoplastmatriksen et smeltepunkt på 100-350"C. Som grunnmaterialer for en termoplastmatriks egner seg polymerisater som eventuelt substituert polyalkylen, f.eks. polyetylen, polypropylen eller polyvinylklorid, fortrinnsvis i høyfast utførelsesform. Spesielt egnet som matriksharpiks er på grunn av den allsidige modifiserbarhet av sammensetning og egenskaper, polykondensater og særlig del- eller fullaromatiske polyestere, alifatiske eller aromatiske polyamider, polyeterketoner, polyetereterketoner, polyetersulfoner, polysulfoner, polyfenylensulfid eller polyeterimid.

Fremstillingen, bearbeidelsen og egenskapene for disse termoplastiske matriksharpikser er kjent for fagmannen. De er beskrevet i litteraturen og kan oppnås i mange typer med et bredt spektrum av spesifikasjoner. En oversikt over ytterligere tallrike litteratursitater finnes i Ullmanns "Encyclopedia of Industrial Chemistry", 5. opplag, bind kl, side 369 ff. ("Composite Materials"), samt bind A13, side 1 ff. ("Hich-Performance Fibres").

Enkelte eksempler på egnede kombinasjoner av de i oppfin nelsens kjernemateriale inneholdte fiberkomposittmaterialer er: (Rekkefølge: fiber/matriks)

polyetylentereftalat/polybutylentereftalat,

glass/polyetylen eller polypropylen,

glass/polyeterimid

karbonfibre/polyetylenketon,

aromatisk polyamid(aramid)/polyetylentereftalat, polyakrylnitril/polyetylentereftalat.

Spesielt foretrukne tekstilmaterialer består fortrinnsvis av strikket vare av et blandingsgarn av høyfast polyakryl-nitril— eller polyesterfibre og matriksfibre av en modifisert polyester eller av polybutylentereftalat.

Andelen av det i matriksefibrene i oppfinnelsens formbare tekstilmateriale tilmåles slik at tekstilmaterialet danner et filigranlignende nettverk i utvidet tilstand.

Som allerede nevnt ovenfor blir dette krav som regel oppfylt når forholdet armeringsfibre:matriksfibre på vektbasis ligger innen området 20:80 til 80:20, og fortrinnsvis 40:60 til 60:40.

Ved anvendelse, av spesielle teknikker for fremstilling av sandwichformlegemer kan det dog absolutt være tilstrekkelig å anvende mindre harpiks, beregnet på tekstilmaterialet, slik at matriksen ikke omhyller det totale fibermaterialet, men at det allikevel sikres formstabilitet for det formgitte tekstilmaterialet. Slike, med mindre matriksmengde fremstilte formlegemer, kan forarbeides ved klebing med dekksjikt til høyfaste sandwichlegemer når formlegemet klebes med et flytende eller pastaformig klebemiddel og på forhånd er fuktet med en væske som i tillegg tjener som oppløsnings-middel og/eller fuktemiddel for klebemiddelet. Herved må man passe på at klebemiddelet trenger inn i gitterverket i det nettstrukturerte formlegemet og herder dette ytterligere etter utherding. Uten fuktingen stiger klebemiddelet ikke opp i veggene. Også ved anvendelse av hydrofile spesialherdere av for fagmannen kjente type kan man på denne måte oppnå en økning av trykk- og skjærfastheten for et sandwichlegeme.

For spesielle anvendelsesformål kan man også anvende stabler av flere sjikt av et dyptrekkbart tekstilmateriale eller av sjikt av forskjellige tekstilmaterialer. Således er det mulig mellom minst to sjikt av det ovenfor beskrevne dyptrekkbare tekstilmaterialet også f.eks. mulig å legge inn flor. Videre er det mulig å variere armeringsfibermaterialet i det tekstile flateelement, f.eks. kan man også anvende kombinasjoner av tekstilbaner av organiske og uorganiske fibre, f.eks. glassfibre.

Stabelen oppvarmes i en dyptrekkform til en temperatur ved hvilken matriksmaterialet blir flytende, trekkes så til den ønskede tredimensjonale form og holdes så ved en temperatur der matriksmaterialet kan stivne inntil herdingsprosessen er avsluttet helt eller i det minste i en slik grad at det dyptrukne materialet forblir formstabilt.

I flytfasen omhyller det flytendegjorte matriksmaterialet armeringsfibrene i det tekstile flateelement.

Spesielt foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsens fremgangsmåte er slike der man gjennomfører ett eller flere av de ovenfor foretrukne trekk.

Det ifølge oppfinnelsen fremstilte, tredimensjonalt formgitte tekstilmaterialet kan, slik det f.eks. i detalj er beskrevet i EP-patent nr. 158 234, anvendes for fremstilling av sandwichlegemer. Derved kan man anvende ett eller flere sjikt av det tredimensjonalt formgitte materialet som kjerne for sandwichstrukturen hvorved kjernesjiktene enten ligger over hverandre eller, som beskrevet i patentet, griper inn i hverandre. For fremstilling av sandwichstrukturen blir kjernematerialet på i og for seg kjent måte belagt på begge sider med relativt tynne, faste dekksjikt. Festingen av dekksjiktet til kjernematerialet skjer vanligvis ved hjelp av egnede klebemidler, særlig ved tverrbundne polymerisat-klebemidler. Figur 2 viser en utførelsesform av et slikt sandwichlegeme (4). Det viser i skråsnitt et slik materiale med nedre dekksjikt (5), et delvis fjernet øvre dekksjikt (6) og det mellom dekksjiktene, som kjernemateriale innklebede og ifølge oppfinnelsen fremstilte, formstabile, tredimensjonalt formgitte tekstilmaterialet (1).

Som dekksjikt for de fremstillbare sandwichformlegemer egner seg alle til nå for slike konstruksjoner anvendte ytterplater som aluminium- eller stålblikk, spesielt imidlertid kunst-harpikslaminater med innlegg, f.eks. av vevnader, av karbon-eller glassfibre. I enklere tilfeller egner seg som dekksjikt f.eks. også finér- eller hårdfiberplater. For fremstilling anordner man mellom de to, på innsidene med klebemateriale utstyrte dekksjikt, oppfinnelsens fremstilte kjernemateriale, og den således oppnådde sandwich limes så under lett trykk og eventuelt ved noe forhøyet temperatur.

Det følgende utførelseseksempel skal illustrere oppfinnelsen nærmere.

Eksempel:

En tråd av R-glass-mulifilamentet dtex 340 og av polyeterimid-multifilamentet dtex 380 f 48 hvirvles i luft til et hybridgarn dtex 720. Fra dette hybridgarn med en volumandel på ca. 30 % glass og ca. 70 % polyeterimid fremstilles det en tett, men utvidbar strikkevare med en flatevekt på 200 g/m2 .

Denne tekstile flate legges inn i et til 320°C forvarmet dyptrekkingsverktøy. Trekkeplaten i verktøyet oppviser et kvadratisk mønster med runde hull med 1,5 cm diameter og en middelpunktavstand på 2,2 cm og et trekkstempel med en kvadratisk anordning på 2 cm høye runde stempler med diameter 1 cm og en midtpunktsavstand på 2,2 cm, hvorved stemplene er sentrert med henblikk på hullene.

Verktøyet holdes ved en arbeidstemperatur på 320°C og holdes i 3 minutter ved denne temperatur.

Deretter avkjøles den lukkede dyptrekkingsform til romtemp-eratur og det oppnådde tredimensjonale, formgitte materialet tas ut.

Det således fremstilte, dyptrukne tekstilmaterialet oppviser på en grunnflate en regelmessig anordning av et flertall f ingerbøl lignende, ca. 2 cm høye forhøyninger, med et flatt platå i en avstand på 2,2 cm fra hverandre, og som gjennom-gående viser en åpen filigranstruktur. Det egner seg utmerket som kjernemateriale for fremstilling av flateaktige sandwich-elementer. En under anvendelse av disse formgitte tekstilmaterialer som kjerne og under anvendelse av to 1,5 mm tykke finérplater som dekksjikt fremstilt sandwichplate har en trykkfasthet på 0,4 N/mm2 .

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et formstabilt, tredimensjonalt formgitt, flateformig tekstilmateriale, ved oppvarming av et fibermateriale som inneholder armeringsfibrer og ved lavere temperatur enn armeringsfibrene smeltende termoplastiske matriksfibrer, til en temperatur hvorved det fiberformige, termoplastiske matriksmaterialet smelter,karakterisert vedat ett eller flere, over hverandre stablede sjikt av et dyptrekkbart tekstilmateriale fremstilt av garn og inneholdende armeringsfibrer og et ved lavere temperatur enn armeringsfibrene smeltende termoplastisk matriksmateriale i fiberform, ved en temperatur hvorved det fiberformige, termoplastiske matriks-materialet smelter, bringes til en for kjernematerialet ønsket form ved en under arealforstørrelse forløpende formingsprosess, slik at kjernematerialet består av et porøst nettverk av et fiberkomposittmateriale , hvoretter temperaturen igjen senkes under smeltepuktet for det termoplastiske matriksmaterialet og det formgitte materialet holdes så lenge i formen at det termoplastiske matriksmaterialet er herdet i tilstrekkelig grad og deretter fjernes det formgitte tekstilmaterialet fra formverktøyet. -

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at man som dyptrekkbart tekstilmateriale anvender et med høy elastisk utvidelsesevne.

3. Fremgangsmåte ifølge minst et av kravene 1 og 2,karakterisert vedat man som dyptrekkbart tekstilmateriale anvender en strikket vare.

4 . Fremgangsmåte ifølge minst et av kravene 1 til 3,karakterisert vedat det dyptrekkbare tekstilmaterialet er fremstilt av et blandingsgarn av matriks— og armeringsf ibrer.

5. Fremgangsmåte ifølge minst et av kravene 1 til 4,karakterisert vedat det dyptrekkbare tekstilmaterialet består av bikomponentfibrer som er sammensatt av et høyeresmeltende og et laveresmeltende polymermateriale, hvorved polymerkomponentene kan foreligge i en side-ved-side-anordning eller i konsentrisk kjerne-mantel-anordning.

6. Fremgangsmåte ifølge minst et av kravene 1 til 5,karakterisert vedat det dyptrekkbare tekstilmaterialet består av garn av termoplastfibrer og garn av ikke-smeltende eller høyeresmeltende armeringsfibrer, som på i og for seg kjent måte sammen er vevet eller strikket.

7. Fremgangsmåte ifølge minst et av kravene 1 til 6,karakterisert, ved at smeltepunktsforskjellen mellom armeringsfibrene og matriksfibrene utgjør minst 10° C, fortrinnsvis minst 30"C.

8. Fremgangsmåte ifølge minst et av kravene 1 til 7,karakterisert vedat armeringsfibrene og matriksfibrene består av polyestere med forskjellige smeltepunkter.

9. Anvendelse av det ved fremgangsmåten ifølge krav 1 fremstilte formstabile, tredimensjonalt formgitte, flateformige tekstilmaterialet for fremstilling av flateformige sandwichlegemer.