NO301211B1

NO301211B1 - Absorberende gjenstand

Info

Publication number: NO301211B1
Application number: NO930960A
Authority: NO
Inventors: Hugh Ansley Thompson; Gerald Alfred Young; Thomas Ward Osborn Iii; Charles Wilbur Chappell; Theresa Louise Johnson; John Lee Hammons; Bruce William Lavash; James Cameron Horney; Lee Margie Hines
Original assignee: Procter & Gamble
Priority date: 1991-07-23
Filing date: 1993-03-17
Publication date: 1997-09-29
Also published as: AU663104B2; CA2092196C; JP3452568B2; BR9205346A; AU2374292A; EP0549781A1; HU213085B; CA2092196A1; ATE142467T1; DE69213694T2; CZ73293A3; NO930960L; NO930960D0; JPH06502103A; ES2093268T3; GR3020985T3; FI931242A0; EP0549781B1; DK0549781T3; FI931242A

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder absorberende gjenstander, særlig gjenstander for opptak av menstruasjonsfluider, slik som sanitetsbind. Sådanne gjenstander er særlig utført for å absorbere forskjellige kroppsvæsker, særlig menstruasjonsutsondringer, samtidig som de er behagelige å bære og er tilpasset brukeren.

Kasserbare absorberende gjenstander for oppsamling av kroppsfluider og av mange forskjellige utførelser er kjent innenfor fagområdet. Kommersielle absorberende gjenstander omfatter bleier, inkontinensprodukter for voksne, produkter for bruk ved menstruasjon, samt bandasjer. Kasserbare produkter av denne art omfatter visse funksjonelle deler for å motta, absorbere og holde tilbake fluider. Vanligvis inneholder sådanne absorberende gjenstander en kjerne av absorberende materialer, som hovedsakelig omfatter cellulose i fiberform. Vanligvis omfatter sådanne gjenstander et væskegjennomtrengelig toppsjikt, en absorpsjonskjerne og et baksidesjikt som ikke er gjennomtrengelig for væske.

Når det gjelder puter for opptak av menstruasjonsutsondringer, er kvinner blitt vant til å forvente en høy grad av forbrukervennlighet med hensyn til behagelighet og formtilpasning, evne til å holde tilbake væske, samt minimal tilsøling. Fremfor alt betraktes væskelekkasje fra et menstruasjonsinnlegg til undertøy som noe som ikke kan godtas.

Funksjonsforbedring av sanitetsbind er fortsatt en omfattende oppgave, skjønt et antall forbedringer er blitt gjort både med hensyn til materialer og oppbygning. Med hensyn til eliminering av lekkasje, særlig langs innsiden av lårene, uten at dette skjer på bekost-ning av formtilpasning og bekvemmelighet, har dette imidlertid ikke vært i stand til fullt ut å møte brukernes behov.

Lekkasje fra sanitetsbind skriver seg vanligvis fra en høy grad av væskekonsentrasjon på det punkt hvor mensutsondringene kommer ut fra kroppen og umiddelbart kommer i kontakt med bindets overflate. På dette utløpspunkt blir bindets absorberende material raskt overmettet. Blodet vil vandre radialt utover fra dette punkt og lekke ut fra de sider som ligger nærmest brukerens ben. Dette fører ofte til at blod smøres ut på kroppen og undertøyet tilsøles. Forsøk på å eliminere lekkasje omfatter opprettelse av en fortettet kant for å holde fluidet tilbake (jfr. US-patent nr. 4 820 295), sperresjikt som omgir gjenstanden (jfr. US-patent nr. 4 666 439) og "vingede" sidekanter som foldes rundt trusen Ofr. US-patent nr. 4 701 177).

Overfortettede partier av sanitetsbind vil dessverre nedsette bekvemmeligheten i bruk. Visse brukere er ikke tiltrukket av de "vingede" produkter mens andre finner ikke sperreproduktene tilfredsstillende. Da imidlertid en stor del av de fleste absorberende gjenstander forblir forholdsvis tørr og uutnyttet, er det imidlertid nå fastlagt at opprettelse av midler for å rette fluid fra påføringspunktet til de områder av gjenstanden som ikke er fullt utnyttet, vil hindre overmetning og i betraktelig grad redusere eller helt eliminere lekkasje.

Bortsett fra tilsøling av undertøy, har en bruker av moderne sanitetsbind o.l. begynt å forvente at overflaten av sådanne gjenstander vil oppvise et renere, mere hygienisk og tørrere utseende enn vanlig tøy eller ikke-vevede materialer har vært i stand til tidligere. Moderne sanitetsbind, bleier og inkontinensgjenstander er således vanligvis utstyrt med et toppsjikt som er utført for å overføre fluider raskt gjennom sjiktet og inn i en underliggende absorpsjonskjerne for opptak i denne. Det kan klart påvises at jo raskere og grundigere denne fluidbevegelse er, desto tørrere og renere vil gjenstandens overflate være.

Kort angitt, sørger således foreliggende oppfinnelse ikke bare for den ovenfor omtalte ønskede retningsbevegelse av fluider, som da vil tillate forbedret utnyttelse av gjenstandens totale absorpsjonsevne og medføre mindre sidelekkasje, men gjelder også midler for å trekke fluider gjennom toppsjiktet, for derved å forbedre bindets tørrhetstilstand og hygienisk egenskap i bruk.

Videre vil de gjenstander som utnytter den teknologi som foreliggende oppfinnelse

gjelder, være mer bekvemme og bedre formtilpasset enn gjenstander som f.eks. tar sikte på å utnytte absorpsjonskjernepartier med høy densitet for å oppnå fluidbevegelse. Sagt på annen måte oppnås med den teknologi som er angitt her, en rettet fluidstrømning og væskehåndtering av den art som er mulig ved tettpakkede, men ubekvemme kjerner, men nå ved hjelp av myke, bøyelige og bekvemme bindputer med lav densitet.

Foreliggende oppfinnelse gjelder således en absorberende gjenstand som har flateutstrekning i lengde- og tverr-retning, og høydeutstrekning i en z-retning hovedsakelig rettvinklet på nevnte flateutstrekning, og som omfatter:

(a) et væskegjennomtrengelig toppsjikt,

(b) et væsketett baksidesjikt,

(c) en absorpsjonskjerne plassert mellom nevnte toppsjikt og baksidesjikt, idet kjernen

har en overside vendt mot toppsjiktet og en underside vendt mot baksidesjiktet, og (d) en væsketransportstruktur.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk fra bl.a. US-patent nr. 4 723 954 samt de publiserte EP-søknader nr. 0 312 118 og nr. 0 391 814, har da den absorberende gjenstand i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at nevnte væsketransportstruktur utgjøres av henholdsvis en øvre del som strekker seg fra nevnte toppsjikt og i det minste frem til absorpsjonskjernens overside, og som inneholder elementer som er orientert hovedsakelig i z-retningen, og en nedre del som befinner seg under kjernens overside og inneholder elementer orientert hovedsakelig i lengderetningen, idet nevnte elementer omfatter hydrofile fibre med ytre kapillarkanaler og kjernen omfatter en luftlagt filt av cellulosefibre eller blandinger av cellulosefibre med geldannende absorpsjonsmatarial.

På denne måte er det med den foreliggende oppfinnelse frembragt en absorberende gjenstand som løser de foran nevnte problemer ved at det i gjenstanden er anordnet en væsketransportstruktur som raskt leder fluid fra avsettingsstedet på gjenstanden til områder av gjenstanden, særlig absorpsjonskjernen, som ellers ikke ville bli utnyttet. Denne "nedover- og bortover-rettede" dirigering av fluid fører da til at fluidet raskt fordeles på sådanne områder av kjernen som har ledig absorpsjonskapasitet. En absorberende gjenstand utført i henhold til oppfinnelsen har fortrinnsvis form av et sanitetsbind eller en truseforing, men den kan også være en bleie, et inkontinensplagg for voksne, en bandasje e.l.

I en foretrukket utførelse av en sådan absorberende gjenstand har fibrene med kapillarkanaler et "C"-formet tverrsnitt med utragende stabiliseringsben. Dessuten er fibrene med kapillarkanaler i hovedsak fortrinnsvis krøllet, idet et parti av fibrene i den øvre del delvis rager inn i toppsjiktet.

Det geldannende absorpsjonsmaterial i absorpsjonskjernen befinner seg fortrinnsvis mellom kjernens overside og underside, mens et sekundært toppsjikt kan være anordnet oppå kjernens overside. Det foretrekkes også at toppsjiktet har åpninger som gjør det mulig for transportstrukturen å komme i kontakt med bærerens hud.

I en annen foretrukket utførelse har transportstrukturens øvre del form av flere tuer, i hvilke fibrene er orientert hovedsakelig i z-retningen, idet tuene har et øvre parti som rager opp over oversiden av kjernen samt et nedre parti som strekker seg ned under denne overside.

Skjønt denne beskrivelse munner ut i patentkrav som er spesielt rettet på og angir den foreliggende oppfinnelsesgjenstand, antas det at oppfinnelsen vil bli bedre forstått ut fra den etterfølgende beskrivelse sett i sammenheng med de vedføyde tegninger, hvor samme henvisningstall angir tilsvarende elementer, og på hvilke: Fig. 1 er en planskisse av et foretrukket sanitetsbind i henhold til foreliggende oppfinnelse sett fra oversiden og med partier skåret bort for klarere å vise sanitetsbindets oppbygning,

Fig. 2 er et tverrsnitt gjennom sanitetsbindet i fig. 1 og tatt langs linje 2-2,

Fig. 3 er en tverrsnittsskisse for en symmetrisk "H"-formet kapillarkanalfiber med plant basisstykke (43), avstand mellom kanalvegger (5) samt en viss kanaldybde mellom veggene (6), Fig. 4 viser et tverrsnitt av en "C-formet kapillarkanalfiber med utragende stabiliseringsben,

Fig. 5 viser et tverrsnitt av en kapillarfiber sammensatt av flere "H"-former,

Fig. 6 viser et tverrsnitt av en kapillarfiber sammensatt av flere "Un<->former,

Fig. 7A viser et tverrsnitt gjennom en H-formet kapillarkanalfiber i delvis sammentrykt

tilstand (skjønt de ikke er optimale, kan sådanne fibre anvendes her),

Fig. 7B viser et tverrsnitt gjennom en utvidet kapillarkanalfiber,

Fig. 7C viser et tverrsnitt gjennom en fullstendig sammentrykt kapillarkanalfiber (sådanne

fibre anvendes ikke her),

Fig. 8 viser et mikrofotografi av et snitt gjennom et sanitetsbind og som viser den nære kontakt mellom et toppsjikt i form av film og et underliggende lag av kapillarkanalfibre, samt kapillarkanalfibre som rager opp inn i toppsjiktets porer, Fig. 9 viser undersiden av et toppsjikt samt et foretrukket flerslynget spiralmønster av

limlinjer som anvendes for å feste toppsjiktet til laget av kapillarkanalfibre,

Fig. 10 viser undersiden av et porøst toppsjikt samt et annet foretrukket mønster av klebemiddelflekker som anvendes for å feste toppsjiktet til laget av kapillarkanalfibre, Fig. 11 er en uttrukket perspektivskisse som viser sammenstillingen av en utførelses- versjon av det viste sanitetsbind i fig. 1, Fig. 12 viser en uttrukket perspektivskisse av en annen utførelse av sanitetsbindet i foreliggende oppfinnelse, og Fig. 13 viser en uttrukket perspektivskisse av en annen utførelse av sanitetsbindet i

henhold til foreliggende oppfinnelse.

1. Alminnelig beskrivelse av absorberende gjenstander

Slik det anvendes her, er uttrykket "absorberende gjenstand" ment å gjelde innretninger som absorberer og holder tilbake kroppseksudater, samt angir mer spesielt innretninger som anbringes mot eller i nærheten av en brukers kropp for å absorbere og holde tilbake de forskjellige utsondringer som avgis fra kroppen. Uttrykket "absorberende gjenstand" er ment å omfatte bleier, menstruasjonstamponger, sanitetsbind, truseforinger, inkonti-nensinnlegg o.l. Uttrykket "kasserbar" anvendes her for å beskrive absorberende gjenstander som ikke er ment å vaskes eller på annen måte gjenvinnes eller brukes på nytt som absorberende gjenstand. (Hvilket vil si at de er ment å kastes etter én eneste gangs bruk og fortrinnsvis å resirkuleres, komposteres eller på annen måte avhendes på miljøvennlig måte.) En "enhetlig" absorberende gjenstand gjelder absorberende gjenstander som er utformet av separate deler som er innbyrdes forenet for å danne en koordinert enhet på en slik måte at de ikke krever separate manipuleirngsdeler, slik som en separat holder eller bærer.

En foretrukket utførelse av en enhetlig kasserbar absorberende i henhold til foreliggende oppfinnelse er et menstruasjonsinnlegg, nemlig et sanitetsbind 20 som vist i fig. 1. Slik det brukes her, gjelder uttrykket "sanitetsbind" en absorberende gjenstand som bæres av kvinner inntil kjønnsorganområdet, vanligvis på utsiden av det urogenitale parti, og som er ment å absorbere og tilbakeholde menstruasjonsfluider og andre vaginale utsondringer fra bærerens kropp (f.eks. blod, menstruasjonssubstans og urin). Interlabia-innlegg som befinner seg delvis innenfor og delvis utenfor bærerens vaginalinngang ligger også innenfor oppfinnelsens ramme. Slik det brukes her, er uttrykket "pudendal" ment å henvise til de utvendig synlige kvinnelige kjønnsorganer. Det bør imidlertid forstås at foreliggende oppfinnelse også er anvendbar med hensyn til annen feminin hygiene eller menstruasjonsinnlegg slik som truseforinger, eller også andre absorberende gjenstander slik som inkontinensbleier e.l.

Sanitetsbindet 20 har to sider, nemlig en kroppskontaktside eller "kroppsflate" 20a og en plaggside 20b. Sanitetsbindet 20 er vist i fig. 1 slik det ser ut fra kroppssiden 20a. Kroppssiden 20a er ment å bæres inntil brukerens kropp. Plaggsiden 20b av sanitetsbindet 20 (vist i fig. 2) befinner seg på den motsatte side og er ment å anbringes inntil bærerens undertøy, når sanitetsbindet 20 bæres.

Fig. 1 er en planskisse av sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse i sin utflatede tilstand, hvor partier av bindstrukturen er bortskåret for klarere å vise oppbyg-ningen av sanitetsbindet 20, samt med det parti av sanitetsbindet 20 som vender mot eller befinner seg i kontakt med bæreren, er vist vendt mot betrakteren. Som vist i fig. 1, omfatter sanitetsbindet 20 fortrinnsvis et væskegjennomtrengelig toppsjikt 22, et baksidesjikt 23 som er ugjennomtrengelig for væske og som er forbundet med toppsjiktet 22, en absorpsjonskjerne 24 plassert mellom toppsjiktet 22 og baksidesjiktet 23, samt et transportlag 21 som er plassert på undersiden av toppsjiktet 22. Transportsjiktet 21 omfatter fortrinnsvis fibre 25 med ytre kapillarkanaler som er anordnet i en tuedannende bunt (eller "knute") 26.

Sanitetsbindet 20 kan også være utstyrt med ett eller flere ytterligere lag eller komponenter. Disse omfatter et oppfangningslag (eller "sekundært toppsjikt") 27 som i alminnelighet er innlagt mellom toppsjiktet 22 og absorpsjonskjernen 24. Sanitetsbindet 20 omfatter også et ikke-vevet lag 28 plassert mellom absorpsjonskjernen 24 og baksidesjiktet 23. Dette ikke-vevede lag 28 tjener til å hindre materialet i kjernen 24 fra å rives opp (i det tilfelle kjernen er sammensatt av fornettede cellulosefibre) og lagene i sanitetsbindet 20 er sydd sammen.

Fig. 1 viser også at sanitetsbindet 20 har en omkrets 30 som er avgrenset av sanitetsbindets ytterkant hvor de langsgående sider (eller "sidekanter") er betegnet med 31 og endekantene (eller "ytterendene") er betegnet med 32.

Sanitetsbindet 20 omfatter fortrinnsvis eventuelle sideklaffer eller "vinger" 34 som foldes rundt skrittpartiet av bærerens truser. Sideklaffene 34 kan tjene flere formål, som omfatter, som ikke er begrenset til, beskyttelse av bærerens truser mot tilsøling samt for å holde sanitetsbindet festet til bærerens truser.

Fig. 2 er en tverrsnittsskisse av sanitetsbindet 20 tatt langs snittlinjen 2-2 i fig. 1. Som det vi fremgå av fig. 2, omfatter sanitetsbindet 20 fortrinnsvis et klebende festeorgan 36 for å feste sanitetsbindet 20 til bærerens undertøy. Fjernbare foringer 39 dekker det klebende festeorgan 36 for å hindre klebemiddelet fra å hefte til andre flater enn skrittpartiet av undertøyet før bruk.

Sanitetsbindet 20 har to midtlinjer, nemlig en langsgående midtlinje "I" og en tversgående midtlinje "t". Uttrykket "langsgående" henviser slik det brukes her til en linje, akse eller retning i planet av sanitetsbindet 20 og som hovedsakelig ligger i flukt med (f.eks. tilnærmet parallell med) et vertikalplan som deler en stående bruker i venstre og høyre kroppshalvdeler når sanitetsbindet 20 bæres. Uttrykkene "tversgående" eller "lateral" kan ombyttes innbyrdes og henviser til en linje, akse eller retning som ligger i planet for sanitetsbindet 20, og som hovedsakelig forløper vinkelrett på lengderetningen. Sanitetsbindet 20 har også en "z"-retning eller -akse, som er den akse som strekker seg nedover gjennom toppsjiktet 22, derpå gjennom transportlaget 21 og til slutt inn i hvilken som helst væskeoppsamlende kjerne 24 som foreligger. Formålet er å opprette en gradient av kapillarsug mellom toppsjiktet 22 og underliggende lag i foreliggende gjenstand, slik at fluid trekkes i "z"-retningen og bort fra gjenstandens overflate inn i dets endelige oppsamlingslag. Erfaringsmessig henger kapillarinnsugning sammen med materialets kontaktvinkel og har et omvendt sammenheng med åpningenes størrelse, hvilket vil si i et typisk tilfelle at åpningene i toppsjiktet vil være større enn fibrenes kapillarkanaler, hvilket i sin tur vil være større enn kapillarkanalene mellom fibrene i en fibrøs opp-samlingskjerne. Overflatehydrofilisiteten for komponentene i hvert lag kan teoretisk påvirke gradienten for kapillarsuget.

Sagt på enkel måte, kan de kapillarkanalfibre som anvendes her fremme fluidpassasje i "z"-retningen av de absorberende gjenstander. Ved å anvende et lag av kapillarkanalfibre hvis fibre er innstilt til å ligge hovedsakelig parallelt med lengderetningen, vil videre også fluidstrømning i lengderetningen bli fremmet, hvilket øker gjenstandens totale utnyttbare absorpsjonsevne. Ved å plassere kapillarkanalfibrene på denne måten kan imidlertid fluidstrømmen i tverretningen reguleres, således at derved lekkasje av fluid langs sidekantene av gjenstanden nedsettes til et minimum, eller tii og med fullstendig unngås. Til forskjell fra absorberende gjenstander av tidlig kjent art og som beveger fluidet på en måte som ikke er retningsbestemt i x, y og z retningene ved hjelp av fibermatter som inneholder kapillarmellomrom mellom fibrene, kan kapillarkanalene i selve fibrene her anvendes for å frembringe ønsket rettet fluidstrømning. Da kapillarene i fibersjiktet i henhold til foreliggende oppfinnelse befinner seg i selve fibrene i stedet for i mellomrom mellom disse, vil videre kapillarvirkningen ikke gå tapt selv om fibermellom-rommene forandres. I tillegg kan kapillarfiberlaget i henhold til foreliggende oppfinnelse utføre sitt fluiduttrekk og sine retningsfunksjoner selv i det tilfelle laget er mykt, flossete, har lav densitet og er behagelig for bæreren, i motsetning til kompakte, tette og forholdsvis stive mattematerialer som fungerer ut fra kapillarvirkning mellom fibrene. Det vil således erkjennes at de absorberende gjenstander i henhold til foreliggende oppfinnelse fungerer på en helt annen måte, nemlig ved utnyttelse av fullstendig forskjellige material er for å frembringe ganske andre fordeler enn de forskjellige tidligere kjente absorberende strukturer, som på ingen måte utnytter et transportlag som fortrinnsvis omfatter fibre med kapillarkanaler i selve fiberen for å fremme passasje av kroppsfluider i z-retningen.

De enkelte komponenter i sanitetsbindet vil nå bli omtalt mer detaljert.

2. De enkelte komponenter av sanitetsbindet

A. Toppsjiktet

Toppsjiktet 22 er føyelig, føles mykt og er ikke-irriterende for bærerens hud. Videre er toppsjiktet 22 væskegjennomtrengelig og tillater derved væsker (f.eks. menstruasjonsutsondringer og/eller urin) lett å kunne trenge gjennom sjiktets tykkelse. Et egnet toppsjikt 22 kan være fremstilt fra et stort område av materialer, slik som vevede og ikke-vevede materialer, polymermaterialer slik som aperturpåførte termoplastfilmer, aperturpåførte plastfilmer og hydroformede termoplastfilmer, porøse skummaterialer, fornettede skummaterialer, fornettede termoplastfilmer samt termoplastlerreter. Passende vevede og ikke-vevede materialer kan omfatte naturfibre (f.eks. tre- eller bomulls-fibre), syntetiske fibre (f.eks. polymerfibre slik som fibre av polyester, polypropylen eller polyetylen) eller fra en kombinasjon av naturlige og syntetiske fibre.

Et foretrukket sjikt 22 omfatter en aperturpåført film. Sådanne filmer utformet med aperturåpninger er å foretrekke for toppsjiktet, da de er gjennomtrengelige for kroppseksudater og likevel ikke-absorberende samt har en nedsatt tendens til å tillate væske til å passere tilbake gjennom sjiktet og på nytt fukte bærerens hud. Overflaten av den formede film som befinner seg i kontakt med kroppen forblir tørr, således at tilsølingen av kroppen reduseres og en mer behagelig følelse for bæreren oppnås. Passende utformede filmer er beskrevet i følgende US-patenter: nr. 3 929 135, nr. 4 324 246, nr. 4 342 314, nr. 4 463 045, nr. 4 629 643, nr. 5 006 394, idet hvert av disse patenter tas med her som referanse. Det foretrukkede toppsjikt 22 for foreliggende oppfinnelsesgjenstand er den formede film som er beskrevet i ett eller flere av de ovenfor angitte patenter samt er markedsført på sanitetsbind av The Procter & Gamble Company, Cinicinnati, Ohio, U.S.A under handelsbetegnelsen "DRI-WEAVE".

I en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse er kroppssiden av toppsjiktet 22 i form av en film hydrofil, for derved å bidra til at væske overføres gjennom toppsjiktet 22 raskere enn i det tilfelle den kroppsvendte side ikke var hydrofil. Dette vil nedsette sannsynligheten for at menstruasjonsfluid vil strømme bort fra toppsjiktet 22 i stedet for å strømme inn i og bli absorbert av absorpsjonskjernen 24. I en foretrukket utførelse inngår overflateaktivt middel i polymermaterialene i toppsjiktet 22 av formet film, slik som beskrevet i US-patentsøknad med serienr. 07/794 745 og tittel "Absorbent Article Håving a Nonwoven and Apertured Film Coversheet" inngitt 19. november 1991. Alternativt kan kroppssiden av toppsjiktet 22 være gjort hydrofil ved at det er behandlet med et overflateaktivt middel av den art som er beskrevet i US-patent nr. 4 950 264 og US-patent nr. 5 009 653, som begge tas med her som referanse.

B. Absorpsjonskjernen

Absorpsjonskjernen 24 kan være et hvilket som helst absorberende organ som er i stand til å absorbere eller holde tilbake væsker (f.eks. menstruasjonsvæske og/eller urin). Som vist i fig. 2 og 11, har absorpsjonskjernen 24 en kroppsvendt flate, en plaggvendt flate, sidekanter og endekanter. Absorpsjonskjernen 24 kan fremstilles i mange forskjellige størrelser og former (f.eks. rektangulær, oval, timeglassform, hundebenform, asymmetrisk form, etc.) samt fra mange forskjellige væskeabsorberende materialer som vanligvis brukes i sanitetsbind og andre absorberende gjenstander, slik som finfordelt tremasse, som vanligvis omtales som luftfilt. Et eksempel på andre egnede absorberende materialer omfatter kreppet cellulosevatt, smelteblåste polymerer inkludert koforme, kjemisk avstivede, modifiserte eller fornettede cellulosefibre, kapillarkanalfibre, syntetiske fibre slik som krympede polyesterfibre, torvmose, tekstilstoff innbefattet omviklet vev og stofflaminater, absorberende skummaterialer, absorberende svamper, superabsorberende polymerer, geldannende absorpsjonsmaterialer, eller hvilke som helst tilsvarende materialer eller materialkombinasjoner, evt. blandinger av disse.

Utformningen og konstruksjonen av absorpsjonskjernen 24 kan også varieres (absorpsjonskjernen kan f.eks. ha soner med forskjellig tykkelse, (evt. profilert for å være tykkere på midten), hydrofilisitetsgradienter, superabsorpsjonsgradienter eller oppfang-ningssoner med lavere densitet og lavere midlere basisvekt, eller evt. bestående av ett eller flere lag eller strukturer). Den totale absorpsjonskapasitet for absorpsjonskjernen 24 bør imidlertid være i samsvar med den tilsiktede belastning og det tilsiktede bruk av sanitetsbindet 20. Videre kan størrelse og absorpsjonskapasitet for absorpsjonskjernen 24 varieres for tilpasning til forskjellige bruksområder, slik som inkontinensbleier, truseforinger, vanlige sanitetsbind eller sanitetsbind for nattbruk.

Eksempler på absorpsjonsstrukturer for bruk i absorpsjonskjernen 24 i henhold til foreliggende oppfinnelse er beskrevet i følgende US-patenter: nr. 4 950 264, nr. 4 610 678, nr. 4 834 735 og nr. 5 009 653 samt i europeisk patentsøknad nr. 0 198 683 i navnet The Procter & Gamble Company, idet hvert av disse patenter tas med her som referanse.

En foretrukket utførelse av absorpsjonskjernen 24 omfatter den viste laminatstruktur i fig. 2 og 11. Dette laminat omfatter et lag av superabsorberende polymer (eller geldannende absorpsjonsmaterial) samt ett eller flere sjikt eller stoffbaner av fornettede cellulosefibre. Passende fornettede cellulosefibre for absorpsjonskjernen 24 er beskrevet i følgende US-patenter: nr. 4 888 093, nr. 4 822 543, nr. 4 889 595, nr. 4 898 642 og nr. 4 935 022 samt de publiserte EP-søknader nr. 0 427 316, nr. 0 427 317 og nr. 0 429 112, idet alle disse publikasjoner tas med her som referanse.

De fornettede cellulosefibre i den viste utførelse i fig. 2 og 11 omfatter et enkelt sjikt som er pakket rundt partikkellagene av geldannende absorpsjonsmaterial 40. Dette sjikt er omviklet slik at det synes å ha en "c"-utforming sett fra enden. Det omviklede sjikt danner et øvre lag 41 og et nedre lag 42. I alternativ utførelse kan laminatet være utformet på mange andre måter, evt. slik at det danner separate baner av fornettet cellulosematerial (eller annet absorberende material) for de forskjellige lag av absorp-sjonskjernelaminat utover et enkelt sjikt, eller ved å forsyne dette med ytterligere lag.

I denne kjernetype er krøllede, vridde, fortrinnsvis kjemisk avstivede og fornettede cellulosefibre raffinert for å frembringe fibre som kan anvendes i sjiktform som absorpsjonskjerne. Fremstillingen av passende krøllede, kjemisk avstivede cellulosefibre, hvorfra man kan fremstille nevnte raffinerte, krøllede kjemisk avstivede cellulosefibre er beskrevet detaljert i følgende US-patenter: nr. 4 888 903, nr. 4 822 543, nr. 4 889 595, nr. 4 889 597, nr. 4 889 596 og nr. 4 898 642.

Bruk av sådanne fibre i kombinasjon med geldannende absorpsjonsmaterialer, samt utstyr for å fremstille sådanne kombinasjoner, er beskrevet i US-patent nr. 4 935 022.

Sådanne fremstillinger omfatter vanligvis bruk av aldehyder, slik som glutaraldehyd, som fornetningsmidler. I tillegg kan polykarbonsyrer anvendes som fornetningsmidler. Det vil forstås at andre midler for fremstilling av andre fornettede cellulosefibre også er kjent, og sådanne fibre kan også anvendes her, skjønt deres fluidabsorpsjonsegenskaper kan

ligger under optimalt sammenlignet med de ovenfor omtalte fibre. Det kan henvises til

forskjellige referanser i US-patent nr. 4 898 642 og internasjonal søknad nr. PCT/US89/- 01581 med hensyn til andre fibertyper. Så snart de foreligger kan de viklede cellulosefibre raffineres for å frembringe fibre som anvendes for å tilvirke de foretrukkede absorpsjonskjerner som anvendes ved utøvelse av foreliggende oppfinnelse.

C. Baksidesjiktet

Baksidesjiktet 23 er ugjennomtrengelig for væsker (f.eks. menstruasjonsvæske og/eller urin) og er fortrinnsvis fremstilt fra en tynn plastfilm, skjønt andre bøyelige, væske-ugjennomtrengelige materialer også kan anvendes. Slik det anvendes her, gjelder uttrykket "bøyelig" materialer som er føyelige og som lett vil formtilpasses til menneske-kroppens hovedsakelige form og konturer. Baksidesjiktet 23 hindrer eksudater som er absorbert og inneholdes i absorpsjonskjernen fra å fukte gjenstander som kommer i kontakt med sanitetsbindet 20, slik som truser, pysjamas og undertøy. Baksidesjiktet 23 kan således omfatte et vevet eller ikke-vevet material, polymerfilmer slik som termoplastfilmer av polyetylen eller polypropylen, eller sammensatte materialer slik som et film-belagt ikke-vevet material. Fortrinnsvis er baksidesjiktet en polyetylenfilm med en tykkelse fra omkring 0,012 mm til ca. 0,051 mm. Eksempler på polyetylenfilmer er filmer fremstilt av Clopay Corporation, Cincinnati, Ohio, U.S.A. under betegnelsen P18-0401 samt av Ethyl Corporation, Visqueen Division, Terre Haute, Indiana, U.S.A. under betegnelsen XP-39385. Baksidesjiktet 23 er fortrinnsvis preget og/eller mattpolert for å gi det et mer tøylignende utseende. Videre kan baksidesjiktet 23 tillate damp å unn-slippe fra absorpsjonskjernen 24 (dvs. at det kan "puste") samtidig som eksudater hindres fra å passere gjennom baksidesjiktet 23.

D. Knute av kapillarkanalfibre

Sanitetsbindet 20 har fortrinnsvis en oppragende bunt (eller "knute") 26 av kapillarkanalfibre 25 som vanligvis er plassert mellom baksidesjiktet 23 og toppsjiktet 22. Kapillarkanalfibre 25 er fibre hvori det er utformet kapillarkanaler, fortrinnsvis på deres utside. Fig. 3 til 7c viser eksempler på disse typer kapillarkanalfibre 25. Egnede kapillarkanalfibre er beskrevet nedenfor, samt i de følgende patentsøknader som ble inngitt 23. juli 1991, nemlig US patentsøknad serienr. 07/734 404, serienr. 07/734 392 og serienr. 07/7324 405. Samlet kan det henvises til disse patentsøknader som søknader for "kapillarkanalfibre". Egnede kapillarkanalfibre er også beskrevet i EP-patentsøknad nr. 0 391 814 publisert 10. oktober 1990.

Skjønt kapillarkanalfibre av flere forskjellige slag kan anvendes her, vil følgende beskrivelse angi visse foretrukne egenskaper ved de kapillarkanalfibre 25 som inngår i den absorberende gjenstand i henhold til foreliggende oppfinnelse.

(1). Fibermorfologi

Kapillarkanalfibrene 25 har, som angitt ovenfor, kapillarkanaler 29 på sin utside. Skjønt kapillarkanalfibrene også kan ha hul sentral kjerne som vil gi en viss ytterligere kapillaritet, er det å foretrekke at sådanne hule fibre ikke anvendes. Vanligvis vil dannelse av kapillarkanalfibre med en sentral hul kjerne kreve at fibrene må være noe stivere enn ønskelig for at kjernen ikke skal brytes ned under trykk. En sentral kjerne som løper gjennom en kapillarkanalfiber kan ikke forventes å ta opp fluider raskt, da fluidene først må finne veien til fiberens ytterende før de kan trenge inn i selve kjernen. Videre vil en kapillarkanalfiber med hul kjerne ikke kunne avgi sitt fluidinnhold til en absorberende reservoarkjerne uten at det foreligger tilstrekkelig kontakt mellom ytterendene av den hule fiber og reservoaret av kjernematerial. Kapillarkanalfibrene 25 er fortrinnsvis bøyet, eller foreligger aller helst i krøllet utformning (hvilket vil si at de ikke er rettlinjede). Aller helst bør kapillarkanalfibrene 25 være "krøllet i betraktelig grad" (eller på annen måte sammentrengt). Dette frembringer kapillarkanalfibre med en høyere løfting samt øket ettergivenhet for et gitt antall fibre. Ved å øke løftingen av de enkelte fibre, vil den totale løfting av puter utført av sådanne fibre være tykkere og mykere. Disse tillater dannelse av puter med lav densitet og høy løfting, og forutsatt at de enkelte fibre i seg selv ikke er for tykke eller stive, er de ytterst behagelige og likevel effektive med hensyn til transport av fluider.

De foretrukne ikke-lineære kapillarkanalfibre som er angitt her, bør imidlertid ikke være "floket". Floking av en kapillarkanalfiber kan frembringe innsnevringspunkter på kapillarkanalene på hvert flokested. Dette vil naturligvis påvirke fluidets strømnings-dynamikk langs kapillarkanalen.

I tillegg er det en annen vesentlig fordel ved å anvende ikke-lineære kapillarkanalfibre. Som angitt i fig. 8, er det å foretrekke at små partier av kapillarkanalfibrene 25 faktisk rager inn i det minste noen av åpningene 35 i toppsjiktet 22 på foreliggende gjenstand. Disse utragende partier er lettere å frembringe når en kapillarkanalpute er fremstilt ved anvendelse av krøllede kapillarkanalfibre. Det er stor sannsynlighet for at et antall ytterender og/eller krøller på kapillarkanalfibrene vil finne sin veg inn i åpninger i toppsjiktmaterialet, enn i det tilfelle hovedsakelig rette kapillarkanaler anvendes. Kapillarkanalfibrene 25 kan være krøllet på mange forskjellige måter, innbefattet, men ikke begrenset til: (1) selektiv varmebehandling av fibrene når de kommer fra sin fremstillingsform, ved å varme opp den ene side av fibrene litt mer enn den annen side (eller omvendt ved

å kjøle den ene side raskere enn den annen),

(2) fibre fremstilt fra syntetiske polymerer, slik som polyestere, kan krølles ved strek-ning fulgt av avspenning, eller ved å føre fiberen under strekkspenning over en

skarp kant, fulgt av avspenning, eller

(3) ved nedsenking i metanol.

I en foretrukket utførelsesmodus er fibrene hovedsakelig heliksformet. Hvilke midler som enn anvendes for å krympe eller på annen måte krølle kapillarkanalfibrene, kan disse, hvis så ønskes, derpå kardes for å danne en fibersammenstilling.

Den foretrukne amplitude av krøllevindingene ligger i området fra ca. 0,1 til ca. 5 mm, og krøllenes tetthet er fra omkring 1 til ca. 10 pr. 2,5 cm. Fibre med amplituder på omkring 0,5 mm samt en vindingstetthet på ca. 6 krøllvindinger pr. 2,5 cm oppviser god mykhet selv i fibre med store kapillarkanaler samt høyere denier-verdier.

Kapillarkanalfibrene 25 er ment å fremme væskepassasje i °z"-retningen av absorberende gjenstander. Denne "z<p->retning er, slik det er vist i fig. 2, den retning som forløper nedover gjennom toppsjiktet 22, derpå inn i kapillarkanalfibrene 25 inn i den fluid-lagringskjeme 24 som foreligger.

Formålet er å opprette en gradient av kapillarsug mellom toppsjiktet 22 og underliggende ett eller flere lag i foreliggende gjenstander, således at væske trekkes i "z"-retningen og bort fra gjenstandens overflate samt inn i væskens endelige lagringssjikt. Empirisk har kapillarsug sammenheng med materialets kontaktvinkel samt har inverst sammenheng med størrelsen av kanalåpningene, hvilket vil si i et typisk tilfelle at åpningene i toppsjiktet vil være større enn kapillarkanalene på fibrene, som i sin tur vil være større enn kapillaråpningene mellom fibrene i en fibrøs lagringskjeme. Overflatens hydrofilisitet på komponentene i hvert lag kan også teoretisk påvirke kapillarsugets gradient.

Kapillarkanalfibrene 25 er i det minst i det øvre partiet 45 av tuen 26 fortrinnsvis orientert hovedsakelig i z-retningen. Ved å anordne noen underliggende kapillarkanalfibre som ligger hovedsakelig parallelt med lengderetningen, vil videre fluidstrømning i lengderetningen også bli fremmet, hvilket øker den totale anvendbare absorpsjonskapasitet for gjenstanden. Ved å orientere kapillarkanalfibrene i det nedre parti 46 av tuen 26 i lengderetningen, vil videre fluidstrømning i tverretningen bli begrenset, således at lekkasjefluid fra de langsgående sidekanter 31 av gjenstanden derved nedsettes eller til og med fullstendig unngås.

Til forskjell fra absorberende gjenstander av kjent art og som anvender fibermatter som omfatter kapillarhulrom mellom fibrene og er i stand til å bevege væsker i ikke-rettet mønster i x, y og z retningene, kan således fiberkapillarkanalene 29 på kapillarkanalfibrene 25 anvendes for å fastlegge ønsket rettet fluidbevegelse. Da kapillarene i det fibrøse lag i henhold til foreliggende oppfinnelse befinner seg på selve fibrene 25, heller enn i mellomrommene mellom fibrene, går ingen kapillaritet tapt når avstandene mellom fibrene forandres.

I tillegg har knuten 26 av kapillarkanalfibre i henhold til oppfinnelsen sin væsketrekkende og strømningsrettede funksjon selv i det tilfelle knuten 26 er myk, flosset og bekvem for bæreren, i motsetning til de kompakte, tette og relativt stive mattematerialer som fungerer ved kapillarvirkning mellom fibrene.

Tuen 26 av kapillarkanalfibre 25 danner et fremspring som kan passe inn i mellomrommet mellom bærerens labia. Dette gjør det mulig for sanitetsbindet å ta lett imot kroppsutsondringer når de forlater bærerens kropp. Fremspringet er da nyttig med hensyn til å anbringe kapillarkanalfibrene i knuten 26 i intim nærhet med bærerens kropp. Dette er særlig tilfelle for de kapillarkanalfibre som befinner seg i det øvre parti av knuten 26. Disse fibre er fortrinnsvis orientert i z-retningen. Dette gjør det mulig for kapillarkanalfibrene å trekke væske bort fra bærerens kropp. Innpasningen i mellomrommet mellom bærerens labia forbedres når fremspringet er utformet fra materialer, slik som kapillarkanalfibre, som er ettergivende. Fortrinnsvis er de materialer som danner fremspringet ettergivende i både våt og tørr tilstand. Denne ettergivenhet gjør det mulig for fremspringet lettere å tilpasse seg området mellom bærerens labia når bæreren beveger seg.

(2). Fiberstruktur og fiberegenskaper

Kapillarkanalfibrene 25 som anvendes her, kan fremstilles fra en hvilken som helst hensiktsmessig polymer som ikke sveller i våt tilstand. Polymerer slik som polyetylen, polypropylen, polyester (foretrukket) og lignende kan utnyttes her så lengde de kan spinnes på en slik måte at de kan utformes med ytre kapillarkanaler, slik som omtalt ovenfor. Polymerene bør hensiktsmessig være smelte-ekstruderbare. Vanligvis vil kapillarkanalfibrene som er omtalt her bli fremstilt fra en syntetisk polymersmelte av polyetylen og tereftalat med en iboende viskositet ("IV") fra ca. 0,6 til 0,9. (IV er et begrep innenfor fagområdet og kan fastlegges på velkjent måte. Se f.eks. US-patent nr. 4 829 761 i kolonne 8.) IV for et polymersmelte har et visst sammenheng med polymer-ens evne til å opprettholde formen av kapillarkanalveggene, og har sammenheng med polymerenes midler molekylvekt. Det er f.eks. hensiktsmessig å anvende en polyester med iboende viskositet på omkring 0,7, men det vil være mer å foretrekke å benytte en polymer med iboende viskositet på ca. 0,9, da dette ville tillate veggene av kapillarkanalene å være tynnere, men likevel tilstrekkelig sterke til å unngå inntrykking under det trykk som forekommer i bruk.

Kapillarkanalfibrene 25 har fortrinnsvis en denier-verdi på ca. 10 til omkring 22. Det bør imidlertid forstås at denier-verdien for de anvendte fibre ligger innenfor formgiverens avgjørelsesområde, og denier-verdien pr. fiber kan lett komme til å ligge i området fra ca. 25 til ca. 35.

Dybde/bredde-forholdet for kapillarkanalene er her fortrinnsvis ca. 2,0, men på grunn av behandlingsbegrensninger, slik som angitt ovenfor, såvel som av økonomiske grunner, anvendes vanligvis et dybde/bredde-forhold på ca. 1,3. Typiske og lett fremstillbare kapillarkanalfibre som er helt tilfredsstillende for bruk her, vil således ha en dybde mellom veggene på ca. 48 urn samt en bredde mellom veggene på 37 nm. Selve veggene er vanligvis omkring 3-15 \ im tykke. Skjønt variasjoner av disse dimensjoner kan godtas, er kapillarkanalfibre fremstilt fra polyester og med disse egenskaper ganske effektive for sitt tilsiktede formål. Sådanne fibre kan fremstilles ved å anvende vanlig fremstillingsutstyr og motstår uten videre trykk av den art som forekommer ved bruk av sanitetsutstyr, særlig sanitetsbind og truseforinger, uten sammentrykning eller spredning av kapillarkanalveggene i sådan grad at deres kapillarfunksjon går tapt.

Kapillarkanalene 29 kan være av forskjellig form. Visse former kan gi spesielle fordeler i spesielle produktanvendelser. Det kan f.eks. anvendes "U"-formede, "HMormede, "C°-formede med utragende stabiliseringsben samt "VMormede kapillarkanaler 25. De C-formede fibre med utragende stabiliseringsben som er anvendt i fig. 4 er en foretrukket form. Videre kan de grunnleggende former gjentas (se figurene), eller til og med forgrenes, for å frembringe fibre som inneholder flere kanaler, men det vil forstås at i det tilfelle mer enn tre gjentatte kanalformer anvendes, vil en viss tilleggsstivhet kunne merkes i fibrene. Fibrene i fig. 6 med flere U-kanalformer gir ytterligere former med hensyn til tilleggskapillaritet på grunn av kontakt side-mot-side, og kan lett krølles.

Fremstilling av kapillarkanalfibre 25 av den type som anvendes her, er beskrevet i EP-patentsøknad nr. 0 391 814 samt i US-patentsøknad med serienr. 07/736 261 og tittel "Fibers Capable of Spontaneously Transporting Fluids", US-patentsøknad (ukjent serienr.) med tittel "Spinneret Orifices and Filament Cross-Sections with Stabilizing Legs Therefrom" inngitt 1992 i navnet Phillips m.fI. og US-patentsøknad med serienr. 07/482 446 og tittel "Open Capillary Channel Structures, Improved Process for Making Capillary Channel Structures, and Extrusion Die for Use Therein".

Skjønt de polymerer som anvendes for å fremstille kapillarkanalfibre her ikke i seg selv er vannabsorberende (heller ikke er de absorberende overfor urin eller blodholdig fluid, slik som menstruasjonsvæsker), bør fibrene i seg selv aller helst være hydrofile. Da de fleste syntetiske polymerer er hydrofobe, overflatebehandles de kapillarkanalfibre som benyttes her for å gjøres hydrofile.

Overflatebehandlingen av polymerfibre omfatter prosesser som er velkjent fra den omfattende fiberlitteratur. Vanligvis omfatter sådanne prosesser behandling av fiberoverflaten med et "hydrofiliserende middel", særlig et overflateaktivt middel.

(Hydrofilisering som fører til fuktbarhet av fibrene med vandige fluider, kan måles rutinemessig, f.eks. ved anvendelse av kontaktvinkelmålinger. Vanligvis angir en kontaktvinkel på mindre enn 90° en hydrofil overflate. En overflatespenningsanalysator (SFA 222) av CAHN-type kan anvendes for å måle hydrofilisitet, likesom også forskjellige andre instrumenter som er kjent i fagmiljøet.) Typiske overflateaktive midler som kan anvendes i en sådan prosess omfatter forskjellige ikke-ioniske og anioniske avstøtende overflateaktive midler av vanlig type kjent i vaskerilitteraturen. Hydrofiliserende midler omfatter fuktningsmidler slik som polyetylenglykol-monolaurater (f.eks. PEGOSPERSE 200ML, en polyetylenglykol 200 monlaurat tilgjengelig fra Lonza, Inc., Williamsport, PA, USA), samt etokyslerte oleyl-alkoholer (f.eks. VOLPO-3 som er tilgjengelig fra Croda, Inc., New York, NY, USA). Andre typer av hydrofiliserende midler og teknikker kan også anvendes, innbefattet de som er velkjent for fagfolk på fiber- og tekstilområdet for å oppnå øket vekevirkning, forbedrede egenskaper med hensyn til tilsøling, etc. Hydrofiliserende midler kan legges til polymeren i forskjellige trinn før bruk, og fortrinnsvis før kapillarkanalfibrene trekkes til sin endelige størrelse.

Hydrofiliseirngsmiddelet kan f.eks. tilsettes polymeren på forhånd og før smelting eller blandet inn i polymeren like etter smelting. Det ytterligere hydrofiliseringsmiddel kan også tilføres polymeren etter utformningen, f.eks. etter utløpet fra en ekstruderingsdyse i en smeltespinningsprosess eller evt. våt eller tørr spinningsprosess, fortrinnsvis før fibrene trekkes til liten diameter. Da gjenstandene her er ment å komme i kontakt med følsomme områder av det menneskelige legeme, er det naturligvis å foretrekke at overflatemidler som anvendes for å hydrofilisere kapillarkanalfibrene vil bli beskrevet i etterfølgende utførelseseksempler. En annen fremgangsmåte for å hydrofilisere fibrøse overflater går ut på at nevnte overflater utsettes for ioniserende stråling, f.eks. i et plasma, og sådanne metoder har den fordel at det ikke etterlates noen rest av overflateaktivt middel på fibrenes overflate. Uansett midlene, er det alt overskyggende formål å komme frem til kapillarkanalfibre som kan brukes her, og som kan spontant fuktes av det fluid som de er ment å transportere.

(3) . Anordning av kapillarkanalfibre i fibermatter

Vanligvis vil kapillarkanalfibrene 25 bli lagt ned som en bunt av sådanne fibre for bruk i en absorberende gjenstand. I en foretrukket utførelse legges kapillarkanalfibrene 25 ned i form av en matte og samles til en tue eller knute 26.

For bruk i kasserbare absorberende gjenstander, vil sådanne fibermatter typisk ha fra ca. 0,003 g til ca. 0,016 g av fibre pr. 1 cm2 overflateområde, og vil ha fra ca. 0,003 til omtrent 0,03 g kapillarkanalfibre pr. 1 cm<3>volum (målt i ikke sammentrykt tilstand). Mengden av fibre pr. flateenhet og volumenhet for truseforinger, bleier og inkontinensplagg for voksen kan beregnes på grunnlag av forskjellene i tykkelsesmål, slik som angitt ovenfor.

Fortrinnsvis vil denier-verdien og styrken av kapillarkanalfibrene bli valgt slik at den foreliggende fibermatte vil ha et forhold på våt/tørr-tykkelsesmål på minst ca. 80 %, men helst på minst ca. 90 %. Dette sikrer at fibermatten vil bibeholde sine myke og form-tilpassende egenskaper selv i bruk.

(4) . Bruk av fibermatter av kapillarkanalfibre i absorberende gjenstander Matter av kapillarkanalfibre vil ha en viss grad av evne til å holde fast på fluider, slik som menstruasjonsfluid. Matter av kapillarkanalfibre kan følgelig, hvis så ønskes, omfatte hele absorpsjonskjernen i f.eks. truseforinger. I de fleste anvendelser vil imidlertid matter av kapillarkanalfibre bli anvendt i sammenheng med en absorpsjonskjeme, og denne kjerne vil tjene som et reservoar for fluider transportert fra kapillarkanalfibermatten inn i kjernen. Sådanne kjerner kan omfatte en luftlagt filt av cellulosefibre, eller blandinger av cellulosefibre med geldannende absorpsjonsmaterialer.

På grunn av den ytterst fine fiberstruktur for cellulosefibre i slike absorpsjonskjerner, vil kjernene oppvise kraftige sugekrefter som vil ha en tendens til å trekke bort fluider fra kapillarkanalfibrene 25 og inn i kjernen 24 for endelig lagring. Dette er nøyaktig den tilsiktede virkning. For et sanitetsbind er da typiske kjerner slik som omfatter fra ca. 1 g til ca. 5 g flerkanals cellulosefibre og eventuelt fra 0,5 g til 1,5 g geldannende absorpsjonsmaterial. Etter hvert som fluid vandrer inn i gjenstanden, vil det møte et nettverk av kapillarkanalfibre som fordeler fluidet og derpå overgir det til absorpsjonskjernen 24, således at nettverket av kapillarkanalfibre i det minste delvis "fornyes" for den neste fluidinnføring. Kapillarkanalfibrene vil således trekke fluid gjennom toppsjiktet, og derved etterlate toppsjiktet, friskt, tørt og med behagelig føling, hvoretter fluidet avgis til den underliggende absorpsjonskjerne, således at denne prosess kan fortsette inntil kjernen er mettet.

(5). Kontakt mellom toppsjiktet og kapillarkanalfibrene

Knuten 26 av kapillarkanalfibre holdes i nær kontakt med det overliggende toppsjikt 22. Dette kan oppnås ved hjelp av et antall egnede mekanismer. Disse omfatter, men er ikke begrenset til, binding av knuten 26 til toppsjiktet 22 ved hjelp av klebemidler, ultralyd el.lign. eller ved hjelp av strekkrefter. Kontakten mellom toppsjiktet 22 og kapillarkanalfibrene 25 kan være så tett at partier av kapillarkanalfibrene rager inn i åpninger i toppsjiktet.

I en sterkt foretrukket utførelsesmodus foreligger det således et sammenbindende nettverk fra toppsjiktet, derfra inn i knuten av kapillarkanalfibre, samt derpå inn i den underliggende absorpsjonskjerne, således at fluid effektivt kan vandre gjennom toppsjiktet 20, langs og gjennom kapillarkanalfibrene 25 av knuten 26 samt inn i absorpsjonskjernen 24. Denne sammenhengende forbindelse opprettholdes selv overfor påkjenning-er i bruk, slik som fuktighet, mekaniske skjærkrefter samt trykk-avspenning i sammenheng med bærerens fysiske bevegelse.

Hvis et klebende feste anvendes, bør flere faktorer tas i betraktning. Mengden av anvendte klebemidler og det mønster som det påføres i, bør være slik at det nedsetter vedhefting av den absorberende gjenstand til brukerens kropp i så høy grad som mulig. Det vil også erkjennes at anvendelse av store mengder klebemiddel i uønsket grad vil kunne tilstoppe kapillarkanaler i fibrene, og derved nedsette deres effektivitet. Følgelig anvendes "ikke-påvirkende" mengder av klebemiddelet. Sådanne mengder kan variere, alt etter det klebemiddel som velges, det mønster hvori det påføres, kapillarkanalenes bredde på fibrene og lignende. Regulering av klebemiddelområdet og diameteren av de klebende linjer i spiralen på den måte som er vist, tjener også til å nedsette hefting av sådanne gjenstander til brukerens kropp.

Klebemiddelet bør ikke være irriterende for huden samt på annen måte toksikologisk godtagbart for bruk i nær kontakt med ømtålelige kroppsvev. Klebemiddelet bør opprettholde sine hefteegenskaper når fuktighet ikke er tilstede, nemlig gjenstanden fremstilles, samt aller helst også i nærvær av fuktighet, nemlig når gjenstanden anvendes.

Klebemiddelet bør hefte både til det material som anvendes for å fremstille toppsjiktet og det material som benyttes for å fremstille kapillarkanalfibrene. Hvis toppsjiktet eller fibrene overflatebehandles, f.eks. ved en hydrofiliseirngsprosess, må arten av overflate-behandling tas i betraktning ved valg av klebemiddel.

Typiske klebemidler som anvendes her omfatter materialer valgt fra lateksklebemidler og varmesmelteklebemidler.

Klebemiddelet kan påføres i et tilfeldig mønster, det er imidlertid i høy grad å foretrekke at det benyttes et spiralmønster, eller eventuelt et flerspiralmønster, slik som det mønster som er vist i fig. 9. Klebemiddelstripene 66 påføres på undersiden eller plaggsiden av toppsjiktet 22 i et spiralmønster ved anvendelse av en 0,2 mm dyse, men påføring ved hjelp av dyser med så stor åpning som 0,6 mm er også tilfredsstillende. Alternativt kan det flekkmønster som er vist i fig. 10 anvendes for å påføre klebemiddelet 67 på toppsjiktet 22, men er foretrukket i mindre grad.

Egnede klebemidler er tilgjengelige fra Findley Adhesives, Inc., særlig varmsmelteklebe-middelet 4031, samt lateks 8085. Klebemiddeltypen kan variere noe i avhengighet av den type sluttbehandling som kapillarkanalfibrene har vært gjenstand for. Passende sluttbehandlingsmidler omfatter Eastman's LK 5483, LK 5563 og aller helst Eastman's LK 5570, såvel som det polymer som er tilgjengelig som MILEASE T, som er velkjent innenfor detergentfaget (se f.eks. US 4,132,680) som et smussavstøtende fiberbelegg- middel i form av etylen-tereftalat/polyetylenglykol-tereftalat-polymer, som er tilgjengelig fra ICI Americas.

Den anvendte klebemiddelmengde vil variere, men ligger typisk i området fra omkring 0,05 g for et spiralmønster på ca. 5 x 12,5 cm til omkring 0,07 g for et spiralmønster på ca. 5 x 17,5 cm ved anvendelse av et varmesmeltebart klebemiddel. For et lateksklebe-middel, vil det være tilstrekkelig fra ca. 0,1 g til omkring 0,15 g for et mønster på 5 x 12,5 cm. For et flekkmønster vil ca. 0,05 g bli anvendt for et område på ca. 5 x 12,5 cm.

Klebemidlene kan påføres i et åpent nettverkmønster av klebemiddeltråder, slik som angitt i US-patent nr. 4 573 986. Visse egnede festemidler som anvender et trådnettverk i åpent mønster omfatter flere striper av klebemiddeltråder som rulles til et spiralmønster, slik som anskueliggjort ved de apparater og fremgangsmåter som er angitt i US-patent nr. 3 911 173, nr. 4 785 996 og nr. 4 842 666,

Nær kontakt mellom toppsjiktet og det underliggende lag av kapillarkanalfibre kan ytterligere forbedres ved å påføre trykk under limingsprosessen og/eller ved å "kjemme" de øverste kapillarkanalfibre i laget for å frembringe fibre som rager opp enkeltvis og som gir bedre kontakt med klebemiddelet.

(6). Kontakt mellom kapillarkanalfibrene og absorpsjonskjernen

Det er å foretrekke at det også er nær kontakt mellom kapillarkanalfibrene 25 og absorpsjonskjernen 24 for å sikre effektiv væskeoverføring til absorpsjonskjernen 24.

Denne nære kontakt kan også oppnås på flere forskjellige måter. Disse omfatter, men er ikke begrenset til, bruk av klebemidler, ultralydbindinger, strekkraftforbindelser ved å opprette ru overflate på absorpsjonskjernen, eller forbindelse ved nål-punching eller på annen måte føre noen av kapillarkanalfibrene inn i absorpsjonskjernen.

Som vist i fig. 2 og 11 bringes fortrinnsvis bunnen av tuen 26 av kapillarkanalfibre inn i en sliss i oversiden av kjernen 24.

Tuen 26 av kapillarkanalfibre har to utragende ender som angitt ved 94. Disse utragende ender 94 strekker seg utover på bunnen av tuen 26 i motsatte retninger. De utragende ender 94 strekker seg fortrinnsvis langs midtlinjen "I" i lengderetningen. De utragende ytterender 94 befinner seg i fluid-overføirngskontakt (nemlig væskeoverføring) med det øvre parti av tuen 26 av kapillarkanalfibre. De utragende ender 94 befinner seg også i fluidtransportkontakt med absorpsjonskjernelaminatet 24.

Knuten 26 av kapillarkanalfibre 25 gir sanitetsbind 20 en komponent som har væske-transportegenskaper. Kapillarkanalfibrene 25 vil vanligvis først og fremst bli anvendt for å transportere væske som tilføres knuten 26 på grunn av den ovenfor beskrevne kapillargradient, heller enn å absorbere denne. Knuten 26 av kapillarkanalfibre kan derfor også betegnes som et transportlag. Dette transportlag har visse viktige særtrekk.

Transportlaget 21 eller fortrinnsvis knuten 26 omfatter et øvre parti 45 som rager opp på oversiden av sanitetsbindets hovedabsorpsjonskomponent, nemlig absorpsjonskjernen 24. Dette øvre parti 45 og knuten 26 kan anbringes i nær kontakt med bærerens kropp. Enda mer å foretrekke er det at det øvre parti 45 av knuten 26 kan ha en slik størrelse og form og ettergivenhet at den kan i det minste delvis passe inn i mellomrommet mellom bærerens labia. Dette tillater den raskere å ta opp eksudater som forlater bærerens kropp.

De utragende ender 94 av knuten 26 danner en væsketransporterende komponent som sørger for transport av væsker direkte til absorpsjonskjernen 24. Enda mer å foretrekke er det at de utragende ender 94 er i stand til å transportere væsker til det indre av absorpsjonskjernen 24. Dette gir sanitetsbindet 20 en annen fordel.

Når eksudatene ganske enkelt avgis til oversiden av en absorberende komponent, slik som absorpsjonskjernen 24, vil de vanligvis kunne absorberes raskt langs oversiden av den absorberende komponent. Væske har imidlertid en tendens til å forbli i og fylle de øvre deler av kjernen først. Dette blokkerer transport av eksudatet til de nedre områder av kjernen. De utragende ender 94 reduserer mulighetene for at dette problem skal oppstå. Ytterendene 94 gjør at det ikke vil være nødvendig for væsker å vandre gjennom en del av en absorberende lagringskomponent for å komme frem til det sted hvor det foreligger tilgjengelig absorpsjonskapasitet.

Den oppbygning av sanitetsbindet 20 som er beskrevet ovenfor, utgjør imidlertid bare ett mulig arrangement av transportkomponenten. Mange andre egnede komponentarrange-menter er mulig hvis de prinsipper som er omtalt ovenfor blir fulgt. F.eks. kan de utragende ender 94 (eller andre partier av knuten av kapillarkanalfibre) anbringes i kontakt med absorpsjonskjernen 24 på mange forskjellige måter.

Det følgende er en ikke-begrensende liste av mulige sammenheng mellom de utragende ender 94 og absorpsjonskjernen 24. De er vanligvis angitt i rekkefølge fra mer til mindre foretrukket. De utragende ender kan således være: (1) omgitt av de øvrige komponenter av absorpsjonskjernen, (2) ført inn i eller integrert med de øvrige komponenter, (3) anbragt mellom to eller flere lag av de øvrige komponenter, slik som nettopp beskrevet ovenfor, (4) anbragt på undersiden av minst ett annet sjikt, eller (5) anbragt på oversiden av de øvrige komponenter.

Sanitetsbindet 20 kan være utstyrt med andre typer av transporterende komponenter eller lag anbragt mellom toppsjiktet og absorpsjonskjernen. Fortrinnsvis har de utførelser som er vist i fig. 2 og 11 et ytterligere oppfangningslag (eller "sekundært toppsjikt") 27 anbragt mellom toppsjiktet 22 og absorpsjonskjernen 24. Et sådant ytterligere oppfangningslag kan anvendes for å overføre kroppseksudater som avgis utenfor knuten 26 av kapillarkanalfibre i lengderetningen eller tverretningen, til absorpsjonskjernen 24.

Disse transportkomponenter av annen type, fremgangsmåter for å anbringe disse i absorberende gjenstander, samt de funksjoner de utfører er beskrevet i US-patent nr. 4 950 264 og nr. 5 009 653 samt i US-patentsøknad med serienr. 07/810 774 og tittel "Absorbent Article Håving Fused Layers".

Transportkomponenten eller komponentene kan omfatte andre materialtyper (i stedet for kapillarkanalfibre). Disse omfatter, men er ikke begrenset til ikke-vevede eller vevede materialbaner av syntetiske fibre innbefattet fibre av polyester, polypropylen eller polyetylen, samt naturfibre innbefattet fibre av bomull eller cellulose, evt. blandinger av sådanne fibre eller hvilke som helst tilsvarende materialer eller materialkombinasjoner.

E. Valgfrie tilbakeholdningsmidler

I bruk kan sanitetsbindet 20 lett holdes på plass ved hjelp av hvilke som helst holde-midler eller festemidler som er velkjent for sådanne formål. Fortrinnsvis anbringes sanitetsbindet i brukerens undertøy eller truser og festes til disse ved hjelp av et festeorgan, slik som et klebemiddel 36. Klebemiddelet utgjør et middel for å feste sanitetsbindet i trusens skrittparti. Hele eller en del av utsiden av baksidesjiktet 23 er således belagt med klebemiddel. Et hvilket som helst klebemiddel eller lim som anvendes innenfor fagområdet for sådant formål kan benyttes som klebemiddel her, idet trykkfølsomme klebemidler er å foretrekke. Egnede klebemidler er Century A-305-IV fremstilt av Century Adhesive Corporation, Columbus, Ohio, U.S.A. samt Instant Lock 34-2823, fremstilt av The National Starch and Chemical Company, Bridgewater, New Jersey, U.S.A. Egnede klebende festeorganer er også beskrevet i US-patent nr. 4 917 697. Før sanitetsbindet tas i bruk, tildekkes det trykkfølsomme klebemiddel 36 vanligvis med et fjembart overtrekk 39 for å hindre klebemiddelet 36 fra å tørke ut eller hefte seg til en annen overflate en skrittpartiet av trusen før bruk. Egnede avtagbare overtrekk 39 er også beskrevet i ovenfor angitte US-patent nr. 4 917 697. Hvilke som helst kommers-ielt tilgjengelige avtagbare overtrekk som vanligvis anvendes for sådanne formål, kan da også anvendes her. Ikke begrensende eksempler på passende avtakbare overtrekk er BL30MG-A Silox E1/0 og BL30MG-A Silox 4P/0, som begge tilvirkes av Akrosil Corporation, Menasha, Wisconsin, U.S.A. Sanitetsbindet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse tas i bruk ved å fjerne overtrekket 39 og deretter anbringe sanitetsbindet 230 i trusen, således at klebemiddelet 36 kan komme i kontakt med denne. Klebemiddelet 36 holder sanitetsbindet fast inne i trusen under bruk.

F. Valgfrie trekk

Sanitetsbindet 20 kan også være utstyrt med to klaffer 34, som hver er anordnet inntil og strekker seg sideveis utover fra sidekanten av absorpsjonskjernen. Klaffene 34 er anordnet for å kunne brettes over sidekantene av bærerens truser i skrittområdet således at klaffene 34 da befinner seg mellom sidekanten av bærerens truser og lårene.

Klaffene 34 tjener da minst to formål. For det første kan disse klaffer 34 tjene til å

hindre utstrømning av menstruasjonsfluid på bærerens kropp og truse, fortrinnsvis ved å danne en dobbeltvegget barriere langs trusens sidekanter. For det annet er klaffene 34 fortrinnsvis utstyrt med festemidler på sine plaggsider, således at klaffene 34 kan foldes tilbake på undersiden av trusen og festes til den plaggvendte side av trusen. På denne måte kan klaffene 34 tjene til å holde sanitetsbindet 20 korrekt på plass i trusen.

Klaffene 34 kan være utført i forskjellige materialer, innbefattet materialer av lignende art som i toppsjiktet, baksidesjiktet, stoffvevet eller kombinasjoner av disse materialer. Videre kan klaffene 34 være separate elementer som er festet til bindets hovedparti eller kan utgjøre sideforlengelser av toppsjiktet 22 og baksidesjiktet 23 (nemlig enhetlig).

24

Et antall sanitetsbind med klaffer egnet eller tilpassbare for bruk som sanitetsbind i henhold til foreliggende oppfinnelse er angitt i US-patent nr. 4 687 478 med tittel "Shaped Sanitary Napkin with Flaps", US-patent nr. 4 589 876 med tittel "Sanitary Napkin" og US-patent nr. 4 608 047 med tittel "Sanitary Napkin Attachment Means".

G. Sammenstilling av et sanitetsbinds komponenter

Den foretrukne sanitetsbindutførelse som er vist i fig. 1 har sine komponenter sammen-stilt ved hjelp av festemekanismer av forskjellig art. Disse festemekanismer (eller festemidler) vil bli omtalt under henvisning til fig. 11. Med hensyn til denne omtale vil absorpsjonskjernen 24 bestå av det fornettede celluloselaminat som er beskrevet ovenfor. Absorpsjonskjernen 24 er, som angitt ovenfor, fortrinnsvis innlagt som mellom-legg mellom det ikke-vevede sekundære toppsjikt og et ikke-vevet lag 28 for å danne en lagdeling 51 bestående av kjerne og ikke-vevet sjikt. Komponentene i denne lagdeling 51 av kjerne og ikke-vevet sjikt kan holdes sammen på en hvilken som hensiktsmessig måte. I den utførelse som er vist i fig. 1 er disse komponenter sydd sammen langs linjer 48. Sammensyingen av disse komponenter tjener flere formål. Disse omfatter, men er ikke begrenset til det følgende. Sammensyingen holder komponentene i lagdelingen 51 av kjerne og ikke-vevet sjikt sammen. Sammensying er en foretrukket mekanisme for å holde disse komponenter sammen, da det er en meget holdbar fremgangsmåte for å binde sammen sådanne komponenter. Sammensyingen er også godt holdbar i nærvær av væsker.

Nevnte sammensying forbedrer også overføringen av væske mellom lagene i nevnte lagdeling av kjerne og ikke-vevet sjikt. Sammensyingen sikrer at komponentene i denne lagdeling holdes sammen på en slik måte at de holdes og bibeholdes i nær kontakt med hverandre. Som omtalt ovenfor, er dette nære kontaktforhold et av de trekk som behøves for transport av væsker nedover til de underliggende komponenter.

Sammensyingen behøver ikke å være begrenset til den lagdelte sammenstilling av kjerne og ikke-vevet sjikt, men kan også benyttes for å holde sammen hvilke som helst av de komponenter i sanitetsbindet som befinner seg mellom (og omfatter) toppsjiktet 22 og baksidesjiktet 23. Toppsjiktet 22 er forbundet med tuen av kapillarkanalfibre ved hjelp av et toppsjiktklebemiddel 66. Baksidesjiktet 23 er forbundet med plaggsiden av laminatet 51 av kjerne og ikke-vevet sjikt. Dette oppnås i den viste utførelse i fig. 11 av strimler av påført klebemiddel 52.

25

Toppsjiktet 22 og baksidesjiktet 23 er da festet til hverandre. Toppsjiktet 22 og baksidesjiktet 23 har en lengdedimensjon og tverrdimensjon som er større enn de tilsvarende dimensjoner for absorpsjonskjernen 24. Toppsjiktet 22 og baksidesjiktet 23 strekker seg derfor utover sidekantene av absorpsjonskjernen 24 for å danne i det minste en del av sanitetsbindets omkrets 30.

Toppsjiktet 22 og baksidesjiktet 23 er festet til hverandre langs i det minste en del av omkretsen 30 av sanitetsbindet 20 ved hjelp av en varmsveiset omkretstetning. Dannelsen av denne varmesveisede omkretstetning vil bli nærmere beskrevet nedenfor under beskrivelse av fremgangsmåter for å fremstille et sanitetsbind 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Beskrivelsen av mekanismer for feste av de forskjellige komponenter av sanitetsbindet 20 utgjør imidlertid bare én foretrukket oppbygning av sanitetsbindet. Hvilke som helst av komponentene i sanitetsbindet 20 kan holdes sammen ved hjelp av klebemidler, sammensying, varmeforbindelse og/eller trykkbindinger, mekaniske forbindelser, ultralydbindinger, innstikning eller infiltrering av fibre eller andre strukturelementer som utgjør sanitetsbindet, slik som ved smelteblåsing av fibre som inneholdes i en komponent inn i en annen komponent, eller ved andre midler som er kjent innenfor fagområdet.

Skjønt spesielle utførelser av foreliggende oppfinnelse er blitt vist og beskrevet, vil det være åpenbart for fagfolk på området at forskjellige andre forandringer og modifikasjoner kan utføres uten å avvike fra oppfinnelsens grunnprinsipper og omfangsramme. De etterfølgende patentkrav er derfor ment å dekke alle sådanne variasjoner og modifikasjoner som ligger innenfor oppfinnelsens ramme.

H. Fremgangsmåte for fremstilling av sanitetsbindet

Sanitetsbindet 20 sammenstilles på følgende måte. For enkelthets skyld vil sammen-stillingene bli beskrevet ut fra én mulig fremgangsmåte. De prosesstrinn som er beskrevet nedenfor kan utføres i mange andre rekkefølger. Det foreligger også tallrike andre måte som sanitetsbindet kan sammenstilles på. Alle sådanne alternativer ligger innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse.

De nødvendige komponenter for absorpsjonskjernen 24 innhentes. Den anvendte absorpsjonskjerne 24 er det foretrukkede laminat som er beskrevet ovenfor og bestående av to lag av fornettede cellulosefibre 41 og 42 med absorberende geldannende 26

partikler 40 mellom disse. De absorberende geldannende materialpartikler anbringes på oversiden av det stoffvev (eller partier av dette) som vil danne bunnsjiktet 42 av fornettede cellulosefibre. Matten av kapillarkanalfibre 25 anbringes ovenpå det geldannende absorpsjonsmaterial 40. Kapillarkanalfibrene 25 er orientert slik at forlengelsene 95 vil strekke seg langs den langsgående midtlinje I av det ferdig sammenstilte sanitetsbind.

Den materialbane av fornettede cellulosefibre (eller en del av denne) som vil danne det øvre sjikt 41 av kjernen 24, er forsynt med en langsgående sliss. Denne sliss er utført i den del av det øvre lag 41 som vil befinne seg i midtområdet av det ferdig sammenstilte sanitetsbind.

Det øvre lag av kjernen 24 anbringes ovenpå kapillarkanalfibrene 25 og partikkellaget av geldannende absorpsjonsmaterial 40. Den øvre del 45 av kapillarkanalfibrene 25 trekkes opp gjennom slissen til å danne en tue 26. Dette gjør at det øvre parti 25 av tuen 26 blir frilagt. Forlengelsen 94 forblir på plass inne i absorpsjonskjernelaminatet ovenfor laget av geldannende absorpsjonsmaterial 40. Dette danner en forsammen-stilling av absorpsjonskjernen.

Materialet 15 for det sekundære toppsjikt 27 innhentes. Dette materiallag som skal utgjøre det sekundære toppsjikt er også forsynt med en langsgående sliss. Det sekundære toppsjikt 27 anbringes på den kroppsvendte side av forsammenstillingen av absorpsjonskjernen. Det øvre parti 45 av tuen 26 av kapillarkanalfibre 25 trekkes gjennom slissen i et sekundært toppsjikt 27. Et ikke-vevet lag 28 anbringes på den plaggvendte side av forsammenstillingen av kjernen. Dette danner da et laminat 51 av absorberende kjerne og ikke-vevet sjikt. Komponentene av dette laminat 51 av absorberende kjerne og ikke-vevet sjikt festes da sammen ved sammensying eller klebemiddel. Et klebemiddel anbringes på baksidesjiktet 23 for å feste absorpsjonskjern en til baksidesjiktmaterialet. Baksidesjiktet 23 anbringes så på den plaggvendte side av forsammenstillingen av absorpsjonskjernen. Toppsjiktet 22 påsprøytes så på sin plaggvendte side klebemiddel 66 for binding av toppsjiktet, og klebemiddel 66 påføres di fortrinnsvis i et spiralmønster, slik som vist i fig. 9.

Toppsjiktet 22 anbringes så ovenpå laminatet 51 av absorberende kjerne og ikke-vevet sjikt (med tuen 26 fremdeles ragende opp fra laminatet 51). Dette danner da et forsammenstilt sanitetsbind. Dette forsammenstilte sanitetsbind er da klart for avtetning.

27

Lengdesidekantene og endesidekantene blir så tettende sammenføyet. I den foretrukne framstillingsprosess som er beskrevet her avtettes lengdesidekantene og endesidekantene av sanitetsbindet 20 ved hjelp av et oppvarmet element. Dette oppvarmede element anvendes da hovedsakelig for å "stryke" sammen lengdesidekantene og endesidekantene.

3. Alternative utførelser av sanitetsbind i henhold til foreliggende oppfinnelse A. Flere tuer av kapillarkanalfibre

Fig. 12 viser en alternativ utførelse av et sanitetsbind 60 i henhold til foreliggende oppfinnelse. Sanitetsbindet 60 omfatter fortrinnsvis et væskegjennomtrengelig toppsjikt 61, et baksidesjikt 66 som er ugjennomtrengelig for væske og forbundet med toppsjiktet 61, samt en absorpsjonskjerne 62 plassert mellom toppsjiktet 61 og baksidesjiktet 66. Sanitetsbindet 60 omfatter også et ikke-vevet sjikt 65 plassert mellom absorpsjonskjernen 62 og baksidesjiktet 66. Dette ikke-vevede sjikt 65 tjener til å hindre materialet i kjernen 62 fra rives opp når lagene i sanitetsbindet sys sammen (kjerner bestående av fornettede cellulosefibre).

Sanitetsbindet 60 omfatter fortrinnsvis et transportlag bestående av flere tuer 64 av kapillarkanalfibre 63. I denne utførelse er kapillarkanalfibrene 63 sydd eller sømmet til absorpsjonskjernen 62 for fremstilling av den viste tuedannende utformning 64. Antall, størrelse og form av tuene 64 kan varieres av produsenten for å frembringe den ønskede ettergivenhet, bekvemmelighet og tilpassbarhet for sanitetsbindet 60. Tuene 64 er fortrinnsvis orientert hovedsakelig i z-retningen. Det øvre parti 67 av tuene 64 rager over den øverste overflate av kjernen 62. Det nedre parti av tuene 64 strekker seg på undersiden av den øverste overflate av kjernen 62. I alternative utformninger er det øvre parti av tuene 64 avskåret, således at de sløyfede partier av tuene 64 utelates.

Fluid som tilføres toppsjiktet 61 kan da passere i z-retningen gjennom tuene 64 av kapillarkanalfibre 63 mot det endelige opptakslag eller absorpsjonskjernen 62. Dette frembringer en fjerning fra toppsjiktet 61, da fluid (f.eks. menstruasjonsvæske og/eller urin) fjernes fra bærerens hud.

B. Bind med flere tuer og hull i toppsjiktet

I den alternative utførelse som er vist i fig. 13, er arrangementet som helhet samt plasseringen av de forskjellige lag meget lik det som er vist i fig. 12. Sanitetsbindet i fig.

13 omfatter et væskegjennomtrengelig toppsjikt 71, et baksidesjikt 76 som er ugjennom trengelig for væske og forbundet med toppsjiktet 71, samt en absorpsjonskjerne 72 plassert mellom toppsjiktet 71 og baksidesjiktet 76. Sanitetsbindet 70 omfatter også et ikke-vevet sjikt 75 anbragt mellom absorpsjonskjernen 72 og baksidesjiktet 76. Sanitetsbindet 70 er også utstyrt med flere tuer 74 av kapillarkanalfibre 73 som er sydd inn i absorpsjonskjernen 72. Tuene 74 er fortrinnsvis orientert hovedsakelig i z-retningen. Det øvre parti 78 av tuene 74 rager opp over den øverste overflate av kjernen 72. Det nedre parti av tuene 74 strekker seg under den øverste overflate av kjernen 72.

I tillegg er toppsjiktet 71 utstyrt med en åpning 77. Når de forskjellige komponenter av sanitetsbindet 70 anbringes sammen, vil de forskjellige tuer 74 av kapillarkanalfibre 73 rage opp gjennom åpningen 77 i toppsjiktet 71. Kapillarkanalfibrene 73 vil derfor befinne seg i direkte fluidkontakt med brukerens hud. I det viste arrangement i fig. 13 er det å foretrekke at kapillarkanalfibrene 73 har et "C-formet tverrsnitt med utragende stabiliseringsben, slik som vist i fig. 4. Kapillarkanalfibrene med "C-formet tverrsnitt er funnet å være mildere og mindre irriterende for brukerens hud. Ved å opprette direkte kontakt mellom kapillarkanalfibrene og brukerens kropp, behøver kroppsfluid som avgis til den absorberende gjenstand 70 ikke å trenge gjennom toppsjiktet 71 før det kommer i kontakt med kapillarkanalfibrene 73. Dette vil opprette en raskere transport av kropps-fluidene bort fra brukerens kropp og inn i absorpsjonskjernen 72.

Claims

1. Absorberende gjenstand som har flateutstrekning i lengde- og tverr-retning, og høydeutstrekning i en z-retning hovedsakelig rettvinklet på nevnte flateutstrekning, og som omfatter: (a) et væskegjennomtrengelig toppsjikt (22), (b) et væsketett baksidesjikt (23), (c) en absorpsjonskjerne (24) plassert mellom nevnte toppsjikt og baksidesjikt, idet kjernen har en overside vendt mot toppsjiktet (22) og en underside vendt mot baksidesjiktet (23), og (d) en væsketransportstruktur (21), karakterisert vedat nevnte væsketransportstruktur (21) utgjøres av henholdsvis en øvre del (26) som strekker seg fra nevnte toppsjikt (22) og i det minste frem til absorpsjonskjernens overside (41), og som inneholder elementer som er orientert hovedsakelig i z-retningen, og en nedre del (25) som befinner seg under kjernens overside (41) og inneholder elementer orientert hovedsakelig i lengderetningen, idet nevnte elementer omfatter hydrofile fibre med ytre kapillarkanaler og kjernen (24) omfatter en luftlagt filt av cellulosefibre eller blandinger av cellulosefibre med geldannende absorpsjonsmatarial.

2. Absorberende gjenstand som angitt i krav 1, karakterisert vedat fibrene med kapillarkanaler har et "C-formet tverrsnitt med utragende stabiliseringsben.

3. Absorberende gjenstand som angitt i krav 2, karakterisert vedat fibrene med kapillarkanaler i hovedsak er krøllet og at et parti av fibrene i nevnte øvre del (26) delvis rager inn i nevnte toppsjikt (22).

4. Absorberende gjenstand som angitt i krav 1, karakterisert vedat nevnte absorpsjonskjerne (24) omfatter geldannende absorpsjonsmaterial som befinner seg mellom kjernens overside (41) og underside (42).

5. Absorberende gjenstand som angitt i krav 1, karakterisert vedat den videre omfatter et sekundært toppsjikt (27) anordnet oppå kjernens overside (41).

6. Absorberende gjenstand som angitt i krav 1, karakterisert vedat nevnte toppsjikt (22) omfatter åpninger som gjør det mulig for transportstrukturen (21) å komme i kontakt med bærerens hud.

7. Absorberende gjenstand som angitt i krav 1, karakterisert vedat nevnte transportstrukturs øvre del har form av flere tuer (64), i hvilke nevnte fibre (63) er orientert hovedsakelig i z-retningen, idet tuene har et øvre parti (67) som rager opp over oversiden av kjernen (62) samt et nedre parti som strekker seg ned under denne overside.