NO20161100A1 - Festemekanisme - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører en festemekanisme for en sko, der festemekanismen omfatter minst to tapper (1), en på hver side av skoen, der tappene (1) er anordnet i hver sin føring (3), der tappene (1) er innrettet til å samvirke med et komplementært holdeorgan (12). Festemekanismen er blant annet særpreget ved at festemekanismen videre omfatter tvangsmidler som er innrettet til å tvinge tappene (1) utover i inngrep med det komplementære holdeorgan (12), samt innover ut av inngrep med det komplementære holdeorgan (12).

Description

Festemekanisme

Oppfinnelse vedrører en festemekanisme for sko for ulike typer skisport samt andre anvendelser der en sko skal forbindes med en annen gjenstand.

I dag anvendes forskjellige typer bindinger for de forskjellige typer skisport. I den typen skisport der hælen må være løs for å lette eller optimalisere fremdrift, f.eks. diagonalgang, skate, skilek for barn, back-country osv., finnes det et fåtall handelstilgjengelige bindingsløsninger. Disse bindingsløsningene er særpreget ved at en skisko omfatter en metallpinne under eller rett foran skiskotuppen, der pinnen passer inn i og kan festes fast til en binding som er anordnet på eller i en ski. Metallpinnen er typisk anordnet på tvers mellom to endeklosser, der endeklossene danner del av skiskoens såle og/eller skotupp.

På grunn av begrensningene som er gitt blant annet ved skiskotuppens bredde, skibindingens bredde og skiens bredde, så har den eksponerte metallpinnens bredde typisk vært begrenset til ca.3 cm. En type bindinger beregnet for fjellski eller turski har en eksponert metallpinne som er ca.4 cm. Denne løsningen er vesentlig tyngre og klumpete. Selv om skibindingenes konstruksjon og materialer har blitt utviklet slik at torsjonsstivheten stadig har blitt bedre, har breddebegrensningen utgjort en begrensning for vesentlige økning av torsjonsstivheten i forbindelsen mellom skisko og skibindingen/skien. Kravene til torsjonsstivhet har økt som følge av nye stilarter (skate), konkurranseformer (sprint) og teknikker samt andre løypeprofiler (brattere) og -typer (hardere underlag). Breddebegrensingene har også relatert seg til et behov for å ha en ensartet bredde som passer alle skostørrelser fra de minste til de største. En for stor bredde ville enten resultert i barneskisko som ville vært upraktisk brede foran på skoen, noe som ville utgjort en begrensning på minste trygge eller praktiske skostørrelse som kunne tilveiebringes for barn. Alternativet kunne vært å tilby forskjellige bredder til ulike skostørrelse, men dette ville resultert i et samtidig behov for ulike bindingsstørrelser, noe som både forbrukeren og bindingsprodusenter anser for å være en meget stor ulempe.

Dagens løsninger setter også begrensninger på selve skibindingens utforming og funksjon. I og med at skotuppens og festepinnens utforming er definert, vil skibindingens utforming og funksjon i stor grad være diktert.

Tidligere kjente og anvendte bindinger («historiske løsninger») omfatter blant annet de tradisjonelle 75 mmbindingene, Kandahar-bindingen og ulike varianter av disse, som i hovedtrekk baserte seg på at skiskoen hadde et nebb som kunne holdes fast. Andre nebbløsninger omfattet ulike typer pinner, bøyler, kroker og tapper. Selv om disse nebbløsningene kunne være gode for sin tid, utgjorde ovennevnte bindingsløsninger en vesentlig forbedring. Ulempene ved nebbløsningene omfattet blant annet en ugunstig plassert rotasjonsakse, rask slitasje/brudd og liten torsjonsstivhet. Selv om dagens handelstilgjengelige bindingsløsninger har svakheter, er de et resultat av en evolusjon av tidligere løsninger, slik at de i forhold til historiske løsninger er vesentlig bedre.

EP 2946818 A1 viser en sko omfattende en festemekanisme, der festemekanismen omfatter to sylinderformede tapper som er anordnet i hver sin føring. Tappene presses utover ved hjelp av en spiralfjær som er anordnet mellom tappene. Tappene samvirker og kan holdes fast i en U-formet ramme, idet denne omfatter to hull som kan opptar tappene når disse presses utover ved hjelp av fjæren. Tappene frigjøres fra den U-formede rammen ved at tappene presses innover fra utsiden av den U-formede rammen ved hjelp av fingrene.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en festemekanisme som kan flytte én eller flere funksjoner fra en ski til en skisko.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en festemekanisme som bidrar til øke torsjonsstivheten.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en festemekanisme som kan tilpasses alle skostørrelser.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en festemekanisme som kan gjøre det lettere og/eller raskere å spenne på seg skien for utøveren.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en festemekanisme som kan integreres med elektriske bindingssystemer.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en festemekanisme som kan være helt eller delvis elektrisk.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en festemekanisme som helt eller delvis kan plasseres i eller på en sko.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en festemekanisme som resulterer i en forbedret skiopplevelse, gir en visuell variasjonsmulighet/forenkling, vektmessig reduksjon, og/eller konstruksjons- og funksjonsmessig forenklinger eller forbedringer.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en festemekanisme som og kan anvendes for flere applikasjoner og sportsaktiviteter.

Disse og andre formål tilveiebringes ved en festemekanisme som angitt i det vedføyde selvstendige krav 1. Ytterligere alternative eller fordelaktige trekk er angitt i de uselvstendige krav.

I det følgende gis en detaljert beskrivelse av alternative, ikke-begrensende eksempelutførelser av oppfinnelsen under henvisning til vedføyde tegning, der:

Fig.1a-f viser et eksempel på tidligere kjent teknikk,

Fig.2a-b viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

Fig.3a-c viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

Fig.4a-g viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

Fig.5a-j viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

Fig.6a-g viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

Fig.7a-c viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

Fig.8a-c viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

Fig.9 viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

Fig.10a-h viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

Fig.11-14 viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen,

Fig.15a-e viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen, og

Fig.16 viser en alternativ utførelse av et aspekt ved oppfinnelsen

Fig.1a-f viser kjent teknikk. En fjær 13 er anordnet slik at den forspenner tappene 1 og presser dem utover. For å presse tappene innover klemmes tappene sammen ved hjelp av fingrene, evt. via knapphylser som fungerer som føringer (ikke vist).

Fig.2a-b viser en mulig utførelse av oppfinnelsen. Utførelsen omfatter en snor 27 som kan anvendes for å klemme sammen en klemmekanisme. Klemmekanismen er innrettet til å overvinne en forspennende kraft fra en fjær. I utførelsen vist i fig.1 a, tvinger fjæren 13 én av tappene 1 utover, mens den andre tappen 1 er stasjonært utragende. Det forstås at begge tappene 1 kan være forskyvbare i en alternativ utførelse, idet fjæren 13 i så fall vil tvinge begge tappene 1 utover i en utgangsstilling. I så fall vil klemmekanismen bidra til å tvinge sammen begge tapper 1 når denne betjenes eller aktueres. Snoren 27 kan også utføres som en hempe og kan omfatte en wire 18, med eller uten strømpe. Ved å dra i snoren eller hempen 27, klemmes klemmemekanismen 19 sammen slik at fjærens 13 forspenning overvinnes, og tappen eller tappene 1 trekker seg innover. Fig.1b viser en brakett 12 som kan anvendes i en utførelse der bare én av tappene 1 er forskyvbare. Delen 12a kan være utformet med et styrespor som plasserer og sentrerer den forskyvbare tappen 1 i sitt hull 13.

Fig.3a-c viser en mulig utførelse med en vrimekanisme 2 omfattende tannhjul 4, 4’. Tannhjulene 4 kan være anordnet slik at de danner et girsystem med en utveksling. I utførelsen vist i fig.1a-c omfatter tappene 1 gjenger 5. Rundt de delene av tappene 1 som er gjenget 5, befinner det seg en eller flere hylser 6 med motsvarende gjenger på innsiden. En del av hylsens eller hylsenes 6 utside danner eller omfatter et tannhjul 4. Denne griper inn med en eller flere andre tannhjul 4’ som er innrettet til å vri hylsen eller hylsene 6, noe som igjen bidrar til å vri tappene 1 ut eller inn via gjengene 5. Tannhjulet 4’ kan dreies manuelt, f.eks. ved hjelp av en spak 7, eller ved hjelp av en motor, f.eks. en elektrisk motor (ikke vist).

Fig.4a-g viser en utførelse der tappene 1 er festet til et kneledd 14. Kneleddet 14 kan være anordnet slik at tappene 1 trekkes inn når kneleddet 14 bøyes, ref. fig.4a. Når kneleddet 14 strekker seg ut, skyves tappene 1, ref. fig.4d. I denne utførelsen tvinges tappene i begge retninger, både inn og ut. Kneleddet 14 kan knekkes og bøyes ved hjelp av en skinne eller stang 15. Skinnen/stangen 15 kan beveges manuelt eller ved hjelp av en motor. Skinnen/stangen 15 er anordnet slik at den henholdsvis strekker kneleddet 14 når den dyttes/føres inn, og bøyer seg når skinnen/stangen 15 trekkes/føres ut. Det forstås at det motsatte er mulig. Bevegelsen kan som nevnt være tvunget i begge retninger, eller også helt eller delvis forspent i den ene og/eller andre retningen. Ett eksempel på en delvis forspenning kan være en fjær som søker å trykke/trekke tappene 1 i samarbeid med en motor eller annen mekanisme innover (ved å knekke/bøye kneleddet 14), mens en motor eller annen mekanisme alene tvinger tappene 1 utover. Når motoren eller en annen mekanisme slås av eller frigjøres, kan fjæren eller fjørene 13 dra tappene innover.

Fig.5a-j viser en utførelse basert på det som kan betegnes som et klipps- eller klypeprinsipp. En bøyle 16 er anordnet slik at den kan føres gjennom og følger et spor 17. Bøylen 16 fungerer som en spak som kan dreies opp/ned/rundt. Sporene 17 er utformet slik at bøylen 16 presses sammen eller åpner seg avhengig av hvordan bøylen 16 dreies og hvilken posisjon den har. Bøylens 16 armer samvirker med tappene 1 slik at tappene 1 tvinges eller føres inn eller ut når bøylen 16 dreies gjennom og følger sporene 17. Sporene 17 kan utformes med forskjellig kurvatur eller bane, slik at ønskelige virkninger oppnås, f.eks. kan sporene 17 omfatte hakk som holder bøylen 16 i en fast(ere) stilling når tappene rager fullt ut eller er trukket helt inn. Sporene 17 kan også utformes slik at kraften som dytter eller trekker på tappene 1 øker i nærheten av endepunktene, for derved å oppnå en kraft/momentutveksling. Sist nevnte kan f.eks. oppnås ved å tilpasse sporkurvaturen. Fig.5a viser bøylen 16 i sammenklemt tilstand slik at tappene 1 er trukket inn. Fig.5g viser bøylen 16 i åpen tilstand slik at tappene 1 er skjøvet ut. Tappene 1 føres fra den ene stillingen til den andre ved at bøylen 16 dreies gjennom sporene 17 fra en ende til en annen. I fig.5a-j vises bøylen som en håndbetjent spak, men det forstås at den også kan tilpasses slik at den kan dreies ved hjelp av en motor. Det forstås videre at bøylen kan bevirkes ved hjelp av mekanismer som eksemplifisert i de andre utførelsene vist i dette skrift, eventuelt varianter eller kombinasjoner av disse.

Fig.6a-g viser en utførelse der tappene 1 føres inn ved hjelp av en wire 18 som klemmer sammen tappene. Wiren 18 trekker sammen en klemmemekanisme 19. Mellom tappene 1 er det anordnet en fjær 13 eller et liknende forspenningselement tilsvarende det som er vist i fig.3a-g. Wiren 18 løper gjennom en strømpe 20, der wiren 18 i den andre enden trekkes ved å betjene en spak, dreimekanisme (trommel) eller liknende (ikke vist). Disse kan også bidra med en kraft/momentutveksling. Denne utførelsen kan sammenliknes med en tradisjonell sykkelbrems av kantilever- eller kalipertypen. Fig.6b viser et holdeorgan 12 der ett av hullene 13 omfatter er slisse eller en åpning som tillater at wiren 18 kan føres ned og forløpe gjennom hullet. Dette er aktuelt når wiren 18 anordnes koaksialt med eller i tappene. En alternativ utførelse (ikke vist) er at wiren 18 og klemmemekanismen 19 er anordnet parallelt med eller på tvers av aksen som tappene danner. I så fall kan klemmemekanismen 19 også omfatte kneledd, skinner, plater eller bøyler som vist i andre utførelser. I blant annet fig.6d vises tappene i sammenklemt tilstand mens fig.6e viser tappene i utragende tilstand.

Fig.7a-c viser en utførelse omfattende en hydraulisk mekanisme 20. Den hydrauliske mekanismen omfatter et reservoar 21 og et stempel 22, der man ved å trykke stempelet 22 inn i reservoaret bygger opp et trykk som klemmer sammen eller dytter ut tappene 1. En slik løsning kan sammenliknes om hydrauliske bilbremser. Stempelet 22 kan bevirkes manuelt eller ved hjelp av en motor. I stedet for et stempel 22 kan det også anvendes en pumpe eller tilsvarende.

Fig.8a-c viser en utførelse omfattende en hylse 6, tannhjul 4 og gjenger 5 tilsvarende den første utførelsen vist i fig.3a-c. I stedet for et andre (eller flere) tannhjul 4’ omfatter denne utførelsen en fortannet skinne eller reim 23 som samvirker med hjulet 4. Ved å trekke i skinnen eller reimen 23, vil tannhjulet 4 bringes til å rotere og dermed skyve tappene 1 inn eller ut. Skinnen eller reimen 23 kan trekkes/dyttes manuelt eller ved hjelp av en motor.

Fig.9 og 10a-10h viser en utførelse av oppfinnelsen der festeorganet omfatter en inspeksjonsluke eller et lokk 26. Denne kan brukes for å inspisere innmaten og eventuelt bytte ut, smøre eller oppgradere deler i festemekanismen.

Fig.10g og 10h viser en festemekanisme som likner den vist i fig.2a. Forskjellen er at begge tappene 1 kan bevege seg, at fjæren 13 bevirker til å forspenne/tvinge begge tappene 1 utover og klemmemekanismen 19 bevirker til å tvinge begge tapper 1 innover når denne aktueres.

Fig.11-14 viser en utførelse omfattende en torsjonsfjær 13. Armene på torsjonsfjæren omfatter kroker 29 som er innrettet til å gripe inn med motsvarende hull i de indre ender av tappene 1. Torsjonsfjæren 13 kan være viklet slik at den tvinger tappene utover, evt. omvendt. Ifølge en utførelse kan hovedviklingene av torsjonsfjæren 13 passe inn i et rom 28 i festemekanismens hus. Dette bidrar til å sentrere torsjonsfjæren 13 og dermed også tappene 1. Dette gjør også tappenes bevegelse synkron, dvs at de til enhver tid flytter seg samtidig og like langt innover eller utover. Denne utførelsen er også meget enkel å sammenstille. Tappene 1 skyves inn gjennom føringene fra siden, torsjonsfjæren spennes opp, skyves inn i rommet og torsjonsfjærens armer med kroker monteres ned i de motsvarende hullene i tappene. Ved å skyve eller trekke på torsjonsfjæren 13 i en retning på tvers av tappenes bevegelsesretning (ved hjelp av et tvangsmiddel), vil fjæren enten spennes opp eller slakkes, og dermed tvinge tappene synkront utover eller innover. Torsjonsfjæren kan være anordnet slik at den når et over-senter-punkt som gir en stabil utgangsstilling når tappene er skjøvet ut. Tilsvarende kan tenkes når torsjonsfjæren er trukket tilstrekkelig inn i sitt rom. Fjærens armer holdes da sammen, uten mulighet for å slå utover. Tappene vil dermed holdes inne uten at noen ytre mekanisme eller motor må være oppspent eller låst.

Fig.15a-e viser en mulig utførelse basert på skrånende spor 8 som samvirker med knaster eller tapper 9 anordnet på tappene 1. De skrånende sporene 8 er tilvirket i en avlang plate 10 som kan trekkes/dyttes i en retning hovedsakelig normalt på tappene 1. Ved å trekke eller dytte på platen 10, tvinges tappene 1 henholdsvis ut eller inn ved at sporene samvirker med knastene/tappene 9. Platen 10 kan ha forskjellige utforminger. Platen 10 kan omfatte en spak eller et håndtak 11 som betjenes manuelt, eller beveges ved hjelp av en motor, f.eks. en elektrisk motor. Fig.2a-c viser at tappene 1 presses in i en brakett 12 omfattende komplementære holdeorgan 13, for eksempel sirkulære hull. Hullene 13 kan sågar være anordnet direkte i en ski eller annen sportsartikkel (ikke vist), altså ikke via en brakett. En annen utforming av holdeorganet er også mulig. Holdeorganet 12 kan ha forskjellige utforminger.

Fig.16 viser en mulig utførelse av et holdeorgan 12, en flexor 24 og et hælstykke 25. Både holdeorganet 12, flexoren 24 og hælstykket 25 kan som nevnt ha andre utforminger samt omfatte andre elementer og/eller funksjoner. Hælstykket 25 er vist med to langsgående skinner, men det skal forståes at et annet antall skinner vil gi samme effekt. Skinnen(e) kan også erstattes med en eller flere knaster, kanter, skjørt etc. En hensikt med skinnene eller alternativene kan være å gi sideveis torsjonsstivhet under skrensing, svinging eller sideveis belastning, for eksempel en skate-bevegelse. Man kan også tenke seg en kombinasjon av tapper og styringsorganer på helen.

Tappene 1 kan anses som stempler som beveger seg gjennom føringer 3. Føringene 3 kan ha en form som motsvarer tappenes 1 form. Det kan være en gjennomgående føring fra den ene siden til den andre, eller to eller flere føringer 3.

Tappene 1 kan være runde/sylinderformede eller ha alternative tverrsnitt og utforminger (firkantede, flerkantede, stjerneformede, hule osv).

Det skal forstås at organene som utgjør tvangsmidler og andre deler av festemekanismen ifølge oppfinnelsen kan anordnes mellom, bak, foran, over eller under tappene, dvs at de viste utførelsesformene i dette skrift ikke skal forstås begrensende med hensyn til hvor ulike deler og funksjoner er plassert på eller i skoen (eventuelt andre steder).

Oppfinnelsen gjør det mulig å plassere mange, om ikke alle, funksjoner som definert i krav 1 i eller på skoen. Det vil si at tvangsmidlene kan være plassert i skoen. Betjeningsorganet eller –organene kan også helt eller delvis plasseres i eller på skoen. Et eksempel på at betjeningsorganene er plassert i eller på skoen er utførelsen omfattende en hempe eller snor vist i fig.10a til 10h. Et annet eksempel er en elektrisk motor som kan betjenes ved hjelp av en knapp eller tilsvarende på skoen. Et eksempel på at betjeningsorganet eller –organene er delvis plassert/anordnet i eller på skoen, kan være en spak, knapp eller elektrisk motor som er anordnet på f.eks. skien, som via en direkte eller indirekte mekanisk overføring bevirker til at tvangsmidlene aktueres.

Tappenes 1 og holdeorganets 12 geometriske utforming og bredde kan velges slik at et optimalt forhold mellom torsjonsstivhet, total bredde (til en viss grad diktert av skiens bredde og skostørrelser, -disse kan variere) og skiskoens egenskaper oppnås. Oppfinnelsen muliggjør en innfestningsbredde som er vesentlig større enn det som anvendes i konvensjonelle løsninger. Samtidig bør innfestningsbredden helst ikke være så stor at den ikke kan anvendes for et stort spenn av skostørrelser eller passe ned i konvensjonelle preparerte skispor. Bredden kan ligge i intervallet 30 – 80 mm. Mange mellomintervaller kan tenkes, f.eks.30 – 40 mm, 40 – 50 mm, 50 – 60 mm, 50 – 70 mm eller 70 – 80 mm. En mulig bredde mellom åpningene til tappene er 52 mm.

Tappenes 1 bevegelses- eller slaglengde kan variere fra 1 mm til 2 cm ettersom ønske og/eller behov behov Dimensjonen og utformingen av holdeorganet 12 som sitter på skien, tykkelsen av holdeorganets 12 gods, materialvalg etc. vil være med å styre dette. Hvis for eksempel holdeorganet 12 er laget i stål, kan godstykkelsen være ned mot 1mm, og fremdeles være sterk nok. Hvis holdeorganet er laget av et mykere materiale f.eks. et plast- eller komposittmateriale, kan det være behov for tykkere gods.

Tappenes 1 dimensjoner kan ligge i et område mellom 2 - 8 mm. Med en dimensjon på 8mm kunne de vært produsert i mykere og/eller svakere materialer som plast, kompositt eller aluminium. Ifølge en utførelse er tappene 1 helt eller delvis tilvirket av stål med en diameter på rundt 4 -5mm. Andre ikke-begrensende eksempler på mulige materialer er magnesium, titan og legeringer.

I dette skrift menes det «å tvinge» blant annet «å presse», «å overvinne en annen kraft», «det å sette i bevegelse», «det å påbegynne og gjennomføre en bevegelse», og/eller «det å aktivere/utføre». En aktuator, en motor, et bevirkningsorgan, en manipulator og/eller en mekanisme for «å tvinge» er i dette skrift beskrevet som «et tvangsmiddel». Tvangsmiddelet kan være helt eller delvis mekanisk, elektrisk, hydraulisk, automatisk og/eller manuelt. Med «manuelt» menes en manuell indirekte kraftpåføring på tappene 1 som utføres via et mekanisk arrangement. Med «manuelt» og «å tvinge» menes ikke en direkte ytre kraftpåføring på tappene 1 ved hjelp av fingrene eller andre lemmer. Tvangsmiddelet kan for eksempel være forspent (f.eks. ved hjelp av en fjær) i en retning og mekanisk eller elektrisk tvangsstyrt i den andre retningen. En forspenning kan også forstås som en tvangsstyring i betydningen «fjæren tvinger tappen utover eller innover».

I dette skrift avvendes ordlyden «utover» og «innover» for å betegne tappenes 1 bevegelse og posisjon.

«Utover» er således ment å bety at tappene 1 rager eller er på vei ut eller bort fra festemekanismen eller skoen i tversgående retning av skoens lengderetning. «Innover» betegner det motsatte.

I utførelseseksemplene er tappene 1 vist i linje med hverandre (dvs at de ligger på samme tversgående akse). Det skal forstås at tappene 1 kan ligge forskjøvet i forhold til hverandre (dvs at de ligger på ulik eller en forskjøvet tversgående akse).

Tvangsmiddelet kan alternativt være forspent i en retning og elektrisk tvangsstyrt i den andre retningen, for eksempel ved hjelp av en fjær i én retning og en elektrisk motor i den andre retningen. I så fall er tvangsmiddelet delvis motorisert. Et tvangsmiddel som omfatter for eksempel en elektrisk motor kan være anordnet slik at den genererte kraften fra motoren overføres til tappene 1 via et mekanisk arrangement omfattende for eksempel tannhjul, vippearm, kneledd, fjører eller liknende.

Uavhengig om tvangsmiddelet er helt eller delvis mekanisk og/eller motorisert, så er det fordelaktig om tvangsmiddelet er utformet slik at det skjer en girende kraftoverføring, dvs at det finner sted en kraftutveksling. Kraftutvekslingen kan endre hastighet, moment eller retning av kraften som påføres. Fordelen med dette er at en relativt lav kraft med lite moment kan transformeres til et større moment. Det vil være en fordel i miljøer som er ugjestmilde for småmekanikk, typisk de som er rådende om vinteren med kulde, vind, fuktighet osv. Et konkret eksempel er at tappene 1 setter seg fast på en slik måte at man ikke kommer seg inn eller ut av skiene. I slike tilfeller vil bruk av ren håndkraft ofte ikke være tilstrekkelig pressene tappene i den retning man ønsket. I tillegg vil kulde kunne gjøre håndtering vanskelig og ubehagelig. Ved hjelp av en girende kraftoverføring vil man ha et tilstrekkelig momentoverskudd til å overvinne friksjonskrefter som følge av ising, inntrengning av skitt etc. i festemekanismen. Under alle omstendigheter er det fordelaktig om betjeningsorganene er utformet slik at de er lett betjenlig og utformet slik at de ikke involverer mye finmotorikk fra brukerens side. I et manuelt, mekanisk system kan dette f.eks. innebære at man anvender en hempe som man lett kan trekke hardt i, f.eks. ved på legge på vekt. Dette til forskjell fra delikate trykkeanordninger som krever stor håndstyrke og finmotorikk. Dersom festemekanismen omfatter tvangsmidler som gir en girende kraftoverføring, så er tvangsmidlene under alle omstendigheter anordnet i eller på skoen, selv om betjeningsorganene bare delvis trenger å være anordnet på eller i skoen.

Ytterligere utførelser kan omfatte f.eks. en blokk/kile som kan skyves frem og tilbake i en langsgående retning, bladfjører, spiralfjører eller tilsvarende, -som kan oppspennes og slakkes, et relé, en stepper-motor etc. Det kan også anvendes kammer, idet en rotasjon av denne eller disse vil tvinge/føre tappene inn og/eller ut. Tappene kan ifølge en utførelse skrus inn og ut, f.eks. ved at de er gjenget på inn- eller utsiden og en utvendig gjenget ytterligere aksel eller aksler, -eller innvendig gjenget hylse eller hylser, vrir og dermed tvinger tappene innover eller utover. En roterende skrumotor kan vri aksel(ene) og/eller hylse(ne), enten direkte eller via tannhjul eller tilsvarende kraftoverføringselementer. Disse kan også utgjøre et lite girsystem med en fast eller regulerbar utveksling.

Dersom det brukes blokk/kile som kan skyves frem og tilbake i en langsgående retning, så kan disse være utformet slik at tappen eller tappene tvinges/føres ut når en blokk/kile tvinges inn mellom dem. Et forspenningssystem kan anordnes for å tvinge/føre blokken/kilen tilbake dersom denne frigjøres, slik at tappen eller tappene kan slippe inn igjen. Tappen eller tappene kan da også være forspent slik at disse tvinges inn etter at blokken/kilen er tvunget/ført tilbake.

Dersom det brukes bladfjører eller tilsvarende, så kan disse oppspennes og/eller slakkes ved at de klemmes sammen med en blokk/kile som kan skyves frem og tilbake, en roterende skrue, kammer, et relé, stepper motor etc. I alle disse tilfellene kan ulike kombinasjoner tenkes, f.eks. en elektrisk motor som bevirker til en mekanisk bevegelse (f.eks. blokk/kile), som igjen tvinger/fører tappene ut og inn. Alternativet er rene elektriske eller rene mekaniske løsninger.

Styringsystemet (spak, knapp, bryter, vrimekanisme osv.) kan valgfritt anordnes på skoen i nærheten av mekanismen. Den kan også anordnes på eller i skien, f.eks. ved at styringssystemet fysisk beveger et legeme som samvirker med en mekanisme i skoen eller sender et signal og eventuelt tilfører elektrisk eller annen energi til en mekanisme i skiskoen.

En sko omfatter typisk en såle og en overdel. Tappene og i hvert fall en del av mekanismen vil typisk være anordnet i sålen i forkant av skoen, men kan også anordnes andre steder på skoen. Deler av mekanismen kan være anordnet på eller i skien, idet mekanismen på eller i skien samvirker med mekanismen i eller på skoen. Tappene og mekanismen (eller en del av mekanismen) kan bygges inn i et hus/kassett. Huset eller et tilsvarende hus kan anordnes i hælen eller et sted mellom skotuppen og hælen. Hver kassett kan fungere uavhengig av hverandre eller unisont. I eksemplene som er omhandlet her fokuseres det primært på skotuppen, men det forstås at andre plasseringer er like mulig.

Tappene kan være anordnet slik at de griper inn med et motsvarende hull eller spor som er anordnet på eller i skien. En mulig utførelse av holdeorgan (12) kan være en U-formet brakett med hull 24 i hver oppreiste ende. Når skiskoens tupp føres ned i det U-formede holdeorganet, kan tappene tvinges/føres utover og i inngrep med hullene i hver oppreiste ende av det U-formede holdeorganet. Holdeorganet og/eller skiskoen kan omfatte styrespor eller tilsvarende organer som sørger for at tappene bringes i register med hullene. Tappenes 1 ender kan i tillegg lages spisse, avrundede eller avsmalende slik at det finnes en viss toleranse for feilplassering når tappene skal treffe hullene. Alternativt eller i tillegg kan hullene være utformet slik at tappene sentreres i hullene før eller mens tappene skyves/føres inn i hullene.

Holdeorganet kan skrues eller festes på skien på kjent vis, eller som nevnt tidligere utgjøre en integrert del av skien. Den kan også festes på en plate ved hjelp av festeorganer, ref. fig.9a-c, så som klipps, spor, nedsenkninger, klemmer og/eller en kombinasjon av disse. Holdeorganets festemekanismer kan være utformet slik at de tillater en endring/justering av posisjon på skien, det være seg langsgående retning, høyde, kamber, ulike vinkler osv..

Tvangsmidlene kan være en mekanisme som bevirkes av et styringssystem. Styringssystemet kan være enkelt (spak, knapp, bryter, vrimekanisme, hempe, snor), softwarebasert, elektrisk styrt, eller enhver annen input. Motoren kan være elektrisk, hydraulisk, pneumatisk, magnetisk, mekanisk osv. Tvangsmidlene aktueres ved hjelp av betjeningsorganer, enten direkte eller indirekte. Styringssystemet kan anses for å være et betjeningsorgan.

I en utførelse av oppfinnelsen kan fjører anvendes til å sentrere eller holde tappene i en bestemt posisjon/stilling. (i tversgående retning i forhold til skoens lengderetning). Tappene kan ha én eller flere stabile posisjoner/stillinger. Dersom de tvangsmidlene eller betjeningsorganene som behøves for å overvinne fjærkreftene skulle feile, så kan tappene finne en utgangsstilling som gir en ønsket funksjon, f.eks. en stilling som gjør det lettere å åpne festemekanismen.

Styringssystemet eller -systemene kan for eksempel være plassert på skoen i forbindelse med sålen, overlæret, hælkappen eller andre deler som er tilgjengelig for brukeren (på benet, i klærne) i rumpetasken, eksternt fra en trener eller arrangøren). Den kan sågar være plassert på skien eller holdeorganet 12 og samvirke med sålens mekanisme i en overføring, kobling, elektrisk kontakt osv..